NO760551L - - Google Patents

Abstract

Pall av plast.

Description

Oppfinnelsen vedrører en pall av plast, med en bunnplate, som er forbundet med en dekkplate, med avstivningselementer og med innføringsområde for transportmidlene i sideflatene .

Ved godstransport såvel innenfor en bedrift som mellom bedrifter blir det stadig mer vanlig å benytte paller for transporten.'De vesentlige palltyper er samstilt i Normblatt DIN 15 14 5 og forklart der.

Først er det vist paller i det vesentlige av tre, papp, press-stoff, stålplater henholdsvis ståltrådvevnader og lettmetall. Da det ved disse materialer imidlertid bestemte ulemper opptrer, har man i den senere tid forsøkt også å benytte plast for fremstilling av paller. Da paller av struktur-skummet først ved relativt store veggtykkelser får en brukbar bæreevne, hvorved den nødvendige slagseighet bare er sikret ved tilsetning av tilsvarende tilsetningsmidler, er det' blitt utviklet paller fremstilt til skall- henholdsvis "sandwich"-byggemåten. Denne fremgangsmåten krever imidlertid store lønns-og materialkostnader, slik at paller helt av plast i praksis ikke har slått igjennom.

Videre er det foreslått paller som fremstilles ved

en sprøytestøpmetode,. hvorved en uoppskummet henholdsvis lett oppskummet plast er benyttet. Derved skal det med lett oppskummet plast forstås et material hvis poreandel ikke overstiger 10% av volumet.

Ved denne fremgangsmåte blir dekkplaten og bunnplaten til en pall fremstilt i atskilte arbeids/trinn og så på egnet måte, f.eks. ved hjelp av mekaniske midler forbundet med hverandre. Som særlig gunstig metode har vist seg sammensveising av dekkplate og bunnplate.

Derved er dekkplate og bunnplaten utstyrt med avstivningselementer som kan være fastklebet, fastsveiset eller påsprøytet.

Som materiale for slike paller egner seg såvel termo-plast som også herdeplast, som imidlertid må være lett sprøyt-bar. Foretrukne materialer er lavtrykks-polyetylen, stereospesi-fikk polypropylen såvel som slagfast polystyrol og ABS-poly-meristater.

For ytterligere å forbedre de mekaniske egenskaper til plast kan det før tilformingen tilsettes fyllstoff. Egnede fyllstoffer er f.eks. glass- eller asbestfibre, kaolin, talkum, kritt, mikroglasskuler o.l.

I et forslag i Normblatt DIN 32 600 er kravene til

og prøvningen av paller av kunststoff beskrevet. Særlig med hensyn til dimensjoneringen samt kravene til materialene og utførelsen av en slik pall blir det vist til dette utkast (fra februar 1974), da pallen ifølge oppfinnelsen tilfredsstiller de der stilte krav.

De vanlige paller av en uoppskummet henholdsvis lett oppskummet plast består enten av en gjennombrutt eller lukket dekkplate og en bunnplate som likeledes kan være lukket utformet, men ved behov også som et vinduskryss. Disse to deler blir så, f.eks. ved sammensveising forbundet med hverandre.

Det har nå vist seg at såvel fremstillingen som også benyttelsen av slike paller er forbundet med ulemper. Således må det f.eks. benyttes en sprøytestøpemaskin som har en holdekraft på 2400 til 3000 mp. Såvel anskaffelsen som også benyttelsen og vedlikeholdet av en slik relativ stor sprøytestøpemaskin er imidlertid forbundet med store kostnader. Dessuten kan disse plastpaller bare benyttes i begrenset omfang i nytelsesmiddel-industrien (drikkevarer) henholdsvis næringsmiddelindustrien,

da laststabelen ikke kan gjennomluftes tilstrekkelig. Dessuten er, rengjøringen av plastpallen forbundet med vanskeligheter, da særlig områdene mellom avstivningselementene ikke kan nås med de vanlige rengjøringsinnretninger.

Den oppgave som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelsen er således å tilveiebringe en pall av plast av den innledningsvis nevnte type ved hvilken de ovennevnte ulemp er ikke opptrer. Denne oppgave blir løst ifølge oppfinnelsen ved at lasteflaten til dekkplaten er utstyrt med gjennombrytninger.

De med oppfinnelsen oppnådde fordeler ligger spesielt deri at dekkplaten nå kan fremstilles som en sprøytstøptemaskin som må ha en holdekraft bare på 1600 til 2000 mp, slik at det kan benyttesrénImindre sprøytestøpemaskin. Derved blir frem-stillingskostnadene for pallene lavere. Videre er en gjennomluftning av laststabelen mulig, noe som særlig er viktig for bruken ved drikkevarer for å begunstige fordampningen av kon-dens vann. Også i næringsmiddelindustrien er det ved mange gods-typer nødvendig med en tilstrekkelig gjennomluftning. Dessuten fremkommer nå en forbedret rengjøringsmulighet for avstivningselementene.og dessuten blir sklifastheten øket, da flatepresset altså det på flateenheten utøvede trykk blir større.

De rettvinklede,, særlig kvadratiske gjennombrytninger forløper parallelt med kanten og er jevnt fordelt over hele lasteflaten til dekkplaten. Derved er det sikret at den av lasten utøvede kraft likeledes fordeles jevnt over hele pallens flate.

For å øke bæreevnen til dekkplaten, som naturligvis reduseres ved anbringelsen av gjennombrytninger, er det som avstivningselementer anordnet hovedribber som rager ned fra dekkplaten mellom gjennombrytningene. På denne måten fremkommer hver gang mellom gjennombrytningene en T-profil som dannelse av en hovedribbe henholdsvis den gjenblivende del av lasteflaten.

Antall gjennombrytninger pr. lasteflate samt antallet T-profiler avhenger av pallens vekt, dens fasthet samt en opti-malisering av produksjonsfaktorene. Derved blir under synspunktet om en høy produksjonshastighet forsøkt å unngå veggtykkelse som er større enn5 - 6 mm. Under synspunktet knekkfasthet skal imidlertid veggtykkelsen bestandig være større enh2 mm. Dessuten må pallen være lettest mulig for at den skal være lett å hånd-tere, mens på den annen side ifølge DIN norm 32 600 den må kunne belastes med 1 mp. Det har vist seg at disse betingelser oppfylles hvis bredden på områdene mellom gjennombrytningene er 19 - 25 mm, mens dybden på hovedribbene, målt fra overkant av lasteflaten beløper seg til 40 - 65 mm. Videre skal kvotienten ha en bredde på opp til tykkelsen til dekkplaten være 4/3.

Den av DIN-normen foreskrevne bæreevne blir oppnådd hvis det i hver retning for pallen er anordnet 13 - 21 T-profiler, hvorved ifølge den foretrukne utførelsesform det utform-es 17 Trprofiler. Det ulike antall,for hovedribben og der-med T-profilen kan forklares ved at diagonalribbene som riktignok ikke er tilstede, men eventuelt kan anordnes, bestandig bør forløpe gjennom kryssningspunktene mellom langsgående og tverrgående ribber.

I gjennombrytningene kan det anordnes propper av et egnet material som f.eks. gummi for ytterligere å øke sklifastheten for lasteflaten.

Såvel dekkplaten som også bunnplaten er utstyrt med kasseformede føtter, hvorved føttene er anordnet slik at pallen enten benyttes som toveis-pall eller som firveispall. Er bunnplaten utformet som et vinduskryss eller skal pallen benyttes som firveis-pall så er det f. eks. anordnet 9 føtter, som er fordelt på de fire hjørnene, de fire midtpartiene av sideflaten og midten til pallen. Føttene på dekkplaten blir tildekket opp-over av den lukkede lasteflate, mens de er åpne nedover. Likeledes blir føttene på bunnplaten lukket nedover slik at det fremkommer en oppstuingsflate når pallen legges på marken. I retning mot dekkplaten er føttene til bunnplaten likeledes åpne.

Dekkplaten og bunnplaten blir forbundet med hverandre ved kantene til de åpne føtter, spesielt sammensveiset hvorved det er foretrukket en varmeelement-sveisemetode.

Høyden til bunnplaten blir fastlagt av den begrens-ende betingelse at det må bestå mulighet for å benytte pallen med transportinnretninger av enhver type såsom transportgafler. Dertil hører særlig gaffeltrøkker, håndhevevogner, regalbetjeningsapparater o.s.v. Innkjøringshøyden er fastlagt av DIN-normen til 100 mm. Da imidlertid på den annen side pallen bør være så lav som mulig bør de forskjellige parametre optimaliseres.

De mellom de kasseformede føtter til bunnplaten anordnede skinner har likeledes ribbfer for å øke bæreevnen til disse deler og samtidig holde deres høyde lavest mulig. Derved forløper lengderibbene parallelt-til de hosliggende kanter på glideskinnene mens tyerr-Fibbene løper parallelt til de andre skinnene. Det er anordnet 1-5 tverr-ribber som er gjennomgående over hele glideskinnebredden eller blir kortere utenfra og innover. Ved hjelp av disse tverr-ribber unngås en utknekking av. lengderibbene ved bøyebelastning.

Ribbene til skinnene blir tildekt på innsiden av bunnplaten, altså på den mot dekkplaten vendte side ved hjelp av en ytterligere plate. Derved fremkommer T- henholdsvis U-profiler, som dannes av denne plate samt lengderibbene.

Det har nå vist seg at kravene til belastbarhet for bunnplaten og spesielt skinnene samt til høyden på skinnene kan oppfylles hvis disse T-profiler har følgende dimensjoner, bredden til benene til T-profilen, d.v.s. bredden til platen over lengderibben bør være mellom 1.5 og 2 5 mm, mens lengderibben bør være 2 0 til 2 5 mm dyp. Kvotienten av bredde på lengderibben

.og platens tykkelse bør være 3/4.

Blir bunnplaten utført som et vinduskryss, så er det i hver retning nødvendig med 20 - 34 slike lengderibber,' hvorved ifølge en foretrukket utførelsesform det er anordnet 27 slike ribber og dermed T-profiler. Oppdelingen av lengderibbene skjer i samsvar med bredden til skinnene.

Da paller ofte blir sterkere belastet ved kantene enn i det midtre området, noe som særlig gjelder for stabling av flaskekasser, så kan;lengderibbene være anordnet avtrappet en gang til. Dertil kan avstanden mellom lengderibbene i.området ved større belastning - særlig utvendig - være mindre enn innvendig. Dessuten kan platen som tildekker<:>skinnene i det ytre området være tykkere enn innvendig, hvorved det ytre steg på T-profilene også er- bredere dimensjonert enn stegene , til det indre ,T-profilet.

For på den ene' side å oppfylle kravene til den store belastbarhet, og på den annen side å opprettholde den foreskrevne innføringshøyde, kan den gjennomgående plate som til-dekker skinnene samt de derunder liggende lengderibber stige mot føttene hvorved ifølge en foretrukket utførelsesform i hvert fall noen'lengderibber løpe videre gjennom de kasseformede føtter.. På denne måten blir føttene "bundet" bedre til skinnene slik at bærekraften :og~motstand mot bøyning økes ytterligere. Lengderibbene kan så forløpe i et plan

."gjennom de kasseformede føtter, hvorved dette plan kan ligge

i planet for den åpne ende av føttene, slik at det fremkommer en ekstra sveiseflate, hvis det til føttene til dekkplaten er

anordnet tilsvarende ribber.

For ytterligere økning av bæreevnen samt for tilveie-bringelsen av ekstra sveiseflater kan det i de kasseformede føtter til dekkplaten henholdsvis bunnplaten være anordnet tilleggsribber som er trukket opp til kanten av føttene. Derved blir også føttene ytterligere avstivet slik at de ikke så lett bøyes.

Har pallen ingen skinner, så kan hovedribbene på dekkplaten og skinnehøyden forlenges nedover for å øke bøye-stivheten for dekkplaten. For økning av vridningsstivheten kan ved denne utførelsesform også være anordnet diagonalribber som har siné utgangspunkter i de indre hjørnepunkter for føttene.

Skulle bæreevnen på dekkplaten ikke være tilstrekkelig, så kan gjennombrytniiigen ved sine kanter utstyres med nedoverrettede forsterkningsribber som er bundet til hovedribben ved hjelp av hjørnediagonaler eller'kantparallelle ribber. På denne måten kan svekningen av dekkplaten som er fremkommet på grunn av gjennombrytningene utliknes.

På overkanten til dekkplaten kan det være utformet en vulstkant som står opp. oventil eller i sideretning. Denne vulstkant kan være enten gjennomgående brutt eller gjennombrutt. Den tjener som stablekant for tompallstabling samt som støt- og fallkant for å oppfylle kravene til DIN-normen med hensyn til fallforsøk.

Videre kan det i innkjøringsområdet være anordnet vulstkanter som halvrundribber for å forsterke sideveggene til pallen mot støtbelastning. Videre kan disse vulstkanter også oppta bøyebelastninger som opptrer særlig ved anvendelsen av spennbånd for sikring av godset. Disse vulstkanter kan for anvendelsen av spennbånd også være gjennombrutt eller avbrutt i området ved den loddrett til vulstkanten forløpende hovedribbe 24 på en bredde som svarer til bredden?for de benyttede spennbånd. Disse avbrytelser av vulstkanten kan kreve at spenn-båndene føres i sideretning. Det blir også i tillegg unngått at den ytre ribbe belastes i et område hvor den ikke er av-støttet i retning innover.

Delene til en slik pall, altså dekkplaten og bunn platen kan fremstilles særlig av uskummet,eller lett skummet plast hvorved sveisesømmen bør ligge i, planet med minst- be-lastningsspenning ved bøyning, da således ved liten byggehøyde og derved betinget mindre stykkdelvekt kravene til belastbarhet kan oppfylles.

Overflatene til dekkplaten henholdsvis bunnplaten kan belegges med en kunstharpiks for å øke sklifastheten for lasteflaten og oppstillingsflaten, Denne kunstharpiks kan tilføyes kvarts-sand, tremel, gummigranulat eller et annet egnet fyllstoff.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av utførelseseksemplet som skjematisk er fremstilt på tegningene, som viser: Fig. 1 et sideriss av en pall med dekkplate og bunnplate,

Fig. 2 et oppriss av én .dekkplate,

Fig. 3 et snitt AB gjennom en dekkplate.

Fig. 4 en dekkplate sett nedenfra,

Fig. 5 et ytterligere snitt gjennom en dekkplate, Fig. 6 en gjennombrytning med forsterkningsribber, Fig. 7 et snitt gjennom en tverr-ribbe for forklaring

av dimensjonene,

Fig. 8 en bunnplate sett nedenfra (sveiseflaten),

Fig. 9 et snitt CD gjennom en bunnplate,

Fig. 10 en bunnplate sett nedenfra (oppstillingsflate)

Fig. 11 et snitt gjennom en skinne, og

Fig. 12 en skisse gjennom et T-profil for forklaring

av dimensjonene.

Ifølge fig. 1 består en pall 10 av en bunnplate 12 og en dekkplate 14, som er forbundet med hverandre ved hjelp av en sveisesøm 16. I sideflatene 38 til pallen 10 befinner det seg et innkjøringsområde 18 for transportmiddel, så som gaffeltrøkk, håndhevevogn, regalbetjeningsapparater o.s.v.

Bunnplate og dekkplate består av et material som tilfredsstiller kravene for DIN-utkastet for plastpaller. Også dimensjonene for dé to plater samt innkjøringsområdet tilsvarer denne norm.

Sveisesømmen 16 ligger i planet med minst belastnings-spenning ved bøyning.

Lasteflaten 20 til dekkplaten 14 er utstyrt med firkantede henholdsvis kvadratiske gjennombrytninger 22, som er jevnt fordelt over hele flaten. Av områdene 26 på lasteflaten 20, som blir tilbake mellom gjennombrytningen 22 står det frem i retning nedover hovedribbe 24. På denne måten blir det dannet T-profil 28 hvis ben er området 26 mellom gjennombrytningene 22 og hvis steg 30 er hovedribben 24.

Av fig. 7 fremgår dimensjonene for et slikt T-profil 28, hvorved bredden B til benet henholdsvis området 26 mellom gjennombrytningene 22 er 19 - 25 mm, mens lengden til steget 30, målt fra overkanten av lasteflaten 20 er 40 - 65 mm. Kvotienten av bredde b for steget og tykkelsen h til dekkplaten er ca. 4/3.

I dekkplaten 14 kan det i begge retninger av pallen være anordnet mellom 13 og 21 T-profiler, hvorved 17 T-profiler har vist seg som et særlig gunstig antall.

På dekkplaten 14 er det oventil utvendig anordnet

en vulstkant 60, som rager ut oventil og i sideretning. Ved denne utførelsesform er vulstkanten 60 utført gjennomgående. Den kan imidlertid også være gjennombrutt.

I gjennombrytningene 22 til lasteflaten 20 kan det være anordnet gummipropper 32, hvilke for forenkling av fremstillingen bare er vist i en.

Ved denne utførelsesform for en som firveispall be-nyttbar pall er det anordnet 9 kasseformede føtter 36 som hver gang befinner seg ved de fire hjørner i midten av sideflatene samt i midten av dekkplaten 14. Føttene 36 blir tildekket mot lasteflaten 20 ved hjelp av en lukket flate, mens de er åpne nedover. Hovedribbene 24 forløper også gjennom de kasseformede føtter 36 og er eventuelt trukket opp slik at de i fellesskap med de nedre kanter av de kasseformede føtter 36 danner sveiseflater.

Dessuten er hovedribbene 24 trukket opp til sideflatene til føttene 36 for å oppnå en bedre kraftoverføring.

Fra kantene til gjennombrytningen 22 står det frem forsterkningsribber 54 i retning nedover som er bundet til hovedribbene 24 med hjørnediagonalen 56 eller kantparallelle ribber 56 henholdsvis 58. Forsterkningsribbene 54 rager ikke så langt nedover som hovedribben 24.

Bunnplaten 12 er utformet som vinduskryss 34, hvor ved de kasseformede føtter 36, hvis stilling svarer til still-ingen for føttene 3 6 på dekkplaten 14 er forbundet med hverandre ved hjelp av skinner 40. Derved er skinnene bredere ved de smale ender av pallen 10 enn skinnene ved de brede ender. Derved er de tre skinner som forbinder de to smalere ender med hverandre igjen bredere enn skinnen, som forløper gjennom midten av bunnplaten 12 og forbinder de to brede sider med hverandre.

På oppstillingsflaten 42 er de kasseformede føtter tildekket av plater 43, mens det mellom disse plater 43 utstrekker seg lengderibber 44. I hver langsgående skinne 4 0

er det anordnet 3-7 tverr-ribber 46 som er fordelt over hele bredden til skinnen 40. Derved blir avstanden mellom lengderibbene 4 4 mindre mot den ytre kant av skinnen.

I de tverrgående skinner er det i rett vinkel til lengderibben 4 4 anordnet tverr-ribber 4 6 av hvilke hver skinne har 1 .til 5 stykker. Tverr-ribbene 46 er jevnt fordelt over hele lengden til skinnen 40.Tverr-ribbene 46 kan, som vist, utstrekkes over hele bredden til skinnen. Ifølge en annen ut-førelsesform kan dei imidlertid også bli kortere utenfra og

.innover.

På den mot dekkplaten 14 vendte side av bunnplaten

12 er skinnen, d.v.s. de langsgående ribber 44 og tverr-ribben 46 tildekket av en plate 48 som felles med den tilsvarende del

av dekkplaten 14 danner et innkjøringsområde 18. Platen 48

og de derunder liggende lengderibber 44 stiger mot de kasseformede føtter 36. I hvert fall noen av lengderibbene 44 fortsetter så videre gjennom de kasseformede føtter 36. Derved kan lengderibbene 4 4 enten forløpe i mindre høyde gjennom føttene 36 eller ifølge tegningen i et plan som forløper gjennom kantene til den åpne ende av føttene.

I føttene 36 er det anordnet tilleggsribber 50 som

er trukket opp på sideflatene til føttene 36 til sveiseflaten.

Ved hjelp av platen 4 8 og de langsgående ribber 44 L.. / dannes- T-profilene 152 hvis dimensjoner fremgår av fig. 12. Derved er bredden B1 til benene til T-profilet 52 15 - 25 mm, mens dybden for lengderibbene 44, målt fra overkant av platen er mellom 20 og. 25 mm.Kvotienten b-^/h^mellom bredden til lengderibben 44 til tykkelsen til platen 48 er ca. 3/4.

c I begge retninger av bunnplaten 12 kan det være anordnet mellom 20 og 34 slike lengderibber 44 og dermed T-profiler 52, hvorved det er foretrukket med 27 T-profiler. Videre kan platen 4 8 bli tykkere i retning utover, mens avstandene mellom ribbene der blir mindre.

Som det fremgår av fig. 1 er de mot føttene 36 støt-ende områder av bunnplaten 12 og dekkplaten 14 som danner inn-kjøringsområdet 18 avskrånet henholdsvis avrundet.

Videre er det i innkjøringsområdet 18 anordnet en vulstkant 6 2 som er utformet som halvrund ribbe.

Bunnplaten 12 og dekkplaten 14 blir fremstilt ved sprøytestøpning, hvorved de enkelte deler, så som føtt'er, ribber o.s.v. likeledes sprøytes. Etter fremstillingen av disse to plater blir de forbundet med hverandre ved hjelp av en varmeelement-sveisemetode, hvorved sveisesømmen 16 ligger i planet ved de minste belastningsspenninger ved bøyning.

Da det ved slike store deler som dessuten kommer fra to forskjellige sprøyteverktøy kan forekomme at visse dimen-sjonsavvikelser opptrer fra- forskjellige blandinger, kan dette føre til at sveiseflåtene ikke kommer helt nøyaktig over hverandre. Dette fører til utettheter i kasseføttene, hvor det ved inntrengning av organiske substanser kan dannes områder med forråtnelse, altså noe som unngås ved anvendelse av disse paller i næringsmiddelindustrien.

Dette kan unngås ved at man enten på overdelen og/ eller underdelen av pallen, ved berøringskanten anordnes sveiseflenser, hvorved sveiseflaten ligger parallelt til an-leggsflaten. Vanligvis er det tilstrekkelig med anbringelse av sveiseflenser på en av de to pallehalvdeler (dekkplaten eller bunnplaten). Ved sentrering av de to halvdeler i sveise-maskinen er det vanligvis ikke nødvendig med en sveiseflens ved den ytre fot. Hjørneføttene skal ha en rundt hele omkretsen forløpende sveiseflens, mens det er tilstrekkelig at deri-mellom anordnede føtter bærer sveiseflensansatser innvendig og utvendig, på tvers av ytterkanten. Bredden til sveiseflens-ene fremkommer av den maksimale avvikelse fra de oppfinne-

lige dimensjoner. Ved hjelp av disse sveiseflenser blir det oppnådd en ekstra økning av pallens fasthet.

Dessuten kan bunnplatens 12 overflater og dekkplaten 14 utstyres med et belegg som øker sklifastheten for laste- og oppstillingsflåtene.

Claims (43)

1. Pall av plast med en bunnplate som er forbundet med en dekkplate, med avstivningselementer og med innkjøringsom-råder for transportmidler i sideflatene, karakterisert ved at lasteflaten (20) til dekkplaten (14) er utstyrt med gjennombrytninger (2 2).

2. Pall' ifølge krav 1, karakterisert ved at gjennombrytningene (22) er jevnt fordelt over hele lasteflaten. (20) til dekkplaten (14).

3. Pall ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at gjennombrytningene (22) er firkantede.

4. Pall ifølge krav 3, karakterisert ved at gjennombrytningene (22) er kvadratiske.

5. Pall ifølge krav 1-4,. karakterisert ved at gjennombrytningene (22) forløper parallelt med kanten.

6. Pall ifølge krav 1-5, karakterisert ved at det som avstivningselementer er anordnet hovedribber (24) som rager nedover fra dekkplaten (14) mellom gjennombrytningene (22).

7. Pall ifølge krav 6, karakterisert ved at de mellom gjennombrytningene (22) gjenblivende om-, råder (26) av lasteflaten (20) danner et T-profil (28) sammen med hovedribbene (24) .

8. Pall ifølge 1-7, karakterisert ved at bredden (B) til områdene (26) mellom gjennombrytningene (22) er 19 - 25 mm.

9. Pall ifølge 6-8, karakterisert ved at dybden (H) til de som hovedribber (24) tjenende steg (30) på T-profilet (28) er 40-65 mm målt fra overkanten på laste-falten (20).

10. Pall ifølge krav 6-9, karakterisert ved at kvotienten (b/h) av bredde (b) på en hovedribbe (24) og tykkelse (h) på dekkplaten (14) er ca. 4/3.

11. Pall ifølge krav 7-10, karakterisert . ved at ved. normaldimensjoner er det anordnet 13-21 T-profiler (28) i hver retning av dekkplaten (14) parallelt med kantene.

12. Pall ifølge krav 11, karakterisert ved at det er anordnet 17 T-profiler (28) i hver retning.

13. Pall ifølge krav 1-12, karakterisert ved at det i gjennombrytningene (22) er anordnet propper (32).

14. Pall ifølge krav 1-13, karakterisert ved at dekkplaten (14) er sammensveiset med bunnplaten..

15. Pall ifølge krav 14, karakterisert ved at bunnplaten (12) er utformet som vinduskryss (34).

16. Pall ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved at det fra dekkplaten (14) og bunnplaten (12) står frem tilsvarende kasseformede føtter (36).

17. Pall ifølge krav 16, karakterisert ved at det ved en firveispall er anordnet alt i alt 9 føtter (36), fordelt på hjørnene, midten av sideflatene (38) og midten av pallen (10).

18. Pall ifølge krav 16, karakterisert ved at ved en toveispall to ovenfor hverandre liggende sideflater .'(38) er lukket mens det i midten av den andre sideflate (38) er anordnet kasseformede føtter (36) .

19. Pall ifølge krav 16-18, karakterisert ved at de kasseformede føtter (36) er lukket av dekkplaten (14) henholdsvis bunnplaten (12) .

20. Pall ifølge krav 16-19, karakterisert ved at det ved bunnplaten (12) mellom de kasseformede føtter (36) er anordnet firkantede skinner (40).

21. Pall ifølge krav 20, karakterisert ved at det på oppstillingsflaten (42) til bunnplaten (12) er anordnet skinner (40) med ribber (4 4, 46).

22. Pall ifølge krav 21, karakterisert ved at lengderibbene (44) til skinnene (40) beløper parallelt til de hosliggende kanter på skinnene (40) mens tverr-ribbene (46) forløper parallelt til de andre skinner (40).

23. Pall ifølge krav 22, karakterisert ved at det ved hver skinne (40) i overfor hverandre liggende, skinne par er anordnet 1-5 tverr-ribber (46), mens ved skinnene til det andre skinnepar er det anordnet 3-7 tverr-ribber (46).

24. Pall ifølge krav 21-23, karakterisert ved at tverr-ribbene (46) utstrekker seg gjennomgående over hele bredden til skinnene (4 0).

25. Pall ifølge krav 21-23, karakterisert ved at tverr-ribbene (46) blir kortere utenfra og innover.

26. Pall ifølge 20-25, karakterisert ved at skinnene (40) er tildekket på innsiden av bunnplaten (12) ved hjelp av en plate (48).

27. Pall ifølge krav 21-26, karakterisert ved at i hvert fall noen lengderibber (44) utstrekker, seg gjennom de kasseformede føtter (36).

28. Pall ifølge krav 27, karakterisert ved at platen (48) og minst noen av de derunder liggende lengderibber (44) stiger mot de kasseformede føtter (36) i retning mot dekkplaten (14), hvorved lengderibbene (44) for-løper i et plan gjennom de kasseformede føtter (36), som svarer til kanten til føttene (36).

29. Pall ifølge krav 16-28, karakterisert ved at det i de kasseformede føtter (36) er anordnet tilleggsribber (50) som er trukket opp til kanten av føttene (36).

30. Pall ifølge krav 16-29, karakterisert ved at dekkplaten (14) og bunnplaten (12) er sammensveiset ved kantene av sine kasseformede føtter (36) samt eventuelt ved tilleggsribbene (50).

31. Pall ifølge krav 16-30, karakterisert ved at sveisekantene helt eller delvis er utstyrt med sveiseflenser.

32. Pall ifølge krav 1-31»karakterisert ved at sveisesømmen (16) forløper i planet med minst be-lastningsspenning ved bøyning.

33. Pall ifølge krav 26-32, karakterisert ved at ved det ved hjelp av lengderibbene (44) og platen (48) til skinnene (40) dannede T-profil (52) bredden (B^ ) til benene er 15 - 2 5 mm, mens høyden (H^ ) for lengderibben (44) som danner steget er 20 - 25 mm.

34. Pall ifølge krav 33, karakterisert ved at ved normaldimensjoner kvotienten (b^/ h^ ) av bredden (b^ ) til lengderibben (44) og tykkelsen (h.^) til platen (48) er ca. 3/4.

35. Pall ifølge krav 34, karakterisert ved at det ytre området av platen (48) til skinnene (40) har en større tykkelse (h^ ) enn de indre områder.

36. Pall ifølge krav 33-35, k_.arakterisert ved , at det i begge retninger av bunnplaten (12) parallelt i kantene er anordnet 20-27 lengderibber (44) med eventuelt forskjellige avstander til hverandre og dermed T-profilet (52), hvorved'oppdeling av lengderibbene (44) skjer i samsvar med bredden til skinnene (40).

37. Pall ifølge krav 20-36, karakterisert ved at overgangene fra skinnene (40) til kasseformede føtter (36) er avrundet.

38. Pall ifølge krav 1-19, karakterisert ved at ved en pall (10) uten skinner (40) hovedribbene (24) på dekkplaten (14) er forlenget nedover mellom føttene med skinnehøyden.

39. Pall ifølge krav 1-38, karakterisert ved at gjennombrytningene (22) ved sine kanter er utstyrt med nedoverrettede forsterkningsribbér (54) som er bundet til hovedribbene (24) med hjørnediagonale;• (56) eller kantpårall-elle (58) ribber.

40. Pall ifølge krav 1-39, karakterisert ved at det på overkanten av dekkplaten (14) er anordnet en vulstkant (60) som står frem oventil og i sideretning.

41. Pall ifølge krav 1-40, karakterisert ved at vulstkanten er gjennombrutt eller avbrutt parallelt til hovedribbene (24).

42. Pall ifølge krav 1-41, karakterisert ved at det i innkjøringsområdet (18) er anordnet en. vulstkant (62) som halvrund ribbe.

43. Pall ifølge krav 1-42,- karakterisert ved at den består av uskummet eller lett oppskummet plast.