NO170445B - Styrekrets for fler-funksjonsbrytere - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en transceiver med en sender, en mottaker og en flerfunksjons omkoplingskontroller, som angitt i innledningen til patentkrav 1.

Ved utviklingen av elektronikk-industrien oppstår ønske om å skape mindre elektroniske apparater som kan utføre forskjellige funksjoner. Et eksempel på denne utviklingen er elektroniske kalkulatorer. Mens de første elektroniske regnemaskiner bokstavelig talt opptok rom, kan det nå lages datamaskiner med samme kapasitet som kan gå inn i ei skjortelomme. Slikt utstyr har ofte styreknapper som elektronisk anroper, et antall forskjellige funksjoner for å gi brukeren et stort antall muligheter på et lite volum. Dette oppnås ved å bruke en "andre-funksjons-knapp" som påvirkes før påvirkningen av en knapp som utløser forskjellige funksjoner. For at brukeren skal kunne utløse funksjonene på denne kalkulatoren må derfor to knapper betjenes for å utløse en enkelt funksjon.

Innenfor området portabelt radio-kommunikasjonsutstyr skjer det en tilsvarende utvikling mot mindre størrelse. Etterhvert som størrelsen på dette utstyret minker, må antallet styrefunksjoner som bygges inn i en enkelt styrebryter også øke for at brukeren skal kunne styre de ekstra elektroniske funksjoner som er innbygget.

Dette er særlig tilfelle for portabelt

kommunikasjonsutstyr som skal tillate selektivt anrop,

som vi kjenner fra vårt mobiltelefon-system. I enkelte slike systemer er brukeren pålagt å overvåke mottakeren før overføring finner sted, for å sikre at det ikke foregår noen aktivitet på den kanalen han ønsker å bruke. Straks brukeren fastslår at kanalen er ledig, må han normalt sende en serie toner eller ei digitalt kodet melding for å anrope mottakeren, eller vedkommende som skal kontaktes. I det system som er brukt i Forbundsrepublikken Tyskland, og som er kjent under navnet ZVEI-systemet, består en anropskode av ei rekke av fem lyd-frekvens toner mellom 1060 Hz og 2600 Hz som sendes etter hverandre. Hver tone har en varighet på 70

millisekund uten pause mellom tonene. Hver tone representerer et enkelt siffer 0-9 (eller en gjentakstone som angir at det forutgående sifferet er gjentatt). Hver bruker eller abonnent er tildelt et femsifret kjennetegn som må dekodes riktig for å få oppnå adkomst til denne mottakeren eller abonnenten. Kodings- og dekodingskretsen for slike systemer er kjent. Når det er opprettet adkomst til mottakeren eller abonnenten, kan brukeren gjennomføre en normal toveis tale-eller datakommunikasjon med den andre parten.

Et opplegg som ofte brukes for å gjennomføre denne rekka av trinn er å forsyne utstyret med tre brytere. Under drift utløser brukeren først en kontrollbryter som kopler inn mottakerens lyddel, slik at brukeren kan fastslå om det skjer noen aktivitet på den aktuelle kanalen. Dersom kanalen er ledig, utløser brukeren en andre bryter, som overfører et passende kodeord i toner eller binærsiffer, f.eks. et sett på fem etterfølgende toner med forutbestemt lengde og frekvens for å anrope den mottaker som ønskes. Brukeren utløser deretter en tredje bryter for at hans sender og mikrofon skal kunne gjennomføre en normal samtale. Dette opplegget, med samlet tre brytere, kreves for å utføre selv de mest grunnleggende kommunikasjonsfunksjoner. I tillegg til disse styringsenhetene må utstyret også omfatte en volumkontroll, en av/på-bryter, en dempningsregulator, en styring for kanalvelgeren og ofte også en del andre styringer, så som en velgerenhet av telefontypen, for mer avansert utstyr. Det er klart at bruken av disse tre adskilte bryterne bare for å styre den rekka av trinn som er nødvendig for å starte en samtale er meget ineffektiv. Etterhvert som slikt kommunikasjonsutstyr omfatter flere og flere funksjoner og valgmuligheter, vil dette bryterkravet bli en alvorlig størrelsesbegrensning for et portabelt eller mobilt utstyr.

Et annet opplegg som er kjent brukes i

kommunikasjonsutstyr av merket Motorola, type MX300, beregnet for bruk i Europa, der det utnyttes en

trykkappbryter for å starte samtale sammen med en tre-stillingsvippbryter. Dette er et eksempel på en utforming som krever to brytere for valget av en bruksfunksjon. Ved dette opplegget setter vippebryteren i en første stilling mottakeren i en kodet dempet tilstand ("squelch mode"). Dette fører til at mottakeren bare reagerer på toner eller digitalt kodete meldinger som inneholder en passende anropskode for brukeren. Sentralstillinga til vippebryteren setter mottakeren i en tilstand med bærerdempning, som tillater mottakeren å kople på sin lydforsterker og høyttaler ved mottaket av alle meldinger over kanalen, uavhengig av koding. Den tredje stillinga til vippebryteren kopler inn senderen og sender ut den kodete meldinga som kreves for å anrope en mottaker eller abonnent.

Dersom brukeren under drift ønsker å starte en samtale kopler han vippebryteren fra første stilling til sentralstilling for å overvåke kanalen med hensyn på bruk av andre. Deretter beveges vippebryteren til tredje stilling for å sende en passende anropskode for å anrope en mottaker. Brukeren kan deretter betjene sin trykkknapp (ptt) på normal måte for å gjennomføre den ønskete samtalen. Dette systemet har den fordel at det tvinger brukeren til å kontrollere kanalen forut for utsendelse av en anropskode, fordi han må gå forbi bryterens sentralstilling for å starte en samtale. Etter fullføringen av samtalen må bryteren føres tilbake til utgangsposisjon.

Et annet tobryter-system blir brukt i radioer, f.eks.

i Grundig modell FK 103. Ved dette systemet brukes en første bryter for å slå på mottakerlyd, slik at brukeren kan kontrollere kanalen. Deaktivering av bryteren setter utstyret i en tilstand med såkalt "kodet dempning"

("squelch"). Aktivering av den andre bryteren i denne tilstanden fører mottakeren tilbake til "bærerdempning"

("carrier squelch") og utsender anropskoden. Alle etterfølgende overføringer skjer uten koding og den første bryteren aktiveres på ny for å sette radioen tilbake i utgangstilstand ("kodet dempning").

Selv ora disse systemene reduserer antallet brytere til to, kan betjening av utstyret med ei hånd være forholdsvis tungvindt. Verdifullt styringsutstyr brukes ineffektivt for å iverksette bare grunnleggende funksjoner, bortsett fra at de øker kostnadene. Dessuten er brukeren i hvert tilfelle nødt til å sette utstyret manuelt tilbake i utgangstilstand etter at samtalen er avsluttet.

Det er hovedformålet med oppfinnelsen å skape en forbedret styringskrets for en bryter med flere funksjoner.

Det er et annet formål med oppfinnelsen å integrere flere bryterfunksjoner i en enkelt bryter for en kombinert sender-mottaker.

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen å skape et effektivt bryteropplegg for å starte kommunikasjonen med en portabel sender-mottaker i et kommunikasjonssystem for selektivt anrop.

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen å skape en styringskrets som tillater at en enkelt bryter utfører flere funksjoner i en portabel sender-mottaker, som et resultat av mottakerbetingelser, senderbetingelser og betjening av selve bryteren.

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen å skape en styrekrets som gjør det mulig å utnytte effektivt brytere i en liten, portabel sender-mottaker.

Ifølge oppfinnelsen kan hovedformålet oppnås ved å utforme styrekretsen i samsvar med den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, der

fig. 1 viser et blokkdiagram av en sender-mottaker hvor oppfinnelsen er utnyttet,

fig. 2 viser et detaljert elektrisk skjema av en utførelsesform av styrekretsen,

fig. 3 viser et tidsdiagram for styrekretsen i fig. 2, fig. 4 viser et blokkdiagram av en sender-mottaker med

en mikroprosessor, hvor oppfinnelsen er utnyttet,

fig. 5 viser et flytskjema med oversikt over virkemåten til styrekretsen ifølge oppfinnelsen, og

fig. 6 viser et kombinert funksjonelt blokkdiagram og et koplingsskjerna som illustrerer nærmere utførelsesformen med mikroprosessor som er vist i fig. 4.

I fig. 1 er en mottaker 10 koplet til en anropsdekoder 20 og mottar modulert kodet informasjon fra en radiokanal. I dekoderen 20 undersøkes denne informasjonen for å fastslå om sende-mottakeren blir selektivt anropt av en passende kodet melding. En indikasjon på at dette skjer gis så til en inngang 25 på en bryter-styrekrets 30 for bearbeiding. Denne informasjonen gis også til en mottaker audio-krets 40 slik at taleinformasjonen som mottas etter anropsmeldinga kan overføres til en høyttaler 50 i eksemplet. Mottakeren 10 gir også informasjon til en stumkrets (<*>'squelch"-krets), vanligvis lydstøy, for å fastslå om det foreligger et på-signal eller ikke, som er riktig kodet eller ikke ved inngangen på mottakeren 10. Denne informasjonen overføres til styrekretsen 30 på en inngang 65, hvor den behandles og overføres til audiokretsen over en utgang 75.

En sender 80 kan motta inngangssignal enten fra en mikrofon 90 eller en kodekrets 100 for anrop, for modulering og utsendelse av signal over en radiokanal. Senderen 80 og mottakeren 10 kan være AM, AF, PM, eller kombinasjoner eller variasjoner av disse. Ved en foretrukket utførelsesform brukes et smalbånd-system.

Senderen 80 koples inn av et signal fra styrekretsen 30 over en utgang 105 fra denne. Styrekretsen 30 avgjør også når kodekretsen 100 skal avgi en anropskode, ved at den forsyner kodekretsen 100 med et innkoplingssignal fra en utgang 115. I det viste eksemplet er en tastbryter 120 normalt jordet på ei side. Aktivering av denne bryteren forbinder denne sida av bryteren med et binært 1-signal i form av et likestrømsforråd 130. Den andre sida av bryteren 120 er koplet til en inngang 105 på styrekretsen.

Under drift virker dette systemet på følgende måte. Dersom brukeren ønsker å starte sending, betjener han bryteren 120. Dersom styrekretsen 30 har mottatt et tegn på at kanalen er opptatt på sin inngang 65, blir mottakerens lydkrets koplet på, slik at brukeren kan høre kanalaktivitet i høytaleren 50, hvilket angir kanalens status til bryteren. Det kan også brukes andre måter for å indikere kanalens status, såsom visuell anvisning eller lys. Når brukeren har fastslått at kanalen er ledig, aktiverer han bryteren 122 for andre gang. Den andre aktiveringen må skje innenfor et forutbestemt tidsintervall som startes ved avslutningen av den første aktiveringen av bryteren 120. Når styrekretsen 30 mottar det andre brytersignalet sender den et styresignal over utgangen 115 til kodekretsen 100. Den sender også et signal på utgangen 105 som aktiverer senderen 80. Kodekretsen 100 forsyner senderen 80 med anropskoden, såsom ei ZVEI tonerekke, for den mottakeren som skal anropes og instruerer fortrinnsvis senderen 80 til å dempe eventuelle signaler fra mikrofonen 90 mens anropet blir kodet. Mikrofonen 90 blir dempet i dette tidsrommet for å hindre at stemmer eller lyder som når mikrofonen forvrenger anropssignalet fra kodekretsen.

Etter det korte tidsrom som kreves for at kodekretsen 100 og senderen 80 skal sende ut anropet, blir dempningen av mikrofonen 90 tatt bort og brukeren kan starte sin samtale. Dersom den anropte svarer i løpet av et forutbestemt tidsrom som starter ved slutten av siste aktivering av anroperens bryter 120, kan han gjøre slik i en ukodet overførings-tilstand i dette eksempelet. Anroperens mottaker vil bekrefte mottak av denne meldinga ved å avgi taleinformasjon fra audiokretsen 40 til høytaleren 50. Etter mottak av denne overføringa vil anroperen vanligvis svare med mer tale i en manuell toveis samtale. Dette oppnås igjen ved å aktivere bryteren 120 i løpet av et forutbestemt tidsrom som startes ved enden av den mottatte overføringa fastlagt gjennom tapet av frekvensbærer.

Ved starten av ei ny melding, foreligger det igjen et signal 105 på utgangen som kopler inn senderen 80 og det kan skje ny taleoverføring. Ved ei utførelsesform av oppfinnelsen kan brukeren velge fritt om kodekretsen 100 skal aktiveres igjen eller ikke. Dette er en type systemfrihet som kan være nyttig i forskjellige kommunikasjonssystemer. Systemet virker på en måte som er identisk til dets drift under det siste mottak og utsendelsen på etterfølgende mottak og utsendelser så lenge de skjer innenfor det tidsintervallet som fastlagt av styrekretsen 30.

Ved alle de viste utførelsesformene starter dette tidsintervallet ved avslutningen av aktiveringen av bryteren 120 eller ved enden av ei mottatt melding. Ved en utførelsesform kan dette tidsintervallet styres med en programmerbar tidsgiver som kan stilles hvor som helst mellom noen millisekunder og noen minutter. Et tidsintervall på omtrent sju sekund har vist seg å være passende. Dersom anroperen eller den anropte unnlater å svare innenfor det forutbestemte tidsintervallet vil sender-mottakeren automatisk vende tilbake til utgangstilstanden. Neste aktivering av bryteren 120 vil bringe sender-mottakeren til å fungere som om det var den første aktiveringen av bryteren 120, og starte om igjen de forskjellige trinnene, uten at brukeren trenger å gripe inn manuelt.

Dersom overføring ikke startes av en bruker, men ved mottak av ei riktig kodet melding, forsyner dekoderen 20 styrekrtetsen 30 med et signal på inngangen 25. Dette signalet instruerer styrekretsen til å kople inn senderen 80 ved første aktivering av bryteren 120 og bringer mottakeren i en ikke-kodet såkalt stum-tilstand ("carrier squelch"). Den første bryteraktiveringen, som er nødvendig for å hindre forstyrrelse når et anrop startes , blir automatisk koplet over når en samtale startes ved mottak av ei riktig kodet melding. Siden den første aktiveringen utføres av den som starter anropet, blir dermed styrekretsens drift gjort avhengig av både brukerens bryteraktivering og meldinger mottatt fra anropere.

Dersom mottakeren 10 mottar ei overføring som kommer på en riktig kanal, men ikke inneholder ei passende kodet adresse, vil ikke dekoderen 20 gi reaksjon og styrekretsen 30 vil ikke kople på audiokretsen 40. Aktivering av bryteren 120 i det tidsrommet at dette uriktig kodete signalet blir mottatt vil imildertid kople på audiokretsen 40 slik at brukeren blir gjort oppmerksom på at kanalen er opptatt. Audiokretsen tjener derfor som en dempekrets i dette eksempelet. Fagfolk vil også være klar over at det finnes andre måter for å varsle brukeren, om at en kanal er opptatt.

I fig. 2 er det vist ei utførelsesform av styrekretsen 30, hvor inngangen 135 er koplet til en inngang av en OR-port 200 og en inngang til en AND-port 205. Inngangen 25 er koplet til en inngang på en AND-port 210. Utgangen fra porten 210 er koplet til en andre inngang på porten 200. Utgangen fra porten 200 tilføres en inngang til en AND-port 215, og en inngang til en OR-port 220. Inngangen 25 er også koplet til en andre inngang til porten 220. En utgang fra porten 220 er koplet til en rest-inngang 222 til en timer 230. En utgang 232 fra timeren 230 er koplet til inngangen til en inverter 235 og en inngang til en AND-port 240. Utgangen fra porten 240 er koplet til den tredje inngangen til porten 220.

Utgangen fra inverteren 235 er koplet til rest-inngangen 245 til en teller 250 og utgangen fra porten 215 er koplet til en styreinngang 251 til telleren 250. Telleren 250 er i dette eksempelet fordelaktig en vanlig tilgjengelig Johnson-teller med kodeomformer, som har fire digitale innganger vist i fig. 2, betegnet med hhv. 0,1,2 og 3 og nummerert hhv. 252,253,254,255. Det skulle imidlertid være klart at andre tellerkretser kan brukes i steden for den viste.

Telleren 250 blir koplet tilbake ("rest") ved påslag. Det betyr at 1 0 0 0 opptrer på utgangene hhv. 0,1,2 og 3 ved den første innkopling av styrekrtetsen 30. Timeren 230 koples ikke på ved det første påslag av systemet. Ved innkopling vil dermed logisk null foreligge på utgangen av timeren 230. Selv om ytterligere kretser, som ikke er vist, er nødvendig for å utløse slik innkopling, er tilføyelsen av slike kretser kjent, og vil ikke tilføye noe materielt til forståelsen av oppfinnelsen.

Utgangen fra inverteren 235 er koplet til en inngang til en OR-port 256 og en inngang til porten 210. Enandre inngang til porten 256 er koplet til inngangen 65 og til inngangen til en inverter 260. utgangen fra inverteren 260 driver en andre inngang til porten 240. Utgangen fra porten 246 er styrekretsens 30 utgang 75 til audiokretsen.

Utgangen 255 fra telleren 250 er koplet til en inngang til en OR-port 265 og til inngangen til en inverter 270. Utgangen fra inverteren 270 er koplet til den andre inngangen til porten 215. Utgangen 254 fra telleren 250 er koplet til an andre inngang til porten 265. Utgangen fra porten 265 er koplet til en andre inngang til porten 205. Utgangen fra porten 205 er utgangen 105 som kopler inn senderen. Utgangene 252 og 253 fra telleren 250 utnyttes ikke ved styrekretsen 30 i eksempelet, men er vist her for ordens skyld.

Utgangen 115 som kopler inn kodekretsen blir selektivt koplet av en bryter 250 med to stillinger, til enten en utgang 254 fra telleren (dersom bryteren 280 er i stilling A) eller til utgangen 105 (dersom bryteren 280 er i stilling B) . Dersom bryteren 280 er i stilling A, vil kodekretsen 100 i fig. 1 settes i funksjon bare ved den første aktiveringen av bryteren 120 etter at timeren starter og etterfølgende overføringer vil være ukodete. Dersom bryteren 280 er i stilling B, vil kodekretsen blir koplet inn hver gang ei overføring skjer i løpet av timer intervallet (hver gang senderen koples inn).

Fig. 3 viser et tidsdiagram for kretsen i fig. 2. Selv om utgangene 252 og 253 i telleren 250 ikke er brukt i kretsen i fig. 2, er de tatt med tidsdiagrammet i fig. 3 for å illustrere funksjonen til denne spesielle tellertypen. En teller av typen "MC 14022", tilvirket av Motorola, Inc. er egnet for formålet. Tilsvarende forskjellige tidskretser, så som analoge timere av "one shot" -typen og urstyrte kretser basert på digitale tellere kan brukes som timeren 230.

Tidsdiagrammet i fig. 3 omfatter fig.3A til 3M, hvor fig. 3A viser signalet på bryterinngangen 135, fig. 3B viser signalet som foreligger på inngangen 225 til timeren 230 og fig. 3C viser signalet som foreligger på utgangen 232 til timeren 230. Fig. 3D, 3E, 3F og 3G viser signalene som finnes på utgangene hhv. 252, 253, 254 og 255 til telleren 250. Fig. 3H viser signalet som foreligger på, utgangen 105. Fig. 31 viser signalet som foreligger på utgangen 115 i det tilfelle at bryteren 280 er stilt i A-stilling. Fig. 3J viser signalet som foreligger på inngangen 65. Fig. 3K viser signalet som foreligger på utgangen 75. Fig. 3L viser signalet som foreligger på utgangen 115 i det tilfelle at bryteren 280 er stilt i B-stilling. Fig. 3M viser signalet som foreligger på dekoderinngangen 25.

På tidspunktet Tl i fig. 3 aktiverer brukeren bryteren 120 for første gang for å starte en samtale og kopler logisk en på inngangen 135. Dette bevirker en logisk en på inngangen 225 til timeren 230 som i sin tur aktiviserer timeren 230 utgang 232. Telleren 250 blir på dette tidspunkt styrt, slik at utgangen 253 blir aktiv, mens utgangen 252 koples ut og utgangene 245 og 255 forblir på logisk null. Antas at inngangen 65 er innkoplet, som indikasjon på at kanalen er ledig, vil brukeren høre at han har ledig kanal og vil aktivere bryteren 120 på tidspunkt T2. Dette forårsaker en nedgående overgang på inngangen 225 til timeren 230 som starter å måle ut et forutbestemt tidsintervall.

På tidspunkt T3 er tidsintervallet som startet på tidspunkt T2 ikke utløpt og brukeren aktiverer igjen bryteren 120, hvilket gir en overgang fra null til en på . inngangen 135. Dette igjen kopler tilbake timeren 230, holder dens inngang oppe og forårsaker at telleren 250 styres over i sin neste tilstand, hvor utgangen 254 er på logisk en og utgangene 252, 253 og 255 er lave. Denne tilstanden til telleren forårsaker en overgang fra lavt til høyt signal på utgangen 105 og utgangen 115. Dette kopler inn senderen og kodekretsen forsyner senderen med anropskjennetegnet for den som skal anropes. Dette skjer uavhengig av om bryteren 280 er i posisjon A eller B. Fordi utgangen fra timeren holdes oppe av det konstante inngangenssignalet som dannes ved aktiveringen av bryteren 120, vil audiokretsen alltid være utkoplet når senderen er innkoplet. Normalt vil kodekretsen bare kreve en meget kort tid (vanligvis mindre en 0,5 sekund) for å sikre at et anropskjennetegn blir utsendt av senderen. I dette tidsrommet vil senderen normalt dempe mikrofonen 90 i fig. 1.

Etter at anropskjennetegnet er blir sendt, vil mikrofonen 90 bli gjort udempet og taleoverføring kan starte. Alternativt kan dataopverføring etter behov starte etter at anropsfor løpet er fullført. Ved enden av tale-eller dataoverføring blir bryteren 120 deaktivert på et tidspunkt som tilsvarer T4 i fig. 3. Deaktiver ingen kopler ut senderen, og, dersom bryteren 280 er i stilling A, og kodekretsen. Endringen på timerens 230 inngang 225 vil igjen forårsake at timeren starter sitt forutbestemte tidsintervall.

På tidspunkt T5 svarer den anropte med en egen overføring, dette forårsaker at inngangen 62 til den tidligere sendende og nå mottakende enheten koples ned slik at utgangen 75 også går ned og kopler mottakerens audiokrets inn slik at brukeren kan høre den mottatte meldinga. Det mottatte lydsignalet kopler også på inngangen 225 til timeren 230, og holder dermed utgangen innkoplet. På tidspunkt T6 ender den mottatte meldinga slik i at inngangen 65 vender tilbake til en logisk en som i sin tur kopler ut audiokretsen gjennom vekslingen til en på utgangen 75. Forandringen på inngangen 65 forårsaker at timeren 230, som var blitt koplet tilbake av innkoplingen av inngangen 65, starter sitt tidsintervall igjen.

På tidspunktet T7 aktiverer brukeren igjen bryteren 120 for å reagere på meldinga mottatt mellom T5 og T6, hvilket kopler inn inngangen 135, og kopler tilbake timeren. Telleren blir igjen koplet videre til neste telling som forårsaker at dens utgang 255 veksler til en logisk en-verdi, mens utgangene 252, 253 og 254 befinner seg på en logisk null-verdi. Senderen koples ut av utgangen 105 og, dersom bryteren 280 er i posisjon B blir kodekretsen 180 i fig. 1 koplet inn igjen. Dersom bryteren 280 er i posisjon A, vil det skje en ukodet overføring. Dersom koderen 100 er koplet inn, kan tale eller data overføres etter at et kjennetegn er kodet og overført. Dersom koderen ikke er innkoplet kan tale eller datainformasjon overføres umiddelbaret.

På tidspunkt T8 blir bryteren 120 deaktivert slik at inngangen 135 igjen vender tilbake til logisk null-verdi. Dette forårsaker en overgang fra høyt til lavt på inngangen 255 til timeren, hvilket på ny starter det forutbestemte tidsintervallet. Signalet på tellerens 250 utgang 255 føres tilbake gjennom inverteren 270 og porten 215 for å hindre at ytterligere aktiveringer som skjer mens timerens 230 utgang 232 er høy, fra å kople telleren 250. Det er derfor ingen forandring i utgangene 252, 253, 254 eller 255 fra telleren ved noen etterfølgende overføring så lenge timeren 230 ikke når enden av sitt tidsintervall. Dette vil igjen få telleren 250 til å vende tilbake til sin opprinnelige tilstand forut for tidspunkt Tl. Tidsintervallet fra T9 til T10 representerer ei mottatt melding som svarer til den som foreligger mellom T5 og T6. Selv om telleren 250 befinner seg på en annen verdi, reagerer styrekretsen 30 på denne innkommende meldinga på samme måte som i tidsrommet mellom T5 og T6. Tilsvarende reagerer dekoderen på etterfølgende overføringer, f.eks. den som skjer mellom Til og T12, på samme måte som overføringene mellom T7 og T8, så lenge utgangen 232 fra timeren har logisk en-verdi.

På tidspunkt T13 blir timerens 230 utgang 232 inaktiv og angir at det forutbestemte tidsintervallet er utløpt. Dette kopler telleren 250 tilbake til sin utgangstilstand like forut for tidspunktet Tl. Aktiveringer av bryteren 120 som skjer etter tidspunktet T13 vil forårsake at styrekretsen 30 reagerer som den gjore på tidspunktet Tl med omstarting av hele forløpet.

På tidspunktet T14 er reaksjonen fra styrekretsen 30 på riktig kodete innkomne meldinger vist. Det betyr at samtale startes av en annen sender-mottaker som anroper brukerens sender-mottaker. På dette tidspunkt går inngangen 25 fra null til en som et resultat av et riktig dekodet anropskjennetegn av dekoderen 20. Detrte forårsaker en overgang fra null til en på inngangen 225 til timeren som igjen forårsaker at timerens utgang 232 koples inn. Det innkomne signalet på inngangen 25 kopler også telleren 250 slik at dens utgang 253 slås på og dens utgang 252 slås av. Utgangene 254 og 255 forblir avslått. Siden et signal på utgangen av dekoderen innebærer at et signal er blitt mottatt, koples inngangen 65 fra en til null og utgangen 75 koples ut slik at mottakerens audiokrets koples inn.

På tidspunktet T15 ender den innkomne meldinga slik at timeren 230 starter sitt forutbestemte intervall og audiokretsen blir koplet ut. Etter tidspunktet T15 er styrekretsen 30 i nøyaktig samme sett av logiske tilstander som den var etter tidspunktet T2. Det er derfor klart at en aktivering av bryteren 120 vil gi samme resultat som på tidspunktet T3. Det betyr at en overføring med et kodet anropskjennetegn vil skje. Det skulle være klart at den vesle modifikasjon som forårsaker at det ikke skjer koding av anropskjennetegn når kommunikasjonen startes ved mottak av ei riktig kodet innkommen melding lett kan gjennomføres ved å kople telleren 250 mer enn en gang som et resultat av en logisk en-verdi på utgangen fra porten 210.

I fig. 4 er det brukt en mikroprosessor eller mikro-datamaskin på.hensiktsmessig måte for å utføre funksjonene til styrekretsen 30 i et system som i fig. 4 er kjennetegnet med henvisningstall 300. I dette systemet vil en mikroprosessor 310 sammen med sin tilhørende ROM 320 fortrinnsvis ikke bare utføre funksjonene til styrekretsen 30, men også andre radiofunksjoner, så som funksjonene til dekoderen 20 og kodekretsen 100 i systemet i fig. 1, men dette er ingen forutsetning. I dette systemet mottar mikroprosessoren 310 innkommende informasjon fra mottakeren 10, stum-kretsen 60 og bryteren 120 og avgir signaler til audiokretsen 40 og en sender 325. Senderen 325 kan alternativt omfatte en kodekrets så som kodekretsen 100, og mottakeren 10 kan alternativt omfatte en dekoder, så som dekoderen 20. Det er imidlertid fordelaktig å la mikroprosessoren ta hånd om disse funksjonene. Mikroprosessorer finnes i forskjellige hensiktsmessige utforminger, f.eks. "Motorola MC 146805 G2".

Ved denne utførelsesformen tjener ROM som en såkalt "Code plug", som brukes for å programmere

senderen-mottakeren med forskjellige valgmuligheter og informasjoner som er nødvendig for å gjennomføre de vanlige sender-mottaker-funksjonene. Informasjoner så som tone varighet, tone frekvens, osv. kan lagres i denne og programmeres for å tilfredsstille forskjellige bruker-eller systembehov. Bryteren 280 til styrekretsen 30 erstattes fortrinnsvis med en bit digital informasjon i ROM 320 for systemet 300.

Fig. 5 viser et flytskjema for en mulighet for programmering av mikroprosessoren 310 slik at den utfører funksjonene ifølge oppfinnelsen. Dette flytskjemaet er utformet for å danne parallell til driften av den fysiske styrekretsen 30, og det skulle være klart at avgjørelses-blokkene ikke ensartet viser resultatet av et "ja" svar ved bunnen av de romiske rutene, det skulle være klart at flere andre flytskjemaer kan gi tilsvarende funksjoner og flytskjemaet i fig. 5 må derfor ikke oppfattes som begrensende når det gjelder det programforløpet som kan realisere oppfinnelsen.

Programmtrinnet 400 i flytskjemaet i fig. 5 omfatter de første trinnene i programmet, hvor en tidsgiver, en teller og andre kretser blir startet ved innkopling av systemet. Programmet ser etter en bryteraktivering i trinn 410 og dersom ingen oppdages fortsettes det til trinn 420 hvor mottakerens såkalte "stum krets" kontrolleres for å finne ut om det foreligger ei bærebølge. Dersom dette er tilfelle blir timeren koplet tilbake og en kort forsinkelse skjer på trinnet 430 og programmet går tilbake til 410. Dersom bryteren er blitt aktivert vil trinn 440 kontrollere om timeren er i gang. Dersom den ikke er det, vil trinn 450 kople inn audiokretsen inntil trinn 460 påviser at bryteren slippes. Inntil bryteren slippes skjer det periodiske forsinkelser gjennom trinn 470 til bryteren er frigitt.

Når bryteren er frigitt blir timeren tilbakekoplet på trinn 480 og programmet vender tilbake til trinn 410. Dersom det på trinn 440 blir fastslått at timeren er i gang, koples telleren på trinn 490. Dersom tellerens verdi er lik to på trinn 500, blir kodekretsen aktivert sammen med senderen på trinn 510. Senderen forblir aktivert inntil trinn 520 og 530 fastslår at bryteren er blitt frigitt. På dette punktet stopper trinn 540 overføringa og trinn 550 kopler timeren tilbake, programmet blir så ført tilbake til trinn 410.

Dersom telleverdien på trinn 500 ikke er lik to, vil koplingen til telleren brytes i trinn 560. Trinn 570 fastslår om brukeren ønsker å foreta koding for hver overføring eller ikke. Dersom dette er tilfellet vender programmet tilbake til trinn 510, ellers vil programmet slå på.senderen på 580 uten å kople inn kodekretsen. Programmet fortsetter deretter til trinn 520.

Dersom det på trinn 420 fastslås at det ikke foreligger noen bærebølge, fastslår trinn 590 om ei melding er blitt riktig kodet og riktig dekodet. I motsatt tilfelle vil trinn 600 kontrollere for å se om timerens intervall er utløpt. Ellers skjer det en forsinkelse på trinn 610 før programmet vender tilbake til trinn 410. Dersom timerens intervall er utløpt på trinn 600, vil lydkretsen bli dempet på trinn 620 og timeren koples tilbake på trinn 630. Programmet vender deretter tilbake til trinn 410.

Dersom signalet på trinn 590 var riktig dekodet, kontrollerer trinn 635 om timeren er i gang. Trinn 640 kopler i tilfelle timeren tilbake og trinn 660 kopler inn mottakerens audiokrets. Programmet vender så tilbake til trinn 410. Dersom timeren på trinn 635 ikke løper, vil telleren koples på trinn 665 og timeren koples tilbake på trinn 670 mens trinn 675 kopler inn timeren og trinn 680 kopler inn audiokretsen. Programmet vender så tilbake til trinn 410. Dersom det er ønskelig ikke å sende et anropskjennetegn ved den første aktiveringen av bryteren 120 som skjer etter mottaket av ei riktig kodet melding, skal trinn 665 kople telleren to ganger, ellers vil et kjennetegn bli kodet ved den første sendinga.

I fig. 6 er det vist et diagram for en virkelig tilkopling av komponenter ved en utførelsesform av oppfinnelsen, her er det bruk en mikroprosessor av merket "Motorola MC 146805 G2P" sammen med en "MCM 280 2P" programmerbar ROM. Detaljene ved bruken av dette utstyret er besrkevet i "M6805/M146805 Family Microcomputer microprocessor Iser's Manual" utgitt av Motorola, Inc., Austin, Texas. Nærmere detaljer om mikroprosessoren kan finnes i "Motorola Microprocessor Data Manual" i avsnittet kjennetegnet "MC146805 G2". I fig. 6 er de virkelige sender-mottakerfunksjonene gjengitt i form av blokker, idet fagfolk på området lett vil kunne tilpasse de nødvendige tilkoplinger for disse funksjonene, terminalnumrene for en utførelsesform av denne mikroprosessoren og for den ROM som brukes er også angitt.

Når den heksadesimale programkoden som er vist i tabell 1 blir lest inn i mikroprosessorens indre hukommelse, og den koden som er vist i, tabell 2 blir lest inn i den programmerbare ROM, vil kretsen virke på stort sett samme måte som styrekretsen 30 med bryteren 280 i A-stilling, og den vil i tillegg utføre dekoding for en 9-9-9-9-9 ZVEI-kode på data som kommer inn på inngangen merket PB6. Dersom en kode ønskes for hver overføring (bryter 280 i B-stilling), må den tiende byte i linje 3 i tabell 2 må endres fra 2E til 3E. Kodefunksjonen blir også gjennomført og utgangsignalet opptrer i form av en 350 millisekund, 1200 Hz tone i digital form på utgangene PD2 og PD3 når mikroprosessoren styres ved en MHz. Dette utgangssignalet behandles av en D/A-oraformer 690 (to bit) og et lavpass-filter 695 før det blir sendt ut av senderen 325. Utgangssignalet fra mottakeren 10 behandles av et lavpass-filter 700 opg begrenses deretter av en begrenser 710 før det tilføres inngangen merket PB6 på mikroprosessoren.

Claims (5)

1. Transceiver innbefattende en sender (80;325), en mottaker (10), og en flerfunksjons omkoplingskontroller (30;310); omfattende detekteringsorgan ved omkoplingskontrolleren, for detektering av operasjon av en bryter (120), squelchkrets (60) koplet til mottakeren (10) for overvåking av aktiviteten til en valgt kommunikasjonskanal; timer (230) ved omkoplingskontrolleren, responsiv til enten squelchkretsen (60) eller detekteringsorganet, for etablering av et tidsintervall som er uavhengig av operasjon av bryteren (120), karakterisert ved at den videre omfatter aktiveringsorgan (205) ved omkoplingskontrolleren, responsiv til aktivering av bryteren (120) i tidsintervallet for å kople inn senderen (80;325), og indikeringsorgan (40;50) responsiv til aktivering av bryteren (120) utenfor tidsintervallet, for indikering av status til kommunikasjonskanalen.

2. Transceiver i samsvar med krav 1, karakterisert ved at indikeringsorganet (40;50) omfatter en audiokrets (40) for selektivt å rette audiofrekvenssignaler til en høyttaler (50).

3. Transceiver i samsvar med krav 1, karakterisert ved at omkoplingskontrolleren videre omfatter: detekteringsorgan (200, 215) for detektering av en første aktivering av bryteren (120) som forekommer i løpet av tidsintervallet; og organ (250) for aktivering av en koder (100; 310, 690, 695) under første aktivering.

4. Transceiver i samsvar med krav 2, karakterisert ved at den videre omfatter organ (30;310) for å hindre en koder (100;310,690,695) under andre og senere aktiveringer av bryteren i tidsintervallet.

5. Transceiver i samsvar med krav 4, karakterisert ved at koderen omfatter en fem toners sekvensiell selektiv oppkalls-koder.