NO145989B - Anordning til krymping av en materialbane av sammenhengende fibre i en papirmaskin - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning til

krymping av en materialbane av sammenhengende fibre i en papirmaskin med våtpresseseksjon og tørkeseksjon, der anordningen omfatter en elastomerisk del med en glatt, strekkbar og sammenstrekkbar overflate som skal være i berøring med materialbanen og har en stor friksjon mot denne, en del med en hard overflate og innretninger som styrer materialbanen av sammenhengende fibre mellom den elastomeriske del og den harde del, samt innretninger som holder de to deler sammen om materialbanen over et parti av overflatene på de to deler.

Det er tidligere kjent å krympe papirbaner ved hjelp

av anordninger av denne art, og det kan vises til US patent nr. 2.624.245 og US patent nr. 3.122.469. Med de kjente anordninger tjener kreftene som virker parallelt med material-banens sideflater i pressenypet til å rearrangere og/eller deformere fibrene i materialbanen, og selv om denne'virkning som kjent fører til forskjellige resultater når det gjelder materialbanen, er et meget viktig kommersielt res-ultat at materialbanen får en viss strékkbarhet som. den beholder også

etter tørkingen, og som er større i den retning kreftene ble utøvet på for en behandlet materialbane enn den strek'kbarhet man får i en materialbane som ikke er blitt behandlet i pressenypet. En viktig kommersiell fordel ved denne ekstra strékkbarhet er at det behandlende papir har en større seighet enn en ubehandlet materialbane.

Det er velkjent at papirbaner formes på formeviren

i papirmaskinen ved at vann fjernes fra en suspensjon av fibre i vann, idet vannet trekkes vekk gjennom viren både med og uten hjelp av sugevirkning. Overflatespenningen for vannet vil når banen bygges opp på denne måten, føre til at fibrene trekkes sammen til en våt matte. Denne våte matte vil etterhvert som ytterligere vann fjernes ved pressing og ved fordampning, bli stadig tettere og sterkere på grunn av at det mellom fibrene dannes kjemiske bindinger som i alminnelighet antas å være hydrogenbindinger mellom hydroksylgrupper i cellulosemolekylene.

En typisk papirhane forlater formeviren med et fuktighetsinnhold på omtrent 80 vekt-%, noe som tilsvarer et vann/fiberforhold på 4:1. Dette fuktighetsinnhold nås når luften drives gjennom materialbanen før denne forlater formeviren. Det er tydelig at ved dette fuktighetsinnhold er det betydelige vannmengder på overflatene av fibrene i tillegg til den vannmengde som fibrene er mettet med. Ved vanlig kommersiell praksis for krymping av papirbaner har man gått ut fra at det er nødvendig å redusere fuktighetsinnholdet i papirbanen til det ovennevnte nivå før pressingen, og da ved tørking ved fordampning før krympingen utføres. Selv om den eksakte funksjon vannet har under sammenkrympingen var ukjent antas det at tilstrekkelig vann måtte fjernes ikke bare for å skape tomrom i fibermassen, men også for å muliggjøre binding mellom fibrene før krympingen. Dette betyr at man antok at binding av den type som finner sted ved et lavere fuktighetsinnhold under fibermetningen først måtte tilveie-bringes før fibrene kunne drives eller krympes sammen mellom de dannede bindingsområder. Det ble antatt at ved fuktighetsinnhold over fibermetningen ville det dannes utilstrekkelige fiberbindingef slik at resultatet av krympingen ved slike fuktighetsinnhold ganske enkelt ville være en oppbygning av materialbanen med en høyere basisvekt og uten at materialbanen fikk selv en liten eller ytterligere strekkbarhet som ble bibeholdt også etter tørkingen.

I motsetning til den lære som er gjengitt ovenfor

har oppfinneren funnet av fiberholdige baner kan krympes ved fuktighetsinnhold som ligger meget vesentlig over fibermetningen, dvs. i området fra 1:1 til omtrent 3:1 når det gjelder . vann/fiberforholdet målt i vekt, og at slik krymping gir varig strekkbarhet i det endelige tørkede produkt, hovedsake-lig svarende til det man får ved krymping ved de lavere fuktighetsinnhold som tidligere er benyttet.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved at anordningen til krymping av materialbanen står mellom våtpresseseksjonen og tørkeseksjonen og at overflaten på den harde del har form av fremspringende nuppeliknende, tett sammen stående forhøyninger som er bygget opp av konveks buede fremspring av metall med en ruhetshøyde (RMS) med avskjærings-

verdi på 2,5 mm, på fra 1 til 5 u.

Evnen til å drive sammen og krympe fiberholdige materialbaner uten krepping ved de fuktighetsinnhold det er

tale om ved hjelp av foreliggende oppfinnelse byr på mange fordeler. Det har f.eks. tidligere alltid vært nødvendig først å underkaste en papirbane en avvanningsbehandling i våfcsek-sjonen i en papirmaskin og deretter tørke papirbanen ved fordampning på den første av en rekke oppvarmede tørketromler i maskinen for å bringe fuktighetsinnholdet ned til det høyeste nivå ved hvilket det tidligere var mulig å foreta krympning. Denne delvise tørking ved fordampning på tørketromler er i

seg selv ujevn over papirbanens bredde, slik at tidligere kjente krympede papirbaner ofte har hatt varierende grader av krympning og/eller forskjellig utseende i områder som har hatt forskjellige fuktighetsinnhold. Fuktighetsinnholdet i en papirhane når denne forlater en våtpresse eller våtseksjon er meget mer ensartet over banens bredde enn den vil være etterat papirbanen har passert over en rekke tørketromler. En krymp-

ning av papiret like etterat.det forlater våtseksjonen har derfor lenge vært ansett som ønskelig, men det har vært umulig å foreta krympningen på denne måte før foreliggende oppfinnelse ble gjort.

oEt annet lenge følt savn i papirindustrien har vært

et maskinglittet papir med øket strekkstyrke og seighet som de tidligere kjente papir som er krympet uten krepping. Dette har ikke vært mulig fordi papiret må ha et vann/fiberforhold på

minst 1:1 for å kunne maskinglittes, mens krymping etter tidligere kjente prinsipper bare kunne utføres ved at langt lavere fuktighetsinnhold. Det er klart at papiret ikke først kunne glittes og deretter krympes uten krepping fordi krympeprosessen naturligvis ville ha en skadelig virkning på den glittede overflate. Ved foreliggende oppfinnelse kan papiret krympes og drives sammen ved et fuktighetsinnhold som er så høyt at papiret kan maskinglittes etter krympingen. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således et nytt og meget fordelaktig produkt for papirindustrien.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjen-gitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1 viser et apparat bygget opp i henhold til og beregnet på å kunne utføre fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen ,

fig. 2 viser en alternativ oppbygning av apparatet

på fig. 1 og

fig. 3 viser, i detalj, pressenypet i en mekanisk krympeanordning for fiberholdige materialbaner.

Den utførelsesform for apparatet som fig. 1 viser og som er beregnet på utøvelse av oppfinnelsen er innstilt slik at den bearbeider en papirhane like etterat denne kommer fra våtseksjonen i en papirmaskin. På fig. 1 er det vist en inn-løpskasse 10 og en.Fourdriniervire 11 såvel som sugekasse 12 og de forskjellige valser (borevalser 13, guskvalser 14, samle-valser 15, styrevalser 16 og løpevalser 17, 18 og 19) som ut-::gjør 'hoveddelene av formeseksjonen 20 i en typisk papirmaskin.

En papirhane 22 forlater Fourdrinierviren 11 ved guskvalsen 14. Banen 22 vil normalt forlate Fourdrinierviren med et vann/fihéfforhold på omtrent 4:1 målt i vekt-selv om det.te forhold i en viss utstrekning kan' variere i den ene eller annen retning avhengig av graden av papir og egenskapene ved det spesielle anlegg det kan være tale om. Papirbanen 22 går normalt fra Fourdrinierviren til den første presse i en våtpresseseksjon som generelt er betegnet med 23. Formålet med presseseksjonen 23 er å fjerne noe av vannet fra papirbanen 22 og å hjelpe til med å forme banen til et sammenhengende bånd ved sarramenpakning og glatting av dette. Bare én våtpresse er her vist, men det kan benyttes to eller tre, noe som er til-fellet i alminnelighet i en våtseksjon. Hver presse omfatter vanligvis en pressefilt eller et tekstil 24 på hvis overside papirbanen 22 føres gjennom pressen. Pressen har også et par pressevalser 25 som står omtrent vertikalt over hverandre og som presses sammen mot papirbanen 22 og filten 24 med en kraft som er passende for utklemning av vann fra papirbanen 22 og for glatting og sammenpakking av papirbaner, som nevnt ovenfor. En papirhane vil forlate en våtpresse eller våtseksjonen med et forholdsvis høyt fuktighetsinnhold, f.eks. et vann/fiber-forhold på omtrent 1:1 til omtrent 3:1, alt etter virknings-graden pressen har eller antallet av presser såvel som avhengig av den spesielle papirsort som fremstilles. Fuktighetsinnhold av de størrelser man har i papirbaner som forlater de typiske våtpresser eller presseseksjoner vil således være vesentlig høyere enn de ved hvilke krymping av papir uten krepping har vært mulig med de metoder og fremgangsmåter man kjenner til fra tidligere. Av den grunn har det tidligere vært nødvendig, å føre papirbanen over et tilstrekkelig antall av tørketromler som tørker ved fordampning, f.eks. de—som generelt er betegnet med 30 på fig. 1, for å senke fuktighetsinnholdet til forhold vesentlig under 1:1 og vanligvis i et område fra 0,5:1 til"0,65:1.

Foreliggende oppfinnelse gjør det imidlertid mulig å krympe papir eller andre celluloseholdige materialbaner uten krepping ved-fuktighetsinnhold med de verdier materialbanen normalt har når den forlater våtseksjonen, såvel som ved lavere fuktighetsinnhold. Som vist på fig. 1 er en krympeanordning 40 innbygget foran den første oppvarmede trommel 31 i tørkesek-sjonen 30. Dette er muliggjort ved foreliggende'oppfinnelse fordi krympeanordningen 40 gjør bruk av en hard overflate med en kombinasjon av trekk som vil bli nærmere forklart i det følgende. Fra krympeanordningen 40 går den krympede, men ikke kreppede materialbane 22 til den første tørketrommel 31 i tørkeseksjonen 30. Tørkeseksjonen 30 har, på vanlig måte, et antall tørketromler 31, øvre og nedre tørkefilter eller tekstiler 32 og de vanlige styre- og strekkvalser 33, 34, 35 for filtene. Filtene 32 tjener til å holde materialbanen 22 mot tørketromlene. I noen tilfelle er valsene 35 varme opp for å fjerne noe fuktighet fra tørkefiltene 32. Fra tørkeseksjonen 30 kan den krympede og tørkede materialbane etter behov føres til annet vanlig utstyr, såsom kalandre, ruller og liknende som ikke er vist.

På fig. 1 er tørkeseksjonen 30 avbrutt for å vise at man kan anvende et hvilket som helst antall tørketromler etter behov. Tørkeseksjonen er ofte bygget opp av to eller flere grupper av tørketromler, der hver gruppe har sin egen vanlige anordning av tørkefilter eller tekstiler og i noen tilfelle en kalibreringspresse eller liknende anbrakt mellom gruppene av tørketromler. En hvilken som helst anordning av denne arm kan anvendes sammen med oppfinnelsen. Man skal imidlertid merke seg at man ved foreliggende oppfinnelse såvel som ved tidligere kjent krympeutstyr må være nøye med å holde det langs-gående strekk i materialbanen 22 i tørkeseksjonen 30 tilstrekkelig lavt til at den økede strekkbarhet som materialbanen får i krympeanordningen 40 også bibeholdes i den ferdig tørkede bane 22. ...På fig. 2 er det vist en utførelsesform for oppfinnelsen, til fremstilling av krympet maskinglittet papir. På denne figur er krympeanordningen 240 vist anbrakt like foran en Yankee-seksjon'251. Krympeanordningen 240 kan være identisk med krympeanordningen 40 på fig. 1 og vil bli beskrevet mer i detalj i. det følgende. En papirbane 222 er her vist på vei gjennom krympeanordningen 24 0 og fra denne til Yankee-seksjonen 251.

Yankee-seksjonen 251 omfatter en stor oppvarmet trom-, mel 252 med en høyglanspolért overflate som skal være i be-røring med materialbanen 222. Den krympede materialbane 222 føres fra krympeanordningen 240 over på trommelen 252 ved hjelp av en trykkvalse 253 som sikrer tett anlegg mellom en side av materialbanen og den høyglanspolerte overflate av trommelen 252. En vanlig Yankee tørkefilt 254 og vanlige strekk- og styrevalser 255 og 256 tjener til å holde materialbanen 222 i be-røring med en vesentlig del av omkretsen av trommelen 252 slik. det er vanlig i Yankee-seksjoner. Den krympede og tørkede bane 222 ledes av en valse 257 til en oppviklingsrull 258.

For maskinglitting av papir på en Yankee-sylinder som vist på fig. 2, eller på en valse eller oppvarmet tørketrommel som presser papiret mellom seg på samme måte som en kalander som enkelte ganger anvendes, er det kjent at papiret må ha et fuktighets innhold på minst 50%, dvs. et vann/fiberforhold på 1:1 målt i vekt på det tidspunkt da papiret først kommer i berøring med tørketrommeltlaten hvorpå papiret skal glittes.

Når fuktighetsinnholdet er under dette nivå, vil papiret

slippe trommeltlaten for tidlig og tørke uten at det får den ønskede blanke overflate. Ved riktig avpasning av faktorene for glitting vil papiret klebe seg fast til trommeltlaten og vil henge fast ved denne lenge nok til at overflaten av papiret vil få den ønskede høyglanspolerte overflate som er et speil-bilde av trommeloverflaten.

Med foreliggende oppfinnelse er man for første gang kommet frem til en krympeanordning 240 som er i stand til å krympe papir med vann/fiberforhold som ligger over 1:1, hvor-

ved materialbanen 222 kan innføres i krympeanordningen 240 ved et fuktighetsinnhold som er tilstrekkelig til at papiret etter - krympingen og etter den fuktighetsreduksjon som krympingen medfører vil ha et vann/fiberforhold som fremdeles er 1:1

eller større, som nødvendig for maskinglitting. Papirbanen 222 kan således, som vist på fig. 2, ledes til krympeanordningen'

240 direkte fra våtseksjonen med et vann/fiberforhold på f.eks. 2:1 eller større hvis tørkekapasiteten for den spesielle Yankee-seksjon som anvendes er tilstrekkelig høy. Hvis ikke kan materialbanen 222 føres fra våtseksjonen til en eller flere mellomtørketromler for å bringe fuktighetsinnholdet ned til en slik verdi at man etter krympingen,vil få et vann/fiber-forhold som er tilstrekkelig høyt til maskinglitting, men som ikke overstiger kapasiteten for Yankee-tørkeseksjonen.

På fig. 1 og 2 er krympeanordningene 40 og 240 vist utført med elastomeriske bånd 41 og 241, harde valser 42 og 242, frittløpende valser 43, 243, 44, 244, 45, 245 og eventu-elle hjelpedrivvalser 60 og 260. De harde valser 42 og 242

er drevne valser, og valsene 43 og 243 er "nype"-valser som er

i

slik opplagret at deres akser kan beveges mot eller bort fra valsene med de harde flater slik at man kan stille inn stør-relsen av pressetrykket som utøves på det elastomeriske bånd 41 eller 241 og på papirbanene som passerer mellom bandene

og de harde valser for å bli krympet uten krepping. Løpevalsene i

45 og 245 er vanligvis stillbare slik at strekket i de elastomeriske bånd kan reguleres. Man vil se at krympeanordningene 40 og 240 som hittil er beskrevet, tilsvarer den ene av de ut-

førelsesformer man finner i US patent nr. 2.624.245.

På fig. 1 og 2 er det vist en valgfri detalj som vanligvis ikke benyttes ved kommersiell anvendelse av de kjente prinsipper for krymping. Man ser på disse figurer hjelpedrivvalsene 60 og 260,og også disse danner et pressenyp sammen med løpevalsene 44 og 244 med det formål å drive de elastomeriske bånd 41 og 241 med en ønsket lineær hastighet. I stedet for hjelpevalsene 60 og 260 kan denne ekstra drivvirkning frem-bringes ved å drive nypvalsen 43 eller 243 på fig. 1 og 2 ved hjelp av passende, ikke viste innretninger, der det tas hensyn til det faktum at nypvalsene også må kunne være bevegelige for regulering av pressetrykket i nypet. Ved utførelse av foreliggende oppfinnelse er det i mange tilfelle hensiktsmessig eller nødvendig å ha slik ekstra drift fordi overflatene av de drevne harde valser 42 og 242 har så lav trekkraft i forhold til de: fuktige materialbaner 22 og 222 at sluring vil finne sted, hvorved det elastomeriske bånd og den fuktige papirbane som kleber til denne ville få tilbøyelighet til å bevege seg for langsomt for riktig behandling. Hjelpedrivvalsene 60 og 260 eller.andre hjelpedrivanordninger som nevnt ovenfor, vil sikre riktig hastighet på bånd og materialbane under alle forhold. I tidligere kjente krympeanordninger har man ikke hatt behov for ytterligere drift av båndet fordi de harde deler i krympeanordningene i det minste hadde friksjon og trekkraft som var så høy i forhold til papirbanen at bevegelse av papirbanen og båndet med den ønskede lineære hastighet var sikret.

På fig. 3 er det i forstørret målestokk, vist en detalj av nypppartiet i en krympeanordning 340 av den type som benyttes som krympeanordninger 40 og 240 på fig. 1 og 2. Som kjent fra teknikkens stand foregår krymping av fiberbaner for å øke deres seighet og strekkbarhet ved samtidig å utsette materialbanen for krefter som virker parallelt med material-banens sideflater og krefter som virker normalt eller perpendi-kulært på disse sideflater. Disse krefter skyver og pakker fibrene sammen for å forsterke eksisterende bindinger og for å forme ytterligere bindinger og vedheftning mellom fibrene og fibriler i materialbanen i dennes krympede, men ikke kreppede tilstand. På tegningens figurer krymper krympeanordningene materialbanen i en retning parallelt med dens bevegelses-retning gjennom maskinen og den ferdige materialbane vil derfor ha sin største strekkbarhet i denne maskinretning. Som man best ser det på fig. 3 kan det endeløse elastomeriske bånd 341, som i alminnelighet omfatter et sterkt, ikke strekk-bart støttelag festet til et glatt elastomerisk lag som skal ligge i anlegg mot papiret og har en durometerhardhet i området fra 40 til 60, ligge rundt en vesentlig del av omkretsen av nypevalsen 343 når båndet nærmer seg den harde valse 342. Papiranleggsflaten 346 på båndet vil derved bli buet konvekst og strukket idet det nærmer seg pressnypet. Materialbanen 322 bringes i berøring med den strukkede flate 346 av båndet like foran nypet mellom valsene 342 og 343. Når båndet og materialbanen kommer inn i nypet, blir materialbanen presset fast mellom flaten 346 på båndet og den harde overflate 347 på valsen - 342 og materialbanen vil søke å feste seg til den strukkede elastomeriske overflate 346. Etterhvert som materialbanen og båndet passerer gjennom nypet styres båndet slik at de om-slutter overflaten av den harde valse 342. Denne veksling av krumningen for den elastomeriske flate 346 får flaten til å slappe av og korte seg inn, hvorved også materialbanen 322 blir kortet inn fordi den er godt bundet til overflaten 346. Materialbanen er fremdeles presset mot den harde overflate 347, 1 og det er klart at ved ett eller annet punkt i nypet må materialbanen 322 begynne å slure og deretter fortsette å slure i forhold til overflaten 347 på den harde valse 342 for at slik sammenpakking eller innkorting skal finne sted.

Som nevnt ovenfor antok man at fuktighetsinnholdet i 'papirbanen da denne kom inn i pressenypet i en krympeanordning, måtte være under en bestemt verdi av forskjellige årsaker, inn-befattende den årsak at når en materialbane hadde et fuktighetsinnhold over et vann/fiberforhold på omtrent 0,65:1, ville det klebe til overflaten 347 på den harde valse 342 og ville ikke 'følge overflaten 346 av det elastomeriske bånd 34.1 når denne går tilbake til sin normaltilstand. Hvis materialbanene bare var litt for fuktige ville de ikke bli krympet ganske enkelt fordi de ville gli i forhold til overflaten 346 av det elasto meriske bånd. Ved høyere fuktighetsinnhold ble materialbanene ofte stygt skadet eller ødelagt. Materialbanene hadde med andre ord ikke tilstrekkelig skjærstyrke til å overvinne den statiske friksjon mot den harde overflate overfor materialbanene ved slike høye fuktighetsinnhold.

Den harde overflate 347 på valsen 342 holdes alltid på en temperatur som tilsvarer eller er høyere enn koke-punktet for vannet ved tidligere kjente anordninger for at den fuktige materialbane lettere skal kunne gli i forhold til den harde flate. Ved tidligere kjente anordninger har derfor den harde flate vanligvis vært meget glatt og var i alminnelighet av polert krom. Den smørevirkning dampen har på grunn av temperaturen på overflaten såvel som den ytterligere smøring man får med silikoner, f.eks. noe man gjorde ,:bruk av,'f ra tid til annen, var nødvendig for at man skulle få en effektiv- .sammentrykning av materialbanen ved de forholdsvis lave fuktighetsinnhold som man inntil nu betraktet som maksi-.mum for tilfredsstillende drift.

>,

Ved foreliggende oppfinnelse har man harde flater som kan varmes, men ofte til langt lavere temperaturer enn tidligere, og man behøver ikke ekstra smøremidler for bearbeidelse av materialbanen ved fuktighets innhold svarende til de man tidligere har bényttet, og hva viktigere er, det blir mulig å benytte fuktighetsinnhold som overstiger,og i mange tilfelle langt overstiger,de høyeste fuktighetsinnhold ved hvilke man kunne komprimere papirbaner ved tidligere kjente fremgangsmåter. I forhold til materialbaner med slike høye fuktighets innhold har disse harde overflater koeffisienter for statisk friksjon som er tilstrekkelig lave til at de tillater at glidning begynner i pressenypet på riktig tidspunkt.

I henhold til oppfinnelsen skal overflaten på den harde del ha form av fremspringende nuppeliknende, tett sammenstående forhøyninger som er bygget opp av konvekse buede fremspring av metall med en ruhetshøyde (RMS) på 1:5 y ved avskjæringsverdi på 2,5 mm og en hensiktsmessig hard overflate fåes ved belegning av stålvalsen med krom. Krombelegget eller belegg av et annet egnet hardt metall har en tykkelse på mellom 0,05 til 0,75 mm og belegget blir behandlet slik eller påført på en slik måte at de små nuppeliknende fremspring dannes tett ved hverandre. En mulighet til fremstilling av en slik overflate på en valse 342 av stål er å glattpolere stålvalsen for deretter å overflatebehandle denne, f.eks.

ved sandblåsing, for å få til de tett sammenstående nuppeliknende fremspring. Den ferdig behandlede ståloverflate kan da belegges med krom som danner de glatte konveks buede fremspring.

For å oppfylle formålet med foreliggende oppfinnelse må overflatestrukturen av den harde del ha den nevnte g-jen-nomsnittlige ruhet på 1:5 u med en avskjæringsverdi på 2,5 mm. For å få til denne struktur må ruheten i den ferdig behandlede stålvalse før påføring av krom og tykkelsen av det på-førte krom avpasses slik i forhold til hverandre på en for fagfolk kjent måte.

Claims (1)

1. Anordning til krymping av en materialbane av sammenhengende fibre i en papirmaskin med våtpresseseksjon og tørke-seks jon, omfattende en elastomer.isk del med en glatt, strekkbar og sammentrekkbar overflate som skal være i berøring med materialbanen, og har stor,friksjon'mot denne, en del med en hard overflate og innretninger som styrer materialbanen av sammenhengende fibre mellom den elastomeriske del og den, harde del, samt innretninger som holder de to deler sammen om materialbanen over et parti av overflatene på de to deler,karakterisert vedat anordningen står mellom våtpresseseksjonen og tørkeseksjonen og at overflaten på

den harde del har form av fremspringende nuppeliknende, tett sammenstående forhøyninger som er bygget opp av konveks buede fremspring av metall med en ruhetshøyde (RMS) ved av-sk jæringsverdi på 2,5 mm, på f ra 1-5 y.

2- Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat overflaten av den harde del har en statisk friksjonskoeffisient i forhold til materialbanen som ikke overstiger o,5 når forholdet mellom vann og fiber i materialbanen er omtrent 3:1.