NO813292L - Murstein. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en murstein av porøst keri a- j! misk materiale, spesielt sterkt hullet murstein. '

i

i Av varmeisolasjonsgrunner gjøres veggbyggesteiner porøsej av

i i ;mursteinsmateriale, spesielt med polystyrenkuler. Slike 1 i ii porøse mursteiner utstyres videre for det meste med en hull-j struktur hvori gjennom de får en gitterlignende struktur1i .ij Med hensyn til orienteringen av hullene, skiller man mellom j høyhull- og langhullsteiner. i

Høyhullsteiner av porøst materiale fremstilles og anvendes ;

ofte i store formater, hvori gjennom man får en rasjonell håndtering på byggeplassen. For utarbeidingen av slike veggbygge-

i I

.steiner kreves imidlertid for det meste fagfolk, hhv. opplærte folk, da tilstøtings-, hhv. lagerfuger må dannes ved hjelp av eh egnet mørtel på de tilstøtende og bærende flater. Spesielt tjener de bærende flater også til å utjevne toleranser og ujevnheter av steinene på de bærende flater. j

i Som videre ulempe kommer at mørtelen kan falle i lagerfugene inn i de vertikalt forløpende oppad og nedad åpne mursteins-hulrom. Derved økes det allerede betydelige mørtelforbruk og en mur med fullstendig fylte fuger oppnås ikke alltid. De sistnevnte forhold nedsetter den statiske fastheten av muren.

j

Anvendelse av mørtel påviser dertil varmeisolasjonen i en vegg. Selv ved anvendelse av varmeisolerende spesialmørtel | er varmeisolasjonen i området til en mørtelfuge betydelig ! mindre enn i området til veggbyggestein. |

Mørtelen i fugene påvirker også bofuktigheten og håndverks- ' arbeidene på veggen (f.eks. tapetsering) så lenge mørtelyan-net ikke er tørket vekk. j !

Endelig kreves det visse håndverkskunnskaper å mure hule ,

. blokksteiner av stort format til en mur. Normalt blir av : optiske grunner en pussing eller bearbeiding av fasade- j ; forkledningen eller et blendingsjikt nødvendig. i

j I i Oppfinnelsens oppgave er derfor å fremskaffe en veggbygge- i

.stein som kan mures av ikke-fagfolk og dertil gir veggen,en j forbedret varmeisolasjon. j '<.>.i<i>'

i l Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at frontflatene har en gjennom strengpressing f. ormet ' tannprofil med flerei,kileformede tenner og hull mellom tennene og tannprofilen. på 1 en frontflate er formet speilsymmetrisk komplementær tilj tannprofilen til motstående frontflate således at tannprp-filene griper utfyllende inn i hverandre uavhengig av orienteringen til tilstøtende steiner.

Ved mursteinene ifølge foreliggende oppfinnelse er flerej :tenner, hhv. tannhull formet på hver frontflate, hvorundeir

': tannprof ilene er komplementære på motstående f rontf later', for at to tilstøtende veggbyggesteiner griper fullstendig inn i hverandre gjennom tannprof ilene. Tannprof ilene er. ii formet speilsymmetrisk slik at det er likegyldig hvilken lagerflate som vender oppover, hhv. nedover, og hvilke j tilstøtende flater som kommer sammen. I i ..■li Veggbyggesteiner av keramisk materiale, spesielt mursteiner ,j fremstilles som kjent i en strengpresseprosess. i ' - ;

i Frontflatene og dermed tannprofilene ved veggbyggesteinene ' ifølge foreliggende oppfinnelse formes umiddelbart gjennom j utpresningen gjennom det tilsvarende munnstykket. Ved denne ;

fremgangsmåten er det mulig å oppnå en forholdsvis høy nøy- ! aktighet av dimensjoner, slik at tannprofilene som griper i j. hverandre faktisk utfyller hverandre, selv om ikke alle j j flater ligger fullstendig glatt på hverandre. I hvertfall j frembringes en slags labyrinttetning som bevirker en meget stor luftmotstand. Derfor får man en varmeisolasjon på de !

i tilstøtende steder som neppe står tilbake for den øvrige ; steinens. I det minste er varmeisolasjonen vesentlig større | enn ved en vanlig muring av tilstøtningsfugen. i ii

I

I ....

Arbeidet med mursteinen ifølge oppfinnelsen er overordentlig!enkel fordi mursteinene bare kan stilles mot hverandre u■ ti en i! anvendelse av en mørtel. Det kan til og med gjøres av legfolk. Murstein ifølge oppfinnelsen er derfor utmerket for oppstil->ling av bygninger ved selvbygging. Tannprofilene sikrer vii-dere at mursteinene ved setting automatisk får en sentrering;, dvs. nødvendigvis befinner seg i den riktige stilling når

•tannprofilene griper inn i hverandre. Utenfra er bare meget jevnt utformede tilstøtningsfuger synlige, slik at veggen j får et pent tiltalende utseende. Derfor egner mursteinene

ifølge foreliggende oppfinnelse seg spesielt for bygninger hvor man av omkostningsgrunner gir avkall på en veggfor-j kledning, et forblendingssjikt eller lignende som f.eks.j i jordbruksbygninger, industribygninger osv. En overpussmg for å bedre.utseende er ikke lenger nødvendig.

Sentreringen av veggbyggestein ifølge oppfinnelsen økes vedj at tennene og hullene i tverrsnitt er trapesformig ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Trapesformen bevirker,en j selvdirigerende sentrering ved plassering på hverandre av to veggbyggesteiner ved samtidig sikker tetningsvirkning; ved anlegg av kileflåtene på hverandre. Trapes eller kile-formen har dertil den fordel at den er forholdsvis stabil;og samtidig uømfindtlig mot påvirkninger ved transport og ved håndtering på byggeplassen. '

i

For utseende av en vegg som er oppstilt av veggbyggesteiner ifølge oppfinnelsen er det fordelaktig når det er anordnet plane tilstøtende flater på endene av frontflatene ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. For steinenes stabilitet<:>i støtflateområdet er-det ifølge en ytterligere utførelses-form av oppfinnelsen fordelaktig når delingen av tannprofilen velges således at bredden av endestøtflåtene tilnærmet tilsvarer bredden av tannhodene, hhv. hullene. j ■

i i Som forut nevnt kan de tannprofiler som formes i strengpresse-,prosessen lages forholdsvis nøyaktig etter mål på støtflåtene. Likevel kan toleranser ikke utelukkes som kan adderes hertrl

ved to mot. hverandre støtende flater. For at et anlegg oppnås i på støtflåtene i et hvert tilfelle.i et definert område■ ,!' i ,sørger en videre utførelsesform av oppfinnelsen for at ende-j støtflåtene til en endetann stikker noe forbi støtflåtene j til de øvrige tenner, fortrinnsvis med 1 - 3 mm. Ved en j i slik formet veggbyggestein garanteres at endestøtflåtene| i ligger tett mot hverandre i ethvert tilfelle uavhengig av de opptredende toleranser.

"i Formingen av tannprofilen i strengpresseprosessen fører til j at materialet i området til steg og tennene får en høyere j

I 1 tetthet enn i det øvrige tverrsnittsområde til steinene.j Ved oppfinnelsen, ble. dette erkjent og dertil utnyttet til 'å velge antall tenner forholdsmessig høyt. I denne sammenheng sørger oppfinnelsen for at avstanden til tannmidtpunktene er mellom 50 - 70 mm. Ved steiner av stort'format betyr dette et antall på 4 eller flere tenner, hvori gjennom en ytterst god utfylling og en fremragende varmeisolerende for-i bindelse oppnås i støtfugen. På grunn av den nevnte forholdsvis høye tetthet i området til tannprofilen oppstår ingen I

l fare for at tennene beskadiges ved uaktsom behandling under j transport og arbeide. ;!

Dimensjonene til tannprofilen og dermed også avstandene mellom tannmidtpunktene og mellom hullmidtpunktene velges uavhengig av hvilke steinformater som fremstilles. På denne måte er det mulig å mure sammen forskjellige steinformater såfremt de øvrige betingelser for dette foreligger. ,

i For utformingen av tannprofilen ved foreliggende oppfinnelse har det vist seg spesielt fordelaktig når forholdet av , bredden til. høyden av tennene ifølge en utførelsesform ligger mellom 2,5 og 1,5:1, fortrinnsvis ca. 2:1. En slik høyde av tennene har vist seg som tilstrekkelig med hensyn til'de j tilstrebte krav til varmeisolasjon og statisk fasthet, uten ; at tennene på sin side utsettes gjennom støt og slag. i ,Flankevinkelen til tennene er ifølge en videre utførelses-form av oppfinnelsen mellom 60 - 70°.

I i En høyhullmurstein har en gitt hullstruktur som er valgtj ! j'

.med henblikk på forskjellige krav. I denne sammenheng sørger en utførelsesform av oppfinnelsen for at stegets bredde er konstant mellom tannhullene og hullene til steinen over steinens bredde. Dette betyr at endene av hullene som vender' mot støtflåtene ender i et plan som går tilnærmet loddrett på steinens lengdeakse. På denne måten fordeles hastigheten av steget jevnt over dets lengde. Steget som består av full-, stendig materiale er selvfølgelig en relativt god varme- • leder. Derfor velges det ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen ii-.sin bredde således at det er tilnærmet høyden av tennene. En slik bredde er tilstrekkelig til å sikre en stabil binding av tennene på steinen. For likefullt å redu- | sere varmeovergangen i området til steget og tennene, sørger en videre utførelsesform av oppfinnelsen for at det er anordnet huller i tennene. Tennene kan strekke seg mer eller mindre bredt inn i området til steget. Formen på hullene! I er! likegyldig. Fortrinnsvis er ifølge en utførelsesform av j oppfinnelsen dimensjonen til hullene på tvers av lengdeaksen relativt liten, fortrinnsvis ikke større enn 50-10 mm. En slik dimensjonering av hullene har den fordel at de på virk-ningsfull måte er istand til å oppta krokenden til et muranker. Slike murankere er foreskrevet ved forbrenningssjikt ' som er anordnet foran den bærende vegg. Foråt slike murankere som strekker seg langt inn i lagerfugen på en relativt kort' strekning ikke skal øke tykkelsen til lagerfugen, må de være mer eller mindre langt forsenket inn i lagerflaten. Ved for-j holdsvis myke mursteinsmaterialer kan denne forsenkning oppnås gjennom slag med en hammer e.1. Ved hårde materialer sørger en utførelsesform av oppfinnelsen for at det i stegene er formet inn en rille eller spor som peker mot hullene for! ■ ti opptak av murankere. 1 j

i Det ble allerede innledningsvis nevnt at på grunn av an-- j vendelsen av mørtel i støt-og lagerfugene krever arbeidet med murstein som regel fagfolk. Dette kan man fremfor alt j se bort fra når lagerflatene ifølge en videre utførelses- j

form av oppfinnelsen ved murstein ifølge oppfinnelsen er i slepet planparallelle. Ved en slik murstein kan en vegg ret-;

i tes gjennom enkel påhverandre sjikting av byggesteinene. j En forbindelse av mursteinene på lagerflaten kan skje ved hjelp av en i og for seg kjent tynnbedmørtel, som forut på-føres i liten tykkelse. En slik fremgangsmåte krever ingen i fagkunnskaper og egner seg dermed særlig for selvbygging av hus. En sliping er bare nødvendig på lagerflåtene. Overhold av mål på tannprofilene oppnås gjennom strengpressingen. jPå grunn av den store hullandelen har sliping på lagerflatene

i

- i motsetning til en utbredt fordom - vist seg enkel ut-førlig. Mengden av materiale som påføres er forholdsvis liten og er med henblikk på belastningen, tilsmussing av omgivelsene

I I

og transport vekk lett å besørge. Slipingen av sterkt porøse lagerflater fører videre til dannelse av et stort antallørsmå lommer som ved forbindingen av murstein fører til en j virksom hektingseffekt. ,1

<!>

i For murstein ifølge oppfinnelsen har det vist seg særlig1 fordelaktig når mursteinsråtettheten er 0,6 - 0,8, porøsitets- I graden minst 50 porer pr. 5 cm og hulltverrsnittet ikke j større enn 40 - 50, fortrinnsvis ikke større enn 46 vol-%.

i i For mange anvendelsestilfeller er det fordelaktig når tennene, hhv. tannhullene har underskjæringer, tennene hhv. hullene j f.eks. svalehaleprofiler. Ved,en slik utformet tannprofil må steinene settes ovenfra og nedover mot hverandre.

Ved vanlige metoder ved bearbeiding av hulblokksteiner går i forholdsvis mye mørtel tapt ved at den faller inn i de åpne hulrom. Anvendelsen av tynnbedmørtel kunne ikke helt motvirke det når ikke en spesiell metode ble anvendt som førte mørtelen på lagerflatene. En fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen sørger; dertil for at bindemiddelet påføres gjennom kontaktpåf øring., Kontaktpåføring betyr at bindemidlet tas ut fra et forhold

i

.ved hjelp av et apparat og føres mer eller mindre ovenfra "j mot lagerflaten og bringes i berøring med denne uten at en pusse- eller strykebevegelse til siden finner sted. j

Gjennom kontaktpåføring forsynes bare overflatene av stegene! med bindemiddel, uten at nevneverdige andeler derav kommer inn i formhulrommene og dermed går tapt. I

i Påføringen av bindemidlet er særlig enkel å utføre når det anvendes et apparat med en påføringsflate som består av j skumstoff, fortrinnsvis hårdskum. Som gunstig materiale fra j funksjons- og arbeidssynspunkt har polystyren eller poly- j uretanskum vist seg egnet. Ved neddykking av påføringsflaten i et bindemiddelforhold blir en bestemt mengde hengende på påfyllingsflaten. Dersom påføringsflaten føres ovenfra mot lagerflaten til en murstein og heves igjen etter kontakten, blir bindemiddelandeler hengende på kontaktflatene og daj i forholdsvis mengdemessig jevn fordeling. Denne metoden er overordentlig enkel og kan utføres av ethvert ufaglært per-sonale. Likevel påføres på denne måten den optimale bindemiddelmengde ved en fordeling over de enkelte trinn av gitter-

I i systemet til en hulblokkstein. I

Påføringsflaten som består av skumstoff kan ifølge en ut-førelsesform av oppfinnelsen være formet til en enhetsblokk j av skumstoff på hvilken det videre er formet et håndtak i ett stykke. Alternativt kan det foreligge en skumstoffplate som har en med underskjæring forsynt kanal for å romme plat-]en til et pussebrett. Pussebrett med tre- eller metallflater har normalt normerte dimensjoner. Opptakskanalen i skumstoff-platen er formet slik at pussebrettets flate kan opptas under lett klemvirkning for å oppnå påføringen av bindemidlet på■ !

.enkel måte. j Påføringsflaten er plan ved et pussebrett. Det kan likevel i også være svakt konvekst buet. Ved en buet påføringsflate , skjer kontaktpåføringen gjennom lett avrulling. j i ■ Alternativt kan det for påføringen av tynnbedmørtelen også i anvendes en såkalt tannøse hvormed mørtelen påføres bære-flatene bølgeformig fordelt. t ■ Oppfinnelsen skal i det følgende anskueliggjøres nærmere j ! gjennom tegninger. j ! Fig. 1 viser to tilstøtende mursteiner ifølge oppfinnelsen sett ovenfra. Il

Fig. 2 viser i snitt et første utførelseseksempel av et appa7

i i rat for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. j

Fig. 3 viser et snitt gjennom et andre utførelseseksempel av et apparat for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnr eisen. |

i ■ -

Fig. 4 viser en støtfuge av en annen utførelsesform av mur- 1 stein ifølge oppfinnelsen sett ovenfra. ' j Fig. 5 og 6 viser tannprofilsvariasjoner av murstein ifølge j oppfinnelsen. J Fig. 7 viser mursteinen ifølge fig. 1 i utsnitt sett fra i! .i siden. I ' • i

Fig. 8 viser to mot hverandre støtende murstein ifølge opp-

! I

finnelsen i en annen utførelsesform. • >

I :

I !

i Før man går inn på detaljene som er vist i tegningene nær- j mere, må det påpekes av hvert av de beskrevne viste trekk |' er av vesentlig betydning for oppfinnelsen for seg alene' eller i forbindelse med trekkene i kravene.

i 1

Fig. 1 viser to hulblokksteiner 10, 11 av porøst materiale. Formatet er valgfritt, hhv. kan det være et av de vanlige' tillatte formater. En hullanordning 12 gir steinene 10, 11

på kjent måte en gitter-struktur. Den såkalte hullandel er mellom 40-50 vol.-%. På langsidene er.steinene 10, 11 ribbe-formet som vist ved 14. Porøsitetsgraden er minst 50 porer pr. 5 cm 2. Mursteinsrådensiteten ligger mellom 0,6 og 0,8.

i Lagerflatene av steinene 10, 11, hvorav ved 15 hhv. 16 f bare de øvrige er synlige, er tilsammen slepet planparallelle.

På frontsidene har mursteinen 10, 11 en tannprofil med tenner 17, hhv. 18 og tannhull 19 hhv. 20. Hver frontside og støt-flate av byggestein 10 har tre trapesformede tenner 17 og tre trapesformede tannhuller 19. Tannprofilene er ikke sym-metriske med lengdeaksen 21 av stein 10, 11, mens slik formet og dimensjonert at de uavhengig av steinenes orientering | j<i>j griper utfyllende inn i hverandre. På sidene foreligger rette støtflater 22, 23 hvis bredde tilsvarer tilnærmet bredden i avl hodet til en tann. Avstanden fra tannmidtpunktene er noe merj enn 60 mm, høyden av tennene 17, 18 er omtrent halvparten J av bredden til tannhullene 19, 20 i bunnen. Tann- hhv. i ! I. I

hullavstanden er forøvrig uavhengig av steinformat, dvs. jan-tallet tenner øker med bredden av en stein. Bredden av et steg 40 mellom nullingen 12 og hullene 19 er konstant over stéinbredden og omtrent lik høyden av tennene 17 over hullene19. i ' • . i Stillingen til endetannstøtsflaten 23 er slik dimensjonert at de i forhold til de øvrige tannstøtflater står litt frem, ca. 1-2 mm.

! I

I området til tennene 17 er det likeledes anordnet hull 24, for i dette endeområdet å oppnå likeledes.et tilstrekkelig hullantall for forbedring av varmeisolasjonen.og reduksjonen-av massen. Formen av hullene 24 er valgfrie, deres dimensjon, i tverretningen forholdsvis liten, f.eks. 5 mm, foråt et; I muranker kan opptas effektivt. I fig. 1 er det formet|' sirkelrunde hull 24. I området til hullene går et spor i eller langsgående fordypning 41 med 1-3 mm dybde som tjener til å oppta murankeravsnittet som går i lagerflateområdet.

De i fig. 1 viste tannprofilene av steinene 10, 11 danner en. type labyrinttetning slik at varmeisolasjonen i støtområdet , til steinene lo, 11 ikke avviker uvesentlig fra de øvrige områder av steinene.<1>

l

i

Fig. 2 viser et apparat 30 for påføring av et bindemiddel på lagerflatene 15, 16 til steinene ifølge fig. 1. Det består av en plateaktig kloss 31 av skumstoff, f.eks. polyuretanskum eller polystyren, som på oversiden har utformet gripeavsnittj 32 med et underavsnitt 33, hvor igjennom grepet 32 kan : J

gripes bedre med hånden. !

i i • Apparatet 34 har likeledes en skumstoffplate 35 som på oversiden er forsynt med en gjennomgående utsparing 36, i hvis sidevegg spor 37 er formet gjennomgående. Av sporene opptas en plate 38 av et pussebrett som på kjent måte er forsynt med et grep 39. Den utfyllende forbindelse mellom pussebrett og plate 35 skjer hensiktsmessig svakt klemmende for å for-hindre at pussebrettet sklir ut av platen 35 under bruk. j

Anvendelsesmåten for apparatet 30 hhv. 34.er slik at deti! fattes i grepet 32, hhv. 39 og dyppes ned i et bindemiddel-forråd. På. grunn av strukturen til materialet som anvendes for platen 31, hhv. 35 blir en bestemt bindemiddelmengde 1 hengende når apparatet tas opp igjen. Deretter fører apparatet 30, hhv. 34 mer eller mindre ovenfra mot lagerflaten 15 hhv. 16 og bringes i kontakt med disse. Etterfølgende løfting levner en bestemt bindemiddelmengde på stegene til lagerflaten 15, 16, for å gi en gjennomgående sikker forbindelse med lagerflatene til en stein som er satt oppå.

Mursteinene 50, 51 som delvis er vist i fig. 4, har en tannprofil på støtflåtene som ligner steinene ifølge fig. 1., I motsetning til de der viste murstein har mursteinene.50, 51 et svalehalespor 52, hhv. 53 på støtflåtene som er rettet\ med hverandre ved motstående murstein. Sporparet opptar et tilsvarende formet innsatsstykke 54 som f.eks. kan være fremstilt av kunststoff eller av korrosjonsbestandig stål-blikk for å feste mursteinen 50, 51 til hverandre.

Fra fig. 4 ser man forøvrig at det kan være formet i tverr- , snitt ovale hull 55 i tannområdet til tannprofilen.

Fig. 5 viser skjematisk en profil av tilstøtende endeflater av de ovenfor beskrevne murstein, hvorunder sporene 60 hhv. tennene 61. i tverrsnitt har en svalehaleprof il. , Ved utførelsesformen ifølge fig. 6 er sporene 65 sirkel- | formede. Det samme gjelder for tennene 66. I j

I

r"i<1>

Fig. 8 viser endeflateprofilen til to tilstøtende murstein

70, 71 med trapesformede tenner 72. Man ser videre - vist overdrevent - på tannflankene flere tenner 73 eller en art rifling som likeledes kan dannes gjennom strengepress-formingen. Tennene 73 er avbrytbare eller avskjærbare, j i det minste i spissområdet (det porøse mursteinsmateriale er som kjent forholdsvis mykt). Derfor påvirkes ikke utfyl-lingen av tannprofilen. Derimot økes på denne måten tetnings-effekten ennu betraktelig. j j

i -1

Claims (1)

1. Murstein av porøst keramisk materiale j karakterisert ved at frontflatene har en tannprofil som er formet gjennom strengpressing med flere kileformede tenner (17, 18) og hull (19, 20) mellom tennene' og tannprofilen er slik formet på en frontflate speilsym- I metrisk komplementær til tannprofilen på den motstående jfront-flate at tannprofilene griper utfyllende inn i hverandre j uavhengig av orienteringen til de tilstøtende steiner (10, j11 ). ' j - ' 1 i 1 . i 2. Murstein ifølge krav 1, karakterisert ved at tennene (17, 18) og hullene (19, 20) jer utformet trapesformig i tverrsnitt, at det foreligger flatej støtflater (22 , 23) på endene av frontflatene , at den i ene endestøtflaten (23) ender tilnærmet i høyde med tennene! (17) og den motstående endestøtflate (22) tilnærmet i høyde| med hullene (19), og at endetannstøtflåtene (23) står noe I frem i forhold til støtf låtene til de øvrige tenner (17)!, I fortrinnsvis med 1-3 mm. I ! 3. Murstein ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at delingen av tannprofilen velges slik' at bredden av endes-tøtf låtene (22, 23) er tilnærmet lik bredden av tannhodene hhv. hullene.

4. Murstein, ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at avstanden fra tannmidtpunktene er mellom 50 - 70 mm, at forholdet av bredde til i høyde av tennene er mellom 2,5 til 1,5:1, fortrinnsvis ca.

2:1, og at tennenes flankevinkel (17) ligger mellom 60 og j i ■ i 5. Murstein ifølge et av kravene 1-4, I { karakterisert ved at stegets bredde mellom tannhullene (19) og hullene (12) i mursteinen er tilnærmet | konstant gjennom bredden av steget (4 0) og at bredden av, <1> steget (40) er tilnærmet lik høyden til tennene (17). . I 6. Murstein ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at det er anordnet hullerj (24) i tennene (17), og at dimensjoneringen av hullene (24) på tvers av mursteinslengdeaksen (21) er relativt liten,' fortrinnsvis mellom 5 og 10 mm. i |

1. Murstein ifølge krav 5, karakter i- I sert. ve d at det fra lagerflaten er formet inn i i <i>| stegene (40) en rille eller et spor (41) som peker mot hullene (24) for opptak av murankeret. I 8. Murstein ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at lagerflatene (15, 16) er slepet planparallelle. I ! li ■ i i : i 9.. Veggsystem for murstein ifølge et av kravene | 1-8, karakterisert ved at mursteinene i i støter utfyllende til hverandre uten et bindemiddel og bare' I lagerflatene forbindes med hverandre ved hjelp av en tynn- , bedmørtel og at tynnbedmørtelsjiktet er omtrent 1 mm.

10. Murstein ifølge et av kravene 1-9, karakterisert , ved at det på tannflåtene er formet en . rifling eller en rekke små tenner (73) og at tennene (73) av riflingen kan brukkes av eller skjæres av.