NO791923L - Fremgangsmaate til kontinuerlig fremstilling av eksplosiv-blandinger - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av eksplosivblandinger i dobbeltskrueblandere. Fremgangsmåten muliggjør at doserte faststoff- og væskekomponen-ter i valgbart etter hverandrefølgende transport- og blandeso-ner i blanderen sammenblandes innbyrdes homogent med forskjellig blande- og knaintensitet og temperatur.

Frem til i dag har det i sprengstoffindustrien i overveiende grad vært vanlig å bearbeide til en mest mulig ho-mogen substans de bestanddeler som skal blandes eller som skal knas i porsjonsvis arbeidende anlegg. Disse anlegg danner forholdsvis store enheter med ansatser på ca. 200 - 7 00 kg pr. porsjon.

Sammenblandingen og knaingen i de egentlige blande-og knaapparater skjer ved hjelp av mekaniske ledd som utelukken-de arbeider etter blandinsvinge- eller båndskrueprinsippet. Bortsett fra de store følger av ulykker, som kan tilbakeføres til store ansatsmengder, har disse blande- og knaapparater en avgjørende ulempe. De nevnte konstruksjonsprinsipper har bestandig en for et bestemt formål på forhånd fastlagt geometri for de mekaniske ledd, hvilken geometri ikke mer kan forandres. Dette betyr at det for forskjellig sprengstoff også må benyttes forskjellige blande- og knaapparater.

Videre medfører det vanskeligheter å tilveiebringe

en blanding med høy homogenitet i porsjonsapparater. I praksis består det derfor fare for at det oppstår klumpdannelser av ikke blandede komponenter.

Det er derfor også tidligere blitt beskrevet frem-stillingsmetoder eller apparater for kontinuerlig fremstilling av sprengstoffblandinger med skrueblandere (se U.S. patent nr. 3997147, DE-OS 2510022 og DE-OS 2515492).

Disse kjente metoder har forsåvidt fellestrekk ved

at de gjennomfører den egentlige blande- og knaprosess i en dobbeltskrueblander, som arbeider etter padle-skrueblanderprin-sippet. Padle-skrueblandere i dobbeltskrueanordning består enten av et gjennomgående skruebånd eller en skrueformet anordnet padleanordning.

Disse utførelsesformer for skrueblandere har avgjør-ende ulepmer. Oppholdsspektret (oppholdsegenskapene) for ma-skintypene er meget smalt og kan bare påvirkes ved forandring av omdreiningstallet. Dette må imidlertid av sikkerhetsgrunner ikke velges for høyt. En forandring av oppholdstiden er derfor ikke mulig ved enkle trekk. Innbyggingen av såkalte oppstuv-ningslegemer eller anvendelsen av progressivt tilskårne skruer forbedrer blandeeffekten bare ubetydelig. På den relativt korte gjennomgangsstrekning er det vanskelig å fremstille en blanding med høy homogenitet, særlig hvis det for bestemte sprengstoffblandinger er ønsket en gelatinering og nettdannelse.

De komponenter som skal bearbeides får altså over hele maskinlengden bare en tilnærmet jevntforblivende belastning på grunn av den tilnærmet konstante skjærsenkning og således de lite varierbare skjærkrefter. Når disse skjærkrefter i tillegg er meget store for å kunne benytte forholdsvis korte maskinleng-der som gir en tilstrekkelig blandeeffekt, så øker sikkerhets-risikoen i uønsket grad, og allerede dannede gelstrukturer i blandingen kan igjen opprives.

Det allerede nevnte korte oppholdsspektrum for vanlige skrueblandere har videre den ulempe at doseringssvingninger for enkelte komponenter bare i liten grad kan utjevnes, hvorved det kan fremkomme inhomogeniteter.

Det besto således den oppgave ved en kontinuerlig fremstilling av eksplosivblandinger i skrueblandere å unngå de beskrevne ulemper og å gjennomføre blandeprosessen slik at den kan benyttes for eksplosivblandinger med forskjellig sammensetning og at man skulle kunne oppnå blandinger med en høy homogenitet. Videre må selvfølgelig prosessen gjennomføres slik at sik-kerhetsrisikoen er lavest mulig. Denne oppgave blir løst ved at de doserte komponenter kontinuerlig i en skrueblånder som har valgbart på hverandrefølgende transport- og knasoner med forskjellig innstillbar blande-, henholdsvis knaintensitet og

temperatur kan sammenblandes homogent med hverandre.

Den nye fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av eksplosivblandinger er altså kjennetegnet ved at doserte mengder av komponentene til eksplosivblandingen innføres over innfyllingsåpninger i de under innfyllingsåpningene med skrueelementer utstyrte inntrekksoner og derfra over knasoner som er avbrutt av transportsoner med skrueelementer transporteres videre til utføringsenden, hvorved transport- og knasonene valgbart er innstillbare i rekkefølge og utforming og videre er innstilt slik at det i disse soner foreligger en skjærsenkning mellom 20/sek og 1000/sek. og at det maksimale trykk i masse-strømmen ikke overskrider 100 bar.

Den kontinuerlig arbeidende skrueblander består av

to eller flere hussegmenter, som i det indre inneholder de enkelte transport- og knasoner. Disse er hver gang forbundet med det følgende hus ved hjelp av flenser.

Det viktigste trekk ved den foreliggende blander, og knaprosess er avvikende fra de tidligere ved sprengstoffremm-stilling benyttede blandeskruer med liktforblivende eller pro-gressiv stigning utformet med på hverandrefølgende anvendelse av skrue- og knaelementer med forskjellig stigning, lengde og antall med valgbar utforming ifølge et byggekasseprinsipp. Det er hensiktsmessig i inntrekningssonen for stoffkomponentene å anordne transportskrueelementer med bare liten knavirkning, som tilfører komponentene til en knasone. Når skrueblanderen inneholder flere etter hverandreliggende innfyllingsåpninger, kan på denne måte flere slike inntrekningssoner være anordnet med derpå følgende knasone. Knasonen etter den siste innfyllings-sone er på fordelaktig måte avbrutt ved hjelp av en eller flere transportsoner med transportskrueelementer.

Denne anordning muliggjør at det materiale som skal blandes eller knas ikke får noen tilbakestuvning og kontinuerlig transporteres i retning av uttaksenden til maskinen.

Ved en foretrukket utførelsesform roterer i transport-og knasonene to parallelt ved siden av hverandre anordnede skrue-akser i samme retning i hussegmenter som er utarbeidet åttekantformet i det indre. En motsatt rotasjon er imidlertid også mulig ved tilsvarende formgivning av kna- og transportelementene.

Disse skrueaksler har kilespor på hvilke de enkelte, med tilsvarende fjærer utstyrte skrue- og knaelementer stikkes på, hvorved disse samtidig er sikret mot dreining ut av riktig stilling. Elementene blir ved sammenskruinger aksielt forspent i skrueakselens fremre endeflate, slik at det mellom de enkelte elementer ikke fremkommer noen målbare spalter. Skrue- og knaelementene stryker innbyrdes mot hverandre og langs huset langs en romkurve med trang, imidlertid valgbar klaring, hvorved det oppnås vidtgående en selvrensing og det unngås dødrom.

Såvel skrueelementene som også knaelementene kan varieres. De enkelte på akslene påstikkbare skrueelementer kan varieres f. eks. med hensyn til stigning, stigningsretning og lengde, mens knaskiveelementene kan varieres med hensyn til deres forskyvning og deres lengde i samsvar med det gods som skal blandes.

Sprengstoffkomponentene blir tvangsmessig beveget langs husveggen i en åttekantformet bane. Herved har de hver gang mellom knaelementene sittende skrueelementer overveiende en transportoppgave, idet de tilfører stoff til den følgende knasone. Knaelementene kan være innebygget som enkeltelementer eller i blokkform. Den foretrukkede form er blokkform. Fig. 1 viser en knablokk i oppriss, bestående av seks i og for seg kjente knaskiveelementer E med venstreforskyvning V og lengden 1. Speilbildet hertil gir en knablokk med høyrefor-skyvning . Knablokker med høyreforskyvning har en mer skånende knavirkning enn slike med venstreforskyvning, som knar stoffet vesentlig mer intensivt og i tillegg har en tilbakestuvnings-effekt, hvorved oppholdstiden for stoffet i maskinen kan påvirkes. Fig. 2 viser et transportskrueelement med bestemt stigning S, signingsvinkel a og lengde 1. Disse tre geometriske størrelser er variable.

På grunn av muligheten til å variere den rommelige anordning av elementene, deres antall, stigningsretningen og forskyvningsvinkelen kan den ønskede knaintensitet samt oppholdstiden for stoffet i maskinen innstilles nøyaktig på visse grenser. De midlere oppholdstider kan imidlertid alt etter eksplosivtype, skrueutforming, omdreiningstall og maskinstørr-else varieres mellom 20 og 600 sekunder.

Da videre omdreiningstallreguleringen for driften til omkretshasigheten er påvirkbar, fremkommer muligheten i sammenheng med den valgbare spalt mellom skrueelement, henholdsvis knaelement og den indre husvegg til å vurdere den opptredende skjærsenkning. Denne skal ifølge oppfinnelsen ligge mellom 20/sek. og 1500/sek, fortrinnsvis mellom 100/sek. og 800/sek.

Innenfor de nevnte områder for skjærsenkningen og trykket kan ved variasjon av skrue- og knaelementkarakteristik-kene fremgangsmåten således tilpasses for hvert enkelt tilfelle, og det er videre på grunn av den på forhånd beregnbare fastlegg-ing også oppnådd en så god sikkerhet som mulig.

De opptredende trykk, målt i massestrømmen, dvs. i området med den mest intensive belastning, skal ikke overskride 100 bar. Som særlig fordelaktig har ifølge oppfinnelsen vist seg et trykkområde mellom 1 og 25 bar.

Ved fremstillingen av eksplosivblandinger under anvendelse av flytende salpetersyreestere i blande- og knamaski-ner av enhver type må det unngås at disse kan trenge inn i spal-tene mellom elementene og huset. Dette blir ifølge oppfinnelsen løst ved at de enkelte skrues og knaelementer etter formidling av de for hver sprengstoffblanding mest gunstige utforminger klebes til hverandre, slik at det fremkommer en spaltfrihet. Det samme skjer med de enkelte hussegmenter. Herved må det pas-ses på at det benyttede klebemiddel tåler sprengstoffet og er uløselig i de flytende komponenter av sprengstoffblandingen.

De enkelte transport- og knasoner er fortrinnsvis hver gang omgitt av enkelte hus, hvorved et hus også kan ut-strekke seg over flere soner eller bare kan omfatte delområder av enkelte soner.

Disse segmenthus kan videre være omgitt av en dobbelt-mantel, slik at hvertlhus enkeltvis kan kjøles eller oppvarmes. I disse valgbare og dermed over hele maskinlengden forskjellige temperaturføringer ligger ifølge oppfinnelsen en ytterligere stor fordel i forhold til vanlige skrueblandere til fremstilling av eksplosivblandinger. Herved blir det i sammenheng med blande- og knasystemet på særlig fordelaktig måte muliggjort f. eks. en oppløsing av faststoffer i en væske eller også fremstilling av et gel.

Hussegmentene har mellom flensene åpninger, på hvilke det kan være anordnet doseringsinnretninger. Denne variasjons-mulighet har den fordel at komponentene kan tilføres eksakt til stedene for blande- og knaprosessen, hvor det alt etter sprengstoff blanding er mest hensiktsmessig. Således blir f. eks. unngått at komponentene unyttig går gjennom hele blanderen og herved utsettes for uønskede mekaniske eller termiske belastnin-ger .

I de enkelte hus kan det videre være anbragt gjenge-boringer, f. eks. i flensene, for innskruing av målefølere for temperaturer og trykk. De av disse apparater oppnådde måleverdier kan fjernoverføres til anleggets styring og kan avleses digetalt eller analogt der eller de kan ved hjelp av linje-eller punktskrivere bli fastholdt. De arbeidsverdier som skal opprettholdes kan sikres ved hjelp av grenseverdier, slik at oppnåelsen av disse grenseverdier utløser akustiske eller optiske signaler og kobler ut hele anlegget.

Gjengeboringene kan likeledes benyttes til å tilkoble rørledningstilskruinger. Herved er det mulig i hvert valgbart hus og dermed målrettet nøyaktig å blåse inn luft eller inertgass i den ønskede blande- og knasone, hvorved f. eks. tettheten til en sprengstoffblanding kan påvirkes. Luft, henholdsvis inertgass blir hertil enten tatt fra en stasjonær forsyningsen-het eller fra et nett og kan på vanlig måte ved hjelp av trykk i reduksjonsventiler med fininnstilling innstilles på det nød-vendige innblåsingstrykk. En ytterligere gevinst i sikkerhets-teknisk hensikt fremkommer ifølge oppfinnelsen ved hjelp av de forskjellige materialparinger. Således kan f . ^eks has SV-' ikke rustende stål og elementer av spesialbronse bli: fremstilt. Likeledes ble det med godt resultat benyttet transport- og knaelementer av kunststoffer, som f. eks. polyamider med og uten glassfiberforsterkning. Fremstillingen av hussegmenter av kunst-stoff, likeldes med eller uten glassfiberforsterkning, er mulig ifølge oppfinnelsen hvis de nødvendige temperaturer ikke kommer i nærheten av mykningspunktet på kunststoffet.

Doseringen av de forskjellige faststoffkomponenter skjer med kontinuerlig arbeidende veiesystemer, som f. eks. elektroniskoregulerte båndvekter eller differansialvekter av kjent byggetype. Fremgangsmåten tillater en tilførsel av enkelt- komponentene over enkelte doseringer til blandeprosessen, såvel som også fremstillingen av forblandinger av forskjellige komponenter og deretter dosering av disse. Hvilken doseringstype som er fordelaktig er avhengig av art av komponenter og frem-gangsmåtens økonomiske side. Doseringen av væskekomponentene, forsåvidt som de er relativt ufarlige, skjer ved hjelp av doser-ingspumpéEVf. eks. arbeide etter stempelprinsippet, dreie-skyverstempelprinsippet eller arbeide som membranpumpe.

Farlige væsker, som f. eks. salpetersyreester, blir fortrinnsvis dosert etter prinsippet med nivåstandregulering og overløp.

Doseringsaggregatene for væsker og faststoffer kan være innbyrdes elektrisk låst. Den elektriske låsing er slik utformet at ved automatisk drift kan doseringsapparatene bare arbeide når blande- og knamaskinen er igang. Ved opptreden av en forstyrrelse i maskinen, henholdsvis i ett av doseringsapparatene kobles hele anlegget automatisk ut. Derved er det sikret maksimal grad av sikkerhet. Doseringsprogrammet kan være opp-bygget slik at ett doseringsapparat overtar ledefunksjonen.

Det betyr at ved avvikelse i den nominelle verdi fra den inn-stilte forutbestemte verdi vil alle andre doseringsapparater likeledes forandre seg i forhold til denne avvikelse. Herved blir det oppnådd at sprengstoffblandingen i sin sammensetning bestandig forblir konstant innenfor rammen av de teknisk opp-nåelige doseringsnøyaktigheter. Rekkefølgen av oppgavene med hensyn til de tidsmessige avstander i startfasen er programmert og i dette tilfelle overvåket av en regner. En likeledes anordnet holdestyring muliggjør kjøringen av anlegget for hånd og dermed utprøvning av sprengstoffblandinger eller iakttagelse av påvirkningen ved forandring av enkelte parametre.

Ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det særlig fordelaktig å tilføre de fra skrueblanderen uttredende eksplosiver direkte til patroner, idet maskinen kobles til en synkront løpende patronfyllingsinnretning. Eatrondannelsen kan skje idet eksplosivet f. eks. fylles enten i papirhylstre eller i endeløse slanger, som deretter ved hjelp av klips eller av-bindingsanordninger bearbeides til patroner med ønsket lengde.

Arten av patrondannelsesanordning er ikke gjenstand for oppfinnelsen. Det kan benyttes alle av fagmannen kjente konstruksjoner.

Patrondannelsen kan også først foretas til et senere tidspunkt hvis det er hensiktsmessig å la eksplosivet "etter-trekke" ved å bli stående, dvs. at man venter til det inntrer en eventuell ytterligere nettdannelse. I dette tilfelle blir eksplosivblandingen fylt i en beholder, som senere tømmes i patrondannelsesinnretningen. Sprengstoffblandingen kan imidlertid også etter utgangen fra blande- og knamaskinen fylles i beholde-re eller kunststoffsekker.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan anvendes ved fremstilling av forskjellige eksplosivblandinger av faste og under blandingen flytende komponenter. Fremgangsmåten muliggjør dessuten på fordelaktig måte oppløsningsprosesser, gelatiner-ingsprosesser eller svellingsprosesser samt kjemiske nettdannel-ser i den for sammenblandingen forutbestemte stoffgjennomgang.

Eksplosivblandinger, for hvilke fremstillingen ifølge fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er særlig egnet, kan f. eks. være: 1. Pulverformede sprengstoffer, dvs. blandinger av krystalline oksygenbærere og eventuelt faste eller flytende eksplosiver med brennbare komponenter samt andre tilsetninger, som f . eks,... forbedrer vannf astheten, eller som forhindrer sammen-baking ved lagring eller øker slagværsikkerheten. 2. Gelatinøse sprengstoffer på basis av en gelatin av flytende, eksplosiv salpetersyreester og nitrocellulose, eventur elt også med aromatiske nitroforbindelser, blandet med krystalline oksygenbærere, faste eller flytende, brennbare komponenter samt andre tilsetninger, som f. eks. gir en kjennetegnende farv-ing eller øker slagværsikkerheten. 3. Plastiske sprengstoffer for blanding av faste, høy-brisante sprengstoffer, f. eks. heksogen, pentaerytrittetranir rat med et bindemiddel. 4. Sprengslam, også betegnet som "slurries", dvs. slam-formede blandinger av en flytende fase - vanligvis høykonsen-trert vandig oppløsning av ammoniumnitrat og andre alkali-eller jordalkalinitrater, som er fortykket med svellingsmidler - med ytterligere oksygenavgivende salter, med brennbare komponenter, som f. eks. al-pulver, tremel, eventuelt også eksplosiver, såsom trinitrotoluol, pentaerytrittetranitrat, heksogen, samt eventuelt ytterligere tilsetningsstoffer for påvirkning av tettheten eller forbedring av slagværsikkerheten.

Den foran nevnte oppstilling skal ikke utgjøre noen begrensning.

Ved mange "slurry"-sprengstoffer står detonasjons-evnen i tett sammenheng med tilstedeværelsen av inkorporerte luftbobler. En tilstrekkelig sensibilitet er derved gitt når tettheten for blandingen ved hjelp av innarbeidede luftbobler er redusert til ca. 1,0 - 1,4 g/cm 3 , fortrinnsvis 1,1 - 1,3 g/cm 3. Ved.-;fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan en slik innarbeidel-se av luft og den derav avhengige tetthetsreduksjon fordelaktig gjennomføres ved innstilling av en egnet fyllingsgrad ved hjelp av avstemning av skrueomdreiningstallet og doseringsmengden. En ytterligere mulighet er å tilføre trykkluft ved et egnet sted til blandingen.

Eksempel 1

Fremstilling av et slamformet værsprengstoff (vær-"slurry").

(Se hertil fig. 3).

Det ble benyttet:

I omrøringsbeholderen 1 ble forblandingen 1 (flytende fase) i^deri..ovennevnte sammensetning fremstilt og homogenisert, hvorved temperaturen ble holdt på 70°C. Den varme flytende fase ble innmatet ved hjelp av doseringspumpen 1.1 i huset Gl til dobbeltskrueblanderen 7. Doseringspumpen var innstilt slik at det pr. minutt ble tilført 422 g av blandingen til blanderen.

Komponentene til forblandingen 2 ble tilført i porsjonsblanderen 2, som ble tømt i forrådsbeholderen 2.1. Fra denne ble forblandingen ved hjelp av båndvekten 2.2 kontinuerlig tatt ut og likeledes dosert inn i huset Gl til dobbeltskrueblanderen 7. Båndvekten var innstilt slik at det ble dosert 73 g pr. minutt.

Husene Gl - G4 i dobbeltskrueblanderen 7 var oppvarmet med varmtvann fra varmtvannsberederen 6 til 70°C.

De to forblandinger 1 og 2 løper gjennom de oppvarmede transport- og knasoner, som vist på fig. 4. Ved denne gjennomgang foregikk gelatindannelsen til den flytende fase. På fig. 4 betyr A transportsonen, B knasonene og Gl - G7 husene rundt de enkelte soner. Knasonene B 1 har en venstreforskyvning, mens knasoneneLB2 har høyreforskyvning.

Komponentene til forblandingen 3 ble forblandet i porsjonsblanderen 3 og tømt ut i forrådsbeholderen 3.1. Fra denne ble de ved hjelp av båndvekten 3.2 kontinuerlig tatt ut i en mengde på 9 36 g/min. og dosert inn gjennom innløpsåpningen til det oppvarmede hus G4 i dobbeltskrueblanderen 7.

Nettdannelsesmidlet fra forrådsbeholderen 4 ble ved hjelp av doseringspumpen 411 likeledes tilført huset G4 i dobbeltskrueblanderen 7. Doseringen var innstilt slik at det pr. minutt ble tilført 2,9 gitil^dobbeltskruébiåndenen.

Den i inngangsstrekningen anordnede transportsone (se fig. 4) utstrakte seg til halvdelen av huset G5, hvorved eventu-elle tilbakestuvningseffekter fra de følgende knasoner ble over-vunnet. I tilslutning til denne transportsone fulgte nu i husene G5 - G7 transport- og knasonene med forskjellig blande- og knaintensitet. Husene G5 - G7 var kjølt med koldtvann til 15°C.

I husene G4 - G7 foregikk en intensiv sammenblanding og knaing av de faste stoffer fra forblandingen 3 og den allerede gelatinerte flytende fase. Samtidig ble i disse soner oppnådd en ytterligere fastgjøring av gelatinet ved hjelp av det tilsatte nettdannelsesmiddel.

Ved 7.1 på fig. 3 befinner det seg en patrondannelses-innretning. På patrondannelsesrøret ble det i det foreliggende eksempel skjøvet på en på en side lukket, 3 m lang kunststoff-slange med 3 0 mm diameter. Slangen fylte seg kontinuerlig fra den uttredende massestrøm og ble på kjent måte bearbeidet ved

avbinding av slangepatroner med 20 cm. lengde.

Forsøket ble etter en løpetid på 2 0 minutter avsluttet. Gjennomgangsmengden i dobbeltskrueblanderen var 80 kg pr. time. Samtlige^tekniske prosessdata ble overvåket i betenings-stedet, som befant seg i nødvendig sikkerhetsavstand fra ar-beidsrommet i et beskyttelsesrom ved hjelp av målebenken 8 på fig. 1. Der var det dessuten installert monitorer for direkte iakttagelse av forsøksforløpet over fjernsynskameraer. I det foreliggende eksempel ble det registrert følgende måleverdier: Motoreffekt: N = 1,8 kW .(ved 13 kW installert ledning) Omdreiningstall: n = 120 min.<-1>

Skjærsenkning: 6 = 364 ''"/sek.

Dreiemoment: M, = 15 r 16 % av tillatt maksimalverdi Massetrykk: P = 1,5 bar foran patrondannelsesinnretningen Stofftemperatur: T = 20°C (målt ved utgangen)

Massestrøm: V1= 25,620 kg/h (flytende fase = forblanding 1) Massestrøm: V2= 6,880 kg/h (forblanding 2)

Massestrøm: V3= 47,500 kg/h (forblanding 3)

Den oppnådde sprengstoffblanding hadde følgende karak-teristika :

Tetthet = 1,1 - 1,2 g/cm<3>

Blyblokkutbuling ifølge Trauzl: 240 ml/dag

Detonasjonshastighet: V = 3400 m/sek. uten innelukking

Alternativt til den beskrevne fremgangsmåte er følgen-de eksempelvise varianter mulig.

1) Inngivelse av en forgelatinert flytende fase

(Forblanding 1)

I dette tilfelle bortfaller gelatindannelsen..iidet ~ fremre maskindelhus Gl - G4 og således oppvarmingen av maskinen. Da det nu bare dreier seg om en intensiv blande- og knaprosess, kan denne kjøres med en kortere maskin. Dette alternativ blir kjørt med transport- og knasonene i husene G4 - G7 på fig. 2, dvs. husene Gl - G3 løper med i tomgang, og inndoseringen av den flytende fase og forblandingen 3 foregikk i innløpshuset G4.

2) Samtidig dannelse og gelatinering av en flytende fase

Til dette formål var igjen dobbeltskrueblanderen 7 nødvendig i full lengde med husene Gl - G7. Stoffdoseringen forandret seg forsåvidt som at det i omrøringsbeholderen 1 på fig. 1 ble inngitt en til 7 0°C temperert oppløsning av metyl- ammoniumnitrat og vann som ble tilført ved hjelp av doseringspumpen 1.1 til huset Gl i dobbeltskrueblanderen 7. Komponentene til forblandingen 1 ble felles med de til forblandingen 2 forblandet i porsjonsblanderen 2, og forrådsbeholderen 2.1 og båndvekten 2.2 likeledes dosert inn i huset Gl til dobbeltskrueblanderen 7.

Forøvrig forløp prosessen som beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 2

Fremstilling av et pulverformet sprengstoff.

(Se hertil fig. 3 og 4).

Det ble ansatt to forblandinger med følgende mengder: Forblanding 1: 4667 g trinitrotoluol

6 67 g teknisk isomerblanding av dinitrotoluol/ dinitroksylél

Forblanding 2: 27217 g ammoniumnitrat

667 g tremel

50 g leirehydrat

50 g jernoksydrød

Fremgangsmåten forløp i prinsippet som vist på fig. 1 med følgende forandringer: Blanderne 3 og 4 samt de tilsvarende doserings- og innfyllingsinnretninger bortfalt. Doseringspumpen 1.1 var i dette tilfelle en slangedoseringspumpe.

I omrøringsbeholderen 1 ble forblandingen 1 flytende-gjort ved oppvarming til 80°C og dosertiinn ved hjelp av pumpen 1.1 i huset Gl til dobbeltskrueblanderen 7. Mengden ble innstilt slik at det ble dosert inn 267 g pr. minutt.

Komponentene til forblandingen 2 ble forblandet i porsjonsblanderen 2, tømt i forrådsbeholderen 2.1 og fra denne ved hjelp av båndvekten 2.2 kontinuerlig tatt ut i en mengde på 1400 g pr. minutt og likeledes innmatet i huset Gl.

Husene Gl og G2 er likeledes oppvarmet til 8 0°C.

Ved gjennomgang gjennom transport- og knasonene i dette hus ble de faste stoffer fra forblandingen 2 nu intensivt sammenblandet med de flytendegjorte komponenter fra forblandingen 1. I de etterfølgende kjølte hus G5 - G7 i dobbeltskrueblanderen 7 skjedde en ytterligere intensiv blanding og knaing, slik at det ved maskinenden kom ut en sprengstoffblanding med pulverformet beskaffenhet. Etter 20 minutters forløp ble forsøkef:'avsluttet.

Den oppnådde sprengstoffblanding hadde følgende kar-akteristikk : 3

Tetthet: 0,95 g/cm

Blyblokkutbuling ifølge Trauzl: 380 ml/dag

Detonasjonshastighet: = 4000 m/sek. med innelukking V2= 2500 m/sek. uten innelukking Gjennomgangsmengden i dobbeltskrueblanderen var Q = 100 kg/time.

De tekniske fremgangsmåtedata ble målt til følgende: Motoreffekt: N = 3 kW (ved 13 kW installert effekt) Omdreiningstall: n = 100 min. ^

Skjærsenkning: 6 = 303 /sek.

Dreiemoment: M^_ = 50 % av tillatt maksmalverdi Massetrykk: P = 2 bar, målt i huset 7

Massestrøm: = 16 kg/h

Massestrøm: V2= 84 kg/h

Stofftemperatur T = 22°C (målt ved stoffutløpet}

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av eksplosiver ved sammenblanding av deres komponenter i skrueblandere med en eller flere innfyllingsåpninger,karakterisertved at doserte mengder av komponentene i blandingen innføres i de under innfyllingsåpningen anordnede, med skrueelementer utstyrte innføringssoner og derfra transporteres videre over knasoner som er avbrutt av transportsoner med skrueelementer til utføringsenden, hvorved transport- og knasonene er valgbart innstillbare i rekkefølge og utforming og videre er slik innstilt at det i disse soner foreligger en skjærsenkning mellom 20/sek. og 1500/sek. og at det maksimale trykk i massestrømmen ikke overskrider 100 bar.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakteri s>..e r tVL.e d at skj ær senkningen i transport- og knasonene ligger mellom 100/sek. og 800/sek.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat eksplosivblandingen går gjennom transport-og knasoner med to parallelt ved siden av hverandreliggende skrue-,_ hejihqldsvis knaaksler, på Jivilke det~er~~påsatt" Tast^ sittende skruesegmenter, henholdsvis knaskiver, som er omgitt av ytre hus med åttekantformede indre tverrsnitt.

4. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-3,karakterisert vedat eksplosivblandingen under gjennom-gangen gjennom transport- og knasonene oppvarmes i enkelte eller alle soner.

5. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-3,karakterisert vedat eksplosivblandingen under gjennom-gangen gjennom transport- og knasonene kjøles i enkelte eller alle soner.