NO162175B - Framgangsmaate og anordning for generering av kodesignal beregnet paa aa anrope minst en av ei rekke mottakere. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en framgangsmåte og anordning av det slag som er angitt i innledningen til patentkrav 1 og 4.

Kjente kommunikasjonssystemer av dette slag er

vanligvis basert på at det påvises kodete signaler som er forutbestemt til å tilsvare en "adresse" til en enkelt mottaker. Enkelte kjente digitale kodingssystemer virker på den måten at de har en rekke mottakere som koples inn asynkront, for å finne ut om det foreligger et digitalord som avgjør om de skal forbli på for å ta imot ei eventuell melding. D^tte utgjør et middel for å spare'batteriene i rekken av mottakere.

En begrensning ved slike kjente systemer ligger i at

det finnes ingen hensiktsmessig framgangsmåte for å gjennomføre gruppeanrop fra senderen eller søkesentralen, slik at et vilkårlig antall såkalte personsøkere kan aktiveres samtidig. En ytterligere begrensning ved kjent teknikk foreligger for tone- og talesystemer, hvor den anropte mottaker gir ei beredskapstid, hvoretter ei talemelding kan mottas. Hver gang en enkelt mottaker blir anropt med ei talemelding, vil beredskapsintervallet, hvori den anropte bruker blir varslet, slik at han kan svare på den etterfølgende talemelding, være tapt for systemet, fordi ingen annen informasjon kan overføres i dette intervallet. Dersom, f.eks., en annen personsøker ble anropt i beredskapsintervallet for den først anropte personsøkeren, ville den andre anropte personsøkeren, ved enden av sitt beredskapsintervall, få sin lydkanal innkoplet, slik at en betydelig del av talemeldinga for den første personsøkeren kunne mottas, noe som kunne forvirre den anropte.

Et aspekt ved den foreliggende oppfinnelse omfatter anbringelsen av et aktiveringssignal i et trådløst kommunikasjonssystem, slik at alle mottakere som er blitt riktig anropt forblir i en beredt tilstand inntil at det påvises et kodet akt iver ings-s ignal som deretter forårsaker samtidig innkopling av driften. Selv om denne spesielle oppfinnelsen er knyttet til et digitalt anropssystem, skulle det være klart at andre bruksområder også kan bli aktuelle. Dessuten vil bruken av et slikt styresignal gjøre det mulig å etterlate meldinger i et beredskapsintervall beregnet spesielt for en personsøker som er blitt anropt, og sikre at den andre personsøkeren vil bli innkoplet før den mottar et tilsvarende kodesignal som følger etter dens "adresse". Følgelig er det ingen risiko for at den andre personsøkeren vil bli innkoplet i løpet av det tidsrom da den første personsøkeren mottar ei talemelding med variabel lengde. En annen fordel ved et slikt system, er at det dessuten tillater at det overføres forskjellige typer meldinger, medregnet rene lydmeldinger, data og kombinerte lyd- og talemeldinger i et kommunikasjonssystem, noe som utvider fleksibiliteten til systemet betydelig.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å skape en forbedret anordning for å avgi kodesignaler for overføring ?v kodete meldinger. Disse kodesignalene må være istand til å velge ut minst en av flere mottakere som skal koples inn for å motta anrop.

Ifølge oppfinnelsen kan dette oppnås ved en framgangsmåte og anordning i samsvar med patentkrav 1 og 4.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen vil gå fram av underkravene.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. l A-G viser tidsdiagram for kommunikasjonssystemet ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et blokkdiagram som beskriver funksjonen til utstyret ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

fig. 3 viser et diagram som gjengir funksjonene for diagrammet i fig. 2,

ficj. 4 visar et blokkdiagram -om illustrerer kretsene som inngår i en utførelsesform av oppfinnelsen,

fig. 5 viser et koplingsskjema for en del av fig. 4, mens fig. 6 viser et flytskjema for det utstyret som inngår i utførelsesformen ovenfor.

Fig. 1 A viser et tidsdiagram for bruken av et' aktiverende kodesignal i forbindelse med anrop av en mottaker. Vanligvis påviser mottakere sin "adresse" og reagerer umiddelbart med en funksjon som tilsvarer det anrop som er blitt påvist. Idet det er vanlig ved kjent teknikk, er det klart fordelaktig å danne et ekstra kodet akt iveringssignal, som styrer tidsintervallet hvori mottakeren kan reagere når den påviser sin adresse eller "anropsord". Utnyttelsen av et slikt styresignal tillater senderen å fastslå nøyaktig når en anropt mottaker blir aktiv.

Som det vil gå klarere fram av fig. IB, kan mottakerne grupperes ved å ta med ei rekke anropsord i en viss sammenheng, fulgt av et kodet aktiveringssignal, hvoretter et vilkårlig antall anropsord kan samles til ei gruppe. Fordelen er at alle mottakere i ei slik gruppe, ved mottak av aktiveringskoden, vil svare samtidig. På denne måten kan senderoperatøren danne ei vilkårlig gruppe mottakere og oppnå at de aktiveres samtidig. Dette er ikke bare en spesiell fordel ved kommunikasjonssystemet, men kan også utnyttes for samtidig styring av ei rekke forløp på et fjerntliggende sted.

Selv om forskjellige typer og formater av signalkoding kan brukes for å gjennomføre den foreliggende oppfinnelsen, blir det ved den foretrukne utførelsesform brukt et digitalt signalsystem som er betegnet "Golay-Seguential Code" (GSC). Dette er en selektiv anropsrutine basert hovedsakelig på det aktuelle Golay binære anropsformat. En fullstendig beskrivelse av Golay-koden finnes i en artikkel kalt "Selective Signalling for Portable Applications" av Leonard E. Nelson, 28. IEEE Vehiculuar Technology Conference, Denver, Colorado, 22.-24. mars 1978. Dette er et NRZ-binært signalfotMat, som er blitt sterkt modifisert fra et tidligere format, for å omfatte i blanding ren lyd, lyd og data, såvel som lyd- og tale-anrop og dessuten forholds-regler for bat terisparing.

GSC-koden er et asynkront antopsformat som tillater at anrop blir sendt enkeltvis eller i grupper. Maksimal meldingsoverfør ing for rene lydanrop og lyd- og dataanrop oppnås ved gruppeoverfør ing, mens individuelle anrop er anvendelig ved lyd- og taleanrop.

Adresseformatet for enkeltanrop består av et forord, et styreord, en adressekode og for taleanrop, en akt iveringskode (AC). Forordet tjener til å dele personsøkerne i systemet i grupper for å forlenge levetiden på batteriene, såvel som for å identifisere GSC-overfør inger fra andre typer koder, for å gjøre det mulig å dele kanal uten å ofre batterilevetid eller skape uønskete anrop. Styreordet angir enden på forordet og tilfører tidsinformasjon for gruppevis dekoding. Adressekoden eller anropsordet identifiserer hver personsøker og aktiveringkoden AC brukes for å styre personsøkerens lydkretser for taleanrop. Den gruppevise driften tillater at en rekke anropsord blir overført etter styreordet.

Ei datamelding består av et anropsord fulgt av en eller flere datablokker. Datameldinger kan overføres enkeltvis i enkeltanrop eller sammen med rene adresserte anrop under . gruppeoverfør ing. Anropsord og datablokker har samme lengde. Adresseinformasjonen er bygd opp av ord valgt fra den sykliske Golay-koden (23, 12), mens datainformasjonen blir kodet med BCH-koden (15, 7). Adresseinformasjon overføres med 300 bit/sek, mens datainformasjon overføres med 600 bit/sek. 1 tillegg til å tillate personsøkere å virke i en batterisparende tilstand, vil polariteten til forordet identifisere om det overføres med enkeltanrop eller i gruppe. Når forordene for eksempel overføres med en forutbestemt bitpolaritet, kan enkeltanrop påvises, dersom polariteten på forordet inverteres, fastslås at det foreligger gruppeoverfør ing.

Styreordet, akt iver ingsk«.cen og anropsordet bruker alle et to ords-format, bestående av 28 bit "komma" fulgt av to (23, 12) kodeord. "Kommaet" er et 1, 0 bit reverseringsmønster overført med 600 bit/sek. De to Golay-kodeord (ord 1 og ord 2) er adskilt med et 1/2 bit mellomrom. Polariteten til dette mellomrom må være motsatt det første bit i det andre ord og det første "komma-bit" må ha samme polaritet som det første bit til det første ordet. Styreordet og aktiveringskoden er forutbestemt for det valgte system. Ord 2 til styreordet og aktiveringskoden er de omsnudde av de faste ordene.

Adresse-formatet er identisk med styreord-formatet og aktiveringskode-formatet med hensyn til antall bit, reglene for "komma" og 1/2-bit mellomrom. Adresseordet 2 kan velges mellom ethvert ord i (23, 12) kodesettet, unntatt kombinasjonene med alle O-ene og alle l-ene. Det foreligger dermed 4094 potensielle andre ord bygd opp av 12 informasjonsbit og 11 paritetsbit. De første ordene velges fra et 100 ordundersett i Golay-koden, blir den desimale gjengivelse av kodeordene omdannet til binær. Denne, binære gjengivelse er omskrevet LSB mot venstre.

f

Rene lydanrop er de anrop som ikke medfører taleoverføring. Selv om det kan gjennomføres enkeltanrop, foretrekkes det gruppeanrop ved adresseoverfør ing for rene lyd-anrop og lyd-dataanrop. Aktiveringskoden brukes vanligvis ikke ved rene lydanrop, men kan brukes og en utvidet gruppedrift er særlig egnet i perioder med stor trafikk.

Formatet for gruppeoverfør ing starter med et invertert forord fulgt av styreordet og inntil 16 søkeadresser eller datablokker. Det mottatte søkeanrop bør grupperes som en funksjon av forord og overføres på et tidsgrunnlag eller trafikkgrunnlag etter valg fra terminaloperatøren og hans kunde.

Det kan være ønskelig å overføre mer enn 16 adresser i en enkel gruppe forord. Den utvidete gruppedrift er' beregnet for slike tilfeller. Det utvidete gruppeopplegg utvider gruppedriften i flerfold av 16 adresser, uten at det kreves teoverføing av forodet. Fot å jppnå denne utvidelsen, kreves det bare at terminalen sender styreordet. I teorien kan gruppen utvides ubegrenset. Ved hver forlengelse vil det imidlertid skje en meget svak forringelse i anroperens følsomhet.

Det valgte GSC-formatet tillater blanding av dataanrop med rene lydanrop eller lyd- og taleanrop. Et dataanrop består av en anropsadresse fulgt av ei eller flere datablokker. Ei datablokk har samme lengde som ei adresseblokk og kan fritt byttes ut for anropsord eller adresser under gruppeanrop. Drift med enkeltanrop kan også brukes ved å etterfølge anropsordet med datamelding. Datainformasjon overføres ved 600 bit/sek, for å gjøre risikoen for kryssoverføing mellom adresser og data minst mulig. Fig. 1C viser for den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen tidsdiagrammet for den normale meldingsoverfør ing ved vanlig taleanrop. Fig. 1C viser at et kodesignal med et forord overføres, fulgt av et styreord og anropsordet for den enkelte personsøker. Selv om dette er normalt for driften av perosnsøker generelt, blir anropsordet eller adressen fulgt av en akt iveringskode og det er fortrinnsvis etter mottaket og påvisningen ;v aktiveringskoden, at den enkelte anropte personsøker vil starte sin to sekunds -beredskapstilstand, for å varsle brukeren om at ei talemelding er i vente. Ved avslutningen av den variable talemelding, viser utførelsesformen at det er innskutt et styreord for deaktiver ing, hvilket i den viste utføresesform er den andre påviste forekomst av akt iveringsordet og resulterer i dempning av lydkanal. Fig. ID viser et signaldiagram som illustrerer noen av de fordelene som kan oppnås ved bruk av et aktiverings-styresignal i forbindelse med styring fra terminalen av et gruppeordnet anrop av flere mottakere. Fig. ID viser at ved den viste utførelsesform er et invertert forord-signal utsendt, fulgt av et styreord og en rekke av opptil 10 adskilte anropsord for forskjellige personsøkere. Invertert forord brukes som en indikator ved denne utførelsesform på nærværet av mer enn ett anro^-ctd og at personsøkeren opprettholder mottakstilstand, slik at den kan oppdage mer enn ett anropsord eller adresser. Denne virkemåten vil bli beskrevet mer detaljert i forbindelse med beskrivelsen av den foretrukne utførelsesformen i utstyrssammenheng.

Selv om hver av personsøkerne riktig har påvist sitt anropsord, har ingen av dem startet noen beredskapstilstand fordi aktiveringskoden ennå ikke er blitt mottatt. Ved avslutningen av det 10. anropsord, blir aktiveringskoden endt, hvilket samtidig foråsaker innkopling av alle 10 anropte personsøkere. For et taleanrop i et lyd- og talesystem, vil alle 10 personsøkerne samtidig bli koplet i deres omtrent to sekunder lange beredskapstid, for å varsle alle brukerne om den talemelding som skal følge. Ved enden av beredskapstiden blir den utsendte talemelding mottatt samtidig rv alle 10 personsøkerne. Ved slutten av denne variable taleoverføringen, vil den andre forekomsten av aktiveringskoden ved denne utføresesformen bli tolket som et utkoplingssignal, slik at lydkanalen dempes for alle 10 anropte personsøkere, og systemet blir dermed umiddelbart i stand til å overføre ytterligere anropsord og annen anropsinformas jon. Det går av dette fram, at bruken av et aktiveringssignal tillater at terminalen styrer en vilkårlig gruppe personsøkere, slik at de virker samtidig. Dessuten kan ei melding sendes til ei rekke personsøkere som er valgt vilkårlig fra terminalen for gruppevis overføring.

Fig. 1E viser et diagram for sammensetningen av ei melding, som illustrerer fordelene ved bruken av en aktiveringskode for å utnytte normalt ubrukt beredskapstid ved en individuelt anropt og aktivert personsøker, til å øke informasjonsgjennomgangen for overføringssystemet ved ekstra anrop, uten aktivering av en ytterligere personsøker. Fig. 1E viser i rekkefølge at et forord er fulgt av et vanlig styreord, anropsord 1 og en aktiveringskode for en første personsøker. Ved mottakelsen av aktiveringskoden vender den først anropte personsøkeren inn i en omtrent to sékunder lang beredskaptid, for å varsle brukeren om at det kommer ei talemelding. Normalt for slike lyd- og talesystem eller andre liknende systemer, kan Cst ikke gjøres noe bruk av forsinkelsen i beredskapstiden. Det skjer derfor et to sekunders tap av ellers verdifull overføringstid, i løpet av hvilken det kunne vært overført ytterligere informasjon. Som vist i fig. 1E kan det i løpet av denne beredskapstiden overføres forord, styreord og et andre anropsord for en andre personsøker uten at en påvirker hverken driften av den første personsøkeren eller driften av den andre. Ved enden av det andre anropsordet avgir senderen deretter ei talemelding med variabel lengde for den første person-søkeren, som blir mottatt av den eneste anropte og aktiverte personsøker nr. 1.

Ved enden av denne taleoverføringen for den første personsøkeren, vil akt iveringskodens andre forekomst avbryte driften av den første anropte og aktiverte personsøker og etablere normal drift for den andre personsøkeren.

Ved normal drift er det en to sekunders beredskapstid for den andre anropte personsøkeren, i løpet av hvilken tid et tredje forord, styreord og et tredje anropsord kan overføres for å anrope en tredje personsøker som ikke er blitt innkoplet. Som tidligere vil avbrytelsen av det tredje anropsordet starte taleoverføring til den andre person-søkeren og på tilsvarende måte som ved taleoverfør4 ngen for den første personsøkeren, vil den bli etterfulgt av den andre forekomst av aktiveringskoden, som for den andre anropte personsøkeren vil bli oppfattet som et styreord for deaktiver ing, hvilket samtidig oppfattes av den anropte, men fortsatt passive personsøker 3 som en korrekt aktiveringskode for å starte dens beredskapsintervall. Det går på denne måten fram av fig. 1E at hele systemet for overføring kan fylles med fullstendig utnyttelse av de normale beredskapsintervall, som vanligvis ville bli tapt fot den som betjener overføringssystemet og dermed redusere systemets over-føringskapasitet .

Fig. 1F viser diagrammet for meldingsoverfør ingen for en ytterligere variant ved bruk av. aktiveringskoden for noe som kalles et "normert gruppeanrop". Mens fig. ID viser dLiften av anropet av ei gruppe på ti eller flere person-søkere, var det, på grunn av utformingen av kodesignal-sammensetningen for den viste utførelsesformen, nødvendig å bruke forodet for å få dette system til å gå inn i en tilstand hvor mer enn ett anropsord kunne dekodes. Dette viset nødvendigvis, at de anropte personsøkere alleimå finnes i samme del av mengden, slik at de kan reagere på samme forord. For å demonstrere den sterkt økte fleksi-bilitet til et informasjonssystem som bruker et akt iverings-styreord, viser fig. 1F at de enkelte person-søkere som kan være stilt sammen i grupper, ikke må være sammenknyttet gjennom et felles forord.

Fig. 1F viser at senderen kan avgi forord 1 fulgt av styreord og et anropsord 1 som er fulgt av et forord 2 et styreord og et anropsord 2, som blir fulgt av et forord 3, et styreor^ og et tredje anropsord. Rekkefølgen er helt vilkårlig og lengden avhenger av hvor lang tid systemet er utformet for å holdes i beredskap for en aktiveringskode. Senderen avgir deretter et akt iveringssignal, som forårsaker samtidig innkopling av alle tre anropte, men ikke aktiverte personsøkere, fra tre fullstendig vilkårlige grupperinger i den mulige mottakermengden. Ved avslutningen av overføringen av aktiveringskoden vil alle tre anropte mottakere samtidig gå over i beredskapstilstand og ved avslutningen av denne vil alle tre samtidig reagere på den utsendte talemelding, som avbrytes med den andre forekomst av aktiveringskoden, som for de tre anropte personsøkerne danner et styresignal for utkopling.

Det finnes mange andre varianter for kombinasjoner av bruken av et aktiveringssignal og et slikt system for meldingsoverfør ing. Fig. 1G viser et tidsdiagram for en vesentlig blandet systemdrift, hvor et forord er fulgt av et styreord, tre normale anropsord, et dataanrop, data-informajon, et taleanrop for en femte mottaker, hvilket forårsaker at tre rene lyd-personsøkere, en data-personsøker og en tale-personsøker blir riktig anropt, men ikke; koplet inn. Som vanlig for den viste utførelsesformen, blir aktiveringskoden brukt bare for ren lyd-drift, men den kan lettvint modifiseres. Taleanr^pet for den femte personsøkeren blir deretter fulgt av aktiveringskoden som bringer denne over i beredskapstilstand, slik at brukeren kan bli forberedt til å motta ei talemelding. Ved mottaket av aktiveringskoden, går det fram at de første tre person-søkerne har mottatt det signal at et anrop er mottatt og informajsonen om dataanrop og den etterfølgende datainformasjon, som også kan kodes i slike systemer, allerede er mottatt.

I løpet av beredskapstiden for den personsøker som skal motta taleanrop, kan ni ytterligere lydanrop utsendes, fulgt av et kort tidsintervall, som for den viste utførelsesform er mindre enn en lengde som tilsvarer et ord. Dette følges da av ei talemelding med variabel lengde. Denne tilføres bare den femte anropte personsøker, som er blitt koplet inn ved det første mottaket av aktiveringskoden. Ved avslutningen av talemeldinga, vil den andre aktiveringskoden avbryte driften av talekanalen for den femte personsøkeren og samtidig aktivere de ni ytterligere personsøkerne, slik at systemet ikke taper noen tid.

Det skulle være klart for dem som er familiære med

slike data-informasjonssytemer, at normalt vil ren lyddrift forårsake at et beredskapssignal avgis til brukeren i et bestemt tidsintervall. Dermed blir det ikke nødvendig i dette tilfelle å overføre en deaktiveringskode for å avbryte melding, siden mottakeren selv skaper beredskap i et bestemt, kort tidsintervall. Dessuten går det fram, at anrop av en datastyrt personsøker, etterfulgt av tilførsel av datainformas jon og så i rekkefølge en aktiveringskode, vil forårsake først anropet og påvisningen av datameldinga og deretter aktiveringen av personsøkeren slik at den angir den mottatte melding. Fagfolk vil forstå, at det finnes flere varianter for bruken av en aktiveringskode for å forbedre overføringskapasiteten til slike system for informasjons-overføring, særlig for å kople sammen meldinger av forskjellig slag og for å aktivere samtidig tidligere anropte mottakerenheter. Denne samtidige aktiveringen kan starte funksjoner som skjer samtidig på forskjellige steder,

samtidig som den i kombinasjo.. med den aktiveringskode som brukes for selektivt og sekvensvis anropte personsøkere, kan forårsake at visse operasjoner skjer i tidsrekkefølge på atskilte steder.

Fig. 2 viser kodeanordninger for overføring av aktiveringskoden i samsvar med oppfinnelsen. En styrelogikk 101 omfatter en såkalt "PLA" (Programmable Logic Array), som er kodeanordningens sekvensvise logikk-styring. Tidsstyringen for den nevnte "PLA" skjer ved hjelp av en timer 103. Et ordlager, som lagrer de digitale anropsord eller adresser for hver enkelt personsøker og også digital-ordet for aktiveringskoden, dannes av et ord-lager 105. Et tastatur 107 kan brukes av operatøren, for å angi for kodekretsen hvilken personsøker som skal anropes. En tastatur-dekoder 109 dekoder tastatur-nummeret som inngis av operatører, og gir som utgang et anropssignal til ord-lageret 105. Samtidig kan dekoderen 109 også varsle styrelogikken 101 om at et slikt tall er blitt innført. Binære anropsord fra ord-lageret 105 blir ført inn i et register 111 gjennom en parallell datainngang. Registeret 111 vil i rekkefølge kjennetegne de data som kommer inn fra ord-lageret |l05. Denne rekken av utgående data overføres til en sender 113 gjennom en velgerkrets 115.

En krets 117 for stemmelagring registrerer en talt stemme gjennom en mikrofon 119 og en forsterker 121, for avspilling gjennom velgerkretsen 115 til senderen 113 på riktig tidspunkt. Det riktige tidspunkt bestemmes av styrelogikken 101 slik det vil bli beskrevet nærmere i forbindelse med fig. 3. Et lyssignal 123 angir for den som skal tale, når enheten 117 er i opptakst ilstand. En eksklusiv OR-port 125 inverterer de data som kommer fra registeret 111 når styrelogikken 101 avgir et tilsvarende inngangssignal til denne porten 125. En anropsknapp 127 gir signal til styrelogikken om at brukeren er klar til å sende anropsordet fra den bestemte tast på tastaturen 107. En programmerbar timer 129 er programmert med et passende tidsintervall, som angir maksimal varighet for visste dLi£tssekvcnser som skal be skr..ves neet me re i forbindelse med fig. 3.

Kodeanordningen som er vist i fig. 2 brukes til å sende data som er beregnet for en personsøker som skal drives med minst mulig batteriforbruk. En slik "sparedrift" et en kjent måte for å forlenge batteriets levetid. Ved "sparedrift" vil det totale antall personsøkere i et system være delt i undergrupper. Hver undergruppe har sitt eget spesielle anropsord, vanligvis kalt et "forord".

Tastaturet 107 vist i fig. 2 har for illustrasjons-formål fire personsøkere delt i to undergrupper for batterisparing. Antallet personsøkere totalt og av undergrupper kan være mye større og kan fremdeles virke på samme måte. Personsøkerne 1 og 2 tilhører ei første undergruppe og kan anropes som ei gruppe ved hjelp av forordet 1 og personsøkerne 2 og 4 tilhører ei andre undergruppe og kan anropes med forordet 2.

Fig. 3 viser tilstandsdiagrammet for kodekretsen i fig. 2. Hver tilstand er angitt med et rektangel som inneholder et kort, beskrivende uttrykk. Hver tilstand er nummerert kronologisk fra 0 til 25. Som det skulle gå fram uten videre fra fig. 3, kan driften av koden best beskrives i tidsrekkefølge sett fra styrelogikken 101.

Tilstandsdiagrammet i fig. 3 er brutt opp i tre greiner. Den første omfatter gruppeanrop. Dersom operatøren av senderen ønsker å sende samtidig ei enkel talemelding til ei gruppe personsøkere, et flertall taster på tastaturet 107, som svarer til personsøkerne som skal anropes, presses ned før anropsknappen 127 presses ned for å forårsake overføring av informasjonen. Den andre greina gjelder enkle taleanrop. Dette er den enkleste driften fot koden, siden det medfører at bare en enkelt tast, svarende til en personsøker som skal anropes, trykkes ned, fulgt av nedtrykking av en tast for enkeltanrop. Den tredje greina, kalt "blandet drift", utnytter overføringstida ved enkle taleanrop, som vanligvis er "dødtid" eller beredskapstid, hvori en bestemt personsøker som er blitt anropt ikke kan delta i noen signaloverføring. For dette spesielle systemet, denne "dødtida" oppstår i den perioden da personsøkeren avgir et hørbart varselsignal til brukeren etter at personsøkeren har mottatt sitt anropsord fra kodekretsen. Dette varselsignalet varsler brukeren om at ei talemelding vil følge. Vanligvis varer denne varslingen omtrent to sekunder. Etter ait kodeanordningen har overført anropsordet til personsøkeren, er det følgelig en periode på to sekunder, hvori kodeanordningen må vente før den kan overføre talemeldinga. Ved en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, kan kodeanordningen i løpet av denne perioden utnytte "dødtida" til å overføre et forord, et styreord og et anropsord til en andre personsøker, hvis velgertast og anropstast er blitt trykket ned.

Tilstandsdiagrammet i fig. 3 skal tolkes sammen med kretsdiagrimmet for kodeanordningen i fig. 3 og tjene som basis for kodeanordningens funksonsbeskriveIse. Tilstanden 0 oppnås ved å slå på kodeanordnignen og den er da klar til å motta signalet om den første nedtrykking av en tast. Styrelogikken 101 reagerer på en inngang B på et signal fra tastatur-dekoderen 109 som angir at en tast på tastaturet 107 er blitt trykket ned. Lagringsenheten 117 er hverken i opptak eller avspilling. Varsellyset 123 er av. Velgeren 115 er i vilkårlig tilstand, siden senderen 113 er slått av. Inverteringssignalet 1 fra styrelogikken 101 er også i en vilkårlig tilstand, siden senderen 113 er slått av.

Ved den viste utførelsesform vil signalet CLC fra timeren 103, for styring av det interne tidsforløp i styrelogikken 101 være et 4,35 Hz klokkesignal og det tilføres kontinuerlig til "load-inngangen" til registeret 111 ved hjelp av styrelogikken 101. Anrops-inngangen til ord-lageret 105 et vilkårlig i tilstand 0. Anropsknappen 127 er også i en vilkårlig tilstand, siden styrelogikken 101 sperrer dens inngang merket B. Registerets synkronieringsinngang CK fra timeren 103 holdes på 600 Hz. Når en tast for enkeltanrop på tastaturet 107 trykkes ned, vil dekoderen 109 overvåke tast-nummeret og avgi et signal tii styi.-clcgik.ken 101 om at e;. tast er blitt trykket ned. Styrelogikken 101 går over i sin andre tilstand, vist i fig.

3 som tilstand nr. 1 (eller "trykktast 2").

I tilstand 1 vil styrelogikken 101 reagere på en andre tast som blir trykket ned. Denne tasten kan enten være en enkelt tast på tastaturet 107 eller anropsknappen 127. Tilstanden til styrelogikken 101 og til resten av kodeanordningen er den samme som den var i tilstand 0, med det unntak at nå vil styrelogikken 101, i tillegg til tastaturet 107, reagere når det påvises nedtrykking av anropsknappen 127 på inngang B på styrelogikken 101. De to hendelser som kan føre kodeanordningen ut av tilstand 1 er nevnt tidligere. Det er enten nedtrykking av anropsknappen eller en andre nedtrykking av en tast på tastaturet 107. Gruppeanrop.

Den hendelse som vil bli beskrevet først, er den andre utløsning av en tast på tastaturet 107. Denne hendelsen vil forårsake en overgang fra tilstand 1 til tilstand 2 i diagrammet i fig. 3. Ved nedtrykking av en andre tast, vil tastnummret fra tastaturet 107 bli overvåket og ført inn i dekoderen 109. Dekoderen 109 sender igjen ut et signal til styrelogikken 101 over inngang H, at en andre tast er blitt trykket ned. Forekomsten av den andre nedtrykkingen på tastaturet 107 får dekoderen 109 til å sperre og danne et utgangssignal med koden for den første tasten, på anropslinjene til ord-lageret 105. Dette avslutter overgangen og kodeanordningen er i tilstand 2 som vist på fig. 3.

Tilstanden til kretsene i kodeanordningen i tilstand 2, er uforandret, med det unntak at styrelogikken bare venter på et andre anropssignal fra anropstast 1. Kodeanordningen vil gå fra tilstand 2 til tilstand 3, når den mottar et signal fra denne tasten. Umiddelbart etter nedtrykkingen av anropstasten, vil styrelogikken 10 avgi opplysning om taletiden til den programmerbare timeren 129. Og dermed forårsake at kodeanordningen veksler til tilstand 4.

Når kodeanordningen går over i tilstand 4, blir telleren eller timeren 129 igjen programmert, men denne ga ny en med opplysning om vari^rieten i samsvar med overføringen av forordet. Samtidig med programmeringen av timeren 129, vil styrelogikkens kretser gi signal til utgangene av AQ og A , som anroper ord-lageret 105. I tilstand 4, vil styrelogikken 101 slå av varsellyset 123 og slå av registreringsinngangen til lagringsenheten lfl.7. Styrelogikken åpner B-inngangen til velgeren 115. Utgangen I for inverterte data fra styrelogikken 101 aktiverer porten 125. Overføringen av forordet i et invertert format, forteller gruppen av personsøkere som legger merke til dette forordet, at ei gruppevis overføring skal skje.

Tidsstyringen fører nå binærordet for forordet inn i registeret 111. Styrelogikken 101 i tilstand 4 sperrer for mottak av inngangssignalet fra både dekoderen 109 og fra anropsknappen 127. I tilstand 4 er styrelogikken 101 upåvirket =>.v nedtrykking av tastene på tastaturet 107. I tilstand 4 vil styrelogikken slå på senderen 113. Registeret 111 overfører binærkoden serievis gjennom porten 125. Data blir overført med en hastighet på 600 Hz, avhengig av inngangssignalet til registeret 111 fra timeren 103.. Når data-signalet går gjennom porten 125, blir det invertert og

i deretter tilført velgerens 115 B-inngang. Styrelogikken 101 har befalt velgeren å velge slik at signalet fra B-inngangen blir ført til utgangen av velgeren 115. Siden senderen 113 er på, vil forordets binærkode bli modulert og utsendt. Etter at den programmerbare teller 129 er blitt nedtelt, vil registeret 111 ha fullført sin serievise avgivelse av forord. Når dette skjer vil styrelogikken 101 og det gjenværende av kodeanordningen overføres fra tilstand 4 til tilstand 5 som vist i diagrammet i fig. 3. I tilstand 5 vil kodeanordningen sende det styreord som tjener til å varsle gruppen av personsøkere under det forord som er sendt tidligere, om at en melding vil følge. I tilstand 5 vil den inverterte utgangen fra styrekretsen 101, som blir tilført porten 125, være deaktivert. Binærkoden for styreordets avgis fra ord-lageret 105. Det føres inn i registeret 111 med et innføringssignal fra styrelogikken 101 og blir serievis hentet ut av registeret 111 og ført over i senderen

113 med velgeren 115. I tilsteda 5, som i tilstand 4, vil styrelogikken 101 fremdeles aktivere B-inngangen til velgeren 115. Også styrelogikken 101 holder senderen 113 fortsatt påslått. Som i tilstand 4 har styrelogikken 101 i tilstand 5 uvirksomme innganger fra dekoderen 109 og sine innganger fra anropsknappen 127. Styrekretsen 101 styrer internt tidsforløpet for utsendelse av styreordet og beveges til tilstand 6 etter at denne tidsperioden er løpt ut. Ved overgangen til tilstand 6, veksler AQA^-utgangene i styrelogikken 101 til 0 for A^ og 1 for A . 1 tilstand 6, som vist i fig. 3, blir det første anropsord utsendt. Dette anropsordet identifiserer en bestemt personsøker innenfor den valgte gruppa. Som reaksjon på det inngående anropsord, avgir ord-lageret 105 en binærkode til registeret 111. Som tidligere tar registeret 111 inn binærkoden og styrer den ut gjennom porten 125, B-inngangen til velgeren 115 og endelig ut til senderen 113.

Etter at registeret 111 er belagt med binærkoden vil det første anropsordet, og starter å avgi data serievis, må styrelogikken 101 sperre linja merket LA, til tastaturdekoderen 109. Dette får dekoderen 109 til å avgi på sin utgang nummer-koden til den andre tasten som er trykket ned. Kodeanordningen overføres fra tiltand 6 til t<p>Tstand 7 i samsvar med det indre tidsskjema for styrelogikken 101 når denne fastslår at det første anropsord er blitt sendt.

Ved begynnelsen av denne tilstanden avgir tastatur-dekoderen 109 det anropsord som tilsvarer den andre nedtrykte tasten. Utgangen fra ord-lageret 105 er binærkoden for det spesielle anropsord som er tilknyttet denne spesielle tasten. Registeret 111 blir fylt igjen, som tidligere, men denne gangen er de innførte data binærkoden for anropsordet til den andre nedtrykte tasten. Igjen blir data ført serievis ut over velgeren 115 til senderen 113. Etter at registeret 111 er fylt, forandrer styrelogikken 101 utgangsnivået AQ til 1. Styrelogikken 101 bestemmer med indre tidsstyring når det andre anropsordet er blitt sendt ut. På dette tidspunkt vil koderen veksle fra tilstand 7 til tilstand 8.

I tilstand 8, med AQ-utgciigsnivået på 1, vil ocdlagetet 105 kreve styreordet på ny. Ord-lageret 105 avgir binærkoden for styreordet og registeret 111 tar inn binærkoden og fører disse data i serie ut til senderen 113. Den programmerbare timeren 129 blir innstilt internt for å tidsstyre lydvarslet eller lydsignalet som skal avgis av personsøkeren når den mottar styreordet.

Denne tidsstyringen av varigheten på varselsignalet er tilstand 9, etter at styreordet i tilstand 8 er blitt sendt, idet kodeanordningen går over i tilstand 9, hvor timeren eller telleren 129 regulerer varigheten på varselsignalet. Varigheten på varselsignalet representerer altså det tidsrom da personsøkeren avgir en lyd for å varsle brukeren om at det straks vil følge ei talemelding.

Por å unngå overføring i det tidsrom at personsøkeren avgir var&olsignal, overvåker timeren 129 signalperioden og fra tidspunktet for overføringen av det andre styreordet, og sikrer at det ikke skjer noen overføring i dette tidsrommet (vanligvis omtrent 2 sek.). Ved enden av varselsignalet kopler timeren 129 ut og kodeanordningen går over i tilstand 10 som vist i fig. 3. !

Når kodeanordningen går over i tilstand 10, vil styrelogikken igjen fylle den programmerbare timeren 129. Denne gangen med en binær-kode for varigheten av talen som skal overføres. Denne varigheten er fortrinnsvis konstant, slik at det tillates en maksimal lagret meldingslengde. varigheten bestemmes av løpetida for ei fullstendig sløyfe i stemme-lageret 117. 1 tilstand 10, vil styrelogikken 101 aktivere inngang "ut" og dermed tømming av lageret 117, og videre aktivere A-inngangen til velgeren 115. Senderen 113 blir slått på. Den registrerte talen blir overført over senderen 113 og kodeanordningen venter for avbrytelse av taletida fra timeren 129. Ved enden av denne sekvensen vil kodeanordningen vende tilbake til tilstand null, som vist i fig. 3.

Enkeltanrop.

Det skal refereres til muligheten for overgang til den aricUe tilstand i tilstand 1, livor en anropsknapp kan trykkes ned i tilstand 1 i steden for en andre anropstast. Nedtrykking av anropsknappen overfører kodeanordningen fra tilstand 1 til tilstand 11. Ved overgangen fra tilstand 1 til tilstand 11 blir timeren 129 programmert med varigheten på et taleintervall. I tilstand 11 er alt i kodeanordningen som det var ved starten av tilstand 1. Varsellyset for inntaling er slått på og registreringsinngangen til lagerkretsen 117 er også slått på for å starte registrering eller opptak. Dersom en tast på tastaturet 107 blir trykt ned i tilstand 11 vil dens anropsord bli ført inn i dekoderen 109. Ved analog tilstand 11 er identisk med tilstand 3 beskrevet ovenfor, med det unntak at tilstand 11 søker kodeanordningen etter ei melding om utkopling fra timeren 129 og en tastpåvisning ved inngang B til styrelogikken.

To mulige overganger kan skje fra tilstand 11, kodeanordningen kan gå til tilstand 12 eller til tilstand 16. Overgangen fra 11 til 16 vil bli beskrevet nedenfor i forbindelse med blandet drift. Dersom ingen ytterligere tast blir trykt ned, vil kodeanordningen gå over til tilstand 12 når timeren 129 programmert med det tidsintervall som kreves for overføring av forordet.

I tilstand 12 er utgangssignalene fra kodeanordningen i samme form som de var i tilstand 4, med det unntak at' inverteringsutgangen I til styrelogikken 101 ikke er aktivert. Dessuten er styrelogikken nå følsom for et anropssignal på sin B-inngang, slik den var i tilstand 11. Overgangen fra tilstand 12 kan skje til to forskjellige tilstander. Til tilstand 18 eller til tilstand 13. Dersom en ny tast blir trykt ned på tastaturet 107, vil overgangen skje fra tilstand 12 til tilstand 18. Denne overgangen vil bli beskrevet nærmere nedenfor. Overgangen til tilstand 13 er identisk med overgangen fra tiltand 4 til tilstand 5.

Tilstand 13 er stort sett identisk med tilstand 5, med det unntak at styrelogikken 101 søker etter et inngangssignal fra anropsknappen, slik det skjedde i tilstand 11 og 12. Dersom anro^oknappen trykkes ned vil det skje en overgang fra tilstand 13 til tilstand 19. Denne overgangen vil bli beskrevet senere i forbindelse med blandet drift. Uten at dette blir påvist ved B-inngangen til styrelogikken 101, skjer overgangen fra tilstand 13 til tilstand 14. Denne overgangen er identisk med overgangen fra tilstand 5 til tilstand 6.

Tilstand 14 er stort sett identisk med tilstand 7, med det unntak at styrelogikken 101 fremdeles søker etter et tastsignal, slik tilfellet var i tilstandene 11, 12 og 13. Dersom styrelogikken 101 mottar et slikt signal på sin B-inngang, vil kodeanordningen få en overgang fra tilstand 14 til 21. Denne overgangen vil også bli beskrevet nedenfor. Uten et slikt tastsignal vil kodeanordningen skifte fra tilstand 14 til tilstand 15. Denne overgangen er identisk med overgangen fr tilstand 7 til tilstand 8.

Tilstand 15 er stort sett identisk med tilstand 8, med det unntak av styrelogikken 101 fortsatt vil reagere på et tastsignal på sin B-inngang, slik den var i tilstandene 11-14. Dersom et tastsignal påvises av styrelogikken 101 vil overgangen for kodeanordningen skje fra tilstand 15 til tilstand 21, som vil bli beskrevet nedenfor, uten et slikt signal går kodeanordningen over fra tilstand 15 til tilstand 9 som vist i fig. 3. Denne overgangen er den samme som overgangen fra tilstand 8 til tilstand 9.

Blandet drift.

Tilstandsovergangene som ikke er blitt beskrevet ovenfor skal beskrives nærmere under det som er kalt "blandet drift". Når en går tilbake til tilstand 11, så skjer overgangen fra denne til tilstand 16 dersom en tast trykkes ned mens kodeanordningen er i denne tilstand. Ved denne overgangen vil timeren 129 fortsette å telle fra tilstand 11 over i tilstand 16. Tilstand 16 er stort sett lik tilstand 3, med overgangen forårsaket av utkoplingen fra timeren 129. Fra tilstand 16 skjer det en overgang til tilstand 17. Dette er den samme som overgangen fra tilstand 3 til tilstand 4, med unntak av at det inverterte signal I fra styrelogikken 101 til porten 125 ikke er aktivert.

Tilstanden 17 er stort L,ott lik tilstanden 4. Overgangen fra tilstanden 17 til tilstanden 18 er identisk med overgangen fra tilstanden 4 til tilstanden 5. Tilstanden 18 er stort sett lik tilstand 5. Overgangen fra tilstand 18 til tilstand 19 er identisk med overgangen fra tilstand 5 til tilstand 6. Tilstanden 19 er stort sett lik tilstand 7. Overgangen fra tilstand 19 til tilstand 20 er identisk med overgangen fra tilstand 7 til tilstand 8. Tilstand 20 er lik tilstand 8, med det unntak at styrelogikken 11 dirigerer, gjennom sin LA-utgang, dekoderen 109 til å gi utgangssignal på linjene A2 og A3 om den sist nedtrykte tast på tastaturen 107. Styrelogikken 101 setter både AQ og A^

til null. Den programmerbare timeren 129 er programmert med et tidsintervall som er tilstrekkelig for overføringen av forordet i 21. Overgangen fra tilstand 20 til 21 skjer automatisk i styrelogikken 101.

I tilstand 21 er kodeanordningen i en tilstand identisk med tilstand 4. Overgangen fra tilstand 21 til tilstand 22 er identisk med overgangen fr tilstand 4 til tilstand 5. Tilstand 22 er identisk med tilstand 5. Overgangen fra tilstand 22 til tilstand 23 er identisk med overgangen fra tilstand 5 til tilstand 6. Tilstand 23 er stort sett lik tilstand 7. Overgangen fra tilstand 23 til tilstand 24 er identisk med overgangen fra tilstand 9 til tilstand 10.

I tilstand 24 er kodeanordningen i en tilstand som stort sett er lik tilstand 10, med det unntak at styrelogikken er følsom for nedtrykking av anropsknappen og lagringskretsen 117 er slått på. Operatørens melding rettet til den andre valgte personsøker blir nå registrert i lagringskretsen 117. Den andre talemeldinga er tilknyttet anropsknappen og blir registrert i tilstand 11. Overgangen fra tilstand 24 til tilstand 15 skjer ved utkopling fra timeren 129, uten at anropsknappen blir trykt ned.

Fra tilstand 15 gjentas forløpet etter sitt normale mønster, enten til tilstand 9 eller tilstand 21. Dersom en nedtrykking av anropsknappen registreres i tilstand 24, vil kodeanordningen gå over fra tilstand 24 til 25. Denne overgangen ei. identisk med den som skjer fra tilstand 11 til tilstand 16. Tilstand 25 er stort sett lik tilstand 10, med det unntak at styrelogikken 101 holder varsellyset 123 for tale på og dessuten fortsetter å registrere neste talemelding. Etter fullføringen av den andre talemelding går kodeanordningen over fra tilstand 25 til tilstand 21. Fra tilstand 21 gjentar kodeanordningen trinnene fra tilstand 21 til og med tilstand 24. I tilstand 24 vil kodeanordningen igjen se etter nedtrykking av anropsknappen. Påvisning av nedtrykking av denne bestemmer om den neste tilstand for personsøkeren er tilstand 15 eller tilstand 25 som beskrevet ovenfor.

Overgangene fra enkeltanrop til blandet drift skjer ved at kodeanordningen påviser nedtrykking av anropsknappen i tilstandene 12, 13, 14 eller 15. En nedtrykking av denne knappen i ?isse tilstandene vil altså resultere i at kodeanordningen overføres til det som er kalt "blandet drift". Tilstandene 12, 13, 14 og 15 vil gå over til tilstandene hhv. 18, 19, 20 og 21. Dersom kodeanordningen går inn i blandet drift i tilstand 21, må kodeanordningen forbinde LA-inngangen til tastatut-dekoderen 109 i tillegg til sin normale drift i tilstand 21.

Det skal bemerkes at hvis det skal brukes en dempningsmekanisme for å avslutte taleoverføringen, kreves det to enheter for talelagring. Dette behovet oppstår fordi en dempningsmekanisme med to lagrete stemmer i stemmelageret ikke lenger nødvendigvis har samme lagringskapasitet.

Det skal også tilføyes at kodeanordningen ifølge oppfinnelsen kan innesluttes i et telefonsentral-system av kjent slag.

Fig. 4 viser et blokkdia3ram for en kodeanordning i samsvar med oppfinnelsen med en mikrofon 200 koplet over en forsterker 202 til en forkorreksjonskrets 204 som avgir et lydsignal. Dette lydsignalet tilføres et par overførings-porter, som, slik det vil bli beskrevet nærmere nedenfor, tillater valget av enten lyd- eller datainformas jon. for overføring til moduleringsinngangen til en sender 208. Ei antenne 209 er koplet til senderen 208. Overføringsportene 206 er f.eks. av det slag som er kjennetegnet MC14551 (framstilt av Motorola, Inc.). Et tastatur 210 er koplet til en CRT-krets 212. Denne kombinasjonen kan være av typen ADM-3A (Lear-Siegler). Utgang RS232 til CRT-kretsen er koplet til en 6800 datamaskin 214 som kan omfatte en tekke adskilte moduler, så som en MEX 6820 I/O modul, en 68MM19 6809 mikrocomputer, en MEX6812-1 2K statisk RAM og en M68MMCC05 lard Cage for en mikromodul.

Datamaskinens 214 utgang PBO er koplet til datainngangen til overføringsporten 206, inngangen til en velgerkrets 216 som velger mellom lyd og data, og inngangen til en velger krets 216 som velger mellom lyd og data, og inngangen til en påvisningskrets 218 som påviser lyd og data. Utgangen fra velgerkretsen 218 er koplet til styringsinngangen på overføringsporten 206. Et null-nivå på denne inngangen angir at data-overføringsporten er innkoplet og et 1-nivå angir at lyd-overføringsporten er innkoplet for å gi tilsvarende informasjon til moduleringsinngangen på senderen 208.

Utgangen fra påvisningskretsen 218 styrer senderen slik at driften av påvisningskretsen 218 tilsvarer OR-funksjon ved at senderen styres slik at inngangssignalet kan moduleres av RF-bæreren når et av signalene blir påtrykt på velgerkretsens inngang. Det kombinerte signalet innføres i ei antenne for utsendelse.

Fig. 5 viser mer detaljert kretsverket for påvisningskretsen 218 og velgerkretsen 216. Datamaskinens 214 PBO-utgang er koplet til inngangsterminalen til detektor- eller påvisningskretsen 218, som omfatter et retriggbart monostabilt trinn. Kretsen avgir et konstant utgangssignal så lenge en sig;.uiende oppdages innenfor et forutbestemt tidsintervall på hvert hundre millisekund. Fraværet av en slik signalende i løpet av et slikt tidsintervall vil avgi at hverken data- eller lydsignaler foreligger. Påvisningskretsen 218 har PBO-utgangen til datamaskinen 214 koplet direkte til en første inngang på en OR-port 230 og gjennom en inverter 232 til den andre inngangen. Utgangen fra OR-porten er koplet til triggerinngangen på det monostabile trinnet 234, som kan realiseres ved å bruke halvparten av en IC-krets betegnet MC14538. En tidsgiver-krets er anordnet for dette trinnet og ei strømkilde (inngang VDD) er forbundet med en klareringsinngang (CD) til trinnet 234. Samme inngang er også forbundet over en motstand 236 til en tidsstyringsinngang på trinnet 234 og videre over en kondensator 238 til jordpotensial. Kombinasjonen av motstanden 236 og kondensatoren 238 danner en krets for tidsstyring av trinnet 234. Utgangen Ql fra trinnet 234 er koplet direkte til senderen 238 som vist i fig. 4 for å avgi styresignal på senderen.

Funksjonen til påvisningskretsen eller detektoren 218

er å motta i løpet av hvert intervall på hundre millisekund en signalende som avgir at det enten foreligger dc^a- eller lydsignal på linja. For hver gang dette påvises i OR-porten, blir trinnet 234 retrigget for den forutbestemte tid. Så lenge pulsene mottas med mellomrom som er kortere enn den normale utkoplingstida for trinnet 234, vil utgangen Ql holde seg på ett nivå og dermed styre senderen.

Utgangen merket "PBO" fra datamskinen 214 er også koplet direkte til den første inngangen på en OR-port 240 og gjennom en inverter 242 til den andre inngangen. Portens 240 første inngang er koplet til jordpotensial. Utgangen fra porten 240 er koplet til triggerinngangen, til et andre retriggbart, monostabilt trinn 244. Trinnet 244 er fortrinnsvis halvparten av samme IC-krets som ble brukt for å realisere påvisningskretsen 218. Fortrinnet 244 strømtilførselen fra inngang VDD blir tilført på samme måte £or å gi noe forskjellig cidskarakteristikk. Den nye tidskonstanten velges med verdien av en motstand 246 og en kondensator 248 som er koplet til tids inngangene til trinnet 244. Inngangen VDD er også koplet til trinnet 244 klareringsinngang. Utgangen fra trinnet 244 merket Q2 er koplet til D-inngangen til en flip-flop-krets 250 for data.

Utgangen merket PBO fra datamaskinen 214 er også koplet til CL-inngangen til kretsen 250. Kretsens 250 koplingsinngang er forbundet med jordpotensial. Kretsen 250 er fortrinnsvis halvparten av en IC-krets av typen MC14013 Q-utgangen fra kretsen 250 avgir det styresignal fra velgerkretsen 216 som tilføres overføringsportene 206 og kopler inn den ene eller den andre av disse, avhengig av om det er lyd- eller datainformas jon som skal tilføres senderens moduleringstilstand.

Når d~t er ønskelig å overføre et lydsignal, er kodeanordning ifølge den viste utførelsesform utformet for å reagere på nærværet av et 600 Hz-signal, slik at innkoplingen av en ytre mikrofon eller et annet utstyr for å avgi lyd kan bringes til å tilføre lydmeldinga til overføring på riktig tid. Det finnes flere andre grunner til å bruke forskjellige firkant-bølge signaler ved forutbestemte frekvenser, men i forbindelse med den foreliggende oppfinnelsen er det bare nærværet av en 600Hz-signal som er blitt brukt for dette spesielle formål.

Velgerkretsen 216 virker som en detektor hvor porten 240 trigges ved påvisning av en firkantbølge-signal slik at det avgis en forholdsvis langvarig utgangspuls Q2-utgangen til trinnet 244. Dette signalet tilføres til D-inngangen til kretsen 250, som også er koplet direkte til PBO-utgangen fra datamaskinen 214 over sin CL-inngang. Dersom den langvarige pulsen fra trinnet 244 varer så lenge at et etterfølgende signal påvises fra datamaskin-utgangen, vil kretsen 250 enten holdes på eller bringes til 1-nivå på sin Q-utgang. Dette angir at det påvises et 600 Hz-signal. Avslutningen av den langvarige pulsen fra trinnet 244 før en signaliende forekommer ved CL-inngangen til kretsen 250, vil føre den på O- aiva eller bringe den på det.3 nivå og dermed angi at intet 600 Hz-lydsignal er blitt valgt og at derfor intet lydsignal skal overføres.

Fig. 6 viser flytskjemaet for driften av det utstyr som er vist i fig. 4 og 5. Når kodeanordningen blir koplet inn, går den gjennom en startrutine, hvor alle registre blir koplet slik at programmet kan tilføres og settes i verk. Etter startrutinen overføres styringen til ei beslutningsblokk og operatøren kan da velge styringsmåte. Det finnes tre forskjellige styringsmåter. Først er valget av flere kø-overfør inger, den andre er valget av enkle kø-overføringer og mest viktig den tredje som er valget med hensyn på gruppe eller blokknummer og typen av informasjon som skal overføres. Blokknummeret tillater operatøren å velge inn en gitt meldingsrekkefølge nøyaktig hvor informasjon skal innføres. Typen av informasjon referer seg direkte til det kodesystem som brukes og tillater operatøren å velge forord-nummer og varigheten på forordsignalet og å velge de to første anropsord for ekko-kodingssystemet i den viste utførelsesformen. Fullføringen av denne operasjonen slår fast anropsordene for de personsøkerne sem kan bli anropt. Ved normal drift kan abonnentenes anropsord bevares i en hukommelse, slik at de enkelte personsøkere kan anropes riktig.

Det neste operatørvalg gjelder å angi nummerisk datainformasjon som danner ei blokk av nummerisk data egnet for overføring til en nummerisk- eller data-personsøker. Det siste operatørvalget gjelder et frekvenssignal, som for den valgte GSC-koding angir at personsøkerne skal betjenes med lyd (tone) og tale. Dette er blitt beskrevet foran.

Ved avslutningen av valget av de fire typer informasjon, overføres styringen til ei beslutningsblokk, for å avgjøre om valgene er fullført. Dersom de ikke er det, blir styringen av driften igjen ført tilbake, for å velge nummer og driftstype, idet det da kan velges ytterligere avgrensninger for informasjonsblokker og ytterligere typer drift. Valget av blokknummer og typen av informasjon og hvorvidt meldinga skal væte data, lyd eller lyd og stemme, kan skje for hver informasjonsblokk. Etter at alle beslutningene er gjort og operatøren er ferdig med blokkvalget, blir styringen av driften ført tilbake til beslutningsblokka for valg av driftsalternativ, og operatøren kan da velge mellom tre driftsmåter medregnet tilføyelse av ytterligere informasjon til samlingen av blokker og til informasjon. Valget av multippel kø-overfør inger eller enkle kø-overfør inger gjør det mulig å sende enkeltvis informasjon som de utpekte blokker i rekkefølge, dvs. i en overføring eller slik at de blir gjentatt et antall ganger. Normalt vil bare enkel kø-overfør ing brukes, men for å sende meget lange meldinger kan det bygges inn en redundans for å sikre ytterligere pålitelighet i mottaket av lange og sammensatte meldinger.

Ved avslutningen av den valgte kø-drift for overføringen, overføres styringen til blokka som gjelder beslutning om overføring. Dersom operatøren på dette tidspunkt velger at det ikke skal skje overføring vil driften av programmet igjen føres tilbake til den første valgtilstand. Dersom operatøren velger at det skal være overføring blir styringen overført til timer-styrt drift.

Denne form for drift tar informasjonsblokkene og omsetter dem til forskjellige overføringsmønstre. Ved regulære intervall på 1200 ganger pr.sekund blir de informasjonslager, hvori informasjonen er blitt bearbeidet, avlest av en timerstyrt rutine som tar utgangen fra et gitt lager og avgir en informasjonsenhet til det som er kalt "sekvensstyring", slik at overføringsmønsteret kan sende ut en informasjonsenhet ad gangen. Ved enden av hver avbrytelse, vender styringen av programmet tilbake til format-dannelsen samtidig som ytterligere informasjon kan føres inn i lagrene.

Under drift vil formatstyringen ta informasjonsblokkene slik de er kjennetegnet og utvalgt og legge dem inn i midlertidige lagre slik at de kan tas ut ved en tidsavbtytelse, informasjonsenhet for informasjonsenhet og overføres til senderen. Utgang-signalet fra senderen er digitale logiske signaler som er overlagret bæreren med en hastighet på 1200 bit pr. sekund.

Etter hvert som de forskjellige informasjonslagre blir tømt, fortsetter rutinen med formatdannelse og tilfører den ytterligere valgte informasjonen. Lagrene kan tømmes serievis for å gi den riktige rekkefølge på meldingene. Ved enden av informasjonen i det siste lager, blir det tatt en avgjørelse om å avbryte overføringen. Dersom det ikke er slutten på overføringen vil styringen blir ført tilbake til blokka for formatdannelse, slik at ytterligere overføringsmønstre kan blir ført inn i informasjonslagrene, slik at de kan gjøres tilgjengelig for å gi informasjonen til overføringen. Dersom avgjørelsen fra enden av beslutningsblokka skal stoppes vil det bli koplet inn en stopperutine, hvor tidsstyringen føres tilbake til den første blokka for valg av styringsform.

I dette hoved-flytskjemaet er det at med et atskilt biskjema for rutinene med timeravbryteise, som på regulær basis 1200 ganger pr.sekund avbryter informasjonssekvensen som er lagret og avgir et utgangssignal til formatdannelsen i hovedskjemaet.

Tabell 2 viser en del av det fullstendige kodingsprogram i samsvar med det språk som passer for datamaskinen vist i fig. 4. Innføring av dette program i det viste rom vil gi den drift som er beskrevet i flytskjemaet i fig. 6.

Claims (8)

1. En framgangsmåte for koding av informasjonssignaler som omfatter en mottakeradresse, for sending av informasjon til ei rekke mottakere, hvor hver av mottakerne er i stand til, etter valg, å etablere mer enn en tidsperiode for adressekor reias jon og som har en forutbestemt alarmsekvens, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: - generering av et første sett av kodete signaler for å etablere en av minst en første og en andre tidsperiode som tilkopler rekken av mottakere for adressering, - generering av et andre sett av kodete signaler for å velge minst ert utvalgt mottaker i rekken av mottakere.

2. En framgangsmåte for koding i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det første trinnet med generering av et første sett med kodete signaler omfatter trinnene: - generering av ett av et forord-signal eller invertert forord-signal og dermed valg av henholdsvis den første eller andre tidsperiode, hos minst en av de utvalgte mottakerne.

3. En fremgangsmåte for koding, i samsvar med krav 2, karakterisert ved at valg av den første tidsperioden forårsaker at minst en utvalgt mottaker mottar bare det andre settet av kodete signalet, og ved at valg av den andre tidsperioden forårsaker at den minst ene utvalgte mottakeren mottar en rekke av andre sett av kodete signaler.

4. Et apparat for generering av sekvensielle kodete signaler (fig. 2) som inneholder informasjon, som skal sendes til en rekke mottakere, hvor hver av mottakerne er i stand til å etablere forbindelse for adressering i mer enn en tidsperiode og som har en forutbestemt alarmsekvens, karakterisert ved at det omfatter: -en anordning for å generere et første sett av kodete signaler som velger en av minst en første og en andre tidsperiode som tilkopler rekken av mottakere r.or adressering, og -en anordning for å generere et andre sett av kodete signaler for å velge minst en utvalgt mottaker i rekken av mottakere.

5. Et apparat for koding i samsvar med krav 4, karakterisert ved at anordningen for generering av ett første sett av kodete signaler genererer ett av et forord-signal og et invertert forord-signa1 for å velge henholdsvis en av en første eller andre tidsperiode, hos den i det minste ene mottakeren.

6. Et apparat fot generering av sekvensielle kodete signaler som inneholder informasjon som skal sendes til en rekke mottakere, hvor hver av mottakerne er i stand til, selektivt, å etablere mer enn en tidsperiode for adressekorreias jon, og som har en forutbestemt alarmsekvens, karakterisert ved at det omfatter: - en velgeranordning (115) for lagring og valg av kodesignal som skal sendes, idet kodesignalene omfatter et første sett av kodete signaler som velger en av minst en første og en andre tidsperiode som kopler inn rekken av mottakere for mottak av minst en adresse, et andre sett av kodete signaler for å adressere minst en utvalgt mottaket i rekken av mottakere, og et første kodet akt iveringssignal for aktivering av den forutbestemte alarmsekvensen hos den, i det minste, ene utvalgte mottakeren, - en senderanordning (113) koplet til velgeranordningen, for sending av de valgte kodete signalene,. en styteenhet (101) koplet til velgeranordningen og senderanordningen, for å sette velgeranordningen i stand til å generere et valgt første sett av kodete signaler for å velge en av minst en første og andre tidsperiode for innkopling av rekken av mottakere for mottak av minst en adresse, for å sette velgeranordningen i stand til å generere et første kodet aktiveringssignal som følger etter det valgte andre settet av kodete signaler for aktivering av den forutbestemte alarmsekvensen til den minst ene utvalgte mottakeren, for å sette velgecanordnLngen i stand til å generere valgte første og andre sett av kodete signaler i tilegg for minst en annen valgt mottaker, og for å sette velgeranordningen i stand til å generere minst et valgt andre sett av kodete signaler i tilegg, for å adressere minst en valgt annen mottaker fra rekken av mottakere i løpet av tidsavsnittet for den forutbestemte alarmsekvensen til den minst ene valgte mottakeren, i samsvar med velgeranordningen.

7. Et apparat i samsvar med krav 6, karakterisert ved en anordning for mottaking av tale (117), koplet til senderen (113) og til styreenheten (101), for mottaking og lagring av tale, og ved at styreenheten videre styrer rekkefølgen av sending av den talte melding og de kodete signalene.

8. Et apparat for koding i samsvar med krav 7, karakterisert ved at styreenheten (101) videre omfat ter: - en bearbeidende anordning for generering av de kodete signalene som skal sendes, og for styring av varigheten til på forhånd valgte deler av de kodete signalene og varigheten av talemeldingen: - en anordning som velger audio-data, koplet til den bearbeidende anordningen, for generering av utgangssignal som indikerer hvilken av talemeldingene og kodesignalene som skal bli sendt: - en detektotanotdning for audiodata, koplet til bearbeidings-anordningen og senderanordning for generering av et utgangssignal som indikerer det ene av talesignalene og kodesignalene som skal sendes, og en koplende anordning, koplet til bearbeidingsanordningen, velgeranordningen for audio-data, talemottakeranordningen, og senderanordningen, for kopling fra sendingen ved sendeanordningen av kodesignalene til talemeldingen og omvendt.