NO822507L - Forfalskningssikkert dokument. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fotografisk informasjonsbærer som på én eller begge sider er laminert med kunst-stoffolier.

Forfalskningssikre dokumenter får i stadig stigende grad betydning. De anvendes f.eks. i form av kredittkort av banker, detaljforretninger, oljeselskaper, flyselskaper eller kredittselskaper, for å lette den pengeløse betalingstrafikk'. Slike dokumenter inneholder informasjon som angår eieren og også den organisasjon som utgir dokumenter, og sikres i begge disses interesse mot forfalskninger. Det har derfor ikke manglet på forsøk å gjøre informasjonsbærere av den nevnte type forfalskningssikre.

F.eks. er det kjent å kasjere et kort som er betrykket med informasjoner mellom to folier. Kasjeringsfolien blir i dette tilfellet punktvis slik preparert at foliene ikke hefter ved papiroverflaten på de preparerte punkter. Et forsøk senere å trekke av folien har til følge at risset, når det når det ikke-preparerte området, følger den minste mot-stands vei, og viker ut til papiroverflaten og river denne i stykker, se her DE-OS 2.511.36 7.

I henhold til et annet forslag, blir en betrykket informasjonsbærer bestående av et papirkort og en folieomvikling, et såkalt "komposittinnlegg", sveiset mellom to klare sikt-folier. Folierammen sørger ved denne arbeidsmetode for en kantsveising som omfatter kantene av papirkortet, noe som vanske-liggjør oppspalting av det sveisede kort, se her DE-OS 2t756.691.

Fra GP-PS 1.518.946 er det kjent å sveise inn et fotografisk papir som informasjonsbærer i et par transparente, laminerte folier ved anvendelse av trykk og temperatur, langs kanten. Det anvendes for dette kommersielt tilgjengelige folier som består av et ytre polyetylentereftalatsjikt, og et indre polyetylensjikt.

En mangel ved de kjente kasjeringsmetoder er at foliene som anvendes kun ufullkomment forbinder seg med overflaten av informasjonsbæreren ved sveisingen, og dermed kun gir en betinget beskyttelse mot forfalskning. Heller ikke kant sveising betyr under disse betingelser noen vesentlig forbed-ring, da denne uten vanskelighet kan fjernes og fornyes. De kjente kasjeringsfremgangsmåtér har ut over dette den mangel at den påkasjerte folie kan skilles fra papirbæreren ved oppvarming eller ved hjelp av kjemiske midler.'

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å stille til disposisjon et forfalskningssikkert dokument, med en informasjonsbærer i form av et fotografisk og trykkteknisk forbe-redt fotografisk materiale, der den totale overflate av informasjonsbæreren uløsbart er forbundet med et transparent foliemateriale, og som gjør den på informasjonsbæreren på-førte informasjon utilgjengelig uten ødeleggelse av informasjonsbæreren, slik at den er pålitelig beskyttet mot senere endringer.

Gjenstand for oppfinnelsen er et forfalskningssikkert dokument bestående av en med informasjoner utstyrt bærer som på én eller begge sider ved hjelp av et klebesjikt er laminert med minst én gjennomsiktig folie og som er dannet av et fotografisk materiale, hvorved dokumentet erkarakterisertved at informasjonsbæreren oppviser minst ett gelatinsjikt som bærer et fotografisk sølv- eller fargestoffbilde, eventuelt et ytre, gelatinholdig beskyttelsessjikt på emulsjonssiden og et ytre gelatinholdig sjikt på baksiden, og at minst det ytre av de gelatinholdige sjikt inneholder partikler hvis størrelse er mindre enn 0,1 ym av et homo- eller kopolymerisat av en akrylsyre- og/eller metakrylsyreester. Eventuelt kan dette homo- eller kopolymerisat også inneholde små mengder av f.eks. 10 mol-% andre komonomerer i polymeri-sert form. Ved valget av disse ytterligere komponenter må man imidlertid passe på at polymerisatet i det vesentlige for-blir vannuoppløselig.

De i gelatinsjiktene i informasjonsbæreren inneholdte homo- eller kopolymerisater av akrylsyre- og/eller metakryl^syreestere - i det følgende kort kalt polymerisat - er basert på alifatiske C-^-C^2~estere • Polymerisatene tilsettes til de for fremstilling av gelatinsjiktene anvendte støpeoppløshinger i form av latekser som i henhold til kjente metoder kan frem- stilles med et faststoffinnhold på 20 - 60 vekt-% og en par-tikkelstørrelse mindre enn 0,1 ym. For foreliggende anvendelse er partikler med en størrelse på 0,01 - 0,07 ym foretrukket. Spesielt egnet er de tilsvarende metyl-, etyl- og butyl-estere. Foretrukket er etylesteren og spesielt polyetylakrylat.

For å forbedre påtrykkbarheten og påskrivbarheten

kan gelatinsjiktene, spesielt yttersjiktene, av informasjonsbæreren inneholde matteringsmidler, f.eks. uorganiske matteringsmidler som silisiumdioksyd, titandioksyd, magnesiumoksyd, aluminiumoksyd, bariumsulfat, kalsiumkarbonat eller glass-pulver; eller organiske.matteringsmidler som stivelse, celluloseestere, f.eks. celluloseacetatpropionat, celluloseeter, f.eks. etylcellulose; eller syntetiske produkter slik som homo- eller kopolymerisater av f.eks. vinylacetat, vinylkar-bonat, estere av akrylsyre eller metakrylsyre, f.eks. metyl-metakrylat, akrylnitril eller styren. Fortrinnsvis benyttes polyakrylnitril. Partikkelstørrelsen for matteringsmidlene som anvendes ifølge oppfinnelsen ligger ved 1 - 15 ym hvorved fortrinnsvis 50% av matteringspartiklene har en partikkelstør-relse på 4 - 7 ym. En spesielt foretrukket partikkelstørrel-se ligger ved 2,5 - 3,5 ym. Matteringspartikler i denne stør-relse sikrer en fremragende gjengivelse av trykkeriteknisk på-'førte identifiseringskjennetegn i den minste detalj (Guilloch-trykk) og påskrivbarheten for informasjonsbæreren med de vanlige skrivehjelpemidler.

Man tilsetter.matteringsmidler til støpeoppløsningene for gelatinsjiktene hensiktsmessig i form av vandige disper-sjoner.

I indre gelatinsjikt kan matteringsmidler unnværes.

De kan imidlertid også innarbeides i disse hvis dette f.eks. skulle væreønskelig for fremstilling og videre bearbeiding av informasjonsbæreren, uten at kvaliteten av det ferdige dokument påvirkes.

Anvendt i de ytre sjikt kan matteringsmidlene frem-kalle en sjiktuklarhet slik at det underliggende fremkalte sølvbilde kan'synes gjemt bak et melkelignende slør. Dette kan korrigeres ved at man til det ytre sjikt tilsetter små mengder polykarbocykliske aromatiske sulfonsyrer eller disses vannoppløselige salter slik som f.eks. beskrevet i BE-PS 738.856..

Gelatinsjiktene i informasjonsbæreren inneholder, beregnet på gelatininnholdet i de tørre sjikt, 10 - 50 vekt-% polymerisat (tørrvekt), fortrinnsvis 25 - 40 vekt-%.

Hvis gelatinsjiktene i tillegg skal inneholde et matteringsmiddel, anvendes 15 - 40 vekt-% og fortrinnsvis 20 - 30 vekt-%, beregnet på gelatininnholdet i det tørre sj ikt.

Forøvrig kan gelatinsjiktene i informasjonsbæreren inneholde de for fotografiske sjikt vanlige tilsetninger slik som herdere, f.eks. formaldehyd, mucoklorsyre, triakrylformal, triazinherder, epoksydforbindelser, Aziridin, vinylsulfonyl-forbindelser, karbodiimider eller herdnere av typen karba-moyloniumforbindelser og karbamoyloksypyridiniumforbindelser, herdeakseleratorer som f.eks. resorcin, polyvinyllaktamer og polyvinyllaktoner slik som poly-N-vinylpyrrolidon og poly-vinyl-2-oksazolidon som uklarhetshindrende middel, antistati-ka som polyalkylenforbindelser, polyoksyalkylenestere av fettsyrer, f.eks. polyoksyetylenglykol (molekylvekt ca. 300), oljesyreestere., uretaner eller estere av alkoksylerte hydrok-sylforbindelser slik de er beskrevet i DE-PS 706.563, eller alkali-, jordalkali- eller ammoniumsalter av uorganiske syrer eller av organiske sulfo- og karboksyl syrer. Gelatinsjiktene kan også inneholde de vanlige besjiktningshjelpemidler eller kryssbindingsmidler som saponin, dialkylsulforavsyresalter, salter av alkylsulfonsyrer eller av alkylarylpolyetersulfon-syrer, karboksyalkylerte polyetylenglykoletere eller -estere hhv. fluorholdige organiske kryssbindingsmidler av kjent struktur, spesielt perfluorerte karboksyl- eller sulfonsyrer hhv. salter derav.

Informasjonsbæreren består vanligvis av en på vanlig måte oppbygget sjiktbærer inneholdende fotografisk materiale, dvs. en lysømfintlig sølvhalogenidemulsjon. Den i dette sjikt inneholdte informasjon av sølv eller fargestoff frem- stilles ved billedmessig belysning og vanlig fotografisk forarbeiding. Som informasjonsbærer kan man anvende både fotografiske papirer og filmer som inneholder svart/hvitt- eller fargefotografiske påføringer, billed- eller tegn- eller andre informasjoner, og andre identifikeringskjennetegn. Sjiktbæreren i en slik fotografisk informasjonsbærer kan på vanlig måte bestå av de i den tekniske eller billedfotografi anvendte materialer. Som eksempler skal nevnes papir, papir med refleksjonssjikt, papir kasjert med polyolefin, de vanlige filmunderlag, f.eks. av cellulosetriacetat eller polyester, eventuelt som pigmenterte, opake sjiktbærere. De fotografiske emulsjons- eller hjelpesjikt for slike informasjonsbærere har de i fotografiske materialer generelt anvendte sammensetninger.

Som lysømfintlige fotografiske sjikt med hvilke informasjonsbæreren kan være utrustet, skal nevnes sjikt som har til basis ikke-sensibiliserte sølvhalogenidemulsjoner eller spektralt sensibiliserte sølvhalogenidemulsjoner. Egnet er også de kjente gelatinsjikt for de forskjellige foto-graf iske svart/hvitt- og fargemetoder, negativ-, positiv-eller diffusjonsoverføringsmetoder eller trykkemetoder. I

de fotografiske gelatinsjikt behøver det som bindemiddel ikke bare å foreligge gelatin alene. Det kan også ved siden av

gelatin inneholde kjemisk modifiserte gelatiner, f.eks. acyl-erte, acetylerte, hydroksylerte, forestrede eller ved podnings-polymerisering på kjent måte modifiserte gelatiner, eller også blandinger med andre hydrofile kolloider, f.eks. cellulosederi-vater, polyvinylalkoholer, polyvinylpyrrolidon, hydrolysert polyvinylacetat, alginsyre, kolloidalt albumin eller andre.

De kunststoffer som anvendes for sjik.tbæreren i informasjonsbæreren, dvs. det kunststoff som er kasjert med papirunderlag, eller det kunststoff som filmunderlaget består av, hvortil også celluloseester hører, og de kunststoffer som foliene som anvendes for laminering av informasjonsbæreren består av, bør fortrinnsvis velges slik at myknings-punktet for kunststoffene i sjiktbæreren er lavere enn det for foliematerialet.

Når det anvendes polyolefinkasjert papir som sjiktbærer i informasjonsbæreren, har det vist seg hensiktsmessig at papiret utrustes med en polyolefin hvis smeltepunkt ligger ca- 10 — 30°C lavere enn smeltepunktet for folien i foliematerialet som bærer vedheftingssjiktet.

Før lamingering blir informasjonsbæreren ved billedmessig belysning og fotografisk forarbeiding utstyrt med halv-tone- og strekpåtegninger, f.eks. med et passbilde og de dertil hørende trykk- og håndskriftinformasjoner.

Informasjonsbæreren kan ved siden av disse informasjoner inneholde.ytterligere sikkerhets- eller identitets-kjennetegn av de forskjelligste typer, hvorved disse kan bringes tilveie både på fotografisk måte, men også ved skriv-ing, påtrykking eller preging. Selvfølgelig kan f.eks. også maskinelle, magnetiske eller optisk lesbare data anbringes. Informasjonsbæreren ifølge oppfinnelsen skiller seg med hen-blikk på dette ikke på noen måte fra de i kjente dokumenter anvendte informasjonsbærere.

Ytterligere sikkerhetskarakteristika, siktbare eller usynlige for det blotte øye, slik som f.eks. UV-absorberende stoffer, kan innholdes i informasjonsbæreren, f.eks. i sjiktbæreren når denne består av papir, slik som f.eks. et vann-merken, eller i den ytre folie, f.eks. i komposittfolien. Forskjellige.muligheter for utrusting av forfalskningssikre dokumenter med slike sikkerhetskjennetegn beskrives f.eks. i følgende publikasjoner: DE-OS 3.013.238, DE-OS I.446.851, DE-OS 2.908.742, US-PS 3.679.448, GB-PS 1.519.715, DE-AS 2-756.692, US-PS 2.373.540 og US-PS 4.066.873.

Som transparente foliematerialer for laminering av informasjonsbæreren egner seg termoplaster slik som f.eks. polyetylen, polypropylen, celluloseestere, polyvinylacetat, polystyren, polyvinylklorid, polyvinylidenklorid, polyvinyl-fluorid, .polytetrahalogenetylen, polykarbonat, spesielt på basis av bisfenol A, polyester, spesielt på basis av polyetylen- og polybutylentereftalat, polyamid, f.eks. polyamid-6 eller polyamid-6,6, polyamid-12 eller kopolyamid.

Det kan naturligvis også anvendes såkalte kompositt folier av enkeltfolier av lik eller forskjellig kjemisk sammensetning. Som eksempler skal nevnes polyetylen/polyamid-, polypropylen/polyamid- eller polyolefinfolier med andre foliematerialer som polyestere, f.eks. polyetylentereftalat. Egnede folier og komposittfolier beskrives i Ullmanns "Encyklopadie der Technischen Chemie", 4. opplag, birid 11, side 6 73 og følgende.

Tykkelsen av. foliene som anvendes ifølge oppfinnelsen retter seg etter den ønskede stivhet i identitetsdokumentet. Generelt anvendes folietykkelser mellom 15 og 250 ym, foretrukket er tykkelser mellom 50 og 200 ym.

Den for opptak av klebemiddelsammensetningen bestemte overflate av folien kan før belegning for å forbedre binding-en mellom folie og klebesjikt underkastes en forbehandling som gir en jevn påføring av belegningsoppløsningen og for-høyer dennes vedhefting. Gode resultater oppnår man f.eks. med en vanlig koronabehandling.

Det er selvfølgelig også mulig å understøtte vedhefting av det på bærefolien påførte klebesjikt ved hjelp av andre forholdsregler, f.eks. ved påføring av et egnet sub-streringssjikt.

For forbindelse av enkeltfoliene i en komposittfolie og også for å forbinde en folie hhv. komposittfolie med informasjonsbæreren, egner seg de vanlige kjente klebesjikt. Fortrinnsvis anvendes for begge formål det samme klebesjikt.

Egnede klebesjikt. oppnås f.eks. ved radikalisk herd-bare etylenisk umettede, monomere, oligomere eller polymere, fortrinnsvis a,0-umettede hhv. vinylgruppeholdige forbindelser som inneholder akrylat- og/eller metakrylatgrupper. Slike klebesjikt inkludert deres anvendelse beskrives i DE-OS 2.952.322 og 3.027.759. Forbindelser av denne type på basis av polyestere, a,(3-umettede polyestere, polyetere, polyepoksyder, polyuretaner, uretanmodifiserte polyepoksyder, uretan-modifiserté polyestere og uretanmodifiserte polyetere er spesielt egnet.

Spesielt egnet er også de som er beskrevet i DE-OS

(søknad nr. ),et poly-1,2-alkyleniminholdig

klebesj ikt.

Påføring av klebemiddeIsammensetninger'på folien kan skje ved hjelp av de i lakkindustrien vanlige metoder som sprøyting, valsing, rakling, betrykking, dypping, slynging, overhelling, påstrykning, pensling osv.

Tørrsjikttykkelsen for klebesjiktet retter seg etter

de ønskede krav og den forønskede klebevirkning. Prinsipielt kan det anvendes tørrsjikttykkelser på 0,05 - 50 ym. Bruk-bare resultater oppnås allrede med 0,05 - 10 ym. Foretrukket i forbindelse med klebesjikt som inneholder poly-1,2-alkylen-im er tørrsj.ikttykkelser på 0,05 - 2 ym.

For laminering av den med klebesjikt utstyrte folie

på overflaten av informasjonsbæreren oppvarmes folien til ca. 50 - 150°C og trykkes derved mot overflaten av informasjonsbæreren slik at det oppstår et blære- og foldefritt laminat. Lamineringen skjer under anvendelse av trykk i området 1-10 kp/cm 2.

Ved anvendelse av klebesjikt av stråleherdbart materiale som f.eks. beskrevet i DE-OS 2.952.322 blir dokumentet generelt etter fullført laminering i tillegg utsatt for den beskrevne oppvarming ved hjelp av energirik stråling, f.eks. UV-lys, elektron- eller gammastråling, hvorved ultrafiolett

lys anvendes i forbindelse med klebesjikt som inneholder foto-initiatorer.

Lamineringen, fortrinnsvis på begge sider av informasjonsbæreren , gjennomføres hensiktsmessig kontinuerlig ved sammenføring av de enkelte informasjonsbærere til folien som løper av forrådsruller, utstyrt med vedheftingssjikt. Fra det derved oppstående båndformede laminat kan informasjonsbærer-holdige deler deretter, stanses ut, hvorved den sveisede folie, alt avhengig av tykkelsen av informasjonsbæreren, separeres i en avstand av ca. 1-2 mm fra kanten av informasjonsbæreren. Man oppnår et rundt det hele lukket hylster for informasjonsbæreren, noe som gjør en senere kantsveising overflødig. Naturligvis fører en diskontinuerlig laminering ved hjelp av blad-formede foliestykker til de samme resultater.

De beskrevne dokumenter er forfalskningssikre på fremragende måte. På samme.måte som folier med informasjonsbæreren, blir de ut over informasjonsbæreren ragende folie-deler forbundet med hverandre på praktisk talt uløsbar måte. Selv med hjelp av varme er det ikke mulig å skille dokumentet uten fullstendig ødeleggelse av informasjonsbæreren.

En ytterligere viktig og overraskende fordel ved identitetsdokumentet med polyalkyleniminvedheftingssjikt ligger i den utmerkede utjevningsevne. Nettopp i denne henseende er dokumentene ifølge oppfinnelsen overlegne de kjente slike. Eksempel 1

100 g av en vandig 2 vekt-%ig polyetyleniminoppløs-ning ble blandet med 0,1 g iseddik og 2 ml av en vandig 40 vekt-%ig formaldehydoppløsning, og deretter påført på en poly-etylenfolie. Overflaten av polyetylenfolien ble utsatt for koronabestråling. Det tørkede sjikt inneholdt 0,1 g poly-etylenimin pr.m^.

Som informasjonsbærer anvendte man et konvensjonelt fotografisk papir hvis sjiktbærer bestod av tosidig med polyetylen kasjert papir som hadde en m 2-vekt pa ca. 120 g. Myk-ningspunktet for polyetylenet i sjiktbæreren lå ved 110°C. Sjiktbæreren ble etter tosidig koronabestråling utstyrt med et lysømfintlig sølvhalogenid-gelatin-emulsjonssjikt samt med et gelatinholdig beskyttelses- og baksidesjikt.

Sølvhalogenidemulsjonssjiktet var basert på en fotografisk svart/hvitt-emulsjon av vanlig sammensetning. Sjiktet inneholdt pr. m 3,5 g gelatin og 1,2 g polyetylakrylat (par-tikkelstørrelse ca. 0,05 ym), dertil de vanlige tilsetninger, f.eks. kryssbindingsmidler og herdemidler. Sjikttykkelsen for det tørre, sjikt utgjorde. 4,7 ym. Over sølvhalogenidemulsjons-sjiktet ble det lagt et beskyttelsessjikt som pr. m 2 inneholdt 1,2 g gelatin, 0,45 g polyetylakrylat og 0,3 g polyakrylnitril med en partikkelstørrelse på ca. 3 ym. Tykkelsen i det tørre

sjikt utgjorde 1,95 ym.

På baksiden av sjiktbæreren ble det påført et sjikt som pr. m 2 inneholdt 1,8 g gelatin, 0,65 g polyakrylnitril, 0,45 g polyakrylnitril og 0,005 g kaliumnitrat. Tykkelsen av det tørre sjikt utgjorde 2,9 ym.

På informasjonsbæreren ble dét nå pålyst et bilde av kortinnehaveren sammen med de tilsvarende informasjoner og materialet ble fremkalt, fiksert og etter tørking på begge sider utstyrt med et Guilloch-trykk.

Informasjonsbæreren med fotografisk- og trykkteknisk påførte identifikasjonskjennetegn ble så lagt mellom to av de ovenfor nevnte polyetylenfolier hvis mykningspunkt var ca. 122°C, slik at vedheftingssjiktet for foliene kom i kontakt med de to overflater'av informasjonsbæreren, og foliene raget ca. 1 mm ut over kanten av informasjonsbæreren. Pakken ble nå ført inn mellom to til 90°C oppvarmede valser og presset sammen med trykk på ca. 1,5.kp/cm 2.

Etter avkjøling av dokumentet, var polyetylenfoliene forbundet så fast med informasjonsbæreren at et forsøk på å skille dokumentet etter avskjæring av kantforklebingen i opp-varmet tilstand (ca. 100°G) riktignok ødela papirunderlaget i informasjonsbæreren, men dog slik at restene ble fastholdt av foliene, som i tillegg på irreversibel måte ble utvidet. For-bindelsen mellom folie og overflate av informasjonsbæreren kunne heller ikke løsnes ved behandling med varmt vann eller med oppløsningsmidler slik som kloroform, bensin, eddiksyre eller fortynnet saltsyre.

Eksempel 2

Den i eksempel 1 beskrevne vedheftingssjiktoppløsning ble påført på en koronabestrålt polyetylentereftalatfolie og denne ble forklebet med en likeledes koronabestrålt polyetylen-folie mellom to til 90°C oppvarmede valser under et trykk på

5 kp/cm 2, hvorved man oppnådde en komposittfolie.

Son informasjonsbærer ble det anvendt et fotografisk filmmateriale- som inneholdt en med de vanlige substratsjikt utstyrt sjiktbærer av med titandioksyd pigmentert cellulosetriacetat, et sølvhalogenid-gelatin-emulsjonssjikt, et over dette liggende beskyttelsessjikt samt et baksidesjikt. Beskyttelsessjikt og baksidesjikt ble fremstilt av de for slike sjikt vanlige vandige gelatinoppløsninger.

Sammensetningen for de tre.gelatinsjikt tilsvarte det som er angitt i eksempel 1.

På denne informasjonsbærer ble det belyst et bilde av kortinnehaveren sammen med de tilsvarende informasjoner og materialet ble fremkalt, fiksert, tørket og til slutt tosidig utstyrt med et Guilloch-trykk.

For fremstilling av dokumentet ble polyetylenoverflat-en av komposittfolien belagt med det samme, og allerede ved fremstilling av komposittfolien anvendte vedheftingssjiktbe-'legg, og laminert som beskrevet i eksempel 1 på informasjonsbæreren.

Resultatet var et identitetskort med utmerket utflat-ing. Dokumentet lot seg ikke adskille uten total ødeleggelse av det som informasjonsbærer anvendte fotografiske materiale.

Eksempel 3

Eksempel 2 ble gjentatt med den forskjell at poly-etylenakrylatet i de tre gelatinsjikt ble erstattet med den tilsvarende mengde gelatin.

Vedheftingen av folien på overflaten av informasjonsbæreren var utilstrekkelig. Under påvirkning av. vanndamp eller oppløsningsmiddeldamper kunne overflaten av informasjonsbæreren legges fri uten nevneverdig beskadigelse.

Claims (7)

1. Forfalskningssikkert dokument bestående av én med informasjoner utstyrt, på én eller begge sider med minst én gjennomsiktig folie laminert, og av et fotografisk materiale tilvirket informasjonsbærer, karakterisert ved at informasjonsbæreren oppviser minst ett et fotogra-, fisk sølv- eller fargestoffbilde bærende gelatinsjikt, eventuelt et på emulsjonssiden påført ytre gelatinholdig beskyttelsessjikt og et ytre på baksiden påført gelatinholdig sjikt og at i det minste de ytre gelatinholdige sjikt inneholder partikler hvis størrelse er mindre enn 0,1 ym av et homo-eller kopolymerisat av en akrylsyre- og/eller metakrylsyreester.

2. Dokument . ifølge krav 1, karakterisert ved at akrylsyre- og metakrylsyreesteren er et <^ iL~ ci2~ alkylakrylat hhv. et C-^ -C-^^ lkylmetakrylat.

3. Dokument ifølge kravene 1 og 2, karakterisert ved at homo- eller kopolymerisatpartiklene har en størrelse fra 0,01 - 0,07 ym..

4. Dokument ifølge kravene 1-3, karakterisert ved at det i minst ett av de to ytre gelatinholdige sjikt i tillegg er tilstede et matteringsmiddel.

5. Dokument ifølge krav 4, karakterisert ved at matteringsmidlet har en partikkelstørrelse fra 2,5 - 3,5 ym.

6. Dokument ifølge kravene 4 og 5, karakterisert ved at matteringsmidlet er polyakrylnitril.

7. Dokument ifølge kravene 1-6, karakterisert ved . at de gelatinholdige sjikt av informasjonsbæreren på basis av gelatininnholdet i sjiktet inneholder 25 - 40 vekt-% homo- eller kopolymerisat og eventuelt 20 - 30 vekt-% av et matteringsmiddel.