NO792559L - Middel til overflatebehandling og rensing av f.eks. grammofonplater - Google Patents

Description

Middel til overflatebehandling og. rensing

av f.eks. grammofonplater.

Foreliggende oppfinnelse angår et middel til overflatebehandling og rensing av gjenstander, spesielt grammofonplater, video- og tonehoder, båndveier på båndopptakere eller pick-up-nåler, i hvilket et antistatisk virkende middel er oppløst eller emulgert i vann, en blanding av vann og en alkohol eller et fluorert karbonhydrid. Spesielt i forbindelse med de rene syntetiske plast-materialer opptrer det ofte problemer med statisk elektrisitet, dvs. den oppladning som fremkommer ved direkte friksjon mellom to ikke-ledende emner. Jo renere et stoff er, dess mer utsatt er det for statisk elektrisitet.

Under den normale håndtering av grammofonplater fremstilt av PVC vil platene ofte utsettes for påvirkninger av en sådan art, f.eks gnidning mot platehylstret, at platene vil bli elektrostatisk oppladet.

Resultatet av en slik oppladning er, at platene vil være omgitt av et elektrisk felt som dels vil bevirke, at støvpartikler vil hefte til platene og under platenes håndtering vil kunne ripe eller på annen måte beskadige platene og dels kunne gi anledning til elektriske utladninger ("gnister"), som under avspilling kan gi seg til kjenne som uønsket støy.

Det finnes idag på markedet en lang rekke midler og remedier som angivelig tjener til å fjerne de nevnte ulemper.

Disse hjelpemidler faller i to hovedgrupper. Den ene gruppe omfatter slike ting som børster, ruller, kluter osv., ved hjelp av hvilke man kan fjerne støvet uten å gi platen en behandling som endrer dens evne til å bli oppladet og derved igjen tiltrekke støv. Den andre gruppen omfatter væsker, ofte i form av vandige eller alkoholiske oppløsninger, som ved utstryking eller på-sprøyting kan fordeles på grammofonplatenes overflater- Disse væsker inneholder stoffer, så som antistatiske stoffer, som gjør platene overflatehalvledende og blir en plate som er behandlet med et slikt middel, utsatt for en påvirkning som gir anledning til elektrisk opplading, vil de elektrostatiske oppladninger ledes bort, og støv vil hverken bli tiltrukket eller henge fast på platen hvis det tilfeldigvis havner der.

Det er også kjent å inkorporere antistatiske stoffer i det materiale, såsom polyvinylklorid (PVC) som grammofonplatene fremstilles av.

Fra beskrivelsen i fransk patent nr. 1 .0 74 871 er det således kjent å påføre grammofonplater et tynt lag antistatisk virkende flytende alkylpolysiloksaner. Midler av denne art kan påføres i form av oppløsninger av silikoner av den nevnte art, såsom metylpolysiloksan,'i organiske oppløsningsmidler eller i form av vandige emulsjoner, f.eks. ved påsprøyt.ing. Etter avdamp-ning av oppløsningsmidlet etterlates et tynt lag silikon, fordelt over grammofonplatens overflate. Den antistatiske virkning som oppnåes med et middel av denne art, er dog rett kortvarig, og virkningen vil derfor hurtig avta under grammofonplatens bruk.

Som antistatisk middel til overflatebehandling av grammofonplater er det ennvidere kjent å benytte vandige eller alkoholiske oppløsninger av kvarternære ammoniumsulfater, se f.eks. tysk utlegningsskrift nr. 1 422 540 hvori er omtalt alkoholiske oppløsninger som foruten kvarternære ammoniumsalter også inneholder viskositetsnedsettende eller vannsugende midler, såsom sorbitol. Selv om man hermed kan oppnå en utmerket og forholdsvis holdbar antistatisk effekt, vil de avleirede stoffer motvirke pick-up nålens bevegelser og medføre forringet akustisk gjengivelse. Blant antistatiske midler som er foreslått til inkorporering i isolasjons-materialer, kan nevnes en blanding av en elektrolytt og et overflateaktivt stoff, jfr. fransk patent nr. 1 296 756, hvorfra det er kjent å gjøre svovel antistatisk ved iblanding av en elektrolytt og en polyoksyalkylert alkylfehol, og et alkalimetallalkylsulfonat, jfr. U.S.A.- patent nr. 3 875 082 , som angår en antistatisk PVC-blanding som inneholder det nevnte stoff, f.eks. i en mengde på

1% ensartet,fordelt i PVC-massen.

Det har vist seg at alle hittil kjente midler til overflatebehandling av grammofonplater lider av vesentlige ulemper. Noen av de k-jénte midler gir utilfredsstillende antistatisk virkning, fordi effekten er for ringe eller avtar for hurtig. Andre midler har god antistatisk virkning, men gir nål-støy eller akustisk forvrengt gjengivelse, fordi det avleires faste partikler i grammofonplatens riller.

Ved avspilling av en grammofonplate er det direkte friksjon mellom berøringspunktene, dvs, pick-up-enhetens nål og veggen av grammofonplatens rille. Ved en ubehandlet grammofonplate oppstår derved betydelig varmeutvikling og elektrostatisk oppladning, som ikke kan avledes. Under disse omstendigheter vil de oppsamlede urenheter, såsom støvpartikler, bli brent fast på pick-upens nål, som vil kunne virke som en slipemasse som riper platen eller deformerer rillens form. Resultatet herav vil være at nålen ikke kan spore rent, slik at lydbildet forvrenges, og det oppstår tiltagende overflate- og avspillingsstøy. På denne måte kan det på kort tid oppstå varige beskadigelser av grammofonplaten, og kvaliteten av denne forringes permanent.

Disse problemer ér særlig store ved moderne grammofonplater som avspilles med liten omdreiningshastighet og lav sporingskraft. Ved den moderne Hi-Fi-teknikk opereres det ofte med spbringskrefter på 10-15 mN, dvs. halvparten til en tredjedel av tidligere tiders normale standard. Ennvidere har moderne grammofonplater et sterkt utvidet frekvensområde og.et forbedret signal/ støy-forhold. Innholdet av de fine, ultra-korte rilleutsving, dvs. rillemodulasjonene, er således sterkt forhøyet.

På grunn av den lavere sporingskraft vil nålen i ringere grad ha mulighet for å skyve til side de partikler som nålen støter på, hvorved nålen slipper kontakten med rillen som en knitring eller knasing.

Selv om man med noen kjente, flytende behandlingsmidler oppnår en god antistatisk effekt, har disse en tilbøyelighet til å etterlate inndampningsrester i betydelig mengde og med stor vedhengningsevne. Slike inddampningsrester kan bestå av partikler eller klebrige hinner som blokkerer de fineste rillemodulasjoner, og derved forårsaker støy eller forringet lydgjengivelse, især ved de høye frekvenser.

Den foreliggende oppfinnelse er basert på den erkjen-nelse at et ideelt behandlingsmiddel til grammofonplater må ha en rekke egenskaper. Det er således ikke tilstrekkelig å oppnå god antistatisk effekt. Det er også nødvendig at den hinne, som avsettes på grammofonplatens overflate, har, en hensiktsmessig konsistens og optimale fysiske og mekaniske egenskaper, såsom lav grenseflatespenning, og god vedhengingsevne på PVC-overflaten, gode smørende og varmeavledende egenskaper, og evnen til å

bevare en sammenhengende hinne med uforandret konsistens.

Midlet ifølge oppfinnelsen er karakteristisk ved at det

i oppløst eller emulgert form inneholder:

A) 0,001-1,2 vekt% naturlig eller syntetisk eller yoks-lignende stoff med smeltepunkt på 70-150°C, B) 0,001-2,5 vekt% flytende silikonolje med smørende virkning, C) 0,001-2,5 vekt% overflateaktiv polysiloksan-kopolymer, D) 0,001-1,2 vekt% fluorert organisk overflateaktiv forbindelse

E) 0,001-2,5 vekt% ikke-ionisk overflateaktivt stoff

Det har vist seg at et middel med en slik sammensetning ikke bare har en antistatisk aktivitet av en ikke tidligere opp-nådd lang varighet, men også medfører en.uventet god lydgjengivelse som holder seg meget lenge, eventuelt i hele platens levetid, ved bare en enkelt behandling. Midlet utviser således konserverende, smørende, gjennomvætende, rensende, overflateaktive og overfla-stabile samt selvutjevnende egenskaper.

Midlet i form av en o/v-emulsjon er både et beskyttel-ses- og rensningsmiddel som kan anvendes på såvel eldre som nyere PVC-grammofonplater.

For å oppnå dette resultat er alle de under punkt A-E nevnte bestanddeler nødvendige. Det er utvilsomt tale om en synergistisk virkning, idet utelatelse av en enkelt bestanddel vil

.bevirke at det ikke oppnåes tilfredsstillende elektrostatisk effekt, at virkningen blir for kortvarig, eller at lydgjengivelsen forringes. Således vil f.eks. en utelatelse av komponent E) med-

føre at det oppstår avleiringer av inntørket silikonolje eller voks, med forringet lydgjengivelse til følge.

Voksbestanddelen A) fremmer vedhengningsevnen og er derfor medvirkende til oppnåelse av en konstant virkning. Silikonoljen B) medfører en smørende virkning og en nedsettelse

av friksjonen, således at pick-up nålen selv ved meget lav sporingskraft følger alle utsving av grammofonplatens rille. Kom-ponentene C) og D) virker begge overflateaktive, og kombina-sjonen vil både nedsette overflatespenningen og gi optimal antistatisk effekt. Især bestanddel D) utøver en kraftig virkning i denne henseende, men kan ikke anvendes uten samtidig tilstede-værelse av bestanddel C) og E), da hårdheten ville bli for stor, slik at lydgjengivelsen ville forringes.

Bestanddelene C) og E) har oljeaktig konsistens;

begge forbedrer utsmøringsegénskapene og øker overflatefilmens fuktighetsinnhold, slik at sporingskraften kan nedsettes til et minimum.

En ytterligere forbedring av den antistatiske effekt og de akustiske kondisjoner kan oppnåes ved en foretrukket utfø-relsesform for det omhandlede middel, som ytterligere i oppløst eller emulgert form inneholder

F) 0,001-1,2 vekt% natriumdialkylsulfosuksinat og/eller

G) 0,001-1,2 vekt% fosfat eller nitrat av stearamidopro-pyldimetyl-3-hydroksyetylammonium.

Bestanddel F) øker vedhengningsevnen og øker samtidig den antistatiske effekt, og bestanddel G) medfører en ytterligere øking av deri antistatiske effekt.

Optimale egenskaper i fysisk og akustisk henseende oppnåes med et middel, som ifølge oppfinnelsen består av vandig medium hvori følgende komponenter er emulgert:

A) 0,001-0,3 vekt% voks,

B) 0,004-2,0 vekt% dimetylpolysiloksan eller en kopolymer herav, C) 0,004-1,5 vekt% siloksanglykol-kopolymer eller modifisert organopolys-iloksan-kopolymer, D) 0,001-0,3 vekt% fluorert organisk overflateaktiv forbindelse,

E) 0,004-1,5 vekt% nonylfenoletoksylat

idet mengdene er basert på den totale vekt av emulsjonen.

Det omhandlede middel kan om ønsket forhandles i konsentrert form og av forbrukeren tynnes med vann eller vann og en alkohol til den anbefalte konsentrasjon; som gir det beste resultat. Ved å tilsette en alkohol oppnåes en økning av for-dampningshastigheten, slik at grammofonplaten hurtig kan avspilles etter behandlingen. Således er metanol, etanol og isopropanol særlig egnet til fortynning i mengder på inntil 60% av emulsjonens vekt. Et fluorert karbonhydrid som oppløsningsmiddel eller yttre fase for emulsjonen gir en enda større fordampningshastighet. Det oppnåes ikke så stabile emulsjoner hermed, men produktene er dog anvendelige hvis de omrystes umiddelbart før bruken. De fluorerte karbonhydrider har også en ekstremt lav grenseflatespenning.

Som eksempler på egnede produkter som kan inngå som bestanddel A) i midlet ifølge oppfinnelsen, skal nevnes naturlig forekommende vokser, såsom Montan-voks, Carnauba-voks og Ceresin. Eksempler på sådanne produkter er "Hoechst Wachs" med typebetegnelsene KLE, KPE, KSE, KSL, KPS og KSS.

Disse produkter fremtrer som spon, inneholdende 100% . aktive bestanddeler av rå Montai-voks, eller som 5% emulsjoner. De tre først nevnte typer er emulgatorholdige og ikke-ioneaktiye mens de tre sist nevnte typer er emulgatorfrie, idet de under E), F) eller G) nevnte produkter kan anvendes som emulgator.

Eksempler på i handelen forekommende syntetiske vokser er produkter med varebetegnelsen "Hoechst Wachs" og typebetegnelsene TMCSE og TMCS.

Disse produkter i ren konsentrert form, som kan oppløses i etanol eller emulgeres i vann, er syntetiske vokser. De to først-nevnte typer er emulgatorholdige og ikke-ioneaktive i 5% emulsjoner, mens de to sistnevnte typer er emulgatorfri. Til emul-gering herav kan anvendes de under E), F) eller G) nevnte produkter som emulgatorer.

Eksempler på egnede syntetiske vokser er lavmolekylære polyetylenprodukter som finnes på markedet i form av vandige emulsjoner med et tørrstoffinnhold på 35-40%, såsom med handelsbeteg-nelsen "Hoechst Licomer-Dispersion" PE 02 og VP Wll.

Syntetiske vokslignende stoffer med en annen kje-misk sammensetning er polyakrylater, polystyrener og kopolymeri-sater av styren og akrylater. De forhandles alle på markedet i form av ca. 40% anionaktive dispersjoner under varebetegnelsen "Hoechst Licomer-Dispersion" og typebetegnelsene VPA 11 og A 53 (akrylater), S91 (styren) og A 41 (styren-akrylat-kopolymer).

De egnede vokser eller vokslignende stoffer har varierende hardhet og smeltepunkter på fortrinnsvis 60-150°C. De hardeste typer, såsom vokser med smeltepunkter på 120-150°C kan anvendes når mengden av komponent B) økes.

Som eksempel på egnede produkter, som kan inngå som bestanddelB), skal nevnes produkter med følgende handelsnavn og typebetegnelser: "Dow Corning Silicone Release-Emulsion", typer 36 og 490 "Wacker Silicon Trenn-Emulsion", typene E 10, E 22, E 101 og E 157 "Wacker Siliconol" type AK 350, og

"Rhone Roulenc Silicone Rebase-Emulsion", type SI 36

Produktene anvendes enten i form av vandige emulsjoner inneholdende 35-50% aktive bestanddeler, eller i konsentrert form, i hvilket tilfelle de kan emulgeres med de under E), F) eller G) nevnte produkter som emulgator.

Som eksempel på egnede produkter, som kan inngå som bestanddel C), skal nevnes:

"Dow Corning Silicon Tensid", type 198, og

"Wacker Silicon Tensid" av typene L 03, L 06, VP 1661 og VP 1680

Disse produkter fremtrer som farveløse væsker, inneholdende 100% aktive bestanddeler, bestående av enten siloksanglykol-kopolymer eller modifisert organo-polysiloksan-kopolymer. De er emulgatorfrie og ikke-ionaktive.

De modifiserte polysiloksan-kopolymerer inneholder sidegrupper av glykol, alkyd eller alkyl, som endrer oppløse-lighetsegenskapéne i forskjellige medier-

Som eksempel på egnede produkter, som kan inngå som bestanddel D), skal nevnes: "Hoechst Fluowet" med typebetegnelsene CL,OP, OT og PP, samt "ICI Monflor 31" og "3M Fluorad" av typene FC 128, FC 134, 170 og FC 4 30.

Fluowet-typene er karboksy- eller foksetylat-modifiserte, mens Monflor består av polymerisater av tetrafluoretylen, og Fluorad- typene er kaliumfluorerte-alkyl-karboksylater, fluorerte-alkyl-kvarternære-ammoniumiodider, fluorerte-alkyl-polyoksy-etylen-etanoler eller fluorerte alky1-estere.

Som eksempler på egnede produkter, som kan inngå som bestanddel E), skal nevnes: "ICI Synperonic" av typene NX, NXP, og NP-8 til NP-15 som er nonylfenol-polyalkoksylater

I stedet for nonylfenoletoksylat kan benyttes andre alkylfenolalkoksylater med lignende egenskaper. Denne betegnelse omfatter alkylfenolalkoksylater med varierende kjedelengde. Alkylgruppen kan hensiktsmessig inneholde 4-20 karbonatomer i kjeden og polyalkoksylatgruppen 5-30 karbonatomer, fortrinnsvis 5-18 karbonatomer i kjeden.

Andre egnede produkter er "Hoechst Arkopal" av typene N-060 til N-150 (nonylfenolpolyglykoleter), "Hoechst Sapogenat", type T-060 til T-180 (tributylfenol-polyglykoleter) og "Hoechst Genapoi' X-050 til X-150 (isotridekanolpolyglykoleter).

Alle disse forbindelser er ikke-ioniske overflateaktive stoffer; andre ikke-ioniske overflateaktive stoffer med til-svarende egenskaper kan likeledes anvendes.

Som eksempler på egnede produkter, som kan inngå som bestanddel F) i et middel ifølge oppfinnelsen, skal nevnes: "Cyanamid Aerosol" av typene AY (natrium-diamyl-sulfosuksinat), MA80 (natrium-diheksyl-sulfosuksinat) og OT 75 (natrium-dioktyl-sulfosuksinat).

Som eksempler på egnede produkter, som kan inngå, som bestanddel G) i det omhandlede middel, skal nevnes: "Cyanamid Aerosol" av typen C-61 (etanolert alkylguamidunaminkom-pleks) og

"Cyanamid Cyastat" av typene SN (stearamidopropyldimetyl-p-hydroksy-etyl-ammonium-nitrat) og SP (stearamidopropyldimetyl-p-hydroksy-etyl-ammonium-dihydrogenfosfat).

Ved fremstilling av midlet ifølge oppfinnelsen anvendes fortrinnsvis demineralisert vann som den homogene fase i en o/v-emulsjon.

Om ønsket kan det anvendes en blanding av demineralisert vann og alkohol, f.eks. i forholdet 2:1. Dette kan være tilfelle, såfremt midlet ønskes fremstilt som et aerosolprodukt for

å redusere eller helt eliminere midlets skumdannelse.

Midlet ifølge oppfinnelsen kan f.eks. påføres med en pensel/børste eller et pusseskinn eller f.eks. i form av et aerosolprodukt påsprøytes i et jevnt fullstendig dekkende lag over hele det emne som skal behandles, f.eks. grammofonplatens overflate. I forbindelse med grammofonplater kan det anbefales å anvende en pensel eller en børste til påføring, dels for å nedsette spillet, dels for å oppnå en jevn fordeling. Påføringen foretas lettest under avspilling eller rotasjon av platespillerens tallerken.

Den behandlede grammofonplate kan derpå henlegges til tørking eller avspilling på normal vis. Ved den grundige fuktning med midlet ifølge oppfinnelsen løsgjøres støv, smuss, fettstoffer eller andre former for urenheter på emnet, f.eks. i grammofonplatens rille, likesom det forhindres at disse urenheter setter seg fast igjen. Når den behandlede overflate er blitt.tørr, ettertørkes denne lett, f.eks. med en ren bomullsdott eller en bløt lofri klut. En etterpolering med en tørr, finhåret børste eller lignende kan anbefales.

Overflaten fremtrer nå helt ren med en vakker, dyp høyglans og er helt tørr og meget glatt. I forbindelse med grammofonplater anbefales det ved de første 2-3 avspillinger å forhøye nåletrykket til den høyeste sporingskraft. Dette gjelder dog kun for toppsystemer, da et nåletrykk på 10-15 mN oftest er tilstrekkelig. Jo mer fettet og smussig grammofonplaten var, dess høyere sporingstrykk må det anvendes.

Ennvidere kan det anbefales å kontrollere og eventuelt rense pick-up nålen etter endt avspilling av den behandlede grammofonplate. Dette gjøres hensiktsmessig med en tørr pensel, da midlet ifølge oppfinnelsen ikke etterlater fettete produktrester på pick-up-nålen. Det nå løsgjorte støv og smuss samt eventuelle overflødige produktrester skal naturligvis fjernes for ikke å redusere sporingsevnen.

Dette skjer helt uten besvær, idet de oppsamlede rester ikke er fastklebt eller fastbrent. En grammofonplate som er behandlet med midlet ifølge oppfinnelsen, har langt bedre egenskaper i bruk enn andre grammofonplater. Dette kan f.eks. vises på følgende måte: To grammofonplater, hvorav den ene er blitt behandlet med midlet ifølge oppfinnelsen, og den annen ikke, anbringes hver oppå sin tilhørende innerpose. Grammofonplatenes overflate gnis deretter med en tørr klut, børste eller lignende.

Dertter tar man tak i kanten av hver grammofonplate.

Ved den ubehandlede plate konstateres den uheldige virkning at innerposen følger med, hvilket skyldes at platen er blitt oppladet med statisk elektrisitet og dermed virker blant annet som en støvmagnet. Ved den behandlede plate blir innerposen derimot liggende uansett hvor lenge eller hvor kraftig det gnis på grammofonplatens overflate.

Midlet ifølge oppfinnelsen har gitt en effektiv antistatisk virkning, og grammofonplaten tiltrekker ikke lenger støv og lignende.

Selv en meget tilsmusset grammofonplate blir bra

igjen etter behandling med midlet ifølge oppfinnelsen.

Selv om midlet ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis er blitt omtalt i forbindelse med dets anvendelse til overflatebehandling av grammofonplater, vil det også med fordel kunne anvendes til rensing og behandling av tonehoder og båndveier på bånd-opptagere og pick-up nåler, hvor samme problemer av fysisk og akustisk art gjør seg gjeldende. Midlet egner seg dog også til rensing og antistatisk behandling av enhver gjenstand, hvor en slik behandling har betydning, såsom plastgjenstander av enhver art, optiske og fotografiske artikler, især optiske linser, TV-skjermer og lignende....

Etterfølgende eksempler illustrerer fremstillingen

og anvendelsen av midlet ifølge oppfinnelsen.

EKSEMPEL 1

100 ml demineralisert vann oppvarmes til 75-85°C og bearbeides ved hjelp av et hurtiggående emulgeringsapparat av typen Ilado Laboratory Dispenser x 10/20 med et maksimalt omdreiningstall på 30.000 omdreininger pr. minutt.

Når disse komponenter er bragt i oppløsning, tilsettes under fortsatt omrøring ved 75-85°C følgende komponenter:

EKSEMPEL 2

Følgende komponenter omrøres omhyggelig inntil det.

er dannet en homogen blanding:

Til denne blanding tilsettes under omrøring:

Blandingen emulgeres til en homogen og stabil emulsjon ved hjelp av det i eksempel 1 beskrevne emulgeringsapparat ved 15-20.000 omdreininger pr. minutt.

EKSEMPEL 3

Følgende komponenter omrøres omhyggelig, inntil det er dannet en homogen blanding:

Til den dannede blanding tilsettes under omrøring:

Blandingen emulgeres på samme måte som angitt i eksempel 2. Den dannede emulsjon har en bedre stabilitet mot bunnfelling enn den i eksempel 2 fremstilte emulsjon, hvilket skyldes innholdet av isopropanol.

EKSEMPEL 4

Ved den i eksempel 1 angitte fremgangsmåte fremstilles 3 emulsjoner som alle er ioneaktive, etter følgende oppskrifter, hvor bestanddelene er angitt ved handelsbetegnelser og typebetegnelser:

Emulsjon 1 Emulsjon 2 Emulsjon 3

Ovennevnte tre emulsjoner ble fremstilt til test-undersøkelse.

Den eneste forskjell på blandingene er en økning av bestanddelene C) og E) på 50% fra emulsjon 1 til 2, og på 100% fra 1 til 3..

Dette har innflytelse på både de fysiske og akustiske kondisjoner, idet de fysiske kondisjoner reduseres i takt med økingen av bestanddelene C) og E), samtidig hermed skjer det en økning - en forbedring - av de akustiske kondisjoner.

Ved målinger viste det seg at halveringstiden, dvs. den tid som går før en gitt elektrostatisk oppladning er falt til halvdelen av sin opprinnelige verdi, holder seg lav, typisk ca. 2-8 sekunder.

For emulsjon 1 starter halveringstiden med ca. 2 sekunder, stigende til 12,6 sekunder..

For emulsjon 3 starter halveringstiden med ca. 2 sekunder, stigende til 22,7 sekunder.

Dette kan forklares med at tiden svarende til fra 52-67 dager falt den relative luftfuktighet fra ca. 40 til 33%.

Etter oppbevaring av de overflatebehandlede PVC-grammofonplater i et klimakammer, hvor den relative luftfuktighet var 44%,

ble halveringstiden igjen målt, denne gang til 5 sekunder, for emulsjon 1, og 10,4 sekunder for emulsjon 3.

Det fremgår herav at bestanddelene D) og E) har innflytelse på de oppnådde halveringstider pr. sekund, samt på disses stabilitet.

Således vil en økning av disse bestanddeler kunne redusere halveringstidene ytterligere samt øke disses stabilitet, men dette blir da til gjengjeld på bekostning av de akustiske kondisjoner.

Emulsjon 1 gir utmerkede akustiske kondisjoner ved anvendelse av nokså høye sporingskrefter - typisk 25 til 30 mN. -, men ved redusering av denne med eksempelvis 50% til mellom 12,5 og 15 mN., oppstår det økt tiltakende overflate- og avspillingsstøy, avhengig av reduksjonens størrelse. Dette kan forklares med at bestanddelene D) og F) er voksaktige med en høy vedhengsevne og hårdhetsgrad.

Emulsjon 2 gir utmerkede akustiske kondisjoner ved anvendelse av den ønskede lavere sporingskraft på mellom 12,5 og 15 mN.

Til avprøvning av emulsjonen'er anvendt følgende testutstyr; som erkarakterisert vedfabrikat og typebetegnelser:

For hver enkelt o/v-emulsjon skrives det ut et test-skjema som.inneholder opplysninger, som f.eks. testdato/er, oppløsningens nr., som refererer til o/v-emulsjonens formel, den anvendte pick-up enhet, samt dennes sporingskraft, den anvendte PVC-grammofonplates fabrikat samt alle viktige fysiske og akustiske kondisjoner, som kan ha innflytelse på det oppnåelige kvalitetsnivå.

Ennvidere er det anført en poengramme, som indikerer

fra utilfredsstillende til i særdeleshet utmerket tilfredsstillende kondisjoner.

Skjemaet utfylles etter hver test ifølge ovenstående.

De akustiske kondisjoner blir bedømt med meget strenge kriterier, hver eneste test blir innledet med et båndopptak av den ubehandlede PVC-grammofonplate, dette båndopptak blir brukt som referanse.

Dernest blir PVC-grammofonplaten overflatebehandlet under avspilling, og når denne er overflatebehandlet og avtørket med en dott syntetisk bomull - men ikke etterpolert med et finhåret børste-redskap - foretas den egentlige første avspilling som sammenlignes med referansebåndet i en A/B-test.

Deretter blir det foretatt kontrollavspillinger med to

til fire ukers mellomrom over testperioder på fra to til seks måneder.

Enkelte overflatebehandlede PVC-grammofonplater som har ganske særlig interesse, blir arkivert over vesentlig lengre testperioder, disse blir kontrollavspilt og målt, samt anvendt som referanse med fire til åtte ukers mellomrom.

Den anvendte sporingskraft under disse kontrollavspillinger er oftest 10 mN, men forøvrig varierende mellom 7,5 og 17,5 mN.

Lydtrykket under disse tester varierer mellom 90 og 96 dB, svarende til en utgangseffekt på mellom 0,63 og 2,50 W etter VU.

De fysiske kondisjoner blir bedømt og analysert etter frik-sjonsmetoden - mekanisk påvirkning - mot PVC-grammofonplatens overflate.

En dott syntetisk bomull gnis frem og tilbake - eller i sirkler på PVC-grammofonplatens overflate 100-150 ganger, deretter måles den elektrostatiske oppladning ved å betrakte tiltrekningsstyrken av bomullens fine fibre.

Testresultater.

Som nevnt under testmetoder, opereres dét oftest med meget lave sporingskrefter.

Disse er så lave at det ofte oppstår økt overflate og avspillingsstøy, samt forvrengning under referanseinnspillingen.

Dette skyldes urenheter som er oppsamlet etter bare en halv til trekvart avspilling av en plateside.

Etter endt overflatebehandling, uten etterpolering av PVC-grammofonplatens overflate med et finhåret børsteredskap, avspilles PVC-grammofonplaten første gang.

Resultatet herav er bemerkelsesverdig, idet lydbildet fremtrer med en over hele toneområdet større presisjon og klarhet,

en bedre og renere høyfrekvensgjengivelse, samt ingen til et minimum av overflate- og avspillingsstøy.

Denne vesentlige og meget bemerkelsesverdige forbedring av kvalitetsnivået fremtrer bare i forbindelse med midlet med den ifølge oppfinnelsen angitte sammensetning.

Heretter måles den antistatiske effekt, idet en dott syntetisk bomull gnis frem og tilbake eller i sirkler på PVC-grammofonplatens overflate.

Etter mellom 100 til 150 gnidninger holdes bomullen to til tre mm over PVC-grammofonplatens overflate, og føres i en rett linje fra innløps- til utløpsrille, bortover det område som har vært utsatt for den mekaniske på virkning.

Resultatet herav er bemerkelsesverdig, idet ingen bomullsfibre blir tiltrukket av PVC-grammofonplatens overflate.

Som sammenligning kan nevnes at en ubehandlet PVC-grammofonplate allerede ved én enkelt gnidning på dennes overflate med en dott syntetisk bomull kan bli så elektrostatisk oppladet, at den tiltrekker 25 til 50 bomullsfibre så kraftig at tiltrekningsstyrken. kan registreres med stor tydelighet tyve til tredve cm fra PVC-gram-mof onplatens overflate.

De ovennevnte 3 emulsjoner er benyttet til behandling av PVC-grammofonplater som er behandlet ved den omtalte fremgangsmåte.

De fysiske og akustiske egenskaper ble målt med et utstyr av fabrikat Bruel & Kjær, samt testplater av fabrikat CBS.

I overraskende grad reduseredes de overflatehalvledende egenskaper mest på de PVC-grammofonplater som var overflatebehandlet med de o/v-emulsjoner som inneholdt størst mengde av C) og E).

Dette til tross for at nettopp C) og delvis E) er utpregede antistatiske midler.

Forøvrig holdt den på overflatebehandlingstidspunktet oppnådde halveringstid, dvs. den tid som går før den elektrostatiske oppladning er falt til halvparten av sin opprinnelige verdi, seg lav gjennom hele testperioden.

De anvendte testplater til bedømmelse av overførings-karak-teristikken inneholdt frekvenssweep fra 500 Hz til henholdsvis 20 og 50 kHz, skåret i henholdsvis venstre- høyre, samt venstre/høyre kanal (lateralt).

De første målinger inneholdt et totalavvik på fra 1, 8 til 3,0 dB, de etterfølgende to målinger inneholdt en nesten identisk kurve sammenlignet med referansen. De etterfølgende og siste målinger inneholdt et totalavvik på fra + 0,4 til 0,8 dB.

Dette var bemerkelsesverdig, idet det er tale om en forbedring i gjengivelsen av de høyeste frekvenser.

Og dette på tross av at testplatenes overflate ikke ble po-lert med et finhåret børsteredskap etter overflatebehandlingen og før testmålingene.

Under målingene ble det ennvidere iakttatt at o/v-emul-sjonenes påførte filmhinne ga en vesentlig og bemerkelsesverdig redu-serende virkning av overflate- og avspillingsstøy, samt av testplatens innhold av urene og forvrengte frekvenser.

EKSEMPEL 5.

Det fremstilles en emulsjon ved oppvarming av 79 ml vann til 85°C og tilsetting under omrøring av 0,264 ml ikke-ionisk overflateaktivt stoff, 0,192 ml av en 10% oppløsning av en fluorert organisk overflateaktiv forbindelse og 0,239 ml av en polysiloksan-kopolymer i den nevnte rekkefølge. Etter at de tilsatte stoffer er oppløst, tilsettes 0,386 ml av en 35% emulsjon av dimetylpolysiloksan og 0,282 ml voks i denne rekkefølge. Deretter emulgeres blandingen

i 15 minutter ved en temperatur på 75°C i et emulgeringsapparat med en omdreiningshastighet på 15.000 o/min. Etter avkjøling til romtempe-ratur i 12-14 timer emulgeres atter i 15 min., og til slutt tilsettes 21 ml isopropylalkohol under omrøring.

Det fremstilte rensemiddel er velegnet til rensing.og permanent antistatisk behandling av pick-up-nåler, akrylplast, TV-skjermer samt briller og andre optiske og fotografiske artikler, især optiske linser.

EKSEMPEL 6.

Den i eksempel 5 beskrevne fremgangsmåte gjentas med den endring at det i stedet for vann og isopropylalkohol anvendes et lett-flyktig fluorert karbonhydrid, likesom blandingen og emulgeringen utføres ved.romtemperatur.

Den dannede emulsjon kan anvendes på samme måte som emulsjonen fremstilt ifølge eksempel 5, men krever dog omrysting før bruk. Emulsjonen med et fluorert karbonhydrid som emulgeringsmedium er

især egnet til påsprøyting fra spray-boks, hvorved dét kan oppnås en særlig hurtig tørking.

EKSEMPEL 7.

Ved den i eksempel 5 beskrevne fremgangsmåte fremstilles tre emulsjoner med følgende sammensetning:

Emulsjon 1 Emulsjon 2

Emulsjon 3

Alle tre emulsjoner er særlig velegnede til rensing og overflatebehandling av video-, tonehoder og båndveier på båndopptakere. Anvendelsen til disse formål har store fordeler. Således oppnås en betydelig redusert overflatefriksjon (og derved slitasje av video-, og/eller tonehoder og båndveier, samt videobånd) samtidig med at urenheter vanskelig setter seg fast på- tonehodenes overflate og blokkerer (kortslutter) disses magnetspalte.

EKSEMPEL 8.

■Til rensing og overflatebehandling av pick-up nåler egner seg et middel med følgende sammensetning:

Blandingen skjer på den i eksempel 5 angitte måte.

Claims (3)

1. Middel til overflatebehandling og rensing av gjenstander,

   især grammofonplater, video- eller tonehoder, båndveier på båndopptakere eller pick-up-nåler, i hvilket et antistatisk virkende middel er oppløst eller emulgert i vann, en blanding av vann og en alkohol eller et fluorert karbonhydrid, karakterisert ved

   ■at det i oppløst eller emulgert form inneholder:

   A) 0,001-1,2 vekt% naturlig eller syntetisk voks eller vokslignende ' stoff,

   B) 0,001-2,5 vekt% flytende silikonolje med smørende virkning,

   C) 0,001-2,5 vekt% overflateaktiv polysiloksan-kopolymer,

   D) 0,001-1,2 vekt% fluorert organisk overflateaktiv forbindelse og

   E) 0,001-2,5 vekt% ikke-ionisk overflateaktivt stoff.
2. 2. Middel ifølge krav 1, karakterisert ved at det ytterligere, i oppløst eller emulgert form, inneholder:

   F) 0,001-1,2 vekt% natrium-dialkylsulfosuksinat og/eller

   G) 0,001-1,2 vekt% fosfat eller nitrat av stearamidopropyldimetyl-3-hydroksyetylammonium, eller et alkanolert alkylguanidin-aminkompleks.
3. 3. Middel ifølge krav 1, karakterisert ved at det består av et vandig medium hvori er emulgert følgende kompo-

   nenter:

   A) 0,001-0,3 vekt% voks

   B) 0,004-2,0 vekt% dimetylpolysiloksan eller en kopolymér herav,

   C) 0,004-1,5 vekt% siloksanglykol-kopolymer eller modifisert orga-nopolysiloksan-kopolymer,

   D) 0,001-0,3 vekt% fluorert organisk overflateaktiv forbindelse, og

   E) 0,004-1,5 vekt% nonylfénoletoksylat,

   idet mengdene er basert på den totale vekt av emulsjonen.