NO831666L - Katodoluminescente partikler for flerfarve-fremvisere og fremgangsmaate for fremstilling av samme - Google Patents

Description

Oi ppfinnelsen vedrører generelt området katodoluminescent! e<1>

i I fiosformaterialer og katodestråle-skjermer hvor disse mate-nialer benyttes. Spesielt vedrører oppfinnelsen bedrede en-I I

p|artikkel penetras jons-f osf ormaterialer til bruk i katode-

s^Itrålef remvisere med klar f argef remvisning .

.bKi arutokdt esi tmråodleerrønr e mferd emvfliesrer-f-asrygse tenrpeerne. tVraed sjofnresmfovsifsoer re er fomr eglé!atft-

fartsformål, tilfredsstilles de spesielle krav ved slike j systemer generelt ikke med katodestrålerør av de typer spm konvensjonelt blir brukt til fargefjernsyn. Ved fremvisere i I foi r luftfartsformål må systemet være utformet slik at detI

.kan virke under det ekstreme forhold at sollys faller per-pendikulært på frontruten ved ca. 10 000 lunien/ft ,likesom j d|et mer typiske belysningsnivå ved dagslys på ca. 100 lumen/ft ! Bdlde-avlesbarheten ved sterkt lys-nivå opprettholdes van-j I lligvis ved økning av bildets lysstyrke og ved bruk av en konj-I trastøkende anordning. Ved en gitt penetrasjons-fosforskjern j ••v■-i jil økt lysstyrke, som oppnås ved økning av stråles tr ømmeIns tetthet, imidlertid lede til redusert levetid av skjermeh. Dette forhold, i forbindelse med begrensninger av coulomb-jverdiene, lys-virkningsgradene og anviste driftsspenning ar !f<p>r en tilstand av kjent fler-farge penetrasjons-fosfor, har føi rt til bruk av retningsf il tre for at kravene til bildej!-av-lesbarhet skal tilfredsstilles, samtidig som tilfredsstillen-

i il de skjerm-levetid kan oppnås. Bruken av filtre har imidler- i i i i 1

■ tid den ulempe at seeren må plassere hodet nøyaktig i for- I I hold til skjermen for å få glede av den bedrede lystransmi-

Isjon.

n

i V lsd kjente u tførelsesf ormer er f osf ormaterialer med bådej bre<->! die og smale emisjons-spektra blitt brukt i kombinasjon méd I selektive smal-båndpass-filtre, som ikke har samme ulempe

i M som omtalt ovenfor i forbindelse med retningsfiltrene. Sliikj bruk er imidlertid begrenset av mangelen på en penetrasjons-|jfosfor med akseptable katodoluminescens-egenskaper, ettersom ' d'isse filtre, i tillegg til å filtrere bort uønskede bølge-(lengder av lys, slik de finnes i sollys, også filtrerer bort eni -stor-andel av - f osf or-emis jonen. —- ' 1 r

I .SI .kjønt det fins flere typer av katodestrålerør for fargei- I fjjernsyn alminnelig tilgjengelig, inklusive den eldre type med en maske med runde huller, ' "inline" -maske fargerør og det nyere sliss-maske fargerør, bruker alle disse multippel-kanoner og komplisert elektrons tr åle-f okuser ings- og avsjøk-ningsanordninger og er generelt ikke egnet til bruk i inform;asjons-fremvisere, især hvis det kreves tilfeldig avbøyning<1>. Oppløsningen er dårlig, og følsomheten overfor ytre magnet-felter er uønsket høy. Fordi de krever fler-katode- og rler-Ielektrode-systemer, kan også følsomheten overfor støt og

vibrasjon være problematisk.

i problematisk.

Sffi krarejmgøvenrt iøsdrereee t t oofg opr prprfianinnrgeseilpfig pjeerbne nle syfounr t, adrgbeietr is dbert upk etniefl tlrberraue sk jofoni rsmd-oefotletsar fgovrerie-d-

bruk i informasjons-fremvisere.

'—•I

i '

j Konvensjonelle penetrasjons-fosfor katodestrålerør utnytter I I ij i sin vanligste form evnen til å styre dybden av elektronI-!penetrasjon inn i katodestralerørets fosforskjerm ved juste-i ring av elektronstrålene som faller inn på det fler-lags I f osf or system. Ved lave spenninger, blir således bare fosjfor-materialet nærmest elektronkilden eksitert, og gir en farge-utgang som svarer til dets emisjon. Ved de høyeste spennin-gene, blir også indre lag eksitert og gir en fargeutgangj soir i er bestemt av de relative emisjons-intensiteter fra de fps-formaterialer som bidrar til emisjon. Mellomliggende spen-;ninger fører da til forskjellig relativ emisjonsintensitét

i i

l|_ og i dermed til forskjellige farger.

i""1

I

jBlant de forskjellige, mulige veier å gå for å konstruere ! 'd' et nødvendige fler-lags fosforsystem, har de som brukerjI !fler-lags pulveriserte partikler fått betydelig oppmerkspm-ii he' t på grunn av økt lys-virkningsgrad eller enkel etterføIl-igende rør-fremstill ing. En tidlig versjon av et blandet to-Ikomponentsystem som benytter seg av rødt og grønt emitterende f osf orma terialer, omfattet dannelse av et ikke-luminej-scent "løkskall" på overflaten av grønt emitterende ZnS:Cu pulverpar tikler . Denne "dead lay ..green".. (DLG) . kpmpo.nent_ble_

1<*>1

I deretter blandet med kommersielt tilgjengelig rødt emittsren-jde fosfor, slik at det ble mulig å fremstille en fler-farge !fbsfor-skjerm ved bruk av samme fremgangsmåte som blir brukt I v|ed fremstilling av monokrome rør. ZnS:Cu pulver er ikke helt ideelt til bruk i fremvisere med høy kontrast på grunn av dets reduserte lys-virkningsgrad under de forhold med høy jstrømtetthet som man finner ved slike fremvisere. Det er i I - v■ I idere ikke helt ideelt til bruk i forbindelse med selekt<!>ive : [fiiltre, på grunn av emisjonens bredbånd-egenart som nevn;

I ovenfor.

i

i

iVed en annen fremgangsmåte, består en effektiv penetrasjons-I i ! jfosfor av en Zn2SiO^:Mn kjernepartikkel, som er belagt med i i et i ikke-lysende lag, på hvilket det forelå et belegg av små rødt emitterende YVO^:Eu partikler. Disse penetrasjons-fosformateria ler brukte imidlertid også en bredbånds grønt 'emitterende fosfor som reduserer deres egnethet til bruk!i

i i

I forbindelse med selektive, kontrastøkende filtre.

I i

Ved en annen utførelsesform av et en-partikkel penetrasjins-fosfor-system som bare omfattet linje-emitterende fosforkom-i j|rpo0i0ne,n:tPrer, , hvomor faR ttkeut nnfe remvæsrte ilylitntgreiun m en elsletr yrgt adsoullfinidiuimse- rpiangrtjaivk-

i jlér for dannelse av en kjerne av rødt emitterende R202:Pr i jet tilstøtende overflatelag av grønt emitterende R202S:Pr. j jSkjønt smalbånd-aspektet av komponent-fosforemisjonene gjør j i "i idétte system godt egnet til bruk sammen med selektive filtrei, i: 1 i

jgjør tilgjengeligheten av alternative rødt og grønt emitte-jrende fosforkomponenter med overlegne katodoluminescens-j virkningsgrad og fargemetningsegenskaper det mulig å bedre I isy: stemytelsen. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer eti

!jesonm -paharr tiokvkeerl lepgeenn etrkaatsojdoonlsu-mfoinsefoscresynss-tvem irvkned ingbrsgurk ad av og fofsaforgre-i!metnin<gs>-egenskaper, som således bedrer de kjente penetrai-\ sjons-fosforsystemer. j

I Oi ppfinnelsen er definert i de etterfølgende krav og tilvIeie<->bringer en penetrasjons-fosfor i en optimalisert en-partik-i kelform. Disse penetrasjons-fosformaterialer består spesielt a'l v et fler-lags-korn med en kjerne av grønt emitterende j La2_-09S:Tb, som er omhyggelig oksydert for dannelse av et tynt

'i omkretsbarriereområde av La202SO^:Tb. Relativt mindre partikler av rødt emitterende YVO^-.Eu benyttes for et belegg på rojverf laten av de større k j ernepartikler. Barriere- eller om-kretsområdet vil bare svakt emittere belysning når det eksi-I , ti eres av en elektronstråle og vil få o kjernepartiklene titIl å

J emittere belysning ved en høyere spenning enn beleggpartik-

i lene.

i I

j En katodoluminescent fosforpartikkel ifølge oppfinnelsen i skal nå beskrives mer detaljert, som et utførelseseksempel,

junder henvisning til vedlagte tegning, hvor

1j

i f !ig . 1 er et tverrsnitt av f osf orpar tikkelen ,

I

_J

|f'ig. 2 er et snitt gjennom en representativ katodestrålejI-vakuumrør-fremviser, hvor fosforpartikkelen ifølge fig. 1 er brukt,

I fig. 3 er et snitt i større målestokk av skjermelementet i f ig.2, og

i ' i

ifig. 4 er et kromatisk diagram, som viser spenningskarakte- j !ristikkene av fosforpartikkelen ifølge fig. 1. j I j r

j Ij fig. 1 er et tverrsnitt av en en-partikkel katodolumines-icent penetrasjons-fosfor 10 ifølge foreliggende oppfinnelse i illustrert. Denne penetrasjons-fosfor 10 ifølge foreliggen-

' de oppfinnelse blir spesielt benyttet i par tikkelf orm ogj om-j ! fatter en forholdsvis stor kj ernepar tikkel 12, som i sin- turi jomfatter et sentralt luminescent område 14 og eh ikke-lumi- j !nescent "løkskall"-flate eller et barrierelag 16. Den store!

' kluj: merinneepsacrenttike kepal rt1i2 kelr er vi1d8e. rDe edt ekskeentt rmaeld e ofmorrhådoe lds1v4 ibs essmtaåo r,j! jho-I

"van! v eedr esLan akea-Cklitjg Siv:Taav bto, er st oom vveer rer tdsmeen at tehsmreailaelbl,åeenk, d sLemgarp„0øen9lvS t imes med itetrtjebevriuen m ndfoe (Trdfboe) slfiipInbgr-

) som er kjent på området. Med begynnelse i grenseflaten lp,

e! r det sentrale område 14 gener el tnaturlig omgitt - av løkIskall-l|aget 16, som i det vesentlige består av lantanoksysulfajt (.L^C^SO^) med en homogen fordeling av aktivator ioner (Tb) over det hele, La-C^SO.tTb. De mindre partiklene 18 omfatter

YjVO^rEu, som er en smalbånd rødt emitterende fosfor som sr

kijent på området.

I

;Penetrasjons-fosforen ifølge foreliggende oppfinnelse er ut-f! ormet til bruk som en luminescent skjerm 44 i et katodesItrå-lerør, som vist i fig. 2. Røret 20 består av et vakuumhyis-ter 22 som omfatter en hals 24, en billed-frontrute 26 og e,t konisk formet overgangsparti 28 som fullbyrder vakuumhyls-I l tj• eret. En elektronkanon 30 er avstøttet i halsen 24 og ti' l- II 'passet for å skyte ut en elektronstråle, representert ved

' djen stiplede linje 32, mot innerf laten av frontruten 26. Halsen 24 er lukket i den ende som er motstående frontruten 26 ve<I>d hjelp av en rørfot 34 gjennom hvilken et flertall ihnførings-ledere 36 er forseglet. Hensiktsmessige driftspo-ténsialer påtrykkes elektronkanonen 30 og deretter dens til-! I or! dnede katode via lederne 36. Et ledende belegg 38 er an! ordl'-i !nei t pa indre flate av det koniske parti 28 av hylsteret 2i 2<i>j ;og virker som en akselererende elektrode for elektronstrålen i li

;32. En passende høy spenning blir fra en konvensjonell (ikke^ Ivist) kraftforsyning påtrykt det ledende belegg 38 via en j po• l, som er forseglet ført gjennom glasskonusen 28, somjIan-jtydet ved 40. Et magnetisk avbøyningsåk 42 eller en anneni

I konvensjonell elektron-avbøyningsanordning er anordnet for plassering av elektronstrålen 32 i forhold til frontruten 26j.

i : i 'Skjermen 44 er avstøttet på frontruten 26 , slik at den av-|bøyde elektronstråle 32 eksiterer fosforpartikl ene som dan-1 jnér skjermen til luminescent tilstand. Fig. 3 illustrererilden luminescerte skjermen 44 mer detaljert. Den består delvis av et lag 46 av de katodoluminescente penetrasjons-fos-

dk A f^i oaerrt apvakretestreiknislteelrnige t e vieffd røligate t t dffooer rt eholmuigflgaroetmntde. r e Emot apnptgyfe nintpn, aerllytsesik-. rlLeer afgloeeg kt tee4rr 6 eIjneidre

metalsjikt 48 er anordnet på laget 46 og består av et me,tal] som aluminium, slik at det lett kan gjennomtrenges av sfcrå-ljens 3 2 elektroder. Fremviserrøret 20 kan være forsynt mjed ét maskegitter 50, anordnet på tvers av røret. Hvis dette b|rukes, er det elektrisk koplet til det ledende belegg 38, slik at billedrøret kan drives ifølge konvensjonelle post-akselerasjons-prinsipper. En separat innføringsleder 52 kan ai nordnes for opprettelse av et hensiktsmessig elektriskIpo-t|ensial på metalls j iktet 48, som et post-akselerasjons-po-t;jensial, og maskegitteret 50 kan da elimineres.

Oppfinnelsens virkemåte skal nå beskrives med henvisning i til fig. 1, 2 og 3. Når en forholdsvis lav akselerasjons-spenning blir påtrykt polen 40, vil elektroner som forei<->! ljigger i strålen 32 treffe innerflaten av en-partikkel-f<p>s-I forlaget 46 med lav hastighet og dermed lav energi. Lavhas-j tighetselektronene som treffer fosforpartiklene, vil bare jeksitere det ytre lag av rødt emitterende YVO^:Eu partikler, i og vil dermed føre til at en rød spektralemisjon lyser f|:a i fosforpartiklene. Svært lite emisjon vil stråle ut fra kper-Inepartiklene 12, ettersom elektronene har utilstrekkelig] I energi til å trenge gjennom løkskal1-laget 16, som på grunn

■ Iay 1 sin krystallinske struktur på det beste bare vil stråll<e>; Ujt en svak luminescens. Når akselerasjons-spenningen vedj pol j 40 økes, vil elektronene i strålen 32 ha tilstrekkelig ener-jijgi til å trenge inn til kjernepartiklene 12 og indusere en Igrswnn spektralemis jon av smal båndbredde fra det sentrale om'i råde 14 av hver penetrasjonsfosfor 10. I

De røde overflatepartikler 18 vil dog også fortsette å avgi

stråling. Når akselerasjons-spenningen ved pol 40 økes mot sin maksimalverdi, vil den gradvise økning av grønn emisjon Ifra det sentrale område 12 av hver penetrasjons-fosfor 10

følgelig indusere en fargeendring fra rødt til oransje til gult og endelig til et i det vesentlige grønt lys. På denne måten-er det mulig å oppnå fargevariasjon fra katodestråle—

rjøret, ganske enkelt ved å endre spenningen som påtrykkes pol 40. Graden av generering av rødt eller grønt lys vil og-så styres av sammensetningen av fosforpartiklene 10.

I

Fjarge- og lysstyrke-egenskapene av dette system som en funk-sjon av spenning vil være avgjørende avhengige av den spe-si ielle fosformaterial-utformning. Når et bestemt fosforsyis-.tiem eller en spesiell anvendelse er valgt og et sammenlig-ningssystem er opprettet, bør yteevnen av dette fosforsystem

I optimaliseres etter anvendelsens krav.

I

i

!Optimaliseringssekvensen omfatter fire trinn:

l|) optimalisering av overflatedekningen med beleggpartiklene 18 pr. belegg påføring I 2!) utvelgelse av en foretrukket partikkelstørrelse av kjernepartikkel-materialet 14; 3) maksimal iser ing av rød-komponent lysstyrken, og 4j) maksimaliser ing av drif tsspenningen for den røde modus. Disse trinn blir omtalt i detalj nedenfor.

: I

' I

(optimalisering av beleggdekningene omfatter justering av pH

i vei rdien av dispersjonen som inneholder de små partiklene] I18 og lengden av den tid kjernepartiklene 12 blir utsatt for dispersjonen av de små partikler. Det har vist seg at beleggj-partikkel-diametre på i det vesentlige en mikron, men varie-rende fra mindre enn 0,5 til mer enn 2 mikron gir en tilp j fredsstillende ytelse. i

'Det har også vist seg at kjernepartiklenes 12 størrelse på-jivsairkkeet r av lylsusmtyirnekesc/esnpes nanv inbgesfloegrghpoaldretit kki edle-n forsøfdore emn od1u8s . fI ortåir1-—

ilegg må man ta hensyn til tettheten av fosforlaget 46, kjent' ! som sk j erm-fylletettheten. Det har f. eks. vist seg at man| ved; jkjernepartikler 12 med en spredning på i det vesentlige 16-i 20 i mikron, oppnår høyest lysstyrke for en elektronstråle', medlI len gitt akselerasjons-spenning med en skjerm-fyIlingstetthet på 6,8 mg/cm .

Etter hvert som akselerasjons-spenningen og dermed- elektrion- inntrengningen økes, vil forholdet mellom stråleenergi sjom absorberes i luminescent hhv ikke-luminescent materiale jbli I avhengig av kjernepartikkelens størrelse. Ved grensen med

j k|jernepartikler med meget liten diameter, vil f osf or sk j ermer overfor elektronstrålen virke som om den var sammensatt av i det vesentlige et multi-partikkel tykt lag av små llu-

I !

minescente beleggpartikler. Lysstyrken i et slikt tilfelle

.vjil vise en lineær avhengighet av spenning i likhet med ien som finnes i de rene beleggpartikler. Ved den andre grense, med en kjernepartikkel med svært stor diameter, vil fosfbr-

! ' I

i skjermen overfor elektronstrålen virke som om den besto av et i mono-partikkel tykt lag av de små beleggpartikleri.!Fprmen av lysstyrke/spennings-kurven vil i et slikt tilfjellé i være lik den som gjenfinnes og er kjent på området for tynne'

i i luiminescente filmer.

I; ! Lyseffekten av den rødt emitterende komponent i penetrasjjonsi-I ! i foi ■ sforen bør maksimaliseres, og den eneste begrensning a<i>jIv antallet belegglag som benyttes er evnen til å produserej en : grønnf arget utgang ved en akseptabel dr if tsspenning. Deti harjI vist seg at den ønskede grønne utgang ved høye driftsspen- I |j nlnger skifter mot gult ved mer enn ett belegglag av partik-j j ler i det vesentlige i 0,5 mikron til 2 mikron området. Det-{ j t;e skyldes delvis økt rød emisjon fra det tykkere luminescen-I ■ t'■ e belegglag. Det skyldes imidlertid også den reduserte |i grønt-emisjon fra kjernepartiklene, som skyldes den reduser-' te stråleenergi som når kjernen i det dobbelt-belagte ma.te- ! i r ia le. 1 I ' j i i E• ndelig ble den høyest mulige spenning som virker i rød mI o- I! I dus oppnådd for å gi maksimal rød lysstyrke ved en gitt strå-!lestrømtetthet. For å oppnå dette, er kjernepartikkelen med j det tykkeste barrierelag som fortsatt gir en akseptabel i gr\ ønn utgang innenfor 15 kilovolt ønskelig. jI

I i I Når kjernepartikkel-oksydasjonstid og dermed tykkelsen av 'barrierelaget 16økes, vil luminescensfargen skifte mot j I rø1 dt, ettersom det er redusert grønn emisjon fra kjernepair-tikkelen..ved økt barrierelag tykkelse. Hvis--oksydas jonstiden- ble økt tilstrekkelig, ville faktisk til slutt all emisjjon kunne tilskrives den røde emisjon av beleggpartiklene l|8 . Lysstyrken ved de utvalgte strålespenninger vil også avtia ! med en økning av oksydas jonstiden. Dette skyldes også re'du-

j sert grønn emisjon når barrierelagets 16 tykkelse økes. Et

barrierelags 16 tykkelse i det vesentlige i området 0,5 til H1' mikron har vist seg å være optimal.

økning av den røde modus spenning vil vanligvis redusere der. gi rønne ut-farge ved en bestemt spenning. Dermed vil økniing a'y driftsspenningen for rød modus medføre nødvendigheten' av i en økt driftsspenning i grønn modus. Det har også vist seg ' i a|! t økning av den røde modus spenning også fører til en øjik<->! ning av den minste spenningsendring som kreves for produk-

I

j spon av både røde og grønne farger.

i ! ! Eiln fosfor basert på de ovennevnte hensyn har vist seg å produsere de fargeområder som er vist i det kromatiske diagram ! j i1 ' fig. 4. Linje 60 viser en grense for rene spektralfarg' er i' I [f' ra et kromatisk standard-diagram, og linje 61 viser farg■ ene' som oppnås fra fosfor ifølge foreliggende oppfinnelse veci ! forskjellige akselererende spenninger. Områdene 62, 63, 64, I 6 5, 66, 67 og 68 angirde forskjellige farger som vises av

i lys som har X og Y koordinatene som begrensninger. Området j 7,0 omgir det hvite område, hvor belysningsmidlet C, kjen|t i på området, kan gjenfinnes. Som det vil fremgå av det kro-! i i imatiske diagram, viser fargene som emitteres av fosforenj jutmerket renhet eller metning, hvor belysningsfargene i 6 kilovolt-området i det vesentlige er en ren spektralfarge j J som bare avviker fra denne med små verdier ved høyere akse-I iliererende spenninger.

i

j En prøve av penetrasjons-fosforen ifølge foreliggende opp-j finnelse kan fremstilles på følgende måte. En 10 g prøve;av [ Lci202s: Tb' som er kommersielt kjent som fosfor P-44, børj I klassifiseres etter størrelse for fjernelse av partikler! med. mindre enn 16 mikron i diamter. Denne prøve bør oksyderes i ep roterende kvartskammer i 60 minutter ved 749°C En fujcti<g>

oksygenstrømning på 20 cm<3>/min. bør opprettholdes under reak-sjonen. Skjønt resultater fra eksperimenter viser en ubety-delig oksydasjonshastighet under 500°C, kan et argonteppe holdes over materialet under hele forvarmings- og avkjøllngs-<1>i ; periodene. Kjernepartikkelen 12 ifølge fig. 1 blir dannet s|ilik med et nødvendig barrierelag av I^G^SO^ :Tb.

F.! emti mm<3>av en 1% lageroppløsn3ing av gelatin blir deretter fortynnet med vann til 500 mm , klaret ved oppvarming til 3,0°C og surnet med iseddik til en pH verdi i området 3-5, fortrinnsvis 4,0. Femti mm3 surgjort gelatinoppløsning bfLir :deretter anbrakt i en 75 mm 3 polyetylenflaske, som inneh1 ol-I ! i d' er 5 g av kjernefosfor-partiklene, røres i 25 minutter, Ij 'og får henstå. Det materiale som flyter på toppen, fjernes I 1 jvi ed avsugning. Deretter følger flere (ca. 5-6) omganger mIed i vasking med vann for fjernelse av overskytende gelatin. En ! [f' lytende dispersjon av de små, røde fosforpartiklene, somIjer fremstilt ved ultralyd-omrøring av 1,65 g YVO:Eu i 50|ml I vann og surgjøring til en pH verdi på 3,9, kan deretter si et-j jtes til de oksyderte kjernepartiklene, røres om i 25 minut-i i te1 r, klares, hvorpå det materiale som flyter pa toppen blIir I fjernet ved avsugning. YVO:Eu fosforen er av en type som|er [tilgjengelig fra Levy West Laboratories, Division of Derby!Luminescence Ltd., Millmarsh Lane, Brimsdown, Middlesex,! | i England EN3-76W. Det har vist seg at en blanding av ca. 3 ! ;vekt-deler kjernepartikler 12 til en vekt-del beleggpartik- j I ler 18 er tilstrekkelig for dannelse av tilstrekkelig belegg,-jdekning. Etter to vaskeomganger med vann, blir et andre be- i legg av gelatin påført de belagte partikler og det oversk' y-<i>\<j>tende gelatin blir igjen fjernet ved vasking med vann. Etter; jI en I vasking med 37% formaldehyd-oppløsning for herding avl II] Igélatinet, blir overskytende ikke-adherende, små fosforpar-jtikler 18 fjernet ved vasking med etanol. Til slutt blirjma-i jterialet lufttørket, lett oppsmuldret og siktet gjennom en '30 mikrometer sikt. j

M S

Den således syntetiserte fosfor kan deretter anbringes på en skjerm for et katodestrålerør, f.eks. som illustrert i fig. 2!med kjente-teknikker. -

Claims (1)

1. ljI. En-partikkel katodoluminescent partikkel til b::uk ij et katodestrålerø r, karakterisert ved at jden omfatter et sentralt område (14), som i det vesentlige b; estår av La2C>2S:Tb, som produserer en grønn, smalbånds-^Imi-sjon ved elektron-eksitering, et barriere-område (16), som omgir det sentrale område (14) og i det vesentlige består av La-O-jSO . : Tb, for dannelse av et barr iere-område , som må gjen-I olI npmtrenges av elektronene før vesentlig emisjon stråler ut

   I fra det sentrale område (14), hvor barriere-området (16) og idet sentrale område (14) omfatter en forholdsvis stor kjerne-i partikkel (12) og et belegg av forholdsvis små partikler <1> , j I jsoi m i det vesentlige består av YVO^ :EU, som omgir barrierIe <-> jområdet (16), som produserer en rød, smalbånds-emisjon ved ielektron-eksitering, hvor beleggpartiklene (18) eksiterefe av let lavere eksiterings-nivå enn det sentrale område (14).!

   ;2. Partikkel som angitt i krav 1, karakter i-jsle r t ved at de relativt store kjernepartikler (12) i ligger i det vesentlige i området 16-20 mikron, og at barriej-irélaget har en tykkelse, i det vesentlige i området 0,5-1j mikron.

   i i I I

   ■3' . Partikkel som angitt i krav 2, karakter i-! sI ■e r t ved at de relativt små beleggpartiklene (18) 'Ij! har en størrelse i det vesentlige i området 0,5-2 mikron:og jer avleiret i det vesentlige i en-lags tykkelse.

   |4'. Fremgangsmåte for fremstilling av en katodolumines-j cent partikkel, karakterisert ved at par-' tikkelen har et sentralt område som består av La202S:Tb,|et i

   'barriereområde, som i det vesentlige jevnt omgir det sentra-j i • o I jle område og i det vesentlige består av La2C>2SO^:Tb, at en

   ;kjernepartikkel utformes med det sentrale område og et be-jlégg-lag som i det vesentlige består av YVO^ rEu, som omgir j barrierelaget, og videre at fremgangsmåten omfatter utvelgel-

   se av et vertsmateriale som består av La„0_S:Tb, som hariparj-

   i ^ _ J I I I i tikler som er større enn eller like en på forhånd utvalgt

   ! j størrelse for kjernepartiklene, oksydasjon av kjernepartiklene, surgjøring av en oppløsning av gelatin med iseddikl tiJ.

   pH i området 3-5, omrø ring av en på forhånd valgt mengdej av j de oksyderte kj ernepar tiklene i den surg jorte gelatinoppløs-' ; i niing i en bestemt tidsperiode, fjernelse av overskytende ge-i latinopplø sning, utvelgelse av en mengde YVO.rEu som har et j.på forhånd fastsatt vekt-forhold til kjernematerialet og om-j-

   I r.øring i en vandig opplø sning som har en på forhånd fastsatt. <;> i ] pH, omrøring av de oksyderte kjernepartikler i den vandige J oppløsning og belegg-partiklene i en bestemt tidsperiodej og i fjernelse av overskytende vandig opplø sning fra blandingen iav kjerne og beleggpartikler i den vandige oppløsning, j 5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakte-|rjisert ved at den videre omfatter påføring av et i andre geiatin-belegg på belegg-partiklene og de belagte ■ kjernepartikler og fjernelse av overskytende andre belegg- I ' gelatin. ' i i i

   I j r6,\ . iserFrt emgvanegsmd åtae t sdom en aonmgfiattt tei r kdraev t y5t, terklaigrerae-ktrtinne-j i ,ay l det andre gelatin-lag herdes.

   I i j 7j. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 4-6, j jkarakterisert ved at den omfatter det yjt-Iterligere trinn at de belagte partikler lufttørkes, at de jlufttørkede, belagte partikler smuldres opp og at de luft- i [tørkede, belagte partikler siktes gjennom en 30 mikron sikt .i

   i i 81. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 4-7,

   jkarakterisert ved at den surgjorte iseddik j 'har en pH-verdi på 4,0, at det på forhånd fastlagte vekt;- j i i forhold er 1 del beleggpar tikler til 3 deler kj ernepar tikler.! i og at den vandige oppløsningens pH er 3,9. i 'i li ! ! 9,' . Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 4-8, I I !j karakterisert ved at oksydasjonstrinnetj om-i j fatter oksydasjon i et kvartskammer med en fuktig oksygeIi- si trømning på ca. 20 cm /mm ved 749 C i 60 minutter.

   1|0. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakt e-r <j>i sert ved at den videre omfatter opprettelse av e,n argonatmosf ære i kvartskamret under foroppvarmings- ; qg av-kipølingsperiodene.

   j.ll. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 4-10, ' ■k• arakterisert ved at de på forhånd fastsIat-: te tidsperioder er på 25 minutter og at fremgangsmåten om-j fatter det ytterligere trinn av herding ved vasking i eni 37% ! fprmaldehydoppløsning.

   I j

   i i j 1|2. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, og ethvert krav I som er avhengig av dette, karakterisert ved I a|t overskytende første og andre geia tin-belegg fjernes vjsd I flere vaskeomganger med vann og at overskytende surgjortj ;gelatinoppløsning og surgjort vandig oppløsning fjernes ved Iavsugning. j

   ' I1 13. Elektronrø r som omfatter et evakuert hylster, eh ka1 todoluminescent—skjerm i dette og organer for eksiterinig av skjermen i hylsteret ved hjelp av elektroner, k a r a k- <1> t] e r-i. s e r t ved at skjermen orn f-a t ter katodolumines— cente partikler, som omfatter penetrasjons-fosforpartikler bestående av et sentralt område (14) som i det vesentlige utgjøres av La2 02 S:Tb, som produserer en grønn, smalbånds

   emisjon ved eksitering med elektroner, et barriere-område il I (16), som omgir det sentrale område (14) og i det vesentlige

   <.> i I består av L^G ^S O^: Tb for opprettelse av et barr iereområde\ som må gjennomtrenges av elektronene før vesentlig emisjon I stråler ut fra det sentrale område, hvor barriere-området og det sentrale område omfatter en forholdsvis stor kjernepartikkel og et belegg (18) av forholdsvis små partikler, som j ! i\ det vesentlige består av YVO^ :Eu, som omgir barriere-om- j : rådet (16) og produserer en rød, smalbånds emisjon ved elek-j <1> troneksitering, hvor beleggpartiklene (18) eksiteres av et <1> første elektron-eksiteringsnivå og det sentrale område (14) eki siteres av et andre elektron-eksiter ingsniva. , soiruer. høIyed re enn førstnevnte nivå.;..