NO801056L - Anordning ved rullebelte. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår rullebelter for bruk i kjøretøy som har beltesystemer og spesielt rullebelter av den såkalte nødlåsetypen som vanligvis tillater at beltet blir trukket fra spolen, men som blir låst i tilfellet en plutselig forandring i hastigheten til kjøretøyet slik som forekommer ved en kollisjon eller velting av kjøretøyet.

Blant de mange typene av nødlåserullebélter som

har blitt foreslått i de siste årene er de som reagerer på

en hurtig utdragning av beltet, slik som det som forekommer når passasj ereren i_kj_øre_tøyet_blir kastet_ fremover.ved,.en.. _ / kollisjon, en velting eller en plutselig stopp. Denne typen av rullebelter innbefatter i alminnelighet et treghetshjul som roterer med beltespolen når spolen blir trykket ut rela-

tivt langsomt, men som ligger etter beltespolen. når beltet blir trukket ut hurtig. Treghetshjulet arbeider vanligvis i sammenheng med fjærer som hjelper til ved opprettholdelsen av en relativ'.stilling mellom beltespolen og treghetshjulet opp til en valgt rotasjonshastighet. Når den valgte rota-sjonshastigheten er overskredet, frembringer rotasj.onstreg-heten til treghetshjulet etterhengingen _me11om tregh.ets^_ > hjulet og beltespolen. En type mekanisme forbundet med treghetshjulet reagerer på etterhengingen i rotasjonen til treghetshjulet ved å låse beltehjulet mot rotasjonen.

Med denne typen rullebelter resulterer opp-

nåelsen av den relativt store følsomheten i•mekanismen,

som er ønskelig for å låse spolen mot utdragning av beltet når hastigheten som passasjereren blir kastet forover av,

er relativt lav, i tendensen for mekanismen å låse beltet når passasjereren kun trekker beltet ut f'or å feste det.

Låsingen forårsaket av en følsom mekanisme, kan forekomme

i løpet av operasjonen av et passivt beltesystem som automatisk beveger beltet mellom en holdeinnretning og en frigjøringsinnretning. Por å overkomme denne uønskede lås-

ingen har det blitt nødvendig å minske følsomheten til treg-hetsmekanismen, hvilket har betydd at rullebeltet ikke blir låst i mangel av en relativt hurtig uttrekning. I alminnelighet har belteuttrekningsfølsomheten til rulle-

belter blitt konstruert til å låse kun når passasjereren blir kastet forover med en aksellerasjon på omkring 0,7 g eller-høyere.

Det ovenfor beskrevne problemet med rullebeltenes belteuttrekningsfølsomhet har ført til utvikling av rullebelter som låser kun som reaksjon på hurtig uttrekning av beltet,

men med en treghets-detekteringsanordning f.eks. av pendel-typen, som detekterer en hurtig forandring i kjøretøyets has-tighet eller for å være mer nøyaktig, i selve treghets-detek-teringsanordningen. Det har blitt foreslått og fremstilt flere typer av såkalte "dobbelt sikkerhets"-låsesystemer som benytter både et belteuttrekningsfølsomt system og en treghets-detekteringsanordning for å låse spolen. Eksempel på dobbelte sikkerhetsbelter er beskrevetjog vist i U . S. _pat_ente_ne_ nr. 3.958.774, 4.109.881 og 3.897.024 (nr. RE 29-594).

I alminnelighet har rullebelter av den dobbeltsikre typen blitt ansett for å være fullgode fra et. funksjon-

elt synspunkt. Imidlertid har de flere ulemper slik som deres mekaniske kompleksitet som innbefatter et relativt stort antall deler, komplisert og derfor høye kostnader ved monteringen, urimelig stor størrelse eller urimelig stor vekt.

Det er derfor ifølge foreliggende oppfinnelse frembrakt et rullebelte av den dobbeltsikre typen som be-

nytter relativt få deler, som er sammenlignet med tidligere-kjente anordninger lett å sette sammen, og sammenlignings-

messig lave.kostnader og er relativt lite og. lett. Det har også høy følsomhet, og utfører således låsing ved aksellerasjon så lav som 0,3 g-

Et rullebelte- ifølge foreliggende oppfinnelse'innbefatter en ramme som har med avstandsplasserte sideelementer og en spole montert mellom sideelementene til rammen for rotasjon. En del av spoleakselen strekker seg ut bak et av sideelementene til rammen og en flens er festet til akseldelen tilliggende sideelementet for rota-

sjon med spolen. Flensen har flere på omkretsen med av-standsanbrakte sperrehull.. En låseskive er anbrakt på

akselen tilliggende og utovervendt mot "flensen for å bevege seg mot og.bort fra flensen, og den har flere låsetenner anordnet på omkretsen med avstand fra hverandre, hvor tennene rager mot og gjennom låseutsparingene til spoleflensen. Siderammeelementet tilliggende spoleflensen innbefatter låseskuldere som korresponderer med og som er selektivt forbindbar med låsetennene på låseskiven. Når låsetennene beveger seg inn i forbindelse med låseskulderen, blir låseskiven og flensen, på beltespolen låst til siderammeelementet og forhindrer rotasjon av spolen i beltets uttrekningsretning.

En låsefjær presser i alminnelighet låseskiven bort fra spoleflensen og i forbindelse med et treghetshjul anordnet på akseldelen (fortrinnsvis på en krave anbrakt over akseldelen) tilliggende og utovervendende til låseskiven, relativt til siderammeelementet,. for både rotasjons- og ak-sialbevegelse på akselen. Treghetshjulet og låseskiven innbefatter samvirkende kammer og kamfølgere som er formet slik at treghetshjulet og iåseskiven kan bli holdt av låse-

og treghetshjulfjærene relativt tett mot hverandre så lenge de roterer, unisont, men blir beveget bort fra hverandre ved rotasjon av låseskiven i belteavrullingsretningen relativt til treghetshjulet, dvs., når treghetshjulets rotasjon ligger bak låseskiven.

Et dekselelement er festet til rullebelterammen

og har en veggdel tilliggende og utovervendt fra treghetshjulet. Treghetshjulet og d.ekselendedelen har låsende sperretenner som er selektivt, forbindbare ved utover aksial-bevegelse til treghetshjulet ved hjelp av kammer og, når forbundet, forhindrer rotasjon av treghetshjulet i utdriv-ningsretningen til beltet bort fra dekselendedelen og mot låseskiven. Låsefjæren og treghetshjulfjæren presser så-

ledes normalt låseskiven og treghetshjulet mot hverandre slik at de.roterer sammen uten at låsetennene går inn i låseskulderene på rammesideelementet. Ved hurtig aksellera-sj on av spolen i beltets avviklingsretning ligger treghetshjulet bak låseskiven og blir skjøvet utover og låst til dekselet, hvorpå låseskiven blir skjøvet bort fra treghets-

hjulet og mot siderammen og låsetennene forbinder låseskulderene på siderammen for å forhindre ytterligere utrulling fra beltespolen.

I tillegg til den ovenfor, beskrevne mekanisme som låser spolens reaksjon på hurtig uttrekning av beltet, innbefatter rullebeltet en treghet.sreaksjonsanordning for stopping av rotasjon til treghetshjulet som. reaksjon på en plutselig forandring i hastigheten til rullebeltet, fortrinns-' vis i enhver retning. Stopping av.rotasjon av treghetshjulet som reaksjon på treghetsanordningen har samme effekten som .forskyvning'av treghetshjulet og låseskiven bort fra hverandre ved lett avrullingsrotasjon av spolen slik at låsetennene på låseskiven låser spolen til rammen og forhindrer rotasjon av spolen i beltets uttrekningsretning.

Ved en foretrukken utførelsesform innbefatter treghetsreaksjonsanordningen en pale som er selektivt forbindbar med enhver av en rekke tverrgående sperreten.ner på treghetshjulet som har skuldere som vender i retning av belte-utrullingsrotasjonen for forbindelse med palen. En pendel eller andre elementer som reagerer på tregheten, reagerer på en plutselig forandring i hastigheten til rullebeltet for å forbinde palen med sperret.ennene på treghetshjulet.

Det er også ønskelig at rullebeltet ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter følgende ytterligere trekk: 1. Kraften til treghetshjulfjæren skulle være vesentlig mindre enn kraften til låsefjæren slik at når låseskiven roterer relativt til treghetshjulet i beltets utrullingsretning, blir treghetshjulet først skjøvet ut slik at det låses til dekselelementet (ved hjelp av låsesperretenner) og kun etter slik låsing blir låseelementet skjøvet innover for å låse spolen mot rota sjonen. 2. Kammen og kamfølgeren innbefatter fortrinnsvis en sirkulær: rekke av kamfølgespalter plassert med avstand på omkretsen på enten låseskiven eller treghetshjulet og kamtenner som har skr<å>e kamkanter på den andre av låseskiven og treghetshjulet, idet kamtennene blir mottatt av åpningene med kamkantene som gjør at låseskiven og treghetshjulet skyves fra hverandre når rotasjonen av treghetshjulet ligger bak den til låseskiven i beltets utrullingsretning. 3. Låseinnretning fortrinnsvis innbefattende sirkulære rekker anbrakt med avstand på omkretsen, gjensidig samvirkende skuldere på motsatte flater til treghetshjulet og dekselendedelen, idet slike skuldere er deler til de tidligere nevnte sperretennene. 4. Kamanordning mellom"låseskiven og treghetshjulet er konstruert slik at kamvirkningen øker så snart som toppene av låsesperretennene på treghetshjulet og toppene på låsetennene til låseskiven er anbrakt med avstand fra hverandre i lengderetningen ved hjelp av en avstand lik avstanden mellom dekselenden og basisen til låseskulderene på rammesideelementet slik at en liten ytterligere rotasjon av spolen og låseskiven for å oppnå fullstending låsing av låsetennene ikke resulterer i ytterligere langsgående bevegelse av treghetshjulet mot dekselenden. 5. For å sikre at et rullebelte, som har trekk-ene beskrevet i punkt 4 ovenfor, er ulåst (etter å ha blitt låst), når beltet skal bli viklet opp på spolen igjen, er det for-delaktig å anbringe frigjøringssperretenn- ene på motsatt overflate av treghetshjulet og endedelen av dekselet og som begge er radielt og omkretsmessig forskjøvet, og som

vender i retningen mot låsesperretennene. Frigjøringstennene samvirker med og stopper følgelig rotasjonen av treghetshjulet i belte-viklingsretningen og sikrer reversering av

kammene på låseskiven og treghetshjulet, når spolen roterer i oppviklingsretningen.

For bedre å forstå oppfinnelsen og for å beskrive ytterligere trekk ved den skal det i det følgende bli,- fore-tatt en beskrivelse av flere utførelsesformer i forbindelse'med henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 viser et utfoldet riss av en utførelses-form av oppfinnelsen;

fig. 2 viser et enderiss av utførelsesformen på fig. 1, idet senterdelene til spolen og rammen er brutt bort og rullebeltet er vist med den dobbeltsikre låseanordningen ulåst;

fig. 3A og 3B viser skjematisk låseskiven og kamdelen til treghetshjulet til utførelsesformen vist på fig. 1 og 2;

fig. 4 viser et delvis endetverrsnitt av utfør-elsesf ormen på fig. l-3j idet beltespolen er låst;

fig. 5 viser et utfoldet riss av en annen utfør-elsesform av oppfinnelsen;

fig. 6 viser et endetverrsnitt av rullebeltet på fig. 55idet senterdelen til spolen og rammen er brutt bort og rullebeltet er ulåst;

fig. 7 viser et delriss av utformingen av en låseskulder på siderammeelementet til utførelsesformen på fig. 5 og 6;

fig. 8 viser et delriss av en låsetann.på låseskiven til utførelsesformen på fig. 5_7;

fig. 9A og 9B viser skjematisk låseskiven og kamdelen til treghetshjulet til utførelsesformene på fig.. 5-8;

fig. 10 viser et skjematisk riss av låseenheten i ulåst tilstand;

fig. 11 viser et skjematisk riss av låseenheten i låst tilstand;

fig. 12A viser delriss av sperretennene som låser treghetshjulet til dekselendedelen mot rotasjon av treghetshjulet i belteuttrekningsretningen ved utførelsesformen vist på fig. 5-11;

fig. 12B viser et skjematisk riss av sperretennene som samvirker for å sikre ikke-låsing av låsemekanismen til utførelsesformen på fig. 5-12A;

fig. 13 viser et delsideriss. av treghets-detek-teringsanordningen til utførelsesformene på fig. 5~12B; og

fig. 14 viser et delendetverrsnitt av låseenheten til rullebeltet på fig. 5-13 i låst tilstand.

Utførelsesformen av oppfinnelsen vist på fig. 1-4 innbefatter en ramme 20 fremstilt ved å bøye et emne av tungt metallblikk til en i alminnelighet "U"-form, for således å tilveiebringe en tverrdel 22 og et par med avstand anbrakte sideelementer 24 og 26. Et rullebelte 28 er anordnet for rotasjon i siderammeelementene 24 og 26 ved hjelp av hylser 30 og 32 anbrakt i hullene 34 og 36 i rammesideelementene. Enden til beltet B er festet til spolen, og spolen er fjærbelastet til å rotere i belteoppviklingsretningen,

som vist med pilen W, ved hjelp av en fjærenhet som innbefatter en holdeskive 38, en spiralfjær 40 og et deksel 42 satt sammen og viklet til den ytre flaten til rammesideelementet 24. En flik 40a på den indre enden av fjæren 40 blir anbrakt i en spalte 28a på enden av spolen 28, og en flik 40b på den ytre enden av fjæren 40 er anbrakt i en spalte 42a i dekselet, idet fjæren er anbrakt med en forbe-lastning for å vikle i en ønsket lengde av beltet B på

spolen 28 og for å gi en forutbestemt kraft som alltid tenderer mot å vikle beltet, opp på spolen 28.

Beltespolen 28 innbefatter en akseldel 28b

som rager utover fra rammesideelementet 26 og på hvilken det først anordnes en spoleflens 44, idet flensen er festet til delens 28b del 28b<1>som har større diameter for rotasjon med spolen. Flensen 44 har et antall sperrehull 46 plassert med avstand jevnt fra hverandre langs dens omkrets. Akseldelen 28b har en del 28b" med mindre diameter,

på hvilken det anbringes en krage 48, hvis indre ende lagres-mot den ytre flaten til spoleflensen 44. Følgende deler er anordnet på kragen 48 sett i retning utover fra spoleflensen 44: en låsefjær 50, en låseskive 52, et treghetshjul 54 og en treghetshjulfjær 56. Låseskiven 52 er anordnet på kragen 48 inn-overvendt mot en stoppflens 48a med tilstrekkelig klaring mellom hullene i senteret til låseskiven 52 og kragen for å tillate fri aksial bevegelse av låseskiven på kragen. Låse-'fjæren 50 er presset mellom spoleflensen 44 og låseskiven 52 og presser følgelig vanligvis låseskiven 52 utover mot stopp-skulderen 48a på kragen 48. Låseskiven 52 innbefatter flere i alminnelighet langsgående seg utstrekkende låsetenner 52a plassert med avstand langs omkretsen. Hver slik låsetann 52a går gjennom en korresponderende utsparing 46 i spoleflensen 44. Låseskiven 52 tillater følgelig rotasjon med spolen. 28 og spoleflensen 44, men er i stand til'å.bevege seg aksialt relativt til spolen og rammen 26..

Treghetshjulet 54 er anordnet for aksial bevegelse og rotasjon på den omkretsliggende kanten til stoppe-flensen 48å til kragen 48. En treghetshjulfjær 56 presser treghetshjulet aksialt mot låseskiven 52, idet fjæren 56

blir holdt på den ytre delen av kragen 48 ved hjelp av en holdeflens 48b. Som vist på vist på fig. 3B, har treghetshjulet 54 en rekke i alminnelighet langsgående seg utstrekkende kamtenner 54a anbrakt på hjulets omkrets med avstand, idet.hver av de strekker seg inn i en korresponderende kamåpning 52b i låseskiven 52. En hellet kamkant 5.4' på hver kamtann 54a arbeider mot en kamfølgerkant til kamåpningen for å bevege låseskiven 52 og treghetshjulet 54 bort. fra hverandre ved rotasjon av låseskiven i belteutrullingsretningen relativt til treghetshjulet (belteutrullingsretningen til rotasjonen er vist på tegningene ved hjelp av pilen betegnet med U).

Når beltet B blir utrullet fra spolen, enten

av brukeren eller av et passivt system som trekker ut beltet for å bevege det til en frigjøringsstilling eller .trukket ut når passasjereren blir kastet fremover i en nødsituasjon,

roterer spolen 28, spoleflensen 44 og låseskiven 52 i belteut-rullingsretningén (pilen U) som en enhet så lenge som beltet blir trukket fra spolen, dersom ikke aksellerasjonen oppnår en viss verdi som ifølge konstruksjonen av dette systemet er foretrukket å være rundt 0,7 g- Ved slik relativt lav aksell-erasj on av beltet B i avrullingsretningen presser låsefjæren 50 og treghetshjulfjæren 56 låseskiven 52 og treghetshjulet 54-mot hverandre- og opprettholder de i en stilling vist på fig. 2, hvor låseskiven 52 blir holdt utover relativt til sideelementet 26 slik at låseskiven roteres fritt med låsetennene i klaring med ytterveggen til siderammeelementet 26 og treghetshjulet 54 blir holdt innover relativt til endeveggen 58a til et deksel 58 som passer over låseenheten og på egnet måte festet til siderammeelementet 26.

Når beltespolen 28 blir aksellert over omkring

0,7 g i avrullingsretningen, forårsaker tregheten til treghetshjulet 54 rotasjonen til treghetshjulet til å ligge bak rotasjonen av låseskiven 52 og spolen 28. Ved slik relativ rotasjon av låseskiven og treghetshjulet 54 går kamtennene 54a på treghetshjulet 54 mot kamfølgerkantene til kamåpningene'52b på låseskiven 52 og beveger treghetshjulet 54 og-låseskiven bort fra hverandre i aksial retning., (relativt til spolens 28 akse).

Bevegelsen bort fra låseskiven 52 og treghetshjulet 54 forekommer i følgende sekvens, som er sikret ved å gi en treghetshjulfjær 56 hovedsakelig mindre kraftvirk-ning enn den til låseskivefjæren 50. Fig. 2 (ulåst til-, stand) og fig. 4 (låst tilstand) skulle bli sammenlignet for å forenkle forståelsen av rullebeltets operasj.on. Treghetskammedvirkningen mellom kamtennene på treghetsSkiven.og kamåpningene på låseskiven beveger treghets-

hjulet 54 utover mot endeveggen 58a til dekselet 58. En slik utovergående bevegelse av treghetshjulet 54 sam-

virker sett med låsesperretenner 60 på den utovervendte overflaten til treghetshjulet 54 og komplimentære sperretenner 62 på den indre overflaten til endeveggdelen 58a til'kappen 58 og stopper rotasjon av treghetshjulet 54

i beltets avrullingsretning (den prikkede linjen U på tegningene Så snart treghetshjulet stopper roteringen, beveger ytterligere kamvirkning mellom kamtennene 54a på treghetshjulet og kamåpningene 52b på låseskiven 52 låseskiven aksialt (relativt til akselens akse) mot rammesideelementet 26 mot kraften til låseskivefjæren 50 og samvirker til slutt låsetennene 52a på låseskiven 52 med en rekke innskjæringer 64 preget på omkretsen av sideelementet 26 og som har låseskuldere som vender mot. ret-, ningen av rotasjonen til låseskiven 52 i avrullingsretningen

■U. Formen og plassering av kamtennene og kamåpningen og plasseringen av sperretennene 60 og 62 er således relatert til plasseringen av låseskulderene til innskjæringene 64

i siderammen for å sikre register og låseaksjon som resulterer fra ovenfor beskrevne bevegelsessekvenser og virkninger, av låseenheten.

Forbindelse mellom låsetennene 52a og låseinnskjæringene 64 forhindrer ytterligere rotasjon av låseskiven 52 i belteutrullingsretningen. Siden låsetennene strekker seg gjennom utsparingene 46 i spoleflensen 44, er belte-

spolen 28 forhindret fra ytterligere rotasjon i uttreknings-retningen. Beltet B blir følgelig låst mot ytterligere uttrekning fra spolen og forhindrer at passasjereren blir kastet fremover.

Så snart som kraften på beltet som forårsaker rullebeltet å bli låst- på ovenfor beskrevne måte opphører,

og beltet således kan opprulles igjen lett under innflyt-

else av fjæren 40 i opprullingsretningen (den heltrukne pilen W) blir den ovenfor beskrevne virkningssekvensen til låseenheten reversert. Rotasjonen til flensen 44 på beltespolen i opprullingsretningen roterer låseskiven 52

i opprullingsretningen. Toppen av låsetennene 52a.ligger skrått i forhold til planet til rammesideelementet 26 og hjelper låsefjæren 50 i å skyve låseskiven utover. Rotasjonen av låseskiven i opprullingsretningen W utløser i mellomtiden kamkantene tii kamtennene 54a fra kamåpningene 52b til låseskiven 52 og tillater treghetshjulfjæren 56

å skyve treghetshjulet 54 tilbake i ulåst stilling vist

på fig. 2. Låsemekanismen er således brakt tilbake til ulukket tilstand i hvilken beltet kan fritt, bli trukket ut ved moderat aksellerasjonshastighet og i hvilken mekanismen er klar for en nødlåsing på ovenfor beskrevne måte.

I tillegg til låsing som reaksjon på hurtig aksellerasjon av beltet og følgelig hurtig rotasjonsaksellerasjon av spolen 28.innbefatter også utførelsesformen vist på fig. 1-4 en treghetsreagerende låseanordning som reagerer på. hurtig aksellerasjon av kjøretøyet, mer nøyaktig, den delen av kjøre-tøyet hvor den treghetsfø'lsomme anordning er plassert. Den treghetsfølsomme anordning innbefatter et lite hus 65 anordnet

i siderammeelementet 26 til rammen 20 og som har på sin bunn-vegg 65a et sete 66 som har en flat bunn og koniske side-vegger. En masse 68 som har en legemsdel 68a og en basisdel 6.8b hviler på setet 66. I fravær, av forutbestemt aksellera-sj on av anordningen i enhver retning i alminnelighet hori-sontalplanet, hviler massen 68 i opprett stilling i hvilken basisdel 68b ligger med sin flate nedre del plassert full-stendig på den flate øvre overflaten til setet 66. Ved en bestemt forutbestemt aksellerasjon av anordningen, fortrinnsvis, omkring 0,3 g, forårsaker tregheten til massen den til å gynge eller veive om samme punkt ved .den sirkulære kanten til. den flate nedre overflaten til basisdelen 68b, som således løfter legemsdelen. En skivelignende kamoverflate 70 på toppen av massen samvirker med en sfærisk kamfølger-utdragning 72.på undersiden av en pal 74. En ende av palen 74 er anordnet ved hjelp av en dreibar stift 76 på

øvre hjørnet av huset 65. En. kombinasjon av en kamvirk-

ning på overflaten 70 virker følgelig mot følgeren 72 på palen og løftebevegelsen på massen 68 dreier palen opp-

over, om dreiestiften 76 slik at toppen av palen blir brakt til samvirkning med en av en rekke sperretenner 78 plassert på omkretsoverflaten til treghetsskiven 54.

Når palen 74 samvirker med en av sperretennene

7.8. på treghetsskiven, blir rotasjon av treghetsskiven forhindret. Dersom beltet B blir trukket, som derved roterer spolen 28 og låseskiven 52 i utrullingsretningen

(pilen U på fig. 1) relativt til den så låste treghets skive,~ vil kamtennene 54a på treghetshjulet 54 virke mot kamåpningene 52b på låseskiven 52 og bevege låseskiven og treghetshjulet aksialt bort på nøyaktig samme måte som forekommer ved operasjon av låsemekanismen som reaksjon på hurtig uttrekning av beltet og som beskrevet i detaljer ovenfor, for å samvirke med låsetennene 52a i låseutsparingene 64 i .sideelementet 26 til rammen og låser beltespolen mot rotasjon i utrullingsretningen.

Utførelsesformen av oppfinnelsen vist på fig. 5-14 er stort sett lik hva konstruksjon og arbeidsmåte angår med den vist på fig. 1-4, men innbefatter et antall spiss-findigheter og modifikasjoner som gir visse fordeler. Rullebeltet innbefatter en U-formet ramme 100 som er et par med avstand plasserte sideelementer 102 og 104 forbundet ved hjelp av et basiselement 106. En spole 108 er anordnet for rotasjon i hylsene 110 og 112- som er anbrakt i hullene 114

og 116 i de respektive rammesideelementene 102 og 104. En opprullingsfjærenhet' innbefatter en holdeskive 118, en spiralfjær 120, et deksel 122 er anordnet på utsideflaten til sideelementet 104 og på samme måte:som beskrevet i forbindelse med utførelsesformen på fig. 1-4, drives beltespolen 108 i retningen vist med pilen W for å rulle et belte B på spolen, men gir etter for å tillate beltet B

til å bli trukket ut av spolen ved rotasjon i retning av pilen U.

Spolen 108 innbefatter en akseldel 124 som rager ut fra den ytre flaten til rammesideelementet 102

og til hvilken en spoleflens 126 er festet umiddelbart tilliggende sideelementet 102. Tilliggende spoleflensen 126 er en-låseskive 128 som er fri til både å rotere og å bevege seg langsgående på en hylse 130 anordnet på akseldelen 124 og som blir presset utover bort fra flensen 126 ved hjelp av en låsefjær 132. Låseskiven 128 har flere (f.eks. seks) med lik avstand på sin omkrets anbrakte låsetenner 134 som strekker seg gjennom korresponderende plasserte utsparinger 136 ved omkretsen av flensen 126.

En.stoppeflens 138 på røret 130 utgjør den ytterste delen av.. låseskiven 128 og i den stillingen forblir toppen av låsetennene 134 klart utenfor det ytre frontelementet 102 til rammen IQO slik at låseskiven er fri til å rotere med flensen 12.6 og spolen 108 i både opprullings- og utrullingsretningene. Når låseskiven blir kammet innover som beskrevet under (og som beskrevet i detaljer i forbindelse med utførelsesformen på fig..1-4) beveger seg låsetennenes 134 topper inn i samvirkning méd en rekke (12, f.eks.) med like med avstand plasserte låseskuldere definert av innskjæringer 140 preget i en sirkulær rekke i-, rammesideelementet 102.

Hylsen 130 bærer også treghetshjulet 142 som

blir presset mot låseskiven.128 av en treghetshjulfjær 144 holdt i stilling av en fjær holdt der flens på hylsen 130. Treghetshjulet 142 har en sirkulær rekke med kamtenner 146

som er anbrakt med lik avstand (f.eks. seks stykker av de)

som er anbrakt i korresponderende låsekamåpning 148 i låseskiven 128 og som er formet for å bevege treghetshjulet og låseskiven bort fra hverandre ved rotasjon av låseskiven 128 relativt til treghetshjulet 142 i utrullingsretningen

U. Treghetshjulet beveges utover (i retning bort fra rammen) for å bringe et visst antall (f.eks. 12, men i alle tilfeller et antall lik antallet låseskuldere 140) med .lik avstand plasserte låsesperretenner 150 på den ytre flaten til treghetshjulet i samvirkning med koblingslåsesperretenner 152

(tre slike tenner er passende) på endeveggen 154 til et låseelementdeksel 156. Låseskiven 128 beveges i mellom-

tiden innover mot rammen.for å samvirke låsetennene 134 med låseskulderene til innskjæringene 140, som derved låser låseskiven 128 med rullebelterammen 100 og stopper rotasjonen av spolen ved hjelp av spoleflensen 126.

Rullebeltet vist på fig. 5~l4 innbefatter også

en treghetsfølsom anordning betegnet med henvisningstallet I58 som opererer i forbindelse med en rekke med lik avstand plasserte sperretenner 160 (dvs. 12 slike tenner) på omkretsen av treghetshjulet 142 på måten som ovenfor beskrevet.

Så langt er konstruksjonen og driftsmåten til rullebeltet vist på fig. 5_l4 i hovedsaken identisk med den ut-førelsesf ormen vist på fig. 1-4 som beskrevet ovenfor. Modifikasjoner og forbedringer ved foreliggende utførelsesform er beskrevet under.

Som vist på fig. 75er det foretrukket at hver av innskjæringene 64 og 140 i siderammeelementene '26 og 102

i begge utførelsesformene innbefatter en låseskulder 140a som ligger i hovedsaken perpendikulært på den ytre overflaten til rammeelementet 102 og vender mot avrullingsretningen U til spolen og at.basisen til innskjæringene innbefatter en del 140b som ligger skrått.mot élementoverflaten 102, idet den skråe delen 140b innbefatter, en hellet kamoverflate som heller i retning av spolens rotasjon og låseskiven i belteopprullingsretningen W. Som vist på fig. 8, innbefatter hver-låsetann 134 en topp 134a som i profil i alminnelighet passer profilen til hver innskjæring 140, inn i hvilken den entrer når rullebeltet blir låst, med unntak av at ytterdelen av hver topp er smalere i omkretsretningen enn bunnen til hver innskjæring. Tennene blir følgelig alltid kammet ut .av innskjæringene 140, når spolen roterer i belteopprullingsretningen W ved samvirkning mellom toppene 134a til tennene og delene 140b til innskjæringene.

Med hensyn til rotasjonen til låseelementet

i avrullingsretningen U blir den fremre flanken 134b og den bakre flanken 134c til hver tann hellet lett bakover , (se fig. 8) som det fremgår på fig. 11. Den lett bakover hell-ingen til hver tann 134 gir en lett kammende virkning mellom den fremre flanken 136a og hver utsparing 136 i spoleflensen 126 og den fremre flanken 134c til hver tann 134 tenderer til å skyve tannen 134 innover for å sikre fullt anlegg i de korresponderende innskjæringene 140 i rammesideelementet 102. Formen til låsetennene .134 er således fordelaktiS _..

for sikring av låsevirkningen og sikrer at enhver deforma-sjon eller bøyning av spoleflensen 126 eller låseskiven 128 ikke vil .tendere mot at låsetennene ikke kommer i anlegg fra låseinnskjæringene i sideelementet 102. Av mindre vik-tighet er. én reverserende kammende virkning som finner sted

mellom den fremre flanken til hver tann og den. fremre flanken til hver utsparing 136 i opprullingsretningen som tenderer til å bringe låsetennene ut av anlegg fra innskjæringene.

Som vist på fig. 10, ligger den fremre enden 148a (relativt til utrullingsretningen) til hver kamåpning 148 i låseskiven 128 på skrå til fronten til låseskiven slik at den i alminnelighet passer i orienteringen med kamkanten 146a til den korresponderende kamtann 146 på treghetshjulet 142 for. å sikre minimal slitasje og en glatt kamaksjon mellom kamåpning 148 og kamtennene 146.

En annen ønskelig forbedring av rullebeltet vist-på fig. 5~l4 utgjør forholdet mellom avstanden L (se. fig..10) og den aksiale og omkretsmessige anbringelse av låsetennene 134 på låseskiven og låsesperretennene 150 på den ytre flaten til treghetshjulet når de er fullt anlegg i låst stilling,som vist på fig. 11. Ved utførelsesformen på fig. 1-4 er det mulig, på grunn av variasjoner i fremstillingen innenfor toleransene til delene eller delenes slitasje over rullebeltets levetid, for låsesperretennene 60 på treghetshjulet å være i fullt samvirke med låsesperretennene 62 på deksel-veggelementet 58a, mens toppene til låsetennene 52a berører basisen til innskjæringene 64 på rammesideelementet, men er ikke i rotasjonsmessig anbringelse for samvirke med låseskulderen. I dette tilfellet frembringer ytterligere rotasjon av spoleflensen og låseskiven i oppviklingsretningen ytterligere kamvirkning mellom kamelementene til treghetshjulet og låseskiven og det blir oppnådd riktig forbindelse av låsetennene.med låseskulderene, som resulterer i kraft-låsing og mulig ødeleggelse av låsesperretennene eller kamelementene. Utførelsesformen på fig.'5~l4 unngår denne muligheten ved å gi kamtennene 146 en slik utforming at kamvirkningen mellom treghetshjulet og låseskiven slutter når toppene til låsesperretennene 150 er plassert med en avstand fra toppen til, låsetennene 134 på låseskiven 128 hovedsakelig lik med avstand mellom den indre overflaten til endeelementet 154 og basisen til låseinnskjæringene ..

140 i rammeelementet 102, dvs. avstanden antydet med linjen

L på:fig. 10. I den låste tilstanden (fig. 11) dukker kamtennene 146 opp fra kamåpningen 148 og glir en kort avstand langs overflaten til låseskiven 126, som vist på fig. 11.

Det fremgår av fig. 11 at på tross av at toppene til låsesperretennene 150 og 152 er fullstendige i anlegg og toppene til. låsetennene 134 er fullstendige i innstillingen ved enden av kamvirkriingen, er en lett ytterligere rotasjon av.låseskiven nødvendig før låsekanten 134b til hver låsetann 134 samvirker med låseskulderen 140a til en låseinnskjæring 140.. Denne lette rotasjonen, som er gjort nødvendig med hen-sikt, gjør det mulig å gi avkall på fremstillingstoleransene, noe som gjør fremstillingen og sammensetningen billigere uten på noen måte. å gi. avkall på operasjonspåliteligheten.

Siden kamtennene 146 forlater- kamåpningene 148 (fig. 11), skal en nå behandle problemet med hvorledes en vender låsemekanismen tilbake til ulåst form vist-på fig.

10. Dette problemet blir løst ved å anbringe samhørende frigjøringssperretenner 162 og 164 på henholdsvis den ytre flaten til treghetsskiven 142 og den indre flaten til veggdelen 154.- Frigjøringstennene 162 og 164 vender i motsatt retning fra låsesperretennene 150 og 152 slik at når de samvirker med hverandre forhindrer de treghetshjulet 142 fra å rotere i belteutrullingsretningen U. Frigjøringssperre-tennene 162 og 164 er plassert i sirkulære rekker konsen-trisk til låsesperretennene, men er plasserte omkrets-

messig for å samvirke ved en posisjon forskjøvet en liten avstand d fra stillingen som samvirker med låsesperretennene, idet avstanden d er noe mindre enn rotasjonene som er nødvendig for låsetennene 134 å samvirke med låseskulderene 140a til innskjæringene 140 slik at kamvirk-

ningen som forekommer mellom toppene 134a til låsetennene 134. og overflatene l40b til låseinnskjæringene 140 ikke. begynner før etter at frigjøringssperretennene 162 og 164

har samvirket med og stoppet treghetshjulet fra å rotere i belteoppv0iklingsretningen W. Fig. 12A og 12B viser driften_ay låsesperretennene 150 og 15 2 og. frigjørings-sperretennene.

Utførelsesformen på fig. 5-14 innbefatter også en annen treghetsavfølingsanordning 158 enn den som er vist på fig. 1-4. Anordningen 158 er svært følsom, fortrinnsvis i området fra 0,3-0,7 g. Den innbefatter et. hus 170, bunn-veggen 172 til hvilken er anordnet en oppoverragenede, sirkulær flens 174 som definerer et ringformet anlegg for en sfærisk, treghetsreagerende- masse 176. En pale 178 er festet til huset ved hjelp av en dreibar stift l80 og innbefatter en detektorarm 182 som har et hull 184 som er av slik størrelse og form for å tillate palen 178 å dreie seg ved hjelp av gravitasjonen inn i posisjonen.vist med heltrukken linje.på fig. 13 i hvilken låsetoppdelen 184 ligger klar av sperretennene l60 på treghetshjulet 142 så lenge som massen 176 hviler på anlegget 174, som i fravær av aksellerasjon av enheten 158 vil være omkring 0,3 g« . Når enheten 158 blir aksellert - uttrykker aksellerasjon som blir benyttet i be-tydningen av enhver forandring i hastigheten i enhver retning og naturligvis også innbefattende retardasjon '

ved overskridning av omkring 0,3 g forårsaker tregheten til massen 176 massen til å rulle ut av anlegget i en retning motsatt av den på forhånd dominerende retningen til aksellerasjonen av enheten. Når massen 176 ruller opp og ut av anlegget i enhver retning, skyver den ned detekter-ingsdelen 183 til palen 178, som derved dreier palen omkring dreiestiften 180 og beveger låsetoppdelen 184 inn i stilling for samvirkning med en av sperretennene l60 på omkretsen av treghetshjulet 142, som vist med stiplede linjer på

fig. 13. Når aksellerasjonen opphører over konsentrasjons-terskelen til enheten 158 og under antagelse av at rullebeltet er frigjort fra låst tilstand ved fjerning av kraften.fra beltet og lett opprulling av.beltet på spolen,

ruller massen 178 tilbake i anlegget og tillater derved palen 178 å falle tilbake til posisjonen vist med heltrukne linjer på fig. 13•

Dimensjonene av huset og konstruksjonen av

palen er slik at massen 176 blir forhindret fra å rulle bort fra anlegget til en posisjon ved hvilken den. ikke vil

rulle tilbake i anlegget etter en aksellerasjon ved hvilken reaksjonen opphører. Dette blir oppnådd ved begrensende for-skyvning av massen i enhver retning til enhver avstand noe mindre enn den effektive radiusen til anlegget 174. Konstruksjonen av den treghetsreagérende enheten 158 skulle også ta med i beregningen tillatelsen til noe helling av kjøretøyet når det er parkert slik at massen forblir i anlegget på tross av .at anlegget kan være noe hellet fra den horisontale.

Fremgangsmåten for operasjon av rullebeltet vist på fig. 5-l4 er i det vesentlige den samme som operasjonsmåten til.utførelsesformen vist på fig. 1-4,-og de forskjellene som foreligger har blitt beskrevet i forbindelse med beskrivelse og konstruksjon.

Foreliggende oppfinnelse gir således et. nytt og forbedret rullebelte av den dobbeltsikre typen som benytter relativt få.komponenter og kan bli fremstilt på en masse-produksjonsbasis ved lave enhetskostnader. Størrelsen og vekten til rullebeltet er gunstig i bruk ved små biler, men økonomisk nødvendig for øyeblikket og for den nærmeste fremtiden.. Låsemekanismen kan anvende mange plastdeler,

og ingen store tunge støpedeler av den typen som en finner

i tidligere kjente rullebelter. Rammen, spolen, spoleflensen og låseskiven må naturligvis være sterkere og er derfor fremstilt av metall. Rammen, flensen og låseskiven kan bli.fremstilt ved preging fra sterkt tykt blikk. Hylsen, treghetshjulet og de to dekslene til begge utførelses-formene kan være av plast, og alle komponentene, unntatt den for massen, til treghetsreagérende anordninger kan være av plast. Rullebeltet ifølge foreliggende oppfinn-

else er lett å sette sammen ved at de forskjellige delene blir satt sammen fra enden én etter én uten noen innviklede tidsrøvende sammensetningsoperasjoner.

De ovenfor beskrevne utførelsesformene er eksempler og utallige variasjoner og modifikasjoner kan naturligvis bli gjort av fagmannen på området uten å avvike, fra hensikten og tanken med foreliggende oppfinnelse.

Alle slike variasjoner og modifikasjoner er tenkt å være innbefattet innenfor hensikten med foreliggende oppfinnelse

Claims (13)

1. Rullebelte som innbefatter en ramme som har med .avstand, sideelementer og en beltespole anordnet mellom rammesideelementet for rotasjon og som har en akseldel som strekker seg utover bak en av sideelementene relativt til rommet mellom rammeelementene, karakterisert ved at en flens er festet på akseldelen tilliggende rammesideelementet for rotasjon med spolen, idet flensen har flere på omkretsen med.avstand plasserte sperrehull, en låseskive.er anordnet på skaftdelen tilliggende og utovervendt i forhold til flensen, relativt til siderammeelementet, for bevegelse aksialt av akseldelen mot og bort fra flensen, idet låseskiven har flere låsetenner som strekker seg innover gjennom flenssperre-hullene, og hvor der er låseskuldere på det ene siderammeelementet som korresponderer med og selektivt samvirker med låsetennene på låseskiven for. selektivt å låse spolen til siderammeelementet ved hjelp av spoleflensen når låseskiven blir beveget mot spoleflensen, at der er en låsefjær som presser låseskiven aksialt bort fra. spoleflensen, at et treghetshjul er anordnet på skaftdelen tilliggende og utovervendt i forhold til'låseskiven, relativt til siderammeelementet for både rotasjon og aksial bevegelse av akseldelen, at der er samvirkende kammer på treghetshjulet og låseskiven for å bevege de aksialt på akseldelen bort fra hverandre ved rotasjon av låseskiven i belteavviklingsretningen relativt til treghetshjulet y at der er elementer festet til rullebelterammen som har en veggdel tilliggende og utovervendt til treghetshjulet, relativt til rammen, at treghetshjulet og veggdelen har samvirkende sperretenner som er. selektivt samvirkbare ved utovervendt aksial bevegelse av treghetshjulet ved hjelp av kaminnrethinger for å forhindre rotasjon av treghetshjulet i retning av belteutrull-ingsretningén, at treghetshjulfjæren presser treghetshjulet i en retning bort fra veggdelen, idet låsefjæren og treghetshjulf jæren i alminnelighet presser låseskiven og treghetshjulet mot hverandre for å forbinde rotasjonen med låsetennene ut av samvirkning med-låseskulderen på ramme sideelementet, men ved hurtig aksellerasjon til spolen i belteutrullingsretningen legges treghetshjulet bak låseskiven og blir kammet utover av kaminnretningen og låst. til veggdelen mot rotasjon, hvorpå låseskiven blir kammet bort fra treghetshjulet mot rammesideelementet og låsetennene låser til låseskulderene på rammesideelementet for å forhindre ytterligere utrulling av beltespolen, at der er en rekke sperretenner anbrakt med avstand på omkretsen på treghetshjulet som har skuldere som vender i retning av beltets utrullingsrotasjon, at der er en pal som er selektivt forbindbar med enhver av sperretennene, og at der er en treghetsfølsom anordning som. reagerer på en plutselig forandring i hastigheten til rullebeltet for å samvirke palen med en sperretann på treghetshjulet, hvorved treghetshjulet opphører å rotere med låseskiven og spolen og blir kammet aksialt utover mot vegg delen, hvorpå låseskiven blir kammet mot rammesideelementet for å forbinde låsetennene med låseskulderene og stoppe rotasjon til spolen i beltets utrullingsretning..

2. Rullebelte ifølge krav 1, karakterisert ved at treghetshjulf jæren frembringer en kraft hovedsakelig mindre enn kraften frembrakt av låsefjæren slik at når treghetslåseskiven roterer relativt til treghetshjulet, skyves treghetshjulet utover mot veggele-mentet før låseelementet blir kammet innover mot siderammeelementet for å låse spolen mot rotasjon.

3. Rullebelte ifølge krav 1 eller 2, k a r a k -. terisert ved at kaminnretningen innbefatter en sirkulær rekke på omkretsen med avstand plasserte kam-åpninger på en av låseskivene og treghetshjulet og kamtenner som har skråe kammekanter til rotasjonsplanet til toppene på den andre av låseskivene og treghetshjulet, idet hver kamtann går inn i en åpning med kammekanten arbeid-ende mot en ende av åpningen for å kamme låseskiven og treghetshjulet fra hverandre når låseskiven roterer i belteavrullingsretningen relativt til treghetshjulet.

4. Rullebelte ifølge krav 1 eller krav 2, karakterisert ved at låsetanninnretningen innbefatter en rekke sirkulære med avstand på omkretsen plasserte, gjensidig forbindbare låsesperretenner på frontflaten til .treghetshjulet og veggdelen.

5. Rullebelte ifølge krav 1 eller ^ karakterisert ved at kaminnretningen opphører å bevege låseskiven og treghetshjulet fra hverandre når aksialrommet mellom de når en forutbestemt størrelse.

6.. Rullebelte ifølge krav 5, karakterisert ved at der er gjensidig forbindbare frigjØr-ingssperreinnretninger på frontflaten til' treghetshjulet og veggdelen for å stoppe treghetshjulet fra å rotere beltet i opprullingsretningen når rullebeltet låses og så skal bli opplåst ved opprulling av beltet.

7* Rullebelte ifølge krav 3, karakterisert ved at de maksimale aksiale dimensjonene av kamtennene er slik at de kommer ut fra kamåpningene i låseskiven og glir på radialplane overflater til låseskiven når mellomrommet mellom låsetennene og låsesperretennene er hovedsakelig likt med det aksiale rommet til veggdelen fra basisdelene til låseskulderene på rammesideelementet' slik at den aksiale kamvirkningen til kaminnretningen opp-hører på tross av ytterligere rotasjon av låseskiven kan bli:.nødvendig for å forbinde låsetennene med låseskulderene.

8. Rullebelte ifølge krav 73karakterisert ved at der er gjensidig forbindbaré frigjør-ingssperreinnretninger på treghetshjulet og veggdelen for å stoppe rotasjon av treghetshjulet i belteopprullingsretningen for å sikre at etter låsingen roteres-låseskiven relativt til treghetshjulet i opprullingsretningen når beltet begynner å bli opprullet og kantene går igjen inn i kamåpningene.

9. Rullebelte ifølge krav ^ karakterisert ved at antallet og vinkelmessig med avstand anbringelse av låseskuldere på rammesideelementet er lik antallet og vinkelmessig avstandsplassering av låsesperretennene på treghetshjulet og plaseringen av låseskulderene og at låsesperretennene er på omkretsen forskjøvet i sam- svar-med rotasjonsperioden til kaminnretningen for å sikre .regi-strering av låsetennene med låseskulderene når treghetshjulet blir låst til veggdelen.

10. Rullebelte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at låseskulderene er definert av ende-veggene som vender mot belteavrullingsretningen til innskjæringer i rammesideelementet, og ved at hver innskjæring innbefatter en skrå kammende basisdel tilpasset til å kamme en låse-, tann som den mottar ut av innskjæringen ved rotasjon av låseskiven i belteopprullingsretningen.

11. Rullebelte ifølge krav 1 eller krav' 2, karakterisert ved at. treghetsskiven innbefatter en masse som hviler stabilt på en bæreflate i fravær av akselle-, rasjon av en slik overflate over en forutbestemt verdi, men som beveger seg bort fra den stabile posisjonen som reaksjon på en slik. aksellerasjon og beveger palen inn i en posisjon for.å samvirke med en sperretann i treghetshjulet. .

12. Rullebelte ifølge krav 11, karakterisert ved at massen hviler på en flat overflate og tipper .om en sirkulær kant for å heve en del av paleinn-retningen til samvirkning med en sperretann.

13. Rullebelte ifølge krav 11, karakterisert ved at massen er kuleformet og hviler på en sirkulær vinkelformet overflate fra hvilken den ruller som reaksjon på en slik aksellerasjon for å forbinde og bevege palen.