NO812446L - Innretning for loesbar sammenkopling av to bevegbare legemer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for løsbar sammenkobling av to bevegbare legemer, og mer særskilt vedrører oppfinnelsen leddskip som benytter et koblingsarrangement som tillater både stiv og fleksibel forbindelse.

Bruk av slepe/skyvebåt-lekterkombinasjoner for tran-sport av last byr på mange fordeler, sammenlignet med bruk av selvdrevne fartøy, såsom f.eks.'tankskip og lignende. Mens slepe/skyvebåt-lekterkombinasjonen kan benyttes meget fordelaktig i rolige eller beskyttede farvann, egner slepe-skyvetek-nikken seg vanligvis dårlig i åpne farvann på grunn av de vanr-skelige forhold man der kan støte på. Det har vært foreslått flere forskjellige leddskiputførelser for å utnytte de økonom-iske fordeler som slepe/skyvebåt-lekterarrangementet byr på, samtidig som man overkommer de vanskelige forhold som man kan møte i åpne farvann. Disse leddskip har hatt ulike utførelser og innbefatter både stivt koblede systemer og systemer med fleksible koblinger, d.v.s. systemer som tillater en viss relativ bevegelse mellom de sammenkoblede fartøy. Eksempler på stivt sammenkoblede fartøy er vist i U.S. patentene 3.610.196, 3.735.722, og 3.486.476. U.S. patentene 3.756.183, 3.605.675 og 3.568.621 viser systemer hvor leddskipet er fleksibelt koblet.

Av teknikkens stand, som eksemplifisert ovenfor, går det frem at både stivt koblede og fleksibelt koblede systemer har fordeler. Når det gjelder å virke som et enhetlig skip, har det stivt koblede system store fortrinn fremfor det fleksible koblede system. Når det derimot gjelder manøvrerbar-het i tung sjø, kan det være ønskelig å kunne tillate visse relative bevegelser mellom de to fartøy, mens andre bevegelser hindres så meget som mulig, og i slike tilfeller kan det flek sibelt koblede system være å foretrekke. Som nevnt er det ikke noen praktiske systemer som muliggjør begge koblingstyper i en og samme innretning. Det skal her også pekes på at i stivt koblede systemer av tidligere kjente typer har det relative dypgående-samvirke for de sammenkoblede fartøyer vært begrenset til flere bestemte trinn, istedetfor et kontinuerlig relativt samvirke innenfor fartøyenes dypgangsgrenser.

Det er således en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en innretning for løsbar sammenkoblling av to bevegbare legemer.

Nok en hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en innretning for løsbar sammenkobling av to flytende fartøy.

Nok en hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en leddet marin transportkombinasjon med koblingsanordninger som tillater både stiv og fleksibel kobling av de to fartøyer.

Nok en hensikt med.foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en leddet marin transportkombinasjon med et koblingsutstyr som innenfor fartøyenes respektive dypgangsgrenser tillater kontinuerlig relativt dypgangs-samvirke.

Disse og andre hensikter med foreliggende oppfinnelse vil gå frem av tegningene, den etterfølgende beskrivelse og av de tilhørende krav.

I en utførelse innbefatter innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse en første koblingsenhet som er festet til et av de to bevegbare legemer, hvilken første koblingsenhet har et lagerelement som tilveiebringer motliggende lagerflater. En andre koblingsenhet er festet til et andre be-vegbart legeme, og denne andre koblingsenhet har gripeanord-ninger for friksjonssamvirke med lagerflatene i den første koblingsenhet, samt en anordning for å tilveiebringe slikt samvirke mellom gripeanordningene og lagerflatene.

I en annen utførelse innbefatter foreliggende oppfinnelse et første fartøy, som i sin ene ende har et innhakk som begrenses av overfor hverandre liggende vinger, og et andre fartøy som har e<;>h baugdel og sider. I det minste tre av de første koblingsenheter som er beskrevet ovenfor, er festet til det første fartøy, idet en av dem er anordnet hovedsakelig foran i innhakket, mens de resterende to er anordnet hovedsakelig bak i innhakket og på hver sin av de resp. vinger. Tre av de andre koblingsenheter som er beskrevet ovenfor er festet til det andre fartøy, og de er slik anordnet på det andre fartøy at de kan bringes i samvirke med de første koblingsenheter når det andre fartøy er opptatt på egnet måte i innhakket.

I en annen utførelse innbefatter foreliggende oppfinnelse en leddet bevegbar kombinasjon som består, av et første legeme med et innhakk i den ene enden, begrenset av motliggende vinger, og et annet legeme med en fremre del og sider. Det første legeme er. forbundet med i det minste en av de første koblingsenheter som er beskrevet ovenfor, og denne første koblingsenhet er anordnet hovedsakelig foran i innhakket. Det andre legeme har en andre koblingsenhet, beskrevet ovenfor, som er festet til den fremre del av det andre legeme på en slik måte at når det andre legeme er opptatt i innhakket i det første legeme, vil de andre og første koblingsenheter kunne bringes til samvirke for sammenkobling av de respektive legemer. Det er videre anordnet sideveis trykklageranordninger mellom de motliggende sider av det andre legeme og vingene, hovedsakelig bak innhakket. I den foretrukne utførelsesform, er de to legemer flytende fartøyer, hvorav det ene, fortrinnsvis det andre fartøy, er kraftdrevet. Fig. 1 er et utsnitt av et grunnriss av en ut-førelse av foreliggende oppfinnelse, som viser en sammenkoblet skyvebåt og lekter. Fig. 2 viser et oppriss , delvis i. snitt, etter linjen 2-2 i fig. 1.

Fig. 3 viser et forstørret riss etter linjian

3-3 i fig. 2.

Fig. 4 er et utsnitt av et grunnriss som.viser den innstillbare sideveis lageranordning som benyttes i en utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 5 viser et detaljert snitt gjennom en gripe-anordning som benyttes i koblingsanoodningen ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 6 viser et detaljert oppriss, delvis i

snitt, etter linjen 6-6 i fig. 4.

Fig. 7 viser et riss etter linjen 7-7 i fig.6. Fig. 8 er et utsnitt av et grunnriss av en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse og viser en sammenkoblet skyvebåt og en lekter.. Fig. 9 viser et forstørret riss av sidekoblings-anordningen som benyttes i utførelsen i fig. 8. Fig. 10 viser et utsnitt av et grunnriss av en

annen utførelse av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 11 viser et riss som i fig. 3, med en variant av koblingsanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 12 eiser et riss som i fig. 6 av ehvariant av sidelageranordningen. Fig. 13 viser et riss etter linjen 13-13 i

fig. 12.

Fig. 14 viser et isometrisk riss av en rulle-anordning som benyttes i sidelageranordningen i fig. 12.

I den etterfølgende beskrivelse vil oppfinnelsen bli beskrevet med særlig henvisning til et leddskip, d.v.s. et segmentert skip som består av to fartøy, et lastefartøy og et kraftdrevet fartøy, f.eks. en slepe/skyvebåt. Som det vil gå frem av det etterfølgende kan leddskipet være et så-dant hvor de respektive fartøy er (1) stivt sammenkoblet eller (2) fleksibelt sammenkoblet, idet den sistnevnte sammenkobling er slik at en viss relativ bevegelse mellom far-tøyene i leddskipet muliggjøres. Det skal her imidlertid understrekes, at koblings innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes overalt to bevegbare legemer skal kobles sammen for å danne en leddkonstruksjon.

I fig. 8 er det vist et første fartøy eller en lekter 10 med et gjennomgående innhakk 11 som begrenses av motliggende babord og styrbord vinger 12 og 13 som strekker seg aktenfor lekteren 10. Delvis opptatt i innhakket 11

er et andre fartøy eller en slepe/skyvebåt 14 som har babord og styrbord sider 15 og 16, og en fremre eller baugdel 17. Som det går frem av fig. 8 er innhakkets 11 form hovedsakelig

komplementær med formen til båten 14 som opptas i innhakket. Formen til innhakket 11 behøver imidlertid ikke nødvendigvis samsvare med den del av båten 14 som opptas i innhakket, og behøver derfor bare å være slik at innhakket er istand til å muliggjøre sammenkobling av fartøyene ved hjelp av koblingsanordningen som skal beskrives.

I den sampassede stilling som er vist i fig. 8, er slepe/skyvebåten 14 koblet til lekteren 10 ved hjelp av tre uavhengige koblingsanordninger. De tre koblingsanordninger innbefatter en fremre eller baugkoblingsanordning 20 og babord og styrbord koblingsanordninger 18 og 19. Koblingsanordningene 18, 19 og 20, som er beskrevet mer detaljert nedenfor, innbefatter alle en første koblingsenhet som er festet til et av fartøyene, i dette tilfelle lekteren 10, og en andre koblingsenhet som er festet til det andre av fartøyene, i dette tilfelle slepe/skyvebåten 14. Mens det er en del for-skjeller hva angår deres montering på fartøyet, er den grunnleggende konstruksjon og virkemåte hovedsakelig identisk for koblingsanordningene 18, 19 og 20. Uttrykket "første koblingsenhet" og "andre koblingsenhet" brukes derfor om alle tre koblingsanordninger.

I fig. 3 er det mer detaljert vist en baugkoblingsanordning 20. Fig. 3 er i realiteten et riss av utfør-elsen i fig. 2, men baugkoblingsanordningen 20 som benyttes i utførelsen i fig. 1 og 8 er identisk. Som allerede nevnt, innbefatter baugkoblingsanordningen 20 en første og andre koblingsenhet. Den første koblingsenhet innbefatter en hovedsakelig vertikalt forløpende plate eller stang 21, som er festet til lekteren 10 omtrent i toppunktet eller spissen av innhakket 11. Platen 21 tjener som lagerelement og har vertikale og hovedsakelig parallelle lagerflater 22 og 23. Til baugen eller den fremre del 17 på slepe/skyvebåten 14 er det festet et monteringselement 24, som har et vertikalt for-løpende spor 25. Sporet begrenses delvis av sidevegger 26 og . 27 og sporets 25 bredde er større enn tykkelsen til lagerelementet 21 mellom lagerflatene 22 og 23. Som det går frem av fig. 3 og 8, vil lagerelementet 21, når slepe/skyvebåten 14 er opptatt i innhakket 11, strekke seg inn i sporet 25 mellom sideveggene 26 og 27.

Den andre koblingsenheten er anordnet inne i monteringselementet 24. Den andre koblingsenhet innbefatter gripeelementer 53 og 41. Deler av disse strekker seg ut fra sideveggene 26 og 27. Som det skal forklares nærmere nedenfor, er gripeelementet 41 montert for en bevegelse i ehretning hovedsakelig på tvers av lagerflatene 22 og 23., og denne bevegelse muliggjøres ved hjelp av et arbeidssylinderarrangement 28 som er montert inne i monteringselementet 24.

Den detaljerte konstruksjon og virkemåte for de første og andre koblingsenheter vil best forstås under henvisning til fig. 5. Et hus 29 er montert på styrbord side av monteringselementet 24.. Inne i huset 29 er det montert et sylindrisk føringsrør 30. Føringsrøret 30 og huset 29 er festet til hverandre ved hjelp av egnede steg 31, hvilke steg 31 er fastsveiset til huset 29 og føringsrøret

30. Inne i føringsrøret 30 er det anbragt en hydraulisk sylinder 32 med tilhørende stempel 40. Sylinderen 32 ligger an mot en skulder 33 som dannes av en innvendig avtrappet del 34 i føringsrøret 30. En fjernbar stopplate 35 strekker seg gjennom egnede åpninger 36 og 37 i de øvre deler av huset 29 og føringsrøret 30, og vil, når den er helt innført i en ned-overrettet stilling, samvirke med et spor 38 i føringsrøret 30. Når stopplaten 35 er festet på plass,, vil den hydrauliske

sylinder 32 være fastgjort mot tverrgående, d.v.s. babord eller styrbord bevegelser ved hjelp av skulderen 33 og stopplaten 35. En fjerning av stopplaten 35 gir adgang til den hydrauliske sylinder 32 gjennom en boring 39, som åpner til styrbord for monteringselementet 24. I den sylindriske boring som dannes av den innvendige avtrappede del 34 i før-ingsrøret 30, er det anordnet et sylindrisk gripeelement 41 som har en gripeflate 41a som dannes av flere konsentriske ringspor. Gripeelementet 41 holdes i avstand fra stemplet 40 ved hjelp av selvsmørende trykkplater 42. En bolt 43

går gjennom en hovedsakelig sentral boring 44 i gripeelementet 41 og strekker seg også.gjennom fluktende boringer

i trykkplatene 42, og er gjengeopptatt i stemplet 40. Man vil se at det gjengede avsnitt av bolten 43 ikke på noe tids-punkt samvirker med et komplementært gjenget avsnitt av

boringen 44. Gripeelementet 41 er derfor fritt til å rotere om aksen som dannes av bolten 43. En 0-ring 45 som er anordnet i et ringspor på ytteromkretsen til gripeelementet 41 gir tetning mellom den innvendige avtrappede del 34 av før^-ingsrøret 30 og gripeelementet 41.

På babord side av sporet 25 i monteringselementet 24 er det et hus 46 i hvis indre det befinner seg ét sylindrisk føringsrør 47, som er festet til huset 46 ved hjelp av steg 48, fastsveiset til føringsrøret 47 og huset 46. En lagerplate 49 er anordnet inne i og er fastsveiset til føringsrøret 47 og en bæreramme som består av stegele-mentene 50 og 51, hvilken bæreramme er fastsveiset til huset 46. Lagerplaten 49 holdes i avstand fra det sylindriske gripeelement 53 med selvsmørende trykkplater 54. En bolt 52 strekker seg gjennom sentrale boringer i lagerplaten 49 og trykkplatene 54 og er gjengeopptatt i det sylindriske gripeelement 53. En O-ring 55 gir tetning mellom det sylindriske gripeelement 53 og føringsrøret 47. Som man vil se kan gripeelementet 53 fritt rotere i føringsrøret 47 om den hovedsakelig horisontale akse som dannes av bolten 52. På samme måte som elementet 41, har gripeelementet 53 en gripeflate 53a, som utgjøres av flere konsentriske ringspor.

Man vil se at mens gripeelementene 41 og 53 tillates å rotere om den samme hovedsakelig horisontale akse som dannes av boltene 52 og 44, er gripeelementet 53 hindret i å utføre en hovedsakelig tverrgående bevegelse i forhold til lagerflaten 22. Når således slepe/skyvebåten 14 opptas i innhakket 11, og lagerelementet 21 er opptatt i sporet 25, vil lagerflatene 23 og 22 være i en stilling for samvirke med gripeflatene 41a og henholdsvis 53a. En bevegelse av stemplet 40 i babord retning, d.v.s. mot lagerflaten 23, vil bevirke at gripeflaten 41a går til inngrepssamvirke med lagerflaten 23, som i sin tur, om nødvendig, vil bevirke bevegelse av lagerelementet 21 mot gripeelementet 53 helt til lagerflaten 22 og gripeflaten 53a er i inngrep. Av praktiske grunner er klaringene mellom gripeflaten 41a og lagerflaten 23 og gripeflaten 53a og lagerflaten 22 relativt liten, selv når fartøyene ikke er sammenkoblet. Som følge herav vil det skje en meget liten bevegelse av lagerelementet 21 mot gripeflaten 53a ved en bevegelse av gripeelementet 41 mot lagerflaten 23.

De sporforsynte gripeflater 41a og 53a tjener til å øke friksjonssamvirket mellom gripeelementene og lagerelementet 21. Andre overflateformer, f.eks. vaffelmønster, små forhøyninger etc, kan benyttes for å oppnå den ønskedeøkede friksjon mellom gripeelementene og lagerflatene, men naturligvis kan gripeflatene også være glatte.

Det foran beskrevne hydrauliske arbeidssylinderarrangement er av den dobbeltvirkende type, slik at gripeelementet 41 også kan beveges i en retning fra lagerflaten 23, hvorved samvirket mellom lagerelementet 21 og gripeelementene 41 og 53 oppheves. Man vil videre merke seg at selv om det er vist et dobbeltvirkende arbeidssylinderarrangement, så kan det naturligvis benyttes andre anordninger for tilveiebringelse, av samvirket mellom gripeelementene og lagerelementer 21. Slike anordninger, som kan betraktes som kraftenheter, kan innbefatte enkeltvirkende arbeidssylinder systemer som har manuell eller mekanisk retur, mekaniske systemer såsom kammer, skruer etc, eller elektriske systemer f.eks. slike med solenoider, elektromagneter etc

I koblingsanordningen i fig. 3 og 5 er bare et av gripeelementene montert for tverrgående bevegelse i en retning hovedsakelig på tvers av lagerelementet 21, men selvføl-gelig kan begge gripeelementer være montert slik at de kan

beveges. Et slikt arrangement er vist i fig. 11, hvor det benyttes doble arbeidssylindersysterner, som vist i fig. 3 og 5 i forbindelse med begge gripeelementer 53 og 41.

I fig. 9 er babords koblingsanordning 18 vist, idet det forutsettes at styrbordkoblingsanordning 19 er identisk med hensyn til konstruksjonen. Som nevnt virker koblingsanordningene 18 og 19 på samme måte som koblingsanordningen 20 og er i det vesentlige utført på samme måte, med unntagelse av de benyttede monteringskonstruksjoner og an-ordningenes relative plaseringer på fartøyene. Fra akterenden til babords vinge 12 går en første koblingsenhet ut. Denne første koblingsenhet innbefatter et vertikalt for- løpende lågerelement 56 med vertikale og hovedsakelig parallelle lagerflater 57 og 58.. Man vil merke seg .at lagerelementet 56, på samme måte som lagerelementet 22, i hovedsaken strekker seg over hele høyden til innhakket 11. På babord side 15 av slepe/skyvebåten 14 er et babord monteringselement 59. som har et fremover åpent, hovedsakelig vertikalt spor 60 med sidevegger 60a.og.60b. I veggen 60a i monteringselementet 59 er det montert et gripeelement 62. Dette gripeelement 62 er montert hovedsakelig på samme måte som gripeelementet 53, d.v.s.. at det kan rotere om en hovedsakelig horisontal akse, men er hindret i en bevegelse på tvers av lagerflatene 57 og 58. På den andre siden av sporet 60, i veggen 60b og rettet mot lagerflaten 58, er et gripeelement 63, som er montert hovedsakelig på samme måte som gripeelementet 41 og er drivforbundet med et arbeidssylinderarrangement 64, hovedsakelig ut-ført på samme måte som arbeidssylindersysternet 28 i fig. 5, hvilket arbeidssylinderarrangement benyttes for å bevirke en bevegelse av gripeelementet 63 i en retning mot lagerflaten 58, og en bevegelse av gripeelementet 63 vekk fra lagerflaten 58,. når et dobbeltvirkende arbeidssylindersystem benyttes. Som i fig. 11, kan begge gripeelementer 62 og 63 være drivforbundet med egnede kraftenheter, som kan bevirke samvirke med lagerelementet 56.

I fig. 10 er det vist en utførelse av foreliggende oppfinnelse hvor en lekter 65 og en slepe/skyvebåt 66

er sammenkoblet ved akterenden 69 av lekteren 65 og baugen 68 på slepe/skyvebåten 66, slik at det altså ikke forefinnes noe innhakk i lekteren 65. Doble koblingsanordninger 67, hovedsakelig identiske med koblingsanordningen 20, benyttes for å sammenkoble slepe/skyvebåten 66 og lekteren 65. Man vil bemerke at de andre koblingsenheter som er beskrevet foran og som innbefatter, gripeelementene, er forbundet med den fremre dei 68 av slepe/skyvebåten 66, hvis fremre del 68 har en mer avrundet form i samsvar med den benyttede sideavstand mellom enhetene. På akterenden 69 til lekteren 65 er det festet koblingsenheter som svarer til de foran nevnte første koblingsenheter og som innbefatter det vertikale lagerelement. De første koblingsenheter er hensiktsmessig slik avstandsplasert

at de flukter med og kan bringes i samvirke med de andre koblingsenheter ved sammenføringen av slepe/skyvebåten 66 og lekteren 65.

Det skal.bemerkes at i det foretrukne tilfelle ligger de hovedsakelig sylindrisk tilformede gripeelementer i hver av de andre koblingsenheter på og roterer om samme, hovedsakelig horisontale akse, selv om samtlige akser ikke behøver å ligge i det samme horisontale plan. Således kan eksempelvis gripeelementene i den fremre eller baugkoblingsanordningen 20 være anordnet relativt høyere eller lavere enn elementene i koblingsanordningen 18 eller 19, og disse kan i sin tur også ligge i forskjellige horisontale plan. Plaseringen av koblingsanordningene i forhold til de to far-tøyer, vil dessuten være avhengig av slike parametere som vekt, lengde og andre slike dimensjoner av fartøyene, saøt av den ønskede koblingstype, d.v.s. stiv eller fleksibel kobling.

'Den ekstreme anvendbarhet og omstilling som oppfinnelsen byr på, vil gå klart frem av en analyse av systemet. Eksempelvis vil man bemerke at innenfor de sampassede far-tøyers dypgangsgrenser, vil koblingsanordningen gi kontinuerlig relativ dypgangssamvirke. Dette står i kontrast til andre hovedsakelig stivt koblede systemer hvor det relative dypgangssamvirke mellom to sammenkoblede fartøyer er begrenset til flere bestemte koblingspunkter. Av praktiske grunner er det relative dypgangssamvirke begrenset bare av den vertikale utstrekning til lagerelementene, som kan strekke seg over hele dypgangsområdet til fartøyet. Den nye koblingsanordning muliggjør både stiv og fleksibel kobling av to legemer. Med hensyn til den førstnevnte koblingstype, vil man av fig. 8 forstå at når koblingsanordningene 18, 19 og 20 alle er i bruk og gripeelementene har friksjonssamvirke med de vertikalt forløpende lagerelementer, vil man ha et leddsystem med en stiv forbindelse. Denne'stive forbindelse oppnås på en måte som for praktiske formål kan betraktes som et trepunkts-opp-hengningssystem. Det er viktig å merke seg at koblingsarealet mellom gripeelementene og lagerflatene er små i forhold til størrelsen av de to sampassede fartøyer, slik at man i praksis kan regne med punktsamvirke i koblingen. Dette muliggjør

hurtig inn- og utkobling av fartøyene, et trekk som ikke kan fremheves nok ut fra et sikkerhetssyn. Ved å bruke et egnet

styresystem som er drivforbundet med samtlige koblingsanordninger, d.v.s. koblingsanordningene 18, 19 og 20, kan koblingsanordningene inn- eller utkobles sågodt som samtidig, hvilket vil muliggjøre praktisk talt momentan innkobling eller utkobling av de to fartøyer.

Den beskrevne koblingsanordning gir også ut-merket mulighet for fleksibel sammenkobling, d.v.s. at de sammenkoblede fartøyer tillates å utføre en viss relativ bevegelse. I utførelsen i fig. 8 vil slepe/skyvebåten 14 kunne tillates å svinge noe, dersom gripeelementene i koblingsanordningene 18 og.19 ikke har friksjonssamvirke med de korresponderende lagerelementer. Slepe/skyvebåtens svingning vil skje i et hovedsakelig vertikalt plan om koblingsanordningen 20. Det skal her påminnes om at gripeelementene er dreibare i forhold til slepe/skyvebåten 14. En innregulering av de bakre koblingsanordninger 18 og 19 slik at det tillates en vertikal glidning av gripeelementene på lagerflatene, vil tillate ert slik vertikal svingning, men vil i det alt vesentlige hindre enhver relativ rulling, giring, d.v.s. styring, av de sammen-kobléde. fartøyer. Utførelsen i fig. 10 viser nok et skip hvor. man har en fleksibel sammenkobling.

Koblingsanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse gir således i en grunnleggende konstruksjon en mulighet for stiv eller fleksibel sammenkobling av to fartøyer. Foran er oppfinnelsen forklart under forutsetning av at de andre koblingsanordninger er festet til det kraftdrevne eller-; skyvende fartøy, men det kan naturligvis i stedet for være festet til det skjøvne fartøy. Da vanligvis kraft- og styresystemer er på det skyvende fartøy, er det. dog mest hensiktsmessig å ha de bevegbare gripeelementer på det kraftdrevne eller skyvende fartøy.

En annen fordel med koblingsanordningen ligger i det faktum at, på grunn av dens nye konstruksjon og koblings-måte, hjelpeutstyr for surring eller annen sammenkobling av fartøyene kan minimaliseres og i noen tilfelle helt bortfalle. Så snart lagerflatene har friksjonskontakt med gripeelementene Vil de to fartøyer ikke bare være sammenkoblet, men også sam-menlåst. Til tross for dette kan det være ønskelig, særlig i tung sjø eller som en sikkerhet, å benytte sikkerhetsutstyr

som f.eks. hydrauliske jekker, vinsjer, kabler, strekkfisker, bolter eller lignende.

Det skal nå vises til fig. 1, 2, 4, 6 og 7.

Disse figurer viser en modifisert utførelse av et leddskip ifølge oppfinnelsen. I fig. 1 er det således vist en lekter eller et skjøvet fartøy 70 med et gjennomgående innhakk 71 i den ene enden, begrenset av babord og styrbord vinger 72 og 73. I innhakket 71 er det innført en skyvebåt 74 som har en fremre del 75 og babord og styrbord sider 76 og 77. En koblingsanordning 20, som er identisk med den som er vist i fig. 3,

5 og 8, kobler sammen skyvebåtens 74 fremre del 75 og lekteren

70, idet koblingen hovedsakelig skjer i bunnen av innhakket 71, ved baugen av skyvebåten 74. Mellom skyvebåtens 74 side 77 og innerveggen i styrbord vinge 73 er et sidetrykklager

78, hvis konstruksjon og virkemåte skal beskrives mer i detalj nedenfor. Sidetrykklageret 78 kan kjøres ut og trekkes tilbake i en hovedsakelig babord og styrbord retning og er festet til et trykklager-monteringselement 79, som i sin tur er festet til fartøyets 74 side 77. En lager- eller føringsflate 80 (se fig. 6) er utformet på innerveggen til styrbord vinge 73, nær sidetrykklageret 78.

Mellom skyvebåtens 74 babord side 76 og innerveggen av babord vinge 72, er det et andre sidetrykklager 81, som likeledes kan bringes til samvirke med en lager- eller føringsflate, hvilken, på samme måte som lagerflaten 80, kan delvis være dannet av vingens 7 2 innervegg. Sidetrykklageret 81 er i motsetning til trykklageret 78 fastgjort mot hovedsakelig babord eller styrbord bevegelser. Forløpende hovedsakelig vertikalt opp fra vingene 72 og 73 er 6ver-dekk før-inger 83 og 84. Føringene 83 og 84 utgjør vertikale oppover gående forlengelser av lagerflatene utformet på innerveggene til vingene 72 og 73. Føringene 83 og 84, som forlenger lagerflatene hvorimot trykklagrene 81 og 78 virker, mulig-gjør større frihet med hensyn til relativ dypgående samvirke for de to fartøyer og maksimal og relativ svingning av de to fartøyer om koblingsanordningen 20, når denne er i virksomhet.

Det regulerbare sidetrykklager 78 er vist nærmere i fig. 6 og 7. Sidetrykklageret 78 innbefatter en hovedsakelig flat plate 86, hvortil det er festet flere ettergivende puter 87. Uttrykket "ettergivende" som.benyttet her, skal bety at det dreier seg om et materiale som har tilstrekkelig stivhet og motstand mot kompresjon, slik at en ren de-formasjon hindres, mens materialet allikevel har en viss elastisitet. Vanligvis vil putene 87 inneholde visse poly-mere materialer, enten i ren eller sammensatt form. Platen 86 er festet til en ramme som er oppbygget av vertikale bærebjelker 88 og hovedsakelig horisontale ribber 89. På bak-siden av platen 86 er det festet flere sylindriske førings-rør 90. Antall rør og- deres plasering er avhengig av stør-relsen til trykklageret, som igjen er avhengig av fartøyenes relative størrelser. I det viste utførelseseksempel er det benyttet åtte slike rør. Som best vist i fig. 6, er førings-rørene 9 0 åpne i en retning som vender mot skyvebåtens 74 side 77.

På siden av skyvebåten 74. er det festet et trykklager-monteringselement 79. Monteringselementet 79 innbefatter en ramme bestående av vertikale bjelker 91 og kryss-elementer 92. Som det går frem av fig. 6, strekker monteringselementet 79 seg over skyvebåtens 74 dekk og er forbundet med en kryssbjelke 93. Kryssbjelken 93 er i sin tur fes-tét til skyvebåtens 7 4 dekk og er fordelaktig forbundet med eller utgjør en forlengelse av' en lignende bjelke som strekker seg fra det faste trykklager 81. Monteringselementet 79 kan naturligvis utføres på mange måter. Det eneste krav som må oppfylles er at elementet er slik konstruert og oppbygget av et materiale som er tilstrekkelig sterkt til å motstå de krefter som kan oppstå i de områder hvor leddskipet skal brukes. Monteringselementet 79 avsluttes med en plate 94, som har en serie av sylindriske moriteringselement-førings-rør 95 festet til seg. Hvert rør 95 er slik anordnet at det kan samvirke teleskopisk med et korresponderende trykklager-føringsrør 90. Inne i monteringselementet 79 er det flere dobbeltvirkende arbeidssylindere, hvis sylindere er beteg net med 96 og hvis stempler er betegnet med 97. Disse arbeidssylindere er av konvensjonell hydraulisk type. Stemp-

lene 97 går ut gjennom åpninger i platen 94 og er festet til platen 86 i trykklageret 78. Hver arbeidssylinder er anordnet inne i monteringselementet 79, slik at hvert stempel 97 ligger hovedsakelig konsentrisk med de korresponderende monteringselement-føringsrør 95 og trykklager-føringsrør 90.

Selv om det ikke er vist, er det faste trykklageret 81 med hensyn til lagerflatens utførelse, hoved-

sakelig identisk med overflateutførelsen til lageret 78 som er vist i fig. 7. Som nevnt er imidlertid lageret 81 fast,

og er derfor stivt fastgjort på egnet måte til skyvebåtens 74 side 76.

ArbeidssylindErene kan lett styres på velkjent

måte, slik at de kan aktiveres samtidig, enten for å skyve trykklageret 78 ut og vekk fra skyvebåten 74 og til samvirke med lagerflaten 80 eller for å trekke lageret 78 tilbake.

Når skyvebåten 74 er opptatt i innhakket 71 på lekteren 70,

og trykklageret 78 er presset sideveis utover i en styrbords retning for samvirke med lagerflaten 80, vil skyvebåten 74

være trangt innpasset i innhakket 71, idet det faste sidetrykklager 81 vil samvirke med lagerflaten utformet på

vingen 72, mens det regulerbare sidetrykklager 78 samvirker med lagerflaten 80. Dette trange samvirke vil gi skyve-

båten 74 en viss frihet til å svinge om koblingsanordningen

20, men vil hindre en hvilken som helst vesentlig relativ giring eller rulling av skyvebåten 74 og lekteren 70.

Selv om det bare er vist et regulerbart sidetrykklager 78, så vil det være klart at det kan anordnes regulerbare trykklagere på begge sider av skyvebåten 74, d.v.s.

at et sidetrykklager som ligner på lageret 78, kan erstatte det faste trykklager 81. Som nevnt, vil de to fartøyer når trykklagerne er i samvirke med lagerflatene på lekterens aktervinger, og den fremre koblingsanordning 20 er innkoblet, tillates å utføre en relativ vertikal bevegelse, d.v.s. en svingning om koblingsanordningen 20. En slik svingningsbevegelse bremses bare av friksjonsmotstanden mellom sidetrykklagerne

og lagerflatene på lekterens aktervinger. Den relative vertikale bevegelse ved svingning om koblingsanordningen 20 kan lett stoppes, avhengig av hvor stor kraft som utøves på sidetrykklagerne, d.v.s. at friksjonssamvirket mellom trykklagerne og lagerflatene er avgjørende og eventuelt kan gjøre leddskipet til et stivt koblet skip.

Det kan naturligvis benyttes andre dobbeltvirkende arbeidssylinderutførelser enn de viste. Eksempelvis skal her nevnes kraftanordninger som kammer, skruer etc, som alle kan brukes i forbindelse med det bevegbare sidetrykklager for å kjøre det ut eller trekke det inn. Det skal her også nevnes at trykklagerne, istedetfor som vist å være festet til kraftfartøyet eller skyvebåten, kan være anordnet på lekterens vinger. Det beskrevne arrangement foretrekkes imidlertid, på grunn av at det kraftdrevne fartøy vanligvis har de tilstrekkelige kraft- og styresystemer.

Figurene 12, 13 og 14 viser en modifisert ut-førelse av sidetrykklageret i fig. 6 og 7. I fig. 12 og 13 er det benyttet de samme henvisningstall som i figurene 6

og 7 når det dreier seg om like elementer i sidetrykklager-konstruksjonen. Monteringselementet 79 og sidetrykklageret 78a i fig. 12 og 13 er identisk med hensyn til konstruksjon og virkemåte med monteringselementet 79 og sidetrykklageret 78 i fig. 6 og 7, med unntagelse av at sidetrykklageret 78a innbefatter flere rulleenheter 100.

Rullehuset 101 har øvre og nedre vegger 102 og 103, sidevegger 104 og 105 og en bakvegg 106, hvilken bakvegg 106 er montert i trykklageret 78a ved hjelp av en sveis 111 som fester huset 101 til platen 86. Det er ikke vist, men huset 101 er også opplagret på rammen som innbefatter de vertikale bærebjelker 88 og de horisontale ribber 89.

Rulleenheten 100 innbefatter, som det best går frem av fig. 14, en sentral, hovedsakelig horisontalt anordnet aksel 107 som er fastgjort, f.eks. ved fastsveising, til monteringsbraketter 108 i hver ende. Akselens 107 ender går gjennom boringer 108a i hver brakett. Akselen 107 virker som en lagerflate for ruller 109 som fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, er oppbygget av det samme eller et lignende materiale som putene 87 og fritt kan rotere om akselen 107. Monteringsbraketten 108 ligger an mot overflaten 106a til veggen 106 og er tappet (ikke vist) for å kunne oppta bolter 110 som går gjennom fluktende hull (ikke vist) på hver side av rullehusets 101 bakvegg 106. Som best vist i fig.

14 er bredden til rulleenheten 100, målt mellom ytterflåtene

til monteringsbrakettene 108, i hovedsaken lik bredden til huset 101, målt mellom innerflåtene til sideveggene 104 og 105. Likeledes er høyden til rulleenheten, målt mellom topp og bunnkant av braketten 108, hovedsakelig lik avstand-en mellom innerflåtene til veggene 102 og 103. Når således rulleenheten 100, innbefattende akselen 107, brakettene 108 og rullen 109, føres inn i rullehuset 101, vil rulleenheten 100 i hovedsaken være hindret i å utføre vertikale eller horisontale bevegelser. Det vil også gå frem at rulleenheten 100 fortrinnsvis er dimensjonert slik at når den er anordnet inne i huset 101 og fastgjort til dette ved hjelp av boltene 110, rullen 109 strekker seg ut forbi overflaten til putene 87, maksimalt opp til rullens 109 radielle tykkelse.

Rulleenhetene 100 er foran beskrevet under henvisning til at de skal bygges inn i det regulerbare sidetrykklager 78a, men slike rulleenheter kan naturligvis også bygges inn i det faste sidetrykklager, såsom 81. Likeledes kan begge sidetrykklagere, når de begge er regulerbare, innbefatte slike rulleenheter. Anordningen og antall av ruller i sidetrykklagerne vil naturligvis være avhengig av forskjellige parametere, såsom størrelsen til trykklagerne, fartøye-nes relative størrelse, etc.

Innbyggingen av rulleenhetene i sidetrykklagerne letter i sterk grad svingebevegelsen om koblingsanordningen 20. Da rullene 109 fritt kan rotere om akslene 107, vil friksjonskreftene mellom sidetrykklagerne og lagerflatene på lekterens aktervinger reduseres. Ikke bare gir dette lettere relativ svingning mellom de to fartøyer om koblingsanordningen 20, men sjansene for at de ettergivende puter 87, dersom disse benyttes, skal ødelegges, vil også reduseres sterkt. Som allerede nevnt, og som vist i fig. 14, har rullene 109 en sammensetning som i hovedsaken er den samme som

for putene 87. Det vil si at rullen 109 er ettergivende,

i den forstand dette uttrykk er brukt og definert foran. Deres ettergivende natur tillater rullene 109 å bli sammen-trykket eller å gi etter lettere enn dersom de var av metall. I det tilfelle at kreftene som utøves mot rullene 109 er tilstrekkelig til å komprimere eller knuse dem, d.v.s. deformere dem forbi elastisitetspunktet, vil lagerflatene på vingene på lekteren 70 få samvirke med putene 87. På denne måten danner altså rullene en demper som virker til å beskytte putene 87 mot plutselig ødeleggelse. Rulleenheten kan lett byttes ut med nye enheter og slik utbytting ér

meget lettere enn utbytting av de ettergivende puter 87. Selv om rullene foran'er beskrevet i en oppbygging hvor det benyttes ettergivende materiale, så kan de naturligvis være fremstillet av metall eller av et annet ikke-ettergivende materiale.

Claims (31)

1. Leddet bevegbar kombinasjon, karakterisert ved at den innbefatter et første marint fartøy med et gjennomgående innhakk i den ene ende, hvilket innhakk har et par motliggende vinger, et andre marint fartøy med en fremre del og sider, idet minst en del av det andre fartøy er opptagbart i innhakket, hvorhos det første marine fartøy innbefatter minst en første koplingsanordning med minst et lagerelement med motsatt rettede, ikke ettergivende, i hovedsaken vertikale lagerflater, og det andre fartøy innbefatter en andre koplingsanordning som kan bringes til samvirke med den første koplingsanordning i hovedsaken fremme i innhakket når det andre fartøy er opptatt i innhakket, idet den andre koplingsanordning har gripeorganer med srive gripeflater for ikke-ettergivende friksjonssamvirke med lagerflatene, hvilke gripeorganer innbefatter første og andre gripeelementer, hvorav det første gripeelement har en flate for samvirke med en av lagerflatene, og det andre gripeelement har en flate for samvirke med den andre av lagerflatene, idet det første gripeelement er montert for bevegelse i en retning i hovedsaken på tvers av lagerflatene, og gripeelementene er i hovedsaken sylindriske og montert for rotasjon om en i hovedsaken felles horisontal akse som går i hovedsaken på tvers av lagerflatene, en anordning for tilveiebringelse av samvirket mellom gripeorganene og lagerflatene, og sidelagerorganer mellom motliggende sider av det andre far- ■ tøy og vingene, i hovedsaken bak i innhakket, hvilke sidelagerorganer hindrer vesentlig relativ gearing og rulling av de nevnte første og andre fartøy.

2. Kombinasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at det andre fartøy er et kraftdrevet fartøy.

3. Kombinasjon ifølge krav 2, k a r a k t e r i s- e r t ved at den andre koplingsanordning er plassert nær inntil baugen til det andre fartøy.

4. Kombinasjon ifølge krav 3, karakterisert ved at lagerelementet innbefatter en plate som er festet til og rager ut fra det første fartøy.

5. Kombinasjon ifølge krav 2, karakterisert ved at lagerelementet er plassert i hovedsaken i bunnen av innhakket.

6. Kombinasjon ifølge krav 5, karakterisert ved at lagerelementet gripes mellom første og andre gripeelementer.

7. Kombinasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at den andre koplingsanordning innbefatter en anordning for frigjøring av gripeorganene fra lagerflatene.

8. Kombinasjon ifølge krav 7, karakterisert ved at anordningen for tilveiebringelse av samvirket og anordningen for frigjø ring av gripeorganene er en og samme anordning og innbefatter et stempel/sylinder-system.

9. Kombinasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen for tilveiebringelse av samvirket innbefatter et første middel for bevegelse av det første gripeelement mot lagerflaten.

10. Kombinasjon ifølge krav 9, karakterisert ved at det andre gripeelement er montert for bevegelse i en retning i hovedsaken på tvers av lagerflatene, og' ved at anordningen for tilveiebringelse av samvirket innbefatter et andre middel for bevegelse av det andre gripeelement mot den andre lagerflate.

11. Kombinasjon ifølge, krav 9, karakterisert ved at anordningen for tilveiebringelse av samvirket innbefatter midler for bevegelse av det første gripeelement i en retning fra lagerflaten, for derved å bevirke frigjøring av gripeelementene fra lagerflatene.

12. Kombinasjon ifølge krav 11, karakterisert ved at midlene for bevegelse av det første gripeelement i en retning mot lagerflaten og midlene for bevegelse av det første gripeelement i en retning fra lagerflaten er de samme og innbefatter et stempel/sylinder-system.

13. Kombinasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at gripeelementenes flater som samvirker med lagerflatene, har flere konsentriske ringspor.

14. Kombinasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at sidelagerorganene er montert på motstå-ende sider av det andre fartøy og kan bringes til samvirke med på de respektive vinger når det andre fartøy er opptatt i innhakket i det første fartøy.

15. Kombinasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at et av sidelagerorganene er forlengbart og samråen trekkbart.

16. Kombinasjon ifølge krav 15, karakterisert ved midler som er drivforbundet med det sideveis-forlengbare og sammentrekkbare lagerorgan for forlengelse og sammentrekking av dette.

17. Kombinasjon ifølge krav 16, karakterisert ved at flatene på sidelagerorganene er av et ettergivende materiale.

18. Kombinasjon ifølge krav 17, karakterisert ved at lagerorganene innbefatter ruller montert for rotasjon om en i hovedsaken horisontal akse.

19. Kombinasjon ifølge krav 18, karakterisert ved at rullene innbefatter en stiv aksel som danner er lagerflate og en sylindrisk rulle bestående av et ettergivende materiale rundt akselen, idet aksel og rulle er montert i lagerorganene slik at rullen strekker seg ut i fra lagerorganenes ettergivende flate.

20. Kombinasjon ifølge krav 18, karakterisert ved at det forefinnes flere ruller.

21. Kombinasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at sidelagerorganene innbefatter ruller montert for rotasjon om en i hovedsaken horisontal akse.

22. Kombinasjon ifølge krav 21, karakterisert ved at rullene er av ettergivende materiale.

23. Kombinasjon ifølge krav 21, karakterisert ved at det forefinnes flere ruller.

24. Kombinasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at sidelagerorganene er montert på motliggende sider av det andre fartøy og at det forefinnes lagerflater på de respektive vinger, hvilke lagerflater er motliggende de nevnte sidelagerorganer når det andre fartøy er opptatt i innnakket i det første fartøy.

25. Kombinasjon ifølge krav 24, karakterisert ved at minst et av sidelagerorganene er forlengbart og sammentrekkbart for derved selektivt å kunne påvirke graden av samvirket mellom lagerorganene og lagerflatene.

26. Kombinasjon ifølge krav 25, karakterisert ved at begge sidelagerorganer er. forlengbare og sammentrekkbare.

27. Kombinasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at lagerelementet gripes mellom første og andre gripeelement. .

28. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at lagerelementet innbefatter en plate festet til og ragende ut i fra det første flytedyktige fartøy.

29. Kombinasjon ifølge krav 28, karakterisert ved at lagerelementet er anordnet i hovedsaken i bunnen av innhakket.

30. Kombinasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at lagerelementet er anordnet i hovedsaken i bunnen av innhakket.

31. Kombinasjon ifølge krav 30, karakterisert ved at lagerelementet gripes mellom første og andre gripelement.