NO122476B - - Google Patents

Description

Hjuldekk uten innerslange.

Denne oppfinnelse angår oppumpbare

hjuldekk uten innerslange, og spesielt en forbedret konstruksjon av slike dekks slitasje- eller avslutningsstrimler.

I en oppumpbar hjulring uten slange

blir hjuldekket og det hjulnav som dekket er montert på anvendt som rom for opp-pumpningsfluidumet, der som regel er luft.

I en slik konstruksjon må dekkets vulst-

partier gi en fluidumtett forsegling mot felgen, og det indre av dekkstammen må

være tilstrekkelig ugjennomtrengelig for oppumpningsfluidumet til å hindre noe vesentlig tap av det sistnevnte. Innersiden av dekkstammen forsynes derfor med en foring eller et lag av praktisk talt ugjennomtrengelig elastisk materiale, og ytter-

siden av dekkets vulstpartier forsynes med et mot avgnidning motstandsdyktig elas-

tisk belegg i hvilket det er utformet langs omkretsen gående ribber eller fremspring,

som gir forseglende anlegg mot sideflensene av felgen som dekket er montert på. Imid-

lertid er et dekks vulstpartier utsatt for en viss strekkpåkjenning og/eller avgnidning på grunn av bøyning av dekket i de hjørne-

partier det er tale om og på grunn av kur-

ver og ujevnheter i veibanen, slik at det er vanlig å forsyne disse partier av dekket med en «chafing» — eller avslutningsstrimmel av tøy som består av en forholds-

vis smal strimmel av samtvunne multipel-filamenter av kord som er innbyrdes for-

bundet ved rutevevning eller slyngevevning.

I de vanlige dekk-konstruksjoner for-

løper chafer- eller avslutningsstrimlen utenfor stammens lag fra et sted inne i det luft inneholdende rom som dannes av dekket og felgen mellom vulstflatehe og

radielt i forhold til dekket til steder oven-

for felgflensene. Strimlene blir dyppet i eller belagt med tilstrekkelig elastisk materiale til at deres overflate dekkes,

men tøyet befinner seg ganske nær ved yttersiden av vulsten og dermed blir partier av tøyet ofte frilagt, enten under vulkani-

seringen eller under den senere montering eller anvendelse av dekket. En slik frileg-

ging av kordene i de avsluttende strimler skaffer en passasje for luft eller annet oppumpningsstoff langs de frilagte korder og gjennom mellomrommene i disse, og fluidumet går enten tapt ut i atmosfæren eller trenger inn i dekkstammen i hvilken lagene kan bli atskilt eller liknende defek-

ter oppstå.

Ved forsøk på å eliminere de oven-

nevnte ulemper ved anvendelse av vanlige chafere eller avslutningsstrimler er det blitt konstruert slangeløse dekk hvor slike strimler er blitt utelatt. Men denne ute-

latelse nedsetter i uønsket grad vulstenes styrke og motstandsevne mot bøyning. Da ennvidere de elastiske materialer i vulstområdene blir noe flytende under forme-

og vulkaniseringsoperasj onene opptrer det en tilbøyelighet hos endene av stammens forsterkende lag, som er brettet omkring vulstkj ernene, til å forskyve seg. Dette svekker vulstene ytterligere og kan til og med bevirke at noen av endene i kord-

lagene trekkes gjennom det elastiske ma-

teriale og derved lukker overflaten, slik at oppumpningsfluidumet ikke får noen frilagt overflate i hjulringen, hvorved det opptrer tap av trykk og/eller for tidlig skade i hjulringen på grunn av at lag eller tråder skilles ad, eller av liknende grunner.

Oppfinnelsens hovedformål er derfor å skaffe en konstruksjon av et slangéløst dekk i hvilket chafer- eller avslutningsstrimlene består av et tøy i hvilket ingen bestanddeler av tøyet strekker seg kontinuerlig fra den ene kant til den annen av tøyet, hvorved det oppnåes en forsterkning av hjulringvulstene og god fasthold-ning av stammelagene, uten at dette parti av hjulringen blir mindre ugjennomtrengelig for det oppumpningsfluidum som fore-finnes inne i hjulringen.

I tysk patent nr. 184.103 er det beskrevet anvendelse av et strikket tøy som forsterkning av stammen i et pneumatisk hjuldekk som er forsynt med en innerslange som skal pumpes opp. Men det er klart at oppfinneren der ikke beskjeftiget seg med, eller løste det problem som løses ved den foreliggende oppfinnelse, nemlig å hindre at luft lekker langs cordene i avslutningsstrimler i et slangéløst dekk, da tøyet i dette patent hadde kontinuerlige korder som forløp fra vulst til vulst.

I henhold til oppfinnelsen er det skaf-fet et slangéløst dekk som har i avstand fra hinannen anordnede, rundt omkretsen forløpende vulster, hvor det i hver vulst er inkorporert en avslutningsstrimmel som strekker seg ved siden av en vulstflate og utad fra denne til et område i dekkets ytre sidevegg, og oppfinnelsen utmerker seg ved at hver av disse strimler inneholder strikket tøy som er slik plasert at ingen kontinuerlig lengde av en komponent av det strekker seg tvers over strimmelen fra dens ene til dens annen side.

Oppfinnelsen skal bli forklart nærmere i forbindelse med tegningen. Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom et slangéløst dekk i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser i større målestokk et snitt gjennom en av vulstene i dekket i fig. 1. Fig. 3 viser et snitt gjennom en avslutningsstrimmel som er anvendt i fig. 1 og 2. Fig. 4 er et planriss av en del av strimmelen i fig. 3, med en del av det elastiske materiale fjernet, så man tydeligere ser arten av den strikkede forsterkning i strimmelen.

Dekket i fig. 1 har en slitebane 10 som omgir en stamme 11 av elastisk materiale og forsterkende kord, hvilken er anordnet som lag 12. Dekket har vulstpartier 13 og 14 som er beregnet på å ligge an mot flensen av en hjulring og sammen med denne danne et kammer for oppumpning av dekket, uten at det behøves noen innerslange. Innersiden av stammen er derfor fortrinnsvis forsynt med en foring 15 av ugjennom-

trengelig elastisk materiale, f. eks. av den

isoolefin-diolefin-polymere som vanlig kalles butylkautsjuk.

Begge vulstområder 13 og 14 er like og hver er dannet ved at kordlagene 12 er

brettet omkring en vulstkjerne 16, som kan bestå av en bunt metalltråder som er pas-sende omhyllet med en strimmel 17, hvis endepartier forløper radielt i forhold til dekkets sidevegg. Utenfor og over de forsterkende kordlag 12 i hver vulst er det anbrakt en chafer- eller avslutningsstrimmel 18. Disse siste strimler er forholdsvis smale og forløper på tvers av vulstene, med den indre kant av strimmelen plasert inne i dekkstammen like ovenfor vulst-tåen. Strimlene strekker seg tvers over vulst-flaten og radielt langs sideveggen et kort stykke til et sted i sideveggen ovenfor de ytre kanter av flensene på den hjulring som dekket skal monteres på. Avslutningsstrimlene 18 er forsynt med elastisk materiale, slik at de under vulkaniseringen blir forenet med det elastiske materiale i foringen 15 og med kautsjukken 19 i den ytre sidevegg. Under vulkaniserings- og forme-operasj onene blir yttersiden av vulstene forsynt med rundt omkretsen forløpende, tettende ribber eller fremspring 20.

Dekk som er konstruert på denne måte og hvor kordene i avslutningsstrimlene 18 består av en flerhet av sammentvunne filamenter har god styrke og motstandsevne mot bøyning. Men hvis kordene i tøyet i strimlene 18 er anordnet i veftløs eller vevet form, f. eks. rutevevet eller slyngevevet av den art som vanlig anvendes i tøy til avslutningsstrimler, opptrer det ofte vanskeligheter fordi enhver fri-legging av en del av en kord muliggjør at oppumpningsfluidum kan passere langs korden eller mellom dennes individuelle filamenter. Denne fluidumpassering — som også kalles vekevirkning — medfører tap av oppumpningstrykk når korden kommu-niserer både med dekkets indre og med atmosfæren. En alvorligere tilstand inntrer imidlertid hvis oppumpningsfluidum som på denne måte trenger langs eller gjennom en eller flere korder i avslutningsstrim-melen ikke kan komme ut av dekket, da dette fluidum da danner en eller flere lommer inne i dekkstammen, hvorved lag og/eller slitebane skilles ad, hvilket i høy grad nedsetter dekkets levetid.

Forsøk på å motvirke vekevirkning bare ved å anvende tykkere lag av kautsjuk eller annet elastisk materiale på vanlig rutevevet eller slyngvevet tøy har ikke gitt godt resultat, for som nevnt foran er det elastiske materiale praktisk talt. flytende mens dekkene vulkaniseres, slik at kordene i tøyet allikevel kan bli frilagt under form-ingen og bevege seg så nær hen til overflaten at et parti av kordene blir frilagt etter bare forholdsvis liten slitasje på eller bøyning av vulstene. Hvis tøyet i avslutningsstrimlene blir vevet av enkeltfilamen-ter elimineres muligheten for vekevirkning gjennom filamentene men ikke langs deres ytterside, og dette siste kan inntre hvis det elastiske beleggs binding til tøyet ikke er fullstendig. Dessuten har tøy av enkeltfila-menter ikke optimal bøyelighet og andre egenskaper som ønskes i en avslutningsstrimmel.

Ved den foreliggende oppfinnelse bi-beholdes fordelene' som oppnåes ved å bruke en avslutningsstrimmel med tøy dannet av garn eller kord bestående av mange filamenter, mens vanskelighetene med vekevirkning langs eller gjennom kordene unngåes, derved at man i slike strimler bruker en strikket trikot som består av innbyrdes forbundne løkker som strekker seg generelt på tvers av strimmelens lengderetning, slik at ikke noe kontinuerlig stykke av en bestanddel av strimmelen strekker seg fra dennes ene side til den annen.

Som vist i fig. 3 og 4 består avslutnings-strimmelen i henhold til oppfinnelsen av en trikot 21 som er strikket av garn som består av mange sammentvunne filamenter, hvor løkkene av garn er arrangert på tvers av strimmelens lengderetning. Dette kan f. eks. oppnåes ved at man kutter stykker av trikot til strimler av ønsket bredde idet kuttingen foregår i tverr-retning til side-partiene av garnløkkene i trikoten, f. eks. parallelt med sidekantene av det i fig. 4 viste tøy. Hvis en strimmel av denne art inkorporeres i et dekks vulstparti vil ingen kontinuerlig del av garnet i strimmelen strekke seg helt tvers over vulsten. Hvis et parti av et sådant tøy frilegges mot opp-pumpningsfluidum i dekket kan derfor fluidumet ikke vandre noen lang strekning langs garnet. Oppumpningsfluidum kan derfor ikke strømme hverken ut til atmosfæren eller inn i dekkets sidevegger under dettes elastiske belegg.

Det strikkede tøy 21 forsynes med elastisk materiale før det inkorporeres i vulstene, for å lette adhesjon til og sammen-heng med dekkets foring, sidevegg og

. stamme. Dette elastiske materiale kan på-føres ved å dyppe tøyet i lateks, flytende klebestoff eller annen oppløsning eller dispersjon av et elastisk materiale, eller det elastiske materiale kan kalanderes på tøyet eller anbringes på dette ved en hvil-

ken som helst annen kjent egnet frem-gangsmåte. De filamenter som danner garnet eller korden kan bestå av bomull, kunstsilke, nylon eller andre naturfibre eller syntetiske fibre som har tilstrekkelig bøyelighet og strekkfasthet, eller de kan bestå av anorganisk materiale, f. eks. metalltråd. Fortrinnsvis bør tøyet på kjent måte behandles med ett eller flere kle-bende stoffer før eller under påføringen av det elastiske materiale.

I den for tiden foretrukne utførelse består tøyet 21 av garn dannet av kontinuerlige filamenter av syntetiske fibere som er blitt tvunnet sammen og deretter strikket slik at tøyet kan kuttes opp til strimler i hvilke intet garn strekker seg tvers over strimlene fra den ene side til den annen. Tøyet dyppes i et stoff som befordrer, adhesjon, f. eks. resorcin-form-aldehyd-lateks, eller i annet kjent stoff,

hvoretter det på tøyets ene side kalanderes

et lag 22 av et elastisk materiale som er

meget ugjennomtrengelig for fluidum;

dette lag kan f. eks. være en isoolefin-diolefinpolymer, eksempelvis butylkautsjuk. Tøyets 21 annen side forsynes deretter med et belegg 23 av et annet elastisk materiale,

f. eks. naturkautsjuk GRS eller en annen

syntetisk kautsjuk som har god slitasje-styrke og som er den samme som eller er forenlig med det elastiske materiale i sideveggbelegget 19.

En strimmel av denne art anbringes i hver vulst når dekket bygges opp, på samme måte som vanlige avslutningsstrimler anvendes. Den ene side av strimmelen som er forsynt med laget 22 plaseres innerst, slik at dette meget ugjennomtrengelige lag kommer i berøring med dekkets meget ugjennomtrengelige foring 15. Strimmelens ytre lag 23 danner derfor endeflaten av vulsten, og strimmelens ytre kantparti strekker seg rundt vulsten og blir forenet med det indre kantparti av sideveggbelegget 19. Deretter blir det således oppbyggede dekk plasert i en pas-sende form og utsatt for varme og trykk på vanlig måte, slik at de elastiske materialer i strimmelen forenes med det elastiske materiale i dekkets stamme, foring og sidevegger. Under denne operasjon formes tet-ningsribbene 20. Et således konstruert dekk kan monteres og anvendes på samme måte som andre slangeløse dekk, men har bedre egenskaper fordi det ikke kan passere noe trykkfluidum gjennom vulstområdene, selv om ett eller flere partier av tøyet i avslutningsstrimlene skulle bli frilagt mot trykkfluidumet, da det ikké finnes noen kontinuerlig vei for fluidumet tvers gjennom tøyet.

Den fortrukne utførelsesform av oppfinnelsen er foran blitt beskrevet i forbindelse med illustrasjon av bare en spesi-fikk form av strikket trikottøy. Men det er

klart at det kan anvendes andre strikkede

tøyer forutsatt at de ikke har garn som

strekker seg kontinuerlig på tvers av strimmelen. Uttrykket garn skal her taes i dets

mest omfattende form, slik at tøyet 21 kan

strikkes både av multifilamentgarn eller -kord og av enkeltgarn.

Claims (5)

1. Slangéløst dekk som har i avstand fra hinannen anordnede, rundt omkretsen forløpende vulster, hvor det i hver vulst er inkorporert en avslutningsstrimmel som strekker seg ved siden av en vulstflate og litad fra denne til et område i dekkets ytre sidevegg, karakterisert ved at hver av disse strimler inneholder strikket tøy som er slik plasert at ingen kontinuerlig lengde av en komponent av det strekker seg tvers over strimmelen fra dens ene til dens annen side.

2. Slangéløst dekk ifølge påstand 1, karakterisert ved at løkkene av garnene strekker seg på tvers av vulstens omkrets-retning.

3. Slangéløst dekk ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at hver av avslutningsstrimlene inneholder strikkede multi-filaméntgarn.

4. Slangéløst dekk ifølge påstand 1, 2 eller 3, som har en ugjennomtrengelig elastisk foring, karakterisert ved at et elastisk materiale på hver avslutningsstrimmel er forenet med foringen.

5. Slangéløst dekk ifølge påstand 4, karakterisert ved at et for luft ugjennomtrengelig materiale på innerflaten av hver av strimlene er forenet med foringen, og at et annet slags elastisk materiale på hver av strimlenes ytterflate er forenet med det materiale som danner dekkets ytterflate.