NO812917L

NO812917L - Avgassingsprosess for fjerning av ikke-polymeriserte monomerer fra olefinpolymerer.

Info

Publication number: NO812917L
Application number: NO812917A
Authority: NO
Inventors: Robert William Bobst; Billy Jack Garner; Frederick William Jacob
Original assignee: Union Carbide Corp
Priority date: 1980-09-02
Filing date: 1981-08-27
Publication date: 1982-03-03
Also published as: KR830006335A; AR226742A1; AU7369881A; GR74665B; IL63601A0; JPS6247441B2; DK386981A; MA19261A1; JPS5776006A; EP0047077B1; US4372758A; AU545086B2; EP0047077A1; DE3173767D1; FI812638L; DD201909A5; MX158455A; PL232874A1; BR8105547A; CA1171591A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fjerning av upolymeriserte gassformige monomerer fra faste olefinpolymerer og mere spesielt og i en foretrukket utførelsesform en fremgangsmåte for fjerning av upolymeriserte gassformige hydrokarbonmonomerer fra granulære lavtrykks-polymeriserte etylenhydrokarbonpolymerer med lav densitet.

Lavdensitet-etylenpolymerer (dvs. etylenpolymerer med en densitet på ca. 0,94 g/cm 3 og lavere) er i den senere tid fremstilt kommersielt ved høytrykks (dvs. trykk på

1050 kg/cm 2 og derover) homopolymerisering av etylen i omrørte og langstrakte rørreaktorer i fravær av oppløsningsmidler under anvendelse av friradikalinitiatorer. I den senere tid er lavtrykksprosesser for fremstilling av lavdénsitetsetylen-polymerer utviklet med betydelige fordeler sammenlignet med de konvensjonelle høytrykksprosesser. En slik lavtrykksprosess er beskrevet i US Serial nr. 892.322 av 31. mars .1978 og US serial nr. 12.720 av 16. februar 1979 (det er innlevert en tilsvarende europeisk publikasjon nr. 4647). Etylenpolymerer som fremstilles ved en slik lavtrykksprosess kan om-dannes til film på kjent måte og slike filmer er ekstremt seige og brukbare for forpakningsformål.

De ovenfor angitte søknader beskriver en lavtrykks-gassfaseprosess for fremstilling av lavdensitetsetylenkopoly-merer med en vidt densitetsområde fra ca. 0,91 til ca. 0,94 g/cm og et smelteflytforhold fra ca. 22 til ca.' 36 og med

et relativt - lavt innhold av restkatalysatorer og en relativt høy massedensitet. Prosessen omfatter kopolymerisering. av etylen med en eller flere til Cg a-olefinhydrokarboner i nærvær av en magnesium-titan-komplekskatalysator med høy aktivitet, fremstilt under spesifikke aktiveringsbetingelser med en aluminiumorganisk forbindelse og impregnert i et porøst inert bærermateriale. Kopolymerene (som.anvendt på disse polymerer betyr uttrykket "kopolymerer" slik det heri benyttes polymerer av etylen med to eller flere komonomerer) som således fremstilles er kopolymerer av hovedsakelig (minst 90 mol-%) etylen og én mindre andel (ikke mer enn 10 mol-%)

av en eller flere C^-Cg a-olefinhydrokarboner som ikke bør

inneholde forgrening på noen av karbonatomene som er nærmere

enn det fjerde karbonatom. Eksempler på slike a-olefinhydrokarboner er propylen, buten-1, heksen-1, 4-metylpenten-l og okten-1.

Katalysatoren kan fremstilles ved først å frem-stille en forløper fra en titanforbindelse (f.eks. TiCl^),

en magnesiumforbindelse (f.eks. MgC^) og en elektrondonor-forbindelse (f.eks. tetrahydrofuran) ved f.eks. å oppløse titan- og magnesiumforbindelsene i elektrondonorforbindelsen og å isolere forløperen ved krystallisering. En porøs inert bærer slik som silisiumdioksyd impregneres deretter med for-løperen, f.eks. ved å oppløse forløperen i elektrondonor-forbindelse, .og blande bæreren med den oppløste forløper fulgt av tørking for å fjerne oppløsningsmiddel. Den resulterende impregnerte bærer kan aktiveres ved behandling med en aktivator (f.eks. trietylaluminium).

Polymeriseringsprosessen kan gjennomføres ved å bringe monomerene i gassfase slik som i et virvelsjikt i kontakt med den aktiverte katalysator ved en temperatur fra ca. 30-150°C og et lavt trykk opptil 70 kg/cm<2>, f. eks. fra ca.. 10,5-24,5 kg/cm2.

De resulterende granulære polymerer kan inneholde-gassformige, ikke-polymeriserte monomerer inkludert hydrokarbonmonomerer. Disse gassformige monomerer bør fjernes fra den granulære harpiks av sikkerhetsgrunner, fordi det foreligger en eksplosjonsfare hvis hydrokarbonmonomerkonsentrasjonen blir for stor i nærvær av oksygenet. I tillegg er en egnet disponering av hydrokarbonene nødvendig for å møte omgivelsesstandarder med henblikk på hydrokarbonutslipp.

Den kjente teknikk lærer muligheter for fjerning av flyktige, ikke-polymeriserte monomerer fra polymerer av de tilsvarende monomerer. F.eks. beskriver US-PS 4.197.399 en fremgangsmåte for fjerning av rest vinylkloridmonomer som er tilstede etter polymerisering av vinylkloridmonomerer i form av en vandig dispersjon. Prosessen omfatter oppvarming av polymeren til minst glassdannelsestemperatur og stripping av polymeren ved denne forhøyede temperatur ved hjelp av et inert

fluid slik som luft, nitrogen eller damp.

US-PS 3.594.356 beskriver en polymergjenvinnings-prosess for fjerning av polymer fra oppløsningsmiddel. Etter et første "flash"-trinn og dimensjonering.av de resulterende faste polymerpartikler, spyles polymeren i to trinn med en inert gass slik som nitrogen. Tilstedeværende monomer kan fjernes ved lufting og/eller "flash"-behandling.

US-PS 3.450.183 beskriver en fremgangsmåte for gjenvinning av polyolefinfaststoffer. fra en oppløsning inneholdende disse, omfatter "flashbehandling" for å oppnå et fast konsentrat og deretter å underkaste opphakket faststoff en blandepåvirkning motstrøms en strøm av inert spylegass slik som nitrogen. Eventuelt tilstedeværende ikke omsatt olefin kan fjernes ved lufting og/eller "flash"-behandling.

Foreliggende oppfinnelse er en avgassings- eller spylingsprosess for fjerning av upolymerisert gassformige monomerer fra faste olefinpolymerer. Spesielt omfatter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen å transportere den faste polymer (f.eks. i form av et granulat) til en spylebeholder ved hjelp av en inert gasstrøm, å bringe polymeren i denne be-holder i kontakt med en motstrøms inert gasspylestrøm for å fjerne monomergasser som utvikles fra polymeren, og å til-bakeføre en del av den resulterende inertgass-monomergass-^strøm til spylebeholderen. I en utførelsesform tjener den tilbakeførte strøm som transportstrøm for å mate polymeren til beholderen. I en annen utførelsesform tjener den tilbake-førte strøm som spylestrømmating til bunnen av spylebeholderen. I en foretrukket utførelsesform kan gassformige ikke-polymeriserte hydrokarbonmonomerer spyles fra granulær lavtrykkspolymerisert etylen-hydrokarbonkopolymer med lav densitet ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Figurene 1 og 2 viser forskjellige utførelses-former av oppfinnelsen. Figurene 3 og 4 viser variasjonen i oppholdstid med spylestrømningshastigheter og endelig monomerkonsentra-sjoner.

For å lette beskrivelsen vil oppfinnelsen forklares under henvisning til lavtrykksetylenkoplymerer med. lav densitet selv om det klart skal fremheves at oppfinnelsen ikke er begrenset til dette. Videre skal oppfinnelsen begrensning kun fremgå av kravenes ramme.

F.eks. kan gasspyleprosessen ifølge oppfinnelsen anvendes for å spyle faste olefinpolymerer forskjellige fra de ovenfor nevnte lavtrykksetylenkoplymerer med lav densitet, slik som f.eks. homopolymerer av etylen og propylen og andre kopolymerer av etylen.

Som heri brukt betyr uttrykket "lavtrykksetylen-kopolymereir med lav densitet" kopolymerer med minst ca. 90 mol-% etylen med ikke mer enn ca. 10 mol-% av minst en C^-Cg a-olefinhydrokarbonkomonomer (f.eks. propylen, buten-1, heksen-1, 4-metylpenten-l og okten-1) som kopolymeriseres under lavt trykk, f.eks. 10,5-24,5 kg/cm 2. Slik kopolymerer har vanligvis en densitet på ikke over ca. 0,94 g/cm 3 og karakteristisk ligger densiteten innen området 0,91-0,94 g/cm 3. .I tillegg har slike kopolymerer vanligvis en snever molekyl-vektsfordeling (Mw/Mn) på ca. 2,7-4,5. En spesifikt eksempel på en metode for fremstilling av slike kopolymerer er beskre- . vet ytterligere i det ovenfor angitte US serial nr. 892.322 og 12.720 og for nærmere forklaring henvises det til disse dokumenter. Gassfaseprosessen som er beskrevet i disse søk-nader gir granulære polymerer som kan ha en gjennomsnittlig par.tikkelstørrelsé i størrelsesorden 0,76 til ca. 1,27 mm.

Avhengig av betingelsene ved reaksjonen og den spesielle hydrokarbonkomonomer kan de resulterende lavtrykks-etylenkopolymerer med lav densitet inneholde en mengde gassformige ikke-polymeriserte monomerer (som kan omfatte etylen,. en eller flere av hydrokarbonkomonomerene, mettede hydrokarboner og ikke-reaktive hydrokarbonolefiner) som kan være helt opptil 1,5-4,5 vekt-%. Omgivelsesrestriksjoner kan forhindre den direkte utlufting til atmosfæren av slike hydrokarboner og, noe som er ennå viktigere, sikkerhetsbetraktninger krever generelt at hydrokarboninnhold skal reduseres for å unngå muligheten for eksplosjon ved kontakt med oksygen. Foreliggende oppfinnelse kan benyttes for å oppnå disse ønskede mål.

Generelt omfatter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen motstrømskontakt mellom faste harpikspartikler inneholdende ikke-polymeriserte monomergass med en inert spyle-gasstrøm hvorved monomergassene utvikles av harpikspartiklene og fjernes av spylegassen; og tilbakeføring av en del av

den resulterende gasstrøm til spylegassen. Prosessen gjennom-føres vanligvis i kontinuerlig drift, selv om det er mulig å gjennomføre den satsvis også.

Prosessen ifølge oppfinnelsen er antatt å medføre kun en fysikalsk prosess, dvs. at monomergassene kun rives med eller på annen måte innehas i og mellom harpikspartiklene og diffunderer ut i motstrøms gasspylestrømmen. Diffusjonen, av monomergassene til spylegassen inntrer inntil det er oppret-tet en likevekt mellom monomerkonsentrasjonen i harpiksen og i spylegassen. En stor forskjell mellom monomerkonsentrasjonen i harpiksen og i spylegasstrømmen favoriserer åpenbart en høy diffusjonshastighet. I tillegg er diffusjonshastigheten i en viss grad avhengig av temperatur og trykk i spylebeholderen, idet høyere temperaturer favoriserer høyere dif-fus jonshastigheter og derfor lavere oppholdstider i beholderen og der lavere trykk også favoriserer høyere diffusjonshastig-heter. Diffusjonshastigheten avhenger også av harpikspar-tikkelstørrelsen og partikkelmorfologien der hastigheten er høyere for mindre partikkelstørrelser.. Avhengig av den opp-rinnelige monomerkonsentrasjon i harpiksen og den endelige ønskede konsentrasjon, kan således oppholdstiden for harpiksen i spylebeholderen bestemmes ved å benytte kjente masseover-føringsteknikker basert på harpikstemperatur, partikkel-størrelsesfordeling og morfologi, strømningshastigheten for spylegassene, trykket i spylebeholderen og størrelsen på denne. For lavtrykks-etylenkopolymerer med lav densitet er en oppholdstid i størrelsesorden ca. 50 minutter vanligvis foretrukket for å redusere hydrokarbonmonomerkonsentrasjonene til en sikker og omgivelsesmessig aksepterbar verdi. Det er foretrukket å mate spylebeholderen med en spylegass som inneholder så lite som mulig eller helst intet hydrokarbon. Selv-følgelig påvirker økonomiske betraktninger også konstruksjonen av spylebeholderen. Fagmannen vil uten videre være i stand til å gjennomføre oppfinnelsen basert på den mere detaljerte diskusjonen nedenfor ved bruk av standardkjemiske ingeniør-teknikker. Figur 4 i tegningene viser den ideelle oppholdstid som er nødvendig for å oppnå visse hydrokarbonkonsentra-sjoner i en harpiks ved avslutningen av spylingen for visse •spylegasstrømningshastigheter. Disse data er basert på en . lavtrykkspolymerisert etylen-l-butenkopolymer med en densitet på 0,918 g/cm 3, en smelteindeks på 2,0, en starttemperatur på ca. 80-85°C, en opprinnelig hydrokarbonkonsentrasjon på 13820 vekt ppm (dvs. 1,38 vekt-%) og ren nitrogen som spylegass. Kurvene viser at oppholdstiden som er nødvendig for å oppnå en viss endelig hydrokarbonkonsentrasjon reduseres med økende spylegasstrømningshastigheter.

Tegningene viser to utførelsesformer av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Under henvisning til figur 1 vises det en spylebeholder eller tank 10 som er utstyrt med konvensjonelle støvsamlere 11. En inert gasstrøm mates inn via rørledningen 20 til bunnen av spylebeholderen 10 og fast harpiks transporteres i en inert gass via rørledningen 18 til toppen av beholderen. Harpiksen mates til spylebeholderen 10 og spylebeholderen er konstruert slik at harpiksen strømmer nedover gjennom beholderen i det vesentlig som en propp'. Med dette er ment lik bevegelse- for harpikspartiklene gjennom et tverrsnitt av beholderen, slik at. alle harpikspartikler har i det vesentlige samme oppholdstid i beholderen.

Den inerte spylegass strømmer oppover gjennom spylebeholderen motstrøms harpiksen og feier bort gassformige monomerer som utvikles fra denne. Den resulterende gasstrøm' 12 trer ut av beholderen 10 og inneholder spylegass, transportgass og utviklet monomergass og en andel av denne tilbakeføres til spylebeholderen 10 som harpikstransportgass. Som vist i figur 1, føres strømmen gjennom rørledningen 12 etter hver-andre gjennom en kjøler 13, en vifte 14 og en kjøler 15 (som eventuelt er avhengig av viftens konstruksjon), hvoretter en del a<y>luftes til en fakkel via rørledningen 16 og harpiks til-settes via linjen 17 til den gjenværende del av denne som benyttes som en transportstrøm 18. De rene harpikspartikler trer ut av spylebeholderen 10 via rørledningen 21 med et redusert monomergassinnhold.

En alternativ utførelsesform er vist i figur 2 i tegningene, der gasstilbakeføringen benyttes som spylegass i stedet for som harpikstransportgass slik som i figur 1. Under henvisning til figur 2 blir harpiks matet via rørled-ningen 25 til en inert gasstrøm 31. og harpiksen transporteres til spylebeholderen 22 av inertgassen via rørledningen 24. Motstrømskontakten mellom spylegass og harpiks (som beveger

seg på samme måte som ovenfor) i spylebeholderen 22 gir en gassblanding som trer ut av spylebeholderen 22 via rørled-. ningen 27 og som inneholder transportgass, spylegass og ut-viklede gassmonomerer og et redusert monomergassinnhold, mens harpiks trer ut via rørledning 32. En del av gasstrømmen 27 mates, nedstrøms en vifte .28 til en fakkel via rørledningen 29 og den gjenværende del blir etter avkjøling i kjøleren 30 tilbakeført til spylebeholderen 22 som spylegass via rørled-ning 33. Konvensjonelle støvsamlere 23 kan anordnes i spylebeholderen 22 på samme måte som i forbindelse med figur 1.

Konvensjonelt materialbehandlingsutstyr og tek-nikker kan benyttes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Det.er imidlertid foretrukket å benytte en spylebeholder som har en konisk formet bunn, slik det i tegningene er vist skjematisk. I dette tilfellet og for å oppnå den foretrukne "plugg"-strøm av harpiksen, kan det være nødvendig å benytte en invertert konisk innføring eller andre midler i bunnen av spylebeholderen. Høyden av denne kan justeres for å gi den ønskede virkning. Slike innsatser er kommersielt tilgjengelige. Formålet med støvsamlerne som også er foretrukket, er å forhindre at harpikspartiklene bæres ut på- toppen av spylebeholderen med uttredende spylegass. Konvensjonelle støv-samlere slik som kommersielt tilgjengelige posefiltere kan benyttes. På samme måte kan konvensjonelle kjølere og vifter benyttes for å tilveiebringe den nødvendige materialbehandlings-evne og. for å regulere temperatur og trykk i harpiks og spylegass..

Temperaturen i harpiksen i spylebeholderen er ikke vesentlig og er vanligvis avhengig av temperaturen ved hvilken den oppnås fra polymeriseringsbeholderen. Imidlertid påvirker harpikstemperaturen oppholdstiden som diskutert nedenfor. Når det gjelder lavtrykksetylenkopolymerer med lav densitet, kan harpiksen oppnås i form av faste partikler direkte fra polymeriseringsreaksjonen ved en temperatur av ca. 80-85°C. Det er økonomisk ønskelig ikke å tilføre ytterligere varme til harpiksen før denne mates til spylebeholderen. Det er også nødvendig å holde harpikstemperaturen. under myknings- eller smeltepunktet' som når det gjelder lavtrykks-etylenkopolymerer med lav densitet er ca. 100-110°C. Som antydet ovenfor blir diffusjonshastigheten for monomergassene fra fast stoff til spylegass jo høyere med høyere temperatur i spylebeholderen. Imidlertid kan økonomiske betraktninger forhindre tilførsel av ytterligere varme til harpiksen. Til-fredsstillende resultater kan oppnås ved direkte å mate harpiksen ved reaksjonstemperaturen til spyletrinnet, også tatt i betraktning det faktum at temperaturen kan synke eller øke noe på grunn av temperaturen i trånspprtgassen.

Den inerte spylegass mates fortrinnsvis til bunnen av spylebeholderen ved omgivelsestemperatur, selv om en hvilken som helst temperatur opptil ca. harpikstemperaturen er aksepterbar. Det er også foretrukket å tilveiebringe.et lavt positivt trykk i spylebeholderen, fordi diffusjonshastigheten for gassmonomer er høyere ved lavere trykk. Det er imidlertid også foretrukket å opprettholde et positivt trykk i spylebeholderen og å unngå vakuum, fordi tilstedeværende vakuum kan ha den virkning at det til systemet trekkes luft eller oksygen, noe som skaper sikkerhetsproblemer med henblikk på hydrokarbonmonomerenes eksplosive natur ved høyere konsentra-sjoner. Selv om det riktige trykk avhenger av mange faktorer, er fagmannen uten videre i stand til å foreta denne bestem-melse ved bruk av kjente masseoverføringsteknikker. Når det gjelder lavtrykksetylenkopolymerer med lav densitet, er trykket av spylegass som mates til bunnen av spylebeholderen fortrinnsvis ca.. 0,07 kg/cm 2manometertrykk, selv om det kan være så høyt som 1,05 kg/cm<2>manometertrykk.

Det er også foretrukket å tilveiebringe en gass-barriere ved harpiksutløpet.fra spylebeholderen (f.eks. i rørledningene 21 henholdsvis 32 i figurene 1 henholdsvis 2) for å forhindre at luft eller oksygen kommer inn i beholderen. Slike gassbarriereanordninger kan være en hvilken som helst innretning som forhindrer oppoverrettet strømning av luft inn i spylebeholderen.

Det er også foretrukket å tilveiebringe en så enhetlig strøm av spylegass gjennom beholderen som mulig. For å oppnå dette kan det være nødvendig å tilveiebringe et : antall enhetlig anordnede åpninger eller andre strømnings-fordelingsinnretninger i bunnen av spylebeholderen for mating av spylegass. I tillegg er det foretrukket å mate spylegassen gjennom beholderen ved eller over en minimumshastighet for å oppnå en mer. enhetlig spylegassfordeling. For foreliggende oppfinnelses formål er det foretrukket å mate spylegass gjennom i en hastighet-på minst 30 lineære cm pr. minutt. Figur 3 i tegningene viser den teoretiske følsomhet av spyle-hastigheten (ved bruk av ren nitrogen som spylegass) på oppholdstiden er nødvendig for å nå en spesifikk hydrokarbon- . konsentrasjon i en harpiks (en lavtrykkspolymerisert etylen-1-buten-kopolymer med densitet = 0,918 g/cm 3 og smelteindeks. = 2,0). Kurvene i figur 3 viser at oppholdstiden reduseres med øket spylemengde og øket spylehasighet selv om reduk-sjonen av oppholdstiden blir mindre betydelig med økende spylehastigheter og spylegrader.

Strømningshastigheten for harpiks gjennom spylebeholderen er ikke kritisk og avhenger av den minimale oppholdstid som er nødvendig for å redusere konsentrasjonen av gassformige monomerer i harpiksen til det ønskede nivå. Det er foretrukket å redusere hydrokarbonmonomergassinnholdet i harpiksen til under ca. 25-50 vekt ppm, selv om den grad ved hvilken hydrokarbonmonomerkonsentrasjonen må reduseres avhenger både av miljømessige og sikkerhetsmessige grunner. I ethvert tilfelle er spyleprosessen ifølge oppfinnelsen effek-tiv for i det vesentlig å redusere hydrokarbonmonomergassinnholdet i lavtrykks-lavdensitets-etylenkopolymerharpikser.

Inertgassen som benyttes ved gjennomføring av oppfinnelsen kan være en hvilken som helst gass som er inert både overfor harpiksen som spyles og den spesielle gassformige monomer som fjernes. Den foretrukne spylegass er nitrogen, selv om andre gasser som er inerte ved denne fremgangsmåte kan benyttes. Det er foretrukket at nitrogeninnholdet i spylegassen er minst ca. 90% og at det ikke er oksygen i spylegassen. Ved det maksimale tillatelige oksygeninnhold varierer avhengig av den spesielle hydrokarbonmonomer som fjernes. Med økende hydrokarbonkonsentrasjon i nærvær av oksygen, øker også eksplosjonsfaren og dette nivå varierer med de forskjellige hydrokarboner. Ideelt bør det ikke være oksygen i spylegassen, selv om en liten mengde kan tolereres avhengig av hydrokarbonkonsentrasjonen i spylebeholderen og monomerene'som fjernes. Fagmannen kan lett bestemme den tolererbare oksygengrense ved en gitt monomer. Selvfølgelig kan den inerte•spylegass også omfatte små mengder gassformig monomer, selv om når deres konsentrasjon stiger, deres diffu-» sjonshastighet og således harpiksoppholdstiden vil påvirkes som diskutert ovenfor.

Andre fordeler ved å benytte relativt ren nitrogen som spylegass er at mer hydrokarbongasser kan fjernes fra harpikspartiklene og ren nitrogen kan slippes ut med harpik-sene bidrar ikke til atmosfærisk utslipp slik gasser som inneholder urenheter vil gjøre. Det er derfor foretrukket at nitrogengassen er ren nitrogen og i hehhold til dette er utførelsesformen som er vist i figur. 1 i tegningene foretrukket overfor den som er vist i figur 2. I den sistnevnte inneholder tilbakeført spylegass noe utviklet monomer som således reduserer graden til hvilken monomergasskonsentra-sjonen i harpiksen kan reduseres.

Eksempel 1

En etylen-l-buten-kopolymer med densitet = 0,918 g/cm 3og smelteindeks = 2,0, fremstilles ved gassfaseprosessen som er beskrevet, i de ovenfor angitte søknader. Ved bruk av apparaturer som er vist i figur 1, spyles kopolymer-partiklene med ren nitrogen. Massebalansen er vist i tabell I nedenfor.

De typiske temperaturer og trykk for de respek-tive strømmer er vist i tabell II nedenfor.

Eksempel II

Prosedyren i eksempel I gjentas bortsett fra at større mengder harpiks behandles. Massebalansen er vist i tabell II nedenfor og de typiske temperaturer og trykk er vist i tabell IV.

Eksempel III

Det samme polymer som i eksempel I polymeriseres og apparaturen i figur 2 benyttes for å spyle harpikspartiklene. Resultatene er vist i tabell V.

Claims

1. Fremgangsmåte for fjerning av ikke-polymerisert gassformige monomerer fra en fast oiefinpolymer inneholdende gassformige monomerer, karakterisert ved at den omfatter: å transportere polymeren til en spylebeholder i en første gasstrøm, idet gassen ér inert overfor polymeren og monomerene og inneholder i det vesentlige intet oksygen; mating av spylegass til spylebeholderen, idet spylegassen er inert overfor harpiksen og monomerene og inneholder i det vesentlige intet oksygen; å bringe polymer og spylegass i motstrømskontakt i spylebeholderen for å gi en andre gasstrøm inneholdende spylegassen, transportgassen og gassformige monomerer og en polymerstrø m med redusert innhold av gassformige monomerer; og tilbakeføring av en andel av den andre gasstrøm til spylebeholderen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at tilbakeføringsstrømmen benyttes som nevnte første gasstrøm.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at tilbakeføringsstrømmen benyttes som spylegass.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at spylegassen omfatter nitrogen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at spylegassen omfatter nitrogen.

6.. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at polymeren er en lavtrykkspolymerisert og lavdensitets-etylenhydrokarbonkopolymer.

7. Fremgangsmåte for fjerning av upolymeriserte gassformige monomerer fra en fast lavtrykkspolymerisert og lavdensitets-etylenhydrokarbonkopolymer inneholdende nevnte gassformige monomerer, karakterisert ved at den omfatter: å transportere kopolymeren i granulatform til toppen av en spylebeholder i en første gasstrøm og nedover gjennom spylebeholderen i henhold til i det vesentlige enhetlig strø mningsmønster, idet gassen er inert overfor kopolymeren og inneholder gassformige monomerer og i det vesentlige intet oksygen; mating av en spylegass til bunnen av spylebeholderen, hvorved gassen er inert overfor kopolymeren og inneholder i det vesentlige intet oksygen og i det vesentlige ingen av de gassformige monomerer som fjernes; å bringe kopolymer og spylegass i spylebeholderen i motstrømskontakt for å gi en andre gasstrøm inneholdende spylegass, transportgass og nevnte gassformige. monomerer samt en.kopolymerstrøm med et redusert innhold av nevnte gassformige monomerer; og tilbakeføring av en andel av nevnte andre gass-strøm som nevnte første gasstrøm.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at spylegassen omfatter nitrogen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at den reduserte mengde er mindre enn 50 vektdeler av de gassformige monomerer pr. 1 million vektdeler kopolymer.

10. Fremgangsmåte for fjerning av ikke-polymerisert gassformige monomerer fra en fast lavtrykkspolymerisert og lavdensitets-etylenhydrokarbonkopolymer inneholdende nevnte gassformige monomerer, karakterisert ved -, at den omfatter: å transportere kopolymeren i granulær form, til toppen av en spylebeholder i første gasstrøm og' nedover gjennom denne i det vesentlige enhetlige strømning, idet gassen er inert overfor kopolymeren; mating av en spylegass- i bunnen av spylebeholderen idet spylegassen er inert overfor kopolymeren og inneholdende nevnte gassformige monomerer; å bringe nevnte kopolymer og nevnte spylegass i spylebeholderen i motstrømskontakt for å gi en andre gass-strøm inneholdende nevnte spylegass, nevnte transportgass og en høyere mengde av nevnte gassformige monomerer, og en kopolymerstrøm med et redusert innhold av nevnte gassformige monomerer; og tilbakeføring av en andel av det andre gasstrøm som nevnte spylegass.

11. Fremgangsmåte ifølge .'krav 10, karakterisert ved at den første gasstrøm omfatter minst 90% nitrogen.