NO822066L

NO822066L - Fremgangsmaate og anordning for fremstilling av hule legemer av armert harpiks

Info

Publication number: NO822066L
Application number: NO822066A
Authority: NO
Inventors: Pier Luigi Nava
Original assignee: Pier Luigi Nava
Priority date: 1981-06-22
Filing date: 1982-06-21
Publication date: 1982-12-23
Also published as: AU8504282A; BE893604A; FR2507956A1; IT1138798B; DE3222939C2; NL8202501A; ES511535A0; DE3222939A1; BR8203596A; GB2100662A; ZA824364B; IL66098A; CH650445A5; DK277482A; JPS6040963B2; PT75090B; SE8203842L; PT75090A; GB2100662B; SE8203842D0

Description

I i - : i . Foreliggende oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og tjil-! h'ørende anordning for fremstilling av hule legemer i for-j sterket harpiks som eksempelvis hjelmer o.l..

i I Anvendelseskravene for hule legemer av forsterket harpiks

ei r velkjent og i det spesielle tilfelle når det gjelder bj' eskyttende hjelmer,, som foreliggende oppfinnelse spesiel!<t>msoem n eir kke i astlaennd e vtiedl røå rmerot, smtå å ssijolkke kh, uolge så leggejmener tahtta e en sjosktk rux ogtur må ytterligere ha en lett vekt.

il

II '

I Man har forsøkt å tilfredsstille de nevnte krav.ved å til-

1 'ii vei iebringe hule legemer i støpt harpiks som er forsterket!

med en egnet tekstilforsterkning. Strukturen, for de således i erholdte legemer tilfredsstiller imidlertid kun delvis de i I I 'ønskede krav og tilfredsstiller ikke andre viktige krav,! j i spesielt med hensyn til motstandsevne mot gjentatte sjokk.

'i 1 Strukturen for slike anordninger må være slik at ved gjeh-tatte sjokk, selv om de er konstant lokalisert i det samme i området så vil strukturen oppføre seg elastisk uten dannelse av sprekk eller avskalling som kunne ødelegge strukturen og : der■ ved forårsake at sjok„k■ et fordeles over et større områdIe.' For tilfellet hjelmer rna spesielt dannelse av sprekker og i i 'br1 udd langs meridianplanene for strukturen unngås da slik ! iIi : sprekkdannelse eller brudd kan medføre fare for brukeren,. i I I . i jForeliggende oppfinnelse tilveiebringer hule legemer, speisieltjformet som hodebekledning og som er i stand til å kunne an-:vendes som sjokk- og støtbeskyttende hjelmer og hvori en 'egnet tekstilforsterkning er innbakt i en bindemiddelharpiks på en slik måte at det dannes en elastisk struktur hvis motstandsevne er så jevnt fordelt som mulig.

i i

,En ytterligere hensik med oppfinnelsen er å tilveiebringe i et hult legeme av den angitte type, hvis indre og eksterne i ' overflater er glatte og således kan utgjøre den ferdige o' veri-flate som lett kan.forsynes med tegn eller markeringer og i i når tekstilforsterkningen eller elementene som utgjør disse | 1 ! i i er garn.eller enkeltrådede fibre har en viss grad av stivhet

|.pg som nar en tendes til å stikke ut fra overflaten. j

!■ '''■' ii

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe hule legemer hvis eksterne overflate praktisk talt ikke jtrenger n! oe finishing-arbeide og som i f■ orhold til bruksbehovet éI r jI fprsynt med ønsket farge og/eller markeringer for å tilfredsstille et estetisk krav.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebrinpe hule legemer i harpiks med diskontinuerlig form og spor på. \ undersiden og som er slik at deler av deres overflater danner i vinkler på mindre enn 90° i forhold til et vertikalt plan.

•.i

! i i ! ■ 1 Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen som tilveiebringer, I det hule legeme er forsynt med en forsterkning dannet av et j antall vevede tekstiler og/eller nettinglag innarbeidet !i 1 ' ! i j en sammenbindende harpiks og er særpreget ved at tekstil;- !

forsterkningslagene er påført en av de to deler av formen og 1 at minst en del av de perifere punkter av forsterkningen i '■

i i er festet til formen under anvendelse av en kontrollert i

I

strekkspenning i tekstilforsterkningen og bibeholdelse ay<1>• t ■ denne under den etterfølgende støpefase og spesielt under<!>i 'størkningen eller polymeriseringen av harpiksen, hvoretter I det således hule legeme fjernes fra formen slik at tekstil-iforsterkningen her innarbeides og holdes i harpiksen under ■en strukket tilstand..

/ Det vevede og/eller nettingtekstilforsterkningen i henhold til oppfinnelsen består av et antall elementer som er for-I formet med form som en hette hvorav minst en del er erholdt i ved å veve den sentrale sone av hetten i form av en spiral. Alternativt kan enkelthettere være erholdt fra et vevet rørformet legeme hvis ene ende er formet som en krone, hvor \ kantene av flippene i kronen er festet ved søm eller i et tilfelle hvor materialet inneholde termoplastisk garn ved hjelp av sveising og hvor slike erholdte hetter legges på i hverandre med en vinkelforskyvning slik at på hverandre j følgende forenede eller festede områder danner homogene lag 'méd praktisk talt en tykkelse... !

V i..; ■ s i I Avhengig av sluttanvendelsen for det hule legeme kan vevingen a■ v enkelthettene utføres på en slik måte at det tilveiebr1 ingies ! områder med varierende densitet eller vevtetthet som under i j støpingen av legemet rutsettes for en kontrollert strekk;-

! i I spenning, dannet av en væske under trykk.

<!>'

1 Den kontrollerte strekkspenning som tekstilforsterkningen | pa forhånd.utsettes for kan gis visse egenskaper for å I korrulere disse med de fysikalske egenskaper for trådene i ejller garnet som danner'hettene og/eller vevegenskapene ifor !hettene. F.eks. kan den anvendte strekkspenning som tekstil-il " i forsterkningen utsettes for omtales som og betraktes somj en grenseverdi bestemt av garnets elastisitetsmodul eller i jstrekkstyrke for garnet eller tråden i hvert tilfelle. Åpenbart må den tilføyde spenning til tekstilforsterkningen ; Jvære korrulert med støpetemperaturen og innvirkningen av j!bindelmiddelharpiksene som anvendes for å erholde de hule i il I legemer. li

... - i i 1 Igjen med hensyn til den påtenkte sluttanvendelse for dej j 'erholdte hule legemer kan.tekstilforsterkningen kombineres j med foringslag på innsiden og/eller på utsiden av det hule j legeme, hvilke lag kan bestå av egnede harpiksfilmer, j

" ■ ■ ■ i ! i eksempelvis termoplastiske harpiksfilmer som innarbeides! i j

■den sammenbindende harpiks eller i de varmeherdende harpikser. ;li det sistnevnte tilfelle er det mulig raskt å fremstille ;hule legemer, spesielt hjelmer hvis ytre overflate er glattj :og ikke krever noe avsluttende arbeide. Ytterligere kanj I slik foringsfilmer formes på forhån på samme måte som de|j !eksterne og/eller interne hetter for å bestemme finishen<1>I

i ■ ■ I

1 av overflatene og de ønskede egenskaper for legemene. I j Eksempelvis kan den ytre hette av et egnet materiale, f.eks. i et termoplastisk, sådant gjøre mulig å erholde glatte, jevne ;overflater og unngå skjøter eller utstikninger dannet avlii<i>tekstilforsterkningstrådene som kan stikke ut fra overflaten i av det hule legeme. Ytterligere kan foringsfilmen ellerj i<i>j

hetten være forsynt med tegn eller figur som kan være rel-

'' I '

;produsert på overflaten av det hule legeme, spesielt når; den 'bindende harpiks i tekstilforsterkningen er transparent^ ■ •

i i i sj elv en begrenset grad.i! ' iI

■' I Oppfinnelsen skal forklares under henvisning til de vedlagte' i jt'egninger som viser.en foretrukket utførelsesform av anord-;ningen for utførelse av foreliggende fremgangsmåte.

I

il.

i FIG. 1 viser skjematisk et tverrsnitt av formen med hvilken anvendes foreliggende fremgangsmåte,

F.IG. 2 viser et tilsvarende tverrsnitt av en variant av

I i formen, og i :FIG. 3 og 4 viser i forstørret skala og på konvensjonellI

i måte deltverrsnitt av to hule legemer erholdt i hen-

i i hold til ooDfinnelsen.

i Foreliggende fremgangsmåte skal forklares under henvisning .

i ; ■ i !til fig. 1 og 2 og for konstruksjonen av en beskyttende ! hjelm.. I .

i 1 ! For å fremstille den aktuelle hjelm er det nødvendig først

i å' fremstille tekstilforsterkningen dannet av to eller flere j 'overlappende, vevede lag av. egnede syntetiske garn eller: syntetiske materialer (termoplastiske harpikser) og/eller

■naturlige materialer så som vegetabilske (så som lin, bomull jo.l.) eller mineralske (så som asbest, glass, etc.). , ;

Fordelaktig anvendes det vevede og/eller nettingtekstiler I '!fremstilt i det minste delvis av tråder eller filamenter<1>;

av termoplastiske harpikser så som polyvinyl, polystyren, j ,polyacryler, polyamid, polyuretanharpikser.e.1.'og mer

1 spesielt filamenter av "aramidic"-harpikser kjent under I

l handelsnavnet "KEVLAR". j

Tekstilforsterkningen i henhold til oppfinnelsen dannes av

.et antall på hverandre liggende lag, som kan variere både i

med hensyn til sammensetning av trådene eller filamentene j som anvendes så vel som antall tråder i hvert lag. Ytterligere kan vevningstettheten også varieres. Hvert lag av i i tekstilforsterkningen består av en vevet hette som er viklet i 1 s: piralformet opp til en gitt diameter, utenfor hvilken..vi eveni

forsettes spiralformet, d.v.s. at antall stikninger for hver '. omdreining av hetten som dannes holdes praktisk talt konstant. i 1 Alternativt kan hetten erholdes ved å utgå fra - en rørformiet i I ■ v.evet tekstil av eg' net diameter. For å oppnå elementer !av [ønsket lengde vil en av endene syes i form av en krone, j ! Flippene eller punktene bøyes innover for å bringe toppene 1 ! i a' v f- lippene til aksen av den rørformede tekstil. DerettIer Ib lir kantene eller grenselinjene for hver flipp forenet med 1 I h1 verandre ved sammensying eller for det tilfelle av synt<I>etiske I ! t' råder også ved sveising for således å danne .hettene. j i JI

; Et visst antall således fremstilte hetter (i 'praksis kanl an-tallet variere fra minst to og oppover.) legges på hverandre

■ til å gi en tekstilforsterkning med ønskede egenskaper.

' Når bunnen av hettene består av f lipper sveiset sammen ij

'overlapningsfasen av hettene D vil meridianen som forener j

ribbene være vinkelforskøvet i forhold til hverandre på i fen i1slik måte at tykkelsen av strukturen for den erholdte tekstilforsterkning er homogen og praktisk talt jevn. Kantene pl .; av hettene D kan være forstørret for å sikre forankring ! ; under den etterfølgende strekning slik at under denne opera-! sjon kan de forskjellige .tekstillag fritt gli over hverandre : og bringes under strekkspenning. De således fremstilte hetter i D, kan før støpeoperas jonen underkastes en f orhåndsbehandiing, •eksempelvis impregnering med egnede materialer, forformnirigJ ! etc. for å tilfredsstille spesielle krav i det ferdige, j

■ produkt i hvert enkelt tilfelle.<1>

' i<1>

Under henvisning til figurene 1 og 2 i tegningene viser j j disse, to utf ørelsesf ormer av formen ved hjelp av hvilken foreliggende fremgangsmåte kan utøves og som i foreliggende ;

tilfelle tilveiebringer en beskyttende hjelm. Den viste' i : form består av en hunndel A og en hanndel B forsynt med et formet legeme Bl som utgjør hanndelen og som er festet til

en bæreplate B2 og plassert som beskrevet i hulerommet Al i hunndelen som gjengir som et negativ hjelmens form.i

' De to deler A og B av formen festes til hverandre på kjent

, i

i. måte til to faste og bevegelige plan av en presse for å ;

'feste dem til hverandre i henhold til det etterfølgende.:

f -i I I henhold til oppfinnelsen holder det formede legeme Bl jen elastisk foring som består av en formet blære (bladded) jlukket

I ved hjelp av en krave Cl til sporet. B3 anordnet i- den øvre ! i 1 ! 1 I del av det formede legeme. Det erholdes således mellom jdisse i ' d' eler et forseglet gap C2 som ved hjelp av i? o lederen B4 er!i : tilknyttet et egnet trykk-kildemedium for a utvide og de-I formere blæren C, fortrinnsvis innføres olje eller trykkluft i tii gapet C2 ved et. egnet trykke, eksempelvis ved 20 atm.

i

I fig. 1 er den perifere kant av det formede hulerom Al :av , hunnlegemet A forsynt med en skulder A2 hvis biinndel er|<1>

<1>skråstilt og konvergerer nedad. Skulderen er lukket av en j

■ plate B2 i hanndelen B for å danne et blokkerende element |

; for tekstilforsterkningen D, som angitt i det etterfølgende.

, I i ; Igjen i henhold til foreliggende fremgangsmåte innføres ji J

: hulerommet i hunndelen A i fig. 1 et antall på hverandrej j

i i liggende hetter D som utgjør tekstilforsterkningen. I det j viste tilfelle er.tekstilforsterkningen. D anordnet mellom ! i en ytre hette F og en indre hette G som utviser egenskaper .; I egnet for det ønskede formål som vil bli beskrevet i det; ,

etterfølgende.

: i

I

Den ytre hette F som er nær til eller i kontakt med veggen

: i hulerommet Al er fremstilt av et egnet materiale, eksempelvis en tekstil vevet av bomull eller tilsvarende garn til å ,gi j et eksternt lag eller belegg av egnet sammensetning som er

i stand til å forhindre at punkter e.l. av hetten D av j syntetisk materiale stikker ut fra hjelmoverflaten etter! støping. Hetten F kari fordelaktig bestå av et laminat eller : en film av termoplastisk harpiks, eksempelvis polyetylen, i PVC eller lignende materialer slik at under den etterfølgende støpefase innarbeides det i harpiksbindemidlet til å gi en glatt ytre overflate med pen finish med de ønskede egenskaper. j D! et er spesielt mulig ' å fremstille hjelmer med ønsked esi teti'ske egenskaper da hetten om ønsket kan være farget og være forsynt

i med på- forhånd påførte tjegn, enten hettene er av tekstil eller I termoplastiske materialer. - I begge tilfeller er hetten F !

! ■ 'i ; festet til og innarbeidet i den sammenbindende harpiks under i støpefasen. Tilsvarende resultater oppnås med den indre; i hette G som imidlertid også er forsynt'som et beskyttende 1 ; e■ i lement for den elastiske blære C og ? for andre deler av i<il>I

j støpeformen. II

I' gjen under henvisning til fig. 1 blir det etter innføriI ng ■ 1j

av de på hverandre liggende hetter D, F og G i hunndelen' A

. de forstørrede kanter Dl av tekstilhettene D brettet utover og delvis plassert inne i skulderen A2 i hunndelen, hvis;.-:: dybde er mindre enn tykkelsen som utgjøres av kantene Dl. Il

Den. vtre hette F kan være anordnet på en slik måte at dens

i

■ kanter Fl er frigjort fra skulderen A2 av støpeformen, vedhefter til det formede hulerom Al av formen. Tilsvarende resultater kan erholdes ved å tilveiebringe hetten F som har passende '■ størrelse og er slik anordnet at den vedhefter kontinuerlig til hulerommet Al, selv når hettens kanter er festet til j bunnen av skulderen A2 og således muliggjør at det alltid ' tilveiebringes en passende strekkspenning i tekstilforsterkningen D under støpefasen. ,

Hannelementet Bl blir deretter innført i: åpningen av tekstilforsterkningen D og hettene F og G som tidligere er plassert i hulrommet Al, denne operasjonen utføres lett fordi den ij

elastiske blære C er festet til den formede overflate av

i

i i hannelementet. Sammenkobling av det to deler A og B av ] j formen bringer platen B2 i inngrep med kantene Dl av hettene

D som således presses fast ved bunnen av den perifere skulder.

Deretter vil et trykkfluidum innføres i gapet C2, eksempelvis • olje ved trykk på 10 - 30 atm., som deformerer den elastiske1 ' blære C og således påvirker en strekkspenning på tekstilforsterkningen D. Denne operasjon utføres på en egnet måte ' slik at trykket gradvis påvirker de forskjellige tekstillag I av kappene D og bringer dem til fullstendig overensstemmelse .'med formen av veggene i hulerommet Al. Mer spesielt vil

: trykket i gapet C2 bestemmes ut fra den anvendte tekstil'*-i • struktur, også med hensyn til de forskjellige hetter C o: g dei i forskjellige soner for hver av hettene av teks tilfor sterk- j ningene D som vist i fig. 3 og'4. j j

i ' ' j-Mer spesielt vil størrelsen av trykket og følgelig strekk- j j spenningen som legges over hettene Di hjelmens tekstilfpr- j ' < sterkning være korrulert med de fysikalske egenskaper av j. trådene som utgjør tekstilforsterkningen og formålet og I kravene til sluttanvendelsen for de hule legemer som er- j

.holdes i'hvert tilfelle.. Spesielt for hjelmer hvor en høy j

■; s.jokkmotstandsevne er nødvendig for å unngå dannelse av J j sprekker eller delaminering av lagene som utgjør hjelmens. i i struktur. |

ii Generelt vil strekkspenningen i forsterkningen D tilveie-<1>: bringes på en slik måte at den ikke overstiger strekkstyrken for garnet som utgjør forsterkningen D og spesielt for hjélmer

i må elasisitetsmodulen for garnet i tekstilforsterkningen 1 ikke overskrides. j j 'Åpenbart under henvisning til.fig. 3 og 4 kan spenningen som

pålegges tekstilforsterkningen D varieres fra sone til sone .

, 1 forsterkningen. I dette tilfelle vil den elastiske blære;

C være forsynt med soner med Varierende elastisitet, eksempelvis

< ved at blæren har forskjellige tykkelser for derved å påføre mindre eller større spenning til sonene i tekstilforsterkningen. i I det tilfelle hvor det hule legeme har utstikninger eller ,

formede deler kan hanndelen B benytte fremgangsmåten vist i■ patent for å reprodusere de ønskede profiler i legemet.

Etter oppspenning av forsterkningen D innføres en passende harpiks i hulerommet Al i formen via en leder B4 plassert ' .i en passende' stilling i hanndelen B, eksempelvis kan harpiksen være en termoherdende harpiks så som en epoksyharpiks eller f

en polyester. Harpiksen kan også innføres på forhånd i hul-

<1>i

• rommet Al i formen etter innføring av hetten F i hulerommet ,j 'spesielt når hetten F er fremstilt av et syntetiske termo-

plastisk materiale til å gi den ytre overflate av det hule I legeme. Bindemiddelharpiksen som injiseres i hulerommeti Allabsorberes i tekstil forsterkningen D og når konstruksjonen j

■utsettes for trykk av den elastiske blære. C vil den innta foi rmen til hulerommet Al. !;

,Når bindemiddelharpiksen er polymerisert og størknet avlastes 'trykket fra blæren C og formen åpnes og hjelmen fjernes fra

' ■ • ■ ■ihunndelen A og tekstilforsterkningen D i hjelmen er innbakt

jog fiksert i bindemiddelharpiksen og holdes i en konstant tilstand av strekkspenning. Den ytre overflate av det således erholdes legeme er glatt og'krever praktisk talt ingen finishing,

■idet overflaten er. farget etter behov fordi som allerede j an-j-■gitt den ytre hette F kan være farget og/eller forsynt med tegninger o.1. i 'i i

i i Det hule legeme og spesielt i hjelmen erholdt er fullstendig: i alle henseender ved at dens ytre overflate er fri for utstikninger eller skarpe punkter,,selv om tekstilen som utgjør forsterkningen D består av tråder eller filamenter med

■ i begrenset fleksibilitet, slik som er tilfelle - for syntetiske harpikser.

Med hensyn til det som er angitt for fig. 1 gjør de samme betraktninger seg gjeldende også for formen i henhold til<!>fig. 2 også med hensyn til utøvelse av foreliggende fremgangsmåte. I dette tilfelle vil de forstørrede kanter Dl av forsterkningshettene D være anordnet i et perifert spor B3 i det formede legeme Bl som også holder festekraven Cl. Festing av hettene G til hanndelen B i formen muliggjør fremstilling av det hule legemet da kombinasjonen dannet av hettene D og F-G kan festes etter behov til hanndelen og hele konstruksjonen vil alltid lett kunne gå i inngrep i hulerommet

A .

Basert på det overfor angitte er hensikten med oppfinnelsen

å tilveiebringe hule legemer som er motstandsdyktige'mot.

.mekaniske påkjenninger, spesielt sjokk-påkjenninger på en j slik måte at legemenes vegger reagerer elastisk ettergivende'

, på påkjenningene soni følge av tilstedeværelsen av tekstil-', f orsterkningen som er til stede i en tilstand av konstant j

• strekkspenning. :

<1>i

; . i:Med hensyn til å bringe tekstilforsterkningen D under strekk-'spenning kan dette utføres på en slik måte at det vevedej ,eller nett-tekstilen deformeres i en retning som i det vesent-;lige er parallell med radielle eller i det vesentlige radieller i plan av det erholdte hule legeme. Strekkspenningen kan på- j legges lagene som utgjør tekstilforsterkningen D på en slik|måte at når man går fra det indre lag vil spenningen variere gradvis mot det ytre lag, eksempelvis ved å variere, tettheten av veven, og/eller tykkelsen av garnet som utgjør de forskjellige hetter av forsterkningen, så vel som ved hjelp av dimensjoner for disse hetter. Det er åpenbart at de samme kriterier1 kan anvendes i det tilfelle hvor det er ønsket å anvende en i

det vesentlige jevn og konstant spenning i de forskjellige låg av tekstilforsterkningen D.

Claims

! I 1.. Fremgangsmåte ved fremstilling av hule legemer av f or-1 <1> sterket harpiks, spesielt beskyttende hjelmer, hvor I I forsterkningen utgjøres av et antall vevede og/eller i nettverkstekstillag innbakt i en harpiks,' ;

.i karakterisert ved å anordne lagene av tekstilf orsterkning (D) i en ar <v>" de to deler av bn I form (A-B) og fiksere i det minste en del av de peri- | fere kanter (Dl) av forsterkningen til formen, pålegge en kontrollert strekkspenning på tekstilforsterkningen

og bibeholdesdenne i den etterfølgende støpefrase, ,!

i i spesielt under polymerisasjonen og størkningen og der

etter fjerne det .således erholdte hule legeme fra i formen slik at tekstilforsterkningen i det dannede; legeme er innarbeidet og holdes av harpiksen i en '

tilstand av strekkspenning. j

i
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å pålegge lagene som utgjør tekstilforsterkningen D en strekkspenning , som varierer fra det indre lag1 mot de ytre lag i forsterkningen og bibeholde denne strekkspenning under støpefasen.
3. Fremgangmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å pålegge lagene som utgjør tekstilforsterkningen (D) en i det vesentlige konstant strekkspenning og, bibeholde denne spenning under støpingen. '

i
4. Fremgangmåte ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved å forforme tekstilf or sterkningen (D),

eksempelvis i form av en hette og fiksere i det minste

i en del av katene (Dl) av hver enkelt hette til en av j delene (A-B) i formen og fastholde dem under oppstrekning av forsterkningen.
5. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-4, kara kter.il-sert ved å pålegge en kontrollert strekk-'

i 'i spenning på lagene av tekstilforsterkningen (D) ved

hjelp av en blære (C) som er elastisk deformerbar yed j hjelp av et trykkfluidum, fortrinnsvis en væske. | j

i
6. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-5, karakteri

sert ved å pålegge tekstilforsterkningen (D) <1> I en spenning mindre enn elasisitetsmodulen for tråden i eller garnet ' som anvendes ved fremstilling av tekst! il-,I forsterkningen. i !

Il
7. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-6, karakteri

sert ved at det som tekstilforsterkning anvendes et antall vevede tekstilhetter (D) ,. hvis kanter (Dl) i det minste delvis er forstørret til å danne^ ; en forankring under oppspenning .av hettene. ! . i
8. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-7, karakteri,-sert ved at det mellom tekstilf or sterkningen i.

(D) og veggene i formen (A-B) innføres minst et lag eller en film (F-G) som i det minste danner den eksterne og/eller interne overflate av det hule legeme. I

i
9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakteris! ert

ved at det på forhånd reproduseres på en film (F) ! farger og/eller tegn som under støpingen vil overføres

til overflaten av det støpte hule legeme.
10. Fremgangsmåte ifølge kravene 8-9, karakterisert<y> ed at det som en ytre film (F--G) anr vendes en film av termoplastisk materiale som inn^| arbeides og fikseres til strukturen av det hule legeme under støpeoperasjonen.
11. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-10, ka rakte:ri-sert ved at det som materiale i tekstilforsterkningen (D) anvendes garn eller fibre av naturlige og/eller syntetiske materialer hvorav minst en del; er ! termoplastiske og som blir innarbeidet i den sammen- | bindende harpiks* i under støpningeri. i
12. Støpeform for utførelse av fremgangsmåten ifølge kravene 1-11 omfattende en hunndel som gjengir neg.■ativt formenj

. for det hule legeme som skal fremstilles, k a r a k j-terisert ved midler for å feste i det'minste ! en del av kantene (Dl) av tekstilforsterkningen (D) til minst en del av veggene (C) av andelen (B) i form ] er fremstilt av et elastisk deformerbart materiale og tilveiebringer gap (C2) for et trykkfluidum som> : I!

deformerer vegg' ene og tilveiebringer en kontrollert j <j> strekkspenning til tekstilforsterkningen (D)..

<:>
13. Form ifølge krav 12, karakterisert : v e d at dens hanndel (B) ved dens ender er forsynt med et j perifert spor (B3) som holder både kantene (Dl) av hettene av tekstilforsterkningen og kantene av en j elastisk deformerbar blære (C) som strekker hettene.
14. Form ifølge krav 12, karakterisert<y> ed en perifer skulder (A2) og en tilsvarende utstikkende del (B2) anordnet ved kantene av åpningen av hule-' rommet (Al) i hunndelen (A) og platen av hanndelen' (B). for fast å holde sammen minst en del av kantene (Dl). av hettene (D) av tekstilforsterkningen og hvor hanndelen (B) er forsynt med minst en elastisk blære (C) ! for å bringe hettene under strekkspenning.
15. Hult legeme av forsterket harpiks, spesielt en beskyttende hjelm erholdt ved fremgangsmåten ifølge kravene 1-10, karakterisert ved at forsterkningen (D) foreligger i form av en vevet tekstil eller et nett og er til stede under en tilstand av strekkspenning inne i bindemiddelharpiksen for forsterkningen.
16. Hult legeme ifølge krav 15, k arak ter i s er!t ved at dens eksterne og/eller interne overflate består av lag (F-G) fastholdt til legemets struktur og er i stand til å oppta utstikninger fra overflaten i i e.l. dannet av filamenter eller tråder av teksti• lfo1 r- ' !:

sterkningen.

i
17. Hult legeme ifølge krav 16, karakterisert ved at det eksterne erver f late lag (F) består i det J

i minste av et laminat av et termoplastisk materiale1 som

:' kan være innarbeidet i bindemiddelharpiksen i det hule

, i legemet...

' ■ ■ i

' I

!
18. Hult legeme ifølge kravene 16 og 17, k a r a k t| e rj i - i' sert. ved- at den eksterne overflate (F) erj forsynt med ønskede tegne og/eller farger som i det i vesentlige reproduseres som følge av legemets trans-I perente overflate.

i