NO764283L - Anordning ved kj¦ret¦ydekk. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning., ved kjøretøydekk av den type som er vist og beskrevet i italiensk patent 928 . 502 tilsvarende norsk patent (ansøkning 2575/72)tilhørende samme søker og spesielt en anordning ved en kjøretøydekk-krone og nærmere bestemt forsterkning åv nevnte krone.

Dekk av den type det her dreier seg om har et trapesformet tverrsnitt og består av to sidevegger som divergerer utover fra vulstene opp til området for feste til kronen, hvilke normalt har en konveksitet mot det indre av dekket og er i en tilstand av hovedsakelig kompresjon når dekket er pumpet opp, og videre en krone som er hovedsakelig konveks mot det ytre og bredere enn noen annen del av dekket og forsynt med en hovedsakelig ringformet og i det vesentlige rundt omkretsen ikke strekkbar forsterkning, idet minst en sentral del av kronen normalt i kontakt med bakken og faller sammen med et kontaktområde når dekket er i arbeidet og siderettede deler av kronen er i det minste delvis fjernet fra bakken når dekket arbeider i kjøretøyets bevegelse rett frem-o ver. Således danner kronens siderettede områder sammen med dekkvulstene i en første tilnærmelse de fire hjørner eller topp-punkter av et likebenet trapes, hvis lengre grunnlinje er nær banen og hvis sider er definert ved sideveggene i dekket uavhengig av deres typisk buede form sett i tverrsnitt. I et slikt dekke virker kronens sentrale del som den virkelige bane i den forstand at den normalt kontakter bakken når kjøre-tøyet er i bruk, mens kronens siderettede deler leilighetsvis kan delvis ha kontakt med bakken og også delvis ikke kontakt med bakken. X de vanligste tilfeller opptar nevnte sentrale område 0,5 til 0,8 av hele kronens bredde. Med dekk av denne type er det av største betydning at forsterkningen er rundt omkretsen hovedsakelig ikke strekkbar. En slik nødvendighet kan gjelde mer eller mindre for de forskjellige områder av kronen og vanligvis er det særlig nødvendig i sideveggenes festeområde til kronen.

Den nevnte forsterkning kan bestå av en enkelt sammenhengende struktur eller av flere strukturer.

Søkerne har funnet - og det er denne opp-dagelse som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse - at i dekk av nevnte type er kronen utsatt for en spesiell fleksibel tilstand som ikke finnes i dekk av noen annen type, særlig i slike, hvis sidevegger er under påkjenning og heller ikke i andre typer (foreslått av litteraturen, men aldri tatt i bruk), hvis sidevegger er under kompresjon, mens hele

kronens bredde hovedsakelig er i kontakt med. bakken, og at på den annen side påføringen på dem av belastninger (i deres opp-pumpede tilstand, hvor sideveggene er under kompresjon) gir foranledning til en ytterst kompleks mekanisk tilstand som det ikke er mulig å beherske ved hjelp av teoretiske over-ledninger.

I dekk av den type som er beskrevet i tid-ligere nevnte patent tilhørende søkerne, og i andre av lignende type som beskrevet i ytterligere patenter tilhørende søkerne, er dekkets sidevegg forsynt med tynnere områder som faller sammen med sideveggens feste til kronen, og fortrinnsvis også i nærheten av dekkvulstene. Disse tynnere områder virker selvsagt som ufullkomne hengsler som tillater lokali-seringen av vekslende dreiebevegelse av partier nær inntil nevnte områder, hvilket skyldes bøyepåkjenninger i nevnte partier. Det har nå vist seg at i tillegg til nevnte ufullkomne hengsler eller for hel eller delvis erstatning.av disse, kan det oppnås bemerkelsesverdige tekniske virkninger ved at det i kronen utformes områder som har en mindre bøyestivhet sammenlignet med tilstøtende partier av kronen på begge sider. Bøyninger som-er vist til i foreliggende beskrivelse og krav er alltid (med mindre annet er fremhevet) med referanse til dekkets radiale tverrsnitt, det vil si at de er bøyninger hvor hvdrt dekkelement veksler i det radiale tverrsnittsplan som omfatter det. I praksis fremkommer den mindre bøyestivhet ved passende variasjon av bøyestivheten for nevnte forsterkning, fordi variasjon av bøyestivheten for kronens elastomere del ville medføre enten bruken av forskgellige materialer eller av forskjellige tverrsnitt som igjen ville gi foranledning ikke bare til produksjonsvanskeligheter, men også til betydelige funksjonelle mangler.

Området med mindre bøyestivhet kan fåes på forskjellige måter. Den enkleste av disse består i at nevnte forsterkning bare avbrytes, det vil si at det i stedet for en enkelt sammenhengende forsterkningsstruktur anvendes flere hovedsakelig nær hverandre liggende forsterkningsstrukturer.

En annen måte for oppnåelse av en mindre bøyestivhet består i forbindelsen på en ujevn.måte av et antall forsterkende strukturer uten at denne forsterkning noen gang helt mangler i noe område, slik det f.eks. kunne være ut-ført ved anvendelsen i noen deler av dekket av to eller flere forsterkende strukturer og i andre deler av en enkelt struktur (flerdobbelt forsterkning og enkel-forsterkning). I dette tilfelle er det også mulig å utvide områdene med mindre bøyestiv-het uten at dette har noen skadelig virkning på de ikke-strekk-bare egenskaper rundt omkretsen. Et ytterligere system består i å forandre naturen av forsterkningen., f .eks. ved i noen områder å anvende fordelt forsterkende materiale, istedenfor en ringformet tekstilstruktur. Et annet system består i å forandre trekkene for de armerende strukturer eller for en av dem uten å avbryte dens kontinuitet, hvilket kan foretas på forskjellige måter, og således når det gjelder strukturene, ved å variere deres type eller kvantitative forhold av snorer eller tråder som anvendes eller også typen av trådfletning.

I foreliggende oppfinnelse skal det forstås at uttrykket "tekstil-struktur" også inkluderer strukturer som består av tråder av metall, glass eller annet anorganisk materiale.Dé ovennevnte fremgangsmåter kan også kombineres og forbindes med hverandre.■Mange andre kan lett anvendes av fagfolk på området uten å avvike fra rammen for foreliggende oppfinnelse.

Omfattende og sammensatte forsøk utført av søkerne har vist at foreliggende oppfinnelse har gjort det mulig å forbedre veggrepet for et dekket under visse forhold. F.eks. kan det.området av kronen som. kontakter bakken når be-lastningen på denne tiltar, økes hurtigere enn det kunne hvis områdene, med mindre bøyestivhet manglet. Likeledes kan dekkets grep under tilstander med siderettet påkjenning økes. Samtidig er en del av bøyepåkjenningen ført over på dekkets sidevegger som derfor deformeres mindre og er i bedre mekanisk tilstand. Ved anvendelsen av foreliggende oppfinnelse er det også mulig å konstruere dekksidevegger med økt minstetverr-snitt og med en bedre mulighet for dekket til å bære sin belastning uten å øke hysteresetap og lokal sidevegg-opphetning på en skadelig måte. Ytterligere fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse av noen•eksempler under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 viser et dekk i radialsnitt i samsvar med en utførelse av oppfinnelsen, og fig. 2, 3, 4 og 5 viser ytterligere eksempler på utførelser av oppfinnelsen i en forenklet fremstilling av samme. Det på fig. 1 viste dekk er i sin opp-pumpede, men ikke belastede tilstand og montert på en passende felg 14. På denne felg 14 passer dekkvu.lster 13 og fra disse divergerer Sidevegger generelt betegnet med 12, hvis senterlinje er vist med brutte linjer og betegnet med 18, hvilke som vist har en konveksitet rettet innover.

Kronen som er generelt betegnet med 11, har et sentralt område 16, som klemmes sammen når dekket er under belastning, ved kontakt med bakken, og to siderettede områder 17 som i normal dekkform, når dette er under belastning, har en avstand fra bakken.

Kronens midtre område er forsynt med en første og en andre forsterkende struktur 15 og 15'. Disse strukturer er antydet med individuelle lag av tekstilmateriale, men kunne i virkeligheten også enkeltvis bestå av flere stoffer eller lag, idet illustrasjonen er en rent skjematisk fremstilling. Den innerste struktur 15 strekker seg også inn i områder 17 og hver ende av samme er brettet for å danne et annet lag 15'' som bare gjelder for de tilsvarende ende-områder av kronen. Laget 15' er derimot begrenset til det midtre område 16 eller det strekker seg bare noe uten,for dette område mot det ytre og er således ikke innblandet i noen spesiell del a<y>de ytterste eller endeområdene 17. I det spesielt på figuren viste eksempel er forsterkningen av hvert endeområde gjort fullstendig ved hjelp av et sett tråder 19 som ligger mellom den ytre del av laget 15 og den brettede del 15''.av samme lag. Disse tråder kunne imidlertid også være utelatt eller erstattet av forskjellige forsterkningselementer, såsom ytterligere stoffer eller elastomere elementer som inneholder fordelt forsterknings-materiale, såsom glassfiber eller lignende. Mens laget 15'' i dette tilfelle er vist som en forlengelse av laget 15 sortier brettet ved enden kunne der imidlertid også foreligge helt ad-skilte og differensierte strukturer. Mellom den ytre ende av laget 15 og den indre ende av laget 15' gjenstår i hver halv-del av kronen et rom 20, hvori forsterkningen bare består av strukturen 15 og derfor er kronens bøyestivhet meget mindre enn i de deler som støter inntil området 20 og på begge sider av dette. Dette bevirker i de to symetriske punkter 20 av kronen en mekanisk tilstand som kunne defineres selv om dette bare er tilnærmet, som medførende tilstedeværelsen av et ufullkomment hengsel.

I eksempler på fig. 1 oppviser sideveggen (generelt betegnet med 12) områder med mindre tverrsnitt ved forbindelsen både med kronen og med vulstene, slik at også i disse punkter er der områder som kunne betegnes som ufullkomne hengsler, imidlertid er denne siste detalj overhodet ikke nød-vendig innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse og sideveggen kan også være laget på en annen måte, f.eks.med konstant tverrsnitt eller også med et økt tverrsnitt, f.eks. i nærheten av feste til kronen. I de etterfølgende figurer er følgelig sideveggen ikke vist nærmere og disse figurer er begrenset til kronen, i hvis struktur alene selve oppfinnelsen beror.

For rent illustrerende forenkling er fig. 2 til 5 modifisert som følger: ikke bare er kronen vist alene, men den brutte linje av elastomert materialtverrsnitt er utelatt og forsterkni.ngsstrukturene eller stoffene er i stedet for å være fremstilt som en dobbelt linje på fig. 1, enkeltvis vist med en enkelt tykk strek.. Dette gjør fremstillingen mer skjematisk,

men er mer egnet for forklaring av oppfinnelseseksemplene.

M,ed henvisning til fi.g. 2 er således kronen 21 som oppviser et midtre område 26 og endeområdet 27,. for-sterket med et antall strukturer eller vevnader, av hvilke noen strekker seg opp til områder for feste av sideveggen, mens andre igjen er begrenset til området 26 eller strekker seg ikke meget utenfor sistnevnte og i alle tilfelle ikke er blandet inn i den overveiende del av endeområdene 27. De første vev- - nader er antydet med henvisningstallene 25-25' og de andre med 28-28'. I hvert endeområde er også anordnet en ytterligere struktur 29 som i det viste eksempel er brettet på den viste måte, slik at den strekker seg under endepart.iene av vevnadene 25-25'. Kronens symmetriske hengselområder, hvor den nevnte forsterkning er redusert og bøyestivheten er mindre, er antydet med 30.

Selvfølgelig kunne den spesielle utformning

og struktur av forsterkningen varieres. Således kunne f.eks. strukturen 29 bestå av to separate elementer eller dens to grener eller de distinkte deler som danner begge grener kunne ha et forskjellig forløp og den kunne også være symmetrisk istedenfor asymmetrisk som vist på angjeldende figur.

På fig. 3 som ligner på fig. 2, er kronen 31 forsynt med en forsterkende struktur som praktisk talt strekker seg over hele kronens område og frem til området for sideveggens feste og som er betegnet henvisningstallet 35. Vevnader eller strukturer 38t38' forsterker en sentral del av kronen og derfor over hele området 36 eller de kan også strekke seg litt utenfor sistnevnte område, mens vevnader eller strukturer 39-39', fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis befinner seg i forlengelsen av vevnadene 38-38', forsterker overveiende deler av kronens endeområder 37. Symmetriske hengselområder bestemt på denne måten er antydet ved 40.

På fig. 4 har kronen 41 som også her har et sentralt område 4 6 og endeområder 47, en første forsterkende struktur 45 som befinner seg i den sentrale del, og på forlengelsen av denne men i en avstand fra samme, to symmetrisk anordnede forsterkningsstrukturer 49 som hver danner et sekun-dært lag 49' (som også kunne være sammensatt av en uavhengig struktur i stedet for ved bretting av strukturen 49.

I mellomrom mellom strukturen 4 5 og strukturene 4 9 er der frembragt to symmetriske 'hen<g>selom<r>åder.

Der er dessuten andre symmetriske forsterkende strukturer antydet ved 48 som selv om de. foreligger slik at de faller sammen med området 50, mangler de i kronens midtre område og gir således opprinnelsen til et. tredje hengselområde 50'.

Istedenfor nevnte tredje hengselområde kunne"" der være to områder symmetriske i forhold til dekkets midtre, omkretsplan, fordi der kunné være en struktur som istedenfor å være avbrutt på midten, slik som strukturen 48, avbrytes i to områder adskilt fra det midtre omkretsplan. Eventuelle kom-binasjoner av de nevnte løsninger kan anvendes og bevirker så- . ledes en krone i samsvar med foreliggende oppfinnelse, hvor det foreligger mer enn tre hengselområder, hvilket antas å være forståelig uten å være vist på figurene.

Det er klart at istedenfor vevnader eller vev-nadslag kan der også anvendes forsterkende elementer bestående av elastomer inklusive forsterkende materiale fordelt i samme, såsom glassfibre i bunter eller som filt, polyester i folie eller lignende. Slike elementer kan også anvendes for spesielle formål, hvorav et er vist på fig. 5. Her er kronen 51 forsynt med et antall vevnader som danner en konsentrert forsterkning omfattende den største del av kronen, det vil si både det midtre området 5 6 og en del av endeområdene 5 7 - hvilke vevnader er antydet bare for illustrerende formål betegnet med 50 og vist

i et antall av 3. De ytterste kroneområder er forsynt med forsterkende elementer 58 sammensatt av elastomere legemer som inneholder fordelte glassfibre. Mellom vevnadene 55 og ele-mentet 58 gjenstår to symmetriske ikke-forstérkede områder- 60 som danner hengselområder.

Claims (9)

1. Kjøretøydekk med hovedsakelig trapesformet tverrsnitt og som har to sidevegger som divergerer utover fra vulster opp til området for feste til kronen, hvilke normalt har en konveksitet mot det indre av dekket og er i en tilstand av hovedsakelig kompresjon når dekket er pumpet opp og videre en krone som er hovedsakelig konveks mot det ytre og bredere enn noen annen del av dekket og forsynt med en hovedsakelig ringformet og i det vesentlige rundt omkretsen ikke strekkbar forsterkning idet minst en sentral del av kronen normalt er i kontakt med bakken og faller sammen med et kontaktområde når dekket er i arbeide og siderettede deler av kronen er i det minste delvis fjernet fra bakken når dekket arbeider i kjøre-tøyets bevegelse rett fremover,karakterisert vedat kronen er forsynt med områder som har en mindre bøyestiv-het sammenlignet med deler av kronen som ligger inntil på begge sider av disse områder.

2. Dekk ifølge krav 1,karakterisertved at den mindre bøyestivhet i nevnte område oppnås ved anvendelsen av en forsterkning som har mindre bøyestivhet og som faller sammen med nevnte områder.

3. Dekk ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat den mindre bøyestivhet i nevnte område oppnås ved å avbryte forsterkningen i nettopp disse områder.

4. Dekk ifølge krav 1 eller 2,.karakterisert vedat den mindre bøyestivhet i nevnte område fåes ved å avbryte nettopp i disse områder en del av forsterknings-strukturene uten å avbryte de øvrige.

5. Dekk ifølge et eller flere av de foregående krav,karakterisert, ved at områdene som har en mindre bøyestivhet faller sammen med gjennomgangen fra kronens sentrale del til sidedeler som normalt ikke'er i kontakt med bakken av nevnte krone.

6. Dekk ifølge et eller flere av .kra,ven.e 1 - .4,karakterisert vedat områder med mindre bøyes ti. v-^ het er i sentrale deler av kronens- sidedeler som normalt ikke har.kontakt med bakken.

7. Dekk ifølge et eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat områdene med mindre bøyestivhet er i et antall av to.

8. Dekk ifølge et eller flere av kravene 1-6,karakterisert vedat områdene med mindre bøyestiv-het er i et like antall og er flere enn to.

9. Dekk ifølge et eller flere av kravene 1-6, karaakterisert ved at områdene med mindre bøye-stivhet er i et ulike antall, idet et av de nevnte områder faller sammen med dekkets midtre omkretsplan.