NO122534B - - Google Patents

Description

Avslutnings- eller chaferstrimmel for bruk i et slangeløst hjuldekk.

Denne oppfinnelse angår oppumpbare

slangeløse hjuldekk og spesielt en forbedret

konstruksjon av slike dekks chafers- eller

avslutningsstrimler.

I en oppumpbar hjulring uten inner-slange danner dekket og dens flens som

dekket er montert på et rom for oppumpningsfluidumet, der som regel er luft. I en

slik konstruksjon må dekkets vulstpartier

gi fullstendig tetning med felgen, og innersiden av dekket må være tilstrekkelig

ugjennomtrengelig for oppumpningsfluidumet til at det ikke opptrer noe vesentlig

tap av det sistnevnte. Følgelig blir fortrinnsvis innersiden av dekkstammen forsynt med en foring eller et belegg av praktisk talt ikke ugjennomtrengelig materiale,

og yttersiden av dekkets stamme har et

mot slitasje motstandsdyktig elastisk belegg, i hvilket det er utformet langs omkretsen forløpende ribber eller fremspring,

som skaffer tettende anlegg mot sideflen-sene av den felg som dekket monteres på.

Imidlertid er dekkets vulstregioner utsatt

for en viss strekkpåkjenning og/eller avgnidning på grunn av bøyning som opptrer i hjørner, kurver og ujevnheter av

kjørebanen, hvorfor det er vanlig å forsyne

disse områder av dekket med «chafing» eller avslutningsstrimler, bestående av forholdsvis smale strimler av tøy som er dannet av tvunne multipelfilamenter som er

blitt innbyrdes forbundne ved rute- eller

slyngevevning.

I vanlige dekkonstruksjoner forløper

chafer- eller avslutningsstrimlene utenfor

stammelagene fra steder inne i det av dek-

ket og felgen dannede luftkammer, over vulstflatene og radielt langs dekkets stamme til steder ovenfor felgflensene. Strimlene er belagt med så meget elastisk materiale at dette dekker strimlenes overflate, men innleggstøyet befinner seg ganske nær ved yttersiden av dekkets vulst og derfor blir ofte partier av tøyet frilagt, enten under vulkaniseringen eller under den etter-følgende montering eller anvendelse av dekket. Når kord i disse strimler frilegges på denne måte, fremkommer det en passasje for luft eller annet oppumpingsme-dium langs de frilagte korder eller gjennom mellomrom i disse og fluidiumet vil enten unnvike til atmosfæren eller trenge inn i dekkets stamme, hvor derfor lagene kan bli atskilt eller liknende ulemper opp-stå på grunn av dette fluidums virkning.

I et forsøk på å eliminere de foran nevnte ulemper hos vanlige chafer- eller avslutningsstrimler er det blitt konstruert slangeløse dekk hvor slike strimler er ute-latt. Men en slik utelatelse nedsetter i uønsket grad dekksvulstens styrke og motstandsevne mot bøyning. Da de elastiske materialer i vulstområdene dessuten blir noe flytende under forme- og vulkaniser-ingsoperasjonene vil endepartiene av stam-mens forsterkende lag, som er brettet omkring vulstkjernene, ha tilbøyelighet til å forskyve seg. Dette svekker vulstene ytter-ligere og kan endog bevirke at noen av lag-kordendene trekkes gjennom det elastiske materiale eller så nær hen til overflaten at de blir frilagt mot oppumpningsfluidumet i dekket, hvorved det opptrer trykk-tap og/eller at dekkets lag atskilles innbyrdes eller fra slitebanen, eller liknende ulemper.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å skaffe en avslutnings- eller chaferstrimmel hvor de foran nevnte ulemper ikke opptrer.

I henhold til oppfinnelsen er en avslutnings- eller chaferstrimmel for bruk i et slangeløst hjuldekk som har en forsterket elastomer stamme med langs omkretsen forløpende, atskilte vulster, hvor den nevnte strimmel strekker seg tvers over vulstens basis til det nedre parti av hjuldekkets sidevegg og omfatter en flerhet av kord som hver enkelt er dannet av en flerhet av sammentvundne syntetiske filamenter, karakterisert ved at mellomrommene mellom filamentene er blokert for passering av fluidum i deres lengderetning derved at det i mellomrommene er avsatt en ikke elastomer syntetisk lineær polymer.

Videre trekk ved oppfinnelsen vil frem-gå av den følgende beskrivelse i forbindelse med tegningene. Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom et slangeløst dekk i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser i større målestokk et snitt gjennom en vulst i fig. 1. Fig. 3 er et grunnriss i stor målestokk av det tøy som anvendes i en avslutningsstrimmel ved konstruering av et dekk som vist i fig. 1, og

fig. 4 viser i planriss en del av strimlen i fig. 3 med et parti av det elastiske materiale fjernet, så forsterkningsmaterialet sees tydeligere.

Det i fig. 1 viste dekk har en slitebane 10 som omgir en stamme 11 av elastisk materiale, f. eks. av naturgummi eller syntetisk gummi, og forsterkende kord, som er anbrakt i over hverandre beliggende lag 12. Dekket har vulstpartier 13 og 14 som skal samvirke med hjulringens flens og derved skaffe et rom for oppumpningsfluidum, uten at det behøves noen særskilt slange for dette formål. Innersiden av dekket er derfor fortrinnsvis forsynt med en foring 15 av ugjennomtrengelig elastisk materiale, f. eks. av den isoolefin-diolefin-sampolymere som vanlig kalles butylkautsjuk.

Vulstområdene 13 og 14 er like og er begge dannet ved at kantpartiene av kord-lagene 12 er blitt suksessivt brettet omkring en vulstkjerne 16, som kan bestå av en bunt av metalltråd som er omviklet med en strimmel 17, hvis ender strekker seg radielt til dekkets sidevegg. Over endepartiene av lagene 12 strekker det seg en chafer- eller avslutningsstrimmel 18. Strimlene 18 er forholdsvis smale og forløper på tvers i forhold til vulstene og slik at hver strimmels innerkant er plasert inne i dekkstammen, like over vulstens tå. Strimlene strekker seg tvers over radielt til sideveg-gene et kort stykke til posisjoner i disse ovenfor ytterkanten av flensene på den hjulfelg som dekket skal monteres på. Avslutningsstrimlene 18 har ett eller flere elastiske materialer som under vulkaniseringen av dekket blir formet med det elastiske materiale i foringen 15 og med gummien 19 som danner det ytre belegg på dekket. Under vulkaniserings- og formeoperasjone-ne av dekket blir yttersiden av vulstene forsynt med langs omkretsen forløpende tetningsribber eller -fremspring 20.

Dekk som er konstruert på denne måte og hvor kordene i avslutningsstrimlene 18 består av en flerhet av sammentvunne filamenter har god styrke og motstandsevne mot bøyning. Men hvis kordene i tøyet i strimlene 18 er anordnet i veftløs eller vevet form, f. eks. rutevevet eller slyngvevet av den art som vanlig anvendes i tøy til avslutningsstrimler, opptrer det ofte van-skeligheter for enhver frilegging av en del av en kord muliggjør at oppumpningsfluidum kan passere langs korden eller mellom dennes individuelle filamenter. Denne fluidumpassering — som også kalles vekevirkning — medfører tap av oppumpnings-trykk når korden kommuniserer både med dekkets indre og med atmosfæren. En al-vorligere tilstand inntrer imidlertid hvis oppumpningsfluidum som på denne måte trenger langs eller gjennom en eller flere korder i avslutningsstrimmelen ikke kan komme ut av dekket, da dette fluidum da danner en eller flere lommer inne i dekkstammen, hvorved lag og/eller slitebane skilles at, hvilket i høy grad nedsetter dekkets levetid.

Forsøk på å motvirke vekevirkning bare ved å anvende tykkere lag av kautsjuk eller annet elastisk materiale på vanlig rutevevet eller slyngevevet tøy har ikke gitt godt resultat, for som nevnt foran, er det elastiske materiale praktisk talt flytende mens dekkene vulkaniseres, slik at kordene i tøyet allikevel kan bli frilagt under form-ningen og bevege seg så nær hen til overflaten at et parti av kordene blir frilagt etter bare forholdsvis liten slitasje på eller bøyning av vulstene. Hvis tøyet i avslutningsstrimlene blir vevet av enkeltfilamen-ter elimineres muligheten for vekevirkning gjennom filamentene men ikke langs deres ytterside, og dette siste kan inntre hvis det elastiske beleggs binding til tøyet ikke er fullstendig. Dessuten har tøy av enkelt-filamenter ikke optimal bøyelighet og andre egenskaper som ønskes i en avslutningsstrimmel.

Ved den foreliggende oppfinnelse bibe-holdes fordelene som oppnås ved å bruke en avslutningsstrimmel med tøy dannet av garn eller kord bestående av mange filamenter, mens vanskelighetene med vekevirkning langs eller gjennom korden unn-gås, derved at man i slike strimler bruker tøy som består av en flerhet av korder, som hver enkelt dannes av flere sammentvunne filamenter av et syntetisk materiale, hvor mellomrommene mellom filamentene er blokert så passasje av fluidum hindres. Dette oppnås ved at det i mellomrommene mellom filamentene anbringes fast stoff som fåes av en oppløsning av en ikke elastisk, syntetisk polymer, og hvor oppløsnings-midlet er et stoff som ikke løser opp filamentene. I den foretrukne utførelsesform er avslutningsstrimlene fremstilt av korder som består av bunter av tvunne filamenter av i vann uoppløselige lineære polyamider, som regel kalt nylon, som er blitt behandlet med en vandig oppløsning av et i vann opp-løselig polyamid og deretter er blitt tørket, slik at oppløselig polyamid avsettes i mellomrommene mellom filamentene.

I den på tegningen viste utførelsesform er tøyet 21 i avslutningsstrimmelen 18 vist i større målestokk i fig. 3 og 4, og det består av kryssende renning og veft, anbrakt i en åpen rutevevning. Renning- og veftkor-dene i dette tøy er like og består hver av en flerhet av filamenter av i vann uoppløselig lineært polyamid, vanlig kalt nylon. Hver kord 22 består av en flerhet av enkelte filamenter 23, som er anbrakt i en enkelt bunt eller et enkelt garn og som er gitt en liten tvinning, f. eks. av størrelsesordenen 3 tørn pr. 2,5 cm. I kord av denne art er mellomrommene mellom filamentene 23 normalt ikke stengt, slik at fluidum under trykk kan passere mellom dem. I henhold til den foreliggende oppfinnelse hindres imidlertid en slik passering av fluidum derved at fast stoff er blitt avsatt i mellomrommene fra en vandig oppløsning av et polyamid som er av vannoppløselig form. Dette skjer fortrinnsvis ved at korden dyppes i oppløsnin-gen før korden veves til tøy.

Den vandige oppløsning som kordene dyppes i kan fremstilles av hvilke som helst egnete nyloner, f. eks. de som er beskrevet i U. S. patent nr. 2 176 074, 2 191 556, 2 339.237, og 2 367 469. Oppløsningen bør fortrinnsvis ha en konsentrasjon av 5—10 pst., og be-vegelseshastigheten av korden gjennom dyppematerialet og strekket i korden bør være slik at oppløsningen trenger fullstendig gjennom korden. Etter dyppingen kan overskudd av oppløsningen fjernes fra korden som derpå tørkes, og når behandlingen er blitt riktig utført, vil korden ha tatt opp ca. 10 pst. fast stoff, som hovedsakelig er blitt avsatt i mellomrommene mellom filamentene. Den dyppede kord er stivere enn den ikke dyppede av liknende konstruksjon, men ikke så stor som et monofilament av samme diameter. Med an/ire ord vil dyppingen omdanne korden til en stav eller stang, og korden beholder stort sett natur av en bunt av sammentvunne filamenter. Men mellomrommene mellom kordens filamenter blir stengt for passering av fluidum, ved at det avsettes fast polyamid i mellomrommene.

Etter dyppeoperasjonen blir korden vevet til tøy 21 og strimler av tøyet blir deretter inkorporert i dekkets vulster utenfor stammelagene. For å lette denne inkorpo-rering og forbindelsen mellom strimlen og dekkets andre bestanddeler forsynes tøyet 21 med ett eller flere elastiske materialer, før det anbringes i vulstene. Disse elastiske materialer kan bestå av et egnet klebemid-del som påføres tøyet ved dypping eller på annen egnet måte, og kan også innbefatte ett eller flere overflatelag av ikke vulkani-sert kautsjuk, som kalandreres fast til tøyet. Tegningens fig. 4 viser som eksempel at det på de motstående sider av tøyet 21 kan være anbrakt elastiske lag 24 og 25 som kan være av forskjellig art. Således kan laget 24 (av hvilket en del er vist fjernet i fig. 4) være et elastisk stoff som er meget ugjennomtrengelig for fluidum, f. eks. en isoolefin-diolefin-sampolymer (butylkautsjuk), mens laget 25 kan bestå av naturkautsjuk, GR-S-eller annen syntetisk kautsjuk som har god motstandsevne mot avgnidning, eller som er forenlig med det elastiske materiale i sideveggbelegget 19.

En strimmel av denne art anbringes på hver dekkvulst under oppbygningen av dekket, på samme måte som vanlige chafer - eller avslutningsstrimler anvendes. Den side av strimlen som har laget 24 blir plasert innerst, slik at det meget ugjennomtrengelige elastiske lag er i berøring med dekkets meget ugjennomtrengelige foring 15. Strimlens ytre lag 25 danner derfor yttersiden av dekkvulsten og strimlens ytre kantparti strekker seg utover og omkring vulsten og er forenet med det indre kantparti av sideveggbelegget 19. Det således konstruerte dekk blir deretter plasert i en passende form og utsatt for varme og trykk på vanlig måte, slik at de elastiske bestanddeler i avslutningsstrimlen blir forenet med det elastiske materiale i dekkstammen, dennes foring og sidevegger. Under denne operasjon flyter det elastiske materiale ved yttersiden av dekkets vulster ut i passende konfigurasjoner i formen, hvorved tetnings-ribbene 20 dannes. Et således konstruert dekk kan monteres og anvendes på samme måte som andre slangeløse dekk, men har bedre egenskaper derved at ikke noe fluidum kan passere ved vekevirkning gj ennom vulstpartiene, selv om ett eller flere partier av tøyet 21 i avslutningsstrimmelen skulle bli frilagt mot oppumpningsfluidumet, da dette fluidum ikke har noen vei langs eller gjennom filamentene i tøyet.

Oppfinnelsen er foran blitt beskrevet detaljert i forbindelse med en spesiell ut-førelsesform. Det er imidlertid klart at oppfinnelsens prinsipper kan nyttes ved anvendelse av korder som består av mere enn ett enkelt garn, og som har en annen tvinning enn tre tørn pr. 2,5 cm. Kordene kan også være anordnet på annen måte enn rutevevning i strimlene. De kan eksempelvis være slyngvevet eller være anordnet i et veftløst eller praktisk talt veftløst tøy, som er formet ved hjelp av en elastomer hvor to lag av slike tøy er anbrakt nær ved og i vinkel til hverandre, på i teknikken vel kjent måte. Dyppeopera-sj onene utføres fortrinnsvis med kordene før vevningen, for at oppløsningen skal trenge godt inn. Men hvis tilfredsstillende inntrengning kan oppnås etter vevningen av tøyet, kan dyppingen skje på dette tids-punkt. Hvis kordene består av flere garn som er forholdsvis sterkt tvunnet, kan fullstendig inntrengning av oppløsningen lettes ved at kordene eller garnet tvinnes gjennom oppløsningen, i stedet for at kordene simpelthen dyppes etter at de er blitt fremstilt.

Det er også klart, at det kan påføres klebemidler som bevirker sammenheng mellom kord og kautsjuk, på korden eller på det derav vevede tøy, før tøyet inkorporeres i de elastiske belegg eller lag. Men de for slike klebestoffer anvendte oppløsnings-midler må enten være ikke-oppløsnings-midler for de faste stoffer som er avsatt mellom kordfilamentene, eller korden må på forhånd før anbringelsen av klebemidlet, være blitt slik behandlet at det avsatte faste stoff er blitt ikke oppløselig i klebestof-fets oppløsningsmiddel.

Oppfinnelsen er også blitt spesielt beskrevet i forbindelse med kord som er dan-

net av i vann uoppløselig polyamid med et vann oppløselige polyamid avsatt mellom filamentene som danner kordene, men det er klart at oppfinnelsens ide kan anvendes også for kord som er dannet av andre syntetiske filamenter, og at andre ikke elastiske syntetiske lineære polymere enn vannoppløselige polyamider kan avsettes mellom kordfilamentene, for å hindre vekevirkning mellom disse. Slike andre polymere kan f. eks. rent eksempelvis være po-lyvinylalkohol, polyvinylacetat, polyakrylat eller polymetakrylat.

Claims (5)

1. Avslutnings- eller chaferstrimmel (18) for bruk i et slangeløst hjuldekk som har en forsterket elastomer stamme (11) med langs omkretsen forløpende, atskilte vulster (13, 14), hvor den nevnte strimmel strekker seg tvers over vulstens basis til det nedre parti av hjuldekkets sidevegg og omfatter en flerhet av kord (22) som hver enkelt er dannet av en flerhet av sammentvunne syntetiske filamenter (23), karakterisert ved at mellomrommene mellom filamentene er blokkert for passering av fluidum i deres lengderetning derved at det i mellomrommene er avsatt en ikke elastomer syntetisk lineær polymer.

2. Strimmel ifølge påstand 1, i form av et vevet tøy (21) av hverandre kryssende rennings- og islettkord, hvor hver kord omfatter en enkelt bunt av en flerhet av syntetiske fibere som på i og for seg kjent måte har en lav tvinningsgrad.

3. Strimmel ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den ikke elastomere syntetiske lineære polymere er et vannopp-løselig polyamid.

4. Strimmel ifølge en hvilken som helst av de foranstående påstander, karakterisert ved at filamentkordene på i og for seg kjent måte er fremstilt av vannuoppløselig lineært polyamid.

5. Strimmel ifølge påstand 2, karakterisert ved at den ene flate av tøyet er forsynt med et elastomert lag (24) av for luft ugjennomtrengelig kautsjukkaktig materiale, hvilket lag er forenet med hjuldekkets indre, for luft ugjennomtrengelig foring (15), mens tøyets annen flate er forsynt med et elastomert lag (25) av en mot avgnidning motstandsdyktig kautsjuk. Anførte publikasjoner: U. S. patent nr. 2.741.295.