NO742386L - - Google Patents

Description

Innretning til transport av båndformede emner i båndets lengderetning.

Oppfinnelsen vedrører en innretning for transport av båndformede emner i båndets lengderetning ved hjelp av to på tvers av båndets lengderetning forløpende, mot hverandre trykkbare, eom valser eller klembakker utformede drivlegemer som presser båndet mellom seg.

Por eksempelvis ved hjelp av et drivvalsepar å kunne utøve en trekkraft på båndet som skal transporteres, må de to valser presses mot det mellomløpende bånd. Jo større den til båndets over-førte trekkraft skal være, desto større må presstrykket for drivvalsene være.. Por tilveiebringelse av presstrykket blir vanligvis en av de to drivvalser påvirket av hydrauliske stempelanordninger, som virker på de forskyvbart opplagrede valselagere, slik at denne valsen trykkes mot den andre, stasjonært. opplagrede valse. Det oppstår.naturligvis bøyekrefter i drivvalsene og drivvalsene bøyer seg slik at båndets midtre. område avlastes.-. På grunn av drivvalsenes bøyning blir kantsonene sterkere trykkpåkjent enn båndets midte del, og.derved er det begrenset hvor stor trekkraft som kan overføres til båndet, når man tar hensyn til at båndet ikke skal underkastes en varig deformasjon i lengdekantområdene. Trenger man en større trekk-kraft,' så må som følge av den ujevne trykkbelastning på båndet regnes med'over båndbredden, uønskede, trekkinger avbåndet i lengdekantområdene .

De samme vanskeligheter oppstår også ved innretninger hvor båndet gripes ved hjelp av en i båndtransportretningen forskyv-bar tang og tas med .av tangen.. De trekkrefter som overføres til båndet er avhengig av presstrykket i tangens klembakker og et ujevnt presstrykk over båndbredden vil' kunne føre til ujevne deformeringer av båndet. Blir på vanlig måte .en av de to klembakker påvirket av to hydrauliske arbeidssylindre som angriper ved klembakkenes ender,

så vil man også få nedbøyninger av.klembakkene og båndet vil gi området ved sine kantsoner utsettes, for en større trykkbelastning enn i det midtre området.

Hensikten med oppfinnelsen er å unngå de foran nevnte ulemper og å forbedre, en innretning, av den innledningsvis. nevnte type, slik at man med enkle .midler er. sikret en jevn trykkoverføring fra de som valser, eller, klembakker. utformede drivlegemer til det bånd som skal.transporteres.ved hjelp av drivlegemene, slik.at man derved også kan overføre større trekkrefter uten uønskede deformasjoner av båndet.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at et av de to drivlegemer er.minst en understøttelse mellom sine to ender på den fra båndet vendte side, og ved at endene til dette drivlegemet og understøttelsen kan foreskyves i forhold til hverandre, omtrent i retning av en båndperpendikulær... Denne relative forskyvningsmulighet mellom understøttelsen og endene av drivlegemet i retning av en båndperpendikulær medfører at drivlegemet bøyes parallelt med bøyningen til-det andre ikke understøttede: drivlegeme, da det nemlig trykkes mot båndet , i området, mellom båndets• lengdekanter.... Det oppstår derfor en spalt med konstant tykkelse, svarende .til båndtykkelsen mellom de to drivlegemer,.slik at man får.en jevn trykkraftoverføring til båndet. Den merbøyning som skyldes den re]£bi.ve . forskyvning'mellom under- støttelsen og drivlegemets. ender., er. rettet mot båndet og må selvfølge-lig tilpasses den.av presskraftens størrelse avhengige,., fra båndet rettede nedbøyning av det andre,.ikke understøttede drivlegemet.

Når understøttelsen,kan beveges i, forhold til de fast-holdte drivlegemeender. ved hjelp av. en stilldrift, så kan nedbøy-ningen av drivlegemet. innstilles uavhengig, av presskraften. Drivlegemet må imidlertid ved hjelp av. stilldriften bringes tilbake til sin utgangsstilling når man skal oppnå en avlastning.av drivlegemet fra bøyekreftene.

Denne spesielle avlastning kan ifølge oppfinnelsen unn-gås ved å la endene til det understøttede drivlegeme være fritt forskyvbart opplagret i loddrett , på båndet forløpende føringer, i det minste i et begrenset område, da drivlegemets ender ved opphevelsen av presskraften vil gå tilbake.til utgangsstillingen som følge av drivlegemets elastisitet. Bøyningen av drivlegemet skjer da når drivlegemet legges an mot båndet som skal transporteres.

Er drivlegemene utformet som valser,.så må man sørge

for at den understøttede valse ikke kan unnvike sin understøttelse, da dette vil kunne hindre.bøyningen, av.drivlegemet til den ønskede retning. Ved som valser utformede: drivlegemer. består derfor fordel-aktig understøttelsen ifølge oppfinnelsen av to i en felles bærer opplagrede,'i båndets lengderetning, etter hverandre liggende, akseparallelle. støtteruller. Dette støtterulle-par forhindrer- en uin-viking av valsen i båndets lengderetning, som følge av anordningen av støtterullene. på begge sider av det- gjennom..valseaksen forløpende perpendikulærplan på båndet.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, som viser utførelseseksempler.av oppfinnelsen rent skj ematisk.

Fig. 1 viser de prinsippielle bøyeforhold ved de kjente innretninger for transport av. båndformede emner,

fig. 2 viser bøyeforholdene ved en innretning ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 og 4 viser et drivvalsepar ifølge oppfinnelsen, sett forfra og. fra siden,

figurene 5 og 6 viser riss som i .figur 3 og' 4 av en utførelsesvariant av et drivvalsepar,

og figurene 7 og 8 viser, en tangfremskyvningsinnretning

i grunnriss og sett forfra.

Fig. 1 viser hva som skjer, når to drivlegemer 1 og 2 trykkes mot et bånd. På grunn av de med pilene 3 utøvede trykk-krefter vil man. få en nedbøyning i motsatte retninger av de to drivlegemer. 1 og 2 på midten,av det transport ert e. bånd 4,. og man får'derfor ingen jevn trykkoverføring fra drivlegemene 1 og 2 til båndet 4 over båndbredden.. Båndets kantsoner blir, vesentlig sterkere be-lastet enn det midtre, område, og ved tilstrekkelig store trykkrefter 3 kan dette føre. til en strekking av kantsonene. Begrenser man trykk-kraften så sterkt at det.ikke kan oppstå noen varige deformeringer i kant sone områ de ne,. så. kan. man heller. ikke. gå ut over en bestemt trekk-kraft på båndet, da trekkraften.nemlig, stiger. med den, presskraft som drivlegemene 1, 2 utøver.på båndet 4.

For å få en jevn trykkraft fordeling over. båndbredden foreslås det. ifølge oppfinnelsen, å understøtte et av. de to drivlegemer 1 og 2 mellom de to endelagrene på den fra båndet.vendte side, og å muliggjøre en relativ forskyvning.mellom denne understøttelse og lagrene i retning av. en' båndperpendikulær... Det medfører som vist i figur.2 at det hlir.utøvet.en mot.båndmidten: rettet, kraft 5, hvilket .. igjen medfører en nedbøyning av drivlegemet.li retning mot det andre drivlegeme 2.. Bøyningen av drivlegemet. 1 tilpasses således til bøy-ningen av drivlegemet 2, slik at det.fremkommer en spalt mellom den konstante tykkelse for båndet .og en over båndbredden. j evn trykk-overføring.

Figurene 3 og 4 viser et drivvalsepar 1 og.2, hvor lagrene 6 og 7 er fritt forskyvbart opplagret i en i forhold til båndet 4 perpendikulær føring 8. Lagrene. 6 og valsen 2 kan over stenger 9

fra en hydraulisk drivanordning forskyves mot lagrene. 7 på motvalsen 1, slik at valsens 1 bøyelinje automatisk tilpasser, seg valsens 2 bøyelinje. Dette kan skje fordi, valsen.1 på midten mellom de to lagrene 7 er avstøttet mot to stasjonære, støtteruller 10 som er akse-parallelt opplagret , i en felles bærer. 11.. Opphever man belastningen på lagrene 6 så vil de fritt, forskyvbare. lagre 7 gå tilbake til utgangsstillingen som følge av den elastisitet som valsen 1 .har. Bøy-ningen av valsene .må naturligvis:, ikke' overskride det. elastiske område .

For å begrense valsens 1.bøyning kan strek-punktert antydede anslag 12. begrense, forskyvningsstrekningen for lagrene 7 i føringen 8 i trykkkraftens'retning.

En annen mulighet for å oppnå en tilpasning av de to valsenes bøyelinjer er vist i figurene 5 og 6. I forhold til kon-struksjonene, i figurene 3 og 4 har man her den forskjell-at valsens 1 lagre 7 er fastskrudd til føringen 8 ved hjelp av flenser 13 og at bæreren 11 for støtterullene~10 kan forskyves perpendikulært på båndet 4 ved hjelp av en stilldrift 14.. Støtt erullene 10 er anordnet slik at de hindrer en sideveis unnviking av valsen 1. Ved å dreie et håndratt. 15 kan den som spindeldrift utformede stilldrift.14 be-tjenes og støtterullene 10 trykkes mot. valsen 1. Dette, vil medføre en nedbøyning av valsen 1, da jo lagrene 7 ikke kan forskyve seg. Trykkes valsen 2 mot den.på denne måte innstilte valse l,.så vil man få et jevnt trykk på båndet 4.

Valsene. 1 og .2 kan på vanlig måte drives ved hjelp av leddaksler, som forbindes med valsene, ved.hjelp. av tilknytningsflensene 16.

Anvendes det i stedet... for drivvalser. klembakker som virker som tenger for transport . av båndet -4,. så kan man også i dette tilfellet oppnå en jevnere kraftoverføring dersom..en av de to klembakker understøttes på den foran omtalte .måte ... Figur 7 og 8 viser et utførelseseksempel for en slik tangfremskyvningsinnretning. Inn-retningen består i det vesentlige av to likt. oppbyggede tenger 17 og 18. Den ene tangen 17 er stasjonær og den andre, tangen 18 kan ved hjelp av hydrauliske-arbeidssylindre.. 19 drives.i båndets ,4 .transport-retning, langs en. føring 20. Når. båndet 4'skal beveges blir klembakkene 1 og 2 i den bevegelige, tang 18 trykket' mot båndet og hele tangen forskyves ved hjelp av hydraulikksylindrene.19, samtidig som båndet , tas med av klembakkeneNår sylindrene.19 utfører sine retur-slag holdes båndet, fast ved hjelp av. den stasjonære tang 17, slik at tangen 18 kan gå tilbake, med klembakkene-1 og 2 åpne.. Deretter åpner den stasjonære tang 17 seg og den bevegelige.tang lukker seg og sylindrene 17. kan så- utføre et nytt. arbeidsslag f or videre transport av båndet.

Tengene 17 og 18 består, i det vesentlige av en lukket ramme 21, hvorimot de for påvirkning av den ene. klembakke 2 anordnede hydrauliske sylindr.e 22 avstøtter seg. Den andre klembakken 1 er sideveis, forskyvbart holdt ■ i en føring 8. og hviler. på to understøt-telser 23, som likeledes.er opplagret i rammen 21. Blir.klembakken 2 ved hjelp av hydraulikksylindrene .22 trykket mot båndet 4 og mot den andre bakke 1, så. kan denne andre bakke 1 som. følge av den spesielle opplagring tilpasse seg bakkens to bøyelinje,■ og dette sikrer en jevn trykkoverføring til båndet 4. Understøttelsene 23 kan være lett forbundet med rammen 21, for å lette en nedbøyning av bakken 1.

Konstruksjonen utmerker seg også ved' at en deformasjon . av rammen 21 vil være uten påvirkning på transportytélsen til tangen innenfor vide grenser, hvilket muliggjør en vektinnsparelse.

Claims (4)

1. Innretning, for transport av båndformede . emner i båndets lengderetning for hjelp av to på tvers av båndets' lengderetning forløpende, mot hverandre trykkbare, som valser eller klembakker utformede drivlegemer som presser båndet mellom seg, karakterisert ved at et av de to drivlegemer (1, 2) har minst en understøttelse (10, 23) mellom sine. to ender på den fra båndet (4) vendte side, og ved at endene til dette drivlegemet (1) og understøttelsen:(10, 23) kan forskyves: i forhold til hverandre omtrent i retning av en båndperpendikulær.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at understøttelsen (10)' ved: hjelp av en stilldrift (14) kan trykkes mot det tilhørende,.ved sine . ender. i. forhold til stilldriftens -opplagring uforskyvbart..-fastholdte. drivlegeme Q-).

3. Innretning ifølge, krav 1, karakterisert v e d , at endene til det til understøttelsen. (10, 23) tilordnede drivlegeme (1) er fritt, forskyvbart anordnet, i det minste innenfor visse grenser, i perpendikulært .på båndet. (4) forløpende føringer (8).

4..- Innretning ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at ved som valser utformede drivlegemer (1, 2) består understøttelsen av. to i en felles bærer (11) opplagrede, i båndets lengderetning etter hverandre liggende, akseparallelle støtte-ruller (10).