NO127490B - - Google Patents

Description

Pneumatisk dekk med radikalstamme.

Oppfinnelsen vedrorer pneumatiske dekk med i det minste et stammekordlag av radialt lagte korder som er foldet rundt vulstkablene, hvis oppdreide partier har et boyd forlop og ender i en vÉÉie avstand fra vulstkablene.

I et dekk av denne type er de radialt forlopende tråder i stammen, i henhold til en konvensjonell konstruksjonsmåte, anordnet parallelt med dekkets innvendige vegg fra en vulstkabel til den andre, og videre rundt hver vulstkabel og langs en mindre eller storre del i felganlegget eller i dekksiden. I denne omboyede

del er stammetrådene anordnet enten parallelt med den innvendige vegg eller de er anordnet således at de med den del av de samme

tråder som strekker seg langs den innvendige vegg, danner en nesten lukket sldyfe som omslutter vulstkabelen. I det tilfelle hvor trådene i stammen er fordelt i flere sjikt er de omboyde lengdene for de forskjellige sjikt rundt vulstkabelen forskjell-ig store, således at endene av sjiktene er anordnet etasjevis.

I denne konvensjonelle struktur omfatter dekksiden soner som er forskjellig.forsterket og som har forskjellige elastisitets- og bdyelighetsegenskaper. Sonen som ligger mellom slitebanen og enden for det lengste omboyede parti av stammesjiktene er mindre forsterket enn resten av dekksiden. Det eller de omboyede partier av stammetrådsjiktene gir nemlig en armering som ikke er neg-lisjerbar og som oker armeringseffekten tilveiebragt av den del av trådsjikt i stammen som strekker seg langs dekkets innvendige vegg. Denne elastisitetsforskjell mellom den ovre sone av dekksiden, dvs. sonen som ligger ved slitebanen, og den nedre sone, dvs. sonen som ligger ved vulstkabelen, kan gi seg til kjenne på forskjellige måter. Man kan således når man pumper opp dekket, konstatere en forandring av krumningen av.dekksiden ved den ende hvor trådsjiktene i stammen forandrer retning, dvs. der hvor strekkbarheten av dekksiden endrer seg. Man kan også ved omboyningsenden av et trådsjikt i stammen etter en lengre kjøre-strekning oppdage at trådene loser seg fra den omgivende gummi, og dette oker i retning av vulstkabelen og gjor dekket ubruke-lig, idet området for trådendene som befinner seg ved grensen av meget forskjellige strekkbarhets- og bbyelighetssoner, faktisk representerer et område som utsettes for store belastninger.

For å eliminere disse ulemper velger man vanligvis en stamme-struktur som gjor stammen lite strekkbar selv i den minst for-sterkede sone. Dette er særlig tilfellet når man bruker en stamme som omfatter ståltråder. Men dette er også tilfellet når man bruker tråder av tekstilmateriale, f.eks. kunstsilke, polyamid, polyestér. I sistnevnte tilfelle er antallet av sjikt i stammen alltid meget stort, og ved å minske dette antall kan man bibe-holde en sikkerhetsmargin som er helt tilstrekkelig for de belastninger for hvilke stammen er utsatt på grunn av det innvendige lufttrykket og av lasten som bæres av dekket. Man forsterker således og avstiver stammen på overdreven måte for å minske den selvodeleggende virkning som skyldes stivhetsforskjellen mellom tilliggende soner av dekksiden.

Foreliggende oppfinnelse angår en ny anordning av stammens om-boyning som tillater bruk av en lett stamme-armering uten å ned-sette levetiden for dekleet og uten å bevirke en separering av det omboyde parti av tråden i stammen fra gummien, og dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved at enden av de oppdreide par-tiér av i det minste et kordlag har storre avstand både fra vulstkabelen og fra kordlagsettet langs innerveggen av dekket enn noen annen del av det oppdreide parti.

Ifolge en utforelsesform av oppfinnelsen er for.lopet av den omboyde del: av sjiktet hvis ender ligger lengst borte fra vulstkabelen er et forlop som sett fra utsiden av dekket er konkavt. Oppfinnelsens ytterligere utforelsesformer kjennetegnes ved

at den omboyde del av sjiktet har et bolgeformet forlop,

idet punktet som ligger nærmest innerveggen utgjor tilnærmet midtpunktet av det omboyde parti, at den aksiale avstand mellom enden av det omboyde parti av sjiktet og den del av det samme sjikt som strekker seg langs dekkets innervegg er i det minste lik diameteren eller den storste diameter av i/ ul st kabelens tverrsnitt, og at avstanden av enden av omboyningen i forhold til felganleggets bunnflåte er på en side storre, mens avstanden av pumktet av omboyningen som ligger nærmest innerveggen av aksen målt radialt i forhold til felganleggets bunnflate,

er på den annen side mindre enn den radiale hoyde av den del av felganlegget som ligger an mot felgkanten når dekket gir etter under innvirkning av den last som det bærer.

Virkningen av anordningen ifolge oppfinnelsen kan lett forklares. Ved å gi det omboyde parti av et trådsjikt i stammen et buktet forlop, dvs. et forlop som er lengre enn det korteste forlop som forbinder den omboyde ende med vulktkabelens omkrets, nøytrali-serer man tilstrammingseffekten som skyldes den omboyde del, i det minste når det gjelder de krefter som er rettet i radial retning, dvs. de viktigste krefter.

På den annen side, ved å fjerne den omboyde ende av det trådparti i stammen som strekker seg langs dekkets innervegg, hvilket oppnås ved å gi det omboyde parti et konkavt forlop, forårsaker man at en storre del av gummitykkelsen blir utsatt for kraftpåvirk-ning, særlig skjærekrefter som virker i området av den omboyde ende. En annen virkning av den konkave eller bolgeformede form av den omboyde ende er at boyningskrefter ved dekksiden eller felganlegget blir lokalisert til området av omboyningssonen som ligger nærmest dekkets innervegg, dvs. til en viss avstand fra den sone som danner den omboyde ende. Det er selvsagt fordelak-tig å anbringe denne forholdsvis elastiske sone i omtrent like stor avstand fra vulstkabelen som fra den omboyde ende, og på den annen side på mindre avstand fra bunnflaten av felganlegget enn hoyden av felgkanten, for å lette anlegg av felganlegget på felgkanten.

Oppfinnelsen skal nærmere forklares nedenfor under henvisning til de vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 viser et radialsnitt av et pneumatisk dekk ifolge oppfinnelsen for tungtransport. Fig. 2 er et tverrsnitt av et pneumatisk dekk for lastebiler eller busser ifolge oppfinnelsen. Fig. 1 viser i snitt et pneumatisk dekk 10 med dimensjoner 10.00-20, dvs. dekk som vanligvis bærer last inntil 2,5 tonn.

Dette pneumatiske dekk omfatter en radialstamme 11 som består av tre sjikt 12, 13, 14 av polyamidtråder av type 1680/3 bestående av tre kordeller, hver med 1680 denier. Stammen er forankret rundt vulstkabler 15 på en nedenfor beskrevet måte. Det pneumatiske dekk omfatter en slitebanearmering bestående av sjikt 16-19 av ståltråder.

Trådene i de tre sjikt i stammen 12 - 14 er anordnet mellom de to vulstkabler 15 i dekkets radiale plan og parallelt med dekkets innervegg 21 såvel under slitebanen 20 som i området av dekk-sidene 22.

Som det kan sees, slutter sjiktet 12 som ligger nærmest innerveggen 21, ved 23 i nærheten av vulstkabelen 15. Det folgende sjikt 13 slutter ved 24, litt lengre bort, men alltid i nærheten av vulstkabelen 15. Derimot omfatter det siste sjikt 14 en forholdsvis lang omboyd del 25 som slutter ved 26. I henhold til oppfinnelsen har denne omboyde del 25 en bblgeform eller en konkav form. Dens ende 26 ligger på forholdsvis stor avstand fra veggen 21, idet avstanden mellom enden 26 og den del som ligger nærmest sjiktet 14 som strekker seg langs innerveggen 21, er litt storre enn diameteren av vulstkabelen 15. Punktet 27 av den omboyde del 25 som ligger nærmest innerveggen 21, utgjor midtpunktet av omboyningen, dvs. befinner seg på like stor avstand fra enden 26 og fra berøringspunktet med vulstkabelen 28.

Felganlegget omfatter på den annen side, langs sin yttervegg 30, en avstiver 31 som består av metalltråder som inntar en vinkel av ca. 30° med vulstkabelen. Denne avstiver forloper til en hoyde som svarer til hoyden av felgkanten (ikke vist) , og den skal armere overflatesjiktet som ligger an mot felgen. Som det kan sees, ligger punktet 27 av den omboyde del 25 på en radial avstand fra felganleggets 32 bunnflate, som er betydelig mindre enn hoyden av avstiveren 31 og hoyden av felgkanten.

Den konkave utforming av den omboyde del 2 5 blir oppnådd ved under fremstillingen av dekket å anbringe forskjellige gummi-profiler, f.eks. 33 og 34, mellom stammesjiktene og deres omboyde deler, henholdsvis mellom sistnevnte deler og avstiveren 31.

Det ble utfort sammenligningsforsok med et pneumatisk dekk ifolge oppfinnelsen og et pneumatisk dekk av konvensjonell type som skilte seg fra dekket ifolge oppfinnelsen ved at den omboyde del 25 var forlenget fra punktet 27 parallelt med innerveggen 21. Under identiske forsøksbetingelser skjedde separeringen av den omboyde del 25 ved dekket ifolge oppfinnelsen forst etter en kjørestrekning som var minst 5 ganger storre enn i det kjente pneumatiske dekk. Som det kan sees er forbedringen stor. Et dekk for lastebiler omfattende en radialstamme, dannet av bare tre sjikt polyamidtråder, er normalt ikke brukbart uten ved bruk av oppfinnelsen. Oppfinnelsen tillater reduksjon av antall av sjikt av polyamidtråder i lastebiler fra 6 eller 8 til 3 og til og med til 2.

Fig. 2 viser en utforelsesform av et pneumatisk dekk ifolge opp-

finnelsen med dimensjoner 6,50-16. Den radiale stamme 11 består her av to sjikt 13 og 14 av polyamidtråder av type 840/2. Anord-

ningen av stammen er identisk med den som er vist på fig. 1, med den eneste forskjell at stammen omfatter bare to sjikt isteden-

for tre.

Det er klart at oppfinnelsen er uavhengig av det valgte antall

av sjikt i stammen og av valget av det materiale (stål, kunst-

silke, polyamid, polyester) som brukes for å danne trådene i stammen.

Claims (5)

1. Pneumatisk dekk med i det minste et stammekordlag av radialt lagte korder som er foldet rundt vulstkablene, hvis oppdreide partier har et boyde forlop og ender i en viss avstand"

fra vulstkablene, karakterisert ved at enden (26) av de oppdreide partier (25) av i det minste et kordlag har storre avstand både fra vulstkabelen (15) og fra kordlag- pettet langs innerveggen (21) av dekket enn noen annen del av det oppdreide parti (25).

2. Dekk som angitt i krav 1, karakterxisert ved Bt forløpet av den omboyde del av sjiktet hvis ender ligger lengst borte fra vulstkabelen er et forlop som sett fra utsiden av dekket er konkavt. " i.

Dekk som angitt i krav 2, karakterisertv e å at dea omboyde del av sjiktet har et bblgeformet forlop, idet punktet sotn ligger armest Innerveggen utgjor tilnærmet midtpunktet av det omboyde parti.

4. Dekk som angitt i krav 2, karakterisert ved at den aksiale avstand mellom enden av det omboyde parti av sjiktet og den del av det samme sjikt som strekker seg langs dekkets innervegg er i det minste lik diameteren eller den storste diameter av vulstkabelens tverrsnitt.

5. Dekk som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at avstanden av enden (26) av omboyningen (25) i forhold til felganleggets bunnflate (32) er på en side storre, mens avstanden av punktet (27) av omboyningen (25) som ligger nærmest innerveggen (21) av aksen målt radialt i forhold til felganleggets bunnflater (32), er på den annen side mindre enn den radiale hoyde av den del av felganlegget som ligger an mot felgkanten når dekket gir etter under innvirkning av den last som det bærer.