NO750417L - - Google Patents

Description

Farvefjernsynssystem.

Oppfinnelsen angår et farvefjernsynssystem for overføring av et fjernsynssignal, særlig opptegning på og gjengivelse fra en opptegningsbærer, hvilket signal inneholder en første bærebølge som

er frekvensmodulert med luminansinformasjonen,bg en andre bære-bølge som er modulert med farveinformasjonen oghvis frekvens"ligger mellom null og nedre sidebånd av første orden av den frekvens-modulérte første bærebølge svarende til den høyeste modulasjonsfrekvens.

Et slikt farvefjernsynssystem er f.eks. beskrevet i nederlandsk patentsøknad nr. 7*009.602 som gjelder overføringsmedia som. har begrenset overføringsbåndbredde som f.eks. en magnetisk

-. eller optisk opptegningsbærer i form av bånd-eller plate. Ved hjelp av det innledningsvis nevnte farvefjernsynssystem kan det oppnås

en signaloverføring med god kvalitet når det gjelder overførings-medium med forholdsvis smal båndbredde.

Det nevnte farvefjernsynssystem har den ytterligere fordel at fasefeil som kan innføres i farvesignalet under-overføringen f.eks. som følge av ujevn hastighet av opptegningsbæreren som an-r vendes som overføringsmedium, kns praktisk talt elimineres på

"meget enkel måte på mottagersiden. Por å oppnå et standard farvefjernsynssignal blir den modulerte andre bærebølge transponert \: - til standard farvebærebølgefrekvensen ved hjelp av et blandefeignal. . Ved å låse frekvensen av blandesignalet til et pilotsigiial som også overføres, blir fasefeil som innføres i den modulerte andre bærebølge under overføringen automatisk eliminert under transpo-neringen.

Et problem som er forbundet med denne metode for over-føring av et farvefjernsynssignal er opptreden av blandeprodukter . mellom de modulerte første og andre bærebølger. Hvis et blande produkt frembringes av. en frekvens' innenfor frekvensbåndet som dekkes av den modulerte første bærébølge, vil blandeproduktet bevirke interferens, såkal moiré, i luminanssignalet som gjengis på mottagersiden. På lignende måte vil blandeproduktet av en frekvens

innenfor frekvensbåndet som dekkes av den modulerte andre bære-bølge resultere, i interferens i farvesignalet som gjengis på mottagersiden. Disse blandeprodukter opptrer og forstyrrelsen er a<y->hengig både av valg av bærefrekvenser og av. overføringsmediets egenskaper samt av signalbehandlingskretsene.

Por å minske virkningen av slike blandeprodukter velges den maksimale amplitude av den modulerte andre bærebølge vesentlig mindre enn amplituden av den modulerte første bærebølge, slik at amplituden av de resulterende blandeprodukter også blir små. Signal-støyforholdet for det overførte farvesignal blir imidlertid relativt lite slik at farvesignalet utsettes for interferens. Det er også ofte gjort forsøk på å minske den forstyrrende virkning av et bestemt blandeprodukt ved egnet valg av frekvensen for det andre bærebølge på sådan måte at det resulterende blandeprodukt har en frekvens som tilfredsstiller det samme kriterium med hensyn til linjefrekvenseh som standard farvebærebølge, den såkalte kvart-linjeforskyvning, med eller uten en ekstra 25 Hz forskyvning, i PÅL. farvesystemet eller såkalt halvlinjeforskyvning i-tilfelle av.

NTSC farvesystemet. Interferens med en frekvens som tilfredsstiller et slikt kriterium er kjent for å være minst.forstyrrende-for det menneskelige øye. Dette kriterium tillater imidlertid bare

minskning av innvirkningen på ett blandeprodukt, mens den.forstyrrende virkning på et hvert annet blandeprodukt som kan opptre bibeholdes

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et farvefjernsynssystem av den innledningsvis nevnte art som muliggjør forholdsvis, stor maksimal amplitude av.den modulerte andre bærébølge uten at det bidrar til å Øke forstyrrelsen av blandeproduktene.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at den .andre bære- ' bølges frekvens ér låst til øyeblikksfrekvensen. for den modulerte første bærebølge ved et konstant innbyrdes forhold. I motsetning

til det kjente farvefjernsynssystem som anvender en andre bære-bølge med fast frekvens, anvendes ifølge oppfinnelsen én andre bærebølge med varierende frekvens, dvs, en frekvens som er låst til den varierende frekvens for den modulerte første bærebølge. Dette

sikrer at frekvensen av et besfeemt normalt meget forstyrrende blandeprodukt alltid svarer til frekvensen av den andre bærebølge. Dette blandeprodukt vil derfor bare bevirke en statisk feil i

det eventuelt reproduserte farvesignal smia er meget mindre forstyrrende enn interferensen. Forholdet mellom frekvensen av den andre bærebølge og frekvensen av den modulerte første bærebølge er fortrinnsvis lik.

3 eller 2. Når forholdet velges lik 3, vil frekvensen av det nedre

sidebånd av første orden av blandeproduktet som er lik frekvensen av den første bærebølge minus 2 ganger frekvensen av den andre bærebølge, nøyaktig svarer til frekvensen av den andre bærebølge, slik at dets virkning blir liten. For dette valg av forholdet ligger,

det nedre sidebånd av første orden av blandeproduktet, hvis frekvens er lik frekvensen av den første bærebølge minus frekvensen av dan .

andre bærebølge, vanligvis innenfor frekvensbåndet som dekkes av den modulerte første bærebølge og kan derfor allikevel.bevirke en økning av forstyrrelsen i det eventuelt reproduserte luminanssignal. Derfor er valget av forholdet i første rekke viktig for systemer, hvor det under overføringen og den videre behandling av signalet anvendes symmetri på tilfredsstillende måte, fordi i slike systemer frembringes bare blandeprodukter av like orden rundt den

første bærebølge. Hvis forholdet velges lik 2, svarer frekvensen av det nedre sidebånd av første orden av blandeproduktet til frekvensen.av den andre bærebølge. Da blandeprodukter.av andre, tredje og fjerde orden har frekvenser lik null , er den andre bærefrekvens

og den første bærefrekvens resp. deres blandeprodukter heller ikke forstyrrende. Dette valg er særlig viktig for systemer med usymmetrisk signalbehandling. En ulempe ved dette andre valg

av forholdet sammenlignet med det første valg er at den samlede båndbredde som er nødvendig for^ signaloverføringen er større når frekvensbåndene for den modulerte første og andre bærebølge forblir

den samme.

Den andre bærebølge som er.modulert med farveinformasjonen

kan frembringes på forskjellige måter. Hvilken måte som anvendes ér bl.a. avhengig av sammensetningen av det anvendte farvefjernsynssignal. Ifølge.en første mulighet frembringes det en andre,

.bærebølge ved.hjelp av et første frekvensdeltrinn som tilføres den modulerte første bærebølge. Det første frekvensdeltrinn deler

frekvensen med en faktor lik det ønskede forhold mellom den modulerte første bærebølge og den andre bærebølge. Den andre bærebølge som frembringes ved hjelp av det første frekvensdeletrinn kan være

modulert med et vilkårlig farvesignal..

En første foretrukket utførelse av farvefjernsynssystemet ifølge oppfinnelsen er basert på et standard farvefjernsynssignal med farveinformasjonen modulert på en standard farvebærebølge og erkarakterisert vedåt senderen omfatter et første blandetrinn som på den første inngang mottar den modulerte standard farvebærebølge:og på den andre inngang mottar den andre bærebølge som leveres av det første frekvensdeletrinn, og et andre blandetrinn som på den første inngang mottar utgangssignalet fra det første blandetrinnbg på den andre inngang mottar et første oscillatorsignal med en frekvens lik standard farvebærebølgefrekvensen, og hvis utgang

leverer den modulerte andre bærebølge. Den modulerte andre bærebølge kombineres deretter med det modulerte første bærebølge, f.eks. ved pulsbreddemodulasjon av den første bærebølge og det kombinerte signal sendes ut. Her må betegnelsen sender tolkes i videste for-stand og omfatter også opptegningsutstyr hvor informasjonen opptegnes på en vilkårlig opptegningsbærer. Nedenfor gjelder også dette uttrykket mottager med hvilket skal forstås hjelpemidler for gjengivelse av en vilkårlig opptegningsbærer..

I den første foretrukne utførelse av farvefjernsynssystemet ifølge oppfinnelsen, er mottageren fortrinnsvis karaktalsert ved et tredje blandetrinn hvis første inngang tilføres den modulerte andre bærebølge i det mottatte signal og hvis andre inngang til-føres, et andre oscillatorsignal med frekvens lik frekvensen av standardfarvebærebølgen, og et fjerde blandetrinn :?h vis børste inngang tilføres utgangssignalet fra det tredje blandetrinn og hvis andre inngang tilføres et signal med frekvens lik den andre bære-bølgefrekvens og som leveres av. det andre frekvensdeletrinn og utledes frå den-modulerte første bærebølge i det mottatte.signal, og hvis utgang leveeer en standardfarvebærebølge modulert med farve-infor.mas j onen..

Med modulert standardfarvebærebølge skal her forstås et

. farvesignal som kan.gjengis av en mottager som er innrettet for å gjengi et standardfarvesignal. Dette farvesignal. behøver nød-.vendigvis ikke være i samsvar med alle karakteristika for et standardfarvefjernsynssignal. En andre foretrukket utførelse av farvefjernsynssystemet ifølge"oppfinnelsen erkarakterisert vedat senderen omfatter en pulsbreddemodulator som tilføres både den modulerte første bære-bølge og ét lavfrekvent farvesignal som i annenhver linje inneholder an av to faryekomponenter og leverer et utgangssignal som inneholder luminansinformasjonen som en frekvensarodulasjon og farge-informasjonen som pulsbceddemodulasjon, hvilket utgangssignal til-føres en pulsformer som leverer pulser av fast varighet på tidspunkter som svarer til de forreste og bakre flanker i utgangssignalet fra pulsbreddemodulatoren, og utgangssignalet fra puls formeren anvendes som sendesignal. Denne signalbehandling i senderen gir automatisk et sendesignal særa inneholder farveinformasjonen som en modulasjon av den andre bærebølge hvis frekvens er halvparten av øyeblikksfrekvensen av den modulerte første- bære-bølge i det utsendte signal. Denne andre.utførelse er særlig egnfet for opptegning av farvefjernsynssignal på plateformet opptegningsbærer i optisk struktur i spor som inneholder områder og-mellomrom som angitt i nederlandsk patentsøknad nr. 7.312.738. Det pulsformede utgangssignal fra pulsformeren resulterer automatisk i områder av samme lengde i sporets retning på opptegningsbæreren og romfrekvensen for disse områder representerer en lagret informasjon. Anvendelsen av slike områder ifølge det nevnte patentskrift gir visse fordeler under avlesningen. Ved denne foretrukkete ut-^ førelse av farvefjernsynssystemet ifølge oppfinnelsen oppnås ikke , bare en fordelaktig signalkoding, men også et fordelaktig signal-lagring på opptegningsbæreren særlig på plateformede opptegnings-bærere med optisk avlesning. Ved denne andre foretrukne utførelse av farvefjernsynssystemet. ifølge oppfinnelsen er mottakerenkarakterisert vedet filter for å skille et første frekvensbånd rundt to ganger den første bærebølges frekvens fra det mottatte signal, en frekvensdemodulator for demodulering av luminansinformasjonen i det første frekvensbånd, et båndpassfiltér for å skille et andre frekvensbånd rundt den første bærebølges frekvens fra det mottatte signal, og en demodulator for demodulering av farveinformasjonen i det andre .frekvensbånd...

Fra det således gjenvundne farvesignal som har sammensatt linjerekkefølge,•og utlede et farvesignal som er egnet for gjengivelse ved hjelp av et gjengivelsesapparat ifølge PAL-systemet,

omfatter mottageren en første og en andre amplitudemodulator som begge på den første inngang mottar en bærebølge med en feekvens lik frekvensen av standardfarvebærebølgen 90° innbyrdes fasefor-skjøvet, og hvis andre inngang er forbundet med en første resp. en

andre utgang i en vender hvis inngang tilføres farveinformasjonen utledet ved hjelp av modulatoren, hvilken vender.for annenhver linje tilfører farveinformasjon. til den første resp. den andre amplitudemodulator hvis utgangssignaler tilføres eri summeringskrets.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. viser et frekvensspektrum for.farvefjernsyrissifenalet som sendes i et kjent system. Fig. 2 og 3 viser frekvensspektra for farvefjernsynssignalet som sendes i systemet ifølge oppfinnelsen.'. Fig. 4 viser et blokkskjema for en første utførelsesform'av en anordning for frembringelse av et farvefjérnsynssignal ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 viser et blokkskjema for utledning av et standardfarvefjernsynssignal fra et overført farvefjernsynssignal. Fig. 6 viser et blokkskjema for en andre utførelsesform av en anordning for frembringelse av det Ønskede farvefjernsynssignal ifølge, oppfinnelsen. Fig. 7a og 7b viser de.tilhørende signalbølgeformer og frekvensspektra. Fig.. 8 viser et blokkskjema for en anordning for utledning av farve- og luminansinformasjonen fra. et farvefjernsynssignal som er overført ifølge oppfinnelsen. Fig. 9 viser et blokkskjema for en anordning for utledning av.et farvesignal som er egnet for reproduksjon i en standard.

PAL-mottager fra den utledede farveinformasjon.

Fig. 10 viser et blokkskjema for en PAL-dekodér.

Fig. 11 viser i tabellform signalkomponentene'som opptrer i dekoderen når kretsen mottar et utgangssignal fra anordningen

på fig. 9.

Fig. 12 viser sluttelig en del av en plateformet opptegningsbærer forsynt med farvefjernsynssignal som er kodet i samsvar med metoden på fig. 6,7a og 7b.

Frékvensspekteret på fig. la omfatter et farvefjernsynssignal som overføres i samsvar med den innledningsvis nevnte metode særlig opptégnéfa på en opptegningsbærer. • Her er spekteret E for det overførte luminanssignal som oppnås ved frekvensmodulering av en første bærebølge f med luminansinformasjonen inneholdt i

det opprinnelige farvevideosignal. Det antas at frekvenssvinget som er vist skravert er ca. lMHz, den minste frekvens f^ svarer til svart nivå og den største frekvens f, h er hvitt nivå. mens fy. svarer til grått nivå. Por overføring av den fullstendige luminans-informas jon må den samlede båndbredde for E -signalet være slik at i et hvert tilfelle overføres også det nedre sidebånd av første •orden, slik at hele båndbredden av E -signalet velges til 5MHz.

E representerer spekteret som overfører farvesignalet som oppnås ved transponering av farvesignalet i det opprinnelige standardfarvefjernsynssignal til et lavere frekvensbånd rundt den andre bærebølge f . Det må passes på at frekvensbåndet som dekker E c -signalet , ligger fullstendig utenfor fre. kve- * nsbåndet som dekk-er E Jr -signalet. Ytterligere signalkomponenter, som f.eks. en eller flere lydkanaler, pilotsignaler etc, kan oppta et frekvensbånd under frekvensbåndet som dekker signalet E men da disse signalkompo-. nenter ikke vedrører prinsippet for oppfinnelsen ér de fullstendig utelatt i det etterfølgende.

Når de to.signaler E og E sendes i kombinasjon, opptrer y

blandeprodukter under reproduksjonen av farvefjernsynssignålet.

Frekvensene for disse blandeprodukter er naturligvis avhengig av valg av bærefrekvenser. Por å få et innblikk i følgende av slike

blandefrekvenser, er det vist et frekvensspektrum på fig. lb med indikering av alle mulige blandeprodukter. For enkelthets skyld antas det at farvesigaålet består av bare en frekvens fc, nemlig 1MHz, og lurainanssignalet består av en frekvens f-, nemlig 4 MHz, svarende til grått nivå. Hvis dette forutsettes, opptrer blandeprodukter med følgende frekvenser: f + fc, f + 2f , f„+ 3f 'etc.;

r p y— * y— c' y— c

2fWJ. f„,-2'f,+'2f > 3f„ + 3f etc.;'4f + f etc. For enkelthets skyld y+_ c * ; y— c' y— c ' y— c

r er bare blandeproduktene rundt bærebølgen f indikert fordi disse utøver langt den største innvirkning.

Av amplituden av disse blandeprodukter fremgår at både - for blandeprodukter av like og ulike orden avtar amplituden med økende orden, slik at amplituden av blandeproduktene - f ;+ fQer større enn amplituden av blandeprodukt ene f_ + 3 f etc. og amplituden av blandeproduktene fy+. 2fc er større enn blandeprodukt ene fy+^fcetc. Den absolutte størrelse av amplituden er bestemt av forholdet

av amplitudene av de to signåler E og.E i det overførte farve-

y . c ■

fjernsynssignal. Når den relative amplitude av E -signalet velges liten, vil amplituden av blandeproduktene også være små, slik at defces innvirkning på det gjengitte bilde er liten. Signal-støy-forholdet for farvesignalet er da også lite slik at dette signal er følsomt for interferens, og dette er grunnen til at den relative, amplitude av E -signalet fortrinnsvis ikke velges for liten.

Da frekvensene over den første bærefrekvens er sterkt dempet som følge av den begrensede båndbredde for overføringsmediet, er det tilstrekkelig når -innvirkningen av blandeproduktene bare betraktes. for frekvensområdet under den første bærebølge f ■. Av fig. lb fremgår at når de to bærebølgefrekvenser fv og f velges innenfor frekvensbåndet'som er nødvendig for gjengivelse av • luminanssignalet, opptrer to blandeprodukter med frekvensene f y -■ fc_ og f y -2fc_,, og dette bevirker interferens i det gjengitte. luminanssignal. Blandeprodukténe fy±fc og blandeproduktene• fyi3f c er vist streket for å indikere at disse blandeprodukter bare opptrer hvis deiløpel?" av i det minste en bestemt del av overføringen skjer en asymmetrisk signalbehandling. Hvis hele overføringen er fullstendig symmetrisk,- vil .innvirkningen av blandeprodukter av ulik orden rundt den første bærebølge være ubetydelgg sammenlignet ' med blandeproduktene av lik orden.

Dette er f.eks. tilfelle ved opptegning av et farvefjernsynssignal på magnetbånd,, slik at med disse anordninger blir særlig blandeproduktet av annen orden av frekvensen ;fy-2fc frem-herskende. Dette blandeprodukt resulterer i interferens i det' gjengitte luminanssignal med en fast frekvens 2f . Por å minske

den forstyrrende virkning av dette blandeprodukt blir derfor den andre bærefrekvens f c valgt slik at mellom frekvensen ,2f cog luminanssignalet opptrer en lignende frekvensoverlapping som mellom standardfarvesignalet og luminanssigna&ét som anvendes i standard-farvefjernsynssignalet som angitt i tysk patentskrift nr.. 2.048.559. Por PAL-farvefjernsynssystemet betyr dette at. 2f må velges slik at

c

den er lik ét ulike antall ganger en kvart linjefrekvens, den såkalte kvartiinjeforskyvning hvis ønskelig øket med ekstra 25 Hz.

Således begrenses den forstyrrende virkning av blande- .. produktene på luminanssignalet ved et system for symmetrisk signal behandling. Som det fremgår av fig. lb er det et blandeprodukt

med frekvensen fv~3fc som ligger innenfor frekvensbåndet som dekkes av farvesignalet E . For de valgte frekvenser f. og f

Jr t» vil blandeproduktet nøyaktig falle sammen.med den andre bærebølge

f . Hvis imidlertid luminanssignalet endres, dvs. når øyeblikksfrekvensen av luminanssignalet avviker fra det reproduserte 4 MHz,

vil også frekvensen for blandeproduktet av tredje orden, også forskyves,' fordi det har en konstant frekvensavstand fra øyeblikksfrekvensen fra luminanssignalet. Dette betyr at blandeproduktet kan bevirke interferens i det reproduserte farvesignal med en frekvens som er avhengig av innholdet i luminanssignalet. Som følge derav vil interferens til tross for v>at det relative blandeprodukt generelt har liten amplitude, forårsake synlig interferens.

Hvis det under hele signaloverføringen skjer-en asymmetrisk signalbehandling, vil en sterkere forstyrrende interferens opptre i et hvert tilfelle i det reproduserte luminanssignal til tross for mulig frekvensoverlapping for et av blandeproduktene. I dette tilfellet opptrer to blandeprodukter med frekvensene f -f og

y c f -2f innenfor frekvensbåndet for luminanssignalet. Innvirkningen av disse blandeprodukter kan minskes i noen grad ved hjelp av frekvensoverlapping, men det gjenværende blandeprodukt forblir forstyrrende. Den asymmetriske signalbehandling opptrer f.eks. vanligvis ved opptegning av farvefjernsynssignal på en skiveformet

opptegningsbærer på hvilken signalet lagres i optisk kodet form som beskrevet i norsk patentsøknad nr. 646/72. I praksis viser det seg særlig når det anvendes en dybdestruktur. i slike oppteg-riingsbærere at asymmetrisk signalbehandling medfører de ovenfor nevnte følger. Særlig med denne type system er det derfor ønskelig å ha bedre forholdsregler mot forstyrrende virkning av blandeproduktene enn frekvensoverlapping.

Farvefjernsynssystemet ifølge oppfinnelsen gir en mer effektiv løsning av dette problem. Fig. 2å viser et spektrum, for et farvefjernsynssignal som overføres med farvefjernsynssystemet ifølge oppfinnelsen. Et frekvenssving mellom f s 5 MHzc^og fh = 6 MHz velges for luminanssignalet, slik at bærebølgen.f svarer til et grått nivå på 5,5 MHz. Hele-båndbredden for luminans-sigrialet E .som skal overføres er her 5 MHz og strekker seg følgelig fra 3-8 MHz. Av dette totale bånd overføres imidlertid igjen bare det. nedre sidebånd..

Farvesignalet E ligger i et frekvensbånd under frekvensbåndet for luminanssignalet E . I dette tilfellet inneholder imidlertid farvesignalet ikke en andre bærebølge med konstant frew kvens, men en bærebølge som med et konstant forhold, f.eks. en..'.'"

faktor 3,. er låst til øyeblikks frekvensen av luminanssignalet. Ved;'. denne utførelse hvor frekvensen er luminanssignalet varierer mellom 5 og 6 MHz, varierer frekvensen av den andre bærebølge mellom' 5/3 og 6/3 2 MHz som vist-i den skraverte del. Den første bære-.bølge f = 5,5^ MHz som svarer til grått, blir den andre, bærebølge f/3 2' ll/g MHz, som vist på figuren.

For å illustrere låsingen mellom den andre bærebølge for farvesignalet og øyeblikksfrekvensen av luminanssignalet og følgen av denne låsing, er frekvensspektrene.for de to ekstreme tilfeller vist på fig. 2b og 2c. På fig. 2b er det antatt at det opptegnede luminanssignal.tilsvarer hvitt nivået, slik at det foretatte valg av frekvenssvinget for luminanssignalet er øyeblikksfrekvensen fm^=6 MHz., Frekvensen for den andre bærebølge ér da-

f ——i 2 MHz. De viktigste blandeprodukter er vist i frekvensspekteret. Herav fremgår at det laveste blandeprodukt av første orden f^-f^ ligger i frekvensbåndet for luminanssignalet. Ey.. Det minste, blandeprodukt av annen orden har imidlertid en frekvens ^-2^=^-2.^/3=^/3=^, dvs. nøyaktig den andre bærefrekvens. Dette betyr at blandeproduktet båre resulterer, "i en statisk feil i det gjengitte farvesignal hvilket er meget mindre forstyrrende enn interferens.

På fig. 2c er det antatt at det opptegnede..luminanssignal har avart, nivå, slik at liminanssignalet har en øyeblikksfrekvens på fm2=5 MHz.. Dette resulterer i en andre bærebølge med en frekvens fQ =<f>m2</3><=>5/3 MHz. Av de viktigste Eandeprodukter ligger det laveste blandeprodukt av første orden f"'. - f igjen i frekvensbåndet for luminanssignalet E„,. mens det laveste blandeprodukt av andre orden fm2~2f,c=fna2 ~ 2fm2^<=>fc igjen n^yak,big faller sammen med den andre bærebølge f c.

I farvefjernsynsysternet ifølge oppfinnelsen vil frekvensen av defc laveste blandeprodukt av annen orden alltid nøyaktig svare til frekvensen av den andre bærebølge f for farvesignalet y når et forhold på tre velges, slik at blandeproduktet bare har en svak forstyrrende virkning på det reproduserte farvesignal. "Det eneste blandeprodukt som kan gi opphav til forstyrrelse er den laveste blandeprodukt av første orden hvilket kan bevirke interferens i det gjengitte låminanssignal.. I det tilfellet som er vist på;

fig. 2 hvor forholdet er valgt lik 3, er i første rekke beregnet for et system nied noenlunde symmetrisk signalbehandling, fordi

innvirkningen av bladdeproduktet av første orden da er ube-tydelig..

Fig. 3a viser frekvensspekteret for et overført farvefjernsynssignal hvor forholdet er valgt lik 2. For å oppnå at luminanssignalet E„ og farvesignalet E. ligger i to frekvensbånd

Jr w

som ikke overlapper hverandre, må frekvenssvinget for luminanssignalet ligge i et høyere frekvensbånd enn ved utførelsen på fig. 2. I det viste, utførelseseksempel er frekvenssvinget mellom f^=7 MHz og f^ = 8 MHz. Hele frekvensbåndet som kreves for luminanssignalet strekker seg da fra 5-10 MHz.

For dette Valg av frekvenssvinget for luminanssignalet varierer den andre bærefrekvens for farvesignalet mellom frekvensene f /2 3.5 MHz' og f, 12 = 4 MHz som antydet med den skraverte del.

e . n

Fig-. 3b viser situasjonen i det tilfellet at det opptegnede luminanssignal er hvittnivået, dvs. at det .overførte luminanssignal har en frekvens på;fm= 8 MHz. Den andre bærebølge for farvesignalet er da f . = fm/2 = 4 MHz. Ved betraktning av beliggenheten av blandeproduktene viser det seg igjen at det laveste blande-

produkt av første orden har frekvensen f-f<=>f -f^/2 f„/2 = f ,

rm c m. m m c dvs. nøyaktig den andre bærefrekvens uansett innholdet av luminanssignalet. Den forstyrrende virkning av dette blandeprodukt i det gjengitte bilde er følgelig minimalt smm allerede, forklart under,

henvisning til fig. 2.. Det laveste blandeprodukt av annen orden har frekvensen fm=2fc=0 MHz og har følgelig ingen virkning i det hele tatt. Dette betyr at ikke i noen av.frekvensbåndene som opptas av luminanssignalet Ey og farvesignalet Ec har blande- . produktér.som kan foranledige interferens..Derfor kan amplituden

av farvesignalet velges relativt høyt uten å bevirke forstyrrelse i det gjengitte farvefjernsynssignal.

Naturligvis er det også andre forhold som er mulige mellom øyeblikksfrekvensen.av luminanssignalet og den andre bære-bølge for farvesignalet. Hvis f.eks. forholdes .velges lik fire,

vil det laveste.blåddeprodukt av tredje orden falle, sammen med den andre bærebølge. Både det laveste blafldeprodukt av første orden og av andre orden ligger da innenfor frekvensbåndet for luminans-

signalet, slik at dette valg av forholdet er mindre egnet enn de to. førstnevnte.muligheter.

Fig. 4 viser en første mulighet for å oppnå det ønskede frekvensspektrum for farvefjernsynssignalet som skal overføres på

sendesiden. Denne metode er basert på et standardfarvefjérnsyns-signal f.eks. et PÅL-standardtfarvefjernsynssignal med 90° f ase for-skjøvet modulert farvebærebølge som ligger innenfor frekvensbåndet for luminanssignalet. Dette standardfarvefjernsynssignal V . stil-føres et delefilter 1 hvor farVesigaalet Es_..skilles ut ved hjelp av

et båndfilter og luminanssignalene y skilles ut ved hjelp av et

lavpassfilter. Det utskilte luminanssignal y tilfø<p>es en frekvens-modulator 2 hvis utgang leverer en første bærebølge E frekvensmodulert med luminansinformasjonen. Dette signal tilføres et frekvensdeletrinn 5 som deler frekvensen med en faktor n som er. lik

det ønskede forhold. Dette signal f som har en frekvens som i

forhold til øyeblikksverdien av den modulerte første bærebølge E

er minsket med forholdet n tilføres et blandetrinn'4 som også til-føres det utskilte farvesignal É på standardfarvebærebølgen, i foreliggende eksempel 4,43 MHz i det tilførte PAL-signal.. Utgangen fra blandetrinnet 4 er forbundet med inngangen i .et blandetrinn 6 som. også tilføres et signal f smed en frekvens lik standardfarve-bærebølgen på 4,43 MHz, hvilket signal leveres av en stabil

krystalloscillator. Fra utgangssignalet fra blandetrinnet 6 utledes

så.det•ønskede farvesignal E c som består av en"90° faseforskjøvet

modulert andre bærebølge f med en frekvens som -svarer til. ut-

gangssignalets frekvens fra frekvensdeletrinnet 5 og derfor har én frekvens som med et konstant helt forhold n er låst.til frekvensen pf av luminanssignalet E .

Luminanssignalet Ey og farvesignalet Eckombineres ved .. hjelp av".en summeringskrets 8 på hvis utgangsklemme '3 opptrer farvefjernsynssignalet VRsom skal sendes. Kombinasjon av disse

to' signaler er mulig på forskjellig'imåte.. I tilfelle av opptegning

."på magnetisk opptegningsbærer kan de to signaler E og E ganske enkelt summeres og. signalsummen opptegnes,. I'tilfelle av den tid-ligere nevnte plateformede opptegningsbærer med optisk avlesning

kan farvesignalet E summeres til luminanssignalet E ved pulsbreddemodulasjon som beskrevet i norsk patentsøknad nr. 3^01/73 fordi opptegningsbæreren bare muliggjør to signalnivåer slik at amplitudemodulasjon ikke kan .opptegnes direkte.

Fig. 5 viser et utførelseseksempel på en mottager for gjengivelse av et farvef jernsjinssignal - VR som er overført til et standardfarvefjernsynssignal V s. Mottageren inneholder først av alt et delefilter 9 for å skille luminanssignalet E og farvesignalet E fra det mottatte signal Vp..Luminanssignalet É til-føres en begrenser 10 og deretter en frekvensdemodulator 11 i. hvis.utgang det demodulerte luminanssignal y gjengis. Farvesignalet E tilføres et blandetrinn 12 som også mottar et oscillatorsignal

f S fra en krystalloscillator 13 med en frekvens lik standardfarvebærefrekvensen. Utgangssignalet fra blandetrinnet tilføres en første inngang i et blandetrinn 15, hvis andre inngang er forbundet med.frekvensdeletrinn lk som tilføres det begrensede luminanssignal E . Frekvensdeletrinnet 14 deler frekvensen på luminanssignalet med en faktor n som er lik det valgte forhold. Som følge herav blir et farvesignal E modulert på standardfarvebæreb^Slgen

S

levert fra utgangen i blandetrinnet 15. Dette farvesignal E summeres til det demodulerte luminanssignal y, slik at standard-faryefjernsynssignalet V oppnås. Denne mottager muliggjør ikke bare- en riktig omdanning av. det utsendte farvefjernsynssignal til ét standardfarvefjernsynssignal, men muliggjør også at fasefeil som innføres i farvesignalet under overføringen kompenseres. Hvis" fasefeil opptrer, f.eks. som følge av ujevn hastighet av en opptegningsbærer som farvefj<p>rnsyns-signalet er opptegnet på,, vil feilene opptre både i. luminanssignalet og i farvesignalet. - Da blandetrinnet 15 mottar to signaler med samme fasefeil, vil fasefeilen elimineres under blandingen, slik "at." det ikke lenger opptrer i standardfarvesignalet hvor fasefeilene-vil være meget, forstyrrende. .Fig. 6 viser en annen utførelse av en sender for å oppnå det ønskede farvefjernsynssignal for utsendelse. Et.luminanssignal Y modulert på bærefrekvensen fQved hjelp av en frekvens-moduååtor 17 gir luminanssignalet Ym. Som farvesignal tilføres ikke ét standardfarvesignal men et lavfrekvent linjesprångfarve-, signal C._;Linjesprangfarvesignalet inneholder følgelig alltid en av de to mulige farvekomponenter, dvs. i avvekslende linjer (R-Y)-komponenteri og (B-Y)-komponenten. Dette farvesignal C summeres til luminanssignalet Yffl ien krets 19 som pulsbreddémodulasjon.

For å' forklare dette nærmere vises til fig. 7a og 7b. Fig. 7a viser i hvert tilfelle bølgeformer for forskjellige signaler og

7b viser tilsvarende frekvensspektrum. Det antas at luminanssignalet Y- er et trapesformet signal som er særlig egnet for -pulsbreddemodulasjon. Et trekantsignal er likeledes egnet mens et sinusformet signal er uegnet, fordi pulsbreddemodulasjonen da ikke ville være stor nok. Luminanssignalet dekker et frekvensbånd rundt fQsom vist på fig. 7b.

Det lavfrekvente farvesignal C dekker et frekvensbånd nær frekvensen null. Por enkelthets skyld er det på fig. 7a antatt at farvésignålet C har en første konstant verdi inntil tids-punktet t^ og etter dette tidspunkt en andre konstant verdi.

Pulsbreddemodulasjonen gir-et signal Ym+C hvis"frekvensspektrum er summen av spekteret fer signalet ?m og C og som har en karakteristikk som vist på fig. 7a som tydelig viser endringen av pulsbredden. Det er f.eks. mulig å anvende en sammenlignings-krets som sammenligner verdien av de to signaler og som leverer

et pulsformet signal hvis flanker opptrer på tidspunkter.da de to signaler detekteres like . En annen mulighet er å summere de to signaler og utsette signalet for begrensning som beskrevet i nederlandsk patentsøknad nr. 7.212.003.

Signalet fra pulsbreddemodulatoren 19 tilføres sluttelig en pulsformer 20 som på ut gangs klemmen %&£rleverer. et pulsformet signal VRhvis pulsvarighet TQ er konstant og hvis forreste flanke svarer til flankene i signalet Ym+C. Dette signal VRsom,leveres av pulsformeren 20 har et frekvensspektrum som er vist på fig. 7b. Frekvensbåndet rundt frekvensen f Q som opprinnelig opptok

luminanssignalet Y er nå transponert til to frekvensbånd som et resultat av pulsformeren 20 nemlig et frekvensbånd rundt en

frekvens 2fQ og et frekvensbånd nær frekvensen 0. Frekvensbåndet nær frekvensen null som opprinnelig ble opptatt av farvesignalet C er transponert til et frfekvensbånd rundt frekvensen ffQsom et resultat:av signalbehandlingen i pulsformeren 20.

Dette betyr at lmminans inf ormas jonen er. tilstede på en frekvensmodulert bærebølge 2fQ mens farveinformasjonen er modulert på en bærebølge med en frekvens som er halvparten av øyeblikksfrekvensen av det nevnte luminanssignal. Som resultat av anvendelsen av pulsformeren 20 oppnås et farvefjernsynssignal VRsom automatisk oppviser den ønskede låsing mellom farvebærebølgen og øyeblikksfrekvensen av luminanssignalet.

Det pulsformede farvefjernsynssignal VRsom således oppnås er særlig egnet for optisk opptegning på en skiveformet opptegningsbærer og for a-vlesning fra ,en slik opptegningsbærer.- Den", optiske informasjonsstruktur for en slik opptegningsbærer består av i spor anordnede områder og mellomrmm hvor områdene har en av-vikende innvirkning på avlesningsstrålen i forhold til mellomrommene. Informasjonsstrukturen kan være passerende eller reflekterende, dys. en avlesningsstråle moduleres i samsvar med den opptegnede informasjon ved passering av opptegningsbæreren eller ved refleksjon fra

opptegningsbæreren. Den optiske informasjonsstnuktur kan være en amplitudestrukt.ur eller en fasestruktur, dvs. enten amplituden eller fasen av strålen moduleres. Et eksempel på en reflekterende fasestruktur er en reflekterende opptegningsbærer i hvilkeni^for-dyphinger er anordnet på de steder som bestemmes av informasjonssignalet.

Informasjonen kan være opptegnet i lengden av "områder og mellomrom. Under avlesningen må da begynnelsen og slutten av pm-,

rådene detekteres. I tilfelle av en fordypet struktur er posi-sjonen av endeveggene i fordypningene detektert ved å måle styrken av strålen som treffer en strålingsfølsom detektor og nøyaktig er

-halvparten åy differensen mellom det maksimale og minimale styrke. Forholdet skal bestå mellom informasjonssignalet som opptegnes<p>g begynnelsen, og slutten av områdene kan forstyrres på flere måter; 1. Strålingsstyrken fra kilden som leveres opptegning3-strålen f.eks. en laser.kan variere. 2. Innstillingen av en elektro-optisk modulator med hvilken

pulsene i informasjonssignalene omdannes til strålingspulser i opptegningsstrålen kan variere, f.eks. som følge av temperatur-variasjoner. Som følge herav vil styrkenivåene mellom hvilke modulatoren arbeider variere. De to ovenfor nevnte faktorer 1. "og 2. kan resultere i forskyvning av kurvene av bestemte styrkeniyåer i strålingsflekken méd f.eks. Gausfordeling, hvilket punkt projiseres' på et strålings-følsomt sjikt på opptegningsbæreren. For de.eksponerte områder

av det strålingsfølsomme sjikt betyr dette at kurvene for bestemte eksponeringsnivåer forskyves og dermed g<p>ensene for deler,av de

eksponerte områder som skal fremkalles. Etter fremkallingen av det strålingsfølsomme sjikt vil begynnelsen, og slutten av områdene oppvise variasjoner som er uavhengig av informasjonen som skal opptegnes, slik at det avleste signal ikke lenger er i samsvar med

signalet som skål opptegnes.

3.. Følsomheten av det strålingsfølsomme sjikt-kan variere

lokalt på opptegningsbæreren. Som følge derav vil områder av forskjellig lengde frembringes uavhengig av informasjonen ved konstant bestråling. 4. Styrken av fremkalleren som anvendes eller'fremfafellings-tiden kan Variere for forskjellige deler av opptegningsbæreren. Som resultat herav opptrer variasjoner i lengden av områdene uavhengig av informasjonen.

Virkningen av disse variasjoner kan minskes vesentlig ved opptegning av informasjon i romfrekvenser i områdene i stedet for overgangen mellom områder og mellomrom. Lengden av områdene er da uavhengig av informasjonen og områdene kan ha standard-dimensjoner.

Når opptegningsbæreren avleses, bestemmes så avsaanden mellom."

midtpunktet av områdene hvilken avstand ikke er vesentlig påvirket av de nevnte variasjoner. Det avleste signal vil da nøyaktig til-svare det signal som ble opptegnet.

Farvefjernsynssignalet VRsom leveres av pulsformeren 20 på fig. 6 består av pulser aV samme lengde. Derfor kan dette signal lett anvendes ved den sistnevnte metode for informasjons-lagring i standardområder. Beliggenheten av områdene, dvs. fordypningene på opptegningsbæreren svarer da tii det øyeblikk pulsene opptrer i signalet VR. En gjenvinning av det originale luminans-,- og farvesignal fra et.farvefjernsynssignal som .er opptegnet på en slik måte kan oppnås på meget enkel måte som vist på fig. 8. Det innkommende signal VR-tilføres et høypassfilter 21 som skiller ut frekvensbåndet rundt en frekvens 2Fq. Dette frekvensbånd inneholder luminanssignalet som eri frekvensmodulasjon og gjenvinnes ved hj.elp av én frekvens demo dulatoor 22 og et lavpassfilter 23 som

■tjener til.å eliminere uønskede signalkomponenter. Det mottatte signal VRtilføres også et båndpassfilter 24 som skiller ut frekvensbåndet rundt frekvensen fQ. Farvesignalet C i dette frekvensbånd gjenvinnes ved hjelp av en amplitudedemodulator 25 og et lav-påssfiltér 26 som også.fjerner uønskede signalkomponenter. Farvesignalet C som gjenvinnes slik er et lavfrekvent linjesprangfarvesignal. Det kan anvendes for gjengivelse i et normalt, farvefjernsynsapparat på forskjellig måte. Fig. 9 viser. et. eksempel hvor farvesignalet C behandles på sådan måte at farvesignalet som oppnås kan gjengis av en PAL-mottager.

.Apparatet på fig. 9 inneholder to. modulatorer 30 og 33 av

hvilke modulatoren 30 er begegnet på R~Y-farvekomponenten og modulatoren 33 for B-Y-farvekomponenteh. Et oscillatorsignal f frembringes av en krystalloscillator 31 med en frekvens som er

lik standardfarvebærefrekvensen på 4.43 MHz som-tilføres hver av de to modulatorer som bærebølge, i det bærebølgen for modulatoren 30 er 90° fase forskjøvet ved hjelp av en fa.seforskyvningskrets 32. Modulasjonssignalene for disse to modulatorer 30 og 33 tas fra en vender 28. Venderen leverer det lavfrekvente linje-. sprangfarvesignal C som tilføres dens inngang, avvekslende til modulatoréne 30 og 33, dvs. med linjesprang. Dette oppnås ved hjelp av et koplingssignal med halve linjefrekvensen FH/2 som leveres av

en styreinnretning 27. Stjjreinnretningen mottar også et identifikå-sjonssignal som f.eks. er inneholdt i farvesignalet C og som sikrer at vendeperioden for venderen 28 alltid er slik at R-Y-komppnenten som har linjesprang i det anvendte farvesignal alltid tilføres modulatoren 30 og B-Y-komponenten alltid tilføres modulatoren 33.

Ved hjelp av en pulsgenerator 29 blir farvesynkroniserings-pulsene. avvekslende tilføyet de to farvesignaler R-Y og B-Y,

slik at det oppnås de ønskede vekslende farvesynkroniseringssignaler åom er nødvendig i PAL-mottåkeren i. kombinasjon med synkroniserings-pulsene som allerede er inneholdt i det mottatte farvesignal.

Utgangssigalehe fra de to modulatorer 30 og 33 tilføres en summeringskrets 34, slik at et kontinuerlig farvesignal C<1>oppnås på utgangen bg hvis linjerekkefølge, inneholder de to farvekomponenter R-Y og B-Y som en modulasjon av standardfarvebærebølgen.

Dette farvesignal C kan gjengis ved hjelp av en PAL-mottaker som

nedenfor skal beskrives under henvisning til fig. 10 som viser PAL-dekoderen.

Dekoderen inneholder på kjent.måte en forsinkelseskrets 35 som innfører en forsinkelse lik en linjéperiode. Farvesignalet C tilføres forsinkelseskretsen. Farvesignalet C tilføres også

eri subtråksjonskrets 36 og en summeringskrets 37, og utgangssignalet fra forsinkelseskretsen 35 tilføres også de to kretser 36 og 37. Utgangssignalet fra subtraksjonskretsen 36 tilføres en R-Y-demodulator 38 og utgangssignalet' fra summeringskretsen. 37 tilføres en B-Y-démodulator.39. De to demodulatorer; 38 og 39 mottar et oscillatorsignal som ved hjelp'av.en styrbar oscillator 40 utledes fra farvesynkroniseringssignalet Fg som tas ut fra farvefjernsynssignalet. Oscillatorsignalet for R^Y-demodulatoren er i linje-

rekkefølge faseforskjøvet +90° og -90° ved hjelp av en fasefor-skyvningskrets 41. Videre leverer de to demodulatorer 3& og 39 kontinuerlig de to farvesignaler R-Y og B-Y.

Til forklaring av dette vises til tabellen på fig. 11.

De vertikale kolonner indikerer hvilke farvekomponenter som er tilstede i signalet C i løpet av en bestemt linje, utgangssignalene fra summeringskretsen og subtraksjonskretsen og utgangssignalene fra demodulatorene 38 og 39. Det antas at de ulike linjer L^, L^,L^ osv. av farvesignalet C inneholder R-Y-komponenten og de like linjer I^jLjjosv. inneholder B-^Y-komponenten. Indeksen til farvekompp-nentene i tabellen indikerer til hvilken linje vedkommende farvekomponent hører.

Summeringskretsen 37 kombinerer hver gang direkte de innkommende farvekomponenter og farvekomponenten som er forsinket én linjeperiode, dvs. farvekomponenten som overføres under den foregående, linjeperiode. Det samme gjelder for subtraksjonskretsen 36

med unntagelse av signalet, slik at utgangssignalene fra disse to kretser alltid inneholder begge farvekomponentene i samsvar med rekkene 36 og 37 i tabellen.

Demodulatoren 38 demodulérer bare R-Y-farvekomponenten i det tilførte signal .og demodulatoren 39 demodulérer. bare B-Y-farvekomponenten, slik at utgangssignalene fra demodulatorene 38 og 39 leverer farvesignaléne som er angitt i tabellen. De to farvekomponenter R-Y og B-Y er derfor kontinuerlig tilstede, den samme R-Y-farvekomponent anvendes for to etter hverandre følgehdé linjer og også den samme B-Y- f arve komponent anvBBdes for to ..etter hverandre følgende linjer,, men fase forskjøvet én linjeperiode i forhold til

den førstnevnte; komponent.. Dette betyr ifølge linjespranget at farveoppløsningen i vertikal retning halveres i forhold til et normalt PAL-sighal som i de fleste tilfeller kan godtas.

Fig. 12 viser en del av en skiveformet opptegningsbærer

D på hvilken er opptegnet et farvefjernsynssignal i optisk kodet form i samsvar med metoden på fig. 6, 7a og 7b. Opptegningsbæreren D inneholder et antall konsentriske eller kvasikonsentriske spor

50 som er atskilt med et mellomrom 51. Sporene 50 inneholdet? et antall områder G som i prinsippet har samme lengde, dvs. dimensjonene . i .retning av sporet. ' Områdene er dannet...ved hjelp av én optisk modulator som tilføres pulstog VR(fig. 7a) som leveres fra utgangen av en pulsformer 20 (fig. 6). Denne informasjon inneholdes i av-standen a mellom senteret for området g. På figuren er områdene g vist sirkelformede, men det kan også anvendes en annen form avhengig av formen i styrkefordelingen av strålingsflekken som anvendes for.oppregningen.. Den .optiske struktur kan være en amplitude-struktur, dvs. en struktur.som modulerer amplituden av en inn-fallende stråling, eller et fasestruktur, dvs. en dybdestruktur i områdene og de-mellomliggende arealer.. Sporene kan avleses ved hjelp av en aylesningsstråleflekk V enten ved passering av opptegningsbæreren eller ved. refleksjon fra denne.

Claims (11)

1. Farvefjernsynssystem for overføring av et farvefjernsynssignal, særlig opptegning på og gjengivelse fra en opptegningsbærer, hvilket signal inneholder en første bærebølge . som. er-frekvensmodulert med luminansinformasjonen, og en andre bærebølge som er modulert med farveinformasjonen og hvis frekvens ligger, mellom, null og nedre sidebånd av første orden av den frekvehsmodulerte første bærebølge svarende til den høyeste modulasjonsfrekvens, karakterisert ved at den andre bærebølges frekvens ér låst. til øyeblikks frekvens en for den modulerte første bærebølge ved et konstant innbyrdes forhold.

.2. Spstem ifølge krav 1, karakterisert ved at forholdet er lik tre.

3. System ifølge krav 1, karakterisert ved at forholdet er lik to.

4. System ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den andre bærebølge utledes i senderen ved "... hjelp av et' første, frekvensdeletrinn som tilføres den modulerte første bærebølge.

5. System ifølge krav 4, h.vo,r senderen mottar, et standard farvefjernsynssignal med farveinformasjonen modulert på en standard farvebærebølge, karakterisert ved at senderen bm-, fatter et første blandetrinn som på den første inngang mot;tar den modulerte standard farvebærebølge, og på den andre inngang mottar •den andre bærebølge som leveres av det første frekvensdeletrinn, og ét andre blandetrinn som på den første inngang mottar utgangssignalet frå det første blandetrinn og på den andre inngang mottar et første oscillatorsignal med en frekvens lik standard farvebære- bølgens frekvens,d g hvis utgang leverer den modulerte andre bærebølge.

6. System ifølge krav 4 eller 5»karakterisert v e d at mottakeren omfatter et tredje blandetrinn hvis første inngang tilføres den modulerte andre bærebølge i det: mottatte signal og hvis andre inngang tilføres et andre oscillatorsignal med frekvens lik frekvensen av standard farvebærebølgen, og et fjerde blandetrinn hvis første inngang tilføres utgangssignalet fra det tredje blandetrinn og hvis andre inngang tilføres et signal med frekvens lik den andre bærebølges frekvens og som leveres av det andre frekvensdeletrinn og utledes fra den modulerte første bære-bølge i det mottatte signal, og hvis utgang leverer en standard farvebærebølge modulert med farveinformasjonen.

7. System ifølge krav 3, karakterisert ved at senderen omfatter en pulsbreddemodulator som tilføres både den modulerte første bærebølge og et lavfrekvent farvesignal som i annenhver linje inneholder en av to farvekomponenter og leverer et utgangssignal som inneholder luminansinformasjonen som en frekvensmodulasjon og farveinformasjonen som pulsbreddemodulasjon, hvilket utgangssignal tilføres en pulsformer som leverer pulser av fast varighet på tidspunkter som svarer til de forreste og bakre flanker i utgangssignalet fra pulsbreddemodulatoren, og utgangssignalet frå pulsformeren anvendes som sendesignal.

8. System ifølge krav 7»karakterisert ved . 'at mottakeren omfatter et filter for å skille et første frekvensbånd rundt to ganger den første, bærebølges febkvens fra dét mottatte signal, en frekvensdemodulator for demodulering av luminansinformasjonen i det første frekvensbånd, et båndpassfilter for å skille et andre frekvensbånd rundt den første bærebølges frekvens fra det mottatte signal, og en demodulator for demodulering av farve- informas jonen i det andre frekvensbånd.

9. System ifølge krav 8, karakterisert ved at mottakeren omfatter en første og en andre amplitudemodulator som begge på den første inngang mottar en bærebølge med en frekvens lik frbkvensen i standardfarvebærebølgen 90° innbyrdes fasefor-skjøvet, og hvis den andre inngang er forbundet med en første resp. en andre utgang i en vender hvis inngang tilføres farveinforma sjonen utledet: ved hjelp av modulatoren, hvilken vender for annenhver linje tilfører farveinformasjonen til den første resp. den andre amplitudemodulator hvis utgangssignaler tilføres en summeringskrets .

10. Opptegningsbærer med et farvefjernsynssignal opptegnet med en første bærebølge som er frekvensmodulert med luminansinfoæma-sjonen og med en andre bærebølge som er modulert med farveinformasjonen og hvis frekvens ligger mellom null og det nedre sidebånd av første orden av den mddulerte første bærebølge som svarer til høyeste modulasjonsfrekvens, karakterisert ved at den andre bærebølges frekvens er l&st til Øyeblikksfrekvensen for den første modulerte bærébølge ved et konstant innbyrdes forhold.

11. Opptegningsbærer med et farvefjernsynssignal opptegnet ved hjelp av et farvefjernsynssystem ifølge krav 7, karakterisert vf^erød at informasjonen er opptegnet i optisk kodet form i et spormønster av områder og mellomrom, hvor områdene har konstant lengde i sporets lengderetning og svarer til pulser som leveres fra pulsformeren.