NO753027L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for frembringelse av løkker

ved enden av en stoffbane, samt vireformet papirmaskin. --■'.-

Oppfinnelsen vedrører sammenføyning av stoffender for dannelse av en endeløs struktur og gjelder spesielt fremstilling av syntetiske formevirer for papirmaskiner.

Dét er kjent på området å forbinde endene av en tørke-filt for papirmaskiner ved en såkalt "Clipper"-søm. En slik søm omfatter respektive sett av trådløkker som er festet til

de ender som skal forbindes, idet løkkene forløper i lengde--retningen av filten og er anordnet i hverandre skjøvet for opp-tagelse av en svingtapptråd i inngrep med de i hverandre skjøv-né partier av de to sett. Løkkene har vanligvis i det vesentlige U-form f og de parallelle grener av løkkene har forskjellig lengde og er h<y>er forsynt med en innadfettet mothake eller krok i ytterenden for inngrep med filten eller et bånd som er festet til filten. En typisk søm av ovennevnte type er beskrevet i britisk patentskrift 1.040.694.

Som en videreutvikling av ovennevnte "Clipper"-søm

har man foreslått å anordne to svingtapptråder ved siden av hverandre i de i hverandre skjøvné løkkene, idet løkkene har avlang form for å oppta den ekstra sVingtapptråden, og hvor svingtapptrådene i bruk, som følge av spenningen i filten, holdes i rullende kontakt ved bøyning av filten, f.eks. når den passerer over .valser. En nClipper"-søm med to svingtapptråder ved siden av hverandre er beskrevet i britisk patentskrift 1.114.602.

Det er blitt foreslått å benytte varptrådene 1 en vevet vire som alternativ til trådløkkene ved de ovennevnte "Clipper"-sømmer. Noen av islett-trådene i den vevede vire blir derved fjernet, slik at det anordnes et smalt båndparti paral-lelt med og i avstand fra vireenden med bare varptrådér.

Denne ende brettes ovér aksen av det islett-^frie parti for- dannelse av "et antall løkker, som forløper ved siden av hverandre. En spiral festes til filten ved delvis inngrep mellom etter hverandre følgende vindinger og de respektive mel-lomrom mellom nærliggende varptråder i. det islettfrie bånd, dg ved at det innføres en tråd eller et lignende organ aksi-alt i den del av spiralen som ligger under viren, idet vireenden brettes over aksen av det islettfrie bånd for at tråden

skal fastholdes mellom indre omkrets av varpløkkene og indre . omkrets av spiralen. Den brettede ende av viren, blir der-etter sydd eller på annen måte festet til virelegemet. En slik søm er omtalt i østerriksk patentskrift 288.143. ■■

Som ét alternativ til spiralsømmen som angitt i ovennevnte østerrikske patentskrift, er det også blitt foreslått fullt ut å bringe spiralen i inngrep med varptrådene i banens

islettfrie sone og feste spiralen til banen ved ganske enkelt å brette baneenden bm aksen av den islettfrie sone i motsatt retning av spiralinnføringsretningen. Denne alternative struktur er omtalt i britisk patentskrift 1.348.098.

Skjønt de forskjellige, ovenfor omtalte sømtyper er blitt godt mottatt, tilfredsstiller de ikke fullt ut behovet for forbindelse av enkeltsjikts, syntetiske virestoffer, slik de kommer til: anvendelse .ved fremstilling av papir og papp. Por disse enkeltsjikts stoffer gjelder to krav: sømmenmå ikke ha større tykkelse enn stoffets hovedlegeme og stoffet og sømmen må i det -vesentlige være like gjennomtrengelige for vann. Hvis en av de nevnte betingelser ikke oppfylles fullt ut, vil sømmen ha ehskadelig,virkning på det fremstilte papir.

Teknikkens stilling er i dag slik at det enkle lag av /virestoff, for å oppfylle begge nevnte krav, må gjøres ende-løst enten ved at de to ender for hånd veves sammen eller ved at stoffene veves i endeløs form. Det betyr at papirmaskinen

må bygges slik at den kan oppta et endeløst bånd og.således må kunne.demonteres delvis på en eller annen måte, slik.at det. blir mulig å tilpasse båndet til maskinen.

Hovedformålet med foreliggende, oppfinnelse er å. til-veiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av en søm som kan.benyttes blant annet i forbindelse med enkeltsjikts, syntetiske Virestoffer og som.gjør det unødig å fremstille stoffet endeløst før det anbringes på maskinen..

Oppfinnelsen bygger på den erkjennelse at stoffets tykkelse for å være i det vesentlige den samme som sømmens tykkelse, bør være tilnærmet lik eller større enn tre ganger varpdiameteren. Ved normal fremstilling av enkeltsjikts stoff

er tykkelsen mindre enn tre ganger varpdiameteren, på grunn

av den krusning som bibringes, tråden. Et enkeltsjikts stoff av normal konstruksjon og med en monofilament varp på 0,22 mm

diameter og ét monofilament islett på 0,25 mm diameter, frem-stilt i brutt kyperbinding 1 pluss 3, kan.normalt ha en tyk'-kelse på 0,55. mm, hvilket utgjør bare 2 1/2 ganger varpdiameteren.

Det har vist seg mulig å holde.materialets tykkelse på

et nivå som stemmer overens med tykkelsen av en varp-løkkesøm ved passende valg av vevnlngs-struktur og tråddiametre.

Ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåte for tilveiebringelse av løkker ved enden av et stoff for samvirke med tilsvarende løkker ved en motstående og nærliggende ende med en tråd eller et lignende, festeorgan for dannelse av en søm følgende trinn: Islett-trådene i stoffenden trekkes

ut for dannelse av frie varpender med iboende krusning,

en betydelig del av lengden av utvalgte, frie varpender fjernes,

de enkelte, gjenværende frie ender av en første gruppe varpender brettes tilbake om aksen for de tilsiktede løkker, de enkelte, gjenværende frie ender av en andre gruppe varpender

brettes tilbake om en akse i en avstand fra aksen for de tilsiktede løkker i en retning mot stofflegemet som svarer til avstanden mellom islett-trådene, idet hver siik tilbakebret-teit varptråd anordnes i flukt med og i det vesentlige butt i

butt med ytterenden av en tråd av de nevnte, utvalgte frie varpender og den iboende krusning i dé tilbakebrettede, frie varpender é tilbakebrettet stilling er forenlig med krus-ningsmønstefet for stoffbanen, og islett-tråder innføres i den. resulterende islettfrie sone, idet de enkelte av de'to grupper av tilbakebrettede, frie varpender fordeles jevnt over bredden av stoffet, slik at varpdekningen, som defi-;;'

nért nedenfor, fortrinnsvis er større enn 80 %. Ved "varp-dekning" menes summen av varptråddiametere pr. enhet av stoff-

bredde som prosentandel av denne breddeenhet. -Når islett-

og varp har i det vesentlige samme diameterstørrelsesorden

.og varpdekningen er merkbart mindre enn 80 %, vil islettet kruses og materialtykkelsen gå ned. Hvis dette skjer,

vil løkkene bli fremtredende på materialets overflate og det nødvendige forhold mellom materialtykkelse og sømtykkelse går tapt.

En fri varpende som er blitt brettet tilbake om aksen -' av de tilsiktede løkker, kan bringes i flukt med en umiddel-bart nærliggende fri varpende, hvorav en dei er blitt fjernet, men bringes fortrinnsvis i flukt med en slik varpende som ikke er nærliggende, ved å forskyves til siden over en avstand som svarer til avstanden for tre varpender.

Oppfinnelsen omfatter også et ^virestoff i ett sjikt med løkker utformet ved endene i overensstemmelse med oven-stående fremgangsmåte.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere

under henvisning til tegningen, hvor det er vist to utførel-seseksempler av oppfinnelsen, og hvor:

Fig. 1 skjematisk illustrerer "tré"-diameterkravet

til en løkke og dermed stofftykkelsen,

fig.. 2 gjengir et konvensjonelt, lettere virestof f .

som viser krusningen i stoffet,

fig. 3 er en skjematisk gjengivelse av en stoff-

struktur som er brukbar i forbindelse med foreliggende oppfinnelse,

fig. 4 er et oppriss av en løkkesøm som representerer

en første utføreIsesform av oppfinnelsen*idet;frie varpender . er brettet tilbake på linje med en direkte nærliggende varpende,

fig. 5 er et oppriss av enden av stoffet, hvor løkker

er utformet ifølge en foretrukket form for oppfinnelsen, idet

en fri varpende brettes tilbake på linje med en varpende som . ikke er nærliggende, og

fig. 6 viser en søm ifølge anordningen som vist i fig.5.

Fig; 1.er et sideriss av en varptrådløkke utformet

ved enden av et virestof f-. Som det vil fremgå, svarer den totale løkketykkelse til minst det dobbelte av tråddiametereri "

pluss diameteren av den forbindende tråd som. skal trekkes gjennom. I fig. 2 ses en konvensjonell, lettere virestoff-struktur i perspektiv. Det vil fremgå at den totale stoff-tykkelse, på grunn av krusningen som de enkelte tråder ut-settes for, -ligger et sted mellom summen av diaraetrene av varpen og islettet og summen av den dobbelte varpdiameter og diameteren av islett-tråden, og kommer nærmere den laveste verdi med økende krusning av islett-tråden.

I fig. 3 ses en typisk vevestruktur som for passende tråddekning vil ha en tykkelse som svarer til tre tråd-diametere og som derfor vil kunne benyttes i forbindelse med. oppfinnelsen, hvor det kreves en høy grad av overensstemmelse mellom løkketykkelsen og stofftykkelsen. Vevestrukturen er her brutt kyperbinding.

I fig. 4 ses at man for fremstilling av løkkene 11 i enden 12 av en vevet struktur 13 har fjernet islett-trådene

fra strukturens erideparti. Endene av annenhver fri varpende 14a er skåret over og de gjenværende, frie varpender 14b,

14b' er foldet tilbake, slik at hver ende er på linSie med en respektive nærliggende varpende 14a, hvorav enden er blitt;

avskåret.

Av disse frie varpender 14b, lUb<1>, som er brettet tilbake, er annenhver, dvs. varpendene 14b, brettet om en akse som begrenses av aksen for de tilsiktede løkker 11, mens de mellomliggende frie varpender 14bV er brettet om en aksé nærmere banelegemet med en avstand som svarer til avstanden a mellom islett-trådene.

Dét er viktig at det.resulterende krusningsmønster er det samme, når de frie varpendene 14b, 14b' brettes tilbake, som for banelegemet forøvrig, og følgelig må banens vevestruktur velges etter tilsvarende kriterier. Ved den viste utfør-else ble det brukt brutt kyperbinding, 2 pluss 2, som vist i fig. 3, og ved bretting av avvekslende frie varpender om en akse i avstand ifra bretteaksen for de mellomliggende varpender opprettholdes krusningsmønsteret, slik at islett-trådene kan gjeninnføres. Islett-trådene gjeninnføres i stoffstrukturen i overensstemmelse med den opprettede krusningsstruktur, slik at r man får et stoff med løkker i.endåne.

Ved opprettelse av en søm, blir endene som skal forbindes, anordnet overfor hverandre, de respektive løkker 11,, , il' av de to endene anordnes skjøvet i hverandre og en direie-tapptråd 15 bringes i inngrep med de i hverandre skjøvne løkkene.

Ved en annen utførelse, som vist i fig. 5 og 6, blir ikke annenhver frie varpende skåret av, men varpender kuttes

i par. To nærliggende frie varpender 24b, 24b<*>gjenstår mel-

lom etter hverandre følgende par av avskårne ender 24a, 24a'.

. Ved tilbakebretting av de frie varpender for hvert par, vil

en, nemlig varpenden 24b brettes tilbake på linje med nærmest

nærliggende, avskårne ende 24a, mens den andre 24b , som skal danne løkken 21, brettes på linje med den andre avskårne ende

•24a' av paret og således forskyves i islettretning av banen

over en avstand b som svarer til tre varpbredder. Som tid-ligere festes baneendene som skal forbindes, ved en dreie-tapptråd 25 som føres i inngrep med de i hverandre skjøvne løkkene 21, 21<*>for de respektive baneender..

Et viktig trekk ved oppfinnelsen.ligger i den mulighet som derved skapes for oppnåelse av en særdeles tilfredsstil-lende forbindelse innenfor den vevede strukturs tykkelse, slik at man unngår merker i papirhanen som skal fremstilles på den sammenføyede struktur. En slik forbindelse er mulig med de utførelser som er. vist i fig. 4 og fig. 5 og 6.

Ytterligere et viktig trekk er at strukturens gjennom-trengelighet i sømområdet ikke er vesentlig forskjellig fra gjennomtrengeligheten av strukturen forøvrig, slik at papir fritt'for merker kan fremstilles. Dette gjelder spesielt den utførelsesform som er vist i fig. 5 og 6.

Oppfinnelsen kan ikke benyttes ved alle vevestrukturer med henblikk på behovet for gjenskaphing av strukturens krus-ningsmønster med den iboendé krusning av de tilbakebrettede ender i det på ny vevede endeparti. Oppfinnelsen vil således lett begrenses til de vevstrukturer hvor krusningsmønsteret av varptrådene har en slik symmetri at det kan opprettes omvendt etter bretting av varptrådene på linje med den aktuelle avskårne varpende, idet de tilbakebrettdde ender følger det iboende krusningsmønsteret.

Vanligvis vil den posisjon i lengderetning av stoffet, hvor de tilbakebrettede frie varpender møter de respektive

avskårne ender, méd hvilke de legges på linje i hele strukturens lengderetning., variere fra den ene til den andre posisjon i strukturens bredde.

Skjønt oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med mono-filamenttråd, er den ikke begrenset til slike tråder og kan i like høy. grad anvendes ved multifilamenttråder.

For' at varpen skal kunne bøyes tilstrekkelig til å danne en løkke og like fullt ligge.innenfor banens grunntykkelse, kan det være ønskelig å bruke en varp med mindre tykkelse enn islettet, idet forskjellen i overensstemmelse med måskestør-relsen varierer mellom 10 % og 30 % av varpdiameteren.

Claims (17)

1. ;1. Fremgangsmåte for frembringelse av løkker ved en ende av en stoffbane for samvirke med tilsvarende løkker ved en motstående og nærliggende ende og med en tråd eller et lignende fastholdende organ, for dannelse av en søm, karakterisert ' v e d følgende trinn: islett-trådene rekkes opp ved stoffbaneenden, slik at det dannes frie varpender med en iboencle krusning, et betydelig lengdéparti av utvalgte, frie varpender fjernes, de enkelte varpender i en første gruppe av gjenstående,. frie varpender brettes tilbake om aksen for den tilsiktede løkke, dé enkelte varpender i en andre gruppe av gjenstående, frie varpender brettes tilbake om en akse på avstand fra aksen for de tilsiktede løkker i retning mot stoff- - banen, dvs. en avstand som svarer til avstanden mellom islett-trådene, hver slik tilbakefoldet varpende anordnes på linje og i det vesentlige butt i butt med ytterenden.av en respektive' utvalgt fri varpende som er skåret av og den iboende krusning i de tilbakebrettede, frie varpender i tilbakebrettet stilling er forenlige med krusningsmønsteret-i stoffbanen, islett-tråder innføres igjen i den resulterende is lett-tråd-? f rie sone, idet de enkelte grupper av frie varpender fordeles jevnt i. stoffbanens bredde slik at varpdekningen fortrinnsvis er mer enn 80 %.
2. 2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, k a r a k t e r i-1 sert v ed 'åt de frie varpender som brettes tilbake om

   aksen for den tilsiktede løkke for <m> dannelse av slike løkker, bringes på linje med respektive ikke nærliggende frie varpender av hvilke en del er fjernet.
3. 3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, k,araktéri-s e r t ved at én tilbakebrettet, fri varpende bringes på linje med en respektive ikke-nærliggende,. fri varpende, hvorav et parti er blitt fjernet og som er sideforskutt over en avstand som svarer til bredden av tre varpender.
4. 4. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at varp? - og islett-trådene har - i det vesentlige samme størrelsesorden på sin diameter og at "varpdekningen" ikke er mindre enn 80 %.-
5. 5. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at varptråden har mindre diameter enn islett-tråden. "
6. 6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert vedat forskjellen mellom diameterne av varp- og islett-trådene ligger innenfor et område på 10% til 30 % av varpdiameteren.
7. 7. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at stoffet er vevet i brutt kyperbinding; 2 pluss 2»
8. 8. Virestof f for papirmaskin, hvilket stoff har. løkker utformet i hver ende, karakterisert ved at løkkene omfatter løkker som har.jevn avstand i sideretning og er utformet i ett med stoffet av varptrådene i stoffet, idet . varptrådendene som danner løkkene er anordnet•på linje og i det vesentlige butt i butt med endene av varptråder i inn-byrdes avstand i sideretningen, somte;ender før stoffenden, idet. krusningsmønsteret av formestoffet i dets éndeområde er i overensstemmelse med krusningsmønsteret av stofflegemet for-øvrig og at varpdekningen fortrinnsvis er større enn 80 %.
9. 9. Virestoff som angitt i krav 8, karakterisert v e d at en løkkeformende varptråd ér anordnet på linje og i det vesentlige butt i butt med nærmest nærliggende og av- kortede varptråd»
10. 10. Virestof f som angitt i krav 9-, karakterisert .. v, ed at hverannen varptråd er én løkkeformende tråd.
11. 11. Virestoff som angitt i krav.8, karakterisert ved at en løkkedannende tråd er anbragt på linje med en avkuttet varptråd i en sideavstand fra førstnevnte som svarer til bredden av tre varptråder.
12. 12. Virestoff som angitt i krav 11, karakterisert ved at løkkedannende tråder er anordnet i par, idet etter hverandre følgende par atskilles ved tilsvarende par av avkuttede varptråder.
13. 13. Virestoff som angitt i et av kravene 8-12, karakterisert ved at varp- og islett-trådene i det vesentlige er av samme størrelsesorden, når det gjelder diameter, og at "varpdekningen" ikke er mindre enn 80.%.
14. 14. Virestoff som angitt i et ay kravene 8-12, karakterisert ved at vårptråden har mindre diameter enn islett-tråden.
15. 15. Virestoff som angitt i krav 14, karakterisert ved at forskjellen mellom diametrene av varp- og islett-trådene ligger innenfor et område på 10% til 30% av varpdiameteren.
16. 16. Virestoff som angitt i et av de foranstående krav 8 til 15, karakterisert ved at posisjonen i stoffets lengderetning, hvor den lø kkedannende tråd møter den respektive avkuttede tråd, varierer fra posisjon til posisjon i stoffets sideretning.
17. 17. Formestoff som angitt i et av foranstående krav 8-16, karakterisert ved at varp- og islettytrådene er monofilamenttråder. 18-. Virestoff som angitt i et av kravene 8 til 17, karakterisert ved at stoffstrukturen omfatter en kyperbinding, 2 pluss 2.