NO802962L - Armert metallnetting. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en armeringsstrimmel av trådnetting som er spesielt beregnet for å kunne vikles fra en sylinder-formet spole (utbrettet nettingstrimmel er en rett flate) og som vikles opp på en stumpkonisk form (utbrettet nettingstrimmel blir en flate som strekker seg langs en sirkelbue), idet formålet er å fremstille en armering. Mellom avviklingen og oppviklingen vil den utbrettede nettingstrimmel endre form fra en rett flate til en flate som forløper langs sirkelbuer, og derved utføres det på nettingstrimmelen en lengdedeforma-sjon som gradvis endres langs nettingbredden.

Slike deformerbare nettingstrimler er kjent som armering for betongbelegg på oljerørledninger. Bredden ligger mellom 15 og 25 cm, og et tverrsnitt omfatter 6 til 20 tråder med en diameter i området fra 1 til 3 mm og strekkstyrke fra 300 til 500 N/mm 2. Trådene deformeres for å gi nettingstrimmelen en lav strekkbarhetsmodul, dvs. at kraften pr. enhet lenge-forlengelse er lav, for derved å kunne få en forlengelse med de krefter som lett kan utøves under påviklingen. Denne modul kan betraktes som tilstrekkelig lav når det kan oppnås en vesentlig forlengelse av nettverksflaten med en kraft som ikke overstiger 160 N/mm 2for det totale tverrsnittsareal av trådene, når nettingstrimmelen kuttes på tvers. Da vanlig kruset eller bølget tråd generelt ikke er egnet, benyttes det mindre bøyninger som imidlertid har større amplityde enn for vanlig bølget tråd. Bøyningene i en tråd blir vanligvis begrenset til en middelverdi på ikke mer enn 10° pr. mm tråd-lengde.

Ikke alle typer nettingstrimler er like lette å fremstille eller påvikle, og de har ikke samme kvalitet eller er like kostbare, selv om de har samme armeringsevne. En type netting har i bruk god strekkbarhet, men denne type fremstilles bare på sent arbeidende og kompliserte maskiner, mens en annen type netting er mindre strekkbar, men kan fremstilles på mindre kompliserte maskiner, og den sistnevnte type viser seg å ha fått skader etc. under fremstillingen.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveie-bringe en ny type nettingstrimmel som er billig å fremstille med enkelt utstyr, har god kvalitet, er lett å påvikle og har

god armeringsevne.

Armeringsnettingstrimmelen ifølge oppfinnelsen omfatter en rekke parallelle, langsgående varptråder,<q>g alle disse, tråder omfatter en rekke bølgepartier som gir strimmelen en lav strekkbarhetsmodul som økes gradvis over bredden.av strimmelen, og ved siden av hverandre liggende varptråder er for-bundet ved hjelp av tversløpende tråddeler som forløper skrått fra den ene varptråd til den neste og som er sveiset til varptrådene ved krysningspunktene.

Sveiset netting medfører vanligvis den fordel at det for samme styrke kan benyttes tynnere tråder som ikke behøver å bli tvunnet sammen som i heksagonalt vevede mønstre. Når det imidlertid benyttes sveiset nettverk med langsgående varptråder med gradvis økende strekkbarhet langs bredden av nettingstrimmelen vil når den oppvikles på en stumpkonisk flate, alle bølgetrådene bli strukket mellom sveisepunktene, og et minimum av tråden går tapt. Men tråden deformeres og kommer til å følge en brukket buelinje, der bøyene kommer til å ligge nøyaktig ved sveisepunktene. Det er derfor viktig at sveisene er av god kvalitet, og det er også ønskelig at sveisingen kan utføres hurtig og med enkelt utstyr. Dette er tilfelle når de tversløpende tråder ikke strekker seg nøy-aktig perpendikulært på lengdetrådene. Når de forløper skrått betyr dette at de i hovedsaken ikke er perpendikulære på lengdetrådene, og da kan sveisingen utføres tilfredsstillende mellom to sveiseruller. De parallelt forløpende varptråder med pålagte, tversgående trådstykker fremføres kontinuerlig mellom to kobberruller som har en bredde litt større enn bredden på nettingstrimmelen, og mellom disse ruller påføres det en sveisespenning. På grunn av at tverrtrådene forløper skrått, passerer det ene etter det andre av krysningspunktene langs sveiselinjen mellom sveiserullene, og sveisene utføres en etter en i en kontinuerlig prosess. Hvis en rekke sveiser skulle.bli utført samtidig langs sveiselinjen, ville det bli et problem å få en pålitelig fordeling av sveisestrømmen og oppnå pålitelig sveising av akkurat de punkter hvor bøyningen foretas ved bruk av nettingen. Denne kontinuerlige sveise-prosess mellom to sveiseruller ville da ha vært ubrukelig.

Det skal nå vises til de vedlagte tegninger av en fore-trukket utførelse som er gitt som et eksempel, og hvor: Fig. 1 viser en første utførelse av en armeringsnetting-strimmel ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser en annen utførelse, og.

Fig. 3 viser en tredje utførelse.

På fig. 1 omfatter nettingstrimmelen åtte langsgående tråder ltil 8, og to tråder 9 og 10 som strekker seg i siksak-form i lengderetningen over bredden av gruppen av tråder 1 til 5, resp. 4 til 8. Vefttråden 9 sveises til varptrådene 1 til 5, og vefttråden 10 sveises til lengdetrådene 4 til 8 ved krysningspunktene. Med siksak-form menes generelt at når tråden beveges i lengderetningen, beveges den også frem og tilbake fra den ene til den andre siden av den bredde den skal dekke. Det kan fremstilles en sagtannform som for trådene 9 og 10, sinusform eller andre former som er bølget eller ikke.

Hver av varptrådene 2 til 8 omfatter bølgede partier 11 med regulære intervaller og av samme størrelse i netting-strimmelplanet. Bølgene øker fra tråden 2 til 8, slik at nettingen får en strekkbarhet i lengderetningen, som øker gradvis langs bredden av strimmelen fra null strekkbarhet ved tråden 1 til maksimum ved tråden 8. Denne effekt kan generelt oppnås ved å fordele bølgene i varptrådene i et passende an-tall og med passende amplityde. Det er ikke nødvendig at en av trådene er utformet med bølger, slik som tilfellet er for tråden 1 i dette eksempel, og bølgene kan i seg selv være av samme størrelse, men de kan variere i frekvens fra tråd til tråd, eller motsatt, de kan variere i størrelse, men med kon-stant frekvens for derved å kunne oppnå den gradvis økende strekkbarhet over bredden. Det foretrekkes imidlertid at

det fremstilles en hovedsakelig lineært økende strekkbarhet fra null. I denne utførelse er avstanden mellom nabobølge-deler 75 mm, og innkrympingen øker hovedsakelig lineært fra 0% ved tråden 1 til 12% ved tråden 8. Avstanden mellom lengde-eller varptrådene er 25 mm, trådtykkelsen ér 2 mm og trådens strekkstyrke er omtrent 330 N/mm 2. Det kan også etter ønske benyttes tråder med strekkstyrke på mellom 500 og 900 N/mm<2>

ved å øke karboninnholdet i stålet.

Den på fig. 2 viste utførelse er lik utførelsen ifølge fig. 1, med unntak av at alle varptrådene er bundet sammen av en eneste vefttråd 9, som forløper i siksak over hele bredden av nettingstrimmelen. Tråden 9 krysser trådene 2 til 7 i en vinkel på omtrent 60°.

Utførelsen ifølge fig. 3 erkarakterisert vedat det mellom hver frem- og tilbakeløpende del 12,13,14 i siksak-formen på vefttråden 9, bare er utformet en bølgedel pr. varptråd, unntatt i tråden 1, og disse bølgedeler er innrettet perpendikulært på nettingstrimmelens lengderetning. Det må nøye påsees at bøyen 15 i vefttråden i det minste har samme lengde som partiet 16 mellom sveisepunktene 17 og 18. Par-tiene 15 eller 19 kan ved vendepunktene i siksak-formen på vefttrådene være kuttet bort, men det foretrekkes å beholde siksak-formen, fordi det derved unngås .sammenfiltring av tråd-ender på spolen og avviklingen lettes, og dette er en fordel med den kontinuerlige og ikke avbrutte siksak-form. I denne utførelse er f.eks. den midlere bølgekrumning pr. cm tråd-lengde omtrent 2,4° pr. cm. Den totale bølgekrumningC< *-- j3 (vinklene blir null når tråden strekkes) er i rea-liteten omtrent 45° + 90° + 45° = 180° for en lengde på 75 mm mellom A og B.

Nettingstrimlene ifølge fig. 1 til 3 fremstilles fra en rekke kontinuerlige tråder fra ruller. Lengdetrådene 1 til 8 avvikles og føres mellom ruller som former den ønskede bølge-form og amplityde i trådene. Vefttråden eller -trådene blir på lignende måte trukket fra ruller og formes uten å bølges til den ønskede sinus- eller siksak-form, f.eks. ved at den veves frem og tilbake mellom tenner anordnet på ringer ved de aksiale ender på en kontinuerlig roterende trommel, og som f. eks. frigjøres kontinuerlig fra trommelen. Siksak-formen blir derpå lagt på strimmelen av parallelt forløpende lengdetråder, og dette hele føres mellom sveiseruller som presser trådene mot hverandre og sveiser trådene sammen ved krysningspunktene. Det er også mulig å benytte andre fremstillingsmåter med andre maskinkonstruksjoner, men det er klart at formen på nettingstrimmelen muliggjør benyttelse av en kontinuerlig prosess, idet sveisingen også kan foregå hurtig og det tilveiebringes pålitelige sveisepunkter med billige maskiner som er lette å transportere. Slike nettingstrimler kan derfor fremstilles nær det sted de skal benyttes.

Det er klart at det kan utformes andre nettingstrimler enn de som er vist i disse eksempler, nettingstrimler som har samme karakteristiske trekk og fordeler.

Claims (4)

1. Armeringsstrimmel av trådnetting, karakterisert ved at den omfatter en rekke hovedsakelig parallelle, langsgående varptråder (1-8), der de fleste av disse tråder omfatter en rekke bølgepartier som gir strimmelen en i lengderetningen lav strekkbarhetsmodul som gradvis øker over bredden av strimmelen, der ved siden av hverandre liggende varptråder er bundet sammen ved hjelp av tversløpende tråddeler (9) som forløper skrått fra en varptråd til den ved siden liggende og er sveiset til varptrådene i krysningspunktene.

2. Armeringsstrimmel av trådnetting som angitt i krav 1, karakterisert ved at de tversløpende tråddeler (9,10) som forbinder en gruppe ved siden av hverandre liggende varptråder er dannet av en enkelt -kontinuerlig vefttråd som strekker seg over bredden av gruppen av ved siden av hverandre liggende varptråder, og er sveiset til disse ved krysningspunktene med varptrådene.

3. Armeringsstrimmel av trådnetting som angitt i krav 2, karakterisert ved at gruppen av ved siden av hverandre liggende varptråder omfatter alle varptrådene.

4. Armeringsstrimmel som angitt i krav 3, karakterisert ved at det mellom hver av de frem- og tilbake-løpende deler av den siksak-formede vefttråd ikke foreligger mer enn ett bølgeformet parti pr. varptråd og at disse partier er innrettet hovedsakelig på linje perpendikulært på strim- melens lengderetning.