NO790971L - Fremgangsmaate for anbringelse av rivelinjer i plastfilm samt derved oppnaadde produkter - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for anbringelse av rivelinjer i plastfilmer samt produkter fremstilt ved hjelp av denne fremgangsmåte.

Description

Plastark eller filmer, f.eks. fremstilt av polyvinylklorid eller polyetylen, kan ikke rives direkte langs en rett eller på annen måte regulær linje. Når rivende krefter påsettes slike materialer eller filmer, så vil disse deformeres og strekkes inntil man overskrider en elastisk grense, hvoretter det skjer en rivning eller separasjon. Selve rivingen kan oppstå på ethvert sted i deformasjonsområdet, vanligvis på det svakeste punkt som frembringes ved en reduksjon av tykkelsen, og rivet eller separasjonen vil ikke nodvendigvis gå normalt på de rivende krefter som påsettes. I virkelig-heten er det ganske umulig å rive en plastfilm i en rett eller glatt linje på grunn av filmens plastisitet.

Rivbarheten av plastiske materialer er blitt for-bedret på en rekke måter. Slike fremgangsmåter tilveiebrin-

ger generelt et arrangement som gjor at filmen lett kan rives ved at det dannes risselinjer eller furer, enten disse er stopt eller mekanisk dannet i filmen, enten alene eller i kombinasjon med andre riveanordninger. Disse arrangementer som letter rivingen eliminerer nødvendigheten av et separat skjærered-

skap, og brukeren kan derfor rive filmen langs en forutbestemt rivelinje ved hjelp av håndkraft. Slike arrangementer for lett riving av plastfilmer har vært anvendt i en rekke produkter, såsom bæreposer, konvolutter, klebende tape, forskjellige pakkematerialer og filmer, limbare produkter for hyller, veg-ger, vinduer eller for annet dekkende materiale.

Vanligvis vil slike rivelinjer dannes i plastfilmen ved at man risser eller mekanisk danner en fure i den plastiske filmen. Denne furen kan dannes ved hjelp av en kniv,

ved hjelp av kjemikalier, opplosningsmidler eller på annen

måte eller ved hjelp av andre anordninger. Alle disse teknik-ker går ut på å svekke filmen langs en forutbestemt linje slik at plastfilmen lett kan rives langs denne. En teknikk av denne type vil nodvendigvis redusere selve materialets totale styrke. En slik reduksjon, av styrken gir opphav til .en rekke problemer eller ulemper når filmen skal anvendes. Videre oppstår det også andre problemer eller ulemper når det gjelder anvendelsen av slike furede plastmaterialer. Når man f.eks. bruker kjente produkter såsom dekorative veggbelegg eller tapeter eller vindubelegg som på forhånd er furet og som skal limes på plass enten på en vegg eller i et vindu, så er det en rekke ulemper i denne forbindelse. Risselinjene har en tendens til å være synlige i de plastiske materialene selv når linjene er tilveiebragt ved hjelp av meget fine og tynne kniver som meget pent og rent trenger inn i overflaten av plastmaterialet. Slike synlige risselinjer i et dekorativt produkt vil selvsagt være en ulempe ved dets anvendbarhet,

og kan endog svekke dets salgbarhet. I tillegg til dette har man et problem ved behandlingen av slike filmer ettersom filmen lett splittes opp eller rives istykker når produktet tas ut fra f.eks. store lagerruller. En slik oppsplitting eller oppriving gjor selvsagt materialet ubrukbart ved utrulling,

og materialet må selvsagt da bearbeides om igjen, noe som koster ekstra utgifter, eller materialet må kastes. Når f.eks. slike rissede plastmaterialer under bruk er utsatt for forskjellige påvirkninger fra miljoet, f.eks. varme, sollys eller elding, så vil disse effekter selvsagt være mer utpreget på plastfilmens fortynnede områder. Således vil svakhetslinjene som i begynnelsen var tilveiebragt for riving av filmen, også begrense produktets brukbarhet og lagringsevne. Selve risselinjene vil også være områder hvor det lett oppsamler seg skitt eller stov. Sluttproduktene vil også lett være utsatt for en tilfeldig oppriving, hvorved de ikke lenger tjener sitt opprinnelige formål eller funksjon, f.eks. i forbindelse med vindusgardiner eller for tapeter eller lignende. På andre anvendelsesområder såsom ve;d fremstillingen av poser, konvolutter, klebende tape, pakkemateriale eller plastfilmer generelt, limbare produkter for hyller, så oppstår det lignende

problemer og anvendbarheten av rissede plastfilmer har således vært noe begrenset på disse anvendelsesområder. Det har tidligere vært gjort mange anstrengelser for å lose de vanskelig-heter som er nevnt ovenfor. Illustrerende eksempler på slike anstrengelser kan finnes i U.S. patentene 2.705.579,.2.791.324, 2.811.280, 2.849.109, 3-186.628, 3-244.335, 3-379-814,

3-527-859, 3-563-839 og 3-616.990 samt britiske patenter nr. 1.028.557, 1.088.564 og 1.294.652.

Foreliggende oppfinnelse angår således en fremgangsmåte for fremstilling av plastiske filmer eller ark eller flak hvori det er dannet rivelinjer for oppsplitting langs en forutbestemt linje. Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse kan nevnte plastiske filmer lett rives ved hjelp av relativt lite trykk, f.eks. ved hjelp av håndkraft, for derved å kunne split-

te den opprinnelige filmen og gi meget glatte kanten langsetter rivelinjen. Fremgangsmåten innbefatter at man danner et riss langs en linje i overflaten av en plastisk film, hvorved man tilveiebringer en rivelinje og deretter gjendanner overflaten på det rissede plastiske materialet uten at man derved eliminerer rivelinjen. Man har funnet at plastiske filmer kan risses langs en linje hvoretter risset kan leges eller skjules ved at man gjenskaper overflaten på selve flaket eller filmen uten at man eliminerer rivelinjen. En slik gjendannelse kan være av forskjellig type, noe avhengig av materialets natur og det foronskede produkt, og man kan anvende fremgangsmåter som varme og trykkpreging av overflaten, varmelukking, beleg-

ging eller laminering.

Foreliggende oppfinnelse er delvis basert på den oppdagelse av plastiske filmer kan risses og så gjores hele igjen, hvorved man får tilveiebragt en oket filmstyrke sam-

tidig som man bibeholder rivelinjen langs risset. Dette at man gjor overflaten hel igjen kan også tilveiebringe eller gi andre fordeler som kan utnyttes for en rekke forskjellige produkter som er angitt i det etterfølgende. F.eks. i for-.. bindelse med et plastisk vinduforheng, så vil en slik gjenskaping av den rissede overflaten gjore at man eliminerer noen ellers lite tiltrekkende risselinjer som lett kunne gjore at produktets utseende og salgbarhet ble nedsatt. Ved at man

Videre gjenskaper styrken på det rissede materialet uten at man eliminerer rivelinjen, så kan det dekorative materialet lett utformes i passende størrelser, og man eliminerer de problemer som hittil har vært forbundet med selve filmens behandling under fremstillingen av vindusforheng eller lignende. Foreliggende oppfinnelse muliggjbr således at plastiske fiakmate-rialer eller filmer eller andre produkter, fremstilt av plast, lett kan bearbeides i passende stbrrelser ved at produktet blir tilfort risselinjer uten at man i alvorlig grad nedsetter produktenes styrke, hvorved de får bkende anvendelse og lengre brukstid.

I en utfbrelse av oppfinnelsen blir svakhetslinjene tilveiebragt i en plastisk film ved at man risser langs en forutbestemt linje ved hjelp av én eller flere kniver. Disse risselinjene skapes i filmen for å lette rivingen av denne i en forbnsket retning. Når man har tilveiebragt"én rekke slike linjer, enten parallelt eller slik at de skjærer hverandre,

på overflaten av en tynnfilm hvis tykkelse kan variere fra 0,05 mm til 1,25 mm, så vil filmens slagstyrke bli meget sterkt svekket. Når man imidlertid ved hjelp av den foreliggende teknikk gjenskaper overflaten, så vil slagstyrken kunne bedres i vesentlig grad. I en utfbrelse av oppfinnelsen blir overflaten preget, dvs. at den blir omdannet ved hjelp av varme- og trykkdeformasjon. En slik operasjon innbefatter både rivende og mekanisk deformasjon, hvorved den tidligere rissede overflate blir gjenskapt og styrket slik at man skjuler eller gjor usynlig de tidligere anbragte risselinjer.

Ved hjelp av denne pregeteknikk så vil man selv om risselinj-

ene er gjort usynlige og filmen er styrket, meget lett kunne rive langs nevnte risselinjer. Mikroskopiske undersøkelser har vist at det er ingen synlige risselinjer på filmens overflate selv ved en 80 gangers forstørrelse. Ved høyere for-størrelse, dvs. av en størrelsesorden på ca. 200 ganger, så

er det tegn på en meget svak diskontinuerlig brist i over-

flaten. Overflaten har imidlertid et lag av omdannet plas-

tisk materiale som i alt vesentlig dekker risselinjene. Denne gjenskapingen av overflaten slik den er forklart her, kan således være vesentlig eller fullstendig, noe avhengig av hvor

hby grad av gjenskaping man bnsker, noe som igjen står i et forhold til de resultater man bnsker å oppnå ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte. Således har mikroskopiske undersøkel-ser klart vist at det rissede plastiske filmmaterialet.fikk en gjenskapt overflate slik at plastmaterialet ble gjort helt igjen og dekket de tidligere synlige risselinjene. Disse visuelle effekter ble også fulgt av en bedring på styrken av plastfilmen. Selv om filmens overflate var lite hel igjen, så fant man at der var brister under overflaten på materialet til en dybde på omtrent den opprinnelige rissedybden. Disse indre brister gjorde at materialet lett kunne rives langs den forut-bestemte linje som var tilveiebragt ved hjelp av rissingen, selv når overflaten var like hel igjen.

I en annen utfbrelse blir den rissede plastiske filmen dekket med et lag av det samme eller et annet materiale, og dette skjer under bibehold av de rivende egenskaper beskrevet ovenfor. I denne utfbrelsen blir et plastisk materiale risset som beskrevet ovenfor ved hjelp av mekanisk redskap eller kniver, eller ved utdrivning, stbping eller lignende. Istedenfor å prege overflaten for å gjenskape den rissede filmen, så kan andre filmer eller lag lamineres ved hjelp av varme eller trykk på den rissede siden av filmen. Videre kan ytterligere lag lamineres på undersiden av det rissede plastiske materialet. I ethvert tilfelle har man funnet at det flerlagede plastiske produkt som oppstår ved hjelp av den ovennevnte lamineringsteknikk, meget lett lar seg rive langs de nevnte rissede linjer selv når man har oppnådd holdbare lami-neringer. Når man river slike flerlagede plastiske materialer, oppnår man rene rivekanter. Mikroskopisk undersøkelse av disse laminerte strukturer viser at bare det indre lag av filmen er risset, til tross for dette oppnår man lett riving. Selv når det rissede indre filmlaget er relativt tynt, dvs.

fra 0,025 - 0,15 mm i tykkelse og lamineres til andre filmer som er flere ganger tykkere, så kan man oppnå rene rivekanter når laminatet rives. Disse resultater må anses å være over-raskende.

Man får altså ved hjelp av foreliggende oppfinnelse tilveiebragt enestående produkter ved at man får fremstilt plastiske filmer med riss for riving og hvor disse filmer kan dekkes med et lag uten at man eliminerer den ovennevnte egen-skap. Man får således tilveiebragt nye laminære strukturer med rivelinjer. Plastiske filmer kan også dekoreres på den rissede overflaten. Filmene kan utstyres med en rekke risselinjer og man oppnår samtidig bedret slagstyrke. Som nevnt ovenfor kan disse plastiske materialer lett rives under lite trykk, f.eks. ved hjelp av håndkraft, hvorved man får.deler av det opprinnelige materialet med meget glatte rivekanter. De fordeler man oppnår ved hjelp av foreliggende oppfinnelse

gjor at man kan fremstille en rekke brukbare produkter. Utseende og salgbarhet av slike produkter kan bedres samtidig som man får bedret styrken og forlenget brukstiden.

I overensstemmelse med andre aspekter av foreliggen-

de oppfinnelse kan gjenskapning av filmen oppnås ved at man kun varmelukker overflaten på det rissede materialet. En vesentlig dekking eller gjenskapning av overflaten kan opp-

nås ved hjelp av såkalt koronautladning. I tillegg til dette kan overflaten filmdannes eller belegges med egnede sammensetninger for å skjule, lukke eller på annen måte eliminere risselinjen eller rivlinjen, uten at man derved eliminerer materialets rivbarhet.

Mange plastiske filmer eller plastiske materialer

er egnet for bruk ifolge foreliggende oppfinnelse. Slike materialer innbefatter termoplastiske materialer som polyetylen, polypropylen, polyvinylklorid, celluloseacetat, nylon, vinyl-harpikser såsom polyvinylidenklorid, polyvinylacetat, bland-

inger av slike harpikser eller sampolymerer av de ovennevnte monomerer av slike harpikser. Selvsagt kan slike harpikser enten brukes alene eller de kan bæres som nevnt ovenfor ved hjelp av laminering til andre eller forskjellige filmer fremstilt f.eks. av regenerert cellulose, polyetylentereftalat, metallfilmer såsom aluminium og lignende. Begrepet plastisk film eller flakmateriale slik det brukes her, forstås derfor å innbefatte en rekke forskjellige flak- eller platematerial-

er med forskjellig tykkelse som kan utstyres med risselinjer og hvis overflater kan gjenskapes. Slike plastiske materialer er generelt de som innbefatter stoffer som er istand til å bli formet eller stbpt med eller uten anvendelse av varme. Andre egnede substrater kan ha plastiske belegg på ikke-termoplastiske

substrater. Spesielt brukbare er hoypolymeriske materialer,

da spesielt syntetiske materialer som kan filmdannes ved en rekke forskjellige kjente fremgangsmåter. Slike hoypolymer-

iske, syntetiske materialer brukes ofte i samband med andre ingredienser såsom herdemidler, fyllstoffer, forsterkende midler, fargestoffer, mykningsmidler o.l. Slike blandinger kan vanligvis dannes eller stopes ved hjelp av varme og trykk. Termoplastiske typer av slike plastiske materialer kan igjen myknes til sin opprinnelige tilstand ved varme, men man kan også anvende andre plastiske materialer, f.eks. av en termo-herdende type som kan opparbeides til filmer. Filmene kan selvsagt enten være kontinuerlige eller impermeable, eller de kan være permeable, og i begge tilfeller kan de anvendes i foreliggende oppfinnelse. Andre variasjoner i det plastiske materialet som kan brukes i foreliggende oppfinnelse vil være underforstått for fagfolk ut fra det som er beskrevet her.

Andre utfbrelser, variasjoner og detaljer med hen-

syn til fremstilling ved hjelp av foreliggende oppfinnelse såvel som produkter fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten,

kan forstås med henvisning til de folgende eksempler og~,tegn-inger, hvor: Fig. 1 er et fotografi tatt under 200 gangers for-størrelse av overflaten på en tidligere risset plastisk film hvis overflate er blitt gjenskapt ved preging under varme og trykk.

Fig. 2 er et fotografi under 500 gangers forstørr-

else av et plastisk filmmateriale som vist på fig. 1 før den rissede overflaten ble gjenskapt, og bildet viser risselinjen på overflaten og et delvis tverrsnitt. Fig. 3 er et fotografi tatt under 500 gangers for-størrelse og som viser risselinjen etter at overflaten er blitt gjenskapt ved hjelp av nevnte pregingsteknikk. Fig. 4A-F er en serie fotografier tatt under for-størrelser på 100 og 200 ganger som viser effekten av å slipe ned overflatelagene på den gjenskapte rissede filmen av den type som er vist på fig. 3, og type av brister på forskjel-

lige dyp av filmen.

Fig. 5A-B er fotografier tatt under forstørrelser på

100 ganger og 200 ganger av den utfbrelse hvor risselinjen er gjort usynlig ved at man har laminert en film på det rissede plastiske materialet.

Eksempel 1

En 0,15 mm tykk, enkeltlaget, myknet polyvinylklo-ridfilm ble bearbeidet ved hjelp av den fblgende teknikk.

Den presise sammensetningen og bearbeidingsbetingelsene vil selvsagt variere alt etter de spesifikke ingredienser som er anvendt under fremstillingen av filmen/ men slike variasjoner er ikke signifikante eller kritiske når det gjelder anvendelsen av foreliggende oppfinnelse. Eksakte PVC-sammensetninger kan oppnås fra velkjente kilder, f.eks. fra Plastic Application Series, Polyvinyl Chloride, av Harold A. Sarvetnick, Robert

E. Krieger Publishing Company, Huntington, New York 1977, side 243. Typisk vil slike polyvinylkloridsammensetninger av kalendrert film og flak .bestå av ca. 100 deler av harpiksen, med mykningsmiddel som er ca. 20 deler dioktylftalat eller tilsvarende, foruten forskjellige additiver såsom stabilisa-torer o.l. Slike detaljerte sammensetninger utgjor ingen del av denne oppfinnelsen. PVC-filmen ble så risset til en dybde på ca. 0,05 mm med knivblader. Etter rissing ble den rissede filmen preget ved hjelp av vanlig pregeutstyr under vanlige betingelser slik disse brukes for myknet PVC. For- pregingen ble filmen fort over en varmevalse ved temperaturer fra 138. - 150°C, og så preget mellom en gravert stålvalse med en diameter på 35 cm og en tilsvarende gummivalse. Når plastfilmen ble fort inn mellom gapet mellom den graverte stålvalsen og gummi-valsen, så blir den preget ved hjelp av en prosess som innbefatter både rivende og mekanisk deformasjon av overflaten. Selve det graverte monsteret blir selvsagt overfort til film-materialet.

En filmprbve som er er risset som beskrevet ovenfor og deretter omdannet ved hjelp av preging erkarakterisert vedat rissingen er usynlig for det blotte bye, men kan lett rives uten problemer. Den upregede rissede filmen har en risselinje som er synlig for det blotte bye. En plastisk film bearbeidet ved hjelp av den ovennevnte pregeteknikk, er representert ved hjelp av fig. 1 som er et fotografi tatt under en forstørrelse på 200 ganger. Som en sammenligning kan man nevne at risselinjen for preging var synlig for det blotte bye. Risselinjen er også vist under en forstbrrelse på 500 ganger på fig. 2. Ved at overflaten ble bearbeidet ved pregingen, ble risselinjen usynlig for det blotte bye, men selve materialet kunne rives lett til tross for dette. Optisk mikroskopi avslbrte ingen synlig risselinje på overflaten av filmen ved en forstbrrelse på 80 ganger, og man kunne bare påpeke en meget svak diskontinuerlig brist ved 160 ganger. Som vist på flg. 1 så kan man under en forstbrrelse på 200 ganger påvise en diskontinuerlig brist på filmoverflaten. Fig. 2 sammenligner overflaten og tverrsnittet under 500 gangers forstbrrelse av den rissede utgangsfilmen, og fig. 3 viser den gjenskapte overflaten ved hjelp av preging. Disse fotografiene viser både overflaten og det indre av filmen. For å eksponere den indre delen av filmen for mikroskopet, ble filmen enten skåret eller brukket. Det sistnevnte ble oppnådd ved å brekke filmen etter at den var nedsenket i flytende nitrogen. På fig. 2 er risselinjen meget sterkt synlig, og en brist går ca. 1/3 av

tykkelsen fra risselinjen inn i tverrsnittet. På den annen side er bare en svak overflatebrist synlig på tverrsnittet av en prove på 500 gangers forstbrrelse, og det er ingen tegn på en indre brist. Disse fotografiene viser at dette lag i alt vesentlig er dannet over risselinjen ved nevnte preging av den rissede filmen. Det skal nevnes at ytterligere studier under forstbrrelse på 500, 1000 og 2000 ganger ikke viste noe absolutt bevis på indre brister. Dette var imidlertid noe vanskelig ettersom bristen er diskontinuerlig med henvisning til fig. 3, og ettersom den brukne strukturen er noe grov og det var derfor vanskelig å skille mellom en brist og selve tverrsnittets morfologi. På grunn av disse problemer ble ytterligere eksperimenter utfort ved hjelp av overflateunder-sbkelser.

Med henvisning til fig. 4A-F fikk man demonstrert effektene av å slipe ca. 0,012, 0,025 og 0,05 mm fra den gjenskapte overflaten slik denne er representert ved fig. 3. Fig. 4A-C er fotografier av effekten av slipingen under en forstbrrelse på 100 ganger. Fig. 4D-F viser de samme effekter under en forstørrelse på 200 ganger. Med henvisning til fig. 4A-F så er den store defekt i det nedre hbyre hjbrne av hvert bilde en rivlinje som manuelt ble påsatt for å identifisere den opprinnelige risselinjen. Disse fotografiene viser en rekke fakta. For det forste viser det seg at forskjellige brister eksisterer i filmen under overflaten. I motsetning til den kontinuitet man har i den opprinnelige risselinjen og på overflaten slik denne er representert ved fig. 2 etter gjendannelse til en dybde på 0,012 - 0,25 mm, så er bristene ikke jevne av form, men representerer et relativt ujevnt monster slik dette er vist på fig. 4A og D og 4B og E. Disse bristene var ikke synlige eller kun meget vanskelig synlige til under et dyp på 0,050 mm (fig. 4C og F). Hvis man sammenligner fig.

4A og D og B og E, så er bristene nær overflaten på prbven som var 0,012 mm tykk, mindre enn de brister som er vist ca. 0,025 mm under overflaten, noe som indikerer at pregingen var meget effektiv når det gjelder å lege overflatedefektene.

Splitt-riwerdier i kg ble også oppnådd på disse provene. Man oppnådde verdier på ca. 26 g, 41 g og 73 g som riwerdier for filmer som var slipt til 0,012, 0,025 og 0,05 mm henholdsvis. Splitt-rivkraften er et kvantitativt mål for den kraft som er nbdvendig for å fremme et riv langsetter risselinjen. De verdier som her er angitt ble oppnådd på et såkalt "Instron"-prbveapparat med en deformasjonshastig-het på ca. 25 cm pr. minutt. De splitt-rivdata som er angitt her indikerer således at provene hvor brister var tilstede, representert ved fig. 4A og D og B og E lett loft seg rive. Den siste prbven hvor 0,05 mm var fjernet tok imidlertid to ganger så stor kraft, dvs. tre ganger på,. 1 kg pr. mm basis,

å rive. Som nevnt ovenfor var brister ikke synlige eller bare svakt synlige i denne prbven.

Fotografiene på fig. 1-4 viser således klart at en plastfilm som har en risselinje dannet i overflaten gir en rivelinje som kan gjenskapes ved hjelp av de foreliggende prinsipper ved at man preger overflaten under påvirkning av varme og trykk. Dette at man gjenskaper overflaten på den rissede plastfilmen kan oppnås uten at man eliminerer rivelinjen. Ved å gjennomskjære overflaten på provene kunne man videre vise at bristene var blitt helet i en stbrre grad ved at man kunne observere mindre og uregelmessige brister nær overflaten sammenlignet med dypere ned i filmen. Videre var det slik at hvis en synlig mekanisk brist var forsvunnet under overflaten, så krevet dette noe stbrre krefter å rive filmen.

Den fblgende tabell I sammenligner de mekaniske egenskaper for en risset plastisk film som representert på fig. 2, og den gjenskapte filmen på fig. 1 ved hjelp av.de prinsipper som er angitt i foreliggende oppfinnelse.

Det fremgår av tabell I at den rissede filmen som var gjenskapt lot seg like lett rive som den opprinnelig rissede filmen og hadde omtrent den samme splitt-rivstyrken. Imidlertid hadde den gjenskapte,rissede filmen to ganger slagstyrken på den opprinnelige, rissede filmen. Ved elding i 3 uker ved ca. 60°C var slagstyrken i alt vesentlig den samme. Skjont man skulle forvente at den gjenskapte, rissede filmen ville vare lenger og motstå angrep fra elementene bedre, så vil de angitte data her på akselerert basis ikke underbygge dette. Imidlertid vil gjenskapningen av filmoverflaten gi en i alt vesentlig kontinuerlig film formet over den overflate hvori risset var utfort, hvorved denne filmen har langt bedre resistens mot besmusning. Med en vanlig risset 'film slik denne er vist på fig. 2, så har stbv og skitt lett for å trenge seg inn i, risselinjene og gjore disse mer synlige og produktet blir fblgelig mindre salgbart.

Eksempel 2

For videre å kunne vise driftsprinsippene ved hjelp av foreliggende oppfinnelse ble en trelags PVC-film med en tykkelse på ca. 0,2 mm risset på samme måte som beskrevet i eksempel 1, og deretter preget under temperaturbetingelser ved hjelp av samme teknikk som beskrevet i eksempel 1. Ved undersøkelse av den bearbeidede filmen, kunne man ikke se noen synlige risselinjer med det blottei bye. Videre hadde filmen gode rivegenskaper, omtrent av samme type som for filmen som er beskrevet i eksempel 1. Filmen ble ikke ytterligerekarakterisertbortsett fra håndriving og visuell undersøkelse.

Eksempel 3

Andre utfbrelser av oppfinnelsen ble vist ved hjelp av det etterfblgende eksempel hvor laminering ble brukt for å gjenskape filmoverflaten. I motsetning til de forannevnte eksempler hvor man i alt vesentlig danner en ny glatt film på overflaten av det rissede plastiske flakmaterialet ved preging, så viser det fblgende eksempel at en slik belegging eller gjenskaping av overflaten også kan oppnås ved hjelp av laminering. Lamineringen kan skje med et lag av samme materiale eller et annet materiale, dog slik at man beholder rivegenskapene.

For å bedbmme denne modifikasjonen ble myknet PVC-laminat fremstilt på en"Dake"-presse. I denne serie av eksempler ble rissede plastfilmer fremstilt som beskrevet i eksempel 1. I hvert tilfelle ble en risset 0,15 mm enkeltlag PVC-film brukt som det rissede filmlaget. Alle lagene var PVC-film. For å prove forskjellige utfbrelser ble tykkelsen på topplaget variert ved å bruke filmer med varierende mål mellom 0,012

mm og opp til ca. 0,15 mm. I visse tilfeller ble et bunnlag også laminert til strukturen. Alle strukturene 1 - 6 er beskrevet i den etterfølgende tabell II.

Provene 1-6 ble fremstilt ved å legge den rissede filmen på en slik måte at man ville enten få doble eller trippellag. I prove 1 ble filmen plasert mellom polerte kromflater på "Dake"-pressen, og et topplag på 0,0125 mm PVC<A>ble plasert på toppen av den rissede siden av filmen. Plat-ene og det overliggende filmlaget ble så oppvarmet til ca. 94 o C og et trykk på 35 kg/cm 2 i ca. 2 minutter. Under disse betingelser fikk man tilfredsstillende feste mellom topplaget og den rissede filmen. Provene 2-6 ble fremstilt under tilsvarende betingelser. Tykkelsen på topplaget ble bket til ca. 0,075 mm i prove 2. I prove 3 ble det tilsatt et bunnlag med samme tykkelse. Prove 4 hadde et topplag som var 0,15 mm tykt og prove 5 var en trelagsstruktur hvor både topp- og bunnlaget over den rissede filmen hadde en tykkelse på 0,15 mm. Prove nr. 6 innbefattet en laminering av rissede flater mot hverandre med en orientering slik at risselinjene stod 90° på hverandre.

Alle filmprbvene 1-6 lot seg rive relativt tilfredsstillende. Prove 6 lot seg rive relativt rent i begge redninger. Den sistnevnte konstruksjonen muliggjor forskjellige modifikasjoner under produksjon av rivbare plastiske flak eller ark, idet disse kan tilpasses forskjellige stbrrelser, det være seg rektangulære eller kvadratiske, eller tri-angulære eller ruteformet, ved å forandre orienteringsvinklene. Hvert av de ovennevnte eksempler viser at gjenskapingen av overflaten kan oppnås ved laminering uten at man mister fordelene ifblge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 5A og B viser en overflategjenskapning ved

hjelp av laminering slik den ble brukt i provene 1-6. Med referanse til prove 1 og Fig. 5A hvor topplaget var 0,0125 mm tykt og transparent, så er risselinjen som er angitt med piler, lett synlig gjennom toppoverflaten på filmen. Fotografiet er tatt av toppoverflaten .på filmen ved en noe skråttstilt vinkel, slik at man også så kanten av filmen. Bristlinjen under den transparente filmen lar seg observere, og viser at seil ve- linjen ikke er varmeforseglet etter varmelamineringen. Selvsagt vil det være slik at under lamineringsbetingelsene så vil denne bristlinjen ha en tendens til å bli svakt myknet. Ikke desto mindre så har det erfaringsmessig vist seg at laminering av en kontinuerlig film på toppen av det rissede underlagsmateri-alet slik at dennes overflate blir gjenskapt eller helt glatt, ikke eliminerer plastfilmens gode riveegenskaper. Fig. 5 viser et fotografi tatt under 200 gangers forstorrelse, og igjen har man tatt overflaten ved en skråttstilt vinkel for å illustrere kanten, og her er risselinjen synlig gjennom det transparente topplaget. Dette ble brukt for å sikre et nærvær av risselinjen under overflaten som lett lot seg rive. Ved å oke tykkelsen på topplaget opp til 0,15 mm eller endog 0,45 mm, så kunne man stadig vise at laminatet lot seg lett rive. På

denne måten kan man imidlertid oke slagstyrken på den laminerte, rissede filmen i vesentlig grad til et meget hoyt og onskelTg nivå. Selvsagt kan filmlagene pigmenteres for å eliminere en observerbar risselinje uten at man derved mister laminatets gode riveegenskaper. Videre kan man fremstille dekorative laminater med en rivbarhet som hittil ikke Har\ vært mulig.

Eksempel 4

På lignende måte som beskrevet i eksempel 3 hvor det ble laminert lag av likt termoplastisk materiale, så utforte man i dette eksempel en laminering med forskjellige typer materialer for å vise anvendbarheten av den foreliggende, oppfinnelse. Et tynt lag av vakuummetallisert polyetylentereftalatfilm ble laminert til en risset enkeltlagsfilm med en tykkelse på 0,15 mm av den type som ble anvendt i de ovennevnte eksempler. Ris sing ble utfort på samme måte som beskrevet for filmen i eksempel 1. Lamineringen ble utfort som beskrevet i eksempel 3, og pregingen på overflaten ble utfort under de betingelser som er beskrevet i eksempel 1. Laminatet lot seg lett rive langs risselinjene i en meget ren og glatt kant. Det viser seg således at fordelene ved foreliggende oppfinnelse kan oppnås med andre og varierende plastiske materialer enten disse er av termoplastisk type, metall eller av annen type, eller med substrater av annet rivbart materiale.

Den ovennevnte beskrivelse og de angitte eksempler viser at man kan oppnå nye produkter av plastiske filmer eller flakmateriale ved hjelp av foreliggende oppfinnelse. Enten man bruker en pregeteknikk eller lamineringsteknikk, så kan et risset flakmateriale eller en film gjenskapes ved at man i alt vesentlig dekker den rissede siden med en film eller et filmdannende stoff. I det tilfelle man utforer en preging under varme og trykk, så kan overflaten på det opprinnelige materialet bli omdannet slik at man i alt vesentlig får dannet et kontinuerlig lag eller film på overflaten som gir ytterligere styrke cogjellers skjuler risselinjene. I forbindelse med lamineringsteknikken blir filmen fremstilt ved en lagdannelse av på forhånd dannede plastfilmer, og lamineringen utfores under temperatur- og trykkbetingelser slik at man får en fler-lagsstruktur. Som nevnt ovenfor kan man også ariy.ende andre typer teknikk for å gjenskape overflaten, såsom oppvarming uten trykk eller at man kan belegge filmdannende stoffer på den rissede siden av plastfilmen slik at dennes overflate;, igjen blir glatt og hel og samtidig blir tilfort ekstra styrke, sam-men med andre fordeler av den type som er nevnt ovenfor. Hver av disse utforelser viser at overflaten på filmen er blitt gjenskapt og er hel og glatt, men at en brist er tilstede i materialet. Denne bristen som kan eksemplifiseres ved resten av risselinjen slik denne er angitt ovenfor, kan oppnås enten mekanisk ved hjelp av kniver eller andre instrumenter foruten ved hjelp av selve pregingen. Videre er det selvsagt underforstått at slike risselinjer og indre brister kan oppnås ved hjelp av annen teknikk.

Andre modifikasjoner og variasjoner av oppfinnelsen kan lett utfores uten at man derved forlater oppfinnelsens intensjon slik denne fremgår av de etterfølgende krav og de foregående eksempler og beskrivelser.

Claims (27)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av plastisk film med rivlinjer for derved å lette oppdelingen av filmen, karakterisert ved at man danner en risselinje i en overflate på en plastisk film slik at man får tilveiebragt rivelinje, hvoretter man gjenskaper overflaten på den rissede filmen uten at man eliminerer rivelinjen.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at overflaten på den rissede filmen gjenskapes ved at man påsetter varme og trykk.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 2, karakterisert ved at påsetningen innbefatter en preging av overflaten med et dekorativt monster.

4. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at overflaten på den rissede filmen gjenskapes ved at man laminerer et lag til nevnte overflate.

5. Fremgangsmåte ifolge krav 4, karakterisert ved at laget består av en på forhånd dannet plastisk film.

6. Fremgangsmåte ifolge krav 5, karakterisert ved at man ytterligere laminerer et annet lag på den siden av filmen som står motsatt den rissede overflaten.

7. Fremgangsmåte ifolge krav 6, karakterisert ved at minst ett av lagene er termoplastisk.

8. Fremgangsmåte ifolge krav 6, karakterisert ved at mini ett av de nevnte lag er en metall-folie.

9. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at den rissede filmoverflaten ble gjenskapt ved å oppvarme overflaten.

10. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at den rissede plastfilmoverflaten ble gjenskapt ved å belegge overflaten.

11. Fremgangsmåte ifolge krav 1,karakter i- sert ved at risselinjen er synlig for det blotte bye og deretter blir skjult ved å gjenskape overflaten på filmen.

12. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at nevnte flakmateriale har en rekke risselinjer som danner rivlinjer som i alt vesentlig står parallelt i forhold til hverandre.

13. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at nevnte flakmateriale har en rekke risselinjer som skjærer hverandre.

14. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at nevnte plastiske materiale er et termoplastisk materiale.

15. Fremgangsmåte for fremstilling av en termoplastisk film med rivlinjer' slik at filmen lett kan deles for hånd, karakterisert ved at man danner en risselinje i en overflate på en plastisk film slik at det tilveiebringes en rivelinje, hvoretter man gjenskaper den rissede overflaten ved at man påsetter varme og trykk uten å eliminere rivelinjen.

16. Fremgangsmåte ifolge krav 15, karakterisert ved at et i alt vesentlig kontinuerlig lag dannes over den rissede overflaten.

17. Fremgangsmåte ifolge krav 16, karakterisert ved at nevnte lag dannes ved at man laminerer en plastisk film over nevnte rissede overflate.

18. Fremgangsmåte ifolge krav 15, karakterisert ved at nevnte risselinje dannes ved å skjære en rille i overflaten på filmen.

19. Fremgangsmåte ifolge krav 18, karakterisert ved at en rekke parallelle riller dannes i overflaten på filmen.

20. Plastisk film med rivelinjer slik at filmen lett kan deles, karakterisert ved å bestå av en plastisk film med en risselinje som tilveiebringer en rivelinje og et lag som i alt vesentlig dekker nevnte risselinje.

21. Film ifolge krav 20, karakterisert ved at laget er en kontinuerlig tynn film dannet over nevnte risselinje.

22. Film ifolge krav 21, karakterisert ved at nevnte film er dannet ved å laminere en plastisk film over nevnte risselinje.

23. Film ifolge krav 20, karakterisert ved at nevnte lag er dannet ved å gjenskape en på forhånd risset filmoverflate ved hjelp av varme og trykk.

24. Film ifolge krav 20, karakterisert ved at risselinjen er usynlig for det blotte bye.

25. Film ifolge krav 20, karakterisert ved at laget er preget med et dekorativt monster.

26. Film ifolge krav 20, karakterisert v e d en rekke risselinjer som danner en rekke rivelinjer i alt vesentlig parallelle til hverandre, og et lag som dekker nevnte risselinjer.

27. Film ifolge krav 26, karakterisert ved at rivelinjene skjærer hverandre.