NO823451L - Fremstilling av oppskummende materialer. - Google Patents

Abstract

Der gis anvisning på en fremgangsmåte til kontinuerlig fremstilling av oppskummet materiale i oppadgående bevegelse ved innmatning av skumdannende materialer nedenfra og avtagning av oppskummet materiale ovenfra, og skumning finner sted i et divergerende ekspansjonshylster (1) hvis vegger (13, 14) er forsynt med flater (15, 17) som vandrer sammen med det skummende materiale, og som dannes av allerede ekspandert skumstoff oventil, de nevnte sidevegger (13, 14) på sidene og en matesone for skumdannende materialer nedentil og fører opp i en oppadrettet avtagningsvei for skumstoffet.

Description

Fremstilling av oppskummede materialer

OMRÅDE FOR OPPFINNELSEN

Oppfinnelsen angår fremstilling av oppskummede materialer og spesielt av polyuretan- og andre polymere skumstoffer og vil stort sett bli beskrevet i forbindelse med slike.

TIDLIGERE TEKNIKK

Ekspanderte materialer, særlig polyuretanskum, lages i

både satsvis og kontinuerlig arbeidende anlegg.

Satsvis produksjon kan skje i hvilken som helst passende takt for å passe til etterfølgende omdannelse, men er prin-sipielt arbeidsintensiv, kan gi variasjon fra blokk til blokk og forårsake spill ved å føre til blokker hvor alle seks sider har hud og må trimmes. Blokkene, som skummes opp i former, oppviser også uheldig tetthetsøkning i hjørnene, som det oppstigende og stadig mer viskøse materiale må tvinges til å innta av et vektbelastet, flytende deksel eller andre midler.

Kontinuerlig produksjon slik den for nærværende ut-føres, har likeledes fremtredende ulemper. De konvensjonelle horisontale maskiner har som iboende egenskaper ruvende ut-førelse og høy minimal produksjonstakt, noe som skyldes arten av skumningsreaksjonen og det nydannede skum og den herdningstid som behøves før materialet kan håndteres. Denne herdningstid som for polyuretan typisk utgjør 5-15 min, bestemmer lengden av anlegget så snart vandringshastigheten av transportøren som bærer skumstoffet, er fastlagt. Denne vandringshastighet avhenger i sin tur av forlangt høyde av blokken, idet bare en viss profilsteilhet kan utholdes av materialet i de tidlige stadier av skumning og herdning. Et for steilt profil forårsaker problemer med underløp av tett, ikke skummet materiale eller med nedfall av ikke understøt-tet, nydannet skumstoff eller begge deler. Transportøren må løpe hurtig nok til å vedlikeholde riktig profil, noe som betinger en minimal produksjonstakt av f.eks. 100 - 200 kg/min for 1 m høye polyuretanblokker, og dermed en maskinlengde på 40-50 m. Et hvilket som helst forsøk på å minske trans-<p>ortørens fart for å å få lavere produksjonstakt, gir brat-tere profil og bevirker underløp eller nedrasing eller begge deler, så det blir umulig å lage en enhetlig blokk. Store - maskiner har derfor måttet installeres til høye anleggsom-kostninger bare for å forbli ubrukt en stor del av tiden.

De begrensende faktorer er anskueliggjort på de ledsagende tegningsskisser av prinsippet for to kjente maskiner til oppskumning av<p>olyuretan, den første (fig. 1) med flytende reagenser direkte tilført en svakt hellende transportør (omtrent 6° mot horisontalen), og den annen (fig. 2) med reagensene tilført et trau, hvorfra de i de første reaksjonsfaser renner over til et rutsjebrett som fører til en horisontal transportør. Slike maskiner er beskrevet detaljert f.eks. i US-PS nr. 3 325 823, D. J. Boon, og 3 786 122, L. Berg.

Skumprofilet i maskinen på fig. 1 er tilnærmelsesvis som vist ved 'B', bestemt ved hastigheten av matning med reagenser ved 'A' og transportørens vandringshastighet. Grensen mellom lukket-cellet skumstoff og åpen-cellet stoff etter gelatinering og avgasning er vist ved 'C', og avgas-ningssonen er betegnet med 'D'. Ka<p>ping skjer ved 'E'. Vandringshastigheten har et visst minimum, for skjønt en sterkere hellende transportør når den løper langsommere for å unngå nedrasning, teoretisk ville gjøre profilet steilere i forhold til transportøren, men levne tyngdekraftvirkningen uforandret, ville de flytende reagenser som tilføres ved 'A<1>, da løpe under den skummende masse.

I maskinen på fig. 2 er risikoen for underløpsproblemer minsket ved at de første reaksjonsfaser utføres i trauet, og den resulterende, kremaktige og allerede noe viskøse reagerende masse tilføres rutsjebrettet 'F'. Der foreligger imidlertid fremdeles et profil 'C mellom lukket-cellet væskeformig skum og åpen-cellet nygelatinert materiale, et profil som det ikke er mulig å gjøre steilere ved å minske farten av transportøren og dermed produksjonstakten uten fare for nedrasning og dermed manglende ensartethet av den resulterende blokk.

Vanskelighetene med disse maskiner gjør seg bare be-merket når der behøves skumstoffblokker i full størrelse ved produksjonstakter mellom 100 og 200 kg/min, men det er i virkeligheten bare de aller største produsenter som kan nytte en kapasitet av den størrelsesorden. Mange maskiner løper som nevnt bare en time eller to om dagen, mens brukeren til-bringer resten av dagen med å håndtere det resulterende skum-stof f. En typisk liten skumstoffprodusent som fremstiller noe slikt som 2000 tonn eller mindre av ferdig skumstoff år-lig, kan ønske en produksjon på 10% av den ovennevnte takt for økonomisk drift og kan ikke godta lagrings- og hånd-teringsproblemer med store skumstoffmengder og de krav med hensyn til omkostninger og plass som en stor maskin krever. Selv middels store produsenter som kan godta de store maskiner med de ulemper disse har, ville være bedre tjent med maskiner med lavere produksjonstakt.

Der foreligger derfor et hittil utilfredsstilt poten-sielt behov for en kontinuerlig arbeidende maskin som er i stand til å produsere polyuretanskumstoff med en gjennomløps-takt av f.eks. 10-50 kg/min, dvs. på nivåer som passer for en typisk liten skumstoffprodusent.

OPPFINNELSENS PRINSIPP

Søkerne har nå funnet at det er mulig å skaffe en maskin med lav produksjonstakt hvis man forlater prinsippet for de eksisterende maskiner. Oppfinnelsen beror på er-kjennelsen av at horisontal produksjon er unødvendig, og at det er mulig i en passende konstruert maskin å ta ut skum oppover istedenfor horisontalt uten å influere på skumningsreaksjonen.

EKSEMPLER PÅ TIDLIGERE FORSLAG

I virkeligheten har der vært fremsatt forslag for kontinuerlig produksjon av skumstoff under o<p>padgående bevegelse, nemlig i vesttysk patentskrift nr. 1 169 648 (Munneke) og 1 504 091 (Continental Gummi-Werke), såvel som i østtysk patentskrift nr. 61613 (Berbig)', men søkerne har ikke kjenn-skap til noen praktisk anvendelse av disse forslag. Det ser ut til at problemer med kontroll av reaksjonen og fremstilling av et ensartet produkt ikke var løst med forslagene slik de her er beskrevet, så de store horisontale maskiner med alle sine ulemper har hatt utstrakt kommersiell anvendelse. Berbig gir en generell beskrivelse uten detaljer med hensyn til prosessen eller annen informasjon om at den er så meget som gjennomført, og for Munneke gjelder det samme. Videre viser han et flatbunnet reaksjonskammer av en type som det ifølge søkernes erfaring er umulig å mate jevnt med det skumdannende materiale. Selv den mest detaljerte av de tre redegjørelser, nemlig fra Continental Gummi-Werke, medgir ikke noen som helst vanskelighet når det gjelder å avpasse maskinkonstruksjonen til skumningsreaksjonsfaser for å sikre ensartethet av det ferdige skumstoff.

REDEGJØRELSE FOR OPPFINNELSEN

Søkerne har funnet at det for å kunne produsere skum i oppadgående bevegelse med hell, er nødvendig å la skumningen skje i et divergerende ekspansjonsutstyr hvis vegger er forsynt med flater som vandrer sammen med skumningsmaterialet, og som begrenses oventil av allerede ekspandert skum, på sidene av de nevnte vegger og nedentil av en matesone for de skumdannende stoffer, og som fører ut i en oppadrettet avtagningsvei for skummet. Herdning kan foregå, eller i det minste begynne, i avtagningsveien.

Som forklart i detalj senere, ligger hovedpunktet i anordningen av de medløpende flater i ekspansjonshylsteret.

SKUMNINGSPROSESS

Størstedelen av skumningsprosessen, om ikke nødvendig-vis hele, finner sted i ekspansjonshylsteret. Nærmere bestemt vil det bemerkes at skumningen kan begynne i matesonen, idet matesone og ekspansjonshylster er sammenhengende, og skillet mellom dem betraktes som det sted hvor de løpende flater begynner. Skumningsmaterialet kommer da i kontakt med de løpende flater på et mellomstadium av reaksjonen.

Siste tilfredsstillende mellomstadium vil variere med skummets art, men i alle normale tilfeller vil det skikt av skumstoffet hvor der dannes kontakt med den løpende flate, være mindre enn 50% ekspandert, regnet i volumendring fra opprinnelig skumdannende materiale til ferdig skum. Mer vanlig vil materialet være mindre enn 40% og ofte mindre enn 30% eller til og med 20% ekspandert.

Den stilling et skikt med gitt ekspansjonsgrad inntar i maskinen, beregnes ut fra stillingsprofilet for fritt skum i en kasseprøve på en sats av materiale sammen med matnings-hastigheten for ferskt materiale til maskinen, ved at man summerer de volumer som nås av teoretisk bestemte suksessive små volumer av materiale under deres individuelle oppholds-tider og sammenligner summen med det kombinerte volum av maskinens matesone og ekspansjonshylster opp til en gitt høyde. Eksempler på disse beregninger vil bli anført i detalj senere.

Materialets ekspansjonsgrad som bestemmer tiltagende viskositet og sluttelig gelatinering av materialer som polyuretan, blir således knyttet til siste egnende posisjon for opptak på de løpende flater. Den fremadskridende avbremsning av materialet som opptrer nær stasjonære vegger etter hvert som viskositeten tiltar, blir motvirket, og der inntrer ingen tilbakeholdelse av materiale ved veggene med derav følgende gelatinering på disse. Tvertimot blir der vedlikeholdt en jevn strømning, og blokkering av strømmen eller intermit-terende tap.av klumper av gelatinert materiale med derav følgende ujevnheter i produktets overflater blir unngått.

EKSPANSJONSHYLSTER

Ekspansjonshylsteret divergerer (i den forstand at det har tiltagende tverrsnittsareal) over størstedelen av sitt volum, om ikke nødvendigvis i hele. Således kan det både begynne og slutte, og bør i det minste slutte med et ikke-divergerende parti. Den første situasjon kan melde seg hvis de løpende flater bringes inn tidlig nedenfor det nivå hvor ekspansjon av skumstoffblandingen begynner. Den sistnevnte mulighet er hensiktsmessig for å muliggjøre regulerings-toleranser under en kjøring, slik at avslutningen av ekspansjonen ikke behøver å tilpasses tverrsnittet nøyaktig og der ikke er noen fare for at ekspansjonen blir utilstrekkelig og levner et gap av varierende dybde mellom den ekspanderte masse og hylsterets vegger.

LØPENDE FLATER

Hastigheten av de løpende flater behøver ikke å være lik den translatoriske hastighet av den tilgrensende skum-stof f blanding , skjønt det er ønskelig at de to hastigheter er tilnærmet like. Det vil innses at der i tilfellet av at et ekspansjonshylster, f.eks. med rektangulært tverrsnitt, har to parallelle motstående vegger og divergensen i tverrsnitt skaffes av de to øvrige vegger, ikke finnes mulighet for å la baner av papir eller plast som trekkes over de divergerende vegger for å danne de løpende flater, passe til hastigheten av det omsluttede materiale både i de divergerende og de etterfølgende parallelle partier av materialets vei .

Således blir hele materialkroppen på den ovennevnte måte holdt i bevegelse under ekspansjonen, noe som minsker hvirvel- eller "elvebredd"-effekter, forhindrer dannelse av gelatinert eller stivnet materiale på hylsterets vegger og sikrer at materialet på et hvilket som helst stadium av ekspansjonen ligger hovedsakelig i samme horisontalplan over hele tverrsnittet og der dannes et ensartet skumstofflegeme. F.eks. i produksjonen av polyuretanskum er grenseflaten mellom fremdeles væskeformet og gelatinert materiale horisontal eller stort sett horisontal, uavhengig av tyngde-kraften. Underløp eller nedfall som omtalt tidligere, kan ikke inntre, og det er mulig å velge hvilken som helst passende produksjonstakt med et maksimum som avhenger av materi-alveiens lengde og dermed den oppholdstid den betinger. Der fås en iboende ensartethet av det produserte skummateriales egenskaper, idet "tyngdehistorien" er den samme for alle deler av blokken.

REDEGJØRELSE FOR OPPFINNELSEN - ANLEGG

Den foreliggende oppfinnelse skaffer ennvidere et anlegg til kontinuerlig produksjon av skumstoff under oppadgående bevegelse, omfattende en matesone som munner ut i et divergerende ekspansjonshylster, en anordning til å mate skumdannende materiale til matesonen og en avtagningsvei for oppskummet materiale med åpning ut fra hylsteret, som har vegger forsynt med flater som vandrer sammen med det skummende materiale.

DEFINISJONER

Oppfinnelsen er i prinsippet anvendelig til produksjon av alle slags oppskummede materialer, men mer spesielt av ekspanderte eller kjemisk ekspanderte polymerskum. Ved "herdning" skal forstås en hvilken som helst kjemisk eller fysisk prosess som gjør nydannet skum håndterbart, og "reak-sjon" en hvilken som helst prosess hvorved der utvikles gasser som ekspanderer det skummende materiale.

MATESONE- OG EKSPANSJONSHYLSTER- UTFØRELSE

Om det lar seg gjøre uten alvorlige tetningsproblemer, kan hele ekspansjonen som omtalt finne sted i kontakt med vandrende flater når matesonen blir liten, men for slike materialer som polyuretanskum, hvor den opprinnelige rea-gensblanding er en tyntflytende væske som det er vanskelig å tette imot, er det å foretrekke at matesonen begrenses av et oventil åpent kar som mates kontinuerlig nedenfra med det skumdannende materiale, mens de vandrende flater setter inn der hvor dette kar slutter seg til ekspansjonshylsterets vegger. Et slikt kar kan uten videre dimensjoneres for å la første fase av f.eks. en polyuretanskumningsreaksjon foregår i det, så et kremlignende eller allerede noe viskøst materiale går til det egentlige ekspansjonshylster.

Ekspansjonshylsterets og matesonens form avhenger av hva som er hensiktsmessig, men er stort sett slik at volum-økningen i det skummende materiales vandringsretning blir tilpasset det reagerende materiales ekspansjonskurve. Der fås dermed en hovedsakelig konstant hastighet av oppadgående bevegelse i massen av skummende materiale.

Fordelaktig har matesonen form av en horisontal kanal begrenset av vegger som på sidene fortsettes av divergerende vegger og ved endene av parallelle vegger av ekspansjonshylsteret, mellom hvilke sideveggene strekker seg. En slik utførelse, som betyr et stort segg kileformet ekspansjonshylster, egner seg for en variabel geometrisk form av ekspansjonshylsteret, f.eks. ved at de divergerende vegger kan svinges eller bøye seg, og for å la formatet av blokkene variere under anleggets drift, idet avtagningsveiens vegger forskyves tilsvarende. Videre kan man la de divergerende vegger og matekanalen være teleskopiske for å gjøre det mulig å endre både dybden og bredden av blokken.

PAPIR- OG PLASTBANER

En utførelse som angitt ovenfor egner seg også uten videre for trekning av løpende baner av slike materialer som papir eller plast over understøttende veggflater, hvilket er den foretrukne metode for å tilveiebringe de løpende flater. F.eks. vil en papirbane som er ombøyd ved sidene for å danne en flik på baksiden av slike vegger, uten videre følge disses form når den trekkes igjennom ovenifra, og det selv om formen er noe krummet, uten å løftes av og uten å krype over kanten av veggen. Stabilititeten øker dersom kantene av de divergerende vegger har en langsgående ribbe eller vulst som papiret løper over, og det særlig hvis et ikke-tøyelig klebebånd påføres langs ryggen av papiret nær kanten av veggen

(like ved vulsten hvis en slik benyttes).

TRYKKSTYRING

En viktig faktor ved produksjon av skummateriale når det gjelder sikkerhet og ensartet cellestruktur, og ganske bestemt ved polyuretan, ligger i kontrollen av trykket i den skummende masse. Da prinsippet med oppadgående skumning betinger at ekspansjonstrinnet må foregå i et innesluttet volum, og da kjemiske reaksjoner er tilbøyelige til å variere i hastighet med slike faktorer som temperatur, grad av sammen-blanding av reagenser, samt forurensninger, er det ønskelig å kunne kontrollere trykket i ekspansjonshylsteret. Dette er

uten videre mulig f.eks. med en trykkomformer i matesonens vegg eller på et hvilket som helst annet sted hvor blandingen

fremdeles er væskeformet, og tilsvarende regulering av matning eller avtagning.

I alminnelighet er det imidlertid tilstrekkelig å påse at trykket holder seg innen trygge grenser og på en liten positiv verdi. Det gelatinerte skum kan da under reaksjonen f.eks. ved produksjon av polyuretan, ikke bli trukket bort fra de underliggende skumningsmaterialer som fremdeles er væskeformet og ikke gelatinert. Et passende trykk er f.eks. 10-30 mmHg.

REGULERING AV TILFØRSELS- OG AVTAGNINGSHASTIGHETER

Den egentlige regulering skjer så ved samstemning av volumhastigheten av avtatt skum med gitt tetthet og volumhastigheten av tilførte reagenser med gitt hastighet (under hensyntagen til eventuelt reaksjonstap av materialer som ikke forekommer i det ferdige skumstoff). Som påpekt tidligere, er det viktig at ekspansjonen ikke er fullført innen det oppskummede materiale forlater den divergerende del av sin vei. Hvis den viser en tilbøyelighet til det, kan man enten sinke strømningen hele veien eller minske reaksjonshastigheten ved gitt gjennomgangsmengde, f.eks. ved å senke tempe-raturen eller konsentrasjonen av katalysator. Det sier seg selv at der for et hurtigreagerende skumstoff behøves et mindre ekspansjonskammer ved gitt avtagningshastighet for ferdig skumstoff enn ved et saktereagerende skum, siden mindre tid medgår mellom innføring av materialene og ferdig skumdannelse, så det blir mindre volum av ferdig skumstoff som skal avtas i løpet av vedkommende tidsrom. Hvis et gitt ekspansjonshylster viser seg for voluminøst, vil således en sinkning av reaksjonen gi kompensasjon. I praksis kan man velge et bestemt ekspansjonsvolum, velge en gjennomgangsmengde, enklest uttrykt ved vekt av inngående reagenser og vekt pr. volumenhet av utgående skumstoff, og foreta fin-regulering ved endring i katalysator eller temperatur, idet beliggenheten av profilet av ferdig skumdannelse flytter seg opp eller ned avhengig av reaksjonshastigheten.

SKRÅNENDE VEIER

Den oppadrettede ekspansjon og bevegelse av skumraateri-alet er hensiktsmessig vertikal, men også en vei som skråner i forhold til vertikalen, vil gjøre tjenesten forutsatt at materiale i tidligere stadier av ekspansjon og dermed med høyere tetthet under reaksjons<p>rosessen holder seg nedenfor materiale i senere ekspansjonsstadier og dermed med lavere tetthet. Det kan være gunstig å la veien skråne dersom der som omtalt senere, benyttes transportører med pigger Materialets vekt vil bidra til inngrep med piggene på den ene transportør samtidig som vekten delvis opptas av denne transportør, mens piggene på den annen transportør stadig tillates å gripe inn i den motsatte side av blokken. Veien for ekspansjon og bevegelse av det oppskummede materiale vil ennvidere normalt være rettlinjet, men med et fleksibelt skumstoff vil det ved behov være mulig å la den skifte retning så snart skummet har utviklet tilstrekkelig sammen-hold. En krumning med stor radius vil være nødvendig, men vil gi mulighet for eksempelvis store lengder skumstoff for skjøtning ved endene og bruk ved fremstilling av baner ved "remskrelling".

POSITIV AVTAGNING

For å unngå at vekten av det oppskummede materiale influerer på produksjonen, blir materialet normalt trukket bort positivt, hensiktsmessig med en transportør som bestemmer en innelukket vei for det, men det er ikke noe nød-vendig trekk ved o<p>pfinnelsens gjenstand. Man vil kunne klare seg uten transportør, og ennvidere behøver det oppskummede materiales vei ikke å være omsluttet (unntaken eventuelt for å holde på varmen) så snart oppskumningen er fullført (i tilfellet av polyuretan eller annet åpencellet skum så snart avgasning har funnet sted) og materialet er herdnet tilstrekkelig til å være selvbærende.

Imidlertid er de oppskummede materialers vei fortrinns-vis både etter og under skumdannelsen definert ved vandrende flater for å minske friksjonsvirkningene. Disse flater kan virke som transportører i sin helthet, og så snart skumstoffet har utviklet tilstrekkelig styrke til å utholde trekkrefter, vil de bestemt også gjøre det når der forekommer adhesjon mellom skumstoffet og flaten. Adhesjon av skumstoffet kan være tilstrekkelig alene når det gjelder transportvirkning, men avhengig av styrken av skumstoffets adhesjon til flatene og av materialenes art, kan man også sørge for positivt inngrep, f.eks. med pigger eller andre organer på en eller flere flater.

Pigger, f.eks. for polyuretanskum, kan f.eks. ha en

lengde av omtrent 1 cm og være plassert i avstander på 5 cm i sideretning og 5 cm loddrett, skjønt der ikke foreligger noen begrensning med hensyn til noen bestemt avstand, lengde eller fordeling av piggene. Pigger av en lengde som nevnt (1 cm)

trer bare inn i den tykkelse av blokken, som normalt av-skinnes for trimming av sidene, men i ethvert tilfelle blir skadevirkninger av piggene på blokken stort sett neglisjer-bare.

Som nevnt ovenfor, kan en transportør bero på adhesjon av det dannede skumstofflegeme for sin transportvirkning eller kan om nødvendig få positivt inngrep i det, f.eks. med pigger som nevnt, som holder på skumstoffet så snart det har utviklet tilstrekkelig styrke.

Transportørflaten, en løpende bane av løsbart papir eller plastfilm som i og for seg velkjent i horisontale maskiner, kan da gjennomtrenges av piggene idet den mates frem.

VARIASJON AV BLOKKSTØRRELSE

Det vil forstås at størrelsen av blokken ikke er begrenset av skumningen, slik det er tilfellet i horisontale maskiner. Det er mulig å produsere en hvilken som helst blokk innen de størrelsesgrenser som er gitt ved ekspansjonshylsteret og avtagningsveien. Denne størrelse kan selv være variabel hvis der er sørget for å gjøre det mulig å endre avstanden mellom motstående deler av ekspansjonshylsteret eller på annen måte endre veiens tverrsnittsareal.

F.eks. kan ekspansjonshylsterets sidevegger som allerede nevnt være lagret svingbart ved underkanten og de tilsvarende vegger av avtagningsveien flyttes inn og ut tilsvarende, og/eller man kan benytte teleskopiske sidevegger (og teleskopisk matekanal eller lignende) og flytte gavlveggene inn og ut. Dette utgjør et verdifullt trekk ved maskiner med beskjeden kapasitet som dem oppfinnelsen gir mulighet for, hvor man kan kjøre med mindre mengder av forskjellige blokkformater.

En foretrukken utførelse av ekspansjonshylsteret er som omtalt tidligere en kileformet struktur som munner ut i en rektangulær (eller kvadratisk) vei for det dannede skum. En matesone i form av en kanal som skumdannende materialer tilføres, kan da hensiktsmessig plasseres ved bunnen av kilen, og hoved- eller sideflatene av ekspansjonshylsteret kan uten videre gjøres innstillbare som omtalt ovenfor, for å gi en variabel åpningsvinkel og dermed blokkstørrelse. Videre kan lengden av oppholdstid i ekspansjonskammeret tilpasses det spesielle materiale som oppskummes, og produksjonstakten i drift.

ALTERNATIVE UTFØRELSER AV EKSPANSJONSHYLSTER

Ekspansjonshylsterets vegger utgjøres hensiktsmessig av flate eller tilformede plater av metall eller lignende, men det er også mulig å benytte fleksible deler, særlig for divergerende vegger. Lengden kan da f.eks. være innstillbar ved endring av avstanden mellom enderuller eller andre føringsorganer som de fleksible deler løper over. Hensiktsmessig benyttes en kontinuerlig rem, mens en eller flere strammeruller eller lignende føringer tar opp overskytende lengder. Normalt vil remmene være medløpende og få tilført en bane av frigjørende papir eller plastfilm, likedan som de faste vegger som ble omtalt tidligere.

De løpende flater på de divergerende sider av det kile-formede ekspansjonshylster med faste eller fleksible vegger kan hvis det ønskes, bevege seg med større fart enn en transportør som fører det dannede skumstoff bort, avhengig av deres helning i forhold til strømningens hovedretning når alle "elvebredd"-virkninger i materialets bevegelse unngås. For å oppnå dette kan man uten videre benytte særskilte løpende baner, men som allerede nevnt, er dette ikke nød-vendig, og i virkeligheten er det bekvemt å trekke banen bort fra toppen av maskinen for å unngå unødvendig mange mate-organer og ruller.

TETNING AV EKSPANSJONSHYLSTER

For å tette hjørnene mot materiallekkasje der hvor eks-pans j onshylsterets sidevegger støter til hverandre, bør disse holdes i tett kontakt, noe som uten videre er mulig f.eks. hvis der benyttes ombøyede baner av papir eller lignende. Alternativt kan det passe å fremmate en.frigjørende papirhane eller plastfilm på en slik måte at den ved kantene over-spenner hjørnene mot en tilgrensende vegg av ekspansjonshylsteret innvendig, slik at trykket av skumdannende materialer eller nydannet skumstoff legger seg mot den overlappende flik og forsterker tetningen. Hvor matningssone og ekspansjonshylster møtes, vil en flik av fleksibel plast som strekker seg inn på de innkommende baner som danner de løp-ende flater, gi god tetning.

ALTERNATIVE BLOKKFORMER

Det legeme av skumstoff som produseres på den ovenfor beskrevne måte, er hensiktsmessig rektangulært eller kvadratisk, men der foreligger ingen begrensning med hensyn til dets form. Spesielt er det mulig å lage runde blokker ved passende utforming av matesone, ekspansjonshylster og avtagningsvei, for direkte bruk i produksjonen av skumbaner ved "skrelle"-prosessen. Det er mulig å produsere hvilken som helst prismatisk eller til og med rund form ved passende utforming, eventuelt profilering av ekspansjonshylsterets avtagningsvei, ved matning med så mange særskilte baner av frigjørende papir eller plastfilm som kan passe. For blokker med sirkelrundt tverrsnitt vil en hensiktsmessig form av ekspansjonshylsteret være konisk, idet det f.eks. dannes av to eller flere seksjoner som mates med flere baner av løsbart papir eller plastfilm passende ført for å tre inn der hvor matesonen møter ekspansjonshylsteret. Når de trer inn her, er slike baner stort sett anordnet utenfor ekspansjonshylsteret og brettet tilbake gjennom spaltene mellom seksjonene, men idet de beveger seg opp langs hylsteret, blir overskuddet stort sett tatt inn. Der foreligger ikke alvorlige mate-problemer ved de lave vandringshastigheter som kreves.

TEGNINGER

Den følgende detaljerte beskrivelse gjelder et eksempel på oppfinnelsen. I de medfølgende tegninger refererer fig. 1 og 2 seg til kjente maskiner som omtalt tidligere, men den følgende beskrivelse refererer seg til de ytterligere ledsagende, skjematiske tegninger, hvor

fig. 3 er en oversiktstegning av en fullstendig maskin, fig. 3A viser detaljer ved papirbrettingen,

fig. 4A og 4B viser maskinen i to på hinannen loddrette

vertikalsnitt,

fig. 5 viser et ekspansjonshylster,

fig. 6A-6E viser tetthetsprofiler for skumstoffblokker laget i tre konvensjonelle maskiner med skrånende transportør som omtalt i forbindelse med fig. 1, hvor der benyttes papir på oversiden til å beherske huddannelse på dette sted og for-bedre blokkenes form (fig. 6A, 6B, 6C); en konvensjonell maskin med trau og rutsjebrett og fri overside som omtalt under henvisning til fig. 2 (fig. 6D) ; samt maskinen ifølge oppfinnelsen (fig. 3) drevet som beskrevet i eksempel 1.

Fig. 7 er et diagram over kombinert volum av matesone og ekspansjonshylster (opp til stykket med parallelle sider) av den sist omtalt maskin, og

fig. 8 viser et stigningsprofil fra en kassesats av materialer som benyttes i eksempel 1.

Den viste maskin kan f.eks. brukes for fleksibelt polyuretan, stivt polyuretan, polyisocyanurat, ureaformaldehyd, fenol-formaldehyd, skumstoffer på silikon- og epoksybasis, men vil bli beskrevet i forbindelse med det første av disse.

DETALJERT BESKRIVELSE AV MASKINEN PÅ FIG. 3- 5

I maskinen på fig. 3-5 sitter et ekspansjonshylster 1 under en avtagningsvei som er inngrenset av faste motstående vegger 2 og lamelltransportører 3. Maskinen er o<p>pbygget på en ramme (ikke antydet) med en adkomsttrapp til en plattform på midten og en på toppen. En stort sett konvensjonell kappesaks som beveger seg i hellende bane (og gir rettvinklet snitt) er anordnet ved 6 for å skjære blokker 7 (fig. 4) fra det oppstigende skumlegeme 8, og disse blokker blir veltet over på en konvensjonell rulletransportør oventil på høyre side av maskinen på fig. 3.

På den ene side av maskinen sitter et stort sett konvensjonelt blandehode 10 som forsyner en matekanal 11 via to tilførselsrør 12. ' Matekanalen ligger mellom underkantene av to krumme sidevegger av ekspansjonshylsteret, hvis sidekanter er antydet ved 13, og to gavlvegger 14. Sideveggene slutter ved avtagningsveiens faste vegger 2, og gavlveggene 14 ved

lamelltransportørene 3.

I ekspansjonshylsteret og avtagningsveien er der anordnet vandrende flater på gavlveggene, dannet av baner 15 av polyeten som tilføres fra valser 16 og trekkes rundt underkantene av gavlveggene 14 ved hjelp av transportørene 3. Banene holder seg på gavlsideflåtene av de produserte skum-stof f blokker . De løpende flater ved de krumme sidevegger av ekspansjonshylsteret dannes av papirbaner 17 som tilføres fra ruller 18 og trekkes gjennom maskinen av motordrevne knipevalser 19' (fig. 4A) til opptagervalser 19, hvorved de blir skilt fra blokkens sideflater. Papirbanene løper gjennom maskinen en gang og vrakes etter bruk. Lamelltransportører og knipevalser er synkronisert med en felles drivanordning nedenfor øvre plattform, bestående av fire aksler plassert langs sidene av et kvadrat og forsynt med par av koniske tannhjul ved hjørnene, idet to av akslene (hvorav den ene 19'' er vist) danner transportørens toppakser og de to øvrige (hvorav den ene 19"' også er vist) bærer kjeder 19"" som driver de nedre ruller i parene av kniperuller 19 1 .

Ved foten av maskinen blir hver papirhane før den løper under en føringsrulle 22 på veien til ekspansjonshylsterets sidevegg, brettet ved hver sidekant ved hjelp av todelte føringer 20 av i og for seg kjent art, for å danne en kant-flik 21 ved hver kant 13 av ekspansjonshylsterets sidevegger, idet disse fliker løper over vulster (ikke synlige på tegn-ingen) som har en diameter på noen få mm og er utformet på veggenes kanter. Fig. 3A viser de suskessive stadier (I) til (IV) av dannelsen av en slik flik, sett ovenfra (til venstre på fig.) og i snitt med føringene 20 synlige (til høyre på fig.). For ytterligere å bidra til å holde papiret på plass og dermed bringe det til på veien gjennom ekspansjonshylsteret å følge sideveggenes krumning, blir der før brettingen tilført undersiden av papiret et ikke tøyelig trykkfølsomt klebebånd 1' fra en og en spole 21" lagret på maskinrammen, for å komme inn til vulsten etter brettingen. Klebebåndene løper sammen med papiret under rullene 22 og forsterker det for gjennomgang i maskinen.

Under maskinens drift blir avtagningshastigheten av skumstoffet avveiet mot matningstakten for reagensene. I ekspansjonshylsteret holdes et lite overtrykk, f.eks. på noen få cmHg, og en trykkomformer 23 i bunnen av matekanalen overvåker til stadighet dette trykk.

Fig. 5 viser i større målestokk den krumme form av ekspansjonshylsterets sidevegger, avpasset etter skummets ekspansjon. Videre er der på denne figur avmerket verdier for høyde, medgått tid og prosent av endelig ekspansjon opptil et gitt nivå for skumningsreaksjonen for et spesielt polyuretan med kraftig fjæring. Oppholdstiden i ekspansjonshylsterets hovedvei (divergerende vei) er i dette eksempel tilnærmelsesvis 2 min, og skummet når tilnærmet 90% av full ekspansjon (ekspansjonshastigheten er omtrent lineær opp til dette.punkt) ved utgangen fra den divergerende vei som skaffes av hylsteret. Dette nivå er betegnet med D på figuren. Ovenfor markerer E det punkt hvor 100% ekspansjon nås, dvs. hvor cellene brister og avgasning av stoffet begynner. Nivået F (omtrent 1 min etter D) er det hvor materialet blir tilstrekkelig sterkt til å utholde trekk- krefter og transportøren overtar. "Skumningshøyden" utgjør derfor ikke mer enn 1-1^ m. Avgasning skjer i retning oppover gjennom det overliggende, åpencellede materiale, og en ledsagende, men meget bemerkelsesverdig fordel ved maskinen er at der meget lettvint kan anordnes et avsugningshode over toppen av skummaterialets vei for å fjerne gasser avgitt av skummet, hvor f.eks. toluendiisocyanat (TDI) er det be-nyttede isocyanat, for å holde nivåene for fordampet toluen-isocyanat i maskinens omgivelser nede på tillatte verdier uten bruk av store volumer av avsugningsluft. Dette er en betydelig praktisk fordel i betraktning av de store omkostninger til avsugningsutstyr. Sammenholdt med prosesser hvor der arbeides med former og med horisontal skumning, blir blottleggelsen av materiale med evne til å avgi slike stoffer meget liten, idet nesten hele reaksjonsmassen er innesluttet, og en del av det avgitte TDI reagerer idet det strømmer opp gjennom søylen. Videre blir selvsagt den virkelige takt av dannelsen av TDI-damper lav sammenlignet med hva tilfellet er ved horisontale maskiner med høy produksjonstakt.

EKSEMPLER PÅ OPPSKRIFTER OG DRIFTSMÅTER

I det følgende vil det bli anført detaljerte eksempler med hensyn til oppskrifter og driftsbetingelser.

Eksempel 1

Maskinen på fig. 3 ble benyttet:

A. Dimensjoner

Papir = 100 g/m<2>kraft 1,78 m bredt

Film = 45 micron polyeten-film 1,10 m bred

Volum av matekanal pluss ekspansjonshylster totalt

frem til parti med parallelle vegger = 0,95 m<3>Volum av matekanal = 0,0 3 m<3>

Hastighet av transportør = 0,77 m/min

Lengde av transportør = 4 m

Total charge av kjemikalier = 37 kg/min

Charge av kjemikalier med fradrag av reaksjonstap

på 8% = 34 kg/min

Tetthet av ferdig skumstoff = 26 kg/m<3>

Tverrsnittsareal av ferdig blokk = 1,70 m<2>

B. Oppskrift (fleksibelt polyeterskum)

C . Generelle betingelser

Temperatur av reaksjonsblanding = 20°C. Oppskumningstid for 100% ekspansjon (kassesats) = 110 s. Kjemikalier kontinuerlig blandet i mangekomponents-blandehode med roterende blander (3500 o/min).

Luft innblåst med volumhastighet 1000 ml/min for dannelse av skumkjerner.

Reaksjonsblanding tilført matekanal gjennom to fleksible

plastslanger med innerdiameter 18 mm.

Trykk av reaksjonsblanding overvåket med trykkføler midt

i bunnen av matekanalen.

Iakttatt trykk under kontinuerlig kjøring =10-15 mmHg.

D_. Undersøkelse av skumstoffblokker

Blokkdimensjoner: 1,65 x 1,03 x 2,0 m

Trimmetap - hud på alle fire sider fjernet = 4 vektprosent Blokktverrsnitt rektangulært

Tetthet av avtrimmet stykke = 2 6 kg/m<3>

Tetthetsvariasjon - maksimal tetthet = 26,8 kg/m<3>

minimal tetthet = 25,7 kg/m<3>

Inntrengningshårdhet (under belastning med trykkorgan med diameter 203 mm, prøvestykke 460 x 460 x 75 mm) 50% kompresjon

Gjennomsnittlig hardhet = 22,5 kg Maksimal hårdhet = 23,0 kg

Minimal hårdhet = 22,0 kg Varmtrykkherdning = 4,5%

Strekkstyrke = 130 KPa

Bruddforlengelse = 230%

Disse data viser produsert skumstoff med gode egenskaper i alle henseender.

Eksempel 2

Maskinen var oppbygget stort sett som i eksempel 1.

A_. Oppskrift

B_. Generelle betingelser

Transportørhastighet = 0,93 m/min

Tilførte kjemikalier i alt = 38,3 kg/min

Tilført mengde kjemikalier minus reaksjonstap på

8,5% = 35,0 kg/min.

Under kjøringen ble nivået for aminkatalysator variert mellom 0,2 og 0,35 deler til 100 deler polyol. Det ble iakttatt at blokktykkelsen (dvs. dimensjonen tversover toppen av det divergerende parti) ble minsket ved høyere katalysatornivå

(dvs. raskere ekspansjonsreaksjon). Senkning av aminkatalysa-tornivå bragte blokktykkelsen tilbake til normal.

varemerke

C. Produkt

Skumstoffblokker med endelig tetthet 22 kg/m<3>

og med gode egenskaper i alle henseender bestemt ved prøver som i eksempel 1.

Eksempel 3

En oppskrift for skumstoff med høy fjæringsevne og basert på etenoksyd-"dopet" polyol med molekylarvekt 6000

og et eget isocyanat-preparat - Desmodur<*>MT58 fra Bayer Chemicals Ltd. ble kjørt på samme maskin som i eksemplene 1 og 2.

Skumstofftetthet = 36 kg/m<3>

Kjemikalietilførsel (netto) = 35 kg/min Transportørhastighet = 0,55 m/min

Igjen fikk man et skumstoff av god kvalitet.

Generelt har skummaterialer fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen egenskaper som kan sammenlignes med dem hos konvensjonelt produserte skumstoffer. Med hensyn til symmetri av egenskapsvariasjonen i blokken, er imidlertid det produserte skumstoff overlegent, som fig. 6A-6E viser.

(Diagrammene angir prosentuell variasjon omkring gjennomsnittlig tetthet, med gjennomsnittlig tetthet (A) og trimmetap-verdier (B) ved siden av). Alle diagrammene gjelder tilstanden etter hudtrimming. De tidligere skumstoffer ifølge fig. 6A-6D viser alle en bred variasjon i egenskaper, symmetrisk om den vertikale midtlinje, omenn med endel varia-sjoner hvor forholdene på de to sider ikke var akkurat like. Imidlertid viser egenskapene anselig variasjon i blokken fra topp til bunn, noe som er uheldig i prinsippet og særlig i bruk når materialet opparbeides til store gjenstander, som f.eks. madrasser, og det ganske spesielt hvis blokken skjæres vertikalt istedenfor horisontalt. I motsetning til dette er varemerke

egenskapene hos blokker produsert ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hovedsakelig symmetrisk om midtlinjen, som vist på fig. 6E for tettheten av skumblokkene ifølge eksempel 1.

- BEREGNINGER

Når det gjelder detaljene med hensyn til regulering av skumningsprosessen, spesielt i forbindelse med eksempel 1, kan der henvises til fig. 7, som viser voluminnhold av matesone, ekspansjonshylster og avtagningsvei i maskinen på fig.

3 i forskjellige høyder over bunnen av matekanalen, og fig.

8, som viser stigningsprofilet for ekspansjonen av en kassesats med oppskrift i samsvar med eksempel 1. På fig. 7 er sammenlagt volum oppført som ordinat og høyde over bunnen som abscisse. Den stiplede linje 'A' er inntegnet ved den høyde hvor veien med parallelle sider begynner, og 'B' er den høyde hvor piggtransportøren begynner. På fig. 8 er prosentuell ekspansjon oppført som ordinat, og stigningstiden i sekunder (t) som abscisse. Loddrette linjer er inntegnet svarende til ekspansjonsverdier på 10%, 20% 100%.

Disse avmerkede verdier benyttes til å beregne skum-volumet i et hvilket som helst intervall på følgende teore-tiske grunnlag:

T^qq skal betegne tiden i sekunder inntil 100% ekspansjon nås, D endelig skumtetthet i kg/m<3>, og W netto tilført skumningsmateriale (samlet tilførsel av reagenser minus reagenstap) i kg/min. Man skal nå betrakte et tidsintervall t-^-t2 sekunder og får da, når volumet av opprinnelig ueks-pandert polymer settes ut av betraktning:

Metoden blir da:

1. Tegn stigningskurve - % ekspansjon som for funksjon av tid i sekunder. 2. Del opp i vertikale kolonner A, B J, svarende til 10%, 20% ..... 100%.

3. Mål flateinnhold av hver kolonne under kurve.

4. Beregn volum av skum svarende til hver kolonne A, B ...J ved formelen 5. Utled ekspansjonshøyde på grunnlag av kjent reaksjonsvolum (volum av matesone pluss ekspansjonshylster).

De virkelige beregninger for eksempel 1 blir:

A - Volum av delvis ekspandert skumstoff svarende til tids rom av 110 sekunder (100% stigningstid).

Reaksjonsvolum opp til veien med parallelle sider = 0,95 m<3>Høyde opp til samme nivå = 1,05 m,

dvs. at skummet nådde 100% ekspansjon på et sted 0,1 m ovenfor begynnelsen av partiet med parallelle sider.

B - Beregning av transportørhastighet:

Netto tilførsel av kjemikalier må stemme med avgang av skum regnet i vekt.

C - Teori for ekspansjonsregulering

Man antar transportørens hastighet innstilt for korrekt endelig tetthet og gjennomgangsmengde pr. tidsenhet.

Man betrakter hvert av de følgende tre tilfeller:

1 T

100 akkurat riktig

All ekspansjon opptrer ved slutten av divergerende parti. Celleorientering maksimal i horisontalt retning. Tetthet korrekt.

<2>'<T>100 for kort

Skum vil ikke dannes opp til full bredde, idet slutten av det divergerende parti ennå ikke er nådd. Tettheten vil være høyere. Høyere trykk i ekspansjonshylster.

<3>'<T>100 for langt

Skum dannes opp til full bredde. Der inntrer en del ekspansjon i sonen med parallelle sider. Celleorientering mer isotropisk. Grep av pigger redusert, siden skummet nå tar lenger tid for å utvikle styrke.

I praksis sørger man for at tidsrommet T-^q blir margi-nalt høyere enn teoretisk bestemt for å sikre fullstendig ut-fylling.

RESYMÉ AV FORDELENE

Fordelene ved en skumproduksjon som beskrevet og drøftet ovenfor turde ligge i dagen. De kan resymeres som følger: reduksjon av kapitalomkostninger og plassbehov for

maskiner,

bekvem produksjonstakt med mindre varig beskjeftiget arbeidskraft og i hvert fall mindre behov for tilsyn på maskinen,

minskning av nødvendig plass for lagring og herdning

av produkt før videre håndtering,

mindre hastighet og absolutt mengde av avgivelse av

gass, så det blir lettvint og billig å tilfredsstille

miljøforskrifter,

redusert spill ved oppstarting og stans, og tilsvarende når det gjelder endringer i sammensetning og farge,

takket være lavere arbeidstakt,

ingen læraktig hud på toppen og generelt tynnere hud, symmetrisk fordeling av fysiske egenskaper i blokken, nøyaktig avpasset tverrsnitt.

Alle disse forhold gir tilsammen en betydelig fordel

i skumstoffproduksjon, idet de gjør det mulig i vid utstrekning og på lønnsom måte å lage skinnprodukter i anlegg av moderat størrelse som betjener individuelle markeder og hvor man hverken disponerer kapital for store installasjoner eller for transport av produktene over store områder.

Claims (28)

1. Fremgangsmåte til kontinuerlig fremstilling av oppskummet materiale i oppadgående bevegelse ved å mate inn skumdannende -materialer nedenfra og avta oppskummet materiale ovenfra, karakterisert ved at skumningen utføres i et divergerende ekspansjonshylster hvis vegger har flater som vandrer sammen med det skummende materiale, og som begrenses av allerede ekspandert skumstoff oventil, av sidevegger på sidene og av en matningssone for skumdannende materialer nedentil, samt fører til en oppadrettet avtagningsvei for skumstoffet.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at skumningen påbegynnes i matesonen og full-føres i ekspansjonshylsteret, så kontakt med de lø pende flater inntrer på et mellomstadium av reaksjonen.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de løpende flater ut-gjøres av baner av passende materiale som trekkes over ekspansjonshylsterets vegger.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at banene strekker seg opp langs avtagningsveien med det oppskummede materiale.

5. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at der i en eller flere stillinger på sidene av avtagningsveien er anordnet pigg-transportører som får inngrep med det oppskummede materiale.

6. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved en trykkdetektor anordnet i matesonen eller i ekspansjonshylsteret i kontakt med fremdeles flytende skumdannende materialer.

7. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at ekspansjonshylsteret er stort sett kileformet og dannes av et par parallelle, motstående vegger og et par oppad divergerende, motstående vegger beliggende mellom de parallelle vegger og at matesonen dannes av en kanal ved underkantene av de divergerende vegger.

8. ' Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at de divergerende vegger er formet for å tilpasse hylsteret etter de skumdannende materialers ekspansjonskurve.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at banen ved de parallelle vegger er en polyeten- eller annen plastfilm som strekker seg opp langs avtagningsveien for å perforeres av en pigg-transportør for skummet.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, 8 eller 9, karakterisert ved at banen ved de divergerende vegger er en papirhane hvis kanter er brettet som fliker omkring kantene av veggene til baksiden på hver side.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at der på hver flik anbringes et ikke tøyelig trykkfølsomt klebebånd.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at de divergerende vegger på de sider som vender bort fra ekspansjonshylsteret, har kantvulster over hvilke papirflikene dannes, og i hvis nærhet klebebåndene anbringes.

13. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 7-12, karakterisert ved at avstanden mellom de parallelle eller de divergerende vegger i ekspansjonshylsteret eller begge er variabel med tilsvarende flytning av avtagningsveiens vegger for å muliggjøre variasjon i blokkbredde, særlig ved svingning eller bøying av de divergerende vegger.

14. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at ekspansjonshylsteret og avtagningsveien har sirkelrundt tverrsnitt for fremstilling av sylindriske blokker til skrelling.

15. Fremgangsmåte til kontinuerlig fremstilling av oppskummet materiale i oppadgående' bevegelse ved innmatning av skumdannende materialer nedenfra og avtagning av oppskummet materiale ovenfra, karakterisert ved at den omfatter en matesone (11) som munner ut i et divergerende ekspansjonshylster (1), en anordning (10) til å mate inn skumdannende materialer i matesonen og en avtagningsvei for oppskummet materiale (8) med åpning bort fra hylsteret, som har vegger (13, 14) forsynt med flater (15, 17) som vandrer sammen med det skumdannende materiale.

16. Maskin som angitt i krav 15, karakterisert ved at den er dimensjonert slik at skumningen begynner i matesonen (11) og fullfø res i ekspansjonshylsteret (1), så kontakt med de løpende flater (15, 17) inntrer på et mellomstadium av reaksjonen.

17. Maskin som angitt i krav 15 eller 16, karakterisert ved anordninger (3, 19') til å trekke baner av banemateriale (15, 17) over ekspansjonshylsterets (1) vegger (13, 14) for å danne de løpende flater.

18. Maskin som angitt i krav 17, karakterisert ved at de nevnte anordninger (3, 19') fører banene (15, 17) langs avtagningsveien med det oppskummede materiale (8).

19. Maskin som angitt i et av kravene 15-18, karakterisert ved at piggtransportører (3) er anordnet ved en eller flere stillinger ved sidene av avtagningsveien for å få inngrep med det oppskummede materiale (8) .

20. Maskin som angitt i et av kravene 15-19, karakterisert ved at der i matesonen (11) eller i ekspansjonshylsteret (1) er anordnet en trykkdetektor (23) i en stilling for kontakt med fremdeles flytende skumdannende materialer.

21. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 15-20, karakterisert ved at ekspansjonshylsteret (1) er stort sett kileformet og dannes av et par parallelle, motstående vegger (14) og et par divergerende, motstående vegger (13) som strekker seg mellom de parallelle vegger (14), og raatesqnenndanneeijav.en kanal (11) ved underkantene av de divergerende vegger.

22. Maskin som angitt i krav 21, karakteri-ss e r t ved at de divergerende vegger (13) er formet for å avpasse hylsteret etter ekspansjonskurven for materialet som skal oppskummes i maskinen.

23. Maskin som angitt i krav 21 eller 22, karakterisert ved at banen ved de parallelle vegger (14) er en polyeten- eller annen plastfilm (15) som forlø per opp langs avtagningsveien for å perforeres av en piggtransportør (3) for skummet (8).

24. Maskin som angitt i krav 21, 22 eller 23, karakterisert ved at banen ved de divergerende vegger (13) er en papirhane (17) hvis kanter er brettet for å danne fliker (21) rundt kantene av veggene (13) til baksiden ved hver sidekant.

25. Maskin som angitt i krav 24, karakterisert ved at et ikke-tøyelig.trykkfølsomt klebebånd er anbragt på hver flik (21).

26. Maskin som angitt i krav 25, karakterisert ved at de divergerende vegger på de sider som vender bort fra ekspansjonshylsteret (1), har kantvulster som papirflikene (21) dannes over og i hvis nærhet klebebåndene anbringes .

27. Maskin som angitt i et av kravene 21-26, karakterisert ved at avstanden mellom de parallelle vegger (14) eller de divergerende vegger (13) i ekspansjonshylsteret (1) eller begge er variabel og avtagningsveiens vegger (2, 3) er tilsvarende bevegelige for å mulig-gjøre variasjon i blokkbredde, særlig ved svingning eller bøy-ning av de divergerende vegger (13).

28. Maskin som angitt i et av kravene 15-20, karakterisert ved at ekspansjonshylsteret og avtagningsveien har sirkelrundt tverrsnitt for produksjon av sylindriske blokker til skrelling.