NO752668L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av en

. plate for dyptrykk

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved fremstilling av en plate for dyptrykk såvel som anvendelsen av denne plate.

Man kjenner fremgangsmåten ved kobbertrykk anvendt

for trykkeoperasjoner med høy kvalitet, f.eks. pengesedler. Platene for kobbertrykk har meget betydelige snitt, med forskjellig dybder og med slike plater kan man få en meget fin og meget sammensatt tegning, såvel som et tredimensjonalt relieff av trykkfargen.•

Man kjenner likeledes fremgangsmåten med offset trykk

som er mindre kostbar enn kobbertrykkmetoden, men anvender offset trykkeplater, hvis fremstillingsprosess ikke gjør det mulig å oppnå så fine og nøyaktige tegninger og omfattende relieff-virkninger som tilfellet er med kobberstikkplatene.

Med slike offset plater er det på papir avtrykte bilde plant.

I maskiner med kobbertrykk er det nødvendig å ha et

høyt trykk mellom trykkesylinderen og formsylinderen, fordi papiret må trykkes kraftig mot snittene for å bli svakt sammen-trykket i det indre av disse snitt for å trekke til seg den temme-lig viskøse farge som er magasinert i snittene, mens med offset metoden er det ikke nødvendig at trykket mellom fuktesylinderen og formsylinderen på den ene side og trykkesylinderen på den

annen side, må være meget høyt, hvilket er lettere å virkeliggjøre mekanisk, idet de maskiner som anvendes for offset også er mindre tunge og ikke krever en slik statisk konstruksjon som koppertrykk-raaskinene.

Foreliggende oppfinnelse foreslår en fremgangsmåte

ved fremstilling av trykkeplater som kan anvendes med offset trykke-

metoden som har en virkelig økonomisk fordel, idet disse pla-

ter har de samme karakteristiske egenskaper som kobbertrykk-platene når det gjelder presisjon, kompleksitet og finheten i tegningene.

Fremgangsmåten ved fremstilling av en plate for dyptrykk ifølge foreliggende oppfinnelse utmerker seg. ved: a) at man går ut fra en gravert plate for kobbertrykk, hvori det minste overflatelaget er av et materiale, fortrinnsvis av krom, som holder tilbake et fuktemiddel for at denne overflate skal avstøte fargen,

b) at man på hele overflaten av denne plate medregnet snitt-overflåtene påfører minst et lag av et hardt eller herdbart materiale som binder seg kraftig til platen og som tar imot trykkefargen, idet påføringen og fordelingen av dette lag utføres på

en slik måte at dette lag som dekker overflatene i snittene, avgrenser en Ønsket dybde og form av disse snitt,

c) at når man anvender et materiale som kan herdes, lar man dette materiale herde i det minste delvis til det har fått

sin tørre tilstand,

d) at man deretter fjerner dette materiale fra overflaten utenfor snittene for å bringe til syne igjen overflatelaget, idet denne fase av operasjonen med fjernelse av laget omfatter en mekanisk behandling, såsom skraping eller sliping, e) at når det anvendes et herdbart materiale, fullfører man herdningen etter behov.

Foreliggende oppfinnelse angår likeledes den plate som fremkommer ved fremgangsmåten og som utmerker seg ved at den omfatter graverte snitt for kobbertrykk, hvor i det minste overflate-' laget består av et materiale som holder tilbake et fuktemiddel for at denne overflate skal avstøte trykkefargen, og at snittene er delvis fylt med et stoff som tar imot trykkefargen, idet overflaten av det materiale som fyller snittene, har en svak konkavitet.

En slik plate anvendes i en fuktig offset maskin og samvirker med en filtbærende sylinder.

Man samler således i en og samme fremgangsmåte for-delene ved offset metoden når det gjelder trykkemaskinen og fremgangsmåten ved kobbertrykk når det gjelder kvaliteten av det trykte bilde.

Oppfinnelsen vil bedre forstås ved hjelp av følgende beskrivelse under henvisning til tegningen, hvor fig. 1 viser et skjematisk snitt av en trykkeplate fremkommet med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen etter påføring av det lag som opptar trykkefargen, og fig. 2 viser den samme plate ved slutten av siste operasjonsfase.

Man går ut fra en gravert plate 1, som for kobbertrykk^og laget f.eks. av kobber, nikkel eller jern, som har hule snitt 5 med forskjellige dybder og som kan representere en meget sammensatt tegning eller mønster..Overflatelaget 2 av platen er av et materiale som tar imot et fuktemiddel som avstøter trykkefargen,

i det angjeldende eksempel er dette materiale krom.

For dette overflatelag 2 er det likeledes mulig å anvende andre materialer, f.eks. anodisert aluminium.

Man påfører deretter på overflaten.av denne graverte plate et tynt materiallag 3, hvis tykkelse kan være i størrelses-ordenen 0,01 til 0,1 mm, av en emaljelakk som herdes under virk-ningen av lys som f;eks. de som på markedet er kjent under betegnelsen "EMAILIT eller PHOTORESIST" eller et annet velkjent stoff for tilberedning av offset plater eller fotomekanikk i litografi.

Dette emaljelag har den^egenskap at det binder seg kraftig til platen og danner etter avsetningen en hard overflate. Påføringen av dette lag 3 utføres fortrinnsvis manuelt ved hjelp av et stykke tøy eller filt eller med en pensel ved å fordele materialet ved friksjon over hele platens overflate slik at alle snittene 5 vil være delvis fylt med dette materiale, hvilket gir overflaten av materialet i bunnen av snittene en viss konkavitet, som vist skjematisk på fig. 1 og 2. Materialet som således dekker overflaten av snittene 5,avgrenser en dybde og en ønsket form av disse snitt. Dette gir muligheten for å forme snittene med en mindre dybde tilpasset offset trykkeplater. Man kan få hakk eller snitt med dybder fra 0,0 3 til 0,12 mm.

Deretter lar man laget 3 herdne ved tilstrekkelig ekspone-ring. Den etterfølgende fase i fremgangsmåten består i å fjerne i i et plan materiallaget 3 slik at overflatelaget 2 på platen fremkommer igjen. Denne fjernelse bevirkes ved en mekanisk behandling av overflaten, f.eks. ved skraping eller manuell sliping eller ved hjelp av et egnet verktøy eller maskin som

det skal beskrives senere.

Den lysherdende emalje kan være erstattet av en annen emalje eller en ferniss, særlig varmeherdbar, som danner et hardt lag som binder seg godt til platen og som opptar trykkfarge. Således kan laget 3 være dannet av en harpiks eller en syntetisk ferniss, f.eks. en varmeherdbar epoksyferniss av kjent type på markedet under betegnelsen "epoksydor 2". Ved påføring av denne epoksyferniss med to bestanddeler fremkaller man herdningen ved oppvarming til omkring 180°C i en ovn i løpet av to til tre timer med etterfølgende avkjølning.

Man kan likeledes anvende en epoksyferniss med en

enkelt bestanddel.eller f.eks.syntetiske fernisser av kjente typer på markedet under betegnelsen "Sintoro" eller også en ferniss på basis av nitrocellulose som man finner på markedet . under betegnelsen "Sila" eller også acryl-emaljeferniss som er velkjent i handelen.

I tilfelle av en emalje, en ferniss eller en varmeherdbar harpiks, må man selvsagt oppvarme platen etter å ha påført laget 3 for å komme frem til herdning. Rent generelt kan fullstendig herdning bevirkes enten først eller etter den mekaniske behandling, dvs. fjernelsen av det plane lag utenom hakkene eller snittene. Det er i virkeligheten tilstrekkelig at det materialet som danner laget 3, er tørt for at man kan begynne den mekaniske behalding. Således er det meget mulig bare å avvente at dette materiale har oppnådd sin tørre tilstand før man fjerner laget 3 i planet og frembringer fullstendig herdning etter den mekaniske herdning. Dette kan spesielt utføres hvis man anvender en varmeherdbar ferniss, i dette tilfelle kan man frembringe opp-varmingen for fullstendig herding og i tilfelle av en varmeherdbar emalje for å brenne dennne emalje.

Rent generelt kan man som materiale som gir hakkene eller snittene den egenskap å oppta trykkfarge, anvende prinsipielt ethvert plastisk stoff som kan påføres som et lag på platen, som er herdbart, som binder godt til platen og som i hard tilstand opptar trykkfarge.

Etter behov kan man for å øke tykkelsen av laget 3

i snittene påføre et eller flere supplementslag ved å gjenta påføringen av laget som beskrevet. .Man kan likeledes som materiale som danner laget 3 anvende et metallisk lag avsatt på kjemisk eller elektrolyttisk måte av et metall som tar imot trykkfarge, særlig kobber, nikkel eller jern, hvilket lag kan ha en tykkelse fra noen hundredels-millimeter til omkring 0,1 mm."Det er likeledes mulig å anordne et metallisk lag som er tynnere og bare har noen micron tykkelse, særlig i det tilfelle hvor man ikke Ønsker å minske de opprinnelige dimensjoner av snittene.

Ifølge en foretrukket form av oppfinnelsen utføres fjernelsen av laget 3 ved hjelp av en spesial-slipemaskin. For dette formål anbringes trykkeplaten i slipemaskinen, hvorav man på fig. 2 bare har vist skjematisk kulene 4. Denne type slipemaskin er velkjent for operasjoner med overflatebehandling av plater, idet platene som skal behandles anbringes i en metallramme opphengt ved hjelp av kroker i f .eks., fire kabler, hvilken ramme drives mekanisk med en fortrinnsvis sirkulær svingebevegelse fremkommet ved hjelp av en eksentrisk roterende gravitasjonsmasse, idet den overflate som skal behandles, dekkes med et antall stålkuler eller porselenskuler med forskjellig diameter og hvor friksjonen mot den nevnte overflate frembringer en jevn slitasje.

Platen blir således ubevegelig festet i denne maskin, idet den overflate som skal behandles, vender oppover og dekkes med et stort antall stålkuler 4. De på slipemaskinen påtrykte svinge-bevegelser frembringer rulling og glidning, av kulene på den overflate som skal behandles, og har en slitasjevirkning på denne overflate. For at bare overflatene utenfor snittene skal angripes" ved denne slitende behandling, er det nødvendig at kulene ikke kan komme inn i hakkene eller snittene. Da de største snitt kan ha en bredde opp til f.eks. 0,2 mm, er det nødvendig at diameteren av.de minste kuler vil være over denne verdi. Man stanser slipe-operasjonen når laget 3 er fullstendig forsvunnet fra den ikke trykkende overflate og lår det nedre.krumlag 2 komme frem.

Platens overflate fuktes fortrinnsvis under behandlingen hovedsakelig for det formål å ta bort ved skylling det fjernede materiale. Kulenes diameter er valgt slik at den vil være minst tre ganger- større enn den største bredde av snittene, og dette for at de øvre kanter av snittene ikke skal bli avstumpet under poleringen.

Platen blir deretter trukket ut av slipemaskinen og

kan utsettes for supplerende behandlinger, f.eks. når overflatelaget 2 på platen er av krum, for å forbedre egenskapene for dette krumlag med å holde tilbake fuktemiddelet. Platen kan deretter bøyes og festes på trykkemaskinens sylinder eller valse.

Man har funnet at behandlingen av platen ved hjelp av den ovenfor beskrevne slipemaskin tillater ikke bare fjernelse på en fullkommen måte av lagene av uønsket materiale, men tillater dessuten oppnåelse av en ferdig kromoverflate som.har gode egenskaper for å holde tilbake et fuktemiddel.

Hvis laget 3 består av en ferniss eller en syntetisk harpiks, kan det være nyttig for å lette den mekaniske behandling som beskrevet, etter å ha tørket laget 3 å ta et annet stykke tøy fuktet med oppløsningsmiddel som kan oppløse den.syntetiske harpiks og stryke over platens overflate for delvis å fjerne laget 3 av syntetisk harpiks fra den plane overflate, idet opp-løsningsmiddelet som trenger delvis ned i hakkene, ikke. har noen skadelig virkning.

I stedet for å påføre lagene manuelt som nevnt i den ovenfor beskrevne utførelsesform, kan man anvende midler eller innretninger av kjent type, såsom f.eks. pulverpistoler, pensler dreieskive og i tilfelle av metall,ved kjemisk eller elektrolyttisk avsetning. Dette stopp blir deretter fjernet fra overflaten fortrinnsvis ved hjelp av en slipemaskin.

En slik plate kan med fordel anvendes i en trykkemaskin av offset-typen, idet platen har en tegning med en presisjon og en sammensetning tilsvarende den for en kobberstikkplate, samtidig som den anvender en trykkfarge av samme kvalitet som den som anvendes ved offset-prosessen med anvendelsen av en fukteinnretning og et normalt trykk mellom formsylinderen og filt- eller fuktesylinderen. Man har.kunnet konstatere at en trykking fremkommet med en plate ifølge oppfinnelsen er meget vanskelig å etterligne.

Det vil erindres at blant papirvarianter med høy kvalitet finner man alltid to typer trykk, dvs. trykk på sikkerhetsunderlag, f.eks. ved hjelp av deri konvensjonelle tørre offset-prosess og superponert på denne hovedtegningen fremkommet f.eks. ved kobbertrykk.

Ifølge en foretrukket anvendelse anvender man denne offset-enhet sammen med trykkeplaten fremkommet ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, i en offset trykkemaskin, hvor man i en enkelt gjennomgang av papiret trykker.sikkerhets-bunnen ved hjelp av den konvensjonelle tørre offset metode,

og hovedtegningen ved hjelp av en trykkeplate fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse og montert på en offset enhet med fuktning. En slik trykkemaskin omfatter en filtsylinder eller fuktevalse som samvirker samtidig med minst en offset trykkeplate og med minst en plate fremkommet ved fremgangsmåten som er beskrevet. Filtsylinderen samvirker enten med trykkesylinderen eller i tilfelle av en samtidig trykning av forsiden og. baksiden med en annen filtbærende valse som samvirker med det samme system med tørr og fuktig offset-erihet som det første.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av en trykkeplate for dyptrykkmetoden, karakterisert ved a) at man går ut fra en gravert plate (1) for kobbertrykk, hvor i det minste overflatelaget (2) er av et materiale, fortrinnsvis av krom, som holder tilbake et fuktemiddel for at denne overflate skal avstøte fargen, b) at man på hele overflaten av denne plate, medregnet snitt-overflåtene, påfører minst et lag (3) av et hardt eller herdbart materiale som binder seg kraftig til platen og som.tar imot trykkefargen, idet påføringen og fordelingen av dette lag (3) utføres på en slik måte at dette lag som dekker overflatene i snittene, avgrenser en ønsket dybde og form av disse, snitt, c) at når man anvender et materiale som kan herdes, lar man dette materiale herde i det minste delvis til det har fått sin tørre tilstand, d) at man deretter fjerner dette materiale fra overflaten utenfor snittene (5) for å bringe til syne igjen overflatelaget (2), idet denne fase av operasjonen med fjernelse av laget omfatter en mekanisk behandling såsom skraping eller sliping, e) . at når det anvendes et herdbart materiale, fullfører man her-dingen etter behov.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at for utførelse av den mekaniske behandling opphenges platen i en spesialslipemaskin som omfatter kuler (4) som er anbragt på platens overflate og hvis dimensjoner er slik valgt at diameteren av den minste kule er større enn den største bredde av snittene og at man bringer platen til å svinge helt til nevnte.lag (3) er forsvunnet ved slitasje av den ikke.trykkende overflate.

3. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 eller. 2, karakterisert ved at man. som materiale som mottar trykkfargen, anvender en ferniss på basis av en syntetisk harpiks, såsom en epoksyharpiks eller acrylharpiks.

4. Fremgangsmåte ifølge et.av kravene 1 eller ^ karakterisert ved at man som materiale som mottar trykkfarge, anvender et stoff som herdner ved belysning, såsom en emaljeferniss anvendt til fotomekanisk fremstilling av litografiske plater, henholdsvis offset-plater.

5. Fremgangsmåte ifølge é.t av kravene 1-4-, karakterisert ved at påføringen av laget (3) som opptar trykkfarge, og hvis tykkelse kan være i størrelsesordenen 0,01 til 0,1 mm, utføres ved å fordele materialet på platen, f.eks. ved hjelp av et stykke tøy, filt eller en pensel, ved gnidning på en slik måte at snittene vil være delvis fylt av. dette lag, og at deres overflate vil være konkav.

6.. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at når der anvendes en ferniss for laget (3) som opptar trykkfarge, fjerner man delvis fernissen ved hjelp av ■et stykke tøy impregnert med et oppløsningsmiddel som løser opp fernissen før den mekaniske behandling av platen.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at laget (3) som opptar trykkfarge, er dannet ved kjemisk eller elektrolyttisk avsetning av et metall, f.eks. kobber, nikkel eller jern.

8. Anvendelse av en plate som fremkommet etter fremgangsmåten i et av kravene 1-7, karakterisert ved at platen anvendes i en fuktig offset-maskin og samvirker med en filtbærende sylinder.

"9. Anvendelse av platen ifølge krav 8, karakteri sert ved at den fuktige offset-enhet befinner seg i en kombinert , fuktig offset og tørr offset-maskin som har en filtbærende sylinder, hvilken sylinder samvirker på en gang med minst en av nevnte plater og minst en tørr offset-trykkeplate.