NO315091B1 - Pressevire for en papirmaskins presseseksjon - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår papirproduksjonsteknikken. Mer spesielt, angår oppfinnelsen pressevevning for presseseksjonen av en papirmaskin.

Under papirproduksjonsprosessen, blir en cellulose-fiberbane utformet ved å påføre et fiberholdig slam, dvs en vanndispersjon av cellulosefibre, på en bevegelig formingsvevning i formingsseksjonen av en papirmaskin. En stor mengde vann blir drenert fra slammet gjennom formingsvevningen og levner cellulosefiberbanen på overflaten av formingsvevningen.

Den nylig utformede celluloseifberbanen fortsetter fra formingsseksjonen til en presseseksjon, som omfatter en rekke presseklemmer. Celluloseifberbanen passerer gjennom presseklemmene understøttet av pressevevningen, eller som ofte er tilfelle, mellom to slike pressevevninger. I presseklemmene, blir cellulosefiberbanen utsatt for kompresjonskrefter som presser vannet fra den, og som fester cellulosefibrene i banen til hverandre for å omdanne cellulosefiberbanen til en papirbane. Vannet blir mottatt av pressevevningen eller -vevningene, og vil ideelt ikke returnere til papirhanen.

Papirhanen fortsetter til slutt til en tørreseksjon, som omfatter minst en serie av roterbare tørketromler eller sylindere, som oppvarmes innvendig med damp. Den nylig utformede papirbanen blir dirigert inn i en slynget bane, sekvensielt rundt hver i serien av tromler av en tørrevevning, som holder papirbanen tett overflaten på tromlene. De oppvarmede tromler reduserer vanninnholdet i papirbanen til det ønskede nivå gjennom fordampning.

Det bør forstås at forming-, presse- og tørrevevningene alle har form av endeløse sløyfer på papirmaskinen og funksjonerer på samme måte som transportbånd. Det bør videre forstås at papirfremstilling er en kontinuerlig prosess som går fremover med betydelige hastigheter. Det vil si, fiberslammet blir kontinuerlig påført på formingsvevningen i formingsseksjonen, mens den nylig fremstilte papirbane blir kontinuerlig viklet på ruller etter at den kommer ut fra tørreseksjonen.

Den foreliggende oppfinnelse angår spesielt pressevevningene som brukes i presseseksjonen. Pressevevningene spiller en kritisk rolle under papirfremstillingsprosessen. En av deres funksjoner, som antydet ovenfor, er å understøtte og bære papirproduktet som blir fremstilt gjennom presseklemmene.

Pressevevningene deltar også i ferdiggjøring av overflaten på papirbanen. Det vil si, pressevevningene er konstruert til å ha glatte overflater og jevnt elastiske strukturer, slik at under passeringen gjennom presseklemmene, blir en glatt, merkefri overflate overført til papiret.

Kanskje det viktigste, pressevevningene mottar de store mengder av vann som trekkes ut fra det våte papiret i presseklemmene. For å fylle denne funksjonen, må det være et rom, vanligvis kalt et tomt volum inne i pressevevningen, som vannet kan gå til, og vevningen må ha tilstrekkelig permeabilitet for vann i hele sin nyttige levetid. Endelig må pressevevningene være i stand til å hindre at vannet som kommer fra det våte papir returnerer til og gjenvæter papiret etter at det kommer ut av presseklemmen.

Nåværende pressevevninger blir produsert i et bredt område av stiler, designet for å møte behovene for de papirmaskiner på hvilke de blir installert for de papirgrader som blir fremstilt. Generelt omfatter de en vevet basevevning på hvilken er påført en vatt av fint, ikke-vevet fibermateriale. Basevevningen kan være vevet av monofilament, lagvis monofilament, flerfilament eller lagvis flerfilament garn, og kan være ett-lags, fler-lags eller laminert. Garnene blir typisk ekstrudert fra en av de syntetiske polymerplaster, så som polyamid og polyesterplaster, brukt for dette formål av fagfolk innenfor fagområdet.

De vevde basevevninger har mange forskjellige former. F.eks., de kan være endeløst vevet, eller flatvevet og senere gjort endeløse med en vevet søm. Alternativt kan de produseres med en prosess som er vanlig kjent som modifisert endeløs vevning, hvor breddekantene på basisvevningen er utstyrt med sømsløyfer ved bruk av garnene i maskinretningen (MD). I denne prosessen, veves MD-gamene kontinuerlig frem og tilbake mellom breddekantene på veven, ved hver kant vender de tilbake og danner en sømsløyfe. En basevevning produsert på denne måten plasseres i endeløs form under installasjon på en papirmaskin, og av denne grunn kalles den en vevning som kan syes på maskinen. For å plassere en slik vevning i endeløs form, blir de to breddekanten brakt sammen, sømsløyfene med de to kantene blir brakt sammen, vekselvis mellom hverandre, og en sømpinne eller bolt blir ført gjennom passasjen som dannes av de vekslende sømsløyfer.

Videre kan den vevede basevevning lamineres ved å plassere en basevevning inne i den endeløse sløyfen dannet av en annen, og ved å stikke en stapelfibervatt gjennom begge basevevningene for å føye dem sammen. En eller begge de vevede basevevninger kan være av typen som kan syes på maskinen.

I alle tilfeller, er de vevede basevevninger i form av endeløse sløyfer, eller kan sys til en slik form, som har en spesifikk lengde, målt i lengderetningen rundt den, og en spesifikk bredde, målt på tvers av vevningen. På grunn av at papirmaskinens konfigurasjon varierer litt, må produsenter av papirmaskinbekledning produsere pressevevninger og andre papirmaskinbekledninger, til de dimensjoner som er nødvendig for å passe til de spesielle posisjoner i kundenes papirmaskiner. Det er klart at disse behovene gjør det vanskelig å strømlinjeforme fremstillingsprosessen, siden hver pressevevning typisk må spesiallages.

Som respons på dette behov for å produsere pressevevninger i varierende lengder og bredder mer raskt og effektivt, har pressevevninger vært produsert i de senere år ved bruk av en spiralteknikk beskrevet i US 5 360 656 til Rexfelt med flere, hvilke beskrivelser er tatt inn her ved referanse.

US 5 360 656 viser en pressevevning bestående av en basevevning med en eller flere lag av stapelfibermateriale stukket på den. Basevevningen omfatter minst ett lag bestående av spiralviklet strimmel av en vevning som har en bredde som er mindre enn bredden av basevevningen. Basevevningen er endeløs i lengderetningen eller maskinretningen. Langsgående tråder av den spiralviklede strimmel danner en vinkel med lengderetningen av pressevevningen. Strimmelen av vevet vevning kan være flatvevet på en vevstol som er smalere enn de som typisk brukes til produksjon av papirmaskinbekledning.

Basevevningen omfatter et antall spiralviklede og sammenføyde tørn av den relativt smalere vevede vevningsstrimmel. Vevningsstrimmelen er vevet av langsgående (renning) og tverrgåendé (fylling) gam. Nærliggende tørn av den spiralviklede vevningsstrimmel kan butte mot hverandre, og den spiralkontinuerlige søm som produseres på denne måten kan lukkes ved sying, stikning, smelting eller sveising. Alternativt, kan tilstøtende langsgående kantdeler av tilstøtende spiraltørn anordnet overlappende, så lenge kantene har redusert tykkelse, for ikke å danne en øket tykkelse i området av overlapp. Videre kan avstanden mellom lengderetningsgarnene økes ved kantene av strimmelen slik at, når tilstøtende spiraltørn anordnes overlappende, kan det være en uendret avstand mellom langsgående tråder i området med overlapp.

I alle tilfeller, en vevet basevevning, som har form som en endeløs sløyfe, og som har en indre overflate, en longitudinal (maskin) -retning og en transversal (tverrmaskin) -retning, er resultatet. De laterale kanter av den vevede basevevning blir så trimmet for å gjøre dem parallelle med lengderetningen (maskinretningen). Vinkelen mellom maskinretningen av den vevede basevevning og den spiralkontinuerlige søm kan være relativt liten, dvs typisk mindre enn 10°. På samme måte, kan lengderetningsgarnene (renningsgamene) av den vevede vevningsstrimmel danne den samme relativt lille vinkel med lengderetningen (maskinretningen) for den vevede basisvevning. På lignende måte, danner tverrgarnene (fyllingsgamene) i den vevede vevningsstrimmel, som er perpendikulære med lengderetningsgarnene (renningsgamene) den samme forholdsvis lille vinkel med den transversale retning (tverrmaskinretningen) for den vevede basevevning. I korthet, verken lengderetningsgarnene (renningsgamene) eller tverrgarnene (fyllingsgamene) av den vevede vevningsstrimmel er innrettet med lengderetningen (maskinretningen) eller den longitudinale (tverrmaskin) retning av den vevede basevevning.

I den fremgangsmåten som er vist i US 5 360 656, er den vevede vevningsstrimmel viklet rundt to parallelle miler for å sammenstille den vevede basevevning. Man vil forstå at den endeløse basevevningen i en variasjon av bredder og lengder kan frembringes ved spiralvikling av et forholdsvis smalt stykke av vevet vevningsstrimmel rund de to parallelle ruller, hvor lengden av en spesiell endeløs basevevning bestemmes ved lengden av hvert spiraltørn av vevningsstrimmelen, og bredden bestemmes ved antallet spiraltørn av vevningsstrimmelen. Tidligere behov for å veve komplette basevevninger av spesifiserte lengder og bredder etter ordre kan dermed unngås. Isteden, kan en vevstol så smal som 0,5 m brukes til å produsere en vevningsstrimmel, men av praktiske grunner, kan en konvensjonell tekstilvevstol med en bredde på 1-1,5 m være å foretrekke.

US 5 360 656 viser også en pressevevning bestående av en basevevning med to lag, hvert bestående av en spiralviklet strimmel av vevning. Begge lagene har form av en endeløs sløyfe, hvor den ene er inne i den endeløse sløyfe som dannes av den andre. Den spiralviklede strimmel av vevning i ett lag er fortrinnsvis spiralviklet i motsatt retning av vevningsstrimmelen i det andre laget. Dvs, mer spesifikk, at den spiralviklede strimmel i ett lag definerer en høyrespiral, mens det andre laget definerer en venstrespiral. I en slik to-lags, laminert basevevning, danner lengderetningsgarnene (renningsgamene) i vevningsstrimmelen i hver av de to lagene en forholdsvis Uten vinkel med lengderetningen (maskinretningen) av basisvevningen, og lengderetningsgarnene (renningsgamene) av vevningsstrimmelen i ett lag danner en vinkel med lengderetningsgarnene (renningsgamene) av vevningsstrimmelen i det andre laget. På liknende måte danner tverrgarnene (fyllingsgamene) i vevningsstrimmelen i hvert av de to lagene forholdsvis små vinkler med den transversale retning (tverrmaskinretningen) av basevevningen, og tverrgarnene (fyllingsgamene) av vevningsstrimmelen i ett lag danner en vinkel med tverrgarnene (fyllingsgamene) av vevningsstrimmelen i det andre laget. I korthet, ingen av lengderetningsgarnene (renningsgamene) eller tverrgarnene (fyllingsgamene) i vevningsstrimmelen i det ene eller det andre laget er innrettet med den longitudinale retning (maskinretningen) eller den transversale retning (tverrmaskinretningen) på basevevningen. Videre er verken lengdegarnene eller tverrgarnene i vevningsstrimmelen det ene eller det andre lag innrettet med det andre.

Som en følge av dette, har ikke de basevevninger som er vist i US 5 360 656 noen definert maskin- eller tverrmaskinretningsgam. Isteden ligger gamsystemet i retninger med skrå vinkler med maskin- og tverrmaskinretningene. En pressevevning som har en slik basevevning kan kalles en fleraksial pressevevning. Mens den standard pressevevning ifølge tidligere teknikk har tre akser: en i maskinretningen (MD), en i tverrmaskinretningen (CD), og en i Z-retningen, som er gjennom tykkelsen av vevningen, har en fleraksial pressevevning ikke bare disse tre aksene, men har også minst to ytterligere akser definert ved retningene av garnsystemene i dets spiralviklede lag. Dessuten er det flere strømningsbaner i Z-retningen av den fleraksiale pressevevning. Følgelig har en fleraksial pressevevning minst fem akser. På grunn av dens fleraksiale struktur, vil en fleraksial pressevevning som har mer enn ett lag utvise overlegen motstand mot kuledannelse og/eller kollaps som følge av kompresjon i en presseklemme under papirproduksjonsprosessen, sammenliknet med en som har basevevningslag hvis garnsystemer er parallelle med hverandre.

Fordi fleraksiale pressevevninger av den foregående type hittil har vært produsert bare i endeløs form, har deres bruk vært begrenset til presseseksjoner som har utkragede presseruller og andre komponenter, hvilket tillater at en endeløs pressevevning blir installert fra siden av presseseksjonen. Ikke desto mindre, har deres relativt lette fremstilling og overlegne motstand mot kompaktering, bidratt til en øket interesse og voksende behov for fleraksiale pressevevningen som kan sømmes til endeløs form under installasjon på en presseseksjon, og dermed gjøre slik pressevevning tilgjengelig for bruk på papirmaskiner som mangler utkragede komponenter. Foreliggende oppfinnelse, en fleraksial pressevevning som kan syes på maskinen, er utviklet for å møte dette behov.

Den foreliggende oppfinnelse er følgelig en fleraksial pressevevning for en papirmaskins presseseksjon, som kan syes på maskinen. Pressevevningen omfatter en basevevning som har et første vevningslag og et andre vevningslag.

Basevevningen er sammensatt av et endeløst basevevningslag, som omfatter en vevningsstrimmel som har en første lateral kant, en andre lateral kant, et antall langsgående garn og et antall tverrgående garn. Vevningsstrimmelen er spiralviklet i et antall nærliggende tørn hvor den første laterale kant i et gitt tøm av den første vevningsstrimmel butter mot den andre laterale kant på et tilstøtende tøm. En spiral-kontinuerlig søm som skiller tilstøtende tøm av vevningsstrimmelen blir dermed utformet. Denne sømmen blir lukket ved tilstøtende første og andre laterale kanter mot hverandre. Resultatet er et basevevningslag i form av en endeløs sløyfe, som har en maskinretning, en tverrmaskinretning, og en indre overflate og en ytre overflate.

Det endeløse basevevningslaget er utflatet for å produsere det første og det andre vevningslag. Lagene er sammenføyet med hverandre ved deres to breddekanter, ved folder produsert når de endeløse basevevningslag blir utflatet. Minst ett tverrgående gam i hver tøm av vevningsstrimmelen blir fjernet fra folden ved hver breddekant av det utflatede endeløse basevevningslag. Dette frembringer ubundne seksjoner av lengderetningsgarnene i vevningsstrimmelen. De ubundne seksjoner blir brukt som søm-sløyfer til å sammenføye breddekantene på det utflatede basevevningslag til hverandre for å danne en endeløs sløyfe.

Alternativt, isteden for egentlig å flate ut det endeløse basevevningslag til å produsere bretter, kan hvilke som helst to steder, atskilt ved halve avstanden rundt det endeløse basevevningslag, bli merket, kanskje med en filtspiss-penn, eller bånd som strekker seg i tverrmaskinretningen tvers over de endeløse basevevningslag, og minst ett tverrgående gam fra hver tøm av vevningsstrimmelen fjernet fra de merkede bånd for å frembringe de ubundne seksjoner fra lengderetningsgarnene i vevningsstrimmelen.

Minst ett lag av et stapelfibervatt-materiale stikkes inn i ett av de første og andre vevningslagene og gjennom det andre av de første og andre vevningslagene for å laminere de første og andre vevningslagene til hverandre.

Den foreliggende oppfinnelse skal i det følgende beskrives i mer detalj med henvisning til tegningene, hvor figur 1 viser et skjematisk grunnriss sett ovenfra som illustrerer en fremgangsmåte for å fremstille basevevningslaget av den på maskinen sømbare fleraksiale pressevevning ifølge den foreliggende oppfinnelse, figur 2 viser et grunnriss sett ovenfra av det ferdige basevevningslag, figur 3 viser et tverrsnitt 3-3 på figur 1, figur 4 viser et grunnriss av basevevningslaget i utflatet tilstand, figur 5 viser et perspektivriss av basevevningslaget som vist på figur 4, figur 6 viser et skjematisk tverrsnitt 6-6 av det utflatede basevevningslag på figur 4, figur 7 viser et grunnriss av en del av overflaten på basevevningslaget, figur 8 viser et grunnriss av den av overflaten på basevevningslaget som er vist på figur 7, etter fjerning av noen av de tverrgående garn, figur 9 viser et skjematisk tverrsnitt i likhet med det som er vist på figur 6, etter fjerning av tverretningsgarnene, og figur 10, 11 og 12 viser skjematiske tverrsnitt av senere trinn i fremstillingen av den fleraksiale pressevevning som kan syes på maskinen, ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Det henvises nå til disse figurene, hvor figur 1 viser et skjematisk grunnriss som illustrerer en fremgangsmåte for å fremstille basevevningslaget i den på maskinen sømbare fleraksiale pressevevning ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fremgangsmåten kan praktiseres ved bruk av et apparat 10 bestående av en første rull 12 og en andre rull 14, som er parallelle med hverandre og som kan roteres i retninger som er indikert ved pilene. En vevet strimmel 16 er viklet fra en tilførselsrull 18 rundt den første rull 12 og den andre rull 14 i en kontinuerlig spiral. Man vil forstå at det kan være nødvendig å bevege tilførselsrullen 18 i translasjon med en passende rate langs en andre rull 14 (til høyre på figur 1) mens vevningsstrimmelen 16 blir viklet rundt rullene 12 og 14.

Den første rull 12 og den andre rull 14 er atskilt ved en avstand D, som bestemmes med henvisning til den totale lengde C som er nødvendig for basevevningslaget som blir fremstilt, den totale lengde, C, som måles i lengderetningen (i maskinretningen) rundt den endeløse sløyfeform av laget, idet man må forstå at den totale lengde, C, er to ganger lengden av den på maskinen sømbare fleraksiale pressevevning som blir fremstilt. Den vevede vevningsstrimmel 16, som har en bredde W, er spiralviklet på den første og den andre rull 12, 14 i et antall tørn fra tilførselsrullen 18, som kan beveges i translasjon langs den andre rull 14 under påviklingen. Etterfølgende tøm av vevningsstrimmel 16 blir buttet mot hverandre og festet til hverandre langs den spiralkontinuerlige søm 20 ved sying, stikning, smelting eller sveising til å produsere basevevningslaget 22 som vist på figur 2. Når et tilstrekkelig antall tøm av vevningsstrimmel 16 er utført for å produsere laget 22 i den ønskede bredde W, hvor denne bredden måles på tvers (i tverrmaskinretningen) langs den endeløse sløyfeform av laget 22, blir spiralviklingen avsluttet. Basevevningslaget 22 som oppnås på denne måten har en indre overflate, en ytre overflate, en maskinretning og en tverrmaskinretning. Fra begynnelsen vil ikke de laterale kanter av basevevningslaget 22, som man vil se, være parallelle med dens maskinretning, og må trimmes langs linjene 24 for å gi laget 22 den ønskede bredde W, og med to laterale kanter parallelle med maskinretningen av dens endeløse sløyfeform.

Vevningsstrimmelen 16 kan veves fra monofilament, lagvis monofilament eller flerfilament garn av en syntetisk polymer plast, så som polyester eller polyamid, på samme måte som andre vevninger brukt i papirproduksjonsindustrien blir vevet. Etter veving, kan den varmesettes på konvensjonell måte før mellomlagring på en tilførselsrull 18. Vevningsstrimmelen 16 omfatter lengderetningsgarn og tverretningsgarn, hvor f.eks. lengderetningsgarnene kan være lagvis monofilament gam mens tverrgarnene kan være monofilament gam. Videre kan vevningsstrimmelen 16 være av en ett-lags eller fler-lags vevning.

Alternativt kan vevningsstrimmelen 16 veves og varmesettes på konvensjonell måte, og mates direkte til apparatet 10 fra en varmesetningsenhet uten mellomlagring på en rull 18. Det kan også være mulig å eliminere varmesetting med korrekt materialvalg og produktkonstruksjon (veving, garnstørrelse og antall).

Figur 3 viser et tverrsnitt 3-3 av en vevningsstrimmel 16 på figur 1. Den omfatter lengderetningsgarn 26 og tverrgam 28, begge av hvilke er representert som monofilamenter, vevet sammen i en ett-lags vev. Mer spesielt, en glatt vev er vist, skjønt som man vil forstå, kunne vevningsstrimmelen 16 vært vevet i henhold til hvilken som helst av de vevmønstre som er vanlig bmkt til å veve papirmaskinbekledning. På grunn av at vevningsstrimmelen 16 er spiralviklet for å sammenstille basevevningslaget 22, er ikke lengderetningsgarnene 26 og tverretningsgarnene 28 innrettet med henholdsvis maskinretningen og tverrmaskinretningen, for laget 22. Isteden danner lengderetningsgarnene en liten vinkel é hvis størrelse er et mål for stigningen av spiralviklingen i vevningsstrimmelen 16, i forhold til maskinretningen for laget 22, som foreslått ved grunnrisset vist på figur 2. Denne vinkelen, som tidligere nevnt, er typisk mindre enn 10°. På grunn av at tverretningsgarnene 28 i vevningsstrimmelen 16 generelt krysser lengderetningsgarnene 26 med en 90° vinkel, danner tverretningsgarnene 28 den samme lille vinkel é i forhold til tverrmaskinretningen av laget 22.

Vevningsstrimmelen 16 har en første lateral kant 30 og en annen lateral kant 32 som sammen definerer bredden av legemet av den vevede vevningsstrimmel 16. Mens vevningsstrimmel 16 blir spiralviklet på de første og andre miler 12, 14, blir den første laterale kant 30 av hvert tøm buttet mot den andre laterale kant 32 av det umiddelbart foregående tøm.

Så snart basevevningslaget 22 er sammenstilt, kan det varmesettes før det blir fjernet fra apparatet 10. Etter fjerning, blir det utflatet som vist på grunnrisset vist på figur 4. Dette plasserer basevevningslaget 22 i form av en to-lags vevning av lengde L, som er lik halvdelen av den totale lengde C av basevevningslaget 22 som fremstilt på apparatet 10, og bredden W. Søm 20 mellom tilstøtende tørn av vevet vevningsstrimmel 16 skrår i en retning i det øverste av de to lagene, og i den motsatte retning i det underste laget, som foreslått ved brutte linjer på figur 4. Utflatet basevevningslag 22 har to breddekanter 36. Figur 5 er et perspektivriss av basevevningslaget 22 i utflatet tilstand. Ved de to breddekantene 36 av det utflatede basevevningslag 22 er det folder 38, som er innrettet med den transversale eller tverrmaskinsretningen. Figur 6 er et skjematisk tverrsnitt 6-6 på figur 4. Ifølge den foreliggende oppfinnelse, er et antall tverrgående garn 28 av vevningsstrimmelen 16 og segmentene av dette fjernet fra nær foldene 38 for å produsere et første vevningslag 40 og et annet vevningslag 42 sammenføyet med hverandre ved deres breddekanter 36 ved ubundne seksjoner av lengderetningsgarn 26. Disse ubundne seksjoner av lengderetningsgarn 26 danner til slutt sømsløyfer for bruk til å sammenføye papirfremstillingsvevningen som skal produseres fra basevevningslaget 22 til endeløs form under installasjon på en papirmaskin.

Anordningen av de ubundne seksjoner av lengderetningsgarn 26 ved de to breddekantene 36 på det utflatede basevevningslag 22 er komplisert ved to faktorer. For det første, fordi vevningsstrimmelen 16 har en mindre bredde enn basevevningslaget 22, rekker ikke dens tverrgam 28 over hele bredden av basevevningslaget 22. For det andre, og viktigere, fordi vevningslaget 16 er spiralviklet for å produsere basevevningslaget 22, ligger ikke dets tverrgarn i tverrmaskinsretningen for basevevningslaget 22, og er derfor ikke parallelt med foldene 38. Isteden, som diskutert ovenfor, danner tverrgarnene 28 en liten vinkel, é typisk for mindre enn 10°, i forhold til tverrmaskinsretningen for basevevningslaget 22. Følgelig, for å frembringe de ubundne seksjoner av lengderetningsgarn 26 ved foldene 38, må tverretningsgarnene 28 fjernes på en trinnvis måte fra foldene 38 på tvers av bredden W, av basevevningslaget 22.

For illustrasjonsformål, er figur 7 et grunnriss av en del av overflaten av basevevningslaget 22 ved et punkt på en av foldene 38 nær den spiralkontinuerlige søm 20 mellom to nærliggende spiraltørn av vevningslaget 16. Lengderetningsgarnene 26 og tverretningsgarnene 28 danner en liten vinkel i forhold til henholdsvis maskinretningen MD og tverrmaskinretningen CD.

Folden 38, som blir utflatet under fjerning av de nærliggende tverrgående garn 28, representert ved en brutt linje på figur 7. I praksis ville basevevningslaget 22, bli utflatet, som beskrevet ovenfor, og foldene 38 ved dets to breddekanter 36 merket på en aller annen måte, slik at stedet ville være klart etter utflating. For å frembringe de nødvendige ubundne seksjoner av lengderetningsgarn 26 ved folden 38, er det nødvendig å fjerne tverretningsgarnene 28 fra et område, definert ved brutte linjer 46, 48, likt atskilt fra folden 38 på motsatte sider av denne. Fordi tverretningsgarnene 28 ikke er parallelle med folden 38 eller de brutte linjer 46, 48, er det ofte nødvendig å fjerne bare en del av et gitt tverretningsgam 28, så som i det tilfelle med tverretningsgarn 50 på figur 7, for å klarere rommet mellom de brutte linjer 46, 48 for tverretningsgarn 28.

Figur 8 er et grunnriss av den samme del av overflaten av basevevningslaget 22 som vist på figur 7 etter fjerning av de tverrgående garn 28 fra området sentrert rundt folden 38. Ubundne seksjoner 44 av lengderetningsgarn 26 strekker seg mellom de brutte linjer 46, 48 i området av folden 38. Den del av tverretningsgarnet 50 som strekker seg forbi de brutte linjer 46 er fjernet, som bemerket ovenfor.

Etter fjerning av tverretningsgarnene 28 fra området sentrert rundt folden 38, blir basevevningslaget 28 igjen utflatet slik at det første vevningslag 40 og det andre vevningslag 42 blir sammenføyet med hverandre ved ubundne seksjoner 44 av lengderetningsgarn 26. Figur 9 er et skjematisk tverrsnittsriss, i likhet med det på figur 6, av en av de to breddekanter 36 av det utflatede basevevningslag 22.

Det henvises nå til figur 10. En sløyfe-utformingskabel 52 blir så installert mellom det første vevningslag 40 og det andre vevningslag 42 og mot ubundne seksjoner 44 av lengderetningsgarn 26. Sting 54, f.eks., kan lages for å forbinde det første vevningslag 40 med det andre vevningslag 42 med sløyfe-utformingskabelen 52 for å danne sømsløyfer 56 fra de ubundne seksjoner 44 av lengderetningsgarnene 26. Alternativt, kan første vevningslag 40 forbindes med det andre vevningslag 42 nær sløyfe-utformingskabelen 52 ved hvilken som helst av de øvrige midler brukt for slike formål av folk med ordinær ferdigheter i teknikken.

Sløyfe-utformingskabelen 52 blir så fjernet, og sømsløyfene 56 utformet på den foregående måte ved de to breddekantene 36 av de utflatede basevevningslag 22 blir så vekselvis sammenstilt med hverandre på en måte som er vel kjent blant folk med ordinær ferdigheter i teknikken. Som vist på figur 11, blir en bolt 58 ført gjennom passasjen som defineres av de vekslende sømsløyfer 56 for å sammenføye de to breddekantene 36 av det utflatede basevevningslag 22 med hverandre, og dermed utforme en to-lags basevevning 60 for en på maskinen sømbar fleraksial pressevevning.

To-lags basevevningen 60 kan på dette punkt igjen varmesettes. I alle tilfelle, ett eller flere lag stapelfibervattmateriale 62 stikkes på og gjennom det overliggende første vevningslag 40 og det andre vevningslag 42 for å sammenføye dem med hverandre, og for å fullføre fremstillingen av på maskinen sømbar fleraksial pressevevning 64. Stapelfibervattmateriale 62 er av et polymerplastmateriale, og fortrinnsvis av en polyamid- eller polyesterplast.

Endelig kan bolten 58 fjernes, og stapelfibervattmaterialet 62 kappes i nærheten av sømsløyfene 56 for å plassere pressevevningen 64 i en åpen form for oversendelse til en papirmølle og for senere installasjon der på en papirmaskin.

Modifikasjoner på det ovenstående ville være åpenbare for en person med ordinære ferdigheter i teknikken, men ville ikke bringe oppfinnelsen som modifisert forbi omfanget av kravene.

Claims (10)

1. Fleraksial pressevire for en papirmaskins presseseksjon, som kan skjøtes på maskinen, omfattende en basevevning som har et første vevningslag (40) og et andre vevningslag (42) utformet av et endeløst basevevningslag (22) som omfatter en vevningsstrimmel (16) med en første sidekant (30), en andre sidekant (32), flere gam (26) i lengderetningen og flere gam (28) i tverretningen, hvor strimmelen (16) er spiralviklet i et antall tilstøtende viklinger hvor den første sidekant (30) i en gitt vikling av den første strimmel (16) butter mot den andre sidekant (32) av en tilstøtende vikling av denne og dermed danner en spiralformet kontinuerlig søm som skiller tilstøtende viklinger av strimmelen (16), hvor den spiralformede kontinuerlige søm blir lukket ved å feste tilstøtende første og andre sidekanter (30, 32) av strimmelen (16) til hverandre og derved frembringe basevevningslag (22) i form av en endeløs sløyfe (56) med en maskinretning, en tverrmaskinretning, en indre overflate og en ytre overflate, hvor det endeløse basevevningslaget (22) blir planet ut for å frembringe det første vevningslag og det andre vevningslag med to tverrkanter i avstand, og hvor det første vevningslag og det andre vevningslag er forbundet med hverandre med folder (38) langs de to tverrkanter, karakterisert ved at minst ett tverrgående gam (28) i hver vikling av strimmelen (16) blir fjernet ved hver fold (38) på de to tverrkanter for å danne ikke forbundne seksjoner av lengderetningsgarn (26) av strimmelen (16) ved foldene (38), at de ubundne seksjoner er sømsløyfer (56) for å sammenføye sidekantene (30, 32) av det utplanede basevevningslag (22) med hverandre for å danne en endeløs sløyfe (56), og at minst ett lag stapelfibervattmateriale (62) er stukket inn i det første eller det andre vevningslag og gjennom det første og andre vevningslag for å laminere første og andre vevningslag med hverandre.

2. Pressevire ifølge krav 1, karakterisert ved at strimmelen (16) er vevet av gam (26) i lengderetningen og i tverretningen.

3. Pressevire ifølge krav 1, karakterisert ved at strimmelen (16) er en ett-lags vev.

4. Pressevire ifølge krav 1, karakterisert ved at strimmelen (16) er av en fler-lags vev.

5. Pressevire ifølge krav 1, karakterisert ved at strimmelens (16) garn (26) i lengderetningen og tverr-retningen er av en syntetisk polymerplast.

6. Pressevire ifølge krav 1, karakterisert ved at basevevningslaget (22) har sidekanter (30, 32) som er trimmet parallelt med maskinretningen.

7. Pressevire ifølge krav 1, karakterisert ved at strimmelen (16) danner en vinkel på mindre enn 10° i forhold til basevevningslagets (22) maskinretning.

8. Pressevire ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter minst ett lag stapelfibervattmateriale (62) som er trædd inn i den andre av første og andre vevningslag.

9. Pressevire ifølge krav 1, karakterisert ved at stapelfibervattmaterialet (62) er et polymerplastmateriale.

10. Pressevire ifølge krav 9, karakterisert ved at polymerplastmaterialet er valgt fra en gruppe bestående av polyamid- og polyesterplaster.