NO831863L - Traadloest anropsapparat. - Google Patents

Description

Trådløst anropsapparat

Oppfinnelsen vedrører en "personsøker", nemlig et trådløst anropsapparat, av det slag som er angitt i innled-ningen til patentkrav 1.

En personsøker er et bærbart apparat som gjør det mulig for en bruker på et tilfeldig sted å motta informasjon fra en sentral sender. I sin enkleste form kan en person-søker bare var,sle et antall brukere om at deres oppmerksomhet ønskes. De forventes da å anrope senderen, for å finne ut hvem som har anropt og hva meldingen går ut på. Noen av de mange videreutviklingene av dette prinsippet omfatter selek-tivt anrop, som varsler bare brukeren av en spesiell person-søker om at han ønskes. Et annet slikt trekk er "meldingsan-rop", som ikke bare varsler brukeren med et signal, men som også avgir en melding til brukerne. Andre trekk kan gjennom-føres og er blitt brukt ved noen personsøkere. Når antallet slike trekk økes, er konstruktøren vanligvis underlagt visse restriksjoner som vil bli nevnt nedenfor. Brukeren skal være i stand til å glemme en personsøker inntil han blir anropt. Dette betyr at personsøkeren fortrinnsvis skal være stille inntil brukeren blir anropt. Det betyr også at personsøkeren bør være så lett som mulig, og fordi en del av vekten skyldes batteriene, er det et formål å begrense den nødvendige elek-triske energi, og dermed størrelsen på batteriene.

En konflikt ved bruken av personsøkere oppstår når brukeren er en gruppe personer. På en side er det ønskelig for en personsøker å avgi et utvetydig signal til brukeren. Dette har vanligvis betydd bruken av en klar varseltone for å redusere risikoen for at brukeren kan overse et anrop. En slik varseltone kan skape en uønsket forstyrrelse når den avbryter virksomheten til en gruppe personer og kan derfor bety en hindring i bruken av personsøkeren. Det eneste bote-middel som finnes er ofte at den som bruker personsøkeren slår den av og dermed risikerer å tape et anrop. Når vedkommende gjør dette, forstyrrer han/hun hovedformålet med personsøkeren, som er å gi varsel om at noen har ei melding, uavhengig av hvor vedkommende befinner seg. Sett fra den person som forsøker å få tak i den som bærer en personsøker, betyr en avslått søker at brukeren er blitt utilgjengelig.

Det er klart at et ønskelig trekk ved en person-søker er en dempet varsling til brukeren. En slik varsling er blitt oppnådd tidligere ved en eller annen form for signal til,brukeren om at et anrop er gjort mens volumet er dempet. Slike anropsvarslere har imidlertid bare vært i stand til å varsle brukeren om at han/hun skal kontakte senderen for å

få opplysning som beskjeden. Dersom personsøkeren ikke bare er en slik som gir varsel, men som også avgir ei melding, så som et nummerert anrop, er beskjeden tapt for vedkommende siden den vanligvis ikke blir lagret i senderen.

Mangelen på anvendbarhet for en personsøker p.g.a. at brukeren slår den av og mottar et anrop blir forsterket ytterligere når brukeren mottar flere anrop mens lyden er avslått. Brukeren som hører en rekke varseltoner uten å motta de tilhørende meldinger har tapt mye av nytten av person-søkeren. For å gjøre en personsøker til det nyttige instru-ment det bør være, samtidig som det tillater brukeren å delta på en tilfredsstillende måte i et gruppearbeide, er det be-hov for å kunne lagre meldinger som kommer inn i en slik periode og å få fram disse meldingene når det kan reageres på dem.

Dersom brukeren befant seg på et fast sted, ville løsningen være enkel. En kunne da bruke en vanlig telefon-svarer, ta opp meldinga på en båndopptaker og spille den av senere. Dette er ingen tilfredsstillende løsning p.g.a. størr-elsen og vekten på den nødvendige utstyr og omkostningene for slikt utstyr. En personsøker som omfatter en båndopptaker og midler for avspilling av et bånd ville være for kostbar og bli for stor for hensiktsmessig transport som personsøker.

.Der er flere andre trekk som er ønskelig for å

øke anvendbarheten til en personsøker. Et av disse er et prioriteringssystem som tillater visse anropere å nå brukeren selv om han/hun har dempet volumet. En slik prioritering kan være kombinert bare med tonevarsling, med stemmevarsling eller med datavarsling. Ved en personsøker med bare tonevarsling, uten anviser, varsler bare brukeren om at han/hun er blitt anropt uten å angi kilden. Det ville være nyttig,

i tillegg å kunne informere kilden til et slikt anrop. Dessuten ville det være nyttig, dersom brukeren av en personsøker som har valgt å dempe varslingene i en periode da han/hun mottar et ikke-prioritert taleanrop, om at et tale anrop er mottatt i løpet av en slik taus periode.

Hovedformålet ved oppfinnelsen er å skape en person-søker som kan dempes uten å tape anrop. Det er dessuten et formål å skape en personsøker som gir brukeren et visuelt signal. Videre er det et formål å skape en personsøker som angir synlig at det foreligger et anrop. Det er også et formål å angi for brukeren det antall anrop som er blitt mottatt etter at han/hun var blitt gjort oppmerksom på det siste anropet. Endelig er det et_formål med oppfinnelsen å skape en person-søker som gir brukeren visuelt opplysning om et nummer som skal ringes.

Ifølge oppfinnelsen kan dette oppnås ved å utforme personsøkeren i samsvar med den karakteriserende del av patentkrav 1.

Ytterligere fordelaktige trekk og detaljer ved oppfinnelsen vil gå fram av underkravene og av den etterfølende eksempelbeskrivelse, hvor det er henvist til tegningene.

Fig. 1 viser et samlet blokkdiagram av en person-søker i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 2 viser et kretsdiagram av en krets som skal angi tilstanden til en hukommelse i anviseren til en personsøker ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 viser et kretsdiagram for en krets for lagring og anvisning av nærværet av uleste meldinger i en personsøker ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 viser et strømningsskjerna som beskriver virkemåten til en personsøker ifølge oppfinnelsen, mens

fig. 5 viser et forstørret strømningsskjerna til funksjons-generatoren i fig. 4.

Fig. 1 viser et blokkdiagram av en personsøker utformet i samsvar med oppfinnelsen. I fig. 1 mottar ei antenne 10 et signal som føres til en mottaker 12 som styres av en funksjonsstyrer 14. Funksjonsstyreren styrer ikke bare på/av-koblingen av mottakeren 12, men den driver også mottakeren 12 intermitent for å øke levetida til batteriene i personsøkeren. Mottakeren 12 har utganger til en adresse-dekoder 16 og en data-dekoder 18. Adresse-dekoderen 16 sammen-likner mottatte adresseord med et adresseprogram 20 for å finne ut om den aktuelle personsøker er blitt anropt og hindre personsøkeren i å virke dersom dette ikke er tilfelle. Dersom adresse-dekoderen 16 og adresse-programmet 20 påviser et anrop til denne personsøkeren, vil et program 22 for an-ropstypen deretter fastslå hvilken type anrop som er gjort ved å påtrykke et signal på en dekoder for kildetypen, her-etter kalt "kilde-dekoder". Dersom anropet er et data-anrop, vil kilde-dekoderen koble inn data-dekoderen 18, som styres av et program 26 slik at den avgir data til en anviser-RAM 28. Anviser-RAM 28 styres av ei anviserstyring 30 under påvirk-ning av funksjonsstyreren 14 slik at data blir angitt på en anviser 32.

Brukeren til personsøkeren til fig. 1 vil vanligvis først bli oppmerksom på et anrop når han/hun hører et varselsignal. Dette utvikles i en varsel-oscillator 34, styrt av funksjonsstyreren 14. Varsel-oscillatoren 34 styrer en forsterker 36 som også styres av funksjonsstyreren 14 og avgir varsel til en høytaler 38. Dersom varselet følges av et stemmeanrop, vil lydsignalet gå fra mottakeren 12 til en elek-tronisk attenuator 40, som innstiller et lydnivå avhengig av funksjonsstyreren 14. Dersom anropet er bare signalanrop eller data, vil varselsignalet være det eneste hørbare signal og den øvrige informasjon blir gjort tilgjengelig for brukeren på anviseren 32. Dersom anropet er et data-anrop, vil anviseren 32 angi dekodete data fra dekoderen 18 og anviser-RAM 28 og det også angir kilden under styring av funksjonsstyreren 14. Dersom anropet er stemmeanrop, vil brukeren høre lyden fra mottakeren 12 gjennom attenuatoren Jk4", forsterkeren 36 og høytaleren 38. Dersom anropet er et rent toneanrop, vil brukeren høre varseltonen som utvikles internt av varsel-oscillatoren 34, som er koblet til forsterkeren 36'og høy-taleren 38. Han/hun kan også se på anviseren 32 ordet "anrop"

("call") og eventuelt en anvisning om hvem som står bak anropet.

Den særlige fordel med en slik personsøker med anviser 'er muligheten for å lagre meldinger som kommer inn i et tidsrom som er upassende for reaksjon og å gjøre disse meldingene tilgjengelige senere for brukeren. For å gjøre dette trekket nyttig, må den som bruker personsøkeren være i stand til å kontrollere sitt apparat for å finne ut om den har noen meldinger som enda ikke er blitt lest. Kretsen i fig.2

er en anviserstyring, fot å angi nærværet i hukommelsen av

4

meldinger som enda ikke er blitt lest. I fig. 2 avgir en adresse-dekoder 16 et signal på utgangen bare når det mottas et rent toneanrop eller et data-anrop. Dette utgangssignalet forsinkes i et forsinkelseselement og brukes til å styre ei rekke f1ip-flop-kretser 52,54,56 og 58, som er koblet i kaskade slik at de danner et register. Utgangene til hver av kretsene 52,54,56 og 58 er koblet til en separat meldingsan-viser i anviseren 32. Et enkelt utgangssignal fra dekoderen 16 vil dermed trigge flip-flop-kretsen 52 og gi varsel om ei enkeltmelding på anviseren 32. Mottak av ei ytterligere meld-

ing vil trigge flip-flop-kretsen 54, og angi nærværet av ei ytterligere melding som finnes i hukommelsen og som trenger anrop tilbake. Meldingene hentes ut av hukommelsen med en avleserknapp 60 som styrer en teller 62 og nullstiller en teller ("time-out counter") 64. Utgangssignalet fra telleren 62 påtrykkes en dekoder ("one of eight decoder") 66 som under vanlige forhold avgir et nullsignal. Dette stiller en indi-kator i beredskapsstillihg på anviseren og angir at ingen meldinger er blitt anropt. Når knappen 60 trykkes en gang avgir telleren 62 en puls til dekoderen 66 som får den til å telle til en, noe som henter den første meldinga fram i anviseren. Gjentatt bruk av knappen 60 får dekoderen 66 til å

telle etterhvert opptil fire meldinger som kan være lagret i hukommelsen. Når dekoderen 66 teller til fem, trigger dette en stor OR-port 68 slik at telleren 62 nullstilles. Alterna-tivt vil telleren 64 gi en puls til porten 68, som vil null-stille telleren 62 dersom brukeren ikke har forsøkt å lese'fem meldinger. Den som bruker personsøkeren har dermed en anviser som angir åt hukommelsen er uten meldinger eller har en,to tre eller fire meldinger. Når nye meldinger mottas, føres de først inn i hukommelsen og hentes ut først, slik at eldre meldinger, uavhengig av om de er lest eller ikke tapes. Det ville være nyttig for brukeren ikke bare å vite antall meldinger i hukommelsen, men også å vite om han/hun har lest disse meldingene ut. Kretsen i fig. 3 gir en anvisningen til brukeren om at det finnes meldinger i hukommelsen som ikke er blitt lest ut. I fig. 3 gir dekoderen 16 et signal ved mottak av et anrop. Dersom dette anrop er et dataanrop eller et rent toneanrop, avgis et signal til et OR-port 70 og til en flip-flop-krets 72, samt til AND-porter 74,>5~<*>og 78. Flip-flop-kretsen 72 utvikler et utgangssignal som svar på signalet om et data-anrop eller et rent toneanrop. Dette svaret føres som inngangssignal til AND-porten 74 og som inngangssignal til en AND-port 80. Et andre inngangssignal til AND-porten 80 dannes av en blinkoscillator 82. Utgangssignalet fra AND-porten 80 er en blinkende anvisning som påtrykkes anviseren 32 for å angi mottak av et anrop. Dersom et andre anrop mottas vil AND-porten 74 trigge en flip-flop-krets 84 som avgir et utgangssignal som påtrykkes AND-portene 76 og 86. Utgangssignalet fra AND-porte^n 86 avgir en blinkende anvisning om mottaket av et andre anrop. Tilsvarende vil ytterligere flip flop-kretser 88 og 90 gi anvisning ved mottak av hhv. et tredje og et fjerde anrop. Disse anvisningene påtrykkes hhv. en AND-port 92 og 94 for å gi signal ved mottaket av et tredje og et fjerde anrop. ;Når brukeren har avlest sin personsøker, er det ønskelig å avbryte blinkingen. Dette oppnås ved å trykke inn avleseknappen 60, som både rykker fram en bryter 96 for an-visningsframrykk og dessutev^n utvikler et utgangssignal fra en flip-flop-krets 98 når en fullstendig melding er blitt an- ;vist for avlesning. Dersom anropet var et rent toneanrop, ;vil ei fullstendig melding bli anvist og vise kilde for meldinga. Et data-anrop kan kreve anrop tilbake, enten manu-elt eller automatisk av opptil fire adskilte linjer med an-viste siffer og deres kilder. Ei melding antas å være utlest dersom hver linje i meldinga er blitt anvist minst en gang. Når dette skjer, vil flip-flop-kretsen 98 avgi signaler som nullstiller de aktuelle av kretsene 72,84^88 og 90. ;Kretsen i fig. 3 omfatter også midler for å styre en varseltone. Varseltonen kan kobles ut enten med knappen 60 eller en utkoblingsknapp 100. Hver av disse gir en puls til en OR-port 102 som nullstiller en flip-flop-krets 104. Mottaket av et anrop av et vilkårlig slag gir et utgangssignal fra porten 70 til en AND-port 106. Dersom en avsteng-ningsknapp 108 er trykket inn, vil en flip-flop-krets 110 avgi et signal som sperrer porten 106. Ved fraværet av et slikt signal'vil porten 106 trigge kretsen 104 slik at en lydsignalgiver 112 kobles inn og gir et lydsignal eller varselsignal til en høytaler 114. Dersom knappen 108 trykkes ned, med tilbakekobling a^v kretsen 110, kommer det ikke noe signal fra høytaleren 114. Det vil også være mangel på signal til en OR-port 116 som slipper til en visuell anvisning av e-t symbol på en høytaler. Dette gir en anvisning til brukeren om at hans personsøker er gjort taus. Dersom brukeren mottar et taleanrop i denne tilstand, vil dette åpne en AND-port 118 som kobler en flip-flop-krets 120, hvilket skaper et utgangssignal som starter en blinkoscillator 122. Utgangssignalet fra blinkoscillatoren 122 påtrykkes porten 116 for å gi en blinkende anvisning av en høytaler på anviseren, som varsel til brukeren om at et taleanrop er mottatt mens per-sonsøkeren var gjort lydløs. ;I fig. 4 er det vist et blokkdiagram for virkemåten til den anvisende personsøker ifølge oppfinnelsen. I fig. 4 vil blokk 510 koble inn personsøkeren som reaksjon på inntrykking av "PÅ-knappen". Dette forårsaker de trinn som er angitt i blokk 512, som stiller lydvolumet på maksi-mum, åpner en mottakerkanal, avgir et varselsignal og kobler inne en anviser slik at brukeren kan kontrollere. Etter et tidsintervall avbrytes lydsignalet og på anviseren blir det anvist ordet "PÅ". Det neste funksjonstrinn er angitt med blokk 514 som styrer lesingen av ei kodemelding. Kodemeldinga inneholder informasjon som identifiserer en eller flere tall knyttet til en bestemt personsøker, sammen med informasjon som identifiserer funksjonen knyttet til dette tallet. De funksjoner som kan kodes inn i ei slik melding er ren toneanrop, taleanrop og data-anrop. Hver av disse kan være gjen-stand for et prioritert anrop som bryter en eventuell lyd-sperring. De bestemte funksjoner som velges av brukeren og anropet av identifikasjonsnummer tilknyttet hver funksjon er lagret i kodemeldinga. Avlesinga av kodemeldinga som skjer i blokk 514 betyr at informasjonen overføres fra sin perma-nente lagring i kodemeldinga til en buffer-hukommelse som gir lettvindt adkomst. Med disse funksjonene fullført er personsøkeren innkoblet og driftsklar. ;Påvisningen av anrop og oppretttelsen av synkron drift mellom et mottatt signal og påvisningsforløpet i person-søkeren er blitt omfattende beskrevet i US-PS 3.801.956 og 3.855.576. Det skal henvises til disse skriftene som en del av beskrivelsen. I disse skriftene og ifølge den foreliggende oppfinnelsen, blir et mottatt signal kontinuerlig avlest ("sampled") og den informasjon som utvinnes blir korrelert for å finne nærværet av et nøkkelord, og, dersom nøkkelordet påvises, et synkroniseringsord og en anropsadresse. I per-sonsøkeren ifølge oppfinnelsen blir det mottatte signal av-tastet eller "sampled" med en hastighet på 1200 Hz. Denne operasjonen er gjengitt i rute 516, hvor det startes en tidsgiver som gir avbrytelser med en hastighet på 1200 Hz. Rute 516 styrer også innstillingen av en teller som gir et startsignal for en funksjonsstyrer. I blokk eller rute 518 gjennomføres det deretter en kontroll med hensyn på start-informasjonen for funkesjonsstyreren. Dersom slik informasjon mangler, vil styringen fortsette til rute 520 som angir venting. Utgangen fra rute 520 går til rute 518 som opprett-holder styringen i ventetilstand i fravær av informasjon som kan starte funksjonsstyreren. Dersom slik informasjon påvises, vil en utgang fra ruate 518 utløse funksjonene i rute 522 som gjør åpningsinformasjon for funksjonsstyreren klar til dens neste utløsning og fører inngangssignal til rute 524 som angir aktiviteten til funksjonsstyringen. ;Fig. 5 (A,B,C) viser et forstørret strømnings-skjema for rute 524 i fig. 4 som angir aktiviteten i funksjonsstyringen. I fig. 5 vil, etter at ei funksjonsrute 528 har nullkoblet en "dødmanns-timer", tester ei avgjørelses-rute 530 om det foreligger et påvisningssignal. Påvisningssignalet er null dersom det ikke er blitt anropt, og det er et tall mellom 1 og 9 dersom et anrop er mottatt. Dersom et nullsignal mottas, som indikasjon på fraværet av et anrop, går utgangen fra rute 530 til ei avgjørelsesrute 532. Der- ;som påvisningssignalet er et tall fra 1 til 9 går utgangen fra avgjørelsesrute 530 til ei avgjørelsesrute 532 som under-søker om det foreligger et data-anrop. Dette representerer en prøve for nærværet av et påvist siffer 9 som angir at data følger.'Antas først at anropet ikke er et data-anrop. Utgangen fra rute 534 går i dette tilfellet til ei funksjonsrute 536 som styrer lagringen av det påviste tall og klar-gjøringen av dette tallet slik at det nullkobles for etter-følgende anrop. Utgangen går deretter til ei avgjørelses-rute 538 som undersøker om der er mottatt et toneanrop og også et prioritert anrop. Et prioritert anrop av vilkårlig type er at anrop som tillater anroperen å bryte innkoblingen av stillegging.Dersom anropet som er blitt mottatt er både et toneanrop og et prioritert anrop, går utgangen fra rute 538 til ei funksjonsrute 540 for å koble inn et prioritets-signal, deretter til ei funksjonsrute 542 for å koble inn et inngangsregister for et rent toneanrop. Dersom det. mottatte anrop ikke er et rent tone anrop og et prioritert anrop, går utgangen fra 538 til ei avgjørelsesrute 544, som undersøker om det er et rent toneanrop. Dersom det er, går utgangen igjen til rute 542. Antas nå at det påviste anrop ikke er et rent toneanrop. Utgang en fra avgjørelsesrute 544 går da .til ei avgjørelsesrute 546, som tester med hensyn på nærværet av et prioritert taleanrop. Dersom et slikt finnes går utgangen til ei avgjørelsesrute 548 for å opprette en prioritert signal, deretter til funksjonsrute 550 for å koble person-søkeren over på taleinngang. Dersom anropet ikke er et priori- ;tert taleanrop, går utgangen fra avgjørelsesrute 546 til avgjørelsesrute 552 som undersøker om det foreligger et tale-anrop. I tilfelle et slikt foreligger, går utgangen også til rute 550. ;Det skal nå gjennomføres en sammenlikningen av driften av personsøkeren for rent toneanrop og for dataanrop. I begge tilfeller blir brukeren gjort oppmerksom på mottaket av et anrop og han/hun hører ikke mer en varselsignalet. Dersom personsøkeren er i stillstand og..mottar et upriori-tert anrop, mottas et merkbart varselsignal. Brukeren ser deretter på personssøkeren etter ei anvist melding. Dersom anropet er et rent toneanrop, vil den eneste meldinga være ordet "ring" og kilden for anropet. Dersom meldinga er ei data-melding, må disse data mottas og dekodes før de angis. Det henvises nå til utgangen fra rute 534 i fig. 5. Når et data-anrop er blitt mottatt, vil disse være i en bestemt kode ("Golay<tr->sekvens kode) som velges for å redusere data-tapet ved støy og fading. Dersom nærværet av slik data forårsaker en utgang fra rute 534 til ei funksjonsrute 554, som styrer omdanningen av de numeriske data, vil en av to typer informasjon deretter bli rettet til ei funksjonsrute 556. Dersom anropet var rent toneanrop, vil det bli behandlet ;som et dekodet data-anrop, hvor meldingen er ordet "ring" og informasjonskilden. Således vil enten kombinasjonen av ordet "ring" og kildeinformasjon slik den kommer fra rute 542 eller data som kommer fra rute 554, bli gjort klar for lagring under styring av en buffer-styring 556, som også kobler inn et anropssignal etter den siste dataruta. Ei av-gjørelsesrute 558 undersøker deretter om det foreligger et anropssignal som angir at det finnes et fullstendig data-anrop i hukommelsen. Dersom dette ikke er tilfelle går utgangen til ei avgjørelsesrute 532. Dersom det finnes et anropssignal som angir at det foreligger et data-anrop, går utgangen til ei avgjørelsesrute 560, som undersøker om anropet er et prioritert data-anrop. Dersom dette er tilfelle vil ei funksjonsrute 562 avgi et prioritert signal og gi utgang til ei avgjørelsesrute 564. Dersom anropet ikke er et prioritert data-anrop og det derfor er bare et data-anrop, vil utgangen fra rute 560 gå til rute 564 som avgir et signal for et inn- ;gående dat*a-anrop.

Alle utgangene fra de forangående deler av dia-grammet i fig. 5 har nå ført til rute 532 som undersøker om tidsgiveren som under rutinen foran var blitt innstilt i samsvar med den aktuelle driftstilstand, hadde telt til null. Dersom dette ikke er tilfelle, vil ei funksjonsrute 566 redusere tallet i tidsgiveren med en, og ei avgjørelses-rute 568 undersøker om tidsgiveren nå er på null. Dersom dette er tilfelle vil utgangen gå til ei funksjonsrute 570 for å innstille tidsinngangen. Dersom indikasjonen fra rute 532 var at tidsgiveren var nullstilt, gikk utgangen til ei avgjørelsesrute 572. Dersom tidsgiveren var på null og ikke nådde null ■ etter å ha blitt redusert en gang, går utgangen fra rute 568 også til rute 572. Endelig, dersom tidsgiveren ikke var null, men nådde null etter å ha blitt redusert en gang, vil utgangen fra blokk 570 også gå til rute 572 for å undersøke om'batteriet er tomt. Dersom det er går utgangen til ei avgjørelsesrute 574 for å undersøke om personsøkeren er slått på. Dersom dette er tilfelle går utgangen til ei avgjørelsesrute 576 for å undersøke om et signal for svakt batteri er avgitt. Dersom dette ikke har skjedd, vil ei funksjonsrute 578 avgi et slikt signal og varsle brukeren om batterisvikt. Alternative sv^ar fra rutene 572,574 og 576

går sammen med utgangen fra 578 til ei funksjonsrute 580 som styrer blinkingen i anviseren og høytaleren. Personsøkeren har varsel for batterisvikt, full hukommelse, påvisning av datasvikt, mottak av et data-anrop og mottak av et tale-anrop. Det er klart at bare varsel om batterisvikt skal utløses

ved fravær av et anrop siden de øvrige varsler utløses ved et slikt mottak. Personsøkeren vil dermed ha mottatt informasjon som styrer varsler med hensyn til anrop fra en tidligere del av strømningsskjemaet i fig. 5 og vil ha mottatt informasjon med hensyn til batterisvikt fra de funksjoner som starter med rute 572. Disse blir testet av ei avgjørelsesrute som undersøker om et varselsignal er innkoblet. Dersom et varselsignal er innkoblet som indikasjon på nærværet av en av de varseltilstander som er angitt ovenfor, utvikler ei funksjonsrute 582 det passende varsel. Utgang fra rute 582 og 584

til ei funksjonsrute 586 som styrer registreringen av

bryter-inrtgangssignal. Ei funksjonsrute 588 styrer deretter fastleggingen av den neste tilstand. Dette vil bli omtalt nærmere i tilknytning til en gjennomgang av en til-standstabell. Ei avgjørelsesrute 590 spør deretter om den neste tilstanden er lik den foreliggende. Dersom dette er tilfelle går utgangen til ventesløyfa i fig. 4, og inn i rute 518. Dersom den neste tilstanden i tilstandstabellen ikke er den samme som den foreliggende vil utgangen fra rute 590 gå til ei funksjonsrute 592 som utløser de funksjoner som den neste tilstand krever. En funksjonsrute 594 vil deretter oppdatere den foreliggende tilstand og over-late styringen til ven^tesløyfa i fig. 4.

Visse trekk ved driften av personsøkeren ifølge oppfinnelsen er gjengitt i tilstandstabellen. Henvisning til denne er allerede blitt gjort ved beskrivelsen av funksjonen til rute 590 i fig. 5. Denne funksjonen vil gå klarere fram ved betraktning av tilstandene i tilstandstabellen, som angir innganger i prioritert orden og drifts-tilstandene for personsøkeren.

I tilstandstabellen er det i den vertikale spalte til venstre ført opp alle mulige driftstilstander for per-sonsøkeren. Overskriftene øverst er innganger som gir for-skjellige tilstander. Tre innganger styres med manuelle organer. Disse er på/av-knappen, avlese-knappen og holde- knappen. To innganger utløses av ytre innvirkning. Det er data-anrop og taleanrop. Den siste inngangen gjelder slette-tid ("time out") som utvikles internt for å forårsake overgang til en ny til stand - dersom intet annet inngangssignal skaper et framrykk. Streker i tilstandstabellen angir inn-gangssignaler som ignoreres når personsøkeren er i en bestemt tilstand. Personsøkeren antas å værey&vslått. Det er den av-tilstanden som er vist øverst i venstre spalte. Betraktning av øverste rekke viser at ingen innganger vil påvirke denne unntatt av/på-knappen. Trykking på denne vil forårsake en tilstandsendring til den innkobling av tonetil-stand som er vist i første spalte, andre rekke. Deretter vil intet skje før "overgangstid", som vil skape framrykk til innkoblingen av taletilstanden i tredje rekke. Etter en overgangstid vil det skje en overgang til på-tilstand. Dersom av/på-knappen utløses igjen, vil personsøkeren bli slått av. Dersom den ikke blir det, vil de andre tilstandene forårsakes ved ankomsten av et anrop eller bruken av lese-eller holde-knappen, som vist i tilstandstabellen. Av tilstandene i tabellen blir søketilstanden forårsaket av en lese-knapp. Lese-knappen brukes for å søke hukommelsen og å hente fram av denne noe som skal tilføres anviseren. Holdeknappen utløser en tilstand som er kalt "anvisertil-stand". Denne avbryter den vanlige vekslingen av anvisninger for å gi tid for f.eks. nedskrivning av et anvist tall.

Claims (6)

1. Framgangsmåte ved personsøker (trådløst anropsapparat) for å angi antallet mottatte anrop,karakterisert vedat et register rykkes fram når et anrop mottas og at det anvises en telling fra registeret, som mål for antallet mottatte anrop.

2. Personsøker med en mottaker, en anordning for å dekode ei melding i et mottatt anrop og en anordning for å styre personsøkerens funksjoner,karakterisertved at den omfatter en anordning for å påvise et mottatt anrop, en anordning for å telle antallet påviste mottatte anrop, samt en anordning for å anvise antallet.

3. Personsøker i samsvar med krav 2,karakterisert vedat anordningen for å telle omfatter en rekke f1ip-flop-kretser koblet i kaskade med en forsinket trigger.

4. Anordning i samsvar med krav 3,karakterisert vedat den omfatter en anordning for å velge en bestemt av de mottatte anrop.

5. Personsøker i samsvur med krav 2,karakterisert vedat den omfatter en rekke kaskade-koblete flip-flop-kretser koblet til dekoderen, hvilke mottar som inngang pulsen fra dekoderen og. som tidsstyring en forsinket puls fra samme dekoder, samt med en rekke meld-ingsanvisere med samme antall som antallet flip-flop-kretser idet anviserne er koblet til hver sin av disse flp-flop-kretsene for å angi hvor mange av dem som er blitt trigget, idet dette antall er et mål på antall anrop.

6. Personsøker i samsvar med krav 5,karakterisert vedat den omfatter en strømkilde, en kon-trollbryter som forbinder strømkilden med en teller koblet for å telle mottatte anrop på avlese-knappen, og en dekoder forbundet til en teller for å lage signal på en av flere linjer som telles i telleren, og flere tegn, der hvert er forbundet til linjer for å antyde tellinga i teller, der tellinga måler antall påvirkninger av avlese-knappen.