NO750897L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for lukking av en beholder

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for lukking

av en beholder.

Hittil har det væirt vanlig å forsyne en beholder med lukkehette ved tildekning, varmeforsegling eller fastbinding av er^ formgjenstand av plast, metall, papir e.l. på beholderens topp, eller å forsyn^] beholderens flens eller leppe med klebestoff med påfølgende påliming av,Het lokk ved hjelp av klebestof f et. Det er også kjent å varmeforsegle beholderen med på flensen anbragt lokk av laminert materiale. Alle disse kjente teknikker er imidlertid forbundet med visse ulemper. Med tildekningen av beholderen føl-ger at forseglingen er mindre god og derfor ikke hygienisk. For påbinding av et lokkelement kreves et særskilt binde- eller strop-peapparat, mens lokk som er varmesveiset er vanskelig å få opp igjen. Dessuten krever varmesveising en varmesveise- eller for-seglingsmaskin samtidig som man får den ulempe at støv faller og samler seg på undersiden av beholderens leppe eller flens.

Japansk patent 3591/1972 beskriver et apparat til å benytte en biaksialt strukket film for tillukning av beholdere. Hvis imidlertid det kjente apparat benyttes for tillukking av en beholder, vSTll den del av en film eller folie som strekker seg utenfor beholderen,bli ustabil fordi apparatet ikke er utstyrt med noen bøyedeler. Videre blåses i et slikt apparat varm luft oppover fra beholderens bunn i den hensikt å krympe lukkefilmen eller lukkefolien. Derfor er det vanskelig å få fremstilt et pålitelig og stabilt lukke. Apparatet er heller ikke tatt i bruk. Således er alle tidligere kjente konvensjonelle lukkemåter mer eller .mindre utilfredsstillende når det gjelder forseglingsevne, åpningsevne, hygiene, påtrykkbarhet,bearbeidelsesdyktighet o.l.

Hensikten med denne oppfinnelse er å komme frem til en fremgangsmåte som ikke lider av de ovenfor nevnte mangler og sæa?-ti:lD er det en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe en frem gangsmåte for å forsyne en beholder med en hette som er utmerket hva forseglbarhet og muligheten for åpning angår, som er hygienisk i bruk (støvfri), og som tildels benytter seg av det faktum at en biaksialt orientert film krymper når den oppvarmes.

I samsvar med oppfinnelsen er det tilveiebragt en fremgangsmåte for tillukking av en beholder omfattende utstansing av en biaksialt orientert film til et emne med større område enn det område som er dekket av omrisset av beholderens flens og deretter fastgjøring av den utstansede film på beholderens flens ved å benytte en presseplate eller fastgjøring av en aksialt orientert film på beholderens flens ved å benytte en presseplate og deretter følgende utstansning av den fastgjorte film for å få at emne med større område enn det som er begrenset av omrisset av holde-rens flens, med påfølgende nedbøyning ved hjelp av bøyedeler av filmens parti som strekker seg utenfor flensens omriss og endelig oppvarming av det utragende parti for krymping og deformering av samme.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av et eksempel under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et perspektivriss av en beholder lukket i sam-. svar med oppfinnelsen, fig. 2 viser et snitt langs linjen A-A på fig. 1, fig. 3,4,5 og 6 viser henholdsvis tverrsnitt av beholderen med lukkeemnet under forskjellige trinn av lukkeoperasjonen, mens fig. 7 og 8 viser i tverrsnitt beholdere som er blitt lukket • på konvensjonell måte. Fig. 9 og 10 viser i tverrsnitt beholdere som er dobbelt-lukket, nemlig først på vanlig måte som beholderne ifølge fig. 7 og 8 og deretter på den oppfinnelsesmessige måte. Fig. 11 og 12 viser i tverrsnitt ytterligere eksempler på anvendelsen av oppfinnelsen. Fig. 13 og 14, 15 og 16 samt 17 og 18 viser ytterligere tre eksempler på utførelser i samsvar med oppfinnelsen. -På fig. .17 er vist en presseplate med bøyedeler, méns fig. 18 viser det endelige produkt. Fig. 19 viser i tverrsnitt en beholder som har fått påført en varm klebestoffsmelte og det samme gjelder fig.

2.0 som imidlertid viser en annen beholdertype.

Ved en utførelse av oppfinnelsen, som er illustrert på fig. 3, er en biaksialt orientert film 3 stanset ut av et større

emne slik at filmens flate er større enn flaten som er begrenset ved omrisset av flensen 2 som tilhører beholderen 1. Den utstansede) f iInP] er anbragt på beholderflensen 2. Det er nødvendig å

forandre det utstansede biaksialt orienterte filmemnes 3 areal og form slik at krympningen av den biaksialt orienterte film 3 resulterer i at lukkehetten får en endelig form tilpasset beholderen. Lukkeemnet kan ha en fremstikkende del, såsom en flik, 12

som vist på fig. 15 for å gjøre åpningen av forseglingen etter tillukkingen lettere. Som det fremgår av fig. 4, festes den utstansede biaksialt orienterte film 3 på beholderens 1 flens 2

ved hjelp av en trykkplate 5. Den sistnevnte plate kan være av metall eller av plast og den kan eventuelt være forsynt med pas-sasjer for kjølevann, slik at filmen under trykkplaten kan holdes på en temperatur som ikke bevirker krympning eller annen deformering. Fig. 5 viser at filmens 3 parti 4, som rager utenfor behol-derflensens 2 omriss, deretter bøyes nedover ved hjelp av bøyede-ler 6. Når det utragende parti 4 oppvarmes ved hjelp av varm luft eller ved frekvensoppvarming eller på annen måte, vil partiet 4 deformeres og krympes og vil festes på beholderen 1, slik at denne tillukkes, som det fremgår av fig. 6. Ifølge et annet eksempel

kan trykkplaten 5 og bøyedelene 6 påvirkes samtidig. Det er også mulig å bruke en innretning hvor en trykkplate 5 er forenet med bøyedelene 6, f.eks. som vist på fig. 17.

-Utgangsmaterialet for den biaksialt orienterte film kan være en hvilken som helst harpiks som kan formes til en film som kan orienteres biaksialt, f.eks. vinylklorid, etylen, propylen, akrylnitrilbutadienstyren (ABS), styren, metylmetakrylatbutadien-styren (MBS), modifisert styren o.l. og som kan inneholde vanlige tilsetninger, såsom plastifiseringsmidler, antistatiske midler, ultrafiolettabsorbatorer o.l. For å forbedre sperreegenskapene

for den omtalte biaksialt orienterte film kan filmen overtrekkes med vinylidenklorid. En laminatfilm hvor en polyetylen eller poly-propylenfilm er laminert med den biaksialt orienterte film, kan også benyttes. Den biaksialt orienterte film er fortrinnsvis strukket med et strekkforhold på 10 eller mindre i lengde- og i bredde-retningen.

Krympingen av filmen som benyttes ifølge oppfinnelsen er ikke.særlig begrenset hverken i lengde- eller bredderetningen,dvs. krympingen i de to retninger kan være de samme eller forskjellige. Fortrinnsvis er filmens tykkelse fl mellom 10 og 200 mikron, men

det er klart at tykkelsen vil variere etter størrelsen og formen av beholderen og også etter den nødvendige styrke som filmen skal ha.

Filmen oppvarmes fortrinnsvis til en temperatur som bevirker krymping av den biaksialt orienterte film og det foretrekkes vanligvis en temperatur mellom 80° og 200°C.

Selv i de tilfelle hvor det benyttes en film med påtrykk f.eks. av visse bokstaver eller firmanavn som er trykt slik at de vil bli synlige når beholderen er lukket, kan man i samsvar med oppfinnelsen allikevel forsyne en beholder med et lukke som er fritt for trykkemerker, riper e.l., fordi det ved å benytte en trykkeplate i samsvar med oppfinnelsen er mulig å forhindre enhver termisk krymping av det parti av lukket som er forsynt med påtrykk.

Et lukke fremstilt i samsvar med oppfinnelsen er i det vesentlige uten trykkemerker, er meget tett og meget hygienisk.

For å oppnå enda bedre tillukning er det ønskelig at beholderen er utformet som vist på fig. 3 eller fig. 11, hvor flensens 2 diameter er større enn beholderens hoveddel rett under flensen, eller hvor beholderen eventuelt er utformet med ytre fremspring 9, somtvist på fig. 11. En ytterligere forbedret for-seglingseffekt oppnås ved å benytte en film som har fått i det minste på en del av sitt område, som antas å berøre beholderen, påført etf~jvarmt smelteklebemiddel, et vinylacetatklebemiddel e.l., eller ved å benytte en beholder som f ] på toppen eller undersiden av flensen eller det parti som ligger direkte under og innved flensen, er forsynt med et varmt smelteklebemiddel, et vinylacetatklebemiddel e.l. Det påførte klebemiddel gjør det mulig at filmens utadragende parti forbindes tett med beholderen som følge av den kraft som frembringes under krympingen av filmens ytre parti, hvilket igjen fører til at beholderen blir tett forseglet uten an-vendelse av noe annet forseglingsmiddel. Det er også mulig å ut-sette en beholder som er lukket i samsvar med oppfinnelsen, for

en annen varmebehandling for å forbedre tillukningen og likeså lukkets utseende. En slik sekundær varmebehandling kan skje enten ved at den lukkede beholder føres gjennom en krympetunnell eller lignende anordning eller ved at bare den lukkede beholders lukkeparti oppvarmes ved hjelp av varm luft eller en varmeplate.

Ifølge et eksempel på utførelsen av oppfinnelsen ble beholdere lukket ved hjelp av vanlige lukkemetoder som vist på fig. 7 og 8 (på fig. 7 er beholderen betegnet med 1 og hetten eller lukket med 7, mens på fig. 8 er en beholder, flens og hette hhv. betegnet med 1,2 og 8) og kan ytterligere utstyres med en topphette 3 som vist på fig. 9 hhv. 10. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen med en slik topphette eller overhette 3 kan også benyttes i forbin-delse med en lukket hermetikkboks, f.eks. som vist på fig. 12.

Oppfinnelsen skal forklares ytterligere ved hjelp av noen mer detaljerte eksempler.

Eksempel 1

På en biaksialt orientert stiv polyvinylkloridfilm med

en tykkelse på 40 mikron, hvor krymping i begge retninger var 35%, ble påført et varmt smeltende klebe stoff av etylenvinylacetatsamf-polymer (betegnet med 10) på utsiden av en sirkel med 70 mm diameter, hvor filmen var forsynt med et påtrykk 11 i midten av sirke-len. Filmen ble stanset ut til en sirkulær form med diameter på 100 mm og anbragt på flensen av en sylindrisk beholder 1 av plast (med diameter på 70 mm) på en slik måte at flaten med klebestoffet 10 vendte mot beholderen. Det sistnevnte var fylt med saft. Deretter ble filmen festet til beholderflensen ved hjelp av en trykkplate som ble kjølt med vann. Etter anbringelsen ble filmens parti som strakk seg utenfor flensen, bøyd nedover ved hjelp av en bøyeinnretning, og det ombøyde parti av filmen ble oppvarmet ved hjelp av varm blåseluft ved 150°C blåst i et sekund, ovenfra nedover. Det ombøyde parti ble underkastet en krympedeformering og . klebestoffet 10 heftet tett til undersiden av flensen og dessuten også til beholderens parti umiddelbart under flensen. Resultatet ble at man fikk en beholder fullstendig tett med saftretten som innhold. Påtrykket 11 på lukket var like pent og klart etter luk-kingen som på selve filmemnet.

Deretter ble samme prosedyre gjentatt bortsett fra at man benyttet en film uten påtrykk og bestående av etylen, propylen eller ABS harpiks med tykkelse 40 mikron. I alle tilfelle var krympingen 35% både i lengde- og i tverretningen. Den nevnte plastfilm ble benyttet istedenfor den ovenfor omtalte stive poly-vinylkloridf ilm. Det ble fremstilt fullstendig tette hetter som forhindret enhver lekkasje av innholdet.

Eksempel 2

Det henvises til fig. 15 og 16. På åpningsflensen av en av plast fremstilt sylindrisk beholder med diameter 70 mm og høyde 70 mm ble det anbragt et lukkeemne av stiv polyvinylkloridfilm med tykkelse 40 mikron og med krymping i lengde- og i tverretningen på 35%. Filmen ble festet til beholderens flens ved hjelp av en trykkplate og deretter stanset ut til sirkulær form, som på fig. 15 er betegnet med 3, med en diameter 110 mm og emnet hadde et kvadratisk fremspring eller en flik 12 med 10 mm sidemål. Det parti av filmen som raget utenfor beholderens flens, ble deretter bøyd ned ved hjelp av noen bøyedeler og det nedbøyde parti ble oppvarmet med varm luft ved 150°C som i et sekund ble blåst fra siden mot lukkeemnet. Det nedbøyde parti ble derved underkastet

\kgrymping og deformering. Resultatet ble at beholderen 1 ble utstyrt med en hette 3 med et fremspring 12, slik dette er vist på fig. 16. Hetten var lett å ta av ved at man med fingrene trakk i fliken 12.

Eksempel 3

Samme fremgangsmåte som i eksempel 2 ble gjentatt, men det ble benyttet en film av styren eller MBS. Filmens tykkelse var 40mikron og krympingen i begge retninger 35%. Beholderen kunne forsynes med en hette på samme måte som omtalt i eksempel 2.

Eksempel 4

Det henvises til fig. 17 og 18. På åpningsflensen av en beholder som var fremstilt av aluminiumfolie og derfor lett defor-merbar og som hadde en lengde på 250 mm og bredde på 150 mm samt dybde på 50 mm, ble det plassert en biaksialt orientert og stiv film av polyvinylklorid med tykkelse 30 mikron. Filmens krymping i lengderetningen var 35% og i tverretningen 25% og filmen ble stanset ut til et emne med størrelse 280 mm x 180 mm. Filmen ble festet til beholderens flens ved hjelp av en trykkplate 5 utstyrt med bøyedeler 6, som vist på fig. 17.

Deretter ble filmen oppvarmet med varm luft ved 150°C tilført fra siden. Partiet av filmen som strakk seg utenfor flensen, ble da underkastet krymping og deformering. På denne måte ble beholderen 1, som var fremstilt av lett Hdeformerbar aluminiumfolie, utstyrt med en lukkehette 3 uten at aluminiumfolien ble de-formert, som vist på fi g. 18.

Deretter ble den samme fremgangsmåte, gjentattrbortsett *• ^fra at det Ule<->benyttet en film av modrfisert styrenharpiks 'med Ir—T^feyk^el^Æ—30^miik-r©n-(fe ^ t vérretningen 25%) istedenfor den 'ovenne\m_tej,slive polyvinylkloridfilm. Følgen var at den lett deformerbare beholder av aluminiumfolie kunne forsynes med hette uten noen som helst deformering.

Eksempel 5

Ved fremgangsmåten ifølge eksempel 2 ble hettedelen av den tillukkede beholder utsatt for sekundær varmebehandling med luft på 160°C. Følgen var at hettens overflate ble mer plan og jevn og forseglingsvirkningen ble ytterligere forsterket.

Eksempel 6

Ved eksempel 2 som vist på fig. 19 ble tillukningen ut-ført ved at man benyttet en av plast fremstilt beholder 1, hvor ved varme smeltende klebestoff av etylenvinylacetatsampolymer 10 ble påført beholderens flens. Følgen var at klebestoffet 10 heftet tett til filmen. På den måte har man fremstilt ^n}beholder med utmerket tetning samtidig som hetten var lett å ta av.

Eksempel 7

Ved eksempel 2 som er illustrert på fig. 20, ble et vi-nylacetatklébestoff påført beholderens parti umiddelbart under flensen. Etter at beholderen 1 var blitt tillukket, forbandt klebestoffet på beholderen filmen tett til beholderen. Følgen var at beholderen kunne utstyres med en hette som ikke var f jarn-bar fra beholderen, [Sjelv om beholderen ikke hadde noe fremspring av den type som vist på fig. 11.

Eksempel 8

D^ts ble benyttet en glassbeholder fylt med sake (en japansk alkoholholdig drikk) og en overtrukket film med påføring av vinylidenkloridharpiks med tykkelse på 10 mikron ble påført den biaksialt orienterte film som ble benyttet ifølge eksempel 2. Tillukkingen ble utført som i eksempel 2. Man har oppnådd .at lagringstiden for innholdet kunne forlenges omtrent til det dob-belte sammenlignet med en beholder som ble lukket med en ikke overtrukket film.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for lukking av en beholder, karakterisert ved at en biaksialt orientert film stanses ut slik at den får et større areal enn det areal som er dannet ved omrisset av nevnte beholders flens og deretter festes den utstansede film på beholderens nevnte flens ved hj;e"jlp av en pressplate, eller fastgjøring av en biaksialt orientert film på beholderens flens ved å bruke en presseplate og deretter stanse ut den fastgjorte film, slik at den får et større areal enn arealet som er begrenset ved omrisset av beholderens flens, hvoretter filmens parti som strekker seg utenfor flensen ombøyes nedover ved hjelp av bøyedeler og hvoretter det nevnte parti som rager utenfor flensen,

   oppvarmes for krymping og deformering av samme.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hele den tillukkede beholder ytterligere utsettes for en varmebehandling.
3. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at bare den lukkede beholders lukkeparti utsettes for sekundær varmebehandling.
4. 4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den utstansede film har et fremspring eller en flik.
5. 5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at et klebemiddel påføres overflaten av den biaksialt orienterte film som skal bringes i kontakt med beholderen.
6. 6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at et klebemiddel påføres overflaten av beholderen som skal bringes i kontakt med den biaksialt orienterte film.
7. 7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved filmen er en laminatfilm;.
8. 8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at.filmen er forsynt med påtrykk.
9. 9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at presseplaten som benyttes er utført i ett med bøyedeler.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den biaksialt orienterte film er vinylkloridfilm.
11. 11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den biaksialt orienterte film er av polyetylen.
12. 12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at filmen er av polypropylen.
13. 13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at filmen er av ABS harpiks.
14. 14. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at filmen er av styren.
15. 15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at filmen er av MBS harpiks.
16. 16. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den biaksialt orienterte film er av modifisert styren.