NO140540B - Kilerem. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en kilerem for kraftoverføring.

De fleste kraftoverførende remmer med trapesformet tverrsnitt, såkalte kileremmer, av vanlig brukte typer er bygget opp med et kraftopptagende parti som ligger nær det bredeste av de to parallelle sider i trapestverrsnittet, fordi dette har vist seg å være det beste på mange måter. Imidlertid er mange slike kjente kileremmer relativt kostbare fordi det blir en betydelig andel avfall når slike kileremmer kappes fra sylindriske hylser fremstilt etter velkjent teknikk.

For å oppnå kostnadsreduksjon ved reduksjon av avfallsandelen, har det vært foreslått å kappe den vanlige sylindriske hylse på hva som kan kalles en utliknende måte. Eksempler på dette er US patentskrifter nr. 1.432.973, 1.924.355, 2.153.966 og 2.661.045.

Det er også kjent remmer med hovedsakelig trapesformet tverrsnitt med et kraftopptagende parti eller såkalt nøytralakse som ligger i midten av remmen, f.eks. soni vist i to av de nevnte US <p>atentskrifter, nemlig nr. 1.924.355 og 2.661.045. Det sistnevnte patent viser videre et forsterkningslag av tekstil på

hver side av det strekkopptagende lag for å gi høy elastisitets-modul i tverr-retningen av remmen. Imidlertid er remmer av den type som er angitt i de to nevnte patenter forholdsvis kost-

bare å fremstille.

En kilerem som i det vesentlige omfatter de trekk som er kjente fra ovennevnte patenter er angitt i US patentskrift nr. 3.869.933, og i en kilerem i henhold til dette patent kan det også være et fiberholdig, elastomert materiale, slik som angitt i US patentskrift nr. 3.416.383. I fig. 5 og den tilhørende beskrivelse i US patentskrift nr. 3.869.933 hevdes det at en rem som har et midtre lastopptagende parti og som inneholder fiberholdig materiale og lag av strekkbar tekstil langs de parallelle ytterflater mister sin lengde-stivhet og får nedheng. Det foreslås derfor i sistnevnte patent å bruke forsterkningslag av tekstil, som har høy elastisitets-modul, for å oppnå l&igdestivhet. Imidlertid er det velkjent at forsterkningslag av tekstil brukt på den måte som er angitt i det sistnevnte patent gir skarpt avgrensede skikt som forårsaker at en rem laget på denne måte delamineres etter relativt kort tids bruk.

I alle tilfeller vil et stort antall forskjellige lag der hvert lag skal gi en bestemt ønsket egenskap for kileremmen resultere i øket pris for en slik rem.

I den senere tid har bilindustrien vist betydelig interesse

for utlingningskappede kileremmer med lastopptagende soner i et midtre område, på grunn av kostnadsbesparelsen som skyldes minsket avfall ved fremstillingen av slike remmer sammenliknet med vanlige remmer som har lastopptagende soner utenfor det midtre område. Imidlertid er det et problem å komme frem til en slik utlingningskappet rem med en sentral nøytralakse og til lavest mulig pris hvor allikevel remmen er pålitelig under bruk ved høy hastighet over flere skiver med liten diameter, f.eks. av den type som brukes på hjelpeutstyr i bilmotorer, samt samt å oppnå forlenget brukstid.

Det er derfor et formål med den foreliggende oppfinnelse å komme frem til en enkel, billig og pålitelig kilerems-konstruksjon med en lastopptagende sone i et midtre område, eller en sone for nøytralaksen, som har tilstrekkelig fleksibilitet i lengderetningen til at den kan brukes over skiver med liten diameter, og likevel ha tilstrekkelig fasthet i tverr-retningen til at den kan brukes under normale belastnings-betingelser i alle remstørrelser.

Dette formål er oppnådd ved en endeløs kilerem for krafover-føring i henhold til den foreliggende oppfinnelse, som er kjennetegnet ved de trekk som er angitt i de etterfølgende paténtkrav.

I de vedføyde tegninger er vist eksempler på utførelsesformer av oppfinnelsen. Fig. 1 viser i perspektiv en endeløs kilerem brukt for kraft-overføring på en forbrenningsmotor. Fig. 2 viser et tverrsnitt av en kilerem i henhold til oppfinnelsen. Fig. 3 viser i perspektiv hvordan en spindel som bærer en hylse som brukes for fremstilling av flere kileremmer i henhold til oppfinnelsen, og hvordan hylsen kappes med en kappeanordning for oppdeling i de enkelte remmer. Fig. 4 viser i perspektiv et utsnitt av en kilerem med et fiberholdig lag og et tekstillag langs begge de parallelle flater av båndet. Fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom en del av hylsen for fremstilling av remmer vist i fig. 3. Fig. 6 viser et lengdesnitt gjennom en del av en rem, etter linjen 6-6 i fig. 2. Fig. 7 viser på samme måte fig. 2 et tverrsnitt av en annen utførelsesform av en rem i henhold til oppfinnelsen. Fig. 8 viser likeså en ytterligere utførelsesform av en rem i henhold til oppfinnelsen. Fig. 9 er en grafisk fremstilling som viser at den forbedrede kilerem i henhold til oppfinnelsen kan brukes mellom prøve-remskiver ved remhastigheter som er betydelig høyere enn for liknende remmer av tidligere kjente konstruksjoner der nøytral-aksen ligger utenfor det midtre område og som har den samme største bredde. Fig. 1 viser en bilmotor 20 med et removerføringssystem 21 der det benyttes en endeløs kilerem 22 i henhold til oppfinnelsen og som forbinder den drivende skive 2 3 med flere drevne skiver 24, 25, 26 og 27. Skivene 24 til 27 er forbundet med det vanlige tilbehør på en motor for drift av dette på kjent måte. I eksemplet er vist en strammeinnretning 30 for remmen for å opprettholde passende stramning av remmen 22 når den beveger seg omkring skivene. Remmen 22

kan selvfølgelig brukes uten strammeinnretning.

Kileremmen 22 er en endeløs rem med trapesformet tverrsnitt. Remmen 22 er hovedsakelig laget av elastomert materiale i de forskjellige soner av tverrsnittet. Remmen 22 omfatter to parallelle flater 31 og 32, der flaten 31 kalles den ytre flate og flaten 32 kalles den indre flate, fordi den største flaten 31 vanligvis vender ut når remmen ligger eller løper omkring remskivene.

Som vist i fig. 2 har remmen 22 en lastopptagende sone 33

midt mellom flatene 31 og 32. Ettersom den lastopptagende sone i en rem med trapesformet tverrsnitt ofte kalles nøytralåksen i remmen, har plasseringen av den lastopptagende sone midt mellom flatene 31 og 32 ført til at en rem av denne type vanligvis sies å ha en sentral nøytralakse.

Remmen 2 2 har en strekksone 34 med flere lag, som i dette eksempel omfatter et fiberholdig lag 35 som forbinder den lastopptagende sone 33 med tre tekstillag 36, 37 og 38, der laget 38 er lengst fra den lastopptagende sone og danner en overflate

som utgjør den ytre flate 31 av remmen. De to øvrige tekstillag

36 og 37 i strekksonen 34 ligger slik at laget 36 henger sammen med det fiberholdige lag 35 og tekstillaget 37, og det ytre lag 38 henger sammen med laget 37.

Remmen 22 har også en kompresjonssone 41 som omfatter flere

lag, nemlig et fiberholdig lag 42 og tre tekstillag 43, 44 og 45 med laget 45 lengst fra den lastopptagende sone 33, idet laget 45 har en frilagt ytre overflate som utgjør den indre flate 32 på remmen 22. Tekstillaget 4 3 henger sammen med det fiberholdige lag 42 og tekstillaget 44 og det ytre lag 45

henger sammen med tekstillaget 44.

Hvert av de fiberholdige lag 35 og 42 inneholder vilkårlig innleirede fibre 46. Fibrene 46 gjør remmen 22 fleksibel i lengderetningen og samtidig fast i tverr-retningen, det vil si i retningen vinkelrett på de parallelle flater slik at det ved belastning av remmen 22 i tverr-retning som vist med pilene 4 7 i fig. 2 unngås at remmen bøyes i tverr-retning, nærmere bestemt ved at den ytre flate 31 hindres i å bli konkav sett i tverrsnitt som i fig. 2.

Fibrene 46 er vilkårlig fordelt i et uendelig antall retninger, slik at de fiberholdige lag 35 og 42 ikke inneholder avgrensede plan parallelle med den lastopptagende sone 33. Det er stadfestet ved forsøk at når forsterkningslag av forskjellige typer vevet tekstil, f.eks. slik som korden i bildekk, anordnes parallelle med og like inntil en lastopptagende sone i en rem med sentral nøytralakse, har slike forsterkningslag en tendens til å utgjøre soner som kan delamineres eller rives fra hverandre på grunn av skjærespenninger.

I tillegg til at kileremmen 22 omfatter fiberholdige lag 35 og 42 som ikke er inndelt i soner som kan delamineres, omfatter remmen også lag 36-38 og 43-45 i avstand fra den lastopptagende sone 33, og som gir fasthet i tverr-retningen. Tekstillagene 36-38 og 43-45 samvirker med de fiberholdige lag 35 og 42 for å øke stivheten i tverr-retning av kileremmen 22, og gjør at remmen virker tilfredsstillende, og uten at den ytre flate blir konkav sett i tverrsnitt. Dessuten samvirker lagene slik

at remskiven 2 2 får optimal feksibilitet i lengderetningen.

Som nevnt inneholder de fiberholdige lag 35 og 42 vilkårlig anordnede fibre 46, og hvert av lagene 35 og 42 er laget av en elastomer sammensetning som, i dette eksempel, er en gummiblanding 48 som utgjør innleiringsmasse for fibrene. Fibrene kan være laget av hvilket som helst passende materiale, og er fortrinnsvis ikke-metalliske, organiske fibre med diameter på mellom 0,025 mm og 1,25 mm, og en lengde på mellom 0,025 mm og flere centimeter. Fiberdimensjonene som anvendes bestemmes hovedsakelig av tverrsnittsdimensjonene for kileremmen og bruks-området for remmen. Således vil det i kileremmer med en største bredde på omkring 6 mm anvendes små fibre, mens det i kileremmer med en største bredde på 10 til 15 cm anvendes større fibre.

Det vil forstås at en kilerem i henhold til den oppfinnelse

kan lages i hvilken som helst passende tverrsnittsdimensjon og lengde, omfattende største bredde i området 6 mm til 15 cm.

Fibrene 46 kan være av et hvilket som helst organisk materiale, slik som nylon, bomull, polyester og rayon. Videre kan fibrene 46 også være laget av blandinger av disse eller andre materialer.

Hvert av tekstillagene 36, 37 og 38 i strekksonen, og 43, 44

og 45 i kompresjonssonen har en fasthet i tverr-retningen som er større enn fastheten i lengderetning. Følgelig har hvert av lagene 36-38 og 43-45 en fleksibilitet i lengderetningen som gjør at kileremmen 22 kan deformeres når den løper over remskiver, deriblant remskiver med liten diameter, og kileremmen 22 har tilstrekkelig stivhet i tverr-retningen til å hindre at den ytre flate får en konkav form som tidligere beskrevet. Spesielt har hvert tekstillag 36-38 og 43-45 en stivhet i tverr-retningen av remmen som er mellom 105 og 172% større enn stivheten i lengderetning av remmen. For de fleste anvendelser i biler vil det optimale for en kilerem være at stivheten i tverr-retning er grovt regnet 125% større enn stivheten i lengderetning.

Fig. 4 viser tekstillaget 36, som er typisk for lagene 36-38

og 43-45. Tekstiler som kan brukes i disse lagene er velkjente,

og kan f.eks. være som angitt i US-patentskrift nr. 3.478.613.

Tekstillaget 36 har varptråder 50 og vefttråder 51, som ligger

i en vinkel på mellom 95 og 155° med hverandre. (Vist med den buede pil 52). Hver av varptrådene 50 og vefttrådene 51 danner samme vinkel med et langsgående plan i kileremmen, slik at hver tråd danner en vinkel med dette plan som er halvparten av vinklen 52. Et slikt plan er antydet med linjen 53 i fig. 4.

For å sikre at det ikke oppstår noen tendens for delaminering

i kileremmen 22 på grunn av at tekstillagene 36-38 og 43-45

er for nær den lastopptagende sone 33 i det midtre område,

er de nevnte lag anordnet i en betydelig avstand fra den lastopptagende sone eller sentrale nøytralakse anordnet hvert av de innerste tekstillag 36 og 33 slik at den innovervendende flate 55, 56 på hvert av disse lag befinner seg i en avstand fra et midtre plan 57 i kileremmen som er minst 25% av halve tykkelsen av remmen, oppstår ingen tendens til delaminering i de plan som er definert av flatene 55 og 56.

De fiberholdige lag 35 og 42 gir den ønskede fasthet i tverr-retning for kileremmen 2 2 i samvirke med tekstillagene, og ved at fibrene 46 i de fiberholdige lag ligger tilfeldig orientert i et uendelig antall plan. Som det vil fremgå av fig. 4 er hver fiber 46 hovedsakelig orientert i 90° vinkel med lengderetningen av remmen, men fibrene 46 kan senkes orientert i andre vinkler hvis ønskelig, for justering av stivheten i tverr-retning av remmen 22.

Alle bestanddeler av kileremmen 22 er nå detaljert beskrevet med unntak av den lastopptagende sone 33, som skal beskrives i det følgende. Sonen 33 kan lages av hvilket som helst passende materiale eller materialer, og kan omfatte et trådlag av tvinnede, strekkopptagende tråder 60 innleiret i en elastomer grunnmasse 61, slik som neopren, hvilket danner en pute som omgir trådene 60. Trådene ligger slik at de har sin senterlinje gjennom linjen 57, som forløper midt mellom flatene 31 og 32. Trådene 60 kan være laget av et hvilket som helt passende materiale, og likeså kan den elastomere grunnmasse eller pute 61 også være laget av et hvilket som helst materiale som er forenlig med trådene 60. Grunnmassen 61 er også av et materiale som er forenlig med materialet i lagene 35 og 42, for å sikre sammenføyning mellom lagene og grunnmassen. I stedet for en tvinnet tråd 60 kan anvendes et hvilket som helst lastopptagende middel i kileremmen 22.

Remmen 22 fremstilles ut fra en hylse 62 vist i fig. 3. Hylsen 62 tildannes på en passende roterbar spindel 63 på kjent måte. Hylsen 62 og spindelen 63 kan opplagres og roteres i henhold til kjent teknikk, og slik at hylsen kan kappes til flere kileremmer 22. Til dette anvendes en kappeanordning 64.

Kappeanordningen 64 kan være av hvilken som helst passende type som kan beveges inn mot og ut fra hylsen 62. I det viste eksempel er anordningen 64 vist med en sirkelformet kniv 65 som drives rundt av en passende drivanordning 66 mens spindelen 63 roterer. Kniven 65 er vist i kappestilling i hylsen 62 i samsvar med kjent teknikk.

Med kappeanordningen 64 foretas en utliknende kapping, på flere steder langs hylsen, og i fig. 5 er vist noen kutt 67. Kuttene 67 er gjort i bestemte innbyrdes avstander og i vekselvise skråretninger, slik at flere kileremmer 22 dannes langs hylsen 62 uten avfallsmateriale. Kuttene 67 avgrenser kileremmer 22 med trapesformet tverrsnitt, idet hver rem får et par ikke-parallelle sider 68, og det vil forstås at annen hver rem som dannes langs hylsen vrenges slik at de blir lik de øvrige dannede remmer.

I fig. 7 og 8 er vist andre utførelsesformer av oppfinnelsen. Remmen vist i fig. 7 og 8 likner de som er beskrevet i det foregående, og gis tallhenvisningene 22 A og 22 B. Deler som helt tilsvarer det som hittil er beskrevet gis de samme henvisningstall som tidligere, men med tilføyelse av henholdsvis A og B.

Remmen 22 A skiller seg fra remmen 22 bare ved at remmen 22 A bare har et tekstillag 70 A i strekksonen 34 A og bare et tekstillag 71 A i kompresjonssonen 41 A. Tekstillagene 70 A og 71 A

er hovedsakelig identiske med lagene 36-38 og 43-45 som er tidligere beskrevet. Den ytre flate 31 A utgjøres således av ytterflaten av laget 70 A og den indre flate 32 A utgjøres av ytterflaten av laget 71 A. Videre har laget 70 A en indre flate 55 A, og laget 71 A har en indre flate 56 A. Hver av disse indre flater befinner seg i en avstand fra remmens midtplan 57 A som er i det minste 25% av halve tykkelsen av kileremmen.

Kileremmen 22 B vist i fig. 8 har en strekksone 34 B, en lastopptagende sone 33 B, og en kompresjonssone 41 B. Strekksonen 34 B og kompresonssonen 41 B har hver to tekstillag,

72 B og 73 B, henhv. 74 B og 75 B. Den ytre flate på laget

73 B utgjør den ene overflate 31 B av remmen, mens den ytre flate av laget 75 B utgjør den indre overflate 32 B av remmen. Det indre lag 72 B har en indre flate 55 B, og det indre lag 74 B

har en indre flate 56 B, idet flatene 55 B og 56 B ligger i en avstand fra midtlinjen 57 B i remmen som er i det minste 25% av halve tykkelsen av kileremmen.

Kileremmen 22, 22 A og 22 B kan være i hvilken som helst dimensjon, fra ) 6 mm større bredde til 15 cm største bredde.

For bruk i biler kan en typisk dimensjon være en største bredde

76 (fig. 2) på ca. 10 mm. Vinkelen mellom de ikke-parallelle sider kan f.eks. være ca. 36°. Tykkelsen av kileremmen mellom de parallelle flater kan f.eks. være ca. 7 mm. Tykkelsen av den lastopptagende sone 33, 33 A eller 33 B kan f.eks. være ca. 1 mm, mens tykkelsen av hver av de fiberholdige lag f.eks. kan være ca. 1 mm, tykkelsen av de fiberholdige lag og tekstillagene kan velges slik at det oppnås ønsket tykkelse for en gitt anvendelse, forutsatt at det innerste tekstillag, enten det er det innerste lag i en rem med ett, to, tre eller flere tekstillag i hver strekk- og kompresjonssone, befinner seg i en avstand fra et midtplan i remmen som er i det minste 25% av halve tykkelsen av remmen, slik at det ikke skal skje noen delaminering, slik som tidligere omtalt.

Antall tekstillag i henholdsvis strekk- og trykksonen kan økes

til mer enn tre for visse anvendelser, forutsatt at de angitte betingelser overholdes. Det er velkjent at antall tekstillag i det vesentlige bestemmer hvor lett kileremmen beveges inn og ut av remskivene, nå remmen er fremstilt ved kapping.

En kilerem i henhold til den foreliggende oppfinnelse, slik som beskrevet, eller med mer enn tre tekstillag i henholdsvis strekk- og kompresjonssonen, gir fordeler med hensyn til produksjonspris, og har lang brukstid. En kilerem i henhold til oppfinnelsen har lang brukstid også i anvendelser der remmen under bruk bøyes motsatt av det normale, fordi spenningene, når nøytralaksen ligger midt i remmen, blir minimale.

Til bruk ved høye remhastigheter er kileremmen i henhold til

denne oppfinnelse bedre egnet enn remmer der den normale nøytralakse ligger utenfor midtpartiet, eller nær den bredeste av de to parallelle sider i remmen. Dette er vist i fig. 9,

som er et diagram som fremstiller prøveresultater for flere typer remmer som er testet over et par remskiver, nemlig den drivende remskive 77 med diameter på 20 cm, og remskiven 78 med diamter på 6,7 cm. Linjene i diagrammet viser sansynligheten for at remmen løper av remskiven, som en fuksjon av omdreiningstallet for den drivende skive 77. Sansynligheten er angitt i prosent.

Linjen 80 gjelder en kilerem i henhold til foreliggende oppfinnelse, med en største bredde på 10,7 mm, og det fremgår at remmen hadde en tendens til å løpe av remskivene ved en midlere hatighet som tilsvarer 8442 omdreininger pr. min av skiven 77. Linjen 81 gjelder en trelags kilerem av standard utførelse med samme største bredde, nemlig 10,7 mm, og denne rem hadde en tendens til å løpe av ved en midlere hastighet som tilsvarer 7800 omdreininger pr. min. Linjen 82 gjelder en annen type kilerem med samme største bredde, og denne hadde en tendens til å løpe av ved en midlere hastighet som tilsvarer 74 71 omdreininger pr. min. Linje 83 gjelder en tredje kjente type kilerem med samme største bredde, nemlig 10,7 mm, og denne rem hadde en tendens til å løpe av ved en midlere hastighet som tilsvarer 6796 omdreininger pr. min. Det fremgår således tydelig at en remskive i henhold til den foreliggende oppfinnelse har overlegen stabilitet ved bruk i høye hastigheter mellom remskiver.

Claims (14)

1. Kilerem for kraftoverføring, laget hovedsakelig av

elastomert material, f.eks. gummi, og som omfatter en strekksone, en kompresjonssone og en lastopptagende sone anordnet midtveis mellom strekksonen og kompresjonssonen, idet strekksonen omfatter i det minste ett tekstillag som utgjør utsiden av remmen, og kompresjonssonen omfatter i det minste ett tekstillag som utgjør innsiden av remmen,karakterisert ved at strekksonen (34) omfatter et lag (35) av elastomert material som inneholder tilfeldig orienterte fibre, hvilket lag (35) befinner seg mellom og er forbundet med henholdsvis den lastopptagende sone og et tekstillag i strekksonen, og at kompresjonssonen (41) omfatter et lag (42) av elastomert material som inneholder til- feldig orienterte fibre, hvilket lag (42) befinner seg mellom og er forbundet med henholdsvis den lastopptagende sone og et tekstillag i kompresjonssonen, hvorved remmen har en stivhet i henholdsvis lengderetningen og tverretningen som gjør at det under bruk av remmen mellom remskiver ikke oppstår skjære-forskyvninger i plan som er parallelle med den lastopptagende sone.

2. Kilerem som angitt i krav 1,karakterisert ved at hvert av de fiberholdige lag inneholder mellom 10 r>g 40 deler fibre til 100 deler gummi.

3. Kilerem som angitt i krav 2,karakterisert ved at fibrene er organiske fibre med diameter mellom 0,025 mm og 1,25 mm og lengder mellom 0,025 mm og flere centimeter.

4. Kilerem som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert av de fiberholdige lag omfatter en grunnmasse av en gummiblanding, og at fibrene ligger på skrå i forhold til lengderetningen av kileremmen, for å sikre at hvert fiberholdig lag har den ønskede fleksibilitet i lengderetningen og stivhet i tverr-retningen.

5. Kilerem som angitt i krav. 1, karakterisert ved at hvert av de fiberholdige lag omfatter en grunnmasse av en gummiblanding, og at fibrene ligger hovedsakelig i 90° med lengderetningen av kileremmen, for å sikre at hvert fiberholdig lag har den ønskede fleksibilitet i lengderetningen og stivhet i tverr-retningen.

6. Kilerem som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert av tekstillagene har en stivhet i tverr-retningen av kileremmen som er større enn stivheten i lengderetningen av kileremmen.

7. Kilerem som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert av tekstillagene har en stivhet i tverr-retningen av kileremmen som er mellom 105 og 172 % større enn stivheten i lengderetningen av kileremmen.

8. Kilerem som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert av tekstillagene omfatter varptråder og vefttråder som danner en vinkel på mellom 95 og 155° med hverandre, idet varptrådene og vefttrådene danner samme vinkel med langsgående plan i kileremmen vinkelrett på de parallelle flater.

9. Kilerem som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert av de fiberholdige lag omfatter en grunnmasse av en gummiblanding, med mellom 10 og 40 deler fibre til 100 deler gummiblanding, og at hvert av tekstillagene har varptråder og vefttråder som danner en vinkel på mellom 95 og 155° med hverandre.

10. Kilerem som angitt i krav 9,karakterisert ved at lagene i hver strekksone og hver kompresjonssone omfatter i det minste et ytterligere tekstillag som ligger inntil den indre flate av det tekstillag som ligger i avstand fra den lastopptagende sone.

11. Kilerem som angitt i krav 1,karakterisert ved at lagene i strekksonen og kompresjonssonen omfatter flere tekstillag innenfor det tekstillag som ligger i avstand fra den lastopptagende sone.

12. Kilerem som angitt i krav 1,karakterisert ved at tekstillaget i strekksonen og kompresjonssonen har en indre flate som befinner seg i en avstand fra et midtplan gjennom den lastopptagende sone som er i det minste 25% av halve tykkelsen av kileremmen.

13. Kilerem som angitt i krav 1,karakterisert ved at lagene i strekksonen og kompresjonssonen omfatter to tekstillag som befinner seg innenfor det tekstillag som ligger i avstand fra den lastopptagende sone, og at tekstillaget i strekksonen og kompresjonssonen som ligger inntil det fiberholdige lag har en indre flate som befinner seg i en avstand fra et midtplan gjennom den lastopptagende sone som er i det minste 25% av halve tykkelsen av kileremmen.

14. Kilerem som angitt i krav 1,karakterisert ved at lagene i strekksonen og kompresjonssonen omfatter et tekstillag som befinner seg innenfor det tekstillag som ligger i avstand fra den lastopptagende sone, og at det innerste tekstillag i henholdsvis strekksonen og kompresjonssonen har en indre flate som befinner seg i en avstand fra et midtplan gjennom den lastopptagende sone som er i det minste 25% av halve tykkelsen av remskiven.