NO780348L - Valsemoelle. - Google Patents

Description

Valsemølle

Oppfinnelsen angår en valsemølle med en ramme og to dreibart opplagrede, innbyrdes parallelle malevalser som mellom seg danner en knusespalte.

Hittil kjente valsemøller har en stasjonær valse eller en innstillbar valse og en bort fra denne bevegbar eller unnvikbar valse, som, når det i valsespalten hhv. knusespalten herskende trykk overskrider et maksimalt tillatt trykk,, unnviker til siden for å unngå maskinskader. Det er kjent vikevalser som er avstøttet på en mekanisk eller hydraulisk fjær, og som kan utføre en translatorisk unnvikningsbevegelse. Det er også kjent at vikevalsen kan utføre en sirkulær unnvikningsbevegelse, idet den er. festet på en svingbar s.vingarminnretning som er fjærende opplagret i et motlager i maskinhuset ved hjelp av en spindel (f.eks.

DT-AS 1 221 887).

T det følgende skal det beskrives hva som skjer ved den sistnevnte valsemølletype med én svingarminnretning,

når det på grunn av et i knusespalten innført, ikke knusbart fremmedlegeme inntrer en overbelastning. I det følgende talleksempel er vekten av hver av de to valser for en slik mølle 1 000 kp, den fjærkraft med hvilken valsene trykkes mot hverandre er 100 kp, og den av fremmedlegemet forårsakede unnvikningsakselerasjon av vikevalsen er 10 g (10 ganger tyngdeakselerasjonen ). Den derav resulterende akselerasjonskraft på 1 000 x 10 ? 10 000 kp pluss valsens egenvekt på

1 000 kp pluss fjærkraften på 100 kp gir totalt den høye belastning på 11 100 kp, som samlet påvirker den stasjonære^ faåte valses lagre. For den bevegelige vikevalse blir den store, i knusespalten opptredende akselerasjonskraft på 10 000 kp derimot betydelig redusert på grunn av masse akselerasjonen av den 1 0 00 kp tunge vikevalse, hvis lagre altså i praksis bare belastes med valsens egenvekt på 1 000 kp pluss fjærkraften på 100 kp, dvs. 1 100 kp. Når det inntreffer en overbelastning er altså lagerbelastningen for de to valser meget forskjellig, og for den stasjonære valse meget høy. Ytterligere ulemper ved den med én svingarm forsynte valsemølle fremgår av de nedenfor angitte fordeler ved innretningen ifølge oppfinnelsen.

Hensikten med oppfinnelsen er å forbedre en valse-mølle med én stasjonær og én unnvikbar valse med hensyn til mange egenskaper, spesielt å oppnå en mindre og mest mulig symmetrisk fordelt belastning av alle valselagre under sam-tidig økning av gjennomstrømningsytélsen og forenkling av valsespalteinnstillingen.

For oppnåelse av denne hensikt er det ifølge oppfinnelsen foreslått en valsemølle ved hvilken begge valser er unnvikbare vikevalser som hver er opplagret i en svingarminnretning som er svingbart festet til rammen.

Ved hjelp av oppfinnelsen oppnås i det vesentlige følgende fordeler: Da begge valser unnviker til siden ved overbelastning, blir unnvikningsstrekningene, vikebevegelsenes akselerasjoner og de av disse resulterende akselerasjonskrefter halvert sammenlignet med en valsemølle med bare én vikevalse, dvs. f.eks. sammenlignet med en valsemølle med én svingarminnretn.ing. En valsemølle ifølge oppfinnelsen kan derfor,i forhold til en valsemølle med bare én unnvikbar valse, tillates å ha dobbelt så stor valseomdreiningshastighet og dermed en betydelig høyere malegodsgjennomstrømning. Ved at de store akselerasjonskrefter som kan påvirke valsene i knusespalten reduseres betydelig på grunn av masseakselerasjonen,. dvs. trykning av de to store vikevalser fra hverandre og hevning av disse valser, blir lagerbelastningen også ved støtlignende overbelastning forholdsvis liten, og den blir fremfor alt jevnt og symmetrisk fordelt på alle fire valselagre. Knusespaltens stilling forblir uforandret til tross for slitasje på de to valser, hvorved en etterskyvning av til-førselsinnretningen for malegodset bortfaller. For en valse- mølle med. bare én bevegelig valse er derimot en etter jus tering av tilførselsinnretningen i retning mot den stasjonære valse absolutt nødvendig, fordi malegodset ellers ikke treffer nøyaktig i knusespaltens midtparti, men på siden av dette, hvorved gjennomstrømningsytelsen avtar.

Ifølge et trekk ved oppfinnelsen er hvert av de to aksellagre for hver av de to malevalser festet til en svingarminnretning, og alle fire svingarmer er festet svingbart til maskinrammens nedre parti. De to valseakslers dreieakser ligger innenfor og over svingarminnretningenes svingeakser,

men de kan også ligge utenfor svingarminnretningenes svingeakser.

De i forhold til knusespalten overfor hverandre beliggende svingarminnretninger er ved sitt øvre parti innbyrdes forbundet ved hjelp av i det minste én fjær, spesielt ved hjelp av en i begge ender med ledd forsynt hydraulisk sylinder. De to valser støtter seg altså innbyrdes mot de hydrauliske sylindre hvis lengde er innstilt således at den ønskede knusespalte bibeholdes. Da bredden av knusespalten i praksis ikke kan måles under valsemøllens drift, blir den til den ønskede spalte ekvivalente kraft målt og bibeholdt på samme verdi under bibeholdelse av det i den hydrauliske sylinder herskende oljetrykk på samme verdi. Som overbelastningssikring er det i sylindrene anordnet en gassbeholder som er forspent med et trykk som er tilstrekkelig meget høyere enn arbeidstrykket. F.eks. kan arbeidstrykket være 10 ato og gassbeholderforspen-ningen være 100 ato. Herved kan en automatisk etterjustering av valsene lett realiseres. Ved denne driftsmåte må tre forhold være uforandret: Typen, kornfordelingen og mengden av malegods. Dessuten må det gjennom knusespalten strømme en bestemt malegodsmengde. I et område fra liten gjennomstrøm-ning til overhodet ingen gjennomstrømning blir den automatiske valsejustering utkoblet. Når knusespaltens størrelse bibeholdes blir urunde valser automatisk igjen runde, hhv. valsene blir fra begynnelsen av overhodet ikke urunde.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er de overfor hverandre beliggende svingarminnretninger innbyrdes forbundet ved hjelp av et koblingsstykke, således at de' kan utføre i forhold til symmetriplanet gjennom knusespalten mot-gående, synkrone og symmetriske svingebevegelser, men ikke en svingebevegelse rettet samme vei. Derved oppnås at svingarminnretningenes i og for seg labile leddsystem med de i disse opplagrede valser ikke kan falle til én side. I tillegg kan de overfor hverandre beliggende svingarminnretninger ha mot hverandre vendende skuldre, som i området for vertikalplanet gjennom knusespalten er leddforbundet med hverandre ved hjelp av en lask. En sammenkobling av de overfor hverandre beliggende svingarminnretninger, f.eks. ved hjelp av i hverandre gripende tannhjulsegmenter, er likeledes mulig.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er dreieaksen for valsedreie-innretning, f.eks. remdriftinnret-ningen, tilnærmet koaksial med svingarminnretningens svingeakse. Derved endres ikke remdriftinnretningens akseavstand når svingarminnretningen med den tilhørende drevne valse unnviker til siden. En etterjustering av remmen er ikke nødvendig.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, som skjematisk viser utførelses-eksempler på innretningen ifølge oppfinnelsen, og hvor fig. 1 er et oppriss av en valsemølle med to svingarminnretninger,

fig. 2 er et grunnriss av den på fig. 1 viste valsemølle,

fig. 3 viser et snitt etter linjen III-III på fig. 1, og fig. 4 viser et snitt etter linjen IV-IV på fig. 1.

Valsemøllen ifølge oppfinnelsen har en rektangulær ramme 10, på hvilken der er svingbart festet to svingarminnretninger 11 og 12. Svingarminnretningen 11 har to svingarmer lia og 11b som strekker seg oppad, og svingarminnretningen 12 har to svingarmer 12a og 12b som strekker seg oppad. Herved er svingarmene lia og 11b innbyrdes forbundet via et rørstykke lic, og svingarmene 12a og 12b er innbyrdes forbundet via et rørstykke 12c. Ifølge fig. 3 er rørstykket lic via dreie-elastiske hylser 13, 14 forbundet med tapper 15, 16 på rammen 10, mens rørstykket 12c, ifølge fig. 4, via dreie-elastiske hylser 17, 18' er' forbundet med tapper 19, 20 på rammen 10. På denne måte kan svingarminnretningene 11, 12 svinges en bestemt strekning om sine tilhørende svingeakser 21, 22.

I svingarmene lia og 11b er der festet lagerholdere 23, 24 for opptagelse av en aksel 25, mens det i svingarmene 12a og 12b er festet lagerholdere 26, 27 for opptagelse av en aksel 28. Valsen 29 er anbragt på akselen 25 og valsen 30

er anbragt på valsen 28. Begge valsedreieakser ligger innenfor og over svingarminnretningenes svingeakser 21, 22. Valsene 29, 30 danner mellom seg en knusespalte i hvilken malegodset, som tilføres via en stasjonær, sentral og i tverrsnitt rektangulær tilførselsinnretning 31, knuses. Det knuste malegods strømmer nedad og ut av valsemøllen gjennom en åpning .32. For at de to tunge valser 29, 30 ikke skal falle til én side, har/som vist på fig. 1, de overfor hverandre beliggende svingarminnretninger 11, 12 mot hverandre vendende skuldre 33, 34 som i området for vertikalplanet gjennom knusespalten er leddforbundet med hverandre ved hjelp av en lask 35. Dermed kan svingarminnretningene med de to valser bare utføre en i forhold til symmetriplanet gjennom knusespalten motløpende,synkron og symmetrisk svingebevegelse.

Valsen 29 blir drevet via en dreieinnretning 36a

og en remskive 36b, mens valsen 30 blir drevet via en dreieinnretning 37a og en remskive 37b. Derved er dreieinnretnin-genes dreieakser koaksiale med svingarminnretningenes 11 hhv. 12 svingeakser 21 hhv. 22,for at remskivene 36b hhv. 37b skal kunne utføre en svingebevegelse sammen med svingarminnretningene. uten at lengden av remmene deacmed forandres. Det er også mulig bare å drive én av de to valser, idet den annen valse dreies ved friksjonsforbindelse med malegodset. En forskyvningsinn-retning 38 for automatisk konstant aksial tvangsfej^kyvning av valsen 29 er forbundet med akselen 25 for å oppnå jevn slitasje av de to valsemantler over hele bredden og for å unngå fure-dannelse. I tillegg kan hver av de fire lagerholdere 23, 24, 26, 27 innstilles aksialt ved hjelp av en klemringfesteinn-retning 3 9.

De øvre ender av de overfor hverandre beliggende svingarmer Ila, 12a og de øvre ender av svingarmene 11b, 12b er forbundet med hverandre ved hjelp av en horisontal i begge ender med ledd forsynt hydraulisk sylinder 40 hhv. 41. De to tunge valser 29, 30 støtter seg altså gjensidig mot de hydrauliske sylindre 40, 41, hvis lengde er innstilt således at den ønskede knusespalte bibeholdes. Ved en opptredende overbelastning kan ifølge oppfinnelsen de to valser beveges til side, bort fra hverandre, og det opptrer derved forholdsvis små bg fullstendig symmetriske krefter som ikke blir overført til maskin-fundamentet. De hydrauliske sylindre 40, 41 er f.eks. forspent med et trykk på 100 ato. Den derav resulterende forspennings-kraft er tilstrekkelig meget høyere enn den arbeidskraft som opptrer når det i knusespalten herskende normale knusetrykk opprettholdes på 10 ato.

Valsemøllen med to svingarminnretninger ifølge oppfinnelsen behøver bare forholdsvis små og lette lagre og aksler, da de opptredende krefter også i overbelastningstil-feller er forholdsvis små og fullstendig symmetriske. Alle fire lagre er innbyrdes like. Da de to valser unnviker til siden, halveres unnvikningsstrekningene, unnvikningshastig-heteneog -akselerasjonene i forhold til en valsemølle med bare én vikevalse, hvorved de to vikevalser for valsemøllen ifølge oppfinnelsen kan gis betydelig høyere periferihastighet, således at møllen ifølge oppfinnelsen kan oppvise vesentlig høyere gjennomstrømningsytelse sammenlignet med en vanlig valsemølle, hvor bare den ene valse er unnvikbar.

Claims (7)

1. Valsemølle med en ramme og to dreibart opplagrede, innbyrdes parallelle malevalser som mellom seg danner en knusespalte, karakterisert ved at begge valser (29, 30) er vikevalser som hver er opplagret i en. svingarminnretning (11, 12) som er svingbart festet til rammen (10)-.

2. Valsemølle ifølge krav 1, karakterisert ved at hvert av de to aksellagre (23, 24; 26, 27) for hver av de to valser (29, 30) er festet til en svingarm (lia, 11b; 12a, 12b) og at alle fire svingarmer er svingbart festet til rammens (10) nedre parti.

3. Valsemølle ifølge krav 2, karakterisert ved at de to valseakslers (25, 28) dreieakser ligger innenfor og over svingarminnretningenes svingeakser (21, 22).

4. Valsemølle ifølge krav 2, karakterisert ved at de i forhold til knusespalten overfor hverandre beliggende svingarminnretninger (11, 12) ved sitt øvre parti er innbyrdes .forbundet ved hjelp av i det minste én fjær, spesielt ved hjelp -av en i begge ender med ledd forsynt hydraulisk sylinder (40, 41).

5. Valsemølle ifølge krav 1-4, karakterisert ved at de overfor hverandre beliggende svingarminnretninger (11, 12) er innbyrdes forbundet ved hjelp av et koblingsstykke, således at de kan utføre en i forhold til symmetriplanet gjennom knusespalten motløpende,synkron og symmetrisk svingebevegelse, men ikke en svingebevegelse rettet samme vei.

6. Valsemølle ifølge krav 5, karakterisert ved at de overfor hverandre beliggende svingarminnretninger (11/ 12) har mot hverandre vendende skuldre (33 , 34), som'i området for vertikalplanet gjennom knusespalten er leddforbundet med hverandre ved hjelp av en lask (35).

7. Valsemølle ifølge krav 1-6, karakterisert ved at dreieaksen for valsedreieinnrétningen (36a, 37a) f.eks. remdrif tinnretningen,. er tilnærmet koaksial med svingarminnretningens (11, 12) svingeakse (21, 22).