NO794130L - Kromogent materiale og fremgangsmaate til dets fremstilling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår kromogent materiale, fremgangsmåter for dets fremstilling samt trykk-følsomt kopieringsmateriale inneholdende et slikt kromogent materiale.

De fargedannende systemer som brukes i trykkføl-somt kopieringsmateriale anvender vanligvis et i alt vesentlig fargeløst kromogent materiale eller forbindelse, en fargefremkaller som er i stand til å reagere med det kromogene materialet og utvikle en farge, samt et oppløsnings-middel hvori den fargedannende reaksjonen kan skje. De reaktive komponenter i det fargedannende systemet holdes fra hverandre inntil systemet skal brukes, og dette oppnår man normalt ved å mikroinnkapsle en oppløsningsmiddeloppløs-ning av en av dem, vanligvis det kromogene materialet. Når kopieringsmaterialet skal brukes, vil en påføring av trykk gjøre at mikrokapslene brister og frigjør oppløsningsmiddel-oppløsningen. Dette gjør at de fargedannende komponenter kommer i reaktiv kontakt og det utvikles et farget bilde som nøyaktig tilsvarer trykkmønsteret. På denne måten kan trykkfølsomt kopieringsmateriale brukes for å tilveiebringe kopier uten at man trenger å bruke blåpapir.

Det er vanligvis to typer av systemer man bruker

i trykkfølsomt kopieringsmateriale. I den ene typen som vanligvis betegnes som et selvbærende kopieringssystem, vil kopieringsmaterialet bestå av et ark som har et belegg av en fargefremkaller i blanding med en mikroinnkapslet oppløs-ning av et kromogent materiale. Alternativt kan fargefremkalleren og den mikroinnkapslede kromogene oppløsningen være dispergert inne i selve arket.

I den andre typen som betegnes som et overførings-kopieringssystem, så bruker man minst to kopieringsark eller materialer. I det normale og mest anvendte overførings-kopieringssystem, så vil det ene arket ha et belegg av en mikroinnkapslet kromogen oppløsning (CB-arket), mens det andre arket har et belegg av en fargefremkaller (CF-arket).

I det motsatte overføringskopieringssystem, vil det være fargefremkalleren og ikke det kromogene materialet som er mikroinnkapslet som en oppløsning. Følgelig så vil det ene arket i et slikt system ha et belegg av en mikroinnkapslet fargefremkalleroppløsning (CB-arket), mens det andre arket har et belegg av et vannuoppløselig, i alt vesentlig nøytralt pigment hvori det kromogene materialet er adsorbert. CB- og CF-arkene puttes sammen i sett hvor de forskjellige beleggene ligger inntil hverandre slik at overføringen av oppløsningen kan skje fra CB-arket til CF-arket.

Hvis man ønsker ytterligere kopier, kan settet-dessuten inneholde et tredje ark som på den ene side har et CB-belegg og på den annen side et CF-belegg. Et eller flere av disse arkene (CFB-ark) plasseres mellom CF- og CB-arkene i settet og hvor hvert CB-belegg er i kontakt med et CF-belegg.

For å oppnå et bilde med spesielle optiske egen-skaper kan forskjellige kromogene materialer brukes i kombinasjon. En av de mest vanlige kjente forbindelser i så henseende er krystallfiolett-lakton (CVL;|. 3,3-bis(p-dimetylaminofenyl)-6-dimetylaminoftalid) som brukes i kombinasjon med andre kromogene materialer eller forbindelser for derved å oppnå et blått eller svart bilde. Imidlertid så har krystallfiolett-lakton en dårlig motstand mot bleking, dvs. dårlig evne til å motstå en fargefortynning av det fremstilte bildet. Etter å ha vært utsatt for lys så vil dessuten krystallfiolett-lakton vise en betydelig svekking med hensyn til fargedannende reaktivitet, dvs. dets evne til å gi et bilde med akseptabel intensitet ved reaksjon med en fargefremkaller. Denne svekkingen eller nedsettingen av reaktiviteten, som skjer enten materialet er innkapslet eller ikke, og som ofte betegnes som en CB-svekking i forbindelse med normalt overføringskopieringssystem, kan dessuten være større hvis materialet brukes som en kromogen oppløsning i visse oppløsningsmidler såsom 2,2,4-trimetyl-1,3-pentandiol-di-i-butyrat (TXlB). Til tross for disse ulemper har krystallfiolett-lakton vært meget brukt fordi man ikke har hatt noe egnet alternativ.

Det er en hensikt ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et kromogent materiale som kan helt eller delvis erstatte krystallfiolett-lakton og som har bedret resistens mot bleking og bedret evne til å motstå en svekking med hensyn til reaktivitet.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et kromogent materiale med følgende formel

I tillegg til å ha bedret motstand mot bleking og bedret evne til å motstå en svekking med hensyn til reaktivitet, så har det kromogene materialet ifølge foreliggende oppfinnelse, som heretter betegnes som pyridylblå, også en evne til rask fargedannelse og som dessuten gir en blå farge med utmerket intensitet og stabilitet. Videre har forbindelsene meget liten reaktivitet med hensyn til selve papiret. Dette er viktig, fordi man ved bruk i et normalt overføringssystem har en minimal eller ingen CB-misfarging, dvs. en misfarging som er forårsaket av reaksjon mellom selve papiret i CB-arket og en eventuell kromogen oppløsning som ikke er blitt over-ført.

Hver av de to ovennevnte isomerer kan brukes som den kromogene forbindelsen, skjønt det er foretrukket å bruke pyridin-5-on-isomeren. Det eriimidlertid i praksis mer hensiktsmessig å bruke en blanding av isomerer hvor pyridin-5-on-isomeren dominerer. Årsaken til dette er at en fremgangsmåte som brukes for fremstilling av det kromogene materialet gir en blanding av denne type, og fordi den etterfølgende separasjon av isomerene på vanlig kjent måte, er vanskelig, tidskrevende og kostbar.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en fremgangsmåte for fremstilling av de ovenfor definerte kromogene forbindelser som innbefatter at man reagerer en ketosyre med følgende formel: med en forbindelse med formelen:

hvor en av gruppene A og B er 4-dietylamino-2-etoksyfenyl, mens den annen er l-etyl-2-metylindol-3-yl, i nærvær av et dehydreringsmiddel.

En egnet type dehydreringsmiddel er et syreanhydrid såsom eddiksyreanhydrid, og reaksjonen utføres fortrinnsvis ved en forhøyet temperatur, f.eks. fra 65-75°C.

Når gruppe A er l-etyl-2-metylindol-3-yl, så kan ketosyren fremstilles ved å reagere kinolinsyreanhydrid med l-etyl-2-metylindol, og denne reaksjonen utføres vanligvis ved temperaturer fra 6 0-7 0°C.

Når A er 4-dietylamino-2-etoksyfenyl, så kan ketosyren fremstilles ved å reagere kinolinsyreanhydrid med en N,N-dietyl-m-fenetidin. Denne reaksjonen utføres vanligvis i et oppløsningsmiddel i nærvær av en katalysator såsom aluminiumklorid, og ved temperaturer fra 35-40°C.

Det er foretrukket at A er l-etyl-2-metylindol-3-yl ettersom ketosyren da kan fremstilles uten at man bruker et oppløsningsmiddel og en katalysator. Videre så vil den resulterende to-trinnsprosessen gi en større mengde av pyridin-5-on-isomeren enn den to-trinnsprosess hvor A er 4-dietylamino-2-etoksyfenyl. I den foretrukne fremgangsmåte så er det mulig å fremstille en blanding hvor pyridin-5-on-isomeren utgjør minst 90% eller endog 95% av blandingen.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en annen fremgangsmåte for fremstilling av de ovenfor definerte kromogene forbindelser som innbefatter at man reagerer kinolinsyreanhydrid, l-etyl-2-metylindol og N,N-dietyl-m-fenetidin i nærvær av et dehydreringsmiddel, f.eks. av den type som er nevnt tidligere.

Denne fremgangsmåte er imidlertid mindre foretrukket.

Det kromogene materialet ifølge foreliggende oppfinnelse kan selvsagt kombineres med andre kromogene forbindelser for derved å oppnå en spesiell intensitet og farge. Den resulterende kombinasjonen vil være fordelaktig ved at den innbefatter en kromogen forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse, ettersom dette gir kombinasjonen en bedre evne til å motstå tap av reaktivitet. Eksempler på andre forbindelser som kan brukes, er en eller flere av de følgende: 3,7-bis(dimetylamino)-10-benzoyl-fenotiazin-(benzoyl-leuko-metylenblå, BLMB) 2<1->anilino-6<1->dietylamino-3'-metylfluoran (N102)-3,3-bis(l-etyl-2-metylindol-3-yl)-ftalid(indolylrød); 3,3-bis(l-butyl-2-metylindol-3-yl)ftalid; spiro-7-klor-2,6-dimetyl-3-etylaminoxanten-9,2-(2H)naftol-(1,8-bc)furan; 7-klor-6-metyl-3-dietylaminofluoran; 3-dietyl-aminobenzo(b)fluoran; 3-(4-dietylamino-2-etoksy)-3-(2-metyl-l-etylindol-3-yl)ftalid; 3-(4-dietylamino-2-butoksy)-3-(2-metyl-l-etylindol-3-yllftalid og 3,7-bis(dietylamino)-10-benzoyl-benzoksazin. Dessuten kan det kromogene materialet "ifølge foreliggende oppfinnelse brukes sammen med krystallfiolett-lakton eller som en erstatning for dette.

I et selvbærende eller normalt overføringskopi-eringssystem så kan det kromogene materialet ifølge foreliggende oppfinnelse brukes alene eller i kombinasjon som en mikroinnkapslet kromogen oppløsning. Eksempler på egnede organiske oppløsningsmidler som kan brukes innbefatter dé-alkylftalater hvor alkylgruppen har fra 4-13 karbonatomer, såsom dibutyl, dioktyl, dinonyl og ditridecylftalater, 2,2,4-trimetyl-l,3-pentandiol-di-i-butyrat (TXIB, US patent 4027065); etyldifenylmetan (US patent 3996405); alkylbi-fenyler såsom mono-i-propylbifenyl (US patent 3627581); C^Q-C^^-alkylbenzener såsom dodecylbenzen, diaryletere såsom difenyleter, di(aralkyl)eter, såsom dibenzyleter og aryl-aralkyletere såsom fenylbenzyleter; flytende dialkyletere som har minst 8 karbonatomer, flytende alkylketoner som har minst 9 karbonatomer; alkyl eller aralkylbenzoater såsom benzylbenzoat, alkylerte naftalener, delvis hydrogenerte terfenyler. Foretrukne oppløsningsmidler innbefatter etyldifenylmetan og 2,2,4-trimetyl-l,3-pentandiol-di-i-butyrat.

Disse oppløsningsmidler som er i alt vesentlig luktløse, kan brukes alene eller i kombinasjon. De kan også brukes sammen med et fortynningsmiddel for derved å redusere deres pris. Selvsagt må fortynningsmidlet ikke være kjemisk reaktivt hverken med oppløsningsmidlet eller et eventuelt kromogent materiale og må i det minste være delvis blandbart med oppløsningsmidlet for å gi en enkelt fase. Fortynningsmidlet må brukes i en tilstrekkelig mengde til atmman oppnår en økonomisk fordel uten atmman svekker oppløseligheten på det kromogene materialet.

Slike fortynningsmidler er allerede kjente, og

et foretrukket eksempel er Magnaflux-olje som er en blanding av mettede alifatiske hydrokarbonoljer med et destil-lasjonsområde på fra 160-290°C.

Den mengde kromogent materiale som brukes i den kromogene oppløsningen vil selvsagt være avhengig av de krav som stilles, men generelt vil man bruke en mengde på mellom 0,6 og 3 vekt-% (dvs. vektdeler av det kromogene materialet pr. 100 vektdeler av oppløsningsmidlet).

Mikroinnkapsling av den kromogene oppløsningen kan utføres på kgent måte, f.eks. ved å bruke gelatin som be skrevet i US patentene 2800457 og 3041289, ved å bruke en urea-formaldehyd-harpiks som beskrevet i US patentene 4001140, 4087376 og 4089802 og ved å bruke forskjellige melamin-formaldehyd-harpikser som beskrevet i US patent 4100103.

Fargefremkallere som egnet kan brukes med kromogene forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse, er velkjente og innbefatter sure leirer og oljeoppløselige metallsalter av fenol-formaldehydnovolakk-harpikser av den type som er beskrevet i US patentene 3672935, 3732120 og 3737410. Et foretrukket eksempel på en egnet harpiks er en sinkmodifi-sert, oljeoppløselig fenol-formaldehyd-harpiks, såsom sinksaltet av en p-oktylfenol-formaldehyd-harpiks eller sinksaltet av en p-fenylfenol-formaldehyd-harpiks.

I et motsatt overføringssystem så vil det kromogene materialet ifølge foreliggende oppfinnelse ikke være mikroinnkapslet som en kromogen oppløsning, men vil være adsorbert i et vannuoppløselig, i alt vesentlig kjemisk nøytralt pigment, slik det er beskrevet i britisk patent 1337924. Fargefremkalleren som kan være en harpiks-fargefremkaller

som angitt ovenfor, er imidlertid mikroinnkapslet som en oppløsning. Egnede oppløsningsmidler og innkapslingsprosesser innbefatter de som er beskrevet ovenfor.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer dessuten et trykkfølsomt kopieringsmateriale som inneholder som en komponent i sitt fargedannende system de ovenfor definerte kromogene forbindelser.

Sammensetninger for belegg samt fremgangsmåter for fremstilling av trykkfølsomt kopieringsmateriale er velkjente, se f.eks. britisk patent 1337924 og US patentene 3627581, 3775424 og 3853869.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen, og alle deler er vektdeler.

Eksempel 1 - Fremstilling av kromogent materiale

Kinolinsyreanhydrid (0,21 mol) og l-etyl-2-metyl-indol (0,33 mol) ble blandet i en reaksjonskolbe ved temperaturer mellom 65 og 70°C i 3 timer. Blandingen ble så avkjølt og så vasket med benzen eller klorbenzen, hvorved man fikk (l-etyl-2-metylindol-3-yl)(3-karboksypyridin-2-yl)-keton og dens isomer (0,19 moll.

(l-etyl-2-metylindol-3-yl)(3-karboksypyridin-2-yl)-keton og dens isomer (tilsammen 58,0 g, 0,188 mol) ble rørt i 2 timer ved 60-65°C sammen med 35,3 g (,0,188 mol) N,N-dietyl-m-fenetidin og 250 ml eddiksyreanhydrid. Reaksjonsblandingen ble helt over i 500 ml vann, og nevnte eddiksyreanhydrid ble langsomt hydrolysert ved å tilsette 29% ammo-niumhydroksyd (450 ml). Etter røring i 2 timer ble det resulterende faste stoff frafiltrert og vasket med vann, 20 0 ml 4 0% metanol/vann og 50 ml petroleter (kokepunkt 60-110°C). Det faste stoff ble så tørket til konstant vekt i en ovn ved 75°C, hvorved man fikk en blanding (9:1 henholdsvis) av pyridin-5-on-forbindelsen og pyridin-7-on-forbindelsen (80,5 g, 90%, smeltepunkt 134-137°C).

Eksempel 2 - Fremstilling av kromogent materiale

En blanding av (l-etyl-2-metylindol-3-yl)(3-karboksypyridin-2-yl)keton og dens isomer (tilsammen 3,62 g, 0,0117 mol) og 2,26 g (0,0117 mol) N,N-dietyl-m-fenetidin ble rørt og i 4 timer holdt på 6 0°C med 17 ml eddiksyreanhydrid. Blandingen ble helt over i 150 ml vann inneholdende 18,4 g natriumhydroksyd. Den varme reaksjonsblandingen ble rørt kraftig i en time og så filtrert. Det resulterende produktet ble vasket flere ganger med 30% metanol/vann (10 ml) og til slutt med petroleter (kokepunkt 60-110°C). Man fikk en blanding (20:1 henholdsvis)

av pyridin-5-on-forbindelsen og pyridin-7-on-forbindelsen (5,66 g, smeltepunkt 148-150°C).

Eksempel 3 - Fremstilling av kromogent materiale

En blanding av 2'-karboksypyrid-3'-yl-(4-dietyl-amino-2-etoksyfenyl)keton (3,75 g, 0,01096 mol), l-etyl-2-metylindol (1,74 g, ,0,01096 mol) og 35 ml eddiksyreanhydrid ble holdt på 75°C i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble helt over i 250 ml vann inneholdende 38,8 g natriumhydroksyd. Etter røring i flere timer ble produktet frafiltert. Det ble vasket flere ganger med vann og til slutt med petroleter. Man fikk det kromogene materialet i et utbytte på 3,37 g, 65%, og tynnsjiktkromatografi på silisiumdioksyd viste et nærvær av bare en meget liten mengde av pyridin-7-on-forbindelsen.

Reaksjonen skjer på lignende måte når man bruker blandede ketosyre-isomerer, men det resulterende produkt inneholdt da mer av pyridin-7-on-forbindelsen.

Eksempel 4 - Fremstilling av kromogene oppløsninger

En rekke kromogene oppløsninger ble fremstilt ved å blande de følgende komponenter i de angitte vektdeler:

Eksempel 5 - Fremstilling av mikroinnkapslede kromogene oppløsninger

Hver av de kromogene oppløsningene 1-13 ble mikroinnkapslet ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet i US patent 4001140. Denne fremgangsmåte er kort beskrevet på følgende måte: 180 deler av den kromogene oppløsningen ble emulgert i en blanding av 35 deler 10% EMA 31 (etylen-maleinsyreanhydrid-sampolymer med en molekylvekt varierende fra 75000 til 90000, produsert av Monsanto Chemical Co.) i vann, 32 deler 20% EMA 1103 (etylen-maleinsyreanhydrid-sampolymer med en molekylvekt fra 5000 til 7000, fremstilt av Monsanto Chemical Co.) i vann, 133 deler vann, 10 deler urea og 1 del resorcinol, justert til pH 3,5. Etter emulgering tilsatte man 29 deler 37% formaldehyd,

og blandingen ble .rørt ved 55°C. Etter to timer ble blandingen hensatt for avkjøling til romtemperatur under røring.

Eksempel 6 - Fremstilling av mikrokapselsammensetninger

Hver av mikrokapselporsjonene 1 til 13 ble bear-beidet til sammensetninger for påstrykning av papir, idet man brukte de materialer og deler som er angitt nedenfor:

Eksempel 7 - Fremstilling av CB- kopieringsmateriale

Hver av de bestrykende sammensetninger 1 til 13 ble dispergert, påført et papirark og trukket med en nr. 12 tråd-rund bestrykende stav og beleggene ble tørket ved hjelp av varmluft.

Eksempel 8 - Sammenlignende prøver på CB- svekking

Hver av CB-kopieringsmaterialene 1 til 13 ble underkastet en skrivemaskinsintensitetsprøve hvor et stan-dardmønster ble skrevet på et sett bestående av et CF- og et CB-ark (CF-arket i denne prøve var belagt med en sink-modifisert fenolisk harpiks som beskrevet i US patentene 3732120 og 3737410). Man et farget bilde som tilsvarte skrivemønsteret på CF-arket og intensiteten på dette bildet ble bestemt ved hjelp av et opakimeter.

Intensiteten er et mål for fargefremkallingen og forholdet refleksjon fra det fargede bildet i forhold til papiret hvor det ikke var noe bilde (I/Io) ble uttrykt som en prosent. En høy verdi angir at det var liten fargefremkalling, mens en lav verdi angir at det var sterk fargefremkalling.

Slike intensitetsprøver ble utført før man ekspo-nerte CB-arket overfor bestråling med fluoriserende lys og etter en og to timers eksponering av CB-arkene med slik bestråling. I alle tilfeller ble intensitetsmålingene ut-ført 2 0 minutter etter at bildet var dannet.

Den anordning man brukte for prøvene med fluoriserende lys besto av en lysboks som inneholdt 18 dagslys-fluoriserende lamper (53,3 cm lang og 13 nominelle lampewatt) plassert vertikalt på sentrale sokler hvis diameter var 2,5 cm. CB-arkene ble plassert fra 2,5 - 3,8 cm fra lampene.

De resultater man oppnådde med de 13 CB-kopierings-arkene er angitt nedenfor:

Graden av CB-svekking som aksepteres er selvsagt avhengig av varigheten av lyseksponeringen på CB-arket. Etter en 2 timers eksponering vil et tap på mer enn 26 enheter være for høyt. Således ga kopieringsmaterialet 2, 3, 4, 6, 7, 10, 11 og 13 som inneholdt pyridylblå således tilstrekkelig liten CB-svekking til at de kunne aksepteres. Kopieringsmaterialet 1, 5, 8, 9 og 12 var kontroller uten pyridylblå, og viste for høy grad av CB-svekking.

Eksempel 9 - Fremstilling av kromogene oppløsninger

En rekke kromogene oppløsninger ble fremstilt ved å blande de følgende komponenter i de angitte deler:

Eksempel 10 - Fremstilling av mikroinnkapslede kromogene oppløsninger

Hver av de kromogene oppløsningene 14 til 16 ble mikroinnkapslet ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet i US patent 4100103. Fremgangsmåten er som følger:

5400 deler av en kromogen oppløsning ble emulgert

i en blanding av 10% EMA 31 i vann og 5600 deler vann justert til pH 3,7. pH på emulsjonen ble så justert til 4,0. Man tilsatte emulsjonen en blanding av 1000 deler 10% EMA 1103

i vann justert til pH 4,0, 1000ddeler vann og 1000 deler Resimene 714. Blandingen ble så holdt på 55°C i 2 timer. Deretter ble den hensatt for avkjøling til romtemperatur under røring.

Eksempel 11 - Fremstilling av mikrokapselsammensetning for påstrykning

Hver av mikrokapselporsjonene 14 til 16 ble opparbeidet til en bestrykende sammensetning ved å bruke de materialer som er angitt nedenfor:

Man tilsatte tilstrekkelig vann til å få en sammensetning inneholdende 17,4% faste stoffer.

Eksempel 12 - Fremstilling av CB- kopieringsmateriale

Hver av sammensetningene 14 til 16 ble dispergert og påstrøket et papir ved hjelp av en luftkniv-bestryker og deretter tørket.

Eksempel 13 - Sammenlignende prøver på CB- svekking CB-kopieringsmaterialet 14 til 16 ble utsatt for samme prøver som beskrevet i eksempel 8.

De oppnådde resultater er som følger:

Ved å bruke de retningslinjer med hensyn til akseptering som er angitt i eksempel 8, fant man at mate-rialene 14 og 15 som inneholdt pyridylblå, viste utmerket motstand mot CB-svekking, mens kontrollen uten pyridylblå, dvs. materialet 16, ga utilfredsstillende resultater.

Eksempel 14 - Fremstilling av pyridylblå CF- kopieringsmateriale for bruk i et omvendt overførings-system

(a) 1 g pyridylblå ble oppløst i 150 ml aceton. 70 g utfelt kalsiumkarbonat, 20 g Cabolite 100 urea-formaldehyd-harpikspigment (US patent 3988522) og 10 g sinkoksyd (Green Seal 8 fra New Jersey Zinc Co.i USA) ble så tilsatt opp-løsningen og dispersjonen ble hensatt for tørking. (b) Produktet fra trinn (a) ble opparbeidet til en bestrykende sammensetning ved hjelp av de følgende ingredienser :

papirark (15,42 kg) med en nr. 12 Mayer-stav og deretter tørket. Det tørre beleggets vekt var ca. 2,04 kg pr. ris av 500 ark som målte 63,5 x 96,5 cm.

Eksempel 15 - Fremstilling av CVL CF- kopieringsmateriale for bruk i et omvendt overføringssystem Fremgangsmåtene fra trinn (a), (b) og (c) i eksempel 14 ble gjentatt bortsett fra at man brukte krystallfiolett-lakton istedenfor pyridylblå.

Eksempel 16 - Alternativ fremgangsmåte for fremstilling av pyridylblå CF- kopieringsmateriale

(a) 300 g pyridylblå, 600 g kalsiumkarbonat, 300 g av en Penford-gummi 230 med 10% faste stoffer (modifisert mais-stivelse), 30 g Tamol 731 med 25% faste stoffer samt 1200 g vann ble malt i en mølle i 45 minutter sammen med et par dråper oktanol for å redusere skumdannelse. (b) Produktet fra trinn (a) ble opparbeidet til en bestrykende sammensetning ved hjelp av de følgende ingredienser . (c) Den resulterende sammensetningen ble påstrøket et papir med en vekt på 15,42 kg ved hjelp av en luftkniv-påstryker og deretter tørket. Det tørre belegget veide ca.

2,04 kg pr. ris av 500 ark som målte 63,5 x 96,5 cm.

Eksempel 17 - Alternativ fremstilling av CVL CF- kopieringsmateriale

Fremgangsmåtene fra trinn (al, (b) og (cl i

eksempel 16 ble gjentatt bortsett fra at man brukte krystallfiolett-lakton istedenfor pyridylblå, og erstattet 300 g kalsiumkarbonat i trinn (al med 300 g sinkresinat.

De faste stoffer i sammensetningen samt viskosi-

teten var 27% og 57 eps henholdsvis.

Eksempel 18 - Fremstilling av sur harpiks CB- og CFB- ark

(al 1200 g p-fenylfenolharpiks (PPP-harpiks) ble opp-

løst i 3200 g dibenzyleter og 1600 g Magnaflux-olje ved hjelp av oppvarming og røring. EMA 31 (etylen-maleinsyre-anhydrid-sampolymer med en molekylvekt fra 75000 til 90000,

200 g) ble oppløst i 1800 g dionisert vann ved hjelp av varme og røring. Den resulterende EMA-oppløsningen ble fortynnet med 6000 g deionisert vann og pH justert til 4,0 med 20% natriumhydroksydoppløsning. 01jeoppløsningen av PPP-harpik-

sen ble så emulgert i EMA-oppløsningen ved hjelp av en Cowles-oppløser ved 25°C. Emulgeringen ble fortsatt inntil man fikk en midlere oljedråpestørrelse på ca. 2 mikron og en total dfåpestørrelsesfordeling varierende fra 0,5 til 15 mikron.

Den resulterende emulsjonen ble så overført til et vannbad

ved 55°C og under rask røring tilsatte man 1000 g 80% Resloom 714 (foretret metylol-melaminl fortynnet med 1000 g deioni-

sert vann. Blandingen ble holdt på 55°C i 2 timer under konstant røring for å frembringe en kapseldannelse. Etter 2 timer ble blandingen hensatt for avkjøling til romtemperatur. Røring ble fortsatt i ytterligere 16 timer.

(bl Den mikroinhkapslede oppløsningen av PPP ble så opparbeidet til en påstrykende sammensetning ved hjelp av følgende ingredienser.

(c) Den resulterende sammensetningen ble påstrøket et papir hvis vekt var 15,42 kg ved hjelp av en luftkniv-bestryker og deretter tørket. Tørrvekten på ebelegget var ca. 1,7 kg pr. ris av 500 ark som målte 63,5 x 96,5 cm.

I tillegg til dette ble sammensetningen påstrøket baksiden av et kopieringsark fremstilt som beskrevet i eksemplene 16 og 17 for derved å fremstille CFB-ark.

Eksempel 19 - Fremstilling av alternativt surt harpiks CB- ark (a) En oljeoppløsning av p-oktylfenolharpiks (14 00 g, POP) i 3200 g dibenzyleter og 1600 g Magnaflux-olje ble fremstilt ved hjelp av tilstrekkelig varme og røring. Olje-oppløsningen ble så mikroinnkapslet ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet i trinn (a) i eksempel 18. (b) og (c) Fremgangsmåten i trinnene (b) og (c) i eksempel 18 ble gjentatt, bortsett fra at man brukte 27,30 (istedenfor 26,60) vektdeler av POP-trinns kapslene og at sammensetningen bare ble brukt for å fremstille CB-ark.

Eksempel 2 0 - Sammenligning av pyridylblå og CVL- kopieringsmateriale

Pyridylblå og krystallfiolett-lakton kopieringsmateriale ble prøvet ved hjelp av nevnte maskinskrivnings-intensitetsprøve hvor et standardmønster ble skrevet ned på et kopieringssett bestående av et CF- og et CB-ark, eventuelt med et mellomliggende CFB-ark. Man fikk således fremstilt et farget bilde som tilsvarte trykkmønsteret på CF-arket eller på CF-siden av et CFB-ark, og intensiteten på bildet ble bestemt ved hjelp av et opakimeter.

Intensiteten er et mål for fargefremkallingen og forholdet refleksjon fra det skrevne bildet og det i et områdetuten et bilde (I/Io) ble uttrykt som en prosentsats. En høy verdi indikerer liten fargefremkalling, mens en lav verdi indikerer sterk fargefremkalling.

For å sammenligne pyridylblå og CVL-kopieringsmaterialet målte man de følgende intensiteter: A - Den opprinnelige intensitet, dvs. intensiteten på et

bilde 24 timer etter fremkalling,

B - Intensiteten på et bilde etter at dette var blitt eksponert overfor:

(i) fluoriserende lys

(ii) naturlig sollys

(iii) romtemperatur eller

(iv) inne i en ovn,

C - Intensiteten på et bilde fremstilt på et ark som på

forhånd var eksponert overfor:

(i) fluoriserende lys

(ii) naturlig sollys

(iii) romtemperatur eller

(iv) inne i en ovn.

Den anordning hvor man utførte prøvene med fluoriserende lys var en lysboks som inneholdt totalt 18 dagslys-fluoriserende lamper (53,3 cm lang og med 13 nominelle lampewatt) vertikalt plassert på en sentral sokkel med en diameter på 2,5 cm. Arkene med eller uten bilde ble plassert fra 2,5 til 3,8 cm fra lampene i 48 timer. Bildedannelsen ut-førte man ved hjelp av en IBM Executive-skrivemaskin.

Eksponering av arkene med eller uten et bilde overfor naturlig sollys ble utført ved på plassere de 48 timer i et sydvendt vindu. Bildedannelsen ble utført med en IBM Memory-skrivemaskin ved at man brukte den X-bokstaven.

Eksponering av arkene med eller uten bilde overfor romtemperaturbetingélser ble utført ved at arkene ble hengt opp på en laboratorievegg i 7 og 9 uker, hvor arkene ble utsatt for luft, naturlig og fluoriserende romlys samt lufttemperatur og vanlig fuktighet. Bildedannelsen ble ut-ført med en IBM Selectric-skrivemaskin idet man brukte en type som ga en firkant.

Eksponering av arkene inne i en ovn ble utført i 3 uker ved 60°C. Bildedannelsen ble her utført ved hjelp av en IBM Executive-skrivemaskin.

Man oppnådde de følgende resultater:

Det fremgår av de foregående eksempler, da eksemplene 8, 13 og 20 at det kromogene materialet ifølge foreliggende oppfinnelse viser en betydelig forbedring sammen-lignet med krystallfiolett-lakton. Spesielt har et bilde fremstilt ved hjelp av foreliggende materiale langt bedre resistens eller motstand mot bleking, og materialet er i seg selv langt mindre følsomt overfor lys og derfor beholder sin reaktivitet betydelig lenger. I motsatte overførings-systemer så viser det seg dessuten at kopieringsmaterialer inneholdende pyridylblå, er i stand til å gi et bilde med større intensitet enn kopieringsmaterialet inneholdende krystallfiolett-lakton.

Claims (25)

1. Kromogent materiale, karakterisert ved følgende formel:

2. Kromogent materiale ifølge krav 1, karakterisert ved å innbefatte en blanding av 7-(l-etyl-2-metylindol-3-yl)-7-(4-dietylamino-2-etoksyfenyl)-5,7-dihydrofuro{3,4-b}pyridin-5-on og 5-(l-etyl-2-metyl-indol-3-yl)-5-(4-dietylamino-2-etoksyfenyl)-5,7-dihydrofuro-{3,4-b}pyridin-7-on.

3. Kromogent materiale ifølge krav 2, karakterisert ved at pyridin-5-on-isomeren dominerer.

4. Kromogent materiale ifølge krav 3, karakterisert ved at pyridin-5-on-isomeren utgjør minst 90% av lblandingen.

5. Kromogent materiale ifølge krav 4, karakterisert ved at pyridin-5-on-isomeren utgjør minst 95% av blandingen.

6. 7-(l-etyl-2-metylindol-3-yl)-7-(4-dietylamino-2-etoksyfenyl)-5,7-dihydrofuro{3,4-b}pyridin-5-on.

7. 5-(l-etyl-2-metylindol-3-yl)-5-(4-dietylamino-2-etoksyfenyl)-5,7-dihydrofuro{3,4-b}pyridin-7-on.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av kromogent materiale ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at man reagerer en ketosyre med formelen

med en forbindelse med formelen

hvor en av gruppene A og B er 4-dietylamino-2-etoksyfenyl mens den annen er l-etyl-2-metylindol-3-yl, i nærvær av et dehydreringsmiddel.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at dehydreringsmidlet er et syreanhydrid.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at syreanhydridet er eddiksyreanhydrid.

11. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 8 til 10, karakterisert ved at reaksjonen utføres ved temperaturer mellom 65 og 75°C.

12. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 8 til 11, karakterisert ved at A er l-etyl-2-metylindol-3-yl og ketosyren er fremstilt ved å reagere kinolinsyreanhydrid med l-etyl-2-metylindol.

13. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 8 til 11, karakterisert ved at A er 4-dietylamino-2-etoksyfenyl og ketosyren er fremstilt ved å reagere kinolinsyreanhydrid med N,N-dietyl-m-fenetidin.

14. Fremgangsmåte for fremstilling av kromogent materiale ifølge ethvert av kravene 1 til 7, karakterisert ved at man reagerer kinolinsyreanhydrid, l-etyl-2-metylindol og N,N-dietyl-m-fenetidin i nærvær av et hdehydreringsmiddel.

15. Kromogent materiale, karakterisert ved å være fremstilt ved hjelp av en fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 8 til 14.

16. Trykkfølsomt kopieringsmateriale, karakterisert ved å inneholde som en komponent i sitt fargedannende system et kromogent materiale fremstilt ifølge ethvert av kravene 8 til 14.

17. Brukt som et kromogent materiale og som et middel for å hindre tap av fargedannende reaktivitet på krystallfiolett-lakton eller annet kromogent materiale, karakterisert ved at man bruker forbindelsen 7-(l-etyl-2-metylindol-3-yl)-7-(4-dietylamino-2-etoksy-fenyl)-5,7-dihydrofuro{3,4-b}pyridin-5-on og/eller 5-(l-etyl-2-metylindol-3-yl)-5-(4-dietylamino-2-etoksyfenyl)-5,7-dihydrofuro{3,4-b}pyridin-7-on.

18. Bruk som angitt i krav 17, karakterisert ved at man bruker kromogent materiale fremstilt ved enhver av fremgangsmåtene 8 til 14.

19. Brukt som kromogent materiale og som et middel for å hindre tap av motstand mot bleking i krystallfiolett-lakton eller annet kromogent materiale, karakterisert ved at man bruker forbindelsen 7-(l-etyl-2-metylindol-3-yl)-7-(4-dietylamino-2-etoksyfenyl)-5,7-dihydrofuro{3,4-b}pyridin-5-on og/eller 5-(l-etyl-2-metyl-indol-3-yl)-5-(4-dietylamino-2-etoksyfenyl)-5,7-dihydrofuro {3,4-b}pyridin-7-on.

20. Kromogent materialetifølge krav 19, karakterisert ved å være fremstilt ved hjelp av en fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 8 til 14.

21. Fremgangsmåte for å bedre et kopieringsmateriales evne til å motstå en svekking av dets fargedannende reaktivitet, karakterisert ved at man i materialets fargedannende system sammen med krystallfiolett-lakton og/eller en eller flere andre kromogene materialer, bruker forbindelsen 7-(l-etyl-2-metylindol-3-yl)-7-(4-dietyl-amino-2-etoksyfenyl)-5,7-dihydrofuro{3,4-b}pyridin-5-on og/ eller 5-(l-etyl-2-metylindol-3-yl)-5-(4-dietylamino-2-etoksy-fenyl)-5,7-dihydrofuro{3,4-b}pyridin-7-on.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at nevnte materiale er fr stilt ved hjelp av en fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 8 til 14.

23. Fremgangsmåte for å bedre et kopieringsmateriales evne til å motstå en svekking av materialets motstand mot bleking, karakterisert ved at man i materialets fargedannende system sammen med krystallfiolett-lakton og/eller en eller flere andre kromogene materialer, bruker forbindelsen 7-(l-etyl-2-metylindol-3-yl)-7-(4-dietyl-amino-2-etoksyfenyl)-5,7-dihydrofuro{3,4-b}pyridin-5-on og/eller 5-(l-etyl-2-metylindol-3-yl)-5-(4-dietylamino-2-etoksyfenyl)-5,7-dihydrofuro{3,4-b}pyridin-7-on.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at nevnte materiale er fremstilt ved en fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 8 til 14.

25. Kopieringsmateriale, karakterisert ved å være fremstilt ved en fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 21 til 24.