NO771525L - Drivanordning for b}ndfremf¦ring. - Google Patents

Description

"Drivanordning for båndfremføring"

Foreliggende oppfinnelse angår anordninger for båndfremforing og utstyrt med en kapstan som styrer en håndbevegelse langs en båndbane, og særlig båndfremforinger av profesjonell type for audio-magnetbånd.

Systemer for fremforing av båndformet materiale kreves for et stort antall awendelser som strekker seg fra systemer for tungindustrien til filmprojektorer og utstyr for fremforing av magnetisk bånd. Sådanne systemer anvendes særlig der hvor det kreves forholdsvis rask og noyaktig styring av en håndbevegelse. Vanligvis anvendes en eller flere kapstaner i inngrep med vedkommende båndmateriale for å styre båndets bevegelse langs en båndbane, samt et bånd-lagringssystem anordnet for å avgi og oppta båndmaterialet i bevegelse langs båndbanen. Vakuumkammeret eller stramningsarmer kan anvendes for å danne buffer-sloyfer i forbindelse med bånd-lagringssystemet, for derved å tillate båndakselerasjonen langs båndbanen å overskride lagringssystemets kapasitet innenfor et kort tidsrom.

De fordringer som stilles til et båndfremforingssystem, avhenger av dets spesielle anvendelse og fordringene til anordninger for fremforing av magnetisk bånd varierer sterkt i samsvar med den tiltenkte anvendelse. Båndfremforinger for digitalt bånd må således ha noyaktig styrte akselerasjonsintervaller med moderat hastighetsregulering under drift i uforanderlig tilstand. For båndfremforinger for audio- og instrumenterings-anvendelser er akselerasjonen mindre viktig, men en meget

"v

noyaktig innstilt, konstant hastighet må opprettholdes.

Båndfremforinger for audio-bånd har typisk kapstaner med liten diameter på 12,5 mm eller mindre, samt en motorenhet med stor rotasjonstreghet og en klemrulle for å holde båndet i slurefri friksjonskontakt med kapstanen. En sådan liten kapstan må rotere raskt for å drive båndet ved nominell hastighet, og den hoye rotasjonsenergi i motorenheten som skriver seg fra denne hoye hastighet, samt den hoye rotasjonstreghet bidrar til å bibeholde rotasjonshastigheten mer konstant. Sådanne audio-båndfremforinger vil således akselerere båndet meget langsomt og er ofte utstyrt med to bufferorganer for slbyfe-stramning i nærheten av spolene. Et typisk audio-system har ingen buffer-innretning mellom kapstanen og opptagningsspolen og bare en stramningsfoler anbragt mellom hode-enheten og en fors.yhingsspole for å tillate energitilførsel til denne spole på sådan måte at det bibeholdes konstant båndstramning over hodeenheten under stabil drift i retning fremover. . Skjont båndfremforinger for audio-bånd tidligere har vært utstyrt med reguleringssystemer med hby bevegelseenergi og langsom akselerasjon, har disse systemer imidlertid hatt alvorlige ulemper. Mange sekunder og flere.aentimeter bånd kan således f.eks. være påkrevet for å akselerere båndet til nominell avspillingshastighet. En operator som onsker å begynne en avspilling på et visst opptakssted på båndet ved et gitt tidspunkt, må forinnstille vedkommende opptakssted på båndet atskillige centimeter foran avspillingshodet og derpå slå på båndfremforingen flere sekunder for det briskede begynnelsetidspunkt for avspillingen. En feilbedømmelse av enten båndavstanden eller akselerasjonstiden vil fore til at avspillingen av det briskede båndavsnitt ikke oppnåes ved det bnskede tidspunkt.

En båndfremfbringsa.nordning i henhold til oppfinnelsen har utmerkede driftsegenskapér, men likevel kompakt og bkonomisk utfbrelse, og omfatter et bånd-lagringssystem anordnet for å avgi og oppta båndmateriale som er bevegelig i to retninger langs en båndbane, en enkelt drivkapstan anbragt inntil båndbanen for slurefri kontakt med båndmaterialet, med det formål å styre båndets bevegelse i to retninger langs båndbanen, et energitilforselssystem anordnet for å tilfore energi til kapstanen i samsvar med båndfremfbringens driftsbetingelser, ét par stramningsarmer anbragt i båndslbyfe langs båndbanen på innbyrdes motsatte sider av kapstanen for å bibeholde bufferslbyfer av båndmateriale samt stramning av båndet i samsvar med dreiemomenter overfort til de respektive stramningsarmer, et par dreiemoment-omformere anordnet for å overfore dreiemoment til stramningsarmene i avhengighet av stramningsstyrende ordresignaler, samt et dreiemoment-regulerende system anordnet for å frembringe stramnings-ordresignaler som varierer i samsvar med drivanordningens driftstilstander.

I en profesjonell drivanordning for fremforing av audio-bånd er båndet nærmere bestemt et magnetisk bånd og lagringssystemet omfatter et par båndspoler med oppviklet båndmaterial i skruespiral, samt et energitilførselssystem for styring av spolenes bevegelse med det formål å bibeholde stramningsarmene i nominelle stillinger mellom ytterstillingene for henholdsvis lang og kort båndslbyfe. Disse nominelle stillinger er valgt slik at hver stramningsarm innstilles perpendikulært på båndets bevegelselinje når en bånd-pakke med midlere diameter er lagret på en inntilliggende spole.

Ved dette arrangement vil dreiemomentets arm for det båndsegment som lbper inn på båndet ha maksimal verdi og avta ved avvik av båndpakkens stbrrelse fra nevnte midlere diameter. Hvis imidlertid avstanden mellom båndets tangensial-punkter med henholdsvis båndpakken og stramningsarmen er stbrre enn variasjonene i båndpakkens radius, vil stramnings-variasjonene bli ganske små og kravene til konstant stram-ningsfbring mellom stramningsarmene og spolene for å sikre konstant anleggsvinkel av båndet om stramningsarmen, kan utelates. Videre vil variasjonene i båndstramning ved de to stramningsarmer vanligvis være like store, hvilket bidrar til å opprettholde lik stramning over kapstanen. Orienteringen av stramningsarmene i forhold til symmetriske loperuller og kapstanruller er slik at dreiemoment som overfores til stramningsarmen av et båndsegment mellom armen og rullen, vil oke ettersom stramningsarmen dreies innover for okning av buffer-sloyfens lengde. Dreiemoment-omformerne er konstruert for å overfore oket dreiemoment ettersom sloyfelengden oker. Disse dreiemomentforandringer har en tendens til å oppheve hinannen slik at konstant stramning i båndet opprettholdes.

Ytterligere fordeler oppnåes ved styring av stramningsarmens dreiemoment i samsvar med båndets bevegelseretning, for å kompensere for podef riks jon <* g ytterligere bibeholde balansert stramning over kapstanen. Ved således utbalansert stramning kan det anvendes en kapstan med stor, hard overflate av keramisk material, slik som aluminiumoksyd, uten behov for å anvende en klemrulle eller stor anleggsvinkel for båndet. De problem som foreligger ved vedlikehold og omtålighet for skader ved en gummibelagt kapstan, unngås således på denne måte. Den store kapstandiameter nedsetter den nodvendige akselerasjonsenergi i sådan grad at akselerasjon til:nominell hastighet kan oppnåes i lopet av 0,5 sekunder eller mindre, samtidig som det oppnåes kapstanstyring av hoye skyttel-hastighéter. I en arbeidsmodus kan den stramningsarm som ligger nærmest kapstanen tilfores energi for hoyt dreiemoment, for derved å bringe armen til anlegg mot kapstanen som en klemrulle. Kapstanstyringen av håndbevegelsen kan da opprettholdes selv ved avspilling for redaksjonering av båndet, hvorunder den båndopptagende spole ikke tilfores energi og bånd samles opp mellom kapstanen og denne spole.

Oppfinnelsen vil bli bedre forstått på grunnlag av folgende. detaljerte beskrivelse under henvisning til de vedfoyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 er en kombinasjon av en planskisse og et blokkskjema som viser en profesjonell magnetisk audio-båndopptager i henhold til oppfinnelsen; Fig. 2 er en planskisse av et fraskilt avsnitt av den båndopptager som er vist i fig. 1 og er utstyrt med en stramningsarm og dreiemoment-omformer; Fig. 3 er et koblingsskjema av en styrekrets for energi-tilførselen til dreiemoment-omformeren i fig. 2; Fig. 4 er en skjematisk skisse som viser forholdet mellom båndstramning og stramningsarmens dreiemoment for en av båndsloyfens stramningsarmer.

Som vist i fig. 1 omfatter en profesjonell audio-magnetbånd-opptager IO i henhold til oppfinnelsen en forskyvningsspole 12 for lagring av en forste spiraloppviklet kveil 14 av magnetisk bånd 16 samt en oppsamlingsspole 18 med en annen spiralviklet kveil 20 av magnetbånd 16. Spolene 12, 18 er montert side ved side for rotasjon om spoleakser henholdsvis 22 og 24, som ligger på en horisontal spolelinje 26. Et energitilforselssystem for forsyningsspolen er koblet for rotasjonsdrev av spolen 12 i avhengighet av et stillingssignal 30 for stramningsarmen mottatt fra en stillingsfoler 32. Stillings-foleren 32 er anordnet for avfoling av vinkelstillingen. for en stramningsarm 34 for en båndslbyfe på tilfbrselssiden,

samt innrettet for å frembringe stillingssignalet 30 for stramningsarmen som en angivelse av denne vinkelstilling. Spolens energitilforselssystem 28 reagerer på stillingssignalet 30 ved å drive spolen 12 og båndkveilen 14 i en av de to mulige retninger på sådan måte at stramningsarmen 34 bibeholdes i en nominell midtstilling, mellom grensestillinger for henholdsvis lang og kort båndslbyfe. På lignende måte mottar et energitilfbrselssystem 40 et stillingssignal 42

for en stramningsarm fra stillingsfbleren 44, som angir vinkelstillingen for stramningsarmen 46 av en båndslbyfe på oppsamlingssiden, således at oppsamlingsspolen 18 og den tilhbrende båndkveil 20 drives i en av de to mulige retninger på sådan måte at stramningsarmen 46 bibeholdes i en midtstilling

under bevegelse av båndet 16 med jevn hastighet langs en båndbane som strekker seg mellom stramningsarmen 34 på tilforselssiden og stramningsarmen 46 på oppsamlingssiden for båndet.

Stramningsarmene 34, 46 er montert for dreining om hver sin akse 48, 50,"som befinner seg like langt fra hver sin tilordnede spoleakse 22, 24, på en stramningsarm-linje 52 som strekker seg parallelt med spolelinjen 26. Denne avstand mellom aksene 48 og 50 er mindre enn nevnte avstand mellom aksene 22 og 24.

En loperulle 54 og en kapstanrulle 56 er anordnet for rotasjon om hver sin rulleakse, henholdsvis 58 og 60. Rulleaksene 58 og 6o er anordnet i like stor avstand fra hver sin nærliggende spoleakse 22 og 24, på en rulle-linje 62 som strekker seg parallelt med spolelinjen 26 og nevnte arm-linje 52 i det armlinjen 52 forloper mellom rulle-linjen 62 og spolelinjen 26. Avstanden mellom rulleaksene 58 og 60 er storre enn avstanden mellom nevnte arm-aksel 48 og 50, men mindre enn avstanden mellom spoleaksene 22 og 24. Rullene 54 og 56 er utstyrt med sylinderformede bånd-kontaktflater med hovedsakelig samme diameter for å danne en symmetrisk båndbane for båndet 16. Rullene 54 og .56 har forholdsvis stor diameter over 3,8 cm

og fortrinnsvis omtrent 6 cm. En sådan forholdsvis stor diameter tillater kapstanen 56 å styre bevegelsen av båndet 16 langs båndbanen i alle apparatets arbeidsmodus, innbefattet hoy hastighet fremover og bakover i .skytterbevegelser så vel som normale hastigheter for innspilling og avspilling. Kapstanbevegelsen styres av et energitilforselssystem 64 i avhengighet av styresignaler som innstilles av en operator-og overfores ved hjelp av et styrepanel 66. Energitilforsels-systemet 64 for kapstanen kan omfatte en direkte tilkoblet likéstrommotor og et takometer som tilsammen utgjor en rotorenhet for kapstanen og med moderat rotasjonstreghet for god hastighetsregulering ved drift med konstant båndhastighet. Den store diameter av kapstanen 56 tillater imidlertid

kapstanmotoren i energitilførselssysternet 64 å frembringe

nominelle båndhastigheter ved moderate motorhastigheter, således at det ikke kreves noe særlig stor energi for akselerasjon av kapstanen 56. En kombinasjon av noyaktig hastighetsregulering ved konstant hastighet og hurtige akselerasjonsintervaller på mindre, enn 0,5 sek. kan således oppnås ved det foreliggende arrangement. En sammenstilling 68 av omformerhoder omfatter et viskehode 70, et innstillirigshode 72 og et avspillingshode 74, er anordnet langs båndbanen 16 mellom rullene 54 og 56 for friksjonsanlegg mot samme side av båndet 16 som rullene 54 og 56. Innspillingskretser 76 styrer opptak av informasjon på eller gjengivelse av informasjon fra det

magnetiske bånd 16 når det beveger seg forbi hodeenheten 68.

Kantforingsflater 78, 80 og 82 langs bevegelsebanen for båndet 16 mellom rullene 54 og 56 forer båndet 16 og holder det i stilling mens det passerer enheten 68. Et par solenoid-drevne loftearmer 84, 86 er anordnet for selektiv hevning av båndet 16 fra hodeenheten 68 under skyttel-drift ved hoy

hastighet, for derved å nedsette slitasjen på hodeenheten 68.

En dreibar omkobler 90 tillater operatoren å velge mellom nominelle båndhastigheter for innspilling og avspilling, mens en smekk-bryter 92 slår apparatet 10 på og av. Kapstanen 56 har et sylinderformet kapstan-håndtak 94 som rager ut fra planet for båndbanen for å tillate lett håndtering for operatoren. Håndtaket 94 gjor det således mulig for kapstanrullen 56 å styre bevegelsen av båndet 19 langs båndbanen også under

påvirkning av direkte operator-håndtering. Operatoren kan

således på forhånd stille inn båndet 16 for hånd bare ved å dreie kapstanen 56 og uten å rore spolene -12, 18, som automatisk tilfores energi for å avgi og ta.opp bånd 16 i den grad det er nodvendig.

Foringsruller 102, 104 er montert på båndsloyfenes stramningsarmer 34 og 46 for dreining om foringsakser 106, 108, som er plassert i avstand fra de respektive tilordnede armakser 48 og 50. Båndet 16 forloper direkte fra de respektive

båndkveiler 14 og 20 langs rettlinjede båndavsnitt 110, 120

til de respektive foringsruller 102, 104 uten mellomliggende foring. Fra foringsrullen 102 forloper båndet 16 direkte til loperullen 54, hvor det danner en anleggsvinkel på omkring 143° rundt rullen og passerer hodeenheten 98 på vei til kapstanrullen 56. Båndet 16 har en anleggsvinkel på omtrent 134° rundt kapstanen 56 for å fullfore en symmetrisk båndbane for båndet forloper direkte til foringsrullen 104 og derfra direkte langs et rettlinjet baneavsnitt 112 til tangensialt innlop på den ytre omkrets av den spiralviklede båndkveil 20.

Det dreiemoment som utoves på stramningsarmen 34 eller 46 i båndsloyfer på båndet 16 er lik båndstramningen ganger avstanden mellom et forste rettlinjet båndsegment og armens rotasjonsakse på den ene side pluss båndstramningen ganger avstanden mellom et annet rettlinjet båndsegment og rotasjons-aksen på den annen side. En forste andel av det dreiemoment som utoves på armen 34 bm akselen 48 er f.eks. lik båndstramningen x avstanden mellom det rettlinjede båndavsnitt 116 og akselen 48. Det vil forstås at denne avstand er ganske liten i den nominelle stilling av armen 34, hvor det rettlinjede avsnitt 116 forloper forholdsvis nær akselen 48. Ettersom armen 48 forskyves innover' mot en stilling som til-svarer lenger båndslbyfe, vil imidlertid momentets armlengde, som måles vinkelrett på linjen 116, etterhvert bli lenger,

slik som angitt ved den alternative båndlinje 118 og den alternative momentarm 120.'

Så lenge stramningsarmen 34 forblir i sin nominelle stilling

i fast stillingsforhold til rullen 54, vil det dreiemoment som utoves på armen 34 om akselen 48 av vedkommende båndsegment som forloper langs baneavsnittet 116, forbli konstant og frembringer ingen forandringer i båndstramningen.

På den annen side vil" båndavsnittet 111 forandres med båndkveilens diameter og vil således medfbre forandringer i båndstramningen. I tidligere kjente systemer kan disse stramningsforandringer være så store som tilsvarende et forhold tre til en, og en båndforing for frembringelse av konstant stramning plasseres derfor langs baneavsnittet 110 for å motvirke forandringer i båndstramningen ettersom dia-meteren av kveilen 14 forandres. Sådanne store forandringer i båndstramningen kan lett frembringe sluring av båndet 16

på kapstanen 56. Så lenge avstanden mellom tangentpunktene for baneavsnittet 110 med foringsrullen 102 og kveilen 14

er storre enn forandringene i kveilens radius, og avstanden mellom baneavsnittet 110 og akselen 48 har en storste verdi når stramningsarmen 34 befinner seg i nominell stilling og kveilen 14 har en midlere diameter halvveis mellom sin storste og minste diameter, vil imidlertid, som nærmere forklart nedenfor, variasjonene i båndstramningen være små og en ekstra båndforing kan utelates for å gjore båndbanen enklere og nedsette tilvirkningsomkostningene.

I tillegg til den jevne båndstramning som oppnås ved hensiktsmessig plassering av stramningsarmene 34 og 36, kan båndstramningen inntil kapstanen 56 på motsatte side av denne ytterligere utbalanseres ved selektiv regulering av det dreiemoment som overfores til stramningsarmene 34 og 46 ved hjelp av et system 124 for energitilførsel til stramningsarmene. Dette energitilforselssystem 124 omfatter elektromagnetiske dreiemoment-omformere som overforer dreiemoment til stramningsarmene 34 og 46 om henholdsvis akselen 48 og 50 i avhengighet av stramnings-reguleringssignaler. Stramningen kan således reguleres i samsvar med båndets retning eller andre driftsforhold for båndfremforingen, med det formål å noytralisere de variasjoner i båndstramningen ved kapstanen 56 som skriver seg fra friksjonskrefter fra hode-enheten 68 og er avhengig av båndretningen. Ved således å frembringe konstant båndstramning uavhengig av båndkveilens diameter og båndets retning over kapstanen 56, vil det således ikke kunne forekomme noen sluring av båndet i forhold til kapstanen 56, selv om båndets anleggsvinkel er relativt liten og kapstanen 56 ikke er utstyrt med noe ytre gummibelegg med hoy friksjon. Kapstanen 56 kan således f.eks. ha en hard, ikke-ettergivende bånd-kontaktflate av et keramisk material, slik som aluminiumsoksyd. Problemet med skader og spesielle rengjoringsfordringer i forbindelse med gummi-belagte kapstanflater unngåes således på denne måte, og en hensiktsmessig båndforingsbane som ikke krever noen stor anleggsvinkel for båndet 16 rundt kapstanen 56, kan således anvendes.

Det skal nå henvises til fig. 2, hvor det er vist en elektromagnetisk, dreiemoment-omformer 126 i form av en dreibar solenoid med variabel reluktans bak en delvis bortskåret deksel-plate 127, idet omformeren omfatter et magnetisk anker 128, samt en rotor 130 forbundet ved hjelp av nagler eller skruer 131 til stramningsarmen 34 for båndsloyfen på tilforselssiden, for å overfore dreiemoment til denne om stramningsarmens akse 48. Ankeret 128 omfatter en kontinuerlig laminert magnetisk krets på begge sider av rotoren 130 og magnetiseres ved hjelp av spoler 132, 134, som i sin tur tilfores magnetiseringsstrom i form av et stramningsregulerende signal 136. Lamineringene ender vekselsvis langs rette linjer 137 og 138 som forloper tangensielt med krumningen av ankeret 128 inntil rotoren' 130. Ettersom armen 34 og rotoren 130 dreier seg i retning med urviseren mot en stilling med kortere båndsloyfe, vil således det effektive luftgap mellom ankeret 128 og rotoren 130 oke, således at det dreiemoment som overfores til armen 34 av omformeren 126 avtar for et gitt tilfort stramningsregulerende stromsignal. På lignende måte vil en dreining mot urviseren frembringe et oket overfort dreiemoment, som kompenserer den okning av effektiv momentarm fra det rettlinjede båndavsnitt 116 til aksen 48 for dreininger av armen 34 mot urviseren. Konstant båndstramning ved armen 34 opprettholdes således i forskjellige dreiestillinger av armen 34 for ytterligere å sikre balansert båndstramning mellom de motsatte sider av kapstanrullen 56 med det formål å unngå sluring. Dreiemoment-omf ormeren 126 erstatter således en fjærmekanisme som vanligvis er tilordnet en båndstramningsarm for å frembringe et dreiemoment som lett kan reguleres og varieres i samsvar med driftsforholdene for en båndfremforing 10. De elektriske forhold i en dreiemoment-omformer 126 av foreliggende type er omfattende beskrevet i Rotors, Herbert C: Electromaqnetic Devices, forste utgave, side 204-205, John Wiley & Sons, Inc.

(New York, 1941).

Det skal nå henvises til fig. 3 hvor det er vist en regu-leringskrets 140 for regulering av energitilførselen til dreiemomentomformerens solenoid 126 på båndfremforingens tilforsel-side samt den tilsvarende solenoid 142 på båndoppsamlingssiden. Dreiemomentomformerens solenoid 126 har en klemme koblet til 20 volt samt en annen klemme, som mottar det stramningsregulerende signal 13.6, koblet til en drivforsterker 144, som tilforer energi til dreiemomentomformerens solenoid 126 i samsvar med en ordre-spenning som frembringes over en koblingsmotstand 146 på 16K . En diode 148 er koblet i parallell med dreiemomentomformerens solenoid 126.

På lignende måte har dreiemomentomformerens solenoid 142 en^ klemme koblet til + 20 volt og en annen klemme koblet til et stramningsregulerende signal 150 som foreligger i form av et stromsignal avgitt fra en drivforsterker 152 i samsvar med en spenning tilfort gjennom en koblingsmotstand 154 på 16K ,/L En diode 156 er koblet i parallell over solenoiden 142. Da drivforsterkerrie 144 og 152 er av samme konstruksjon, er bare drivforsterkeren 152 vist i detalj. Denne forsterker omfatter en drivforsterkerkrets 158 med hoy spenningsfor-sterkning i åpen sloyfe og i en ikke-inverterende kobling med den ikke-inverterende inngang koblet gjennom en 100K -0— motstand 160 samt en innstillbar klemme på et 10K -ru potensiometer 162 til koblingsmotstanden 154. Potensiometeret \ 162 tillater fininnstilling av det dreiemoment som frembringes av solenoiden 142. Ved en foretrukket innstillings-metode bringes båndfremforingen til drift i retning fremover med midlere diameter på båndkveilene i både forsynings- og oppsamlingsspolen. Potensiometeret i drivforsterkeren 144

(ikke vist) som er av samme art som potensiometeret 162/innstilles til å frembringe en onsket båndstramning over hode-enheten 68, idet denne stramning måles av en båndstram-ningsfbler, som imidlertid er en måleinnretning som ikke utgjor noen del av båndfremfbringen 10. Potensiometeret 162 innstilles så slik at det ikke foreligger noen vesentlige forskjell i båndstramningen på motsatte sider av kapstanen 56.

Den inverterende inngang for forsterkeren 158 er koblet gjennom en lOOK-A motstand 164 til en strbmfbrende motstand 166 pa 1 ohm. For— s.terkeren 158 avgir således et positivt utgangs signal inntil strbmmen gjennom motstanden 166 på den inverterende inngang frembringer et spenningspotensial som er lik spenningen på den ikke-inverterende inngang. Forsterkeren 152 arbeider da som en omformer fra strbm til spenning for frembringelse av en strbm gjennom solenoiden 142 i form av et stramningsregulerende signal 150 som er lineært proporsjonalt med et tilfort spennings-signal. Utgangssignalet fra forsterkeren 152 er koblet til basis for en npn-transistor 168 hvis emitter i sin tur-er koblet til basis for en npn-transistor 170. Kollektorstrbmmen fra tran-sistoren 170 avgir det stramningsregulerende signal 150 for dreiemomentomformerens solenoid 14 2. Spenningsdeler-nettverk 174 og 176 frembringer styrespenninger for drivforsterkerne henholdsvis 144 og 152. Spenningsdeler-nettverket 174 omfatter en motstand 178 på lK<fL som er koblet mellom + 5 volt og et summeringspunkt 180 som danner utgangspunktet for styrespenningen for det stramningsregulerende signal 136. Koblingspunktet 180 er direkte koblet.til en logisk inverterport 182, samt gjennom en 240 ohm motstand 188 til en logisk inverterport 190, gjennom en 360 ohm motstand 192 til en logisk inverterport 194, gjennom en 330 ohm motstand 196 til en logisk inverterport 198 og. gjennom en 220 ohm motstand 200 tilo en logisk inverterport

202. På lignende måte omfatter spenningsdeleren 176 en motstand 210 på 1K.A koblet mellom + 5 volt og et summeringspunkt 212. Koblingspunktet 212 er direkte koblet til en logisk inverter 214, samt gjennom en 4.30 ohm motstand 216

■v

til en inverter 218, gjennorrt ' /en 270 ohm motstand 220 til en inverter 222, gjennom en 430 ohm motstand 224 til en inverter 226, gjennom \ en 270 ohm motstand 228 til en inverter 230, samt gjennom en 220 ohm motstand 232 til en inverter 234.

Koblingsmotstandene og de logiske inverterporter gjor tjeneste som en spesiell digital/analog-omformer for å frembringe spenninger i summeringspunktene 180 og 212 i samsvar med tilforte digitale signaler.

En OG-port 240 har sin utgang koblet til inverteren 186 og inverteren 218, en OG-port 241 har sin utgang koblet til inverteren 190 og inverteren 222, en OG-port 242 har sin utgang koblet til en inverter 194 og en inverter 226, mens en OG-port 243 har sin utgang koblet til inngangene for en inverter 198 og en inverter 230.

Det komplementære signal SVO til et servosignal er koblet til inngangen for inverterportene 182 og 214.

I beredskapstilstand når servostyringene skal kobles ut, er signalet SVO på lavt eller usant nivå, således at deis kom-i

plementære signal er på hoyt nivå eig utgangssignalene fra inverterportene 182 og 214 bringes på lavt nivå og trekker summeringspunktene 180 og 212 ned til jordpotensial. Dette beordrer således null^strom gjennom solenoidene 126 og 142, således at enhver overforing av dreiemoment til stramningsarmene forhindres. Under normal drif tstilstand er servo-signalet SVO på hoyt nivå og bringer således sitt komplementære signal til lavt nivå for å gjore inverterportene 182 og 214 uvirksomme med det formål å tillate de ovrige inverterporter å styre stromordresignalene i samsvar med driftsstatus for båndfremforingen 10.

Det komplementære signal STC for et stoppordresignal overfores gjennom en inverterport 246 til den ene inngang for en NOG-port 248, mens det komplementære signal MTS for et bevegelseavfoiende signal tilfores den annen inngang for NOG-porten 248. Utgangssignalet STOPPED fra NOG-porten 248 inntar således lavt nivå for å angi stoppet tilstand når en sådan tilstand for båndet er blitt beordret og båndets bevegelse faktisk er stoppet. En NOG-port 250 mottar signalet STOPPED så vel som et komplementært signal PEC for et ordresignal for redigerings-avspilling, for å frembringe et utgangssignal PEC + STOPPED. Dette signal inverteres av en inverteringsport 252 for å gjore OG-portene 240-243 uvirksomme som reaksjon på en beordret redigeringsavspilling eller en beordret stopptilstand, samt å bringe OG-portene 240-243 i virksom tilstand under normal håndbevegelse.

Når det foreligger stoppet tilstand vil utgangen fra NOG-porten 250 gå til hoyt nivå, idet denne utgang er koblet til inngangen for inverterporten 200 og gjennom en OG-port 254 til inngangen for en inverter 234. Inverterportene 202 og 234 er gjennom relativt små 220 ohm-motstander koblet til summeringspunktene henholdsvis 180 og 212 for å frembringe like, men relativt små styresignaler til drivforsterkerne 144 og 152 for å beordre forholdsvis små dreiemomenter på båndsloyfenes stramningsarmer under stoppet beredsskapstil-stand. I tilfelle det foreligger ordre om redigerings-avspilling overfores samme lille dreiemoment til stramningsarmen 34 ved forsyningsspolen, men OG-porten 254 blokkerer signalet til inverteringsporten 234, således at summeringspunktet 212 mottar et maksimalt ordresignal på 5 volt og et maksimalt dreiemoment overfores til stramningsarmen 46, således at denne drives mot kapstanrullen 54 for å gjore tjeneste som en klemrulle for innklemning av båndet 16 mellom foringsrullen 104 og kapstanrullen 156.

Hvis det foreligger en tilstand med normal håndbevegelse, vil utgangssignalet fra ^NOG-porten 250 anta lavt nivå for å sette OG-portene 240-243 i virksom tilstand. En av disse OG-porter vil være fullt aktiv som reaksjon på et bånd-retningssignal TDR og et båndbredde-ordresignal TWC. Hvis en båndbredde på. 1/4 tomme (8,35 mm) anvendes, vil signalet TWC være på hoyt nivå for å gjore OG-portene 211 og 243 virksomme, mens signalet TWC er på lavt nivå for å gjore OG-portene 240 og 242 virksomme, hvis en båndbredde på

tomme (12,7 mm) anvendes. Signalet TDR gjor portene 241 og 243 virksomme ved bevegelse i retning fremover, mens OG-portene 240 og 242 gjores virksomme ved bevegelse i motsatt retning.

I foreliggende tilfelle antas at det anvendes en båndbredde på -tomme og at håndbevegelsen finner sted i retning fremover. OG-porten 242 vil da være fullt virksom for frembringelse av et hoyt utgangssignal. OG-porten 242 ville vært i virksomhet ved en bevegelse i retning bakover.. Det bor bemerkes at for stramningsarmen på båndoppsamlingssiden er summeringspunktet 212 koblet til jord gjennom en 430 ohm motstand 216 eller 224 for begge retninger av håndbevegelsen og tilfort dreiemoment, og båndstramningen vil således være den samme for begge bevegelseretninger av båndet 16. Stramningen bibeholdes på samme verdi fordi friksjonen langs båndbanen ikke påvirker båndstramningen på oppsaml ingssiden av kapstanen i avhengighet av båndets bevegelsesretning. Hodeenheten 68 gjor imidlertid båndstramningen på kapstanens tilforselsside avhengig av båndets bevegelseretning. For bevegelse i retning fremover aktiveres således inverterporten 226 en 430 ohm motstand 224 for å beordre et midlere dreiemoment for oppsamlingsspolen, mens en inverterport 194 aktiverer en 360 ohm motstand 192 for beordring av et noe mindre dreiemoment for forsyningsspolen> ' På tilforselssiden av kapstanen 56 vil båndstramningen inntil kapstanen være lik kraften fra stramningsarmen 34 pluss stramningskraften på grunn av hodefriksjonen for å utbalansere den noe hoyere armstramning på den motsatte side, nemlig båndoppsamlingssiden. For håndbevegelse i retning bakover for båndet 16 aktiveres på den annen side OG-porten240 for inn-kobl ing av 230 ohm motstanden 216 med det formål å opprettholde samme stramning ved stramningsarmen på oppsaml ingssiden, mens inverterporten 186 kobler inn en storre motstand 184 for å oke båndstramningen ved stramningsarmen på forsyningssiden. Denne hbyere stramning ved stramningsarmen 34 på forsyningssiden nedsettes imidlertid på grunn av den foreliggende friksjon langs hodeenheten 68, således at stramningen ved kapstanen 56 vil være like stor på tilforselssiden som på oppsamlingssiden. Lik båndstramning opprettholdes således inntil kapstanen 56 på motsatte sider av denne for begge bevegelseretninger, på tross av den forskjellige virkning av friksjonen langs hodeenheten 68 for forskjellige bevegelseretninger av båndet 16 langs, båndbanen mellom stramningsarmene 34 og 46. I det tilfellet det anvendes bånd med en bredde på 1/4 tomme, anvendes samme arbeidsprinsipper bortsett fra at alle båndstramninger reduseres noe.

Det skal nå henvises til fig. 4, hvor lbperullen 54 har en radius Rfc = 30/3 mm, foringsrullen 102 har en radius Rg = IO,31 mm, mens avstanden mellom aksene 58 og 106 for henholdsvis rullen 54 og foringsrullen 102 er 42,585 mm. Avstanden mellom foringsrullens akser 106 og forsynings-spolens akse 22 er 209,68 mm. Stramningsarmen 34 har en nominell stilling i omtrent 30° i forhold til vertikalretningen. For denne vinkelstilling er vinkelen &

mellom senterlinjen fra akse 58 til akse 106 og det rettlinjede båndavsnitt 116 mellom foringsrullen 102 og rullen 54 lik 72, 58°, mens vinkelen^ mellom linjen fra aksen 58 til aksen 106 og vertikalretningen er 6,17°, vinkelen ( j~ mellom det rettlinjede avsnitt 116 av båndet og horisontal-retningen er 11,25° og vinkelen^ mellom senterlinjen fra akse 58 til akse 106 samt en linje fra aksen 58 vinkelrett på det rettlinjede båndavsnitt 116, er 17,42°. Momentarmen RI som strekker seg vinkelrett på det rettlinjede båndavsnitt 116 mellom foringsrullen 102 og lbperullen 54, kan således lett beregnes til en lengde på 33 mm, således at det dreiemoment som utoves på stramningsarmen 34 om aksen 48 av båndsegmentet langs linjen 116, er lik 33 mm x båndets

stramningskraft ved foringsrullen 102.

Det dreiemoment som utoves om stramningsarmens akse 48 av båndavsnittet langs linjen 110 kan bestemmes i avhengighet av spoleradien r. En spiralviklet kveil 14 er vist ved sin midlere radius i fig. 4, hvor det rettlinjede båndavsnitt langs linjen 110, som forloper tangensialt både med båndkveilen 14 og foringsrullen 102, står vinkelrett på en radial linje Ra som strekker seg mellom stramningsarmens akse 48 og foringsrullens akse 106, samt skjærer linjen Ra i tangeringspunktet med rullen 102. For den foreliggende midlere pakningsdiameter for båndkveilen, er momentarmen R2 lik stramningsarmens radius, Ra = 31,5 mm, minus foringsrullens radius, Rg = 10,31 mm, eller 21,19 mm. Det totale dreiemoment som utoves om aksen 48 er således (33 + 21,19)t, hvor t er stramningskraften i båndet 16.

Som angitt ved den alternative båndbane 260 og den alternative momentarm 262 for storre diameter av båndkveilen, samt den alternative båndbane 264 og den alternative momentarm 266 for mindre diameter på båndkveilen, avtar imidlertid momentarmen for kveil-diametre som enten er storre eller mindre enn den midlere kveildiameter som gir vinkelrett forhold mellom båndbanen 110 og stramningsarmens senterlinje Ra. T Så lenge som båndavsnittet 110 mellom tangensiale punkter på henholdsvis foringsrullen 102 og båndkveilen 14 holder seg storre enn den totale forandring av båndkveilens radius Rr, vil imidlertid forandringene i momentarmens lengde og således også den påkrevede båndstramning for dreiemomentbalanse være godtagbar. Det er funnet at stramningskraf t:pr... dreiemomentenhet varierer mindre enn Hb'' 1% for båndkveilradier som varierer fra 57 til 178 mm, idet den midlere radius hvorved stramningsarmen 34 står perpendikulært på båndavsnittet 110 er valgt å være omkring 114 mm. Da videre både en stor båndkveil og en liten båndkveil på båndspolen vil frembringe storre båndstramning, vil stramningen forbli i balanse på begge sider av kapstanen for alle kveiIdiametre når en båndspole med storste kveildiameter 178 mm anvendes.

Korrekt plassering og valg av stramningsarmer 34, 46 og deres dreiemoment-solenoider 126, 142 samarbeider således på mange måter for regulering og utbalansering av båndstramningen over drivkapstanens rulle 56. Plassering av armene vinkelrett på båndets bevegelselinje ved midlere kveilstorrelse reduserer i hoy grad de forekommende forandringer av båndstramningen i avhengighet av båndkveilens radius og gir også automatisk kompensasjon for de forandringer som likevel fore-kommer, fordi en stor kveilradius frembringer en forandring av samme storrelse og retning som den forandring som frembringes av en tilsvarende mindre radius av båndkveilen på spolen. Hensiktsmessig utforming av luftgapéne for dreiemomentomformerens solenoid tillater dreiemomentutbalansering for å opprettholde konstant båndstramning ved stramningsarmene på tross av de forandringer i dreiemoment som overfores av båndet til stramningsarmene ved forandringer i armstillingen. Hensiktsmessig regulering av effektover-foringen til dreiemomentomformerré tillater videre kompensasjon for stramningsforandringene ved kapstanen i avhengighet av foreliggende driftsforhold slik som håndbevegelsens retning, og denne kompensasjon kan frembringes umiddelbart etter onske uten at det er nodvendig å avvente forandringer i. stramningsarmens stilling for å frembringe forandringene i båndstramningen.

Skjont det bare er vist og beskrevet en spesiell utforelse av en båndfremfbring i henhold til oppfinnelsen med det formål å gjore det mulig for en vanlig fagmann på området

å gjore bruk av .oppfinnelsen, vil det uten videre forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til den beskrevne utforelse. Alle modifikasjoner, variasjoner og ekvivalente utfbrelser som ligger innenfor omfanget av de etterfølgende patentkrav, må folgelig ansees å<:>ligge innenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (31)

1. Drivanordning for båndfremfbring og som omfatter et bånd-lagringssystem anordnet for å oppta og avgi båndmateriale som er bevegelig i to retninger langs en båndbane; en drivkapstan anbrakt inntil båndbanen for slurefri kontakt med båndmaterialet med det formål å styre båndmaterialets bevegelse,langs båndbanen i samsvar med kapstanens bevegelse; et energitilfbrselssystem anordnet for å styres av kapstanens bevegelse i to retninger; karakterisert ved at drivanordningen videre omfatter: et par båndstramningsarmer anordnet i båndbanen på innbyrdes motsatte sider av kapstanen for å opprettholde bufferslbyfen av båndmaterialet og stramning av båndet på hver sin side av kapstanen i samsvar med dreiemomenter overfort til de respektive stramningsarmer; et par dreiemoment-omformere anordnet for å overfore dreiemoment til hver sin stramningsarm i avhengighet av stramningsstyrende ordresignaler; et dreiemoment-regulerende system anordnet for å frembringe ordresignaler som varierer i samsvar med drivanordningens driftstilstander.

2. Drivanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at kapstanen er utstyrt med en hård kontaktflate for båndet og som ikke er av gummi.

3. Drivanordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at båndmaterialet bibeholdes i slurefri kontakt med kapstanen utelukkende på grunn av tilfredsstillende båndstramning, mens båndets anleggsvinkel rundt kapstanen er mindre enn 180°.

4. Drivanordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at båndets anleggsvinkel omkring kapstanen ikke er mere enn 134° Under jevn hastighet av båndmaterialet langs båndbanen.

5. Drivanordning som angitt i krav 1, t karakterisert ved at en av stramningsarmene omfatter en båndkontakt-rulle montert på armen og anordnet for å tillate rullen å opprette samarbeidet med kapstanen med båndmateriale innklemt mellom rullen og kapstanen i en ekstrem dreiestilling, mens det dreiemoment-regulerende system omfatter utstyr for frembringelse av et forste stramnings-ordresignal som beordrer et forste dreiemoment på nevnte ene stramningsarm med det formål å dreie vedkommende arm til å klemme båndmaterialet mellom rullen og kapstanen, samt utstyr for frembringelse av et annet stramnings-ordresignål som beordrer et dreiemoment mindre enn det forstnevnte dreiemoment på nevnte ene stramningsarm, således at en sloyfe av båndmaterial bibeholdes omkring rullen^ idet nevnte forste og annet stramnings-ordresignål frembringes i innbyrdes forskjellige arbeidstilstander for båndfremfbringen.

6. Drivanordning som angitt i kraV 1, karakterisert ved at dreiemomentomformerne er elektromagnetiske omformere som frembringer et dreiemoment som oker med styrken av et tilfort elektrisk signal.

7. Drivanordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at det dreiemoment-regulerende system er anordnet for å påvirkes av båndets bevegelseretning langs båndbanen for frembringelse av forskjellige tilforte elektriske signaler til hver dreie-momentomf ormer, idet den dreiemomentomformer som tilfores det sterkeste, elektriske signal velges i samsvar med båndets bevegelse langs båndbanen.

8. Drivanordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at hver av dreiemoment-omformerne er konstruert for å frembringe et dreiemoment som oker etterhvert som en stramningsarm dreies for å oke lengden av båndmaterialets buffersloyfe, mens det tilforte elektriske signal bibeholdes konstant. .

9. Drivanordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at kapstanen har en diameter som er storre enn 38 mm.

10. Drivanordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at kapstanen har en diameter på ca. 60 mm.

11. Drivanordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at kapstanen har en hard kontaktflate for båndet og som ikke er av gummi.

12. Drivanordning som angitt i krav 11, karakterisert ved at kapstanens kontaktflate for båndet er av aluminiumoksyd.

13. Drivanordning for båndfremforing og som omfatter: et bånd-lagringssystem anordnet for å oppta og avgi båndmateriale som er bevegelig i to retninger langs en båndbane; en drivkapstan anbrakt inntil båndbanen for slurefri kontakt med båndmaterialet med det formål å styre båndmaterialets bevegelse i to retninger langs båndbanen i samsvar med kapstanenes bevegelse; et energitilforselssystem anordnet for å styre kapstanens bevegelse i to retninger; karakterisert ved at drivanordningen videre omfatter: en forste og en annen innretning anordnet ved hver sin ende av båndbanen og på innbyrdes motsatte sider av kapstanen langs båndbanen for å opprettholde, buffersloyfer og stramning i båndmaterialet som strekker seg.langs båndbanen, idet stramningskraften styres i avhengighet av henholdsvis et forste og et annet stramnings-ordresignål; og et stramningsregulerende system anordnet for å frembringe et forste og et annet stramningsregulerende signal til henholdsvis forste og annen nevnte innretning for beordring av forskjellige verdier av båndstramningen, idet det stramningsregulerende signal som beordrer den storste båndstramning bestemmes i avhengighet av båndets bevegelsesretning langs båndbanen.

14. Drivanordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at den videre omfatter en båndstasjon anordnet ved båndbanen i friksjonskontakt med båndmaterialet mellom nevnte forste bufferinnretning og kapstanen, og den annen bufferinnretning styres til å opprettholde storre båndstramning når båndets bevegelsesretning langs båndbanen er fra den forste mot den annen bufferinnretning, mens den forste bufferinnretning styres til å opprettholde storre båndstramning når båndets bevegelsesretning langs båndbanen er fra den annen mot den forste bufferinnretning.

15. Drivanordning som angitt i krav 14, karakterisert ved at det stramningsregulerende system beordrer forskjellig stramning ved forste og annen bufferinnretning for hver bevegelseretning av båndet, med det formål å opprette lik båndstramning inntil kapstanen på innbyrdes motsatte sider av denne.

16. Drivanordning som angitt i krav 15, karakterisert ved at kapstanen har en hard, gummifri og sylinderformet kontaktflate for båndet og med en diameter storre enn 38 mm.

17. Drivanordning som angitt i krav 16, karakterisert ved at båndmaterialet er magnetisk bånd og nevnte båndstasjon er en sammenstilling av omformerhoder for opptak og gjengivelse av informasjon på det magnetiske bånd.

18. Drivanordning som angitt i krav 16, karakterisert ved at nevnte forste og annen bufferinnretning hver omfatter en stramningsarm montert for dreining om en akse, samt en elektromagnetisk dreie-momentgenerator anordnet for å overfore et dreiemoment til stramningsarmen om armens akse som reaksjon på et elektrisk stramningsregulerende signal som tilfores dreiemomentgene-ratoren.

19. Drivanordning som angitt i krav 18, karakterisert ved at bånd-lagringssystemet omfatter en forste og en annen spiralviklet kveil av båndmaterialet som strekker seg frem til henholdsvis forste og annen stramningsarm, mens et energitilforselssystem for vedkommende båndkveiler er anordnet for å påvirkes av stillingen av forste og annen stramningsarm, samt koblet for å drive nevnte forste og annen båndkveil i sådan rotasjon at forste og annen stramningsarm bibeholdes i nominell dreiestilling under jevn bevegelsehastighet av båndet langs båndbanen.

20. Drivanordning som angitt i krav 19, karakterisert ved at forste og annen båndkveil hver har en omkrets med en minste diameter når en minste mengde båndmaterial er lagret i vedkommende kveil, en storste diameter når en typisk storste mengde båndmateriale er lagret av kveilen samt en midlere diameter når halvparten av den typiske storste mengde båndmaterial er lagret, idet vedkommende båndmaterial strekker seg direkte fra forste og annen båndkveil til henholdsvis forste og annen stramningsarm langs rette linjer uten mellomliggende båndforings-organer, og nevnte nominelle stillinger av forste og annen stramningsarm medforer en storste avstand mellom de respektive dreieakser for stramningsarmene og de respektive rettlinjede avsnitt av båndmateriale til armene, i det tilfellet henholdsvis forste og annen kveil av båndmaterialet har midlere diameter.

21. Drivanordning for fremforing av magnetisk bånd og som omfatter en forste og en annen spole med spiraloppviklet magnetisk bånd og anordnet side ved side for dreining om henholdsvis en forste og en annen spoleakse,.i det båndet fra den forste spole strekker seg langs en båndbane til den annen spole og hver av spolene har en midlere båndkveil-diameter når vedkommende spole er halvfull av bånd; karakterisert ved at: en forste og en annen rulle er plassert langs båndbanen med omkretsflater med samme diameter i kontakt med båndet, idet forste og annen rulle henholdsvis har en forste og en annen rotasjonsakse som er anbrakt i samme avstand fra henholdsvis forste og annen spoleakse, ligger nærmere hinannen enn nevnte spoleakser samt er plassert på en rullelinje som strekker seg parallelt med en spolelinje, som i sin tur forloper mellom spoleaksene; en forste og en annen stramningsarm for hver sin båndsloyfe og som er' anordnet for dreining om henholdsvis en forste og en annen armakse for å opprettholde buffer-lagringssloyfer i båndet som strékker seg langs båndbanen, idet forste og annen armakse er anordnet i samme avstand fra henholdsvis forste og annen spoleakse og er plassert på en og samme armlinje som ligger mellom og forloper parallelt med både spolelinjen og rullelinjen, avstanden mellom forste og annen armakse er mindre enn avstanden mellom nevnte forste og annen > rulleakse, første og annen stramningsarm har henholdsvis en første og en annen ende i kontakt med båndet og som mottar bånd direkte fra henholdsvis første og annen spole langs henholdsvis et første og et annet rettlinjet båndavsnitt uten mellomliggende båndføring, og som befinner seg i avstand fra henholdsvis første og annen armakse, første og annen armende i kontakt med båndet forblir mellom armlinjen og rullelinjen med innbyrdes avstand større enn avstanden mellom rulleaksene og mindre enn avstanden mellom spoleaksene under hele stramningsarmenes dreieområde mellom grensestillingene for henholdsvis lang og kort båndsløyfe, første og annen stramningsarm har hver en nominell stilling mellom nevnte grensestillinger for henholdsvis lang o.g kort båndsløyfe ved jevn båndhastighet langs båndbanen,. første og annet rettlinjede båndavsnitt har en største avstand fra henholdsvis første og annen armakse målt vinkelrett på de rette linjer, når henholdsvis.første og annen spole har midlere båndkveil-diameter og båndkontakt-enden av den annen stramningsarm befinner seg i samarbeide med den annen rulle med båndet innklemt mellom båndkontakt-enden av den annen arm og den annen rulle i grensestillingen for lang båndsløyfe; en sammenstilling av omformerhoder anordnet i friksjonskontakt med båndet langsbåndbanen mellom første og annen rulle, idet hodeenheten ligger an mot samme side av båndet som nevnte første og annen rulle; et første energitilfø rselsessystem som påvirkes av første stramningsarms stilling og er anordnet for å drive første spole i rotasjon med det formål å bibeholde første stramningsarm i sin nominelle stilling under jevn bevegelsehastighet for båndet langs båndbanen; et annet energitilførselssystem som reagerer på den annen stramningsarms stilling og er anordnet for å drive den annen spole i rotasjon med det formål å bibeholde den annen stramningsarm.i sin nominelle stilling under jevn bevegelsehastighet for båndet langs båndbanen; et kapstan-drivsystem koblet for energitilførsel til den annen rulle med det formål å regulere håndbevegelsen langs båndbanen; en første og en annen dreiemomentomformer anordnet for å overføre dreiemoment til første og annen stramningsarm om henholdsvis første og annen armakse med det formål å dreie stramningsarmene mot stillinger med lengre båndsløyfer som reaksjon på henholdsvis et første og et annet signalnivå for et stramningsregulerende signal; et energitilførselssystem for stramningsarmene og anordnet for å overføre et første og et annet stramningsregulerende signal til henholdsvis første og annen stramningsarm i. samsvar med driftsforholdene for båndfremføringsanordningen, idet det annet stramningsregulerende signal har høyest signalnivå når båndet beveger seg langs båndbanen i retning fremover fra den første rulle mot den annen rulle, og det første stramningsregulerende signal har størst signalstyrke når båndet beveger seg langs båndbanen i en retning motsatt nevnte retning fremover.

22. Drivanordning som angitt i krav 21, karakterisert ved at første og annen stramningsarm er anordnet med sådan retning i forhold til henholdsvis første og annen rulle at dreiemomentet pr. enhet båndstramning om de respektive armakser og påført av et båndavsnitt som strekker seg mellom henholdvis første arm og første rulle og annen arm og annen rulle, øke når de respektive armer dreier seg mot stillinger med lengre båndsløyfer.

23. Drivanordning som angitt i krav 22, karakterisert ved at første og annen dreiemoment omformer hver er konstruert slik at et tilført stramningsstyrende signal av gitt styrke, vil det frembragte dreiemoment om vedkommende armakse ha en tendens til å øke når den tilkoblede arm dreies mot en stilling med lengre båndsløyfe.

24. Drivanordning for båndfremføring og som omfatter: en spiralformet langringsspole av båndmaterial som har en omkrets med midlere diameter mellom en typisk diameter ved full spole og en minste typisk lagringsdiameter når båndspolen lagrer en lengde båndmaterialer tilsvarende halvparten av den båndlengde som lagres ved full spole, idet båndspolen er anordnet for å avgi og oppta båndmaterial som fremføres langs en rett linje mellom omkretsen av lagringsspolen og en båndføring plassert ved den ene ende av båndbanen; et energiforsyningssystem anordnet for rotasjon av båndspolen for avgivelse og opptagelse av båndmaterial som beveger seg langs båndbanen; et bånd-lagringssystem anordnet for å oppta og avgi båndmaterial ved en annen ende av båndbanen motsatt nevnte første ende; et bånddrivende system anordnet for styring av båndmaterialets bevegelse langs båndbanen: en båndføring anordnet for føring av båndmaterial ved den ene ende av båndbanen, idet båndføringen er montert på en dreibar stramningsarm anordnet for å opprettholde en buffersløyfe av båndmaterial; karakterisert ved at anordningen videre omfatter: en stramningsarm anordnet for dreining om en armakse, idet stramningsarmen bærer en båndføring montert i avstand fra armaksen og har en sådan nominell stilling under jevn bevegelsehastighet av båndmaterialet langs båndbanen at en linje som strekker seg vinkelrett ut fra den rette bevegelselinje av båndmaterialet har en største lengde når lagringsspolen har en midlere diameter; dreiemomentutstyr anordnet for å avgi et dreiemoment til stramningsarmen om armaksen, idet dette dreiemoment er motsatt rettet det dreiemoment som påføres stramningsarmen om armaksen som en følge av stramningen i båndmaterialet.

25. Drivanordning som angitt i krav 24, karakterisert ved at lengden av det båndmaterialet som strekker seg mellom lagringsspolen og føringen er større enn den typiske spoleradius ved full lagringsspole.

26. Drivanordning som angitt i krav 24, karakterisert ved at energitilførselssystemet om- <<> fatter en føler anordnet for å frembringe et armstillings- signal som angir armens dreiestilling og driver båndspolen i rotasjon i avhengighet av armstillings-signalet på sådan måte at armen bringes til å bibeholde sin nominelle stilling.

27. Drivanordning som angitt i krav 24, karakterisert ved at bånd-drivsystemet omfatter en enkelt drivkåpstan anordnet for slurefri friksjonskontakt med båndmaterialet langs båndbanen, samt et energitilførselssystem anordnet for styring av kapstanens bevegelse.

28. Drivanordning som angitt i krav 24, karakterisert ved at bånd-lagringssystemet omfatter en annen spiraloppviklet spole av lagret båndmateriale som har en ytre omkrets med en midlere diameter mellom full lagringsdiameter for spolen og en minste typisk lagringsdiameter hvorved spolen lagrer en lengde båndmaterial som er lik halvparten av den lengde båndmaterial som er lagret når spolen har full lagringsdiameter, idet nevnte båndspole er anordnet for å avgi og oppta båndmaterial som passerer langs en annen rett linje mellom omkretsen av den annen lagringsspole og en annen båndføring anbragt ved den annen ende av båndbanen, og et energitilførselssystem som påvirkes av dreiestillingen av en annen stramningsarm og er anordnet for rotasjon av den annen båndspole for å oppta og avgi båndmateriale langs båndbanen på sådan måte at den annen stramningsarm bibeholdes i- en nominell stilling under håndbevegelse ved jevn hastighet; mens drivinnretningen videre omfatter: en annen båndføring anordnet for føring av båndmaterialet ved den annen ende av båndbanen, idet den annen båndføring er montert på en dreibar stramningsarm anordnet for å opprettholde en buffer-sløyfe av båndmaterial; en annen stramningsarm anordnet for rotasjon om en annen armakse idet den annen stramningsarm bærer den annen båndfø ring montert i avstand fra den annen armakse og har en sådan nominéll stilling under jevn bevegelsehastighet av båndmaterialet langs båndbanen at en linje som strekker seg vinkelrett ut fra det annet rettlinjede avsnitt av båndmaterialet til den annen stramningsarms akse har en største lengde når omkretsen av den annen lagringsspole har en midlere diameter;.og dreiemomentutstyr anordnet for overføring av et dreiemoment til den annen stramningsarm om den annen armakse, idet dette dreiemoment er motsatt rettet det dreiemoment som på-føres den annen stramningsarm om sin armakse som en følge av stramningen i båndmaterialet.

29. Drivanordning som angitt i krav 28, karakterisert ved at dreiemomentutstyret for overføring av dreiemoment til den førstnevnte og annen stramningsarm hver omfatter en roterende omformer méd variabel reduktans og en magnetiseringsspole samt innrettet for å frembringe et dreiemoment som øker ettersom strømmen gjennom magnetiseringsspolen øker, mens bånd-drivsysternet omfatter en enkelt drivkapstan i slurefritt anlegg mot båndmaterialet samt et energitilførsels-system anordnet for å styre drivkapstanens bevegelse i to retninger, og drivanordningen videre omfatter en strømregulerende krets koblet for å styre strømmen gjennom dreiemomentutstyret for derved å regulere det dreiemoment som tilføres stramningsarmene, hvorunder den strømregulerende krets påvises av båndets retning for å styre dreiemomentutstyrets strømmer til å bibeholde samme båndstramning på innbyrdes motsatte sider av kapstanen for hver retning av håndbevegelsen.

30. Drivanordning for båndfremføring og som omfatter: Båndmaterialet som strekker seg fra en første spiralviklet båndlagringsspole langs en spolebane til en annen spiralviklet båndlagringsspole, idet nevnte lagringsspoler har ytre omfang med diametere som øker ettersom den mengde båndmateriale som lagres i spolene øker fra 0 til en fastlagt største verdi; utstyr anordnet for rotasjon av første og annen båndlagringsspole for å bringe nevnte lagringsspoler til å avgi og oppta båndmaterial som beveger seg langs båndbanen; et bånd-drivsystem anordnet for styring av båndmaterialets bevegelse langs båndbanen; karakterisert ved at drivanordningen videre omfatter: t en båndføring anordnet langs båndbanen uten noe banebestemmende element mellom båndføringen og den første båndlagringsspole for frembringelse av et rettlinjet avsnitt av båndmaterialet fra bånd-fø ringen til den ytre omkrets av den første båndlagringsspole, idet båndføringen er anordnet for dreining om en ikke konsentrisk armakse for å opprettholde en buffersløyfe av båndmaterialet, og nevnte båndføring har en sådan normal stilling under jevn båndhastighet at en linje som strekker seg fra føringen til armaksen står vinkelrett på det rettlinjede avsnitt av båndmaterialet når den første båndlagringsspole har en diameter lik halvparten av summen av 0 og største båndlagrings-diameter.

31. Drivanordning for båndfremføring og som omfatter: et første båndlagrende system anordnet for energitilførsel til et første lagringselement for lagring av en spiralviklet spole av båndmaterial med det formål å avgi og oppta båndmaterial ved en første ende av en båndbane i samsvar med håndbevegelse langs båndbanen; et annet båndlagrende system anordnet for energitilførsel til et annet lagringselement for lagring av en spiralviklet spole av båndmaterial med det formål å oppta og avgi båndmaterial ved en annen ende av båndbanen, motsatt nevnte første ende i samsvar med håndbevegelse langs båndbanen; karakterisert ved at drivanordningen videre omfatter: et første båndstramnlngssystem med en første stiv arm anordnet for dreining om en første akse, en første båndføringsrulle montert på den første arm for dreining om en annen akse i fast stilling i. forhold til den første arm og i avstand fra den første akse, samt utstyr for overføring av et dreiemoment som søker å dreie den første arm og den første føringsrulle om nevnte første akse for derved å bringe den første føringsrulle til å opprettholde en buffersløyfe i det båndmaterial som beveger seg langs båndbanen, idet den første arm har en sådan nominell stilling mens båndmaterialet beveger seg langs båndbanen i jevn hastighet at båndmaterialet forløper langs en rett linje mellom den første w s føringsrulle og den spiralviklede spole av båndmateriale som er lagret av nevnte første lagringselement, og vinkelrett på en linje som strekker seg mellom første og annen akse, idet tilfelle det første lagringselement lagrer en mengde båndmaterial lik halvparten av den fastlagte største lagringskapasitet; et annet båndstramningssystem med en annen stiv arm anordnet for dreining om en tredje akse, en annen båndføringssrulle montert på den annen arm for dreining om en fjerde akse i fast stilling i forhold til den annen arm, og i avstand fra den tredje akse, samt utstyr for påføring av et dreiemoment som for-søker å dreie den annen arm og den annen føringsrulle om den tredje akse på sådan måte at den annen føringsrulle opprettholder en buffersløyfe i det båndmaterial som beveger seg langs båndbanen, idet den annen arm har en sådan nominell stilling når båndmaterialet beveger seg langs båndbanen i jevn hastighet at båndmaterialet strekker seg langs en rett linje mellom den annen føringsrulle og en spiralviklet spole av båndmaterialet lagret av det annet lagringselement, samt vinkelrett på en linje som forløper mellom tredje og fjerde akse, idet tilfellet det annet lagringselement lagrer en mengde båndmateriale som er lik halvparten av den fastlagte største lagringskapasietet; en enkelt drivkapstan anordnet ved båndbanen for friksjonskontakt med båndmaterialet og styring av båndmaterialets bevegelse langs båndbanen; et energitilførselssystem anordnet for energitilførsel til nevnte kapstan.