NO772900L - Friksjonsdrev med permanentmagnetisk medfoersel - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et friksjonsdrev med permanentmagnetisk ;medførsel for rullende og/eller valsende bevege!sesoverføring. Mekanisk virksomme fr iksjonsdrev har vært kjent lenge for , forskjellige formål (se 1-ueger, "Leksikon der Technik", 4. oppi. 1.960 , bånd 1, side 416-418). Magnetiske f r i ksj on sd rev har gjort ;seg nytte av prinsippene og kons truksjonstrekkene ved kjente mekaniske fr iksjonsdrev. Mens friksjonsytelsen til enkle frik-<1>rsjonsdrev med magnetisk vedheng er noenlunde tilfredsstillende, opptrer imidlertid på grunn av utformingen av forskjellige magnetiske potens i a 1 områder ved de magnetiske arbeidsspa 11er veksel-svis sterke felt (kantvirkning) ved siden av magnetfelt som er ;svake. Dette er f.eks. tilfelle ved fr iksjon sd rev med magnetisk anpressing (tysk patentskrift 1.059.734), hvor magnetene på den ene siden omgir friksjonshjulene delvis med en lu f t spa l.te og nå ',den annen side er innbyrdes forbundet med et kor t s 1 u t n i ngs 1 egeme . På grunn av denne luftspalten er ikke den magnetiske kretsen ful. 1 - Lstendig lukket. Dette forårsaker at det opptrer uenhetlige magnetiske potensialområder ved de frie poler til permanentmagnet-ene og på de induserte friksjonshjul. Følgelig samles her i forsterket grad ferrromagnetiske partikler som kan føre til blokk-ering av friksjonsdrevet.

i Nå er det "i hovedpatentet beskrevet et rna gnotte kn isk system

■med en magnetkrets som inneholder minst to magneter og minst en arbeidsluftsspa1 te, hvor kretsen som inneholder magnetene er lukket og det i det indre av kretsen er dannet en arbeids!ufts~ spalte av to bløt j ernsdel.er som hver enkelt er anordnet mellom'to innbyrdes forbundne, fortrinnsvis retningsmagneti sorte blokkmagneter med samme polaritet. Med en slik lukket krets blir

•'kraftlinjene konsentrert praktisk talt fullkomment homogent magnetisert i den og i arbeidsluftsspalten , slik at de ytre \spredningsfelt blir holdt lave og spredning innenfor åket såvel

;som utenfor det virksomme området blir unngått i stor utstrekning.

I Det er altså skapt et magnetsystem som er betydelig spred-''ningssvakere enn kjente magnetsysterne r og som i stor utstrekning hindrer ytre spredning og skaper et sterkere homogent magnetfe'11

•i arbeidsluftsspalt.cn.

Med den foreliggende ti 11eggsoppfi nnel se blir det foreslått

■å bruke dette nye magnettekniske system på f r iksjon sdrev eller' friksjonsgir med permanentmagnet isk medførsel. eller vedheng,'idet det da blir oppnådd, at det på de frie poler til permanent-magnetene og på de induserte friksjonshjul til fr iksjonsvalsene blir unngått uenhetlige magnetiske potensialområder. Fordi det;

•på denne måten er mulig å la f.eks. roterende friksjonshjul som er roterbart lagret på innstillbare aksler i et felles hus danne

■motsatt polariserte deler i en magnetkrets som lukker magnetsyst-■cniet, er det mulig, å anordne utenfor huset bl okkmagnc ter med ;polsko med praktisk ubegrenset størrelse og derfor l oppnå, selv med større spalter, hold ekre f ter for medføring av friksjoiis-.hjulene, som hittil er blitt ansett uoppnåelige. i Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i underkravene. Enkelte detaljer, utnyttelsesmåter og fordeler ved oppfinnelsen er nedenfor beskrevet nærmere under henvisning til tegning-en, som viser enkelte utførelseseksempler, idet: l Fig. 1 viser et perspektivriss av et friksjonsdrev med to • xlr.iv - og en drevet valse, samt et magnetsystem med to blokkmagneter, delvis oppsnittet,

fig. 2 viser et snitt gjennom friksjonsdrevet etter linjen. A-A i fig. 1,

fig. 3 viser et perspektivriss av et fr iksjonsdrev med to driv - og en drevet, valse samt et magnetsystem med mer enn to blokkmagneter, delvis oppsnittet,

fig. 4 viser et snitt gjennom friksjonsdrevet etter linjen B-B i fig. 3,

fig- 5 viser et. perspektivriss av et f r i ksj onsd rev med to driv - og en drevet valse, samt et ytterligere modifisert magnetsystem, delvis oppsnittet,

fig. 0 viser et perspektivriss av et. f ri ks j onsd rev med fire opp-driv - og en drevet, valse, delvis snittet,

i fig. 7 viser et snitt gjennom fr iksjonsdrevet etter linjen ?

!C-C i fig. 6,

j fig'. 8 viser et perspektivriss a v . et . f ri ks j onsd rev med tre:

.driv - og en drevet valse, samt ot magnetsystem med h j e 1 pespol er og koli 1 ings 1 egeme , delvis oppsnittet, fig. 9 viser et snitt gjennom fr iksjonsdrevet etter linjen.<1>3-D i fig. 8, fig. 10 viser et perspektivriss av et fr iksjonsdrev med fkoniske drivvalser og sylinderformet drevet valse, fig. 11 viser et perspektivriss av et fr iksjon sd rev med en rekke driv - og drevne valser, samt et magnetsystem med et tilsvarende antall blokkmagneter, j fig. 1.2 viser et perspektivriss av et. ("r i ksj on sd rev ifølge-' ,fig. 11, imidlertid med magnet- og h j cl.pes po 1 e r med forskjellig høyde samt drevne valser med forskj'ellig diameter, fig. 1.3 viser et perspektivriss av et. f r i ksj onsdrev med ;en forskyvbar polsko, delvis oppsnittet,5fig- 14 viser et snitt gjennom fr iksjonsdrevet etter linjen I i. fig. 13,

' fig- 15 viser et perspektivriss på et friks j onsdrev med en sentral drivvalsc og flere drevne valser som ruller på drivvalsen, samt med et magnetsystem som er forsynt med polygone ;t i.lbakekoblingspl ate r med et antall blokkmagncter som tilsvarer de drevne valsene, delvis oppsnittet, mens

fig. 16 viser et del snitt, gjennom f ri ks j onsd revet etter linjen F-F i fig. 15. Fr i ksj onsdrevet i fig. 1 består av to drivvalser 1, 2 av jern og en drevet valse 3 av jern. Valsene 1, 2, 3 er fullstendig omgitt av et hus 4. Dr i.vvalsene 1 , 2 er opplagrct på innst i Ll.bare aksler 5, 6 i huset 4 i. lager, mens den drevne valse 3 er fast forbundet med en aksel. 7 som likeledes er opplagret i lager i de vegger i huset 4, som ligger overfor valsens 3 ender. Driv- ,

■valsene 1, 2 er på en ende forsynt med tannhjul 8, 9 over hvilke de blir drevet av et ikke vist drev, f.eks. en motor og en felles :kjede. T stedenfor en kjededrift, kan det. også være anordnet en tannhjulsdrift innenfor eller utenfor huset. Akslene 5, 6 til drivvalsene 1, 2 er motsatt polariserte såkalte magnetaksler til en magnetkrcts som lukker magnetsystemet, idet de tildels ligger med de øvrige deler av magnetsystemet utenfor huset. 4.

De øvrige deler av magnetsystemet er magnetiserte blokkmagneter.

MO, 1] , som er parallelle med valsenes 1, 2 aks Lal pl an og som har polsko 12, 13, 14, 15, og som-er anordnet på begge sider ved drivvalsenes 1, 2 endeflater og er fast forbundet med akslene 5, 6 over polskoene 12, 13, 14, 15. Det oppstår dermed en fuLl-.stendig lukket, praktisk talt spredningsfr i magnetkre ts som 'går ut fra blokkmagnetene 10, 11, gjennom polskoene 12, 13, 14,

''5°y gjennom akslene 5, 6. Magne t kre 1: sen har sine kraftlinjer utelukkende i a rbeidsluf tsspa Iten i ti e t indre av kretsen kon-\ sentrert mellom valsene 1, 2 og blir lukket ved hjelp av den drevne valse 3 som ligger an mot valsene 1, 2, hvorved det oppstår en sterk innbyrdes magnetisk tiltrekning mellom valsene •1, 2, 3 og samtidig delvis avlasting av Tagerne ved innbyrdes magnetisk avstøtting, samt en fast overføring av dreiemomentet'. !;Ved anordningen av blokkmagnetene 10, 11 og polskoene 12, 13, 14, 15 utenfor huset 4, kan de utformes i en vilkårlig størrelse.

På denne måten kan det oppnås hittil ikke oppnådde vcdhengs-'kre fte r for drift av valsene 1,2,3.

Fig. 3 viser et tilsvarende f r i ksj onsd re v som fig. 1, men •' med et forsterket og et inn- og utkobbelbart magnetsystem. Utenfor huset 4 er det her på begge sider av drivvalsenes 1,2

endeflater anordnet parvise blokkmagneter 16, 17, 18, 19 med polsko 20, 21, 22, 23, hvilke står vinkelrett på drivvalsenes ' M. 2 aksialplan, er innbyrdes motsatt magnetisert og forbundet, .'med polskoene 20 , 21 , 22 , 23 på motstående side ved hjelp av 'et tilbakekoblingslegeme 24, 25. Blokkmagnetene 16, 17 henholdsvis deres polsko 20, 2.1 er forbundet med likt. polariserte blokkmagneter 18, 19 henholdsvis polskoene 22, 23 til disse over de derved motsatt polariserte aksler 5, 6, slik at magnetkretsen M huset 4 også her er fullstendig lukket. ArbeidsluftsspaIten befinner seg igjen mellom drivvalsen 1, 2. Den blir likeledes;lukket ved den drevne valses 3 anlegg, slik at dette systemet :er praktisk spredningsfritt.

; Med et koblingslegeme som er anordnet mellom polskoene

■20, 21 og 2 2 , 23 , og som<1>) består av to magnetisk ledende segmenter<s>26, 27 og et umagnetisk avbrytingsorgan som forbinder segmentene ;26 , 27 med hverandre til et ro tasjonslegeme, kan magnetparene

-..16, 17 og 1.8, 19 kortsluttes over sine polsko 20, 21 og 22, 23<:.>

i

Akslene 5, 6 blir da praktisk umagncti.sk og den magnetiske ved-'hengskraft over drivvalsene 1, 2 og den drevne valse 3 opphevet. .Utkoblingen av den magnetiske vedhen<g>s kra ft kan være ønskelig ^ved reparasjoner eller demonteringer i fr iksjonsdrevet. Dessuten 'i kan den magnetiske ytelse ved hjelp av kobl ingsl cgemenc 26, 27, : 28 innstilles fra 0 ti! maksimal magnetisk styrke, avhengig av, :koblingslegemenes 26, 27, 28 stilling, d.v.s. at den magnetiske i kraftoverføring er innstill bar.

For a øke den magnetiske induksjon, kan avstanden mellom idrivvalsene 1, 2 og dermed luf tspal ten, reduseres slik, at de

..'ligger med , omkretsen tett opptil hverandre, se fig. 4.

<>>Ved f r iks j onsd reve t ifølge fig. 5 er magnetsystemet. for drivvalsene .1, 2 og den drevne valse 3 bl itt forsterket med en

.høyere arbeidsluftsspalte-induksjon, idet det på polskoene 20, ■21, 22, 23 er anordnet ekstra blokkmagneter 30, 31, 32,33 med . il.ike poler, hvis frie poler også er forbundet, med en t il ba ko-ko 1)1 i ngspla t e 34, 35. 5 Ti 1bakekoblingsplatenc 24 , 25 og 34 , 35 kan også være for-1 '; bund et med hverandre av konstruktive grunner. Forløpet til de ;'magnetiske kraftlinjer i magnetkretsen blir ved dette uforand-' ret. Friksjonsdrevet ifølge fig. 5 er ifølge fig. 6 og fig. 7'.ytterligere modifisert ved at det i stedet for to drivvalser •1, 2 er anordnet to ytterligere drivvalser 36, 37, og det over. den drevne valsen 3. Opplagringen av disse valsene 36, 37 skjer over akslene 38 , 39 likeledes i. huset 4. fillers står akslene '38, 39 i forbindelse med polskoene 20, 21, 22, 23, slik at de ■blir tilsvarende polarisert. Med den utførelses form av drevet ,kan det ved siden av økningen av drivkraften til den drevne valse 3 ved hjelp av den anordning av drivvalsen 1, 2, 36, 37, som er symmetrisk i begge akseretninger i. forhold til den drevne .valse 3, også oppnås en praktisk fullkommen avlastning av lag-,

■rene og dermed en reduksjon av friksjonen. Det er imidlertid også mulig, som vist i fig. 8, å utforme'

drevet slik at det arbeider med tre drivvalser. Til forskjell :fra drevet i fig. 1, er da polskoene 13, 15 U-formet, idet ;benene 4 1, 42, 43, 4 4 danner hjelpepoIer hvormed de to akslene'5, 6 til. de ytre drivvalsene 1, 2, som er opplagret i huset 4,

står i. forbindelse og blir polarisert tilsvarende motsatt til 'akselen 45 til drivvalsen 40. Mens akslene 5, 6, 45 igjen er

'deler av en lukket magnetkrets, blir drivvalsene 1, 2, 40

-magnetisk kortsluttet ved hjelp av den drevne valse 3 som står.

\ i direkte berøring med dem og innbyrdes til trukket med den

■magnetiske ved hengskra ft.

I steden for. syl inder formete drivvalser kan det også benyttes

• valser med en konisk form, sammen med et. mellomliggende fri.k-<!>sjonshjul eller en drevet valse, se fig- 10. Uer er niagnetsystem-•et i. fig. 3 og 4 lagt til, grunn. De koniske drivvalsene 46, 47 er med akslene 5, 6 likeledes oppi ågret i huset 4 og står i forbindelse med polskoene 20, 21, 22, 23 til de innbyrdes parvis forbundne blokkmagnetene 16, 17, 18, 19 gjennom tilbakekob 1. i ngs-:plåtene 24, 25. Konisiteten til drivvalsene 46, 4 7 er innbyrdes motsatt, idet det mellom drivvalsene 46, 47 er forskyvbart opplagret med sin aksel. 7 i huset 4 en sylinderformet drevet valse

■3, slik at omdreiningstallct til denne kan forankres trinnløst.

; T fig. 11 er det gjengitt et friksjonsdrev med mer enn to drivvalser og mer enn en drevet valse. Magnetsystemet består '-på begge sider av valsene av et ujevnt antall blokkmagnct.cr ;47, 48, 49, 50, 51 med polsko 52, 53, 54, 55, 56. På hver side-lav drevet er blokkmagnetene 47, 48, 49, 50, 51 forbundet innbyr-!des ved hjelp av en t il lia kekobl i ngspl ate 57 , 58 og magnetisert-,

■innbyrdes motsatt i et plan vinkelrett på aksi a 1p1 a net. Dermed : får akslene 59 , 60 , 61 , '62, 63 , som ligger i en lukket magnet-•'krets, sammen med drivvalsene 64, 65 , 66 , 67 , 68 vekslende 'polaritet, idet sammenstøtende drivvalser danner en arbeids-!luftspa1te mellom seg. Ved hjelp av de.anliggende drevne valser '69 , 70, 71 , 72 blir a r be i dslu f t s pa 1.1 en magnetisk kortsluttet, slik at drivvalsene 64, 65, 66, 67, 68 og de drevne valser 69, 70, 71, 72 står under innbyrdes sterk magnetisk tiltrekkings-Jkraft.

Drivvalsene 64, 65, 66, 67, 68 blir, slik som ved eksemplene foran, drevet ved hjelp av et felles drivverk, f.eks. en motor over kjedehjul. og en felles kjede eller tannhjul, på samme måte

■som de sammen med de drevne valser 69, 70, 71, 7 2 er plassert

i et. felles hus, utenfor hvilken magnetsystemet, som er inn-

og utkobbelbart med kobl ingslegemene 26, 27, 28, bef inner seg

.med sine blokkmagneter 47, 48, 49, 50, 51 med polsko 52, 53, 54, 55, 56. F ri. ksj onsdrevet egner seg ved hjelp av det store antall '; drivval ser 64 , 65 , 66 , 67 , 68 og drevne valser 69, 70, 71 , 7 2

'for samtidig gjennomføring av flere arbeidsoperasjoner, f.eks.

.ved borearbeider med flere borer.

Ifølge fig. 12 er magnetsystemet i fig. 11 modifisert slik, :at hver andre blokkmagnet. 48, SO er erstattet med en hjelpepol 7 3, 74. I steden for en ti 1 bakckobl i ngspl a te er blokkmagnetene ;4 7 , 49 , Sl anordnet med like poler på pol pla ter 75 , 76, av hvilke , h j elpepolene 73, 74 rager opptil blokkmagnetene 4 7 , 4 9 , 51 hcn-,'ho.ldsvis polskoene 52 , 54, 56 til disse og v i rker som tilsvarende

■motpoler. Bruken av hjelpepoler har det formål, at det ved til-passing av den magnetiske vedhengskraft som er nødvendig i hvert

.lii fe Ile, ka n innspares kostbart magnetmateri a 1e. Friksjonsdrevet kan dessuten modifiseres ytterligere ved at polene 52, '54, 56, 73, 7 4 har forskjellige høyder og de drevne valser 69, ;70 , 71 , 72 forskjellig diameter, slik at. disse kommer til å løpe med forskjellig omdreiningsta11. Friksjonsdrevet ifølge iflg. 13 og 1.4 består hvert av en drivdel 77 og en drevet del ;78, hvilke er opplagret utenfor huset 4, idet lagrene 79, 80 •er anbragt i. magnetsys ternets polsko 81, 82 og en av polskoene<;>81, 82, i eksempelet polskoen 81, er forskyvbar i en viss grad^sideveis ut av magnetsystemet ved hjelp av et tannhjul. 97 og en ■tannstang 98, i pilretningen. Drivdelen 77 har en anleggs f1ate; som tilsvarer en del av en kuleflate. T steden for på drivdelen •77 kan denne også være anbragt. på den drevne del 78 eller på begge delene 77, 78. Hver polsko 81, 82 er anbragt mellom fire';bl okkinagneter 83, 84 , 85 , 86 og 87 , 88, 89, 90 , som på sin side med tilbakekoblingsplatene 90, 91, 92, 93 ligger an med motsatte poler mot polskoene 81, 8 2 som magnetpar og på den måten er forbundet til et lukket magnetsystem. Hver polsko 81, 8 2 ,får en firedobbelt lik polarisering, som over akslene 35, 96<;>blir ført over på drivlegemet 77 og det drevne legemet 78, idet disse legemene 77 , 78 blir utsatt, for sterk innbyrdes magnetisk tiltrekking ved sine berøringsflater på grunn av den innbyrdes motsatte polaritet til polskoene 81, 82. Omd rci ningst.a1.let kan i. dette tilfellet reguleres ved forskyvning av polskoen 81.

Som det framgår av fig. 15 og 16, består en ytterligere modifikasjon av drevet i at flere blokkmagneter 1.00 med polsko'101 er anordnet langs den indre omkrets til hver sin sylinder-: ■formet eller polygonal tiIbakekoblingsplate 99, 102. Til hver blokkmagnet 100 er det anordnet en drivval.se 103, hvis aksel 1.04 er opplagret i huset 4, og hvilken forbinder tilbakekoblings platene 99, .102 med hverandre over polskoene 101 og blokkmagnetene 100. Samtlige drevne valser" 103 bli r drevet av en enkelt cirivvalse 105, som er opplagret i. sentrum av tilbakekoblings-,platene 99 , 102 i lager 1.06 som befinner seg på hussiden. Da blokkmagnetene 1.00 er anordnet i t i 1 bakekobl i ngspla tene 99, 10<*>2

■med vekslende poler, og akslene 104 bare forbinder med hverandre 1blokkmagneter 100 henholdsvis polskoene 101 til disse, med lik polaritet, veksler polariteten langs de drevne valser 103. l.uft-.spalten som befinner .seg mellom de drevne valser- 1.03 blir det islått bro over ved berøringen av de drevne valser 103 med driv-.valsen 105, d.v.s. at det magnetiske kraftfelt blir kortsluttet og delene som berører hverandre derved utsatt for en sterk magnetisk tiltrekking. Dette friksjonsdrev kan f.eks. benyttes som

• f lesbindel-boreverk, idet det på de forlengete aksler 104 kan ■. plasseres borehoder 107. Dessuten kan de drevne valser 103, av-'heng i g av drevets bruksformål, ha forskjellige tverrmål, slik lat valsene 103 løper med. forskjellig omdreiningstall . Det er

■ imidlertid også mulig å la drevet, rotere slik, at de drevne va 1 ser 1.03 med likt tverrmål blir brukt som drivvalser og drivvalsen 105 som drevet valse. Friksjonsdrevet ville i dette til-ifel le ha omvendt funksjon av det som er beskrevet. Drivkraften iblir da konsentrert på et større drevet hjul og kan tilsvarende benyttes for større boreeffekter.

Magnetsystemet ifølge oppfinnelsen kan med samme gode resul-tat brukes som flertrinns-gir, dersom det arbeider på basis av et friksjonsdrev.

T de siste årene har enkelte oljefirma, for å forbedre smurt friksjon, utviklet spesielle smørcmidl.er, særlig av syntetisk , 'art, som er kjent under betegnelsen "traksjonsvæsker". Det' \spesielle ved disse traksjonsvæsker er, at de ikke bare virker 'som gode smøremidler, men samtidig virker sterkt forbedrende på fr iksjonshjul-overføringe r ved kontaktflatene mellom to eller ■flere legemer, idet det på disse steder oppstår meget høye trykk ■'opptil 5000 N/mm 2 eller omreknet ca. 502 k /mm^ 2 ved kortvarig

• fastning av smørefi 1 men, som egentlig er meget flytende. Ftter gjennomløp forbi trykkstedet blir smørefilmen igjen flytende. ; På grunn av denne utvikling av smørcm "ullene er det f. eks. blitt Imer aktuelt å bygge mekaniske, trinnløse fr iksjonshjuldrev for<:>å oppnå høyere effekter. Også for magnetiske fr iksjonshjul ifølge

'oppfinnelsen kan slike smør e ni i d 1 er brukes Tor å forbedre over-; fø r in gen .<®>

Claims (20)

1. Fr i ksj onsd rev med penna nen f nia gnet i sk mod førsel , k a r a k- ,; t e r i s e r t ved at det brukes et magne t te kn i s k system i samsvar med patent .... (patentsøknad 7707)92).

2. Drev i samsvar med krav I, karakterisert ved drivvalser (1, 2) og drevne valser (3) som er anordnet i et felles hus (4), idet dr i. v va Isenes (1,2) aksler (3,6) danner !motsatt polariserte deler til en magnetkrets som lukker magnet systemet.

3. Drev i samsvar med krav 2, karakterisert rved at akslene (5, 6) er forbundet med de øvrige deler (10,11/ ,12, 13, 14, 15) av magnetsystemet utenfor huset (4).

4. Drev i samsvar med krav 3, karakterisert ved at de øvrige deler av magnetsystemet består av blokkmagneter (10, 11) med polsko (12, 13, 14, .15) som er anordnet på begge sider av drivvalsenes (1, 2) endeflater og er forbundet fast med akslene (5, 6) over polskoene.

5. Drev i samsvar med krav 4, ka ra k t c r i. s e r t ved at blokkmagnetene (10, 11) er magnetisert parallelt med aks i a Iplanet til. valsene (1, 2) (fig. 1,2).

6. Drev i samsvar med krav 4, karakterisert ved at blokkmagnetene (1.6, 17, 18, 1.9,) er innbyrdes motsatt magnetisert vinkelrett på aksial planet og forbundet på polskoene (20, 2.1, 22 , 23) på motstående side ved hjelp av en tilbake- <; ] koblingsplate (24, 25) (fig. 3, 4).

7. Drev i samsvar med krav 6, karakterisert ;ved at det mellom blokkmagnetene (16, 17, 18, 19) henholdsvis polskoene ( 20, 21, 22, 23) er anordnet et kobl ingsl egeme ( 26, <:> 27, 28) for kortslutting av magnetkretsen (fig. 3).

8. Drev i samsvar me'd krav 6, karakterisert • ved at drivvalsene (.1, t) er anbragt med omkretsen tett opptil .hverandre (fig. 4).

9. Drev i. samsvar med krav 6, 7 eller 8, karakterisert ved at det på polskoene (20, 21, 22, 23) er anordnet ■: ytterligere blokkmagneter (30, 31, 32 , 33) med like poler, hvis ifrie poler er forbundet med en t i 1bakekoblingspla te (34 , 35) :(fig. s).

10. Drev i samsvar med krav 9, karakterisert ved at det over drivvalsen (3) er anordnet to ytterligere driv-jval.ser (36 , 37) hvis aksler (38, 59) er opplagret 1 huset (4) og forbundet med polskoene (20, 21, 22, 25) (fig. 6, 7). ;

11. Drev i samsvar med krav 4, k a r a k t c r i. sert, !ved at det finnes tre drivvalser, idet polskoene (13, 15) er .U-formet og hvis ben danner hjelpepoler (41, 42, 43, 44) hvormed ,;de to ytre drivvalser (1, 2) er forbundet med sine aksler (5,6.) ;(fig. 8,9).

12. Drev i samsvar med krav 6, k a r a k t c r i s e r t jved at det. er anordnet to koniske drivval ser (46, 47), mellom: hvilke det er forskyvbart et fr iksjonshjul (3) for å oppnå "trinnløs forandring av omdreiningsta.il et. (fig. 10).

13. Drev i samsvar med krav 6, 7 eller 8, k a r a k t e r i-Ls e r t ved mer enn to drivvalser (64, 65, 66, 67, 68) som er -anordnet ved siden av hverandre for drift av to eller flere <:> drevne valser (69, 70, 71, 72) (fig. 11).

14. Drev i, samsvar med krav 13, karakterisert ' '«ved at hver andre pol (73 , 74) er en hjelpcpol., idet polene (52, i 54 , 56 , 73 , 74) kan ha forskjellige høyder og de drevne valser ,'(69, 70, 71, 72) kan ha forskjellige tverrmål (fig. 12).

15. Drev i samsvar med krav 1, karakterisert i ved henholdsvis en drivdel (77) og en drevet del (78) opplagret utenfor et hus (4), idet lagrene (79 , 80) er anbragt i. magnet-' systemets polsko (81, 82) og at minst en polsko (81) er delvis 'forskyvbar sideveis utav magnetsystemet (fig. 13, 14).

16. Drev i samsvar med krav 15, kara ktcrisert' • ved at minst en av de to deler ( 77 , 78) er utformet med en s f æ ri s k a n 1 e g g s f 1. a t e .

17. Drev i samsvar med krav 15, karakterisert' ved at liver polsko (81, 82) er anordnet mellom fire blokkmagnet er (83, 84, 85, 86, og 87, 88, 89, 90), som på sin side er forbundet parvis med sine frie poler vinkelrett på polskoene '(81, 82) ved hjelp av ti l.ba kekob 1 i ngspla ter (90, 91, 92, 93). 1.8.

Drev i samsvar med krav 4, karakterisert ;' ved at flere ■ blokkmagneter (100) med polsko (101.) er anordnet langs den innvendige omkrets til hver sin sylinderformet eller' po 1 y <g> ona 1 tilba kekobli ngspla t:c (99,;' 102), idet liver blokkmagnet (100) og polsko (101) er tilordnet en drevet valse ("1.03) hvis aksel (104) forbinder platene (99, 102) over polskoene (101.) og blokkmagnetene (1.00) og at. samtlige drevne valser (1.03), som kan ha forskjellig tverrmål, har en felles drivvalse (105) (fig. 15, 1.6) . 1.9.

Drev i samsvar med krav 4, karakterisert . ;ved at flere blokkmagneter (1.00) med polsko (101) er anordnet pa den innvendige omkrets til hver sin sylinderformet eller polygonal tilbakekoblingsplate (99, 102), idet hver blokkmagnet (100) og polsko (101) er tilordnet den drivval.se med samme tverrmål, hvis aksel. (104) forbinder platene (99, 1.02) over polskoene :(101) og blokkmagneten (1.00), og samtlige dr i vva Is er ' dr i ve r en. eneste drevet valse.som er opplagret i platenes sentrum (99,102) .(fig- 15, 16).

20. Drev i samsvar med et av kravene 4-19, k a r a k t e r i-^s e r t ved at det. befinner seg en t raks j onsvæske mellom driv-,og de drevne valser.