NO843031L - Fremgangsmaate og middel for farging av phanera (keratinholdige substanser) - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for farging/toning av Phanera (hår og andre keratinholdige substanser) omfattende to trinn: 1. Vasking med en vandig blanding inneholdende minst to ikke-ioniske overflateaktive midler med forskjellig kjemisk struktur, et ikke-giftig metallsalt og en organisk syre, og 2. Farging/toning med en vandig blanding som inneholder to typer overflateaktive midler hvorav det ene kan være anionisk, en alkohol, en fettforbindelse, et fortykningsmiddel og et naturlig fargestoff.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for farging av Phanera med naturlige fargestoffer ved hjelp av en vandig oppløsning eller dispersjon inneholdende et overflateaktivt middel og det særegne ved fremgangsmåten er at den utføres i to påfølgende trinn hvorav det første består i å behandle Phanera med en oppløsning inneholdende minst to ikke-ioniske overflateaktive forbindelser av forskjellig kjemisk natur og et eller flere metallsalter eller komplekser uten et fargestoff, mens det annet trinn omfatter påføring på Phanera av en oppløsning eller dispersjon som inneholder det eller de naturlige fargestoffer, minst et ikke-ionisk overflateaktivt middel, et eller flere ikke-ioniske og/eller anioniske overflateaktive midler, en alkohol og en fettforbindelse.

Oppfinnelsen omfatter også blandinger for gjennomføring av det første trinn av den nevnte fremgangsmåte, omfattende en vandig oppløsning av et fuktemiddel eller detergent, og det særegne ved blandingen i henhold til oppfinnelsen er at den omfatter en eller flere polyalkoksylerte alkylaryl-overflateaktive forbindelser (T^), minst en annen ikke-ionisk overflateaktiv forbindelse (T£) uten aryl-grupper,

et ikke-giftig metallsalt eller kompleks (M), spesielt av metaller av gruppene II til V i det periodiske system,

såvel som en tilstrekkelig mengde av en organisk syre (R) for at pH i blandingen ikke skal overstige 7 og foretrukket være fra 3 til 6.

Oppfinnelsen omfatter også en blanding for gjennomføring av det annet trinn i fremgangsmåten angitt i krav 1, omfattende en vandig oppløsning eller dispersjon av et naturlig fargestoff og minst et overflateaktivt middel, og det særegne ved blandingen er at den inneholder en eller flere polyalkoksylerte alkylaryl-overflateaktive forbindelser (T^), minst en annen ikke-ionisk ikke-aryl eller anionisk overflateaktiv forbindelse (T4), c 1 til C5alkohol (P) eller en glykolisk eller glyseryl-polyalkohol, en fettforbindelse (G), spesielt en Cg til C 22 fettsyre eller en ester eller sepe av en slik syre og foretrukket også et uorganisk ellerorganisk fortykningsmiddel (E) foretrukket en leire, et cellulose-derivat, polysakkarid, gumharpiks eller stivelse, idet pH i denne blanding er fra 6 til 8.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

Oppfinnelsen vedrører forbedringer i forbindelser med farging av Phanera, spesielt kroppshår og hodehår og vedrører mer spesielt bruken av naturlige fargestoffer eller fargestoff-ekstrakter. Spesielle blandinger for gjennomføring av fargeprosessen i henhold til oppfinnelsen er beskrevet.

Farging av keratinholdige elementer og mer spesielt av hår eller pels har vært gjennomført siden oldtiden og har gjennom tidene vært gjennomført ved hjelp av meget forskjelligartede midler, fra påføring av fargede metallsalter eller vegetabilske fargestoffer som f.eks. henna, anvendt av egypterne fra det tredje dynasti, til syntetiske fargestoffer, for det meste av en aminstruktur, anvendt i moderne tid. Til tross for denne mangfoldige tidligere kjente teknikk har problemet med å oppnå en god stabil ikke-giftig farging som ikke gir anledning til allergiske reaksjoner fremdeles bestått, både med hensyn til behandling av kroppshår og pels og fremfor alt i forbindelse med farging av levende hodehår eller i form av parykker og lignende. Det ansees faktisk at den klassiske formel ikke bare krever en vanskelig og ofte langvarig påførings-prosess, men at den også fører til irregulære og knapt stabile kapillære farginger. Med hensyn til syntetiske fargestoffer, generelt basert på aromatiske aminer, er faren fra et helsesynspunkt nå vel kjent. Det er spesielt kjent at in-situ oksydasjon av disse fargestoffer, med hydrogenperoksyd og tilsetning av ammoniakk, frigir en knapt aksepterbar lukt og gir anledning til visse farer med allergiske reaksjoner.

Av alle disse grunner er den nåværende tendens å anvende ikke-giftige naturlige fargestoffekstrakter, og fiksere dem på en ny måte for å oppnå en stabil farging av den ønskede toning, uten komplisert og langvarig behandling. Det er således i fransk patentskrift nr. 2.500.748 nylig foreslått å anvende naturlige fargestoffer, ekstraherte eller syntetiserte, som blandes med avfall eller ikke-avfall av vegetabilske pulvere såvel som faste fortynningsmidler. Disse blandinger, som fremlegges i form av et pulver, fortynnes med vann ved tidspunktet for bruken for å danne en pasta med en viskositet på fra 13 til 27 poise ved brukstidspunktet. Denne prosess nødvendiggjør bruken av mekaniske innretninger for fremstillingen av den pasta som skal påføres, som er en ulempe ved kommersiell anvendelse, spesielt hos frisører. De pastaer som anvendes ved denne teknikk må også ha en basisk reaksjon, i de fleste tilfeller en pH på 9 til 9,8 og ulempene derav for Phanera og håret hud er vel kjent. Denne anvendelse av den tidligere teknikk involverer også store mengder av fargestoffer eller fargestoffekstrakter til endelig å gi bare en ganske svak modifisering av farge-toningen i håret, mens på den annen side de således oppnådde farginger er ikke særlig varige.

Den foreliggende oppfinnelse tilføyer en markert forbedring til den tidligere kjente teknikk ved at den tillater fast fiksering av en eller flere naturlige fargestoffer til keratinholdige substanser, mer spesielt hodehår eller kroppshår, i løpet av vesentlig kortere tid enn den som hittil har vært nødvendig for farging ved hjelp av naturlige fargestoffer eller fargestoffekstrakter. En ytterligere fordel ved oppfinnelsen er at den krever fargestoffer i mindre mengder enn tidligere for å oppnå den ønskede toningsintensitet. Den ønskede stabile fargetoning kan således oppnås i løpet av en tid som nærmest tilsvarer den tid som kreves for påføring av syntetiske fargestoffer. Denne periode kan være omtrent 40 til 50 min. og er således mye kortere enn i tilfellet kjent teknikk, som krever opp til 2 timer når man ønsker å oppnå sterke toninger. Oppfinnelsen tilveiebringer også en forbedring ved at den kan medføre pH i den påførte blanding generelt under 7 eller høyst 8.

Den nye fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen

omfatter som nevnt to trinn, hvorav det første består i behandling og vasking av Phanera med en spesiell vandig oppløsning inneholdende to forskjellige typer av overflateaktive forbindelser og minst et metallsalt, idet pH av oppløsningen ikke overstiger 7. Det annet trinn, selve fargingen, består i at det således vaskede Phanera tilføres en vandig oppløsning eller dispersjon av det valgte fargestoff eller fargestoffer, inneholdende to typer av overflateaktive midler, hvorav minst det ene er en ikke-ionisk forbindelse, en eller flere alkoholer med lav molekylvekt og en eller flere fettsyrer eller derivater av slike syrer.

Foretrukket inneholder oppløsningen eller dispersjonen av fargestoffene fortykningsmidler for lettere å holde fargeblandingen på plass.

I samsvar med oppfinnelsen opprettholdes den første oppløsning for vasking og behandling i kontakt med Phanera i 3 til 20 min. i avhengighet av arten av kroppshår eller hodehår og spesielt dettes fettinnhold.

Da ingen behandling er nødvendig mellom de to trinn, bortsett fra rensing med lunkent vann, påføres farge-oppløsningen eller dispersjonen i 3 til 30 min. slik at den totale behandling i de to trinn varer gjennomsnittlig 10 til 60 min. og vanligvis fra 40 til 50 min. Fargingen etterfølges også av en rensing med lunkent vann.

For å lette forståelsen av den etterfølgende del av beskrivelsen er de forskjellige produkter som anvendes i blandingene anvendt for gjennomføring av prosessen

A-I den forutgående behandlings-oppløsning eller behandlingsvann: - en ikke-ionisk overflateaktiv forbindelse av klassen polyalkoksylerte alkylaryletere.

T2- ikke-ionisk overflateaktivt middel som

hører til en annen klasse enn .

M - salt eller kompleks av et metallkation.

R - organisk syre oppløselig i vann.

B - I fargeoppløsningen eller suspensjonen, dvs. selve fargemidlet: T 3 - ikke-ionisk overflateaktiv forbindelse av typen polyalkoksylert alkylaryleter som kan være den samme som eller forskjellig fra denne.

T4. - anionisk eller ikke-ionisk overflateaktiv

forbindelse forskjellig fra T^.

P - lavmolekylvekt alkohol eller en polyol avledet

fra en C~eller C, alkohol.

G - Fettsyre eller en sepe av en slik syre.

E - om nødvendig, et fortykningsmiddel, og

C - naturlig fargestoff som kan være i ren form eller som en ekstrakt eller deler av planter som inneholder fargestoffet.

Det foregående definerer prinsippene ved oppfinnelsen og i det følgende gis mer detaljerte kommentarer vedrørende hver av de angjeldende blandinger.

- kan omfatte et eller flere ikke-ioniske overflateaktive midler som utgjøres av polyalkoksylerte og spesielt polyetoksylerte alkylarylmidler. Spesielt egnet er forbindelser av typen:

hvori R' er rettkjedet eller forgrenet C, til C^q alkyl og mer spesielt til

C^2'mens n er minst 5 og er foretrukket fra 6 til 15. Den totale konsentrasjon av disse

midler i det vandige behandlingsvann er generelt fra 20 til 50 g/l og foretrukket 40 til 60 g/l.

Tp - representerer en eller flere overflateaktive forbindelser, også ikke-ioniske, men av en annen natur enn T^; de kan utgjøres av de vanlige mykningsmidler, detergenter eller fuktemidler anvendt ved kapillære behandlinger. Disse inkluderer f.eks. alkylamider avledet fraCg til C£Qfettsyrer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse. Spesielt egnet er de tilsvarende alkanolamider avledet spesielt fra mono-, di- og tri-etanolaminer eller propanolaminer. Andre T2~midler kan være polyetoksylerte fettestere av sorbitan (eller anhydro-1,4-d.sorbitol). Hovedsakelig er disse estere av Cg til C2Qfettsyrer og antallet av etoksygrupper er fra 4 til 20.

Andre T2~forbindelser er fettestere av di-eller tri-alkoholer, spesielt av Cg til C2Qsyrer med glykoler eller glyserol, polyalkoksylerte fettalkoholer, spesielt C^til C^c; primære alkoholer eller C^ til C^5sekundære alkoholer med 2 til 15 etylenoksyd-enheter pr. molekyl. Alkoksylerte fettsyrer, spesielt C^til C^ syrer med en oksyetylert kjede med 4 til 20 oksygenatomer. Blant Blant andre T ? forbindelser kan nevnes estere av en polyetylenglykol med fettsyrer, produkter oppnådd ved kondensering av etylenoksyd med fettaminer eller med fettsyrer, såvel som copolymerer av etylenoksyd med polyoksypropylen. Avhengig av arten og myknings- fukte-evnen av det anvendte overflateaktive middel T2kan innholdet av denne eller disse forbindelser i behandlings-vannet være fra 5 til 30 g/l og foretrukket fra 8 til 20 g/l.

M - betegner metallsaltet eller saltene som anvendes, avledet fra ikke-giftige metaller, spesielt to- eller tre-verdige metaller.

Spesielt egnet er metaller i gruppene II til V i det periodiske system. Aluminium foretrekkes, spesielt da det gir tallrike ikke-giftige salter og komplekser. Anionene og disse salter velges også fra dem som ikke har noen giftighet og således kan anvendes acetater, acetoborater, acetotartrater, sulfater, borformiater, bortannotartrater, kloralkoholater, klorhydroksyborater, laktater, glycinater, dihydroksyacetater, propionater, butyrater, alkanpolysulfonater, metionater og 3-naftoldisulfonater. Disse salter eller komplekser av aluminium er spesielt nyttige og f.eks. kan anvendes salter av allontoin og aluminium, blandede Al- og Mg-salter av alifatiske monosyrer, blandede komplekser av aluminium og titan-klorider eller aluminium-og silisium-klorider, såvel som blandede; sulfater eller laktater av aluminium og et alkalimetall.

Den totale konsentrasjon av metall-saltene tilstede er foretrukket fra 0,05 til 0,5 atom metall pr. liter behandlingsvann eller bedre fra 0,1 til 0,3. pH av denne oppløsning eller suspensjon bør være" fra 2,5 til 9 og foretrukket fra 3 til 8.

Den endelige pH ved påføringstidspunktet for blandingen A bør imidlertid ikke overstige 7 og er foretrukket mellom 3 og 6. For dette formål er den vandige oppløsning eller suspensjon inneholdende bestanddelene T^, T og M tilsatt en tilstrekkelig mengde av en organisk syre R for å innstille pH til en slik verdi. Den organiske syre R oppløselig i vann kan være rettkjedet eller forgrenet enverdig eller flerverdig syre, som om nødvendig bærer en eller flere alkohol- og/eller amin-funksjoner. Flere av disse syrer kan anvendes sammen om dette er ønskelig. Som ét ikke-begrensende eksempel kan nevnes maursyre, eddiksyre, propionsyre, sitronsyre, melkesyre, vinsyre, eplesyre, aminoeddiksyre, aspartinsyre og glutaminsyre og andre.

Av det foregående sees det at blandingen A for den forutgående behandling av Phanera før farging, er vesensforskjellig fra de vanlig anvendte oppløsninger, spesielt i tilfellet av pels. Under de arbeider som førte til den foreliggende oppfinnelse ble det faktisk funnet at for å fiksere et naturlig fargestoff fast og jevnt til et keratinholdig material, er det nødvendig å befri dets overflate ikke bare for fettholdige materialer, men også fra forskjellige andre substanser, spesielt proteinholdige substanser, som påvirker fiksering av fargestoffet. Dette formål oppnås på en uventet måte når et avfettende overflateaktivt middel, spesielt

definert i det foregående, medfølges av et annet overflateaktivt middel, også ikke-ionisk, T2, inneholdende forskjellige kjemiske grupper fra gruppene i T^. Også i motsetning til de fleste kjente avfettende oppløsninger av en hovedsakelig basisk karakter, som i tilfellet med vanlige seper, har blandingen A en pH som ikke overstiger 7 og er foretrukket svakt sur, oppnådd ved tilsetning av en vannoppløselig organisk syre R. En annen forskjell

ligger i nærværet av et metallsalt M som gjør overflaten av det keratinholdige material mottagelig for naturlige fargestoffer. Den spesielle blanding A omfattende de ovenfor beskrevne substanser, + T2+ M + R utgjør avgjort en ny kombinasjon som vesentlig forbedrer fargingen av Phanera.

Bestanddeler i blandingen B

Det første overflateaktive middel T_ er av den samme

type som det overflateaktive middel beskrevet i det foregående. Det kan være den samme forbindelse eller en eller annen annen forbindelse, oppnådd fra den samme klasse av polyalkoksylerte alkylaryletere.

Konsentrasjonen i fargevæsken er generelt fra 15 til 60 g/l og foretrukket fra 30 til 35 g/l.

T. kan være et ikke-ionisk eller anionisk overflateaktivt middel. Dets nærvær, uten at dette er absolutt nødvendig, kan være av betraktelig nytte ved at det på det keratinholdige material som behandles utøver en eller flere virkninger som rensing, overflateavfetting, forberedelser for kjemming, svelling, setting etc. Når er ikke-ionisk kan det velges fra forskjellige overflateaktive forbindelser beskrevet i det foregående for • Da midlet også kan være anionisk er det mulig å anvendte et eller flere av de følgende midler: alkylsulfater, alkyl-sulfonater, alkylarylsulfonater, sulfater og/eller sulfonat-er av fettaminer, acylerte aminosyrer, f.eks. sarkosin, sulfaterte eller sulfonerte animalske eller vegetabilske oljer, produkter fra forestring av fettalkoholer, etoksylerte fettalkoholer, eller sulfonerte etoksylerte alkylarylforbindelser. Denne liste gis bare som ikke-begrensende eksempler. Flere overflateaktive midler kan videre anvendes sammen. Deres konsentrasjon er generelt omtrent 5 til 30 g/l.

P, som betegner en alkohol, er en av bestanddelene i fargeblandingen. Når denne alkohol bærer bare en 0H-funksjon bør dens molekylvekt være lav og med andre ord fra C. til C,- og mer spesielt etanol, propanol-1, propanol-2 eller en av butanol-1, 2- eller -3. Poly-alkoholer er imidlertid også egnet, spesielt polyetylenglykol, polypropylenglykol, glyserol, etc. Flere alkoholer kan anvendes sammen, men den totale konsentrasjon av disse bestanddeler bør være omtrent 10 til 50 g/l eller foretrukket 15 til 35 g/l.

En annen bestanddel av fargeblandingen er tidligere betegnet med G, og er spesielt en eller flere fettsyrer eller alkalimetallseper av slike syrer. Et av de spesielle trekk ved oppfinnelsen ligger i det forhold at fiksering av toningen forbedres ved nærværet av fettsyrekjeder, dvs. karboksylsyrer fra Cg til og spesielt fra ti-1 ci8"Forskjellige vanlige fettsyrer er spesielt egnet, særlig laurinsyre, myristinsyre, palmitinsyre, stearinsyre, arachidinsyre, oleinsyre, linolsyre, linolensyre, ricinol-syre etc. De kan anvendes i en eller flere av de vanlige former, dvs. i form av naturlige glyserider, som fett eller olje, som utvunnet fra kopra, palmetto, palme, kakaosmør, mandel, oliven, arachidin, colza, mais, sesam, solsikker, soya, druekjerner, nøtter eller andre oljer.

De tilsvarende seper av natrium, kalium, monium, aminer eller alkanolaminer kan også anvendes, men i mengdeforhold slik at pH i blandingen er lavere enn 8,5.

Generelt er den totale konsentrasjon av fettforbindelsen G i fargeblandingen omtrent 5 til 40 g/l idet foretrukne grenser er fra 15 til 30 g/l.

Den foretrukne pH i fargeblandingen eller suspensjonen B er fra 6 til 8.

E betegner forskjellige tilsetningsmidler som fordelaktig kan innlemmes i fargeblandingen for å gi den passende konsistens og viskositet. Slike tilsetningsmidler E kalles generelt fortykningsmidler. De er kjent på området og nevnes bare her i form av ikke-begrensende eksempler. Karboksyvinylpolymerer, leirer som f.eks. bentonitter og montmorillonitter, derivater av cellulose, spesielt karboksymetylcellulose, metylcellulose og hydroksyetyl eller hydroksypropylcellulose, polysakkarider som f.eks. agar-agar, karraghenaner, alginater, dekstraner, xantener, karob- eller guar-gummiharpiks, gummiarabikum eller tragantgummi, stivelse eller dets derivater er eksempler.

Et eller flere av disse fortykningsmidler E kan anvendes for å gi fargeoppløsningen eller suspensjonen en passende viskositet. Ved behandling av hår på hodet er de best egnede viskositeter fra 500 til 2500 cp og mest foretrukket fra 800 til 1500 cp (Brookfield Viscosimeter, Mobile 3 ved 600 omdr./min.). Det skal bemerkes at en spesiell fordel oppnås ved bruken av disse fortykningsmidler som meddeler oppløsningen en halv-plastisk karakter. Tiksotropien av væsken under behandlingen av fargeblandingen for påføring, tillater at viskositeten kan reduseres betraktelig ved enkel omrøring.Væsken vil så gjeninnta sin høyere viskositet når omrøringen opphører og blandingen påføres som sådan på håret. Slike halvplastiske blandinger har viskositeter fra 4000 til 8000 cp ved 6 omdr./min. (Brookfield Viscosimeter, Mobile 3).

C - Den vesentlige bestanddel C, dvs. det ønskede fargestoff eller fargestoffer, oppløses eller dispergeres i den beskrevne blanding B for å oppnå den ønskede fargeintensitet. Oppfinnelsen anvender i praksis hvilke som helst av de naturlige fargestoffer som kan anvendes i form av en ren substans isolert fra planter eller som en rå ekstrakt oppnådd fra plantene eller i form av et pulver eller:pasta dannet ved oppdeling av de deler av planten som er rike på det angjeldende fargestoff. Blandingen B kan således dispergert inneholde et pulver av røttene, bladene eller tresubstansen av f.eks. krapprot,

C er naturligvis meget variabel, avhengig av arten av fargestoffet, intensiteten av den ønskede toning og fargekapasiteten av det behandlede Phanera. Denne verdi er således meget variabel. Ved vanlig praksis er konsentrasjoner generelt fra 0,2 til 200 g/l og oftest fra 1 til 50 g/l.

Den etterfølgende tabell indikerer navnene av de

naturlige fargestoff-prinsipper egnet for gjennomføring av oppfinnelsen. Denne tabell gir den offisielle betegnelse i henhold til Colour Index, de vanlig anvendte betegnelser på de tilsvarende planter såvel som fargestoffene tilveiebragt fra disse planter. Se for dette tabellen som følger.

Ved en spesiell utførelsesform av oppfinnelsen oppnås i vanskelige tilfeller, spesielt ved farging av mørkt hår med hvite hår fordelt deri, likeledes meget gode resultater ved tilførsel av en eller flere oksyderende forbindelser til den forutgående behandlingsoppløsning A.

Denne utførelsesform består i at man til oppløsningen

A tilsetter forbindelser med den egenskap at de er oksydasjonsmidler i surt medium, mer spesielt i pH-området fra 3 til 7, mens på den annen side fargeoppløsningen eller suspensjonen kan inneholde en forbindelse som bærer en eller flere eterfunksjoner og minst en alkoholfunksjon.

De oksyderende forbindelser tilsatt til den forutgående behandlingsoppløsning kan være av forskjellige typer og kan være uorganiske eller organiske. De kan være salter eller persalter av alkalimetallkationer som perklorater, perborater, persulfater, permanganater, klorater eller bromater, eller peroksyder som hydrogenperoksyd eller natriumperoksyd eller organiske peroksyder som f.eks. ureaperoksyd, benzoylperoksyd eller ; suksinylperoksyd. Konsentrasjonen av oksydasjonsmidlet kan være fra 2 til 30 g/l og er foretrukket fra 5 til 15 g/l.

Forbindelser med en eller flere eterfunksjoner og minst en alkoholfunksjon tilsvarer den generelle formel:

hvori Z er et hydrogenatom, C. til C. alkyl, OH-gruppe eller en R-OOC-gruppe, hvori R' er C. til C1Qalkyl, en

I lo hydroksyalkyl- eller glyseryl-gruppe, idet n er fra 1 til 18 og m fra 1 til 80, mens R betegner en polyalkylen-gruppe som kan være forgrenet, spesielt -CR^CE^eller

-CH-CH2-.

CH3

En spesiell form av en slik alkoholeter kan gjengis ved formelen:

hvori R er en enverdig eller flerverdig alkoholrest eller en fettsyreester av en polyol. R kan således være en rest av en C-. til C1Qenverdig eller flerverdig alkohol,

-i lb

f.eks. butyl-, pentyl-, heksyl-, caprin, laurin, decyl, myristin, palmitin, stearin, cetyl, isostearin, olein, butandiol, propandiol, heksandiol, glyserol, etc. Den kan også utgjøres av en glyserylester som f.eks. capratet, caprylatet, lauratet, myristatet, oleatet, cocoatet, stearatet, isostearatet, etc.

R 2 er en rest av en flerverdig alkohol eller en polyalkylen-glykol, som f.eks. polyetylenglykol og/eller polypropylenglykol hvori antallet av alkylenglykolenheter generelt er fra 3 til 80 og mer spesielt fra 5 til 50.

Konsentrasjonen av forbindelsene med formel I eller II er generelt i området fra 5 til 200 g/l og foretrukket fra

Flere ikke-begrensende eksempler er gitt i det følgende for å illustrere oppfinnelsen.

EKSEMPLER 1 til 5

Blandinger A for den forutgående behandling av hodehår eller kroppshår

EKSEMPEL 1

- 4,5 vektdeler nonyl-fenol kondensert med 6 mol etylenoksyd;

Tp - 0,5 del polyoksyetylenglykol-stearat med 40 mol

etylenoksyd + 1,2 del dietanolamid av copraolje;

M - 3,5 3 deler aluminiumlaktat;

R - tilstrekkelig mengde eddiksyre til å bringe oppløsningen til pH 3,5;

9,27 deler avionisert vann.

EKSEMPEL 2

T 1 - 3 deler oktyl-fenol kondensert med 6 mol (CH2) 20 +

2 deler nonyl-fenol kondensert med 12 mol (CH2)20;

T2- 1 deler polyoksylenglykol-stearat med 40 mol etylenoksyd;

M - 5,16 deler kaliumaluminiumsulfat;

R - sitronsyre i mengden av avionisert vann til å gi

totalt 100 deler med pH 3.

EKSEMPEL 3

- 5,2 deler nonyl-fenol kondensert med 10 mol etylenoksyd;

T2- 0,8 deler polyoksyetylen-stearat med 20 mol etylenoksyd;

M - 2,28 deler aluminiumhydroklorid i 50% vandig

oppløsning med Al/Cl forhold omtrent 2;

R - vinsyre til å gi pH 4 i 100 deler oppløsning

fremstilt med avionisert vann.

EKSEMPEL 4

- 5 deler oktyl-fenol med 11 mol etylenoksyd;

T2- 0,4 deler polyoksyetylenglykol-stearat med 30 deler (CH2)20 + 0,4 deler monoetanolamid av copra kondenert med 10 mol (CH2)20;

M - 1,2 del krystallisert aluminiumhydroklorid +

0,57 delMgCl2.6H20;

R - sitronsyre til pH 4;

avionisert vann i tilstrekkelig mengde til 100 deler oppløsning.

EKSEMPEL 5

T- - 3 deler nonyl-fenol kondensert med 10 mol

(CH2)20 + 2,5 del nonyl-fenol med 12 mol (CH^O;

T2- 0,8 del dietanolamid av copraolje;

M - 3,3 deler sinkacetat;

R - melkesyre til pH 3,5;

avionisert vann til 100 deler blanding.

EKSEMPLER 6 til 10

Blandinger B for toning

I disse eksempler er mengdene av komponentene angitt som vekt% av oppløsningen dannet med avionisert vann.

EKSEMPEL 6

T- - 3,2 del nonyl-fenol kondensert med 6 mol etylenoksyd + 0,8 del sorbitan mono-oleat;

T. - 0,6 del dodecyl-benzen-sulfonat;

P - 1,7 del isopropanol;

G - 2,0 del stearinsyre;

E - 1,0 del bentonitt

0,26 del NaOH.

Bentonitten fuktes først med isopropanol og innlemmes deretter under omrøring i en del av det vann hvortil natriumhydroksydet er blitt tilsatt. For resten blandes de forskjellige overflateaktive midler med resten av vannet og stearinsyren og deretter innlemmes hele blandingen i den del som inneholder bentonitten.

EKSEMPEL 7

T-. - 3,5 nonyl-fenol med 10 mol etylenoksyd;

T. - 0,9 laurin-alkohol kondensert med 2 3 mol

(Ct^^O + 0,7 polyoksyetylenstearat med 40 mol (CH2)20;

P - 1,5 isopropanol;

G - 1,7 linolsyre;

E - 1,5 høyviskositet natriumalginat.

Ved denne fremstilling blandes først alginatet med isopropanolen og tilsettes deretter til en del av vannet under omrøring. Deretter blandes de overflateaktive midler og fargestoffene med vannet og linolsyren. Den oppnådde blanding blir så innlemmet i alginatoppløsningen. Et Brookfield Viscosimeter, med Mobile 3, gir 2.500 cp ved 6 omdr./min. og 8 50 cp ved 60 omdr./min.

EKSEMPEL 8

T3- 0,8 oktyl-fenol med 6 (CH2)20

+ 3,0 nonyl-fenol med 10 (CH2)20;

T. - 0,7 copra-dietanolamid med 10 mol etylenoksyd +

1,0 trietanolamin laurylsulfat;

P - 2,5 isopropanol;

G - 0,5 oleinsyre + 2,5 olivenolje;

E - 1,0 karboksymetyl-cellulose med høy viskositet

0,75 trietanolamin.

Den tiksotrope virkning av karboksymetyl-cellulosen oppnås ved en arbeidsmåte lignende den som gjennomføres for natriumalginatet i det foregående eksempel. Den oppnådde toningsoppløsning har en viskositet på 4000 cp ved 6 omdr./min. og 840 cp ved 60 omdr./min.

EKSEMPEL 9

T3- 3,0 nonyl-fenol med 12 (CH2)20;

T4- 0,8 cetyl-alkohol med 20 (CH2)20;

P - 2,0 isopropanol;

G - 2,2 natrium-oleat;

E - 1,0 xantan-gummiharpiks ("KELTROL R" fra KELCO

Company).

Under fremstillingen av denne toningsblanding fuktes først xantan-gummiharpiksen med isopropanolen og den oppnådde blanding innlemmes så i vannet inneholdende alle de andre bestanddeler. Viskositeten er 5600 cp ved 6 omdr./min. og 550 cp ved 60 omdr./min.

EKSEMPLER 10 til 17

Fremstilling av farqeblandinqer

EKSEMPEL 10

På lyst kastanjebrunt hår påføres blanding A nr. 1 ved forsiktig massasje for god fordeling av produktet.

Etter 5 min. renses håret med lunkent vann. Deretter påføres blanding B nr. 6 hvortil er tilsatt 8 ml av en oppløsning av krapprotekstrakt i propylenglykol.

Etter 30 min. renses håret med lunkent vann og tørkes så. Håret har en god klar kobber-mahognyfarge.

Behandlingstiden for toningsoperasjonen kan forløpe enten i fri luft eller under en hette for å unngå kuldefølelsen som skyldes avdamping av vann.

EKSEMPEL 11

Ved arbeidsmåten i eksempel 10 ble blandingen A nr. 2 og blanding B nr. 7 anvendt i rekkefølge.

I den sistnevnte blanding var innlemmet 5 ml av en vandig alkoholoppløsning av curcuma-ekstrakt.

Det lyse kastanjefargede hår fikk en lett gylden farge.

EKSEMPEL 12

På kastanjebrunt hår på forhånd behandlet med blanding

A nr. 4 ble blanding B nr. 8 avsatt etter oppløsning av 0,2 g lawsone. Etter tørking hadde håret en god mahognyfarge.

EKSEMPLER 13 til 17

I disse eksempler ble de spesie-le utførelsesformer i samsvar med oppfinnelsen anvendt med fargeekstrakter beskrevet i den foregående tabell idet det henvises til den etterfølgende tabell.

Disse ekstrakter innlemmes direkte i de tilsvarende B-blandinger som vist i den etterfølgende tabell.

EKSEMPEL 18

Tilfelle av brunt hår med hvite hår fordelt deri

To porsjoner av en forutgående behandlingsoppløsning fremstilles i samsvar med eksempel 4. Til en av dem tilsettes 1,2 deler natriumpersulfat.

På den annen side fremstilles to porsjoner av en tonings-oppløsning i samsvar med eksempel 9. Til en av dem tilsettes 5 deler av en polyeter oppnådd ved reaksjon av 1 mol myridinalkohol, CH^ (CB^) .^OH mec^ ^ mo-1- propylenoksyd og 5 mol etylenoksyd. I hver av disse to tonings-oppløsninger ble innlemmet en blanding innholdende 0,5 g campeachy-treekstrakt og 1,5 g redwood-ekstrakt.

På halvdelen av det brune hår inneholdende hvite hår ble de ovennevnte preparater som ikke inneholdt tilsetnings-midlene, påført ved hjelp av den prosess som er beskrevet i eksempel 1 og på den annen halvdel ble preparatene inneholdende disse tilsetningsmidler påført.

I det første tilfelle ble det oppnådd en intens kaffebrun farging. Forskjellen mellom de brune og hvite hår er klart mindre synlig enn før toningen, men er ikke fullstendig eliminert.

I det annet tilfelle oppnås på nytt en intens kaffebrun

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for farging av Phanera med naturlige fargestoffer ved hjelp av en vandig oppløsning eller dispersjon inneholdende et overflateaktivt middel, karakterisert ved at den gjennomføres i to påfølgende trinn, hvorav det første består i å behandle Phanera med en oppløsning inneholdende minst to ikke-ioniske overflateaktive forbindelser av forskjellig kjemisk natur, og et eller flere metallsalter eller komplekser, og uten noe fargestoff, mens det annet trinn omfatter påføring til Phanera av en oppløsning eller dispersjon som inneholder det eller de naturlige fargestoffer, minst et ikke-ionisk overflateaktivt middel, et eller flere ikke-ioniske og/eller anioniske overflateaktive midler, en alkohol og en fettforbindelse.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at behandlingen i det første trinn gjennomføres i et medium med pH ikke over 7 og foretrukket fra 3 til 6, mens væsken anvendt for det annet trinn har pH under 8,5 og foretrukket fra 6 til 8.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at oppløsningen eller dispersjonen anvendt i det annet trinn inneholder et fortykningsmiddel slik at dens viskositet målt på et Brookfield Viscosimeter med Mobile nr. 3 er omtrent 500 til 2000 cp ved 60 omdr./min. og foretrukket 800 til 1500 cp.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at det anvendes et eller flere fortykningsmidler og som gjør oppløsningen eller dispersjonen fiksotropisk og gir den en viskositet foretrukket på 4000 til 8000 cp ved 6 omdr./min. på Brookfield Viscosimeter (Mobile nr. 3).

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at behandlingen i det første trinn gjennomføres i omtrent 3 til 30 min. og i det annet trinn i 10 til 60 min.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at det første trinn gjennomføres med en oppløsning uten fargestoff hvortil det på forhånd er blitt tilsatt en oksyderende forbindelse, mens fargestoff-oppløsningen eller dispersjonen som anvendes i det annet trinn inneholder en forbindelse som bærer en eller flere eterfunksjoner og minst en alkoholfunksjon.

7. Blanding for å gjennomføre det første trinn i fremgangsmåten som angitt i krav 1-6, omfattende en vandig oppløsning av et fuktemiddel eller detergent, karakterisert ved at den også inneholder en eller flere polyalkoksylerte alkylaryl-overflateaktive forbindelser (T^ ), minst en ytterligere ikke-ionisk overflateaktiv forbindelse (T2 ) uten aryl-grupper, et ikke-giftig metallsalt eller kompleks (M), spesielt metaller av gruppe II til V i det periodiske system, såvel som en tilstrekkelig mengde av en organisk syre (R) slik at pH i blandingen ikke overstiger 7 og er foretrukket fra 3 til 6.

8. Blanding som angitt i krav 7, karakterisert ved at den pr. liter omfatter 20 til 80 g polyetoksylert alkylfenol (T^) R'-C6 H4 -0(CH2 CH2 0)n H hvori R' er C 1 til C2Q alkyl og n = 5 til 15, 5 til 30 g av et ikke-ionisk ikke-fenolisk overflateaktivt middel (T2 ), 0,05 til 0,5 atom av et metall, foretrukket Al, i form av et ikke-giftig salt (M) og en tilstrekkelig mengde av en organisk syre (R), spesielt C2 til alifatisk syre, for innstilling av pH i blandingen til en verdi på 3 til 6.

9. Blanding for å gjennomføre det annet trinn av fremgangsmåten som angitt i krav 1-6, omfattende en vandig oppløsning eller dispersjon av et naturlig fargestoff og minst et overflateaktivt middel, karakterisert ved at den inneholder en eller flere polyalkoksylerte alkylaryl-overflateaktive forbindelser (T^ ), minst en ytterligere ikke-ionisk ikke-aryl eller anionisk overflateaktiv forbindelse (T4 ), til Cj. alkohol (P) eller en glykolisk eller glyceryl-polyalkohol, en fettforbindelse (G), spesielt en Cg til Cp- fettsyre eller en ester eller en sepe av en slik syre og foretrukket også et uorganisk eller organisk fortykningsmiddel (E) foretrukket en leire, et cellulose-derivat, polysakkarid, gummiharpiks eller stivelse, idet pH av blandingen er fra 6 til 8.

10. Blanding som angitt i krav 9, karakterisert ved at den inneholder pr. liter 1 til 200 g fargestoff, karakterisert ved at den også pr. liter inneholder 15 til 60 g av en polyetoksylert alkylfenol (T,), R'-C,H .-O(CHoCH_0) H hvori R' er C, til o O 4 Z Z Tl 1 C2Q alkyl og n 5 til 15, 0 til 30 g av en ikke-ionisk ikke-aryl eller anionisk overflateaktiv forbindelse (T^ ), spesielt et sulfat eller sulfonat, 10 til 50 g av en til Cj . alkohol (P) av en glykolisk eller glyceryl-polyol, 5 til 40 g av en fettforbindelse (G) som utgjøres av en Cg til C22 fettsyre eller en ester eller sepe av en slik syre, og en mengde av et fortykningsmiddel slik at blandingen har en viskositet på 500 til 2500 cp på Brookfield Viscosimeter ved 60 omdr./min. med Mobile nr. 3.

11. Blanding som angitt i krav 10, karakterisert ved at fortykningsmidlet er en substans som gir tiksotropi, spesielt bentonitt, Na-alginat, karboksymetylcellulose eller xantan-gummiharpiks, for å heve viskositeten av blandingen til en verdi på 4000 til 6000 cp ved 6 omdr./min. (Brookfield Viscosimeter med Mobile nr. 3).

12. Blanding som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at den inneholder en oksyderende forbindelse i en mengde på 2 til 30 g pr. liter.

13. Blanding som angitt i krav 9 - 11, karakterisert ved at den inneholder en forbindelse som bærer en eller flere eterfunksjoner og minst en alkoholfunksjon i en mengde på 5 til 200 g/l.