NO162789B - Mottaker og fremgangsmaate for aa dekode signaler. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en dekoder av det slag som er angitt i innledningen til patentkrav 1, for en mottaker i ei gruppe mottakere for trådløs overføring.

Prinsippet med stumkobling eller "sguelch" er at en radiomottaker blir gjort taus eller dempet som reaksjon på et spesielt inngangssignal, og kretser for å gjenn-omføre dette er velkjent. Ved mottakere med høy for-sterkning kan høytalerstøyen som skapes av fraværet av bærer på en gitt frekvens, være plagsomt for operatøren Normalt overvåkes slike dempekretser kontinuerlig for å finne RF-signal eller en bærer. Når det ikke påvises noe slikt signal, blir dempekretsen aktivert og lydkanalen blir koblet ut.

Et av hovedproblemene med slike overvåkingssystemer

er at de krever konstant innkobling, noe som kan forårsake betydelig effekttap. Brukt på mottakere for person søkeanlegg med et stort antall personsøkere og en tilsvarende høy trafikktetthet, kan senderens bæresignal aldri bli slått av, p.g.a. trafikkomfanget. Fraværet av en bærer blir dermed aldri påvist, slik at dempe-kretsene ikke kan virke riktig. En ytterligere vanske-lighet består i at de vanlige analog-kretser for å opp-

nå dempning krever en viss tid for å bekrefte påvisning og innkobling. Det skjer derfor ofte en "avkapping" av lydkanalen.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å skape en for-bedret dekoder for bruk i en slik mottaker, som reagerer på et kodet deaktiveringssignal, for på denne måten å avslutte behandlingen av kodet informasjon. Dette kan utnyttes til å styre en mottaker i en gruppe av mottakere slik det er beskrevet foran.

Ifølge oppfinnelsen kan dette oppnås ved å utforme dekoderen i samsvar med den karakteriserende del av patentkrav 1.

Oppfinnelsen omfatter også en framgangsmåte for å gjennomføre slik dekoding i forbindelse med en trådløs mottaker i en gruppe av mottakere, nærmere bestemt en framgangsmåte som angitt i patentkrav 2.

Oppfinnelsen vil nedenfor blir beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 A-C viser sekvensdiagram for kommunikasjonssystemet ifølge oppfinnelsen, med kodet informasjon,

fig. 2 viser et blokkdiagram for kretsene ifølge en ut-førelsesform av oppfinnelsen,

fig. 3 viser et tilstandsdiagram som gjengir funksjonene for kretsene i fig. 2,

fig. 4 viser et blokkdiagram for et eksempel på en praktisk utnyttelse av oppfinnelsen, mens fig. 5 viser et flytskjema for diagrammet i fig. 4.

Fig. 1 viser et tidsdiagram eller sekvensdiagram

som illustrerer bruken av et styreord som bevirker.deaktivering i forbindelse med et kommunikasjonssystem. Fig. IA viser i tidsrekkefølge fra venstre mot høyre, hvordan en enkel mottaker anropes fra en sender, og hvordan mottakeren ved slutten av anropet kobles inn for å motta ei melding. Meldinga er vanligvis ei talemelding, og i løpet av den første del av denne er det ei beredskapstid eller varslingstid fulgt av et talesignal som overføres direkte, eller som er modifisert og som også kan inneholde datainformas jon.

Det kan antas på forhånd at meldinga som skal sendes fra et slik terminalsystem kan ha ulik lengde.

Det er kjent på området, at når et slik kommunikasjonssystem har en fast periodelengde, så vil ofte ikke hele tida bli utnyttet, slik at det tapes systemtid,

med det resultat at antallet meldinger pr. tidsenhet,

som kan overføres av systemet blir redusert. Ved avslutningen av meldingsintervallet er det, som vist i fig.IA tatt med et styresignal for deaktivering, som i den viste

utførelsesform er et digitalord som forårsaker at den enkelte anropte mottaker og bare denne får sperret sin

i lydkanal, slik at det ikke blir noen forstyrrelse i mottakeren i form av bærer eller annen bakgrunnsstøy, og slik at senderen kan brukes umiddelbart for å anrope ytterligere mottakere. Fordelen ved en slik deaktiveringskode er at meldinger med ulik lengde kan avsluttes aktivt med samme nøyaktighet som den opprinnelige aktivering av mottakeren ved mottaket av dens anropsord.

Fig. IB viser en variant av bruken av et kodet deaktiveringssignal, hvor en rekke anropsord for enkelte mottakere kan bli avgitt etter hverandre i ei gruppe.

Ved slutten av det siste anropsordet i gruppa, startes meldinga, og ved enden av meldinga vil deaktiveringsordet avbryte lyd-driften til alle de anropte mottakerne.

I fig. IB er det underforstått at antallet mottakere som danner ei slik gruppe vil påvirke hvor lenge meldinga skal vare. Dersom det skulle være ei beredskapstid, som skulle være en del av overføringa, måtte tilstrekkelig tid av-settes, slik at brukeren av den sist anropte mottaker får tilstrekkelig beredskapstid for meldinga. Ved avslutning av ei taleoverføring med variabel lengde, vil alle de anropte mottakere få lydkanalen slått av ved mottak av deaktiveringsordet, og overføringskanalen ville dermed umiddelbart bli ledig for ytterligere overføring.

Selv om forskjellige typer og formater av signalkoding kan brukes for å gjennomføre den foreliggende oppfinnelsen, blir det ved den foretrukne utførelsesform brukt et digitalt signalsystem som er betegnet "Golay-Sequential Code" (GSC). Dette er en selektiv anropsrutine basert hovedsaklig på det aktuelle Golay binære anropsformat.

En fullstendig beskrivelse av Golay-koden finnes i en artikkel kalt "Selective Signalling for Portable Applica-tions" av Leonard E.Nelson, 28.IEEE Vihicular Technology Conference, Denver, Colorado, 22.- 24. mars 1978. Dette

er et NRZ-binært signalformat, som er blitt sterkt modifisert fra et tidligere format, for å omfatte i blanding ren lyd, lyd og data, såvel som lyd- og tale-anrop, og dessuten forholdsregler for batterisparing.

GSC-koden er et asynkront anropsformat som tillater

at anrop blir sendt enkeltvis eller i grupper. Maksimal meldingsoverføring for rene lydanrop og lyd- og dataanrop oppnås ved gruppeoverføring, mens individuelle anrop er anvendelig ved lyd-og taleanrop.

Adresseformatet for enkeltanrop består av et forord

et styreord, en adressekode og for taleanrop, en aktiveringskode (AC). Forordet tjener til å dele personsøkerne i systemet i grupper for å forlenge levetiden på batteriene, såvel som for å identifisere GSC-overføringer fra andre typer koder, for å gjøre det mulig å dele kanal uten å ofre batteri-levetid eller skape uønskete anrop. Styreordet angir enden på forordet og tilfører tidsinforma-sjon for gruppevis dekoding. Adressekoden eller anropsordet identifiserer hver personsøker og aktiveringskoden AC brukes for å styre personsøkerens lydkretser for tale-anrop. Den gruppevise drift tillater at en rekke anropsord blir overført etter styreordet.

Ei datamelding består av et anropsord fulgt, av et

eller flere datablokker. Datameldinger kan overføres enkeltvis i enkeltanrop eller sammen med rene adresserte anrop under gruppeoverføring. Anropsord og datablokker har samme lengde. Adresseinformasjonen er bygd opp av ord valgt fra den sykliskeGolay-koden (23,12), mens datainformasjonen blir kodet med BCH-koden (15,7). Adresseinformasjon over-føres med 300 bit/sek., mens datainformas jon overføres med 600 bit/sek..

I tillegg til å tillate personsøkere å virke i en batterisparende tilstand, vil polariteten til forordet identifisere bm det overføres med enkeltanrop eller i gruppe. Når forordene f.eks. overføres med en forutbestemt bit-polaritet, kan enkeltanrop påvises, dersom polariteten på forordet inverteres, fastslås at det foreligger gruppeoverføring.

Styreordet, aktiveringskoden og anropsordet bruker

alle et to ords-format, bestående av 28 bit "komma" fulgt av to (23,12) kodeord. "Kommaet" er et 1,0 bit reverserings-mønster overført med 600 bit/sek.. De to Golay-kodeord (ord 1 og ord 2) er adskilt med et 1/2 bit mellomrom. Polariteten til dette mellomrom må være motsatt det første bit i det andre ord, og det første "komma-bit" må ha samme polaritet som det første bit til det første ordet. Styreordet og aktiveringskoden er forutbestemt for det valgte system. Ord 2 til styreordet og aktiveringskoden er de omsnudde av de faste ordene.

Adresse- formatet er identisk med styreord-formatet

og aktiveringskode-formatet med hensyn til antallet bit, reglene for "komma" og 1/2-bit mellomrom. Adresseordet 2 kan velges mellom ethvert ord i (23,12) kodesettet, unn-tatt kombinasjonene med alle Ø-ene og alle l-ene. Det foreligger dermed 4094 andre potensielle ord bygd opp av 12 informasjonsbit og 11 paritetsbit. De første ordene velges fra et 100 ord-undersett i Golay-koden For å ut-vikle det binære bit-mønster for (23,12) Golay-koden, blir den desimale gjengivelse av kodeordene omdannet til binær. Denne binære gjengivelse er omskrevet LSB mot venstre.

Rene lydanrop er de anrop som ikke medfører taleover-føring. Selv om det kan gjennomføres enkeltanrop, fore-trekkes det gruppeanrop ved adresseoverføring for rene lyd-anrop og lyd-dataanrop. Aktiveringskoden brukes vanligvis ikke ved rene lydanrop, men kan brukes og en utvidet gruppedrift er særlig egnet i perioder med stor trafikk.

Formatet for gruppeoverføring starter med et invertert forord fulgt av styreordet og inntil 16 søkeadresser eller datablokker. Det mottatte søkeanrop bør grupperes som en funksjon av forord og overføres på et tidsgrunnlag eller trafikkgrunnlag etter valg fra terminaloperatøren og hans kunde.

Det kan være ønskelig å overføre mer enn 16 adresser

i en enkel gruppe forord. Den utvidete gruppedrift er beregnet for slike tilfeller. Det utvidete gruppeopplegg utvider gruppedriften i flerfold av 16 adresser, uten at det kreves reoverføring av forordet. For å oppnå denne

utvidelsen, kreves det bare at terminalen sender styreordet. I teorien kan gruppen utvides ubegrenset. Ved hver forlengelse vil det imidlertid skje en meget svak forringelse i anroperens følsomhet.

Det valgte GSC-formatet tillater blanding av dataanrop med rene lydanrop eller lyd- og taleanrop. Et dataanrop består av en anropsadresse fulgt av ei eller flere datablokker. Ei datablokk har samme lengde som ei adresseblokk og kan fritt byttes ut for anropsord eller adresser under gruppeanrop. Drift med enkeltanrop kan også brukes ved å etterfølge anropsordet med datamelding. Datainformasjon overføres ved 600 bit/sek., for å gjøre risikoen for kryss-overføring mellom adresser og data minst mulig.

Det skal nå vises til fig. 1C, hvor normalt taleanrop som omfatter bruk av en deaktiveringskode ifølge oppfinnelsen, er vist i en tidssekvens som starter ved venstre ende. Et startsignal eller "forord" tilføres for å angi et bestemt segment av mengden av mottakere. Dette følges av et styreord, som i det viste system brukes for en funksjon uten tilknytning til den foreliggende oppfinnelse. Deretter blir anropsordet for den først anropte personsøker overført, fulgt av en aktiveringskode hvis funksjon er å forårsake at den anropte personsøker umiddelbart reagerer når det mottar sitt anropsord. I samsvar med vanlig beredskapstid for talesystemet, der er en omtrent to sekunder lang åpning, hvori den anropte og aktiverte personsøker avgir et varselsignal for å varsle brukeren om at ei talemelding er i ferd med å bli overført. Ved slutten av beredskapsinter-vallet blir den vilkårlig lange talemeldinga overført,

og ved slutten av denne blir deaktiverings- eller utkoblingsordet overført for å koble ut lydkanalen i den anropte mottaker.

Startordet for den neste anropte personsøker blir umiddelbart overført, fulgt av det riktige styreord og i rekkefølge anropsordet for den andre anropte personsøker, med den tilsvarende aktiveringskode. Dette følges av et to sekunders beredskapsintervall for den andre anropte og aktiverte personsøker, hvoretter ei talemelding med vilkårlig lengde, blir overført til den andre personsøkeren. Ved avslutningen av denne meldinga følger det et ut-koblingsord som kobler ut lyddriften til den aktiverte personsøker, og tillater ytterligere overføring av informasjon for andre personsøkere.

Som det går fram ved sammenlikning av figurene IA,

B og C, selv om den viste utførelsesform omfatter ytterligere signalord for å oppnå andre formål, er grunnopp-bygningen identisk med fig. A, hvor ei talemelding med vilkårlig lengde blir fulgt av et styreord som i det digitale system gjør det mulig å oppnå umiddelbar utkobling av lydkanalen og tillater at hele kommunikasjonssystemet brukes for overføring av ytterligere anrop og etterfølgende tilleggsinformasjon, for dermed å øke kapasiteten til overføringssystemet.

Fig. 2 viser et eksempel på en dekoder ifølge oppfinnelsen for en mottaker til en personsøker. Et overført signal mottas ved antenneinngangen til en mottaker 101 (f.eks. en "Motorola BPR2000"),. Mottakerens 101 utgangssignal er et analogt, lineært lydsignal, som går til en velger 103. Mottakeren 101 har også som utgangssignal et digitalt eller begrenset lydsignal til en ekko-krets 105. Ekko-kretsen 105 er en overvåkingskrets for digitalord

som virker asynkront med indre tidsstyring, slik det er beskrevet i US-PS 3.855.576. En styrelogikk 107 er fortrinnsvis en såkalt "PLA" som skal styre dekoderens funk-sjonsfølge. Ekko-kretsen 105 gir et påvisningssignal til styrelogikken 107, når et begrenset lydsignal (digital-signal) mottatt av ekko-kretsen 105 fra mottakeren 101 samsvarer med et lagret anropsord i ekko-kretsen 105 mottatt fra en kodekrets.Kodekretsen 109 er en utvidet versjon av kodekretsen 36 i US-PS 3.855.576. Kodekretsen 109 er fortrinnsvis 8x6PROM. En tidsgiver 111 danner tidsstyring for styrelogikken 107 og ekko-kretsen 105. Tidsgiveren 111 avgir også et hørbart lydsignal til velgerens 103 B-inngang. Velgeren 103 slipper enten gjennom det analoge, lineære lydsignal (dvs. tale) ved sin A-inngang eller den digitale lyd på sin B-inngang.

Hvilket signal som skal slippe gjennom velgeren 103 styres av en forbindelse fra styrelogikken 107. En forsterker 113 forsterker signalet som kommer ut fra velgeren 103

og driver en høytaler 115. Forsterkeren 113 blir koblet inn og ut i samsvar med et utgangssignal fra styrelogikken 107. En programmerbar tidsstyring eller "timer" 117

styres fra styrelogikken 107 slik at den gir maksimal varighet for visse funksjonsfølger.

Fig. 3 viser et tilstahdsdiagram for personsøkeren

i fig. 2. Etter at personsøkerens dekodings-krets er slått på, inntar den en første tilstand, vist som tilstand 1 i fig. 3, og som er kjennetegnet "søker anrop". I denne tilstand analyserer ekko-kretsen 105 begrensete lydsignaler mottatt fra mottakeren 101, og ser etter samsvar mellom det mottatte signal og personsøkerens anropskode, som foreligger på utgangen av kodekretsen 109. Utgangen fra denne kretsen bestemmes av det som kretsen mottar fra ekko-kretsens 105 utganger Aq og A^sammen med utgangen fra styrelogikken. Kommunikasjonen mellom ekko-kretsen 105

og kode-kretsen 109 er beskrevet nærmere i US-PS 3.855.576. Som vist i den første tabellen i fig.2, vil utgangene

A o -A1, fra ekko-kretsen 105 bestemme hvilken ordhalvdel

som foreligger på utgangen fra kodekretsen 109. Utgangen A^ fra styrelogikken 107 bestemmer om denne ordhalvdelen

er koden for anrop av personsøkeren eller koden for deaktiveringsordet eller utkoblingsordet. A-inngangen til styrelogikken 107 venter på en påvisningspuls fra utgangen AB fra ekko-kretsen 105. Utgangen E fra styrelogikken 107 har koblet ut forsterker 113. S-utgangen fra styrelogikken 107, som styrer tilstanden til velgeren 103 er i en vilkårlig tilstand fordi forsterkeren 113 er avslått og ingen lydsignaler kan nå høytaleren 115. Når personsøkeren mottar sitt anropsord, sammenlikner ekko-kretsen 105

dette anropsordet med en spesiell anropskode for person-søkeren som er mottatt fra kodekretsen 109. Ekko-kretsen 105 avgir så et påvisningssignal fra utgang AB som er koblet til inngang A i styrelogikken 107. Denne påvisningen forårsaker overgang fra tilstand 1 ("søker anrop") til tilstand 2 ("varsel"), som vist i fig. 3.

I tilstand 2 fortsetter ekko-kretsen 105, etter å

ha mottatt anropet fra personsøkeren fra mottakeren; 101,

å behandle det signal som mottas fra mottakeren 101. Men

tilstand 2 er dekoderen ikke interessert i overføring i mottatt fra mottakeren 101. Derfor er ikke styrelogikkens inngang A følsom overfor påvisningsutgangen AB fra ekko-kretsen 105. Tilsvarende kan anropsordet i kodekretsen 109 være vilkårlig, fordi dekoderen ikke er opptatt av å avsøke et mottatt lydsignal i ekko-kretsen 105. Den programmerbare telleren eller timeren 117 teller en varsel-periode, hvori utgangen S fra styrelogikken 107 holder velgeren 103 tilkoblet B-inngangen, slik at den kan over-føre et 1,7 kWz signal til høytaleren 115 gjennom forsterkeren 113, som er koblet inn av styrelogikkens 107 utgang E. Varseltilstanden varer fortrinnsvis to sekunder. Timeren 117 er derfor programert med et binært tall som tilsvarer en varighet på to sekunder, ved enden av dette tidsrom ("varsel over") forandrer styrelogikken 107 tilstanden til dekoderen til tilstand 3, slik at den er klar til å motta en overført stemme fulgt av en deaktiveringskode .

Straks etter at timeren 117 har koblet ut varseltida vil dens utgang S til velgeren 103 beordre denne til å koble inn den lineære lydinngangen A. Likeens vil styrelogikken 107 over utgangen E koble inn forsterkeren 113. Forberedt på det to sekunders intervall for varselsignalet som skal varsle operatøren når en personsøker har mottatt sitt anropsord vil den fjerntliggende kodekretsen/senderen sende den tilhørende talemelding omtrent to sekund etter at anropsordet er blitt sendt. Når styrelogikken 107 kobler inn forsterkeren 113 to sekund etter at den mottar anropet, vil derfor mottakeren 101 avgi et talesignal. Ekko-kretsen 105 mottar et begrenset lydsignal fra mottakeren 101 og sammenlikner dette signalet med den deaktiveringskoden som den får fra kodekretsen 109. Ekko-kretsen 105 leser innholdet i deaktiveringskoden ved å se på en halvdel av den i gangen, først ved å se på Aq og deretter ved å se på en forskjellig del av hukommelsen ved A^.

Utgangen A2fra styrelogikken 107 forteller kodekretsen

109 at; ordet som skal avgis til ekko-kretsen 105 er deaktiveringskoden og ikke anropskoden for personsøkeren.

Dekoderen er nå i tilstand 3 og ved riktig drift vil ekko-kretsen 105 motta en deaktiveringskode på sin ene inngang ved enden av taleoverføringen. Styrelogikken 107 vil motta et påvisningssignal på inngangen A fra ekko-kretsen 105, som vil føre dekoderen og styrelogikken 105 tilbake til tilstand 1 ("søker anrop") som vist i fig. 3. Alternativt vil den programmerbare timeren 117, dersom deaktiveringskoden ikke blir riktig mottatt, være programert med en maksimal varighet på talen (f.eks. 16 sekund), som i sin tid vil føre styrelogikken 107 og personsøkeren tilbake til tilstand 1.

Tabell I viser en tilstandstabell for personsøkeren

i fig. 2, med styrelogikken 107 i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 4 viser et eksempel på en praktisk utforming av

en mottaker med en dekoder i samsavr med oppfinnelsen.

En mottaker 200 mottar et overført signal gjennom ei antenne og avgir et demodulert lydsignal til en forsterker 202. Forsterkeren 202 er koblet til en høytaler 204. En ekstra utgang fra mottakeren 200 er ført til en mikroprosessor 206 som i den viste utførelsesform kan være en "146805"-mikroprosessor fra Motorola, Inc. Denne ytterligere forbindelse fra mottakeren 200 til mikroprosessoren 206

fører et begrenset lydsignal, som brukes for sammenlikning og dekoding. Forskjellige tilkoblinger til mikroprosessoren styrer forsterkeren 202 og disse er kjennetegnet "varsel", "varselstyring" og "lydstyring". En hukommelse (ROM) 208

har lagerplass for driften av mikroprosessoren 206. En tilsvarende utskiftbar hukommelse 210 betegnet "kodekrets" gir anropsinformasjon for den enkelte mottaker. Mikroprosessoren 206 er koblet til og avgir signaler til en hjelpekrets 212 som i sin tur styrer koblingen av to signaler kjennetegnet "REG.B+" og "B+" til mottakeren 200.

Fig. 5 gjengir flytskjemaet for driften av mikroprosessoren vist i fig. 4, Driften av dekoderen ifølge oppfinnelsen starter med påvisning av "strøm på", hvilket skjer når mottakeren blir slått på.

Ved innkobling og i startfasen blir mikroprosessoren gjort klar for dekoding. En del av denne oppstartings-prosessen omfatter aktivering av lydvarslet inntil det blir koblet ut, og i tilfelle av lyd- og taledrift, blir lydkanalen ekstra innkoblet inntil den kobles ut.

Etter oppstartingen er mikroprosessoren klar til å motta informasjon fra mottakeren, og å dekode signalene som blir mottatt, i den viste utførelsesform er disse signalene digitalt kodete ord i et forutbestemt format i den "Golay-sekvenskode" som er beskrevet foran. Under "sammenlikning forord" påvises nærværet av et kjennetegnet forord, og dette utnyttes til å spare batteri. Dersom intet forord påvises, vil personsøkeren holdes i "batteri" sparetilstand, hvor mottakerenheten er koblet ut i en bestemt tid. Etter denne tiden vil mottakeren bare komme tilbake for å sammenlikne asynkront signalene for å påvise om det foreligger et forord. Dersom det påvises et signal med forord eller forordfølge, er neste trinn å dekode med hensyn på forekomsten av styresignal. Påvisningen av et signal med forord vil angi at personsøkeren skal léte etter et anropsord, mens et signal med en forord-følge angir at personsøkeren skal holdes inne i 16 anropsord, som utgjør en gruppevis drift for den viste utførelses-form. I hvert tilfelle vil personsøkeren vende tilbake til den tilstand hvor den sammenlikner med hensyn til eksistensen av forord, dersom styreordet ikke finnes.

Når det foreligger et forord-signal vil mottakeren sammenlikne anropsordet og fastslå om det er påvist et anrop eller ikke. I denne sammenheng betyr påvisning av anrop, at anropsordet fra sammenlikneren tilsvarer et anropsord som befinner seg i kodekretsen. Dersom anropsordet ikke er i kodekretsen vil driften vende tilbake til "sammenlikning forord".

Dersom det påvises en forordfølge, og ingen av de 16 anropsordene i gruppa tilsvarer et anropsord som befinner seg i kodekretsen, vil driften gå tilbake til "sammenlikning styreord". I dette tilfelle, siden det allerede foreligger en såkalt "gruppe-tilstand", vil nærværet av et andre styreord brukes for å indikere fortsettelsen av lengden av ei gruppe. Dersom styreordet ikke påvises vil driften av programmet gå tilbake til "påvise forord".

Dersom et anrop påvises utfra nærværet av et tilsvarende anropsord i en av de mulige 16 anropsord i gruppa,

vil avgjørelsen avhenge av om den overførte melding er ei lyd- og talemelding eller ei datamelding eller ei ren lydmelding.

Dersom det er ei ren lydmelding og anropsordet er blitt påvist, kan varselfunksjonen bli koblet inn og etter at varslet er over eller slått av, vil driften av mottakeren vende tilbake til "sammenlikning forord". Den mest om-fattende utnyttelse av aktiverings- og deaktiveringssig-nalene skjer for lyd- og taleutnyttelse av dekoderen.

Selv om det ikke er en del av dekoderen ifølge oppfinnelsen vil, dersom data blir påvist som vist streket i diagrammet, em dekoding startes med et avbrudd for å finne ut om datastrømmen er sluttet eller ei. I det tilfelle at det ikke foreligger flere data, vil ekodingen føres tilbake slik at kretsen kommer i tilstanden "sammenlikning forord".

For lyd- og taledrift, vil det neste trinn, når det påvises et anrop som tilsvarer riktig adresseord, være å sammenlikne kodeordet for aktivering og det blir da gjort en avgjørelse om kodeordet virkelig er blitt påvist eller ikke. Dersom aktiveringskoden ikke blir påvist i løpet av en bestemt tid vil styringen vende tilbake til tilstanden "sammenlikning forord". Utkoblingstiden kan velges vilkårlig avhengig av det maksimale antall sammenleddete adresseord, som en ønsker å ha i systemet. Dersom aktiveringskoden påvises til personsøkeren kobles over til den aktuelle varslingsrutine som avbrytes etter to sekunder, hvoretter talekanalen kobles inn slik at talemeldinga kan høres.

Med mottakeren i denne tilstand med lydkanalen åpen

vil dekoderen virke slik at den søker etter deaktiveringsordet, for å bestemme når lydkanalen skal stenges. Dersom ingen deaktiveringskode finnes, vil kanalen etter en bestemt tid stenges. Etter dempning av lyden vendes dekoderen tilbake til tilstanden "sammenlikning forord".

Kjente mottakere med automatisk dempning har brukt påvisningen av nærværet eller fraværet av bæresignal for å bestemme om lydkanalen skal stenges. Fordelen med et styreord for deaktiveringen er at det påvirker bare de personsøkere som er blitt riktig anropt, og har mottatt ei

melding. Talekanalen kan da stenges hensiktsmessig, slik

at den ikke bare hindrer forstyrrende støy, men også muliggjør at tiden som ikke brukes for taleoverføring blir brukt for ytterligere anrop for systemet. De enkelte meldinger kan ha en hver lengde, idet systemet kan gjen-oppta normal drift, ved å tilføye ekstra anropsord ved enden av tidligere lydmeldinger avbrudt av deaktiveringskoden.

Tabell II viser en del av det fullstendige kodingspro-gram som er i samsvar med det språk som er passende for mikroprosessoren vist i fig.4. Programmering av denne koden i en passende ROM vil gi den drift som er beskrevet i flytskjemaet i fig.5.

Claims (9)

1. Mottaker i ei gruppe av mottakere, som kan anropes selektivt med en dekoder, for å dekode overførte kodete informasjonssignaler inkludert selektive anropsadresse-signaler, som angir adressen til en enkelt mottaker, som omfatter en logisk krets (212), koblet til dekoderen (206, 208,210) som reagerer på mottak og dekoding av en selektiv anropsadresse ved å etablere en aktiveret tilstand hos mottakeren (200) for mottaking av ytterligere kodete informasjonssignaler av variabel varighet, etterfølgende den selektive anropsadressen,karakterisertved at den logiske kretsen (212) også reagerer på mottak og dekoding av en deaktiveringskode som følger umiddelbart etter informasjonen av variabel varighet, og forårsaker at mottakeren (200) avbryter behandlingen av de kodete informasjonssignalene.

2. Mottaker i samsvar med krav 1, som også omfatter en audiokrets (202,204),karakterisert vedat dekoderen er innrettet for å generere en forutbestemt alarmsekvens i audiokretsen ved deteksjon og dekoding av en selektiv anropsadresse.

3. Mottaker i samsvar med krav 1, der mottakeren (200) også omfatter en audiokrets (202, 204),karakterisert vedat dekoderen (206,208,210) er innrettet for å generere en forutbestemt alarmsekvens i audiokretsen (202,204) ved deteksjon og dekoding av et første kodet aktiveringssignal.

4. Mottaker i samsvar med krav 3,karakterisert vedat den logiske kretsen (212) som reagerer på passiviseringskoden, også er innrettet for å avbryte behandlingen av informasjon med variabel lengde ved mottak av et andre kodet aktiveringssignal.

5. Mottaker i samsvar med krav 2,karakterisert vedat den logiske kretsen (212) er innrettet for å deaktivisere audiokretsen (202,204) ved mottak av det kodete deaktiviseringssignalet.

6. Mottaker i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den også omfatter en mikroprosessor (206) koblet til mottakeren (200), for behandling av mottatte, overførte kodete informasjonssignaler og et ROM-leselager (208) koblet til mikroprosessoren (206), for lagring av informasjon som benyttes av mikroprosessoren (206), et utskiftbart leselager ("kodekrets") (210), koblet til mikroprosessoren (206) for lagring av adresseinformasjon for den enkelte mottaker (200), og den logiske kretsen (212) som også omfatter en støttekrets (212), koblet til mikroprosessoren (206) og mottakeren (200) og styrt av dekoderen for en av-/på-styring av mottakeren (200).

7. Framgangsmåte for å dekode kodete signaler for å overføre informasjon trådløst til ei gruppe, selektivt adresserbare mottakere, som omfatter påvisning og dekoding av signaler som tilsvarer anropsordet for en enkelt mottaker (200) i mottakergruppa, sammenlikning av de mottatte anropssignaler med en forutbestemt anropsinformas jon som finnes i mottakeren (200), dannelsen av et styresignal når de mottatte signaler tilsvarer den forutbestemte informasjonen,karakterisert vedat den videre omfatter behandling av de overførte kodete informasjonssignalene av variabel lengde etter at det nevnte styresignal er påvist, samt avslutning av behandlingen av informasjonssignalene etter at det er påvist en deaktiveringskode.

8. Framgangsmåten i krav 7,karakterisertved at dannelsen av styresignal blir forsinket inntil påvisning og dekoding av en første aktiveringskode har funnet sted.

9 Framgangsmåten i krav 8,karakterisertved at behandlingen av informasjonssignalene avsluttes enten ved påvisning av en deaktiveringskode eller ved andre påvisning av en aktiveringskode.