NO813367L - Anlegg for kontinuerlig framstilling av stivelse-klebemiddel - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører' et anlegg for kontinuerlig framstilling av stivelsesklister eller -lim gjennom stivelsesreduksjon av en første stivelsesfraksjon og blanding av den resulterende overføringskatalysator med en sekundær fraksjon fra uredusert stivelse, omfattende en reaksjonsbeholder, som ved hjelp av skillevegger er delt opp i flere etter hverandre følgende celler, som kommuniserer innbyrdes via en innsnevret gjennomløpsåpning, og hvor det i reaksjonsbeholderen er anbrakt et røreverk, som er forsynt med en aksel og ei røreskive for hver celle samt en drivmékanisme, og hvor reaksjonsbeholderen oppviser et innløp for den primære stivelsesfraksjonen og et innløp for et reduksjonsmiddeJL fo!r"■ reduksjon av den primære stivelsesfraksjonen til stivelse, hvilke to innløp munner ut i en celle som befinner seg ved den ene enden av reaksjonsbeholderen, idet et utløp for limet er koblet til den cellen som befinner seg ved den andre reaksjonsbeholderen, mens et innløp for den sekundære fraksjonen munner ut i en mellomliggende celle.

Kjente anlegg for kontinuerlig framstilling

av stivelsesklister eller -lim, bl.a. av det slag som be-nyttes i bølgepappindustyien, omfatter to separate blandekammere, nemlig et. først^ blandekammer for blanding av er stivelsessuspensjon med kaustisk soda, slik at det iverk-settes en reduksjon til ^tivelse, samtidig som overførings-. katalysatoren dannes, og et annet blandekammer for blanding av overføringskatalysatoren med en suspensjon fra naturlig stivelse eller boraks, for dannelse av limet eller klisteret. Hvert avjde to blandekammere er forsynt med sitt eget røreverk, som drives med innbyrdes avvikende hastighet.

Y.e d fxamsJJJULing-av den primære stivelsesf rak- sjonen blir det alltid benyttet en relativt lav omrørings - hastighet, vanligvis bare 150 omdr./min. Ved større has-tigheter vil det alltid oppstå en temperaturstigning, som skyldes mekaniske skjærekrefter. Temperaturen i blandekammeret kan herved komme opp i 60°C. Når den primære stivelsesfraksjonen bringes i kontakt med den sekundære stivelsesfraksjonen inne i det andre blandekammeret, vil en så høy temperatur resultere i en ytterligere stivelsesreduksjon, nemlig av den sekundære stivelsesfraksjonen.

I den primære stivelsesfraksjonen eller overføringskata-lysatoren finnes det alltid et overskudd av natriumhydrok-syd, som ved nevnte høye temperatur kan forårsake stivelsesreduksjon i den naturlige stivelsen. En slik ytterligere reduksjon til stivelse, nemlig av den sekundære fraksjonen, resulterer i at limet blir redusert til stivelse på et

for tidlig tidspunkt ojg er følgelig uønsket.

Ved blandingen av den primære og den sekundære stivelsesfraksjonen i det andre blandekammeret er det derimot utilstrekkelig'; med så lav omrøringshastighet som f.eks. 1500 omdr./min. når det ønskes oppnådd en homogen sammenblanding. Under denne blandeoperasjon blir det der-for vanligvis benyttet en hastighet av 3000 omdr./min.

Behovet for innbyrdes avvikende blandehastig-het er da også vanligvis den egentlige grunnen til at de kjente anleggene,må være forsynt med minst to separate b1 andebeholdere.

Hver av blajidekammerne består i alminnelighet av åpne kar eller kummjpr med forholdsvis stort volum, neir-lig mellom 100 og 500 jliter. Blandingen skjer ved atmos-færiske trykk. Volumet, formen og utrustningen av det første blandekaret blir valgt med henblikk på at natrium-hydroksydet og stivelsen skal få høve til å oppholde seg i i kontakt med hverandrjp over tilstrekkelig lang tid og ved tilstrekkelig høy konsentrasjon samt ved passende temperatur til å gjennomføre stivelsesreduksjonen av stivelsen og homogeniseringen. Det andre blandekarets volum velges ut fra ønsket om å oppnå en optimal homogenisering og stabilisering.

Disse kjente anlegg gjør seg ikke bare ufordel-; \ aktig bemerket på grunn av sitt relativt store omfang, som bl.a. skyldes behovet for to forholdsvis store blande-' , kar. Anleggene er nemlig heller ikke særlig fleksible og krever forholdsvis lang bearbeidelsestid, regnet fra det tidspunktet blandeprosessen settes i gang til det er oppnådd et brukbart lim. Dertil kommer at hvert blandekar inneholder en relativt stor materialmengde under blande-prosessenå slik at produksjonstapet blir ganske betydelig-[ j^ i tilfelle anlegget skulle svikte. ■'•[■')

For i noen grad å rette på disse mangler, men. kanskje i første rekke for å øké produksjonskapasiteten, har det allerede være' konstruert anlegg med flere enn to, vanligvis fire blandekar. Slike blandekar er anordnet i serier, de har forholdsvis små volum vanligvis bare 2,5 liter, og de er fullstendig lukket. I et første blandekammer blir stivelsessuspensjbnen redusert til stivelse ved hjelp av kaustisk?oda. Homogeniseringen og stabili-seringen av den sålede?resulterende primære stivelsesfraksjon skjer inne i et annet blandekammer. I et tredje blandekammer blir den homogeniserte, og stabiliserte primære sti.velsesfraksjonen bragt i kontakt med den sekundære stivelsesfraksjonen. For å oppnå et stabilt lim eller klister, bør den resulterende blandingen omrøres ytterligere, og dette finner sj;ed i et fjerde blandekammer og, uavhengig av den materialmengde som passerer gjennom anlegget, eventuelt også innenfor etterfølgende kammere.

Et slikt anjLegg med fire eller flere lukkete blandekammere er selvfølgelig temmelig komplisert og kost-bart, særlig fordi hveft av blandekammerne har sitt eget røreverk og separat drivmekanisme for dette. Omrørings-hastigheten ved behandlingen av den primære, stivelsesfraksjonen avviker alltid fra rørehastigheten under sammefn-blandingen av den primære og sekundære stivelsesfraksjonen, . for framstilling av limet og dette forhold skaper problem-er ved eventuell automatisering av anlegget.

I belgisk patentskrift 809.123, som omhandler slike anlegg, er detnevnt at to eller fire blandekammere kan erstattes av et reåksjonskammer med flere celler, men det har ikke vært mulig å oppnå noe lim med tilfredsstillende egenskaper ved hjelp av de flercellete reaksjons-kammere som hittil har vært kjent. I et slikt flercelle-reaksjonskammer skjer omrøringen i samtlige celler med samme hastighet, mens framstillingen av den primære stivelsesfraksjonen og framstillingen av limet i virkeligheten burde skje ved forskjellige rørehastigheter.

Formålet med oppfinnelsen har vært å avhjelpe alle de nevnte ulemper og mangler og således komme fram til et anlegg for kontinuerlig framstilling av stivelsesklister eller -lim, hvor blandekammerne er erstattet av et flercelle-reaksjonskåmmer, og hvor anlegget følgelig har en ganske enkel konstruksjon, samtidig som det er meget kompakt, men på jpross av dette klister med gode egenskaper.

Ifølge oppfinnelsen kan dette oppnås ved røreskivene fra rørevéj-ket forløper eksentrisk i forhold til reaksjonsbeholderejis geometriske akse, og at reaksjonsbeholderen, i det minsjie i den cellen som innløpet for den sekundære fraksjonen er koblet til,, omfatter minst én

lede- eller avbøyningsj)late.

Det viste sfg nokså overraskende at disse kon-struktive anordninger yed en flercellet blandereaktor muliggjorde oppnåelse £v gode resultater på tross av samme omrøringshastighet i samtlige celler.

i ■

Ved en spesiell utførelsesform av oppfinnelsen er den cellen som den sekundære stivelsesfraksjonen mates inn, den cellen jLimutløpet munner ut i, og alle de mellomliggende cellene;forsynt med minst én lede- eller avbøyningsplate.

Ved en betydningsfull utførelsesform av oppfinnelsen er innløpet for den primære stivelsesfraksjonen, innløpet for stivelsesjpeduksjonsmidlene og innløpet for den sekundære stivelsesfraksjonen koblet til sin tilhørr ende celle i reaksjonsheholderen på samme nivå som der hvor røreskiva befinner seg i tilsvarende celle.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinn- eisen dekker hver ©n gjenhomløpsapningene et areal pa maksimalt 100 cm når det passerer en limmengde på opptil !;

4500 liter gjennom reaksjonsbeholderen pr.time.

Ved en særs nyttig utførelsesform for oppfinnelsen er cellene runde på innsiden, idet akselen som bærer<1>røreskivene har en eksentrisitet i forhold til reaksjons- . beholderens geometriske akse som stort sett svarer til 1/25 del av cellenes inherdiameter.

Andre detaljer ved oppfinnelsen og ytterligere fordeler med denne vil framgå av etterfølgende beskrivelse.' ■ av et anlegg for kontinuerlig. framstilling, av stivelses-f .'•••'

klister eller -lim i overensstemmelse med oppfinnelsen under henvisning tiL tegningene. Beskrivelsen av utfør-elseseksempler skal bare anses som illustrerende og ikke

i ■

som begrensende for oppfinnelsen.

Fig.l viser i blokkskj^maform et•anlegg for kontinuerlig, framstilling åv stivelsesklister eller -lim i samsvar med oppfinnelsen..; ;- - Fig.2 viser reaksjonsbeholderen i anlegget ifølge fig.l, sett forfra og delvis i snitt.

Fig.3 viser et tverrsnitt etter linjen III-III i fig.2

og i større målestokk.'

Fig.4 viser et tverrsnitt etter linjen.IV-IV i fig.3.

Fig.5 viser et tverrsnitt etter linjen V-V i fig.2 og i samme målestokk som fojffig. 3 og 4.

Like henvisningstall angir samme elementer i

de ulike figurer.

Anlegget for kontinuerlig framstilling av •;

stivelsesklister eller'-lim som vist i tegningsfigurene omfatter et anlegg for framstilling av en primær stivelsesfraksjon gjennom oppløsning av stivelse i vann og av en sekundær stivelsesfrak^jon, som består av en vandig stiv-elsesløsning som er tilsatt boraks. Anlegget omfatter videre en blandereaktoi- 1, hvori den primære stivelsesfraksjonen først reduseres til stivelse, for deretter å

bli blandet sammen med den sekundære stivelsesfraksjonen til dannelse av stivelaeslimet.

Anlegget for framstilling av den primære og s«--- kundære stivelsesfraksjonen har en i og for seg kjent konstruksjon og blir bare omtalt nokså overfladisk i det følgende for såvidt som omtale av denne kjente konstrukt sjon kan tjene til å klargjøre oppfinnelsen. Dette i og for seg kjente anlegg kan således bestå av et blandekar 2 for den primære stivelsesf raks j on.en og et blandekar 4 for den sekundære stivelsesfraksjonen. Til blandekaret 2 blir det tilført vann med en temperatur på ca.35°C og stivelse. Vannet og stivelsen blandes sammen ved hjelp av et røre-verk 5. Ved hjelp av ei pumpe 6 blir en del av den således framstilte stivelsesløsning pumpet gjennom en ledning 7 til en tréveisventil 8 og derfra til en oppbevaringstank 3^ hvori løsningen holdes i homogen tilstand ved hjelp av et røreverk 9. Denne løsning utgjør den primære stivelsesfraksjon, som mates gjennom len 'ledning 10 fra tanken 3

til reaksjonsbeholderep 1. I ledningen 10 er det innkoblet ei målepumpe 11 og; en strømmåler 12.

En annen del av den primære stivei$esfraksjonen fra blandekaret 2 blir i en annen stilling av treveisven-tilen 8 ført gjennom ledningen 7 til blandekaret 4. Fra beholderen 13 blir blajidekaret 4 tilført en viss mengde boraks, som så blandes* sammen med den tilsatte stivelsesfraksjonen ved hjelp av et røreverk 14. På denne måten dannes den sekundære stivelsesfraksjonen som gjennom en ledning 15 også mates til reaksjonsbeholderen 1. Likesom i ledningen 10 er det i ledningen 15 innkoblet ei målepumpe 11 og en strømmåler 12.

Reaksjonsbeholderen 1 er likeledes tilkoblet

en tilførselsledning lp for kaustisk soda. I ledningen 16 er det likeens montprt ei målepumpe 11.og en strømmåler

12. Ledningen 16 er koblet til en forrådstank 17 for nat-riumhydroksydløsning. )

Et trekk ved oppfinnelsen består i at reduk-sjonen av stivelsen i.den primære stivelsesfraksjonen for å danne en overføringskatalysator og den etterfølg-ende blanding av overføringskatalysatoren med den sekundære stivelsesfraksjonen skjer innenfor en og samme reak-__sjonsbe holder 1. Dette er gjort mulig gjennom beholderers karakteristiske oppbygning. i

Som det framgår av fig.2 til 5 omfatter reaksjonsbeholderen 1 fem'celler 18, som er plassert ovenfor hverandre.

Cellene 18 er dannet av stykker av rundt stål-1 rør 19. Rørstykkene er i begge ender utformet med en utad-rettet flens og har endevegger 20 eller skillevegger 21. som lukker endene på rørstykkene 19. Ved hver ende av reaksjonsbeholderen 1 er det således anbrågt en endevegg 20, som er festet ved hjelp^ av bolter 22 og muttere 23

til flensene på de ytterste rørstykkene 19 av reaksjonsbeholderen' 1. En skillevegg 21 er anbragt mellom tilstøt-ende flenser på nærliggende rørstykkker 19; Skilleveggene 21 er festet ved hjelp;av bolter 22 og muttere 23, som

samtidig tjener til sammenkobling.av tilstøtende flenser. Mellom hver endevegg. 20 eller skillevegg 21 og den flens veggen er festet til, er det dessuten anordnet en paknings-ring 24. På denne måten er det oppnådd en reaksjonsbeholder som er demonterbar på en slik måte at rørstykkene 19, veggene 20 og 21 eller pakningsringene 24. er lette å

skifte ut. Ved å tilføye ytterligere rørstykker 19, og skillevegger 21 er det mulig å øke antall celler 18 i reaksjonsbeholderen 1 dersom dette skulle vise seg ønskelig eller nødvendig. For. å;tillate rengjøring av de enkelte celler 18 uten å måtte demontere hele reaksjonsbeholderen 1 hver gang, er hvert Rørstykke 19 utstyrt med en fallem

25, som kan ;svinges åpen for rengjøring av cellen 18, men som er stengt mens reaksjonsbeholderen 1 er i funksjon,

og lemmen befinner seg da i lukket stilling, idet det blir benyttet en i og for seg kjent låsemekanisme som er ikke er vist i figurene.

Endeveggene-20 og skilleveggene 21 har en tykkelse på.omtrent 10<!>mm. Den innvendige.høyde i cellene 18 er ca.100 mm og innerdiamteren er ca.260 mm. Hver

celles 18 innerdiameter er således omkring 2,5 ganger cel-lehøyden.

De to cellene 18, som befinner seg ved endene av reaksjonsbeholderen, er forbundet med ei ramme 27 ved

hjelp av støtter 26.

Reaksjonsbeholderen 1 omfatter også et røre-verk med en midtaksei 28, som bærer et antall røreskiver 29, nemlig en for hver celle 18. Akselen 28 har en diameter på 35 mm og oppviser en eksentrisitet på lem i forhold til reaksjonsbeholderéns 1 geometriske lengdeakse. Akselen 28 drives ved hjelp av en elektromotor 30 med en effekt på 15 kW og en omdreiningshastighet av 1500 omdr./min. Motoren 30 er montert på ramme 27 ved den øverste ende av . beholderen 1.

Lagre 31 for akselen 28 er montert på de to ■

. endeveggene 20 som befinner seg i beholderens 1 endepar-tier i

Akselen 28 passerer gjennom en passende åpning 32 i den øverste endeveggen 20 for den øvre cellen 18 og

gjennom en tilsvarende;åpning 32 i endeveggen 20 for den nederste cellen 18 samt gjennom åpninger 33 i skilleveggene 21 mellom nærliggende celler 18. innenfor åpninger 32, som er plassert litt eksentrisk i forhold til veggenes 20 midtpunkt, er akselen 28 omgitt av en pakning 34. Åpningene

.33 i skilleveggene 21 ér sentrert i forhold til disse, men har en. diameter, som er betydelig større enn akselens 28 diameter,.men har likevel en begrenset størrelse, nemlig

maksimalt 65 mm når det passerer en limmengde.på opptil 4500 liter pr.time gjennom reaksjonsbeholderen. En slik åpning 33 danner såledps rundt akselen 28 en utvidende-avsmalnende ring med ep maksimal bredde på 25 mm. Den del av åpningen 33, som ikk' e opptas av akselen 28, dan' ner2en innsnevret gjennomløpsapning som dekker opptil 100 cm . Gjennom disse gj ennomljzSpsåpninger kan produktet strømme

i den normale strømningsrethirig gjennom reaksjonsbeholderen 1, d.v.s. nedenfra og oppover, fra en celle 18 til den overliggende celle' 18. . Forholdet me\ llom en celles 18 2 6innerdiameter bg røréskivas 29 diameter: er ca. 26 til 22 C-^) • Ettersom en celles 18 innerdiamete} svarer til 260 mmj vil røreskiveré således ha en diameter.på 220 mm.

I fig. 2 er røreskiverie 29 bare vist skjematisk, "■ men er vist mer detaljert i fig.3 og ,4. Skivene er av i og for seg kjent utførelse og er utformet av en stort sett rund plate, som langs omkretsen har tannformete utskjær-!inger, her i form av 16 tenner 35, som er bøyd 90° vekselvis til dentene og den annen side. Hver røreskive 29 har således 16 tenner 35, et flatt parti. 36, som er avgrenset av et seksten-kantet polygon, og et nav 37 som omslutter I. en åpning i midten av det flate partiet 36. Ved hjelp av navet er røreskiva klemt fast på akselen 28 med en skrue . , 38. I det flate skivepartiet 36 er det dessuten utformet seks avlange åpninger 39, som har en lengderetning som ér konsentrisk med det flate partiet 36 og divergerer i om-dreiningsretningeh for:røreskiva, slik som angitt i fig.

3 med pilen 40. De enkelte tennenes 35 rotparti, som er

forbundet med det flate partiet 36, er ikke rettet tang-entialt, men strekker seg langs omdreiningsrethingén, som er angitt med pilen 40 t - mer i retning bort fra røreskivas sentrum for de oppadre^tete tennenes 35 vedkommende, og

i

mer i retning mot nevnte sentrum for de nedadrettete tennenes 35 vedkommende. Den siden, som ligger forrest i om-dreiningsrétningen 40,-av de oppadrettete tennene 35 danner en rett vinkelfined den flate delen 36, mens den bakerste kanten i omdreiningsrethingén strekker seg skrått oppover. Når det gjelder de nedadrettete tennene 35, for-løper den kant,, som ligger f<p>rrest i omdreiningsretningen 40, skrått oppover til<;>den flate delen 36, mens den kant som ligger motsatt denne, altså bakerst, står vinkelrett på den flate delen 36. Tennene 35 har en høyde som stort sett svarer til 15 mm.. ;Avstanden mellom ei røreskives 29 flate parti 36 og den nederste veggen 20 eller 21 av den cellen 18, som røreskiya er anordnet i, svarer stort sett til 1/10 del av cellens, 18 innerdiameter, altså ca.25mm.

Den ledning-10, som den primære stivelsesfraksjonen mates igjennom fra forrådstanken 3 til reåksjons-beholderen 1, er koblét til den nederste cellen 18 av beholderen 1 nøyaktig i høyde med den nederste røreskivas _ J_ 29 flate del 36. Diametralt overfor ledningens 10 munning og likeens på samme nivå som den nederste røreskivas 29 \: flate parti 36 ér tilførselslednihgen 16 for kaustisk soda '., også koblet til den nederste cellen 18. Kaustisk soda danner, det stivelsesreduserende middel, som reduserer den primære . stivelsesfraksjonen til stivelse på en slik måte at det dannes en overfØrihgskatalysator. Kaustisk soda og den primære stivelsesfraksjOnene blandes ytterligere sammen inne i den andre cellen 18, regnet nedenfra og oppover*

Den ledningen 15, som den sekundære stivelsesfraksjonen mates igjennom fra blandekaret 4 til reaksjons-, i beholderen 1, er koblét til den tredje nederste cellen 18 r nøyaktig overfor det flate partiét 36 av den røreskiva 29 som befinner seg i denne cellen. Inne i dénné cellen 18

blir deri sekundære stivelsesfraksjonen blandet med over-før ingskatalysatoren Og denne sammenblanding foregår også

i den fjerde og femte cellen 184 Innenfor de tre sistnevnte celler skjer altså dert egentlige lim-framstillingen. Det er av betydning at det i den cellen 18, som blir tiiført den sekundære stivelsesfraksjonene, og i dé to overliggende celler 18 i reaksjonsbeholderen 1, er anordnet også en lede- eller avbøyningsplate 41. Nevnte ledeplate 41 ligger lengst mulig borte fra røreverkets eksentriske aksel 28. Hver ledeplate 41 består av en rektangulær metallplate, som er gjort fast ved hjelp]av avstanddstykker 42 ved siden av røreskiva 29 til cellens 18 innervegg på eh slik måte at ledeplaten er rettet vertikalt og ligger med sin ytterste lengdekant lOrntii i avstand fra innerveggen av det rørstykk-et 19 som avgrenser cellen 18. Dessuten ligger ledeplatens nedre ende i en avstand'på 5mm fra den nederste skilleveg-gen 21 som avgrenser cellen 18 nedad. Ledeplaten 41 sikrer en ytterligere blandeeffekt og bringer, massen i cellene til å gli tilbake mot røreskivene..

Det stivelspslim, som således blir oppnådd

inne i den øverste celljpn 18, blir til slutt matet ut gjennom en utløps.ledning 43, som står i forbindelse med cellen gjennom en åpning 44 i den øvre endeveggen 20.

På grunn av de spesielle konstruktivé trekk som utmerker reaksjonsbeholderen 1 og som er omtalt i det foregående, er det mulig ved hjelp av bare en enkelt beholi-f er og bare én omrøringshastighet såvel å redusere den primære stivelsesfraksjonen til stivelse for dannelse av over-føringskatalysatoren som å blande denne overføringskata- , lysator med den sekundære stivelsesfraksjon for dannelse

aV limet eller klisteret.

Reaksjonsbeholderen 1 er utført nleget kompakt slik åt tapene vil bli minimale dersom det skulle oppstå feil. Kort tid etter at anlegget er satt i drift, vil det '.;:;; være framstilt et lim méd god viskositet og stabilitet, samtidig som store mengder masse passerer gjennom anlegget. Limets viskositetsvariasjoner holder seg innenfor tillatte gtenser.

På grunn åy> de små.gjennomløpsåpningene mellom de enkelte cellene 18, unngås tilbakestrømnine av masse fra cellene. Herved blir det i første rekke forhindret at den sekundære stivelsesfraksjonen-når fram til en av de to laveste cellene 18, poe som ellers kunne ha ført til ytterligere reduksjon a<y>stivelse og påvirket 1imkvaliteten i negativ retning..

Først.Og fremst som følger" av den eksentriske plassering av røreverkets 28,29 aksel 28 og anordningen av ledeplatene 41,oppnås det en svært god sammenblanding mellom den sekundære stivelsesfraksjonen og overførings-katalysatoren, på tross av den relativt lave omrøringshas-tigheten. SOm nevnt er pmrøringshastigheten på bare 1500 omdr./min, og dette passer svært godt for dannelsen av overføringskatalysatorep, men idet den særlige oppbygging av reaksjonsbeholderen ville en slik hastighet ikke være tilstrekkelig høy til å. sikre tilfredsstillende sammenblanding av den sekundære stivelsesfraksjonen og overføringska-talysatoren..

På grunn av akselens 28 eksentriske plassering, blir. massen på forskjellige steder inne i hver celle ut-satt for ulike store kraftpåkjenninger, og i høyde med skilleveggene 21 mellom; cellene 18 oppstår det dessuten

mekaniske friksjonskrefter. Det opptrer imidlertid ingen merkbar temperaturstigning, slik at den sekundere stivels- • • . i esfraksjonen ikke utsettes for noen negativ påvirkning.

Resultatet er et meget godt og stabilt lim eller klister med Bauer-viskositet mellom 20 og 180 sec vei. ! ;

28°C, og Brookfield-viskositet. mellom 200 og 1500 mPa.s

for naturlig stivelse og fra 400 til 3000 mPa.s for modifi-sert stivelse.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til den i det foregående beskrevne utførelsesform, som kan underkastes mange forandringer innenfor oppfinnelsens rammer, særlig;1med hensyn til formen, arrangementet v oppbygging og sammen-setting samt det henyttete antall komponenter. Eksempelvis behøver ikke framstillingen av den primære og sekundære stivelsesfraksjon nødvendigvis å.

gjennomføres på den beskrevne måten* Begge fraksjoner kan f.eks. framstilles etter hverandre i ett og samme blandekar, hvoretter de blir oppbevart i forrådstankér, som står i forbindelse med reaksjonsbeholderen.

Antall celler i reaksjonsbeholderen trenger ikke nødvendigvis å være:lik fem. Antallet kan også være større, særlig hår det ønskes at store materialmengder skal passere, gjennom anlegget * men det kan også anvendes færre celler enn fem, idet det imidlertid bør være minst tD.

Røreskivene behøver heller ikke å være utformet på den viste og beskrevne måte, selv om en slik form på skivene vil være å foretrekke, ettersom den forårsaker god blanding.

Gjennomløsåpningene, som cellene kommuniserer med hverandre gjennom, trenger ikke nødvendigvis å være sentrert i forhold til reaksjonsbeholderens geometriske akse. Åpningene kan like, , så godt være sentrert relativt røreverkets akse. Nevnte åpninger behøver heller ikke nød-vendigvis å omslutte akselen, men kan i sin helhet være anbrågt ved siden av denne..

Det er heller ikke noe ubetinget krav at den primære stivelsesfraksjqnen og stivelsesreduksjonsmidlet• blir tilført reaksjonsbeholderen i bunnen av denne, mens . det framstilte limet ma£es ut ved toppen.. Det motsatte ar-rangement er nemlig også mulig. Reaksjonsbeholderen trenger

Claims (10)

heller ikke nødvendigvis å plasseres vertikalt , idet den kan danne en vinkel med verikalplanet eller til og med an-ordnes horisontalt. Patentkrav:

1. Anlegg for kontinuerlig framstilling av stivelsesklister eller -lim gjennom stivelsesreduksjon av en første stivelsesfraksjon og blanding av den resulterende overføringskatalysator med en sekundær fraksjon av uredusert stivelse, omfattende en reaksjonsbeholdér, som ved hjelp av skillevegger er delt opp i etter hverandre følg-ende celler, som kommuniserer innbyrdes via en innsnevret gjennomløpsåpning, og hvor det i reaksjonsbeholderen er

anbragt et røreverk, soip er forsynt med en aksel og ei

i

røreskive for hver cell£ samt en drivmekanisme, og hvor reaksjonsbeholderen opp <y> iser et innløp for den primære stivelsesfraksjonene og;et innløp for et reduksjonsmiddel for reduksjon av den primære stivelsesfraksjonen til stivelse, hvilke to innløp ;munner ut i en celle som befinner seg ved den ene enden ay reaksjonsbeholderen, idet et ut-løp for limet er koblet.til den cellen som befinner seg ved den andre reaksjonsbeholderen, mens et innløp for den sekundære fraksjonen munner ut i en mellomliggende celle,

karakterisert ved at røreskivene fra røre-verket forløper eksentrisk i forhold til reaksjonsbeholderens geometriske akse,';og at reaksjonsbeholderen, i det minste i den cellen soni; innløpet for den sekundære fraksjonen er koblet til, omfatter minst én lede- eller avbøy-ningsplate.

2. Anlegg i-samsvar med krav lj karakter-

o s e r t ved at den cellen som den sekundære stivelsesfraksjonen mates inn i, videre den cellen, som limutløpet munner ut i, og alle de mellomliggende cellene er forsynt med minst- én lede- eller avbøyningsplate.

3. Anlegg i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at innløpet for den primære stiv-

-^•t5e^f^a-k-s-j-Q-ne4V-^inl^^ og innløpet for den sekundære stivelsesfraksjonen er koblet til tilhørende celle i reaksjonsbeholderen på samme nivå som der hvor røreskiva er plassert i tilsvarende céllé.

4. Anlegg i samsvar med foregående krav, karakterisert ved at innnløpet for den primære stivelsesfraksjonen og innløpet for stivelsesreduk-sjonsmidlet munner ut på tvers av hverandre inne i tilhør-ende celle i reaksjonsbeholderen.

5. Anlegg i samsvar med hvilket som helst av dé foregående krav, karakterisert ved at hver av røreskivene har form av en plate som langs omkretsen ér utformet med tenner, som er rettet vekselvis til den ene og andre siden av skiva.

6. ANlegg i samsvar med hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at hver av gjehnomløpsåpningene mellom de enkelte cellene dekker et areal på høyst 100 cm 2når det passerer en limmengde på opptil 4500 liter gjennom anlegget pr.time.

7. Anlegg i' samsvar med hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at cellene er runde på innsiden, og at akselen som bærer røre-skivene har en eksentrisitet i forhold til reaksjonsbeholderens geometriske akse som stort sett svarer til 1/2.5 del av cellenes innerdiametpr.

8. Anlegg i samsvar med foregående krav, karakt.e rise r; t ved at gjennomløpsåpningene mellom de enkelte celller er sentrert med hensyn på reaksjonsbeholderens geometriske; akse og således danner en ringforn-et åpning rundt røreverjcets':aksel med en bredde på opptil 2 5 mm.

9. Anlegg i,samsvar med hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at cellene er runde på innpidén, og at hver celle har en innerdiameter som stort sett tilsvarer 2,5 ganger celle-høyden.

10. Anlegg i samsvar med hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at lede-e ller avbøyningsplaten i den eller de celler, som omfatter en slik plate,, er anbragt ved siden av den eksentrisk ^ plasserte røreskiva og i størst mulig avstand, fra røreskiv-; .

as sentrum samt er festet til celleinnerveggén i avstand : fra denne.