NO146211B - Vire for papirmaskin og fremgangsmaate til fremstilling av denne - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en vire for papirmaskin , med løkker utformet i hver ende og anordnet med lik avstand i sideretning, samt utformet i ett med virens varptråder, idet endene til de løkkedannende varptråder ligger på linje med og i hovedsaken an mot endene til respektive, sideveis avstands-plasserte varptråder som slutter innenfor vireenden. Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte til fremstilling av en slik vire.

Det er kjent å forbinde endene av en tørkefilt for papirmaskiner med en såkalt "Clipper"-søm. En slik søm om-fatter respektive sett av trådløkker som er festet til de ender som skal forbindes, idet løkkene forløper i lengderet-ningen av filten og er anordnet i hverandre skjøvet -for opp-tagelse av en svingtapptråd i inngrep med de i hverandre skjøvne partier av de to sett. Løkkene har vanligvis i det vesentlige U-form, og de parallelle grener av løkkene har forskjellig lengde og er hver forsynt med en innadrettet mothake eller krok i ytterenden for inngrep med filten eller et bånd som er festet til filten. En typisk søm av ovennevnte type er beskrevet i britisk patentskrift 1.040.694.

Som en videreutvikling av ovennevnte "Clipper"-søm

hai: man foreslått å anordne to svingtapptråder ved siden av hverandre i de i hverandre skjøvne løkkene, idet løkkene har avlang form for å oppta den ekstra svingtapptråden og hvor svingtapptrådene i bruk, som følge av spenningen i filten, holdes i rullende kontakt ved bøyning av filten, f.eks. når den passerer over valser. -En "Clipper"-søm med to svingtapptråder ved siden av hverandre er beskrevet i britisk patentskrift 1.114.602.

Det er blitt foreslått å benytte varptrådene i en vevet vire som alternativ til trådløkkene ved de ovennevnte "Clipper"-sømmer. Noen av vefttrådene i den vevede vire blir derved fjernet, slik at det anordnes et smalt båndparti paral-lelt med og i avstand fra vireenden med bare varptråder.

Denne ende brettes over aksen av det veftfrie parti for dannelse av et antall løkker, som forløper ved siden av hverandre. En spiral festes til filten ved delvis inngrep mellom etter hverandre følgende vindinger og de respektive mellom-rom mellom nærliggende varptråder i det yeftfrie.bånd, og ved at det innføres en tråd eller et liknende organ aksialt i den del av spiralen som ligger under viren, idet vireenden brettes over aksen av det veftfrie bånd for at tråden skal fastholdes mellom indre omkrets av varpløkkene og indre omkrets av spiralen. Den brettede ende av viren blir der-etter sydd eller på annen måte festet til virelegemet. En slik søm som er omtalt i østerriksk patentskrift nr. 288.143.

Som et alternativ til spiralsømmen som angitt i ovennevnte østerrikske' patentskrift, er det også blitt foreslått fullt ut å bringe spiralen i inngrep med varptrådene i banens veftfrie sone og feste, spiralen til banen ved ganske enkelt å brette baneenden om aksen av den veftfrie sone i motsatt retning av spiralinnføringsretningen. Denne alterna-tive struktur er omtalt i britisk patentskrift nr. 1.348.098.

Skjønt de forskjellige, ovenfor omtalte sømtyper er blitt godt mottatt, tilfredsstiller de ikke fullt ut behovet for forbindelse av enkeltsjikts, syntetiske virestoffer, slik de kommer til anvendelse ved fremstilling av'papir og papp. For disse enkeltsjikts stoffer gjelder to krav: sømmen må ikke ha større tykkelse enn stoffetshovedlegeme og stoffet og sømmen må i det vesentlige være like gjennomtrengelige for vann. Hvis en av de nevnte betingelser ikke oppfylles fullt ut, vil sømmen ha en skadelig virkning på det fremstilte papir.

Teknikkens stilling er idag slik at det enkle lag av virestoff, for å oppfylle begge nevnte krav, må gjøres ende-løst enten ved at de to ender for hånd veves sammen eller ved av stoffene veves i endeløs form. Det betyr at papirmaskinen må bygges slik at den kan oppta et endeløst bånd og således må kunne demonteres delvis på en eller annen måte, slik at det blir mulig å tilpasse båndet til maskinen.

Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er å til-veiebringe en vire og en fremgangsmåte for fremstilling av denne med en søm som kan benyttes blant annet i forbindelse med enkeltsjikts, syntetiske virestoffer og som gjør det unødig å fremstille stoffet endeløst før det anbringes på maskinen. Dette oppnås ved en vire og en fremgangsmåte til fremstilling av denne, som er kjennetegnet ved det som frem-går av kravene.

Oppfinnelsen bygger på den erkjennelse at stoffets tykkelse for å være i det vesentlig den samme som sømmens tykkelse, bør være tilnærmet lik eller større enn tre ganger varpdiameteren. Ved normal fremstilling av enkeltsjiktets stoff er tykkelsen mindre enn tre ganger varpdiameteren på grunn av den krusning som bibringes tråden. Et enkeltsjikts stoff av normal konstruksjon og med en monofilament varp på 0,22 mm diameter og et monofilament veft på 0,2-5 mm diameter, fremstilt i brutt kyperbinding 1 pluss 3, kan normalt ha en tykkelse på 0,55 mm, hvilket utgjør bare 2\ ganger varpdiameteren .

Det har vist seg mulig å holde materialets tykkelse

på et nivå som stemmer overens med tykkelsen av en varp-løkkesøm ved passende valg av vevningsstruktur og tråddiametre.

Med "varpdekning" menes summen av varptråddiametre pr. enhet av stoffbredde som prosentandel av denne breddeenhet. Når veft og varp har i det vesentlige samme diameterstørrel-sesorden og varpdekningen er merkbart mindre enn 80%, vil veften kruses og materialtykkelsen gå ned. Hvis dette skjer, vil løkkene bli fremtredende på materialets overflate og det nødvendige forhold mellom materialtykkelse og sømtykkelse går tapt.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor det er vist to utførelses-eksempler av oppfinnelsen, og hvor:

Fig. 1 skjematisk illustrerer "tre"-diameterkravet

til en løkke og dermed stofftykkelsen,

fig. 2 gjengir et konvensjonelt, lettere virestoff

som viser krusningen i stoffet,

fig. 3 er en skjematisk gjengivelse av en stoff-struktur som er brukbar i forbindelse med foreliggende oppfinnelse ,

fig. 4 er et oppriss av enden av stoffet, hvor løkker er-utformet ifølge en foretrukket form for oppfinnelsen, idet en fri varpende brettes tilbake på linje med en varpende som ikke er nærliggende, og

fig. 5 viser en søm ifølge anordningen som vist i fig. 5.

Fig. 1 er et sideriss av en varptrådløkke utformet ved enden av et virestoff. Som det vil fremgå, svarer den totale løkketykkelse, til minst, det dobbelteav tråddiameteren pluss diameteren av den forbindende tråd som skal trekkes gjennom. I fig. 2 sees en konvensjonell, lettere virestoff-strukturi perspektiv. Det vil fremgå at den totale stoff-tykkelse, på grunn av krusningen som de enkelte tråder ut-settes for, ligger et sted mellom summen av diametrene av varpen og veften og summen av den dobbelte varp.diameter og diameteren av vefttråden, og kommer nærmere den laveste verdi med økende krusning av vefttråden.

I fig. 3 ses en typisk vevestruktur som for passende tråddekning vil ha en tykkelse som svarer til tre tråddiametre og som derfor <y>il kunne benyttes i forbindelse med oppfinnelsen, hvor det kreves en høy grad av overensstemmelse mellom løkketykkelsen og stofftykkelsen. Vevestrukturen er her brutt kyperbinding.

Ved en annen utførelse, som vist i fig. 4 og 5, blir ikke annenhver frie varpende skåret av, men varpender kuttes i par. To nærliggende frie varpender 24b, 24b' gjenstår mellom etter hverandre følgende par av avskårne ender 24a, 24a<1>. Ved tilbakebretting av de frie varpender for hvert par, vil en,nemlig varpenden 24b,brettes tilbake på linje med nærmest nærliggende, avskårne ende 24a, mens den andre 24b' som skal danne løkken 21, brettes på linje med den andre avskårne ende 24a' av paret og således forskyves i veftretning av banen over en avstand b som svarer til tre varpbredder. Som tid-ligere festes baneendene som skal forbindes, ved en dreie-tapptråd 25 som føres i inngrep med de i hverandre skjøvne løkkene 21, 21' for de respektive baneender.

Et viktig trekk ved oppfinnelsen ligger i den mulig-het som derved skapes for oppnåelse av en. særdeles tilfreds-stillende forbindelse innenfor den vevede strukturs tykkelse, slik at man unngår merker i papirhanen som- skal fremstilles på den sammenføyde struktur. En slik forbindelse er mulig med de utførelser som er vist i fig. 4 og 5.

Ytterligere et viktig trekk er at strukturens gjennom-trengelighet i sømområdet ikke er vesentlig forskjellig fra gjennomtrengeligheten av strukturen forøvrig, slik at papir fritt for merker kan fremstilles. Dette gjelder spesielt den utførelsesform som er vist i fig. 4 og 5.

Oppfinnelsen kan ikke benyttes ved alle vevestrukturer med henblikk på behovet for gjenskapning av strukturens krus-ningsmønster méd den iboende krusning av de tilbakebrettede ender i det påny vevede endeparti. Oppfinnelsen vil således lett begrenses til de vevstrukturer hvor krusningsmønsteret av varptrådene har en slik symmetri at det kan opprettes om-vendt etter bretting av varptrådene på linje med den aktuelle avskårne varpende, idet de tilbakebrettede ender følger det iboende krusningsmønster.

Vanligvis vil den posisjon i lengderetning av stoffet hvor de tilbakebrettede frie varpender møter de respektive avskårne ender, med hvilke de legges på linje i hele strukturens lengderetning, variere fra den ene til den andre posisjon i strukturens bredde.

Selv om oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med monofilamenttråd, er den ikke begrenset til slike tråder og kan i like høy grad anvendes ved multifilamenttråder.

For at varpen skal kunne bøyes tilstrekkelig til å danne en løkke og like fullt ligge innenfor banens grunn-tykkelse, kan det være ønskelig å bruke en varp med mindre tykkelse enn veften, idet forskjellen i overensstemmelse med maskestørrelsen varierer mellom 10% og 30% av varpdiameteren.

Claims (11)

1. Vire for papirmaskin, med løkker (21, 21') utformet i hver ende og anordnet med lik avstand i sideretning samt utformet i ett med virens varptråder (24), idet endene til de løkkedannende varptråder (24b') ligger på linje med og i hovedsaken an mot endene til respektive, sideveis avstands-plasserte varptråder (24a) som slutter innenfor vireenden, karakterisert ved at krusningsmønsteret til viren i virens endeområde er i overensstemmelse med krusnings-mønsteret forøvrig, at varpdekningen fortrinnsvis er større enn 80 %, og at enden til hver løkkedannende varptråd (24b<1>) er innrettet med og i det vesentlige i anlegg mot enden av en respektiv ikke-hosliggende, i sideretningén avstandsplassert varptråd (24a).

2. Vire ifølge krav 1, karakterisert ved at en løkkedannende varptråd (24b') er anordnet innrettet i forhold til en avkortet varptråd (24a) som ligger tre varptråder fra.

3. Vire ifølge krav 2,karakterisert ved at hosliggende varptråder er paret og at de vekslende par innbefatter tråder (24b, 24b<1>) som er brettet tilbake inn i viren, og tråder (24a) som ender innenfor virens ende, idet de varptråder (24b, 24b') som er brettet tilbake inn i viren hver er innrettet med respektive avkortede varptråder (24a) og bare en av slike tilbakebrettede tråder (24b, 24b') er en løkkedannende tråd.

4. Vire ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at varp- og vefttråder har diametre av i hovedsaken samme størrelsesorden, idet varpdekningen ikke er mindre enn 8 0 %.

5. Vire ifølge ett av kravene 1 - 3, karakterisert ved at varptråden har mindre diameter enn vefttråden .

6. Vire ifølge krav 5, karakterisert ved at forskjellen i diametre mellom varp- og veftrråder ligger innenfor området 10 % - 30 % av varptråddiameteren.

7. Vire ifølge ett av de foregående krav 1-6, karakterisert ved at det sted i virens lengderetning hvor de løkkedannende varptråder møter de respektive avkortede varptråder varierer fra sted til sted over virens bredde.

8. Vire ifølge ett av de foregående krav 1-7, karakterisert ved at varp- og vefttråder er monofilamenttråder.

9. Vire ifølge ett av kravene 1-8,karakterisert ved at virestrukturen innbefatter en kyperbinding, 2 + 2.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av en vire av den type som er angitt i krav 1, med løkker ved en vireende for samvirke med korresponderende løkker i den andre, hosliggende. vireende, og med en tråd eller et lignende holdeorgan som dan-ner en søm innbefattende fjerning av vefttråder ved vireenden for tilveiebringelse av frie varpender med en iboende krusning, fjerning av en vesentlig del av lengden til utvalgte frie varpender, tilbakebretting av de enkelte ender i en førs-te gruppe av gjenblivende frie ender om aksene til de påtenkte løkker, tilbakebretting av enkelte ender i en andre gruppe av de gjenblivende frie ender om en akse i en avstand fra aksen til de påtenkte løkker i en retning mot viren, idet hver slik tilbakebrettet varptråd (24b, 24b') anordnes innrettet med og i hovedsaken med anlegg mot enden av en respektiv av de nevnte utvalgte frie varptrådender (24a), med gjeninnføring av vefttråder i den resulterende veftfrie sone, idet de enkelte tråd-ender i de to grupper av tilbakebrettede frie varptrådender er fordelt jevnt over virens bredde, karakterisert ved at med en varpdekning, fortrinnsvis større enn 80 %, og med den iboende krusning i de tilbakebrettede frie varptrådender (24b, 24b') i den tilbakebrettede stilling kompati-bel med krusningsmønsteret i viren, brettes den nevnte andre gruppe av de gjenblivende frie ender tilbake om en akse i en avstand fra aksen til de påtenkte løkker en strekning tilsvar-ende avstanden mellom vefttrådene, idet de frie varptrådender som brettes tilbake om aksen til de påtenkte løkker for dannelse av slike løkker, innrettes med respektive ikke-hosliggende frie ender av avkortede varptråder.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at en tilbakebrettet fri varptrådende (24b, 24b') rettes inn i forhold til en respektiv ikke-hosliggende fri ende av en avkortet varptråd (24a) som sideveis er for-skjøvet en strekning lik avstanden mellom tre varptrådender.