NO750839L - - Google Patents

Description

"Fremgangsmåte for tidsmultipleks-overføring av data"

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for tidsmultipleks-overføring av data hvor der for hver tidsmultipleksramme overføres flere synkroniseringsbits og informasjonsbits fra en sender-multipleksinnretning til en mottager-^multipleksinnretning via en overføringsinnretning.

Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger den oppgave med minst mulig teknisk utstyr å sikre synkronisering av multipleksinnretningen med overføringsinnretningen.

Ifølge oppfinnelsen blir der for hver tidsmultipleksramme overført et konstant antall, informasjonsbits, og synkronismen av multipléksinnretningen og overføringsinnretningen tilveiebringes ved endring av varigheten av tidsmultipleksrammen.

For å tilveiebringe synkroniseringen på en særlig rasjonell måte er det hensiktsmessig i området for sender-multipleksinnretningen og i området for mottager-multipleksinnretningen å frembringe signaler som for hver tidsmultipleksramme foruten å inneholde et konstant antall synkroniseringsbits og informasjonsbits også inneholder et konstant antall av blanke bits, for-trinnsvis bare ett blankt bit, hvorimot det signal ved hvis hjelp dataéne overføres via overføringsstrekningen, foruten et konstant antall av synkroniseringsbits og informasjonsbits inneholder et variabelt antall av blanke bits. F.eks. kan signalet som over-føres via overføringsstrekningen, i noen tilfeller enten inneholde ingen blanke bits eller et eneste blankt bit eller to blanke bits.

For å tilveiebringe synkronisering av sender-multipleksinn-iretningen og overføringsstrekningen er det hensiktsmessig å endre varigheten av tidsmultipleksrammen på sendesiden etter at de data som skal overføres fra sender-multipleksinnretningen,

er avgitt, og før dataene tilføres overføringsinnretningen.

For å skaffe synkronisering av overføringsstrekningen og mottager-multipleksinnretningen er det hensiktsmessig å endre varigheten av tidsmultipleksrammen på mottagersiden etter at det på overføringsstrekningen innmatede signal er.mottatt, og før dataene videreføres til mottager-multipleksinnretningen.

I dét følgende vil utførelseseksempler på oppfinnelsen bli beskrevet under henvisning til tegningen, hvor like elementer som er vist på flere figurer, er betegnet med samme henvisnings-tall.

Fig. 1 er et blokkskjema over et dataoverføringssystem.

Fig. 2 er et blokkskjema over en sender-multiplekserfyller. Fig. 3 viser signaler som opptrer i området av sender-innretningen.

Fig. 4 er et blokkskjema over en multiplekserfyller

anordnet på mottagersiden.

Fig. 5, 6 og 7 viser signaler som opptrer ved drift av innretningen på mottagersiden. Fig. 1 viser datakilder DQ1, DQ2, DQ3, eksempelvis fjernskriverabonnenter, fjernformidlinger, hullbåndlesere, hullkort-, lesere. For enkelhets skyld er der bare inntegnet tre datakilder, mens der i praksis kunne vært anordnet hundrevis av slike. Sender-multipléksinnretningen består av kanalénhetene KSI, KS2, KS3, multiplekseren M, synkroniseringsinnretningen SSY, sender-multiplekserfylleren SMS og taktgeneratoren GS. Dataene fra datakildene mellomlagres i kanalénhetene før der foretas innfasning av de enkelte bits. Multiplekseren M forbinder uégSirgefie^Cfra' Ria^narenhetene etter tur med sender-synkroniseringsinnretningen SSY. Er der f.eks. anordnet 240 datakilder og tilsvarende kanalenheter, kan tidsmultipleksramme-innfasningen utføres slik at der for hver tidsmultipleksramme først séttes

opp en ledende forbindelse mellom en kanalenhet og synkroniseringsinnretningen SSY og der deretter overføres éfe og et. bit.

Utgangssignalet fra multiplekserfylleren SMS tilføres overføringsinnretningen SU og blir så via overføringsstrekningen<*>ST overført til mottager^overføringsinnretningén EU. Som over-føringsinnretninger SU og EU forutsettes i og for seg kjente overføringsinnretninger som tilsvarer overføringsinnretningen

ST, og som ikke vil bli omtalt nærmere.. Utgangen fra mottager-overføringsinnretningeh- EU ér tilsluttet mottager-multipleksinnretningen, som består av mottager-multiplekserfylleren EMS, mottager-multiplekserstopperen EMS, mottager-synkrpniserings-innretningen ESY, generatoren GE, demultiplekseren GM og mot tager-kanalenhetene KSI, KS2, KS3. Der er anordnet like mange mottager-kahalenheter KE1-KE3 som sender-karialenheter KS1-KS3. Kanalénhetene KE1-KE3 bevirker igjen en mellomlagring av dataene

før disse føres videre til de tilsvarende datautgangsenheter,.

henholdsvis DS1, DS2 og DS3. Som datautgangsenheter kan der

f.eks. være anordnet fjernskriverabonnenter, fjernskriverfor-midlinger, hullbåndstansere, hullkortstansere.

Fig. 2 viser mer utførlig den på fig. 1 skjematisk viste multiplekserfyller SMS, som består av kipptrinnene Kl, K2, K3, skiftregisteret SRI, logikkoblingen LOGI, frekvensdeleren FT1 og frekvensmultiplikatoren PLL1. Hvert av kipptrinnene Kl, K2, K3 har to innganger a og b og en utgang c. De kan hver for seg innta to stabile tilstander. Under varigheten av henholdsvis 0-og 1-tilstanden avgir de via utgangen c henholdsvis et 0- og 1-signal; En overgang fra 0-tilstand til 1-tilstand skjer ved et 1-signal på inngangen a ved positiv flanke av det signal som påtrykkes inngangen b. En overgang fra 1-tilstand til 0-tilstand skjer ved et 0-signal på inngangen a ved en likeledes positiv flanke av det signal som påtrykkes inngangen b.

I det følgende vil virkemåten av den på fig. 2 viste multiplekserfyller SMS bli forklårt under henvisning til de

signaler som er vist på fig. 3. Abscisseretningen refererer seg til tiden t. På fig. 3 er oventil vist det signal A som inn-ledningsvis tilføres multiplekserfylleren SMS. Under varigheten av en første mutlipleksramme MR1 består signalet A av synkroni-seringsbltene SB1 1011, videre av informasjonsbitene 0100 og av det blanke bit LB. For enkelhets skyld er der bare vist forholds-vis få synkroniseringsbits og informasjonsbits. I tilslutning tii den første multipleksramme ses også delvis den annen multipleksramme MR2 med synkroniseringsbitene SB2 og noen informasjonsbits IB2. De fleste på fig. 3 viste signaler har de samme referansetegn som de innretninger.de avgis fra. F.eks. er det signal som avgis fra generatoren GS, likeledes betegnet med referanseteghet GS. I frekvensmultiplikatoren PLL1 frembringes ut fra signalet GS signalet PLL1, hvis pulsfrekvens f.eks. kan være 32 ganger høyere enn pulsfrekvensen for signalet GS. Signalet PLLI tjener til taktstyring av kipptrinnet Kl, fra hvis utgang der åvgis et signal Kl som er maken til signalet A, men

er noe faseforskjøvet i forhold til dette.

. ; Utgangssighalet fra kipptrinnet Kl tilføres skiftregisteret SRI, som inneholder like mange lagerceller som der finnes

synkroniseringsbits. Synkroniseringsbitene lagres således i cellene hos skiftregisteret SRI og blir i parallell form tilført logikkoblingen LOGI som fortløpende kontrollerer om et på forhånd

gitt synkroniseringsord, i det foreliggende tilfelle ordet 1011, foreligger. Dersom dette ord foreligger, blir der over utgangen fra logikkoblingen LOGI avgitt det med det samme referarisetegn betegnede signal L0G1=1.

Frekvehsdeleren FT1 har en tilbakestillingsinngang a, en inngang b og en utgang c. Pulsene i signalet PLL1 tilføres inngangen b. Frekvensdeleren FT1 er slik innstilt at det signal

FT1 som avgis over utgangen c, oppviser en positiv pulsflanke som ligger i midten av signalet L0G1=1. Videre blir signalet L0G1=1 frembragt slik at midten av dette signal L0G1=1 faller sammen med midten av det synkroniseringsbit som begynner på tidspunktet t4.

Signalet FT1 tjener som taktsignal for kipptrinnet K2,

hvis inngang å dessuten er forbundet med den siste celle i skiftregisteret SRI, slik at signalet B tilføres. Signalet B er. maken til signalet A, men er forskjøvet et visst tidsavsnitt i forhold til dette. Selv om det forutsettes at bitrasteret for signalet A er uavhengig av bitrasteret for signalene FT1 og

K2, er signalet K2 fra tidspunktet t6 til tidspunktet tl6 maken til signalet A fra tidspunktet ti til tidspunktet tlO, dvs. til slutten av det siste bit blant informasjonsbitene IBl.

Med hensyn til det blanke bit LB behøver signalene A og K2 på ingen måte å være like, da der på tidspunktet tl7 påny blir avgitt et signal LOGl=lg og frekvensdeleren FT1 påny blir tilbake-stilt. Når det gjelder signalet K2, ble det antatt at der etter tidspunktet tl7 ikke har forekommet noen faseforskyvnihg av signalet FT1. Under denne forutsetning består signalet K2 av synkroniseringsbitene SBl, informasjonsbitene IBl,, det blanke bit LB og de etterfølgende synkroniseringsbits SB2.

I alminnelighet vil der etter tidspunktet tl7 forekomme en , faseforskyvning av signalet FT1, slik at også fasestillingen av signalet K2 forskyver seg. I tilfellet av signalet K2/1 ble det

antatt åt der istedenfor det blanke bit LB opptrer en pause som

.begynner på tidspunktet tl6 og slutter på tidspunktet tl7. I dette tilfelle slutter det siste informasjonsbit igjen på tidspunktet tl6, i tilslutning til dette fås en kort pause, og på tidspunktet tl7 begynner synkroniseringsbitene SB2. I tilfellet av signålet K2/2 ble det antatt at der istedenfor det blanke

bit LB oppstår en pause som begynner på tidspunktet tl6 og

slutter på tidspunktet tl8. Informasjonsbitene IBl rekker/således igjen til tidspunktet tl6, så kommer den noe lengre ''V-;,-, pause, og på tidspunktet tl8 begynner synkroniseringsbitene"SB2.;^<;>

>^;' Kipptrinnet K3 får tilført signalet GS som taktsignal,-;^ ; slik at pulsflankene hos det signal K3 som avgis fra utgangen

frå kipptrinnet K3, faller sammen med pulsene i signalet GS. Til signalet K2 svarer signalet K3, hvor informasjonsbitene IBl

etterfølges av det blanke bit LB og derpå synkroniseringsbitene SB2. Signalet K3/1 svarer til signalet K2/1, hvor informasjonsbitene Bl umiddelbart etterfølges av synkroniseringsbitene SB2.

. uten.•.pause. Signalet K3/2 tilsvarer signalet K2/2, hvor syn-'vkroniseringsbitene IBl etterfølges av to blanke bits. LB og .deretter synkroniseringsbitene SB2. I alle tilfeller er signalene . K3," K3/1 og K3/2 tilpasset bitrasteret for signalet GS. Multiplekserfylleren SMS oppfyller således den oppgave i avhengighet av signalet A, som er fastlagt på bitrasteret hos sender-multipleksinnretningen, å frembringe ett av signalene K3 eller K3/1 eller K3/2, som er fastlagt på bitrasteret hos generatoren GS og hos overføringsinnretningen SU.

Under anvendelse av overføringsinnretningene SU og EU blir signalet K3 overført via overføringsstrekningen ST og på mottagersiden tilført mottager-multiplekserfylleren EMS, som er vist'mer utførlig på fig. 4. Fig. 5 og fig. 6 viser endel signaler som oppstår under driften av multiplekserfylleren EMS.

v. Signalet K3 eller eventuelt også variantene K3/1 eller

K3/2 av dette signal tilføres skiftregisteret SR2, som er vist

på fig. 4, og som inneholder like mange lagerceller som der finnes synkroniseringsbits. Synkroniseringsbitene lagres i skiftregis-terets celler og blir i parallel form innført i logikkoblingen L0G2 som fortløpende kontrollerer om det på forhånd gitte synkroniseringsord, i det følgende tilfelle ordet 1011, foreligger eller ikke. Foreligger dette ord, ligger, blir der over ut-

gangen fra logikkoblingen LOG2 avgitt det med samme referanse-

tegn betegnede signal L0G2=1.

Telleren Zl har en tilbakestillingsinngang a, en teller-inngang b og utganger c, d, e, f, g. Med signalet LOG2=l tilført inngangen a tilbakestilles tellerstanden på telleren Z2. I tilslutning hertil teller denne antallet av de pulser i signalet GE som tilføres over inngangen b, og avgir via utgangene c-g binærsignaler som kjennetegner den respektive tellerstand. I det

foreliggende tilfelle er der for enkelhets skyld bare inntegnet fem utganger c-g. Disse utganger c-g er tilkoblet hver sin v,, -celle i buf f ertlageret PS, og med signalet LOG2=1 overtas, den ^'f ^ ;^;; respektive tellerstand i buffertlageret PS. Under anvendlese ' . v r ■• av telleren Zl bestemmes varigheten avmultipleksrammen, nemlig. ^ . begynnende ved slutten av synkroniseringsbitene SBl på tidspunktet ; ti9 og frem til slutten av synkroniseringsbitene SB2 på tidsr' punktet t20. F.eks. kan der i løpet av dette intervall t20-tl9 vi alt telles 256 pulser i signalet GE, når signalet K3 som vist ' på ..fig. 5 oventil inneholder et eneste blankt bit. Inneholder •imidlertid signalet K3 ingen blanke bits LB eller eventuelt,to blanke bits LB, så fremkommer der under de angitte forutsetninger en tellerstand på henholdsvis 255 eller 257. De tellerstander som lagres i buffertlageret PS, kjennetegner således varigheten - av multipleksrammen og signaliserer feilen eller nærværet av et "' blankt bit LB eller nærværet av to blanke bits LB. "

Dekoderen DC dekoder bare tre tellerstander og kjennetegner rdisse tellerstander med signalene DC1, DC2, DC3. Når f.eks. tellerstanden 256 foreligger, avgis signalene DC1=0, DC2=1,

DC3=0, og dermed blir det signalisert at tidsmultipleksrammen

"med et blankt bit LB har sin normale lengde. Med signalene DC1=1, DC2=0, DC3=0, eventuelt DC1=0, DC2=0, DC3=1, signaliseres

-f. at tellerstanden 255 resp. 257 foreligger.

Fig. 6 viser endel signaler i en tidsmålestokk som er. fendret i forhold til fig. 5. Spesielt er de enkelte pulser, i.: signalet LOG2 fremstilt vesentlig kortere enn på fig. 5. Det antas at der fra tidspunktet tl9 til tidspunktet t21 foreligger , tidsmultipleksrammer med et eneste blankt bit, noe som signaliseres ved hjelp av signalene DC1, DC2 og DC3. På tidspunktet

t22 konstateres en tidsmultipleksramme med to blanke bits, og

Via porten Gl signalet DC3=1 dels tilført telleren Z2 og dels kipptrinnet K4. Det antas at kipptrinnet K4 avgir signalet: K4=0 under varigheten av sin hviletilstand inntil tidspunktet t22. Med signalet DC3=1bringes kipptrinnet K4 i sin arbeids-tilstand hvor det avgir signalet K4=l. Telleren Z2 får pulsene i signalet LOG2 fortløpende tilført som tellepulser. På tidspunktet t20 får telleren Z2 signalet DC3=1 og begynner å telle, og ved en innstillbar tellerstand avgir den et signal til kipptrinnet K4. F.eks. antas det at telleren Z2 ved tellerstand 32 avgir et signal til kipptrinnet K4 og tilbakestiller dette til dets hviletilstand. Lageret SP består.;'ay!:Ære tlagercel-lerf hvor de enkelte;,^-signaler DC 1, DC2, DC3 som foreligger på tidspunktene t22 og^LavH?:'' :-:-t~23^blir. lagret. Disse .tidspunkter t22 og t23 fastlegges ye^4%^ • hjelp av pulsf lankene-av signalet K4 .'<r>iSålédeK'blir;<:>signal-f lagret på tidspunktet t22 pg avgitt som signal SP3=1 ^ ±nnti^^ >^ ik!-— 0: tidspunktet t23. På lignende måte blir signalet DC2=1 lagret:på-:^:^; .tidspunktet t23, og avgitt som signal SP2 inntil tidspunktet'. t24. ';r Dette:, signal:. SP 2 blir først endret når enten .signalet^DCl=I;^:^..•^'^V^ ;'.e!lier signalet'.DC 3=1 opptrer. Det antas at signalet DC1=1 opptrer {•.gå^idspunktet. t25, slik at arbeidstilstanden av kipptrinnet; K4; ::-v V;figj en; bl ir innledet på dette tidspunkt, og hviletilstanden Vså ; ^.gjenopprettes på tidspunktet t26 under anvendelse av telleren •|Z3'.vI:Fra tidspunktet t25 til tidspunktet t26 avgis signalet .V;:'-; SP1=1, og dermed blir det signalisert at tidsmultipleksrammen ikke Inneholder blanke bits. '■ '■^^■-.- r^'- >-; i Under varigheten av 32 tidsmultipleksranimer signaliserer^-; . således signalene henholdsvis SP1, SP2 og SP3 at en forutgående '; tidsmultipleksramme ikke hadde noen blanke bits, resp. hadde 'etV.-..; .,... blankt bit, resp. to blanke bits.. Ut fra signalet GE frembringes frekvensmultiplekseren PLL2 ét signal PLL2 hvis pulsfrekvens utgjør et multiplum av puls- ' ' ,.' - •frekvensen av signalet GE. F.eks. kan pulsfrekvensene av signalene ;GE og PLL2 forholde seg som 1:32. Signalet PLL2 tilføres frekvens-"deleren FT2, hvis delingsforhold styres i avhengighet av signalene

SBl, SB2, SB3, og som over sin utgang avgir signalet FT2,;soiii. under normale forhold er maken til signalet GE. Ved signalene /

' SP1=1, SP2=2, SP3=3eller SP1=1, SP2=1, SP3=0 eller SP1=0, ;; |; ;M :^<:>SP2=0, SP3=1 innstilles med frekvensdeleren FT=2 under, de gitte

' forutsetninger, et delingsf orhold på henholdsvis 31:1, 32:1 pg s; 33:1. Ved delingsf orhold 33:1 eller 31:1 skiller det signal,'som avgis over utgangen fra frekvensdeleren, seg fra signalet FT2.;; .. ,Disse endrede signaler kan imidlertid ikke vises med. den målestokk som anvendes på fig. 5. Ved et delingsforhold på henholdsvis , 31:1 eller 33:1 forkortes eller forlenges imidlertid perioden av signalet F2 i forhold til det signal FT2 som er vist på fig. 5'i

og på denne måte blir det oppnådd at det signal som avgis over utgangen fra kipptrinnet K5, i hvert av de tre tilfeller inneholder nøyaktig ett blankt bit.

Kipptrinnene Kil, K12 og K13 lagrer de signaler henholdsvis SPl, SP2 SP3, som tilføres den hver gang for varigheten av en tidsmultipleksramme, og der fås dermed signaler som vist ved henholdsvis Kil, K12 og K13. Den siste lagercelle i skiftregisteret SR2 er forbundet'med skiftregisteret SR3, hvis lagerceller . ■ ; ■ - v" 'X',,hfv':-•lagrer de enkelte bits i signalet K3 i kronologisk rekkefølgéy^f<1>;^}^ Under anvendelse av portene Gil, G12, G13, G2 blir ett .og^eU^avl^-: de signaler som er lagret i cellene i skiftregisteret SR3- :ø<- :: <?J$ Z' éx$ l:' tilført kipptrinnet K5, som arbeider på samme måte 'som \ ip^' r?éf-\.' :^ q trinnene K1-K3. Foreligger signalet SP1=1, som viser at^.tids^'■ ,multipleksrammen er altfor kort, og at den ikke inneholder-.blankeV^/,' bits, blir signalet i lagercellen c i skiftregisteret SR3 .tatt ut under anvendelse av porten Gil.- Foreligger signalet SP3=1, som " • viser at tidsmultipleksrammen er for lang og. inneholder to " v ■blanke bits, blir celle a i skiftregisteret SR3 koblet under an- ,' veridelse av porten G13, og hvis signalet SP2=1 foreligger og; tidsmultipleksrammen har den riktige lengde med et eneste blankt ; bit, blir celle bi skiftregisteret SR3 innkoblet under anvendelse av,'porten G12. Det signal som avgis av kipptrinnet K5, i alle v tre tilfeller lik det signal K3 som er vist på fig. 7. Det.Vhar således et eneste blankt bit LB og utmerker seg ved at der-ved- ' : overføring av dette signal K3 over ytterligere overførings-;;.;" strekninger allerede foreligger et signal med et eneste blankt ...;. bit., En omformning av et signal uten blankt bit til et signal. med et blankt bit er således ikke lenger■nødvendig, ^'i ■ / Fig. 7 viser endel signaler hvor omkoblingstidspunkténe ■ .. kan ses mer nøyaktig. Signalene henholdsvis K3, K3/1, K3/2|réfe-. ;< rérer seg igjen til tilfellene med henholdsvis ett blankt.; b' iØ' LB.,.-;j.i manglende blankt bit og to blanke bits LB. I ..tilfellet■■ ayi;Øf<j>'signalet K3 frembringes signalene K11=0, K12=l, K13=0. I tilfellet av signalet K3/1 frembringes signalene Kll/1, K12/1, Kl3/1, ;.

og i tilfellet av signalet K3/2 frembringes signalene Kl1/2, K12/2, K13/2.

Så lenge multiplekserfylleren EMS får signalet K3 tilført,

er der ingen grunn til å endre dette bitraster. I dette tilfelle er delingsforholdet ved frekvensdeleren FT2 innstilt på„; 32:1, og det signal som avgis fra frekvensdeleren FT2, har samme

•■■••■■ • '*;■•,<;• ; bitraster som signalet K3. Under denne forutsetning avgis ;. ';;' signalet K3 fra celle b i skiftregisteret SR3 over portene G12;; G2 'til inngangen a til kipptrinnet K5, og med signalet' fra '': frekvensdeleren FT2 foretas en innfasning, som imidlertid i dette normale tilfelle ikke medfører noen endring av bitrasteret. Over utgangen c fra kipptrinnet K5 avgis det signal K5 som er

vist nedentil på fig. 7.

Hvis signalet K3/1 foreligger, er det nødvendig å endre bitrasteret hos signalet FT2 for k innføye et blankt bit i<*>tilslutning til informas jonsbitene. Til dette formål blir porten G12;;;sperré^*> ;^'^' med signalet K12/l=0 på det tidspunkt' t25 •som--'%r;,'Unn'tegn'etjiM^si%rVVÅ' fig. 6 og 7, og den ledende forbindelse fra celleub i' skif^^ i^ ø- X:-, 1' registeret SR3 til porten G2 brytes. På tidspunktet t25 'b£ir vp':;'^r^,-samtidig porten Gil åpnet med signalet Kll/l=l, hvorved der opp-h- ^;-^

■■ '■ • ■ :;:;^'';''--''vi';>i,'::^&! ^ rettes en ledende forbindelse mellom celle a i skiftregisteret' :i ° ,-. ■'• • --./V' r- '<i>ii/ >:<:>.+.'SR 3 og porten G2.' Fra tidspunktet t2 5 blir imidlertid også.r,;,;- '•*/'■/.J.<->delingsforholdet hos frekvensdeleren FT2 på 31:1 innstilt, slik at.; •:signalet K5 under varigheten av 32 tidsmultipleksrammer inntil .:tids-•punktet t27 blir avgitt med forkortede bitrasteravstander.'//, ;:, ^^Derved blir der for hver tidsmultipleksramme en eneste gang)fore-tatt en relativ forskyvning på 1/32 av varigheten av et bit. 'På denne måte forskyver de to bitrastere hos signalet K3/1;- og signalet FT2 seg i forhold til hverandre. Før et bit fra celle a i. .skiftregisteret SR3 avgis for annen gang, blir der uhdér^anvendélse; r^. -av signalet: K12 .og porten G12 etter varigheten av 32 tidsmulti-i, ■ >•£•/' /pleksrammer utført en tilbakekobling til• celleJb i skiftregisteret v-: •>\ ■■■■ " •'■':'•■■■ SR3. Dermed er igjen det først behandlede normaltilfelle etablert. Hvis signalet K3/2 foreligger, må likeledes bitrasteret" • •.; for det signal som avgis fra frekvensdeleren FT2, endres for.: å

/ undertrykke ett av de to blanke bits LB i signalet K3/2. Under : ; , anvendelse av signalet K13 og porten G13 blir der til dette^fiormåly. under varigheten av 32 tidsmultipleksrammer koblet om til celle cl.* skiftregisteret SR3. Under denne tid blir det signal K5 som avgis fra kipptrinnet K5, avgitt med forlengede bitrasteravstander, og i tilslutning hertil blir der igjen koblet om til celle, b i skiftregisteret SR3, hvorved normaltilfellet igjen innledes. : : ''

Claims (4)

1. ;vl. Fremgangsmåte for tidsmultipleks-overføring av fdata,'.-hvor der for hver tidsmultipleksramme overføres synkroniseringsbits og informasjonsbits fra en sender-multipleksinnretning til en mottager-multipleksinnretning via en overføringsinnretning; karakterisert ved at der for hver tidsmultipleksramme (MR1, MR2) overføres et konstant antall informasjonsbits (IB), og at synkronismen av multipleksinnretningene (KS, M, SSY, /ESSY, DM, KE) og overføringsinnretningen (SU, ST, EU) tilveiebringes .ved endring av varigheten av tidsmultipleksrammen.
2. 2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det signal (A) som/ avgis fra sender- ';; . multipleksinnretningen (KS, M, SSY) foruten flere,'synkroniWer.iT txgé^ \ bits (SB) og informas jonsbits- (IB) inneholder;^minst ett^''blankt&*^v? bit (LB) (fig.3 ).
3. 3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, r-k ara k ter i) -.v V;;':;v ser t v e d at der ved ikke tilveiebragt synkronisme av,' •sender-multipleksinnretningen (KS, M, SSY) og .en sendesidig del ; : (SU) av overføringsinnretningen (SU, ST, EU) bevirkes en endring av varigheten av tidsmultipleksrammen (MR) på sendersiden letter v> at de data, som skal overføres, er avgitt fra sender-multipleks-';j innretningen, og før dataene tilføres den sendesidige del (SU);;*åv:-' overføringsinnretningen (fig. 1). -T .
4. 4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, kar a k t e r i -- .. s ert ved at det signal (K3) som overføres via overr' . Y<føringsinnretningen, for hver tidsmultipleksramme (MR) foruten' ' ^synkroniseringsbitene (SB) og informasjonsbitene (IB) innenblder J et variabelt antall av blanke bits (LB) (fig. 3) . •r 5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, kara k t e r L> ;,t^.1: ^ ; s^ert ved at der ved ikke tilveiebragt synkronisme avr. en ■ - mottagerhensidig del (EU ) av overføringsinnretningen (SU, ST^, .: • •:EU)"Og mottager-multipleksinnretningen (ESY, DM, KE) bevirkes -en' endring av varigheten av det overførte signals (K3) tidsmulti'-'; ^ pleksramme på mottagersiden etter at det overførte signal; (K3)^;; er mottatt, og før dataene videreføres til mottager-multipleksinn- . retningen (fig. 1). :!';V;: ,./'\ ', 6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, k a r a k t e r 1 ;S e r t ved at der fra det overførte signal (K3) avlédés et signal (K5) som for hver tidsmultipleksramme - (MR) foruten.et konstant antall av synkroniseringsbits og informas jonsbits-, inne- -holder et konstant antall av blanke bits (LB) (fig. 7) . ! - > '.' ;-.7'.:;, Fremgangsmåte som angitt i krav 2, 3 eller 4, ka r :a k :';t e r i s e r t ved at der fra det signal (A) som avgis av ^sender-multipleksinnretningen, under anvendelse av et første . skiftregister (SRI) og en første dekoder (LOGI) avledes et første styresignal (LOGI) som kjennetegner de tidspunkter der synkroniseringsbitene (SB) ble lagret i det første skiftregister (SRI), at der frembringes et rektangelformet fasestillingssignal (FT1) hvis pulser kjennetegner varigheten av de enkelte bits i tidsmultipleksrammen i området for den sendesidige del (SU) ay overføringsinnretningen, at fasestillingssignalets (FT1) fasestilling fastlegges i avhengighet av-fasestillingen av -de tv., . det første styresignal (LOGI), og at der under anvendelse'., ay^r-v •■ •'•''••''.•ri'' fasestillingssignalet (FT1) frembringes det signal (K3) som'5l|;!/;^.S:i overføres via overføringsinnretningen (fig. 2, 3) . :' 8.. Fremgangsmåte som angitt i krav 3 eller 7, kar a k''-.')"■ . :y te risert ved at der i området for den sendesidige; :V;.: del (SU) av overføringsstrekningen frembringes et sendesidig,.. : V'.''• \.- •taktsignal (GS) ved hvis hjelp bitrasteret i området for den ' > . sendesidige del (SU) av overføringsinnretningen fastlegges, :.og" at det signal (A) som avgis fra sender-multipleksinnretningen,; •tilføres et første kipptrinn hvormed signalets (A) fasestilling nærmes til fasestillingen av det sendesidige taktsignal.-.l'•(GS,)'.-;.'/> (fig. 2, 3) . '9. Fremgangsmåte som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at der ut fra det sendesidige taktsignal: (GS) :, - ved multiplikasjon av pulsfrekvensen frembringes et første skrittmålesignal (PLL1) hvis pulser tilføres en første frekvensdeler (FT1) som tilbakestilles med det første styresignal (LOGI) og ved hjelp av f rekvensdeling frembringer f asestillingssignalet. (FT1) ■.. . (flg.2 ,3 ). v '-::'.. 10.. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, 8 eller 9, k a r;a k, - t erisert ved at der ut fra det av det første skift register (RS1) avgitte signal (B) og fra fasestillingssignalet (FTl) under anvendelse av et annet kipptrinn (K2) avledes e.t signal (K2) som inneholder synkroniseringsbitene og et variabelt. -antall av blanke bits (LB), og hvis pulsflanker faller saml en" •med flankene hos f asestillingssignalet (FTl) (fig. 2). 11. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, 8 eller 10, karakterisert ved at der med signalets(K2) fra det annet kipptrinn (K2) og med det sendesidige taktsignal (GS) under.'anvendelse av et tredje kipptrinn (K3) utvinnes det signal (K3) ''. ; som overføres via overføringsinnretningen (fig. 2, 4). ?.^ ... ,12. Fremgangsmåte som angitt i krav 5 eller 6, kar a k t e risert ved at der ut fra det signal (K3) som overføres via overføringsinnretningen, under anvendelse av et annet skiftregister (SR2) og under anvendelse av en annen dekoder (LOG2) avgis et annet styresignal (LOG2), som tilkjennegir det tidspunkt da synkroniseringsbitene ble lagret i det annet skiftregister (SR2), og at der ut fra tidsavstandene mellom de enkelte pulser i .det annet styresignal (L0G2) frembringes koblingssignaler (Kil, K12, K13) ved hvis hjelp der avledes det signal (K5) som inneholder et konstant antall av blanke bits (LB) (fig. 4-7). 13. Fremgangsmåte som angitt i krav 5 eller 12, karakterisert ved at der. i området for overføringsinnret-ningens mottagersidige del (EU) under anvendelse av en mottager-taktsignalgenerator (GE) frembringes et mottagersidig taktsignal (GE) hvormed bitrasteret i området for overføringsinnretningens mottagersidige del (EU) fastlegges, at pulsene hos det mottagersidige taktsignal (GE) i form av tellepulser tilføres en teller (Zl) sbm tilbakestilles med det annet styresignal (L0G2), og at der fra tellerstanden for telleren (Zl) under anvendelse av en annen dekoder (DC) avledes rammemålesignaler (DC1, DC2, DC3) som tilkjennegir varigheten av tidsmultipleksrammen (fig. 4-7). 14. Fremgangsmåte som angitt i krav 12 eller 13, karakter! se r t ved at rammesignalene (DC1, DC2, DC3) under varigheten av et på forhånd gitt antall tidsmultipleksrammer lagres i en lagerinnretning (SP) og tilsvarende lagersignaler (SP1, SP2, SP3) avgis, og at koblingssignalene ItK-tt, K12, K13) frembringes under anvendelse av lagersignalene (SP1, SP2, SP3) (fig. 4)". 15. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at det mottagersidige taktsignal (GE) tilføres en annen frekvensmultiplikator (PLL2), som avgir et tilsvarende frekvensmuitiplisert signal (PLL2) til en annen frekvensdeler (FT2), hvis frekvensdelingsforhold endres i avhengighet av lagersignalene (SP1, SP2, SP3), og som avgir et fasefbrskyvningssignal (FT2) (fig. 4). 16. Fremgangsmåte som angittrl krav 6, 12 eller 15, karakterisert ved at et. av utgangssignalene fra det annet skiftregister (SR2) tilføres et tredje skiftregister (SR3) som omfatter flere lagerceller forbundet méd hver sin port (Gli, G12, G13), at koblingssignalene (Kil, K12, K13) tilføres en ytterligere inngang til hver sin av portene (Gil, G12, G13), at utgangene fra portene over en ELLER-port (G2) tilføres et ytterligere kipptrinn (K5) som inneholder faseforskyvningssignalet (FT2) som taktsignal og avgir det signal (K5) som inneholder et konstant antall av blanke bits (LB) (fig. 4).