NO841539L - Drivrem - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en rem for overføring av bevegelse mellom to trinser og især en ny rem bestående av et ringformet legeme av elastisk mate-

riale e.l., forsterket med egnede kontinuerlige lang-

strakte elementer anordnet omkring åpninger anordnet i remmens legeme og innrettet til inngrep med tilsvarende fremspring på trinsene som danner del av transmisjonen.

Som kjent foreligger drivremmer med elastiske legemer prinsipielt i 3 typer i henhold til deres form,

nemlig flate remmer, kileremmer og tannede remmer. Hver remtype har sitt eget bruksområde.

Især er de flate remmerkarakterisert vedstor fleksibilitet slik at de kan benyttes innenfor et vidt transmisjonsspektrum. Uheldigvis er remmenes egenskap for overføringer av kraft til trinsene basert på friksjon og således begrenses deres bruk av friksjonskreftene og de har tydelig ikke helt synkron bevegelse.

Kileremmene har i forhold til de flate remmer fordelen ved å kunne overføre store krefter ved hjelp av en spesiell kilepåvirkning mellom remmens sider og trinsenes sider for å øke anlegget, dette også med redusert tverr-snittsareal .

Imidlertid er kileremmene mindre egnet enn de

flate remmer for store hastigheter og på grunn av deres større tykkelse har de større krafttap på grunn av både de deformasjoner og tverrkompresjonen de utsettes for ved om-viklingen om hengslene.

De tannede remmer har synkrone egenskaper, over-fører kraften via tenner som er utformet på det ringformede legeme og går i inngrep med tilsvarende åpninger på trinsene. Disse remmer er derfor ikke begrenset av friksjonen på samme måte som de forannevnte.

Under spesielle forhold, især ved belastninger,

kan det imidlertid oppstå ulemper, med overgriping, d.v.s.

at remmens tenner ligger over trinsens åpninger slik at transmisjonsbevegelsen går tapt og derav følgende uaksep-

table ulemper.

Ved disse remmer er det derfor nødvendig å på-

føre en strekkraft mellom de to trinser for å unngå denne effekt.

Dette strekk må være forholdsvis høyt for å

sikre at avspenningen kompenseres og at legemet over tid slites.

Det er videre mulig, ved spesielle bruksområder,

å observere en støy ved tannede remmer.

Det skal bemerkes at vekten av tannede remmer kan forårsake kritiske vibrasjoner allerede ved ikke spesielt store hastigheter. En ulempe som er felles for alle remmer av den synkrone type, er videre den nøyaktighet trinsene må flukte med for å unngå brudd og at de kommer ut av deres inngrep.

I tilfelle hvor remmene har tenner anordnet på begge sider, vil fagmannen kjenne til vanskelighetene med fremstillingen og kritiske driftsbetingelser.

Mange forbedringer er gjennomført med remmer av

de omtalte typer, men en er kommet frem til begrensninger som er meget vanskelige å unngå og det synes ikke mulig ytterligere å øke friksjonskoeffisienten mellom flate remmer, i vesentlig grad å øke kilepåvirkningen i trinsenes spor, med kileremmer og i vesentlig grad å forbedre de spesielle elastiske forbin-delser for tennene på tannede remmer.

Selv om det imidlertid hadde vært mulig å over-vinne alle de forannevnte vanskeligheter, synes det ikke mulig å samle alle fordelene som foreligger ved konvensjonelle remmer i en enkelt rem.

Derfor søker den foreliggende oppfinnelse å frem-bringe en rem for overføring av bevegelse mellom to trinser, som kan unngå alle de forannevnte ulemper og som videre er meget fleksibel og har liten vekt, som videre under bevegelsen utsettes for en meget liten oppvarming av det elastiske materiale, samt er i det vesentlige udeformerbar for således å sikre korrekt overføring av bevegelsen.

Den foreliggende oppfinnelsens mål er en rem for overføring av bevegelse mellom to trinser, omfattende et ringformet legeme av elastisk materiale, hvor remmen består av et plant, ringformet legeme som er forsterket med kontinuerlige og fleksible elementer som er strekkfestet, rettet i remmens lengderetning, flere åpninger i det ringformede legeme som flykter i remmens lengderetning, innrettet for inngrep med korresponderende fremspring på trinsene, idet åpningen opptar en del av remmens bredde, mens et kontinuerlig og fléksibelt langstrakt elemement som er strekkfast, anordnet omkring hver åpningskontur, innrettet til inngrep med trinsens tenner, i-det elementet som er anordnet konturen har ender som er ført frem til langsgående elementer anordnet på siden av åpningene.

Således foregår bevegelsesoverføringen i henhold til anlegget mellom åpningene på remmen og de korresponderende fremspring eller tenner med tilsvarende form, på de to trinser som danner del av transmisjonen.

De spenninger som overføres, eksempelvis fra driv-trinsen til remmen, bestemmes ved kontakten mellom fremspringene på trinsene og konturpartiet i de korresponderende åpninger hvor fremspringene er ført inn.

Belastningene påvirker ikke geometrien av åpningenes konturer, da det kontinuerlige element, eksempelvis i ferm av tråd, danner en ikke reformerbar forsterkende struktur omkring konturen.

Tråden kan under belastning sammenlignes med et

tau som er viklet om en trinse, hvis ender utsettes for strekk.

Her vil i virkeligheten tråden som belastes av trinsetannen, tilsvarende det beskrevne tau, overføre til ytter-siden, tannens kraftpåvirkning og disse yttersider vil igjen overføre kraften med like deler til remmens forankringsstruktur ved hjelp av de langstrakte elementer som er anordnet langs åpningenes sider.

På samme måte som i tauet, vil trådens ender over-føre tannens totale belastning til forankringssystemet anordnet på siden av åpningen, i praksis uten tverrgående komponenter.

I virkeligheten har trådens to ender en mindre skråstilling i forhold til remmens lengderetning for å øke bindingen til forankringens områder i sideretningen. Følgelig vil det foreligge en viss komponent av tannkraften som virker på tvers av det langsgående element, men disse tverrgående komponenter vil være moderate og ikke påvirke variasjoner i remmens anordning .

I praksis vil utformingen av tråden eller av de kontinuerlige og strekkfaste elementer anordnet omkring åpningene, ifølge oppfinnelsen være lik ikke strukkede kjede-linjer, hvor det i nederendspunktene foreligger ubetydelige tverrbelastninger.

Når det således foreligger anlegg mellom trinsene

og remmen, vil den belastning som overføres av tannen mot tråden anordnet omkring åpningen, således fordele kraften over hele tråden, idet tråden av sin egenvekt strekkes i luften og kun er forbundet i endene således at den inntar en kjedelinje-f orm.

Som vist ved den foreliggende oppfinnnelse, har remmens elastiske materiale, dvs. også hele det ringformede legeme, kun som funksjon å understøtte hele den forsterkende struktur, i motsetning til det som foreligger eksempelvis ved tannede remmer hvor en stor del av det elastiske materiale,

dvs. tennene som rager ut i forhold til det ringformede legeme, har den vesentlige funksjon å bidra til anlegget mot trinsenes tenner av metall.

Følgelig vil remmen ifølge oppfinnelsen med hensyn til den forsterkende struktur dannet av de nevnte elementer, utgjøre utvekslingen av gjensidige belastninger mellom remmen og trinsene under bevegelsen og beskytte det elastiske materiale fra cykliske belastninger som i praksis hindrer oppvarming av remmens ringformede legeme og gir selve remmen en lengre levetid.

Videre er remmen ifølge oppfinnelsenkarakterisertved stor fleksibilitet. Ivirkeligheten er hele den grunnleggende forsterkende struktur fremstilt i det vesentlige av elementer i form av tråder e.l. anordnet i remmens lengderetning eller i kurver anordnet rundt åpningen.

Følgelig er elementene forsterkende elementer i det vesentlige med redusert dimensjon i tverretningen og remmens ringformede legeme som skal utføre den anførte funksjon ved å holde forsterkningene, vil således ha et redusert tverrsnitt,

i det vesentlige som ved flate remmer.

Imidlertid er fleksibiliteten av remmen ifølge den foreliggende oppfinnelse enda høyere enn ved flate remmer, da remmen ikke har materiale i sammenheng med åpningen for inngrep med tenner på trinsene, som danner del av transmisjonen.

På grunn av den store fleksibilitet kan den foreliggende rem enkelt tilpasses enhver bøyeradius for trinsene den skal benyttes med.

Tydelig er også vekten av remmen ifølge oppfinnelsen et markert karakteristika i større grad enn ved andre nevnte remmer og dette medfører en betydelig reduksjon av vibrasjonene og fremfor alt en forbedring av hele transmisjonens stille-gående .

Videre kan remmen ifølge oppfinnelsen benyttes for overføring av store krefter som ikke, slik tilfellet av flate remmer og kileremmer, begrenses av friksjonskoeffisientene og av kilepåvirkningen mellom trinsene, slik tilfellet er nå.

Således foregår her kraftoverføringen i tannede remmer eller kjettinger på grunnlag av inngrep, i dette tilfelle mellom åpningene i remmens ringformede legeme og tennene eller fremspringene på trinsene.

Som sådan bindes størrelsen av den kraft som kan overføres av den forsterkende strukturs motstandsevne, innlagt i det ringformede legeme til de kurveformende og langsgående langstrakte elementers spesielle motstand, slik de foreligger i form av tråder e.l.

Den foreliggende rem adskiller seg tydelig og fordelaktig både fra tannede remmer og kjeder ved, selv om den har synkron vrist, ikke å ha glideeffekter i forhold til trinsene.

I forhold til kjente tannede remmer har den foreliggende rem fordelen av ikke å ha en polygonal kontakt mellom trinsen og remmen, videre å ha en ikke deformerbar struktur, samt å arbeide uten forspenning og kunne tillate mangler ved trinsenes flukting og i forhold til kjede har den foreliggende rem fordelen av å ha en opptransmisjon som også kan arbeide ved en høy hastighet med pulserende belastninger hvor man helt unngår den støy som er typisk både for kjeder og for tannede remmer og uten behovet for å benytte smøring.

Den foreliggende oppfinnelse beskrives på grunnlag av eksempelet vist på tegningen hvor figur 1 i perspektiv og med deler fjernet, viser remmen med trinsene, som danner del av transmisjonen, figur 2 viser et grunnriss med fjernede deler, av en spesiell forsterkende struktur i remmens indre, figur 3 viser en alternativ utførelse av forsterkningen på figur 2, figur 4 viser en alternativ utførelse av forsterkningen^"på figur 2 og 3, figur 5 viser de ulike lag som danner remmen mellom to sideplater, figur 6 viser en rem bestående av en dobbelt rekke åpninger samt den forsterkende struktur rundt åpningene og mellom rekkene med åpninger, figur 7 og 8 viser ytterligere alternative utførelser med hensyn til remmens ulike lag mellom de to sideflater, figur 9 og 10 viser i perspektiv alternative utførelser av åpningenes utforming, figur 11 viser noen geometriske størrelser av den beskrevne rem og figur 12 viser remmens oppførsel under belastning.

Figur 1 viser en transmisjon bestående av en driv-rem 1 forbundet med to trinser 2, 3, henholdsvis drivtrinse og dreven trinse.

Remmen 1 omfatter (figur 1, 2) et plant ringformet legeme 4 av elastisk materiale e.l., med en innlagt forsterkende struktur 5 og flere åpninger 6 som i utførelsen på figuren er ført gjennom det ringformede legeme for anlegg mot korresponderende fremspringshjul på trinsene.

Det materiale som danner det ringformede legeme

kan være et elastisk materiale eller et elastisk materiale med homogene innlegg, eller også eksempelvis et materiale av poly-urethanetypen.

I den foreliggende oppfinnelse benyttes uttrykket "åpning" om enhver perforering gjennom det ringformede legemes fire tykkelser med en ønsket kontur, eksempelvis en sirkelform eller elliptisk form eller en ikke kurvelignende profil.

Åpningene opptar en del av remmens bredde og danner områder som er avgrenset av det elastiske materiale både i

lengderetning og i tverretning.

En utførelse beskrives bestående av et ringformet legeme 4 med flere i det vesentlige sirkelformede hull 6 som flukter i remmens lengderetning og er anordnet i remmens midte, som vist i figur 1.

På tilsvarende måte betyr uttrykket "fremspring" enhver radial fremspringende del av trinsene, forutsatt at den har en form og en profil som er egnet til å trenge inn i og derfor gripe inn i de omtalte åpninger.

Fremspringene betegnes i det etterfølgende for-enklet som trinsenes tenner.

Generelt omfatter strukturen 5 flere fleksible og kontinuerlige, langstrakte elementer 8 som er faste og strekker seg i remmens lengderetning og minst ett -kontinuerlig, fleksibelt, langstrakt element 9 som er strekkfast og anordnet på en slik måte at det i det vesentlige følger profilen av hver åpning 6 innrettet for inngrep med trinsens tenner.

Uttrykket "fleksible, kontinuerlige, langstrakte og strekkfaste elementer" er å forstå som elementer i form av tråder eller fibre av ulike materialer, som er i det vesentlige strekkfaste, eksempelvis tekstiler, eller også i form av tynne metalltråder. Især omfatter denne definisjon glassfiber, aramide polyamide fibre, især kjent som Kevlar fibre, polyester-fibre, nylonfibre eller fibre av ulike materialer som benyttes i kjente drivremmer.

Som vist på figur 1 og på figur 2, er de langstrakte elementer 8 i en utførelse anordnet i en stilling på siden av åpningene 6 og danner forankringssystemet som overfører alle de belastninger som overføres mellom trinsene og remmen.

Det kontinuerlige element 9, slik det sees på fi-gurene, følger nøyaktig åpningens kontur frem til endene 10, 11 av de tverrgående soner 12, 13 (figur 2) hvor de langsgående elementer 8 er anordnet.

Elementet 6 inntar form av en hånd rundt åpningens 6"halvsirkelformede parti og forbinder stasjonært de langsgående elementer 8 ved krysskobling av det elastiske materiale som danner det ringformede legeme hvori er innlagt hele den for-

sterkende struktur 5.

Det kontinuerlige elements 9 ender 10, 11 er ført

i to retninger som er symmetrisk skråstilt i forhold til remmens lengderetning.

Fortrinnsvis er endenes 10, 11 skråstilling mellom

0 og 50 grader. Foretrukne utførelser har små skråstillings-vinkler for å kunne overføre så mye som mulig av kraften fra trinsens tann i sonenes 12, 13 (figur 2) langsgående forsterk-ninger .

I henhold til de foran nevnte trykk vil de tverrgående komponenter som ellers ville søke å endre åpningenes 6 form under anlegg med trinsenes tenner, forsvinne eller re-duduseres betydelig.

Derfor har de foretrukne utførelser en forsterkning med en kjedelinjeform.

Den spesielle formen av forsterkningen rundt åpningen 6 kan oppnås ved ulike løsninger.

Som vist på figur 2 kan denne form oppnås i form

av en lukket sløyfe 14 som omslutter to etterfølgende åpninger 6 og 6<1>.

Sløyfen oppnås eksempelvis med en enkelt tråd hvis ender har kontakt med en bestemt lengde og er forankret til det elastiske materiale som omslutter sløyfen.

I dette tilfelle ville den første halvdel av sløyfen danne en første omslutning innrettet til samvirke med åpningen 6 i den øvre del av figur 2, som mottar en belastning i pilens K retning fra tilsvarende tenner på trinsen som går i inngrep med åpningen 6.

Tilsvarende vil den andre halvdelen av sløyfen som danner en andre oppslutning av den andre åpning 6' være innrettet for bedrift av remmen i en retning motsatt av retningen

K.

De etterfølgende sløyfer 15 og 16 og som delvis er vist på figur 2, danner i den viste utførelse innretninger innrettet for å danne to ytterligere omviklinger rundt de to åpninger 6, 6' for å tillate et anlegg med trinsene som virker forskjellig i to mulige rotasjonsretninger.

Det er videre forståelig hvorledes det er mulig, forutsatt kun én bevegelsesretning av remmen, å danne omslutninger rundt åpningene 6 ved bruk kun av halve sløyfer. Selv-sagt kunne de kontinuerlige elementer anordnet rundt åpningene foreligge i form av flere enn én omslutning, være konsentriske og ikke lagt over hverandre. Ifølge et vesentlig trekk ved oppfinnelsen forløper hvert etterfølgende elements 9 ender 10 og 11 over en stor del av de langsgående soner 12 og 13 på siden av åpningene 6 og 6' for ved hjelp av forlengelsen å sikre en forankring til de langsgående kontinuerlige elementer 8 uten bruk av konsentrerte punkter med knuter.

Ifølge en alternativ utførelse kan strukturen som danner omslutningen rundt hver åpning 6 utføres på en annen måte enn det som er vist på figur 2.

I praksis oppnås det kontinuerlige element som danner forsterkningen rundt hver åpning av remmen og eksempelvis av en enkelt tekstiltråd 17 (figur 3).

I det etterfølgende beskrives trådens 17 forløp for å danne omslutningene rundt åpningene, eksempelvis rundt åpning 19. Forløpets retning er vist med små piler på figuren.

Tråden 17 krysser først sideområdet 22 hvoretter den vikles delvis rundt åpningens 19 halvsirkelform, deretter gjennom sidesonen 23 hvoretter tråden er ført frem og viklet delvis rundt åpningens 18 halvsirkelform for deretter å føres tilbake til sideområdet 22 og danner dermed en første lukket sløyfe A rundt de to åpninger 18, 19. Deretter er den samme tråd igjen ført langs sideområdet 22 for delvis å vikles rundt åpningens 20 halvsirkelform og deretter gjennom sidesonområdet 23 for å nå frem til å vikles delvis rundt åpningen 19 idet den kommer tilbake til sideområdet 22 og danner således den andre lukkede sløyfe B rundt åpningene 20 og 19.

Slik det tydelig fremgår av figur 3 danner tekstil-tråden 17 to sløyfer A og B som er sammenkoblet rundt åpningen 19 slik at det dannes en strekkfast og lukket profil rundt selve åpningen. Denne lukkede profil er i stand til å overføre belastningene fra trinsens tenner og er forbundet med sideom-rådene 22 og 23 da tråden 17 passerer gjennom disse sonene og er forbundet med de langstrakte elementer 8 gjennom det elastiske materiale i remmens ringformede legeme.

Trådens 17 forløp gjentas på samme måte for remmens resterende del og danner således flere lukkede sløyfer rundt et par med etterfølgende åpninger og danner for hver andre sløyfe en lukket profil rundt hver åpning.

Naturligvis er den løsning som er vist på figur 3 ikke den eneste løsning og især kan de etterfølgende sløyfer ha størrelser som strekker seg lengre i remmens lengderetning og iallfall større enn det som er vist på figur 2.

Eksempelvis kunne tråden 24 følge det forløp som

er vist på figur 4 i den retning som er antydet med piler.

Som vist har hver sløyfe i dette tilfelle en bredde for å kunne omgi tre etterfølgende åpninger og således omslutter den første sløyfe åpningene 25, 26 og 27, den andre sløyfe omgir åpningene 26, 27, 28 og den tredje sløyfe omgir åpningene 27, 28, 29.

Ved denne løsning oppnås dannelsen av den forsterkede lukkede profil rundt en åpning når tråden er lagt med tre sløyfer, slik det er vist på figur 4 for åpningen 27.

Løsningen ifølge figur 4 adskiller seg fra løsningen på figur 3 ved at den kan fordele en større sideutvidelse i forhold til åpningene idet trådens 24 forankringsparti til de langsgående elementer (ikke vist på figur 1) opptar alle tran-misjonens spenninger.

I ytterligere utførelser kunne en tråd bringes til å danne sløyfer som stadig er større enn de som er vist på figur 4, eksempelvis ved å omslutte fire eller fem åpninger ved at det dannes lukkede profiler rundt hver åpning, henholdsvis hver fjerde eller femte sløyfe.

Videre kan tråden eller andre tråder anvendes på

en slik måte at de danner sløyfer med motsatte retninger.

For enkelhets skyld er utførelser som avviker fra de som er vist på figur 3 og 4, ikke beskrevet.

Sløyfene i alle de omtalte utførelser kan dannes ikke bare av én tråd, men også av flere, dvs. trådene kan legges på hverandre på en hvilken som helst måte for å danne

en større motstandstverrhet i hver sløyfe.

Ved spesielle bruksområder for overføring av store krefter, kan den forsterkende struktur 5 omfatte også ytterligere lag eller strimler med elastisk materiale med kontinuerlige og fleksible langstrakte elementer anordnet kontinuerlig på tvers av remmens lengderetning.

Således viser eksempelvis remmen 30 på figur 5 et midtre parti av halvdel av tykkelsen av trådene 31 i detvring-formede legeme, eller tilsvarende elementer anordnet i lengderetningen, to omslutninger (32, 33) som er dannet av ytterligere tråder som danner forsterkning rundt åpningen 34 og i en stilling i det vesentlige symmetrisk i forhold til midtplanet, ytterligere lag, dvs. to lag 35, 36 med tverrgående tråder 37, 38 og to dekklag 39, 40 av elastisk platemateriale.

Denne utførelse er i stand til å sammenkoble begge flater av remmen til tilhørende trinser som danner del av transmisjonen.

Ved denne utførelse av remmen har åpningene et større tverrsnitt ved remmens siler og mindre i den midtre planen.

På denne måte vil den mindre sammentrykning som foreligger ved det ytterste lag av remmen, når dette er lagt rundt trinsen og mindre reduksjon av tverrsnittet av det åpne område av remmens sideflate som er i kontakt med trinsen, kompenseres av større tverrsnitt av selve åpningen, idet åpningens tverrsnitt i midtplanet ved halvdelen av tykkelsen av remmen, ikke forandrer sin kontur da denne er anordnet på den nøytrale akse av remmens forsterkningsdel.

Derfor foreligger det også ved denne løsning et perfekt anlegg mellom remmens åpninger og trinsens tenner.

Remmen kan i sin innerste del som skal gå i kontakt med trinsene og også langs hele den motsatte side, ha et ikke-klebende belegg i form av et tekstil.

Fortrinnsvis omfatter det ikke-klebende belegg to tekstiler med mellomliggende lag av elastisk materiale hvor det ytterste tekstil kan være selvsmørende som omtalt i It.

864 204.

Ved en utførelse er tekstilet fremstilt av nylon-gummiert tekstil. I motsetning til det omtalte, kan det ikke-klebende belegg istedenfor et tekstil være dannet av en sammen-setning av filt, eksempelvis av polyester eller nylon eller også Kevlar e.l.

Især vil anordningen av beleggene på motsatte sider av remmen tillate, ved hjelp av egnede verktøy, anordningen av små kanter eller tynne strimler på tekstilet mot innsiden av åpningene ved at de tynne strimler festes til åpningenes indre vegger.

Figur 6 viser en rem 41 som fullstendig er lik de tidligere beskrevne, bortsett fra at den omfatter flere åpninger 42, 43 anordnet de parallelle rekker, hvor åpningene fortrinnsvis er forsatt i forhold til hverandre, slik det er vist på figuren.

Åpningene er forsterket med viklinger av flere sløyfer, utenfor hverandre.

Remmen på figur 6 kan fordelaktig benyttes for anlegg mot trinser som har tenner anordnet i parallelle rekker og forsatt i forhold til hverandre når det kreves overføring av store krefter.

I henhold til oppfinnelsens prinsipp må åpningene

i parallelle rekker anordnes slik at det mellom i lengderetningen mellom to rekker med åpninger foreligger et kontinuerlig rom 4 4 som ikke har avbrudd, noe som kreves for anordning av trådene 45 eller tilsvarende elementer anordnet i lengderetningen.

Figur 7 viser en rem 46 tilsvarende de andre fi-gurer, bortsett fra at åpningene 47 ikke er gjennomgående åpninger, slik det tydelig fremgår ved observasjon av laget 48 med langsgående tråder, laget 4 9 med tverrgående forsterkning og det ytre dekklag 50.

Denne løsning er innrettet for inngrep med remmen kun på en side og har fordelen ved at åpningene er dannet med små fresere, eller egnede støpeutstyr.

Tilsvarende det som er omtalt i forbindelse med figur 7, er det mulig å oppnå eksempelvis en rem innrettet for drift mot begge sider, slik det er vist på figur 8 ved å av-grense åpningene på motsatte side uten å beskadige det midtre lag 51 med langsgående tråder.

Det vil videre være mulig å anordne mere kurve-formede forsterkningsprofiler rundt hver åpning ved å anordne trådene i form av sløyfer i flere lag, eksempelvis i to lag med elastisk materiale 52 og 53 avbrutt på hver side av laget 51 som inneholder de langsgående tråder.

Ifølge ytterligere utførelser kan remmens åpninger ha konturer som adskiller seg fra sirkelen. Eksempelvis viser figur 9 en rem med en åpning 54 som har en oval kontur med stor utstrekning i remmens sideretning for å redusere spesifikt trykk på grunn av trinsetennenes slag idet de griper inn i remmens åpning.

Som vist ved den delvis fjernede del på figur 9, danner denne løsning av trådene to omslutninger 55, 56 hvis ender forbindes med de langsgående tråder 57 på åpningenes sider.

Likeledes kunne åpningens kontur, som krysser det ringformede legeme være forlenget sterkt i tverretningen med en i det vesentlige halvsirkelform som vist med 58 på figur 10, idet denne form kun har verdi dersom remmen kun skal beveges i én retning.

For alle de omtalte utførelser er det funnet noen spesielle forhold mellom remmens geometriske størrelser.

Som vist på figur 11 er avstanden mellom to etter-følgende åpninger i remmen betegnet P og åpningenes diameter D. Således kan avstanden P være sammenkoblet med diameteren

D innenfor følgende verdier:

P = 1,25 D til 2,5 D.

Dette forhold gjelder også i tilfelle en åpning har en kontur som adskiller seg fra sirkelformen hvor åpningens maksimale størrelse i remmens lengderetning betegnes

D.

Især kan forholdet mellom remmens langsgående, kontinuerlige sidepartier 1 i forhold til remmens totale bredde L, ligge i området: 1 = 0,1 L til 1 = 0,4 L.

I det etterfølgende beskrives remmens oppførsel under belastning ved overføring av bevegelse.

I denne situasjonen som er vist på figur 12, strekkes remmens segment mellom den drivende og den drevne trinse. Åpningene i rempartiene (ikke vist) går i inngrep med den drevne og den drivende trinse og setter de strekkfaste, langsgående tråder under strekk, som vil danne et forankringssystem med en i det vesentlige uforandret form i forhold til åpningene anordnet i remmens midtparti som vist på figuren.

Forutsatt at åpningen 59 utsettes for den resul-terende trykkraft F som overføres av en tann på trinsen, vil den belastning som overføres til endene 61, 62 via tråden 60

og dermed endene 61, 62 overføres likt til de langsgående tråder 63, 64.

Overføringen av belastningen mellom trådens 60 ender 61, 62 og de langsgående tråder, 63, 64 er fullstendig og umid-delbar , praktisk talt er i kontakt med hverandre og gjensidig forbundet med krysskoblingen fra det elastiske materiale, i hvilket de er innlagt.

Ved overføringen av belastningen fra åpningens vegger til de langsgående tråder, foreligger overføring av tverrgående komponenter med moderate verdier, slik at de langsgående tråders parallellitet ikke endres vesentlig.

Denne karakteristikk adskiller seg fra valget av

de foran beskrevne skråvinkler for trådenes ender og generelt fra den spesielle kjedelinjeform for forsterkningen rundt åpningen.

Følgelig unngås deformasjonen av konturens profiler i remmens åpninger og da åpningene som ennå ikke går i inngrep har uendret utforming, har disse en korrekt form i riktig øyeblikk og vil gradvis gå i inngrep med trinsenes tenner.

Remmen kan.fremstilles eksempelvis ved fremstilling av de ulike åpninger med støping av remmens elastiske materiale rundt en sentral kjerne i formens indre og med egnede fremspring for å danne åpningenes ønskede konturer.

Følgelig vil det rundt de nevnte fremspring eller på en annen egnet trommel med fremspring, være mulig å frem-stille de ulike forsterkede strukturer med kurveform som vist på figur 3 og 4.

I tillegg til de allerede nevnte lag kan ytterligere lag legges til ved krysskobling til det elastiske materiale .

På grunn av det karakteristiske med stor fleksibilitet og liten vekt, har de beskrevne remmer flere for-deler. Især tillater tekstiltrådene eller tilsvarende kontinuerlige langstrakte elementer til remmens legeme, tilpas-ning til enhver plutselig variasjon av trinseaksenes flukting, eksempelvis som en følge av fastklemming når remmen utgjør en av komponentene i et motorkjøretøy.

I praksis har remmen ifølge oppfinnelsen en fleksibel stivhet i lengderetningen.

Dette baserer ikke kun på den spesielle bruk av fleksible elementer, generelt tekstiltråder, men også på åpningene i det ringformede legeme. Med andre ord bidrar og-så de elastiske materialer til å gi en meget stor fleksibilitet og liten vekt med alternerende åpninger og mellomrom.

Som en følge av den store fleksibilitet og lille vekt kan remmen ifølge oppfinnnelsen benyttes til en hvilken som helst forbindelse mellom trinser med aksler anordnet på hvilken som helst måte.

På grunn av at remmen ifølge oppfinnelsen er så lett, vil den praktisk talt ikke gi store mekaniske svingninger.

Den lille vekt er især ytterligere fordelaktig ved drivremmer i henhold til oppfinnelsen innrettet til bruk mot begge sider.

Fordelen er tydelig i forhold til konvensjonelle tannede belter hvor massene som transporteres på begge sider og utgjøres av tennene som rager ut fra det ringformede legeme, er større enn ved den foreliggende rem.

En ytterligere fordel ved oppfinnelsen ligger i enklere og mer økonomisk fremstilling av remmene som beskrives her i forhold til tannede remmer i tilfeller hvor disse må

innrettes for inngrep fra begge sider.

Som sådan kan konvensjonelle dobbelttannede remmer brukes i noen tilfeller for å imøtegå problemen i forbindelse med flukting av øvre og nedre tenner under fremstillingspro-sessen.

Ved remmene ifølge den foreliggende oppfinnelse tillater perforeringen gjennom beltet med følgende dannelse av gjennomgående åpninger, en nøyaktig flukting mellom deler som skal gå i inngrep på begge sider av remmen.

Tydelig forenkles også, især ved den flate remtype, kryssende bruk, derfor er også fremstilling av ovenfor nevnte type remmer fordelaktig med ikke begrensede lengder.

En spesiell fordel ved oppfinnelsen ligger i praksis ved at det ikke foreligger noen vektarm for overføring av trinsens tenner til åpningens kontur, i forhold til remmens plan.

I virkeligheten vil avstanden mellom det plan som inneholder de langsgående elementer og den plan eller lag som inneholder forsterkningselementer i form av omslutninger rundt åpningen, .være meget kort og i praksis være forbundet med ele-mentenes tverrgående størrelser.

Claims (11)

1. Rem for overføring av bevegelse mellom to trinser, omfattende et ringformet legeme av elastisk materiale, KARAKTERISERT VED at den omfatter et plant ringformet legeme forsterket med fleksible og kontinuerlige, langstrakte elementer som er strekkfaste, anordnet i remmens lengderetning, flere åpninger i det ringformede legeme som flukter i remmens lengderetning, innrettet for inngrep med korresponderende fremspring på trinsene, idet åpningen delvis opptar remmens bredde, minst et kontinuerlig og fleksibelt langstrakt element som er strekkfast, anordnet rundt hver åpnings kontur i det parti som er innrettet til å gå i kontakt med trinsens tenner, idet elementet anordnet rundt konturen har ender som strekker seg så langt som frem til de langstrakte elementer anordnet på siden av åpningene.

2. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det kontinuerlige element anordnet rundt hver åpnings kontur, har en kjedelinjeform.

3. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at åpningene er gjennomgående åpninger.

4. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED det kontinuerlige elements to ender som anordnet rundt hver åpning, er symmetrisk skråstilt i forhold til remmens langsgående retning med vinkler mellom 0 og 50 grader.

5. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de fleksible langsgående elementer foreligger i form av tråder, fibre e.l.

6. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kontinuerlige fibere som er anordnet rundt hver åpnings konturer er dannet av flere enkelte sløyfer som omslutter mer enn en åpning, idet tilstøtende sløyfer er forbundet med hverandre for således å omgi hver åpning.

7. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den omfatter fleksible langstrakte elementer som er strekkfaste og innlagt i det ringformede legeme, rettet på tvers av de langsgående langstrakte elementer.

8. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den omfatter fleksible langstrakte elementer som er trykkfaste, anordnet i et midtre plan ved en halvdel av det ringformede legemes tykkelse og på et sted i det vesentlige symmetriske forhold det midtre plan- samt • ytterligere lag med forsterkningselementer.

9. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at et ikke klebende belegg er anordnet på det ringformede legemes over-flate, innerttet for anlegg mot trinsene, idet deler av det ikke klebende belegg er innlagt i remmens åpninger.

10. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det ringformede legeme omfatter flere åpninger anordnet etter hverandre i parallelle rekker, idet en kontinuerlig langsgående sone uten avbrudd er anordnet mellom rekkene og kontinuerlige, langsgående elementer er anordnet i sonen.

11. Transmisjon med rem og trinser, KARAKTERISERT VED at det omfatter en rem ifølge krav 1 og minst et par trinser med fremspring for inngrep i remmens åpninger.