NO744411L - - Google Patents

Abstract

"Fremgangsmåte for behandling av, bunn-eller ballastvæske ombord i et fartøy".

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en anordning for behandling av fluider ombord i et fartøy og er særlig rettet mot behandling av fluider i bunn- og ballasttanker for å separere olje fra vannet og rense dette, slik at det kan lenses ut.

Det har alltid vært et problem med lensing av vannet i bunn- og ballasttanker på fartøyer fordi fluidet vanligvis inneholder en god del inntrengt olje, brennstoff og andre for-urensninger. Lensing av slikt bunn- og ballast-vann direkte overbord er forkastelig selv i åpen sjø og blir ikke tillatt av lover rom forurensning av vann samt miljøvernbestemmelser for havner, elver, innsjøer, strandområder, innaskjærs leier og lignende.

Bøter for ikke tillatt dumping av ubehandlet bunn- og ballast-vann er temmelig store, og det er oppsatt strenge bestemmelser for å skille ut det som ikke kan dumpes overbord fra et fartøy.

På grunn av det ovenfor beskrevne er det et hovedformål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte og en anordning for behandling av bunn- og ballast-vann på et fartøy, spesielt rettet mot å separere olje fra vann, slik at vannet er tilstrekkelig rent og oljefritt til at det kan lenses overbord.

Et annet formål er å tilveiebringe en fremgangsmåte<p>g

en anordning for behandling a-v.\ bunn- og ballast-vann på et fartøy, som automatisk renser vannet i en slik grad at det kan lenses overbord uten ytterligere behandling.

Enda et formål er å tilveiebringe en fremgangsmåte og

en anordning for behandling av bunn- o'g 1 ballast-vann på et fartøy, som i drift virker automatisk og som kontinuerlig over-Vvåker vannet for å hindre at det får en så stor forutbestemt uklarhet at det ikke kan lenses overbord.

Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er .

å tilveiebringe en fremgangsmåte og en anordning for behandling av bunn- og ballast-vann, som er ytterst fleksibel og som kan installeres i så og si ethvert fartøy.

Bunn- eller ballast-vann blir ifølge foreliggende oppfinnelse pumpet og ført til en rekke seriekoblede filterenheter. Disse filterenheter som er av en spesiell type, sørger for at de sammenblandede fluider danner enkeltdråper med betydelig størrelse, slik at olje og vann som vanligvis utgjør bunn- eller "ballast-fluidet, vil ha en sterk tendens til å skilles ut ved hjelp av tyngdekra ften.

Den olje som separeres fra vannet trekkes ut ved toppen

av en eller flere av filterenhetene og føres til en oljelagertank, mens vannet strømmer i serie gjennom filter- og dråpeformings-enhetene og avgir en del av oljen i vannet til hver enhet, og vannet lenses ut fra den siste filterenhet som i hovedsaken oljefritt vann.

Vannet fra dén\siste av filter- og dråpeformings-

enhetene blir ifølge foreliggende oppfinnelse lenset overbord,

men umiddelbart før det forlater den siste enhet bringes det gjennom et turbiditimeter (uklarhetsmåler), som bestemmer vannets uklarhetsgrad, som vil si den mengde olje som befinner seg i dette og avleder vannet bort fra lenseledningen når uklarheten overstiger en forutbestemt tillatt maksimalverdi.

Da såvel bunn- som ballast-fluidet hovedsakelig er vann, vil det være åpenbart at det ved arrangementet ifølge foreliggende oppfinnelse blir mulig å kvitte seg med det meste av bunnfluidet ved å lense vannet ut fra fartøyet. Oljen som blir fråskilt bunnfluidet blir filtrert tilstrekkelig til at den kan returneres til oljelagertanker for videre anvendelse.

De ovennevnte formål og andre formål og fordeler med foreliggende oppfinnelse vil fremgå klarere av den følgende detaljbeskrivelse i forbindelse med de vedføyde tegninger hvor: Fig. 1 er en noe skjematisk fremstilling av et system ifølge foreliggende oppfinnelse for behandling av bunn- elier ballast-vann. Fig. 2 er et vertikalsnitt gjennom en av filter- og dråpeformingsenhetene på fig. 1 og viser spesielt det første element hvortil bunn- eller ballast-fluidet tilføres. Fig. 3 er et perspektivriss som viser fluidumnivå-detektoren, som er montert i bunn- eller ballast-tankene og som avhengig av fluidumnivået kontrollerer starting og stopping av systemet. Fig. 4 er et perspektivriss av en sentral kontrollkrets hvorfra driften av hele systemet kan kontrolleres. Fig. 5 er et elektrisk koblingsskjerna som viser en

elektrisk krets for kontroll av systemet og

fig. 6, 7 og 8 er skjematiske riss som viser flere utførelsesarrangementer av systemet ifølge foreliggende oppfinnelse og demonstrerer dettes fleksibilitet.

For å gi en mer detaljert beskrivelse av oppfinnelsen skal det vises til tegningene hvor det på fig. 1 viste skjematiske system omfatter en bunn- eller ballast-tank 10 som inneholder bunnfluidum 12. En sugeledning 14 strekker seg ned mot den nedre flate i bunn- og ballast-tanken 10 og er koblet til inn-løpssiden på en motordrevet pumpe 16 med en faltersil 18, en kontrollventil 20 og en trykkvannstilkobling 22 som er forbundet med ledningen 14 oppstrøms for pumpeinnløpet.

Pumpen 16 er fortrinnsvis en sakteløpende type med suksessivt økende pumperom som er i stand til å pumpe relativt store fastpartikler uten å skades og som bevirker ubetydelig emulgering av olje og vann når fluidet passerer gjennom pumpen.

Nedstrøms for pumpen er det et ventilarrangement som består av ventiler 24 og 26 eller et lignende ventilarrangement, slik at når bunn- og ballast-tankene blir rengjort, kan filter-ogidråpeformings-enhetene forbikobles, og derved hindres at over-flateaktive eller andre aktive midler i rensemediet ødelegger den dråpeforming som skal finne sted i f f i-lter- og dråpeformings-enhetene.

Utløpsledningen fra pumpen, som er antydet med henvisningstallet 28, er nedstrøms for ventilene 24 og 26 koblet til bunnen av et element som generelt er gitt henvisningstallet 30 og som kan betegnes som et forfilterelement. Dette element virker både som en oljeseparator og som et vannfilter og kan kobles til oljetanken som mottar den fraskilte olje.

Nær toppen av elementet 30 34 det tilkoblet en ledning 32, og i parallell til denne ledning er det koblet en manuell ventil 34 og en solenoidstyrt ventil 36. En føler 91 (fig. 1 Vg 2) som

er montert i den øvre ende av elementet 30, styrer ventilen 36,.

slik at olje kan strømme gjennom denne til en ledning 38 som fører til en oljetank.

Fra bunnen av elementet 30 går det en overføringsledning

40 som er koblet til innløpet på et annet element som generelt er gitt henvisningstallet 42 og som i hovedsaken kan være identisk med elementet 30 med unntak av at telementets 42 formål er å

fjerne olje som ennå er i det vann som kommer fra elementet 30.

Elementet 42 og det dernest følgende element vil derfor

bli betegnet dråpeformingselementer fordi, deres hovedfunksjon er å samle oljen i dråper med betydelig størrelse som vil stige opp i vannet på grunn av gravitasjonskraften. Oljen vil derved stige opp til toppen av elementene og kan trekkes ut derfra gjennom en oljeledning 38 eller en annen ledning (ikke vist) i tilfelle det ønskes at oljen skal uttrekkes til en annen lagertank.

I oljeuttrekningsledningen 44 som fra elementet 42 er tilkoblet ledningen 38 er det montert en manuelt betjenbar ventil 45.

En overføringsledning 46 fra elementet 42 til innløpet

fra det siste element 48 som er et annet dråpeformingselement,,

er lik eller identisk med elementet 42. En manuell ventil 50 er koblet i oljeuttrekksledningen mellom toppen av elementet og olje-ledningen 38, mens en utløpsledning 52 som fører fra bunnen av elementet 48 danner vannlenseledningen. I ledningen 52 er xdet koblet en ventil 54 som det kan føres spylevann gjennom til systemet for spyling av filter- og dråpeformingselementene eller avfølingshodet på uklarhetsmåleren.

Mellom elementet 48 og ventilen 54 er det tilkoblet et grenrør 56 som fører til et avfølingshode 57 på en uklarhetsmåler (turbiditimeter) hvis utløp via en ledning 58 er koblet til en avløpsledning som i dette tilfelle er ledningen 59 og fører utenfor fartøyet. I ledningen 58 er det koblet en solenoidstyrt ventil 60, og oppstrøms for denne er det innkoblet en avlastningsventil 62.

Uklarhetsmåleren som ikke skal beskrives detal'j.ért, omfatter det viste avfølingshode 57 hvorfra det fra elektriske koblingsklemmer føres ledninger eller en kabel 64 til en kontrollboks 66. I kontrollboksen 66 er en uklarhetsindikator.

som på kjent måte kan styre i det minste solenoidventilen 60.

En uklarhetsindikator av kjent type som kan anvendes i systemet ifølge foreliggende oppfinnelse er vist og detaljert beskrevet i U.S. patent nr. 3 510 666.

Avfølingshodets 57 oppgave er å kaste rette eller spredende lysstråler tvers gjennom fluidumstrømmen gjennom dette mens detIbenyttes fotosensitive elementer på motstående side av fluidumstrømmen, idet disse elementer mottar de rette eller spredende lysstråler som passerer gjennom strømmen. Den lys-intensitet som mottas av de fotosensitive elementer i forhold til de utsendte rette eller spredende lysstråler varierer avhengig av oljeinnholdet i vannet eller med uklarheten i dette, og kan benyttes som et mål for den mengde olje som forefinnes i vannet.

Alltid når uklarheten overstiger et visst tillatelig m maksimum, vil ventilen 60 lukkes for å hindre at mere fluidum strømmer ut fra fartøyet. Samtidig vil avlastningsventilen\l&2 . åpnes for å føre fluidet tilbake til bunn- eller ballast-tankene 10, og signallys vil tennes for å informere operatøren om at det må foretas justeringer, slik som utspyling av elementene eller utskiftning av filter- og dråpeformingselementene eller lignende.

I bunn- eller ballast-tankene 10 er det montert en lavnivådektor 70 og en høynivådetektor 72.. Disse detektorer er via en nivåkontrollinnretning 74 koblet til kontrollboksen 66 og styrer start av systemet, dvs. pumpen 16, når maksimumsnivået påvirker detektoren 72 og stopp av systemet, dvs. pumpen 16 når minimumsnivået avføles av detekotren 70.

Fig. 2 viser et vertikalt snitt av et typisk filter- og dråpeformingselement med de samme egenskapene som for elementene 30, 42 og 48 på fig. 1. Det spesielle, på fig. 2 viste element er det første element 30 på fig. 1, men i alle elementene kan det være montert samme filterelementtype.

[Pa fig. 2 skal det bemerkes at innløpsledningen 28 løper inn sentralt på et vertikalt anordnet, sylindrisk filter- og dråpeformings-element 76, mens overføringsledningen 40- står i forbindelse med rommet utenfor filterelementet 76. Filterelementet 76 har en mindre diameter og kortere aksial lengde enn det om-givende, sylindriske hus 78.

De motstående ender på filter/dråpeformingselementet 76 er lukket, slik at fluidumstrømmen går radialt utad gjennom dette. Filterelementet 76 er utstyrt med et indre filterlag 80 som kan være papir eller et annet filtreringsmedium og omgis av et eller flere lag 82 av filter/dråpeformingsmedia som for eksempel kan bestå av flere lag glassfiber- eller plast-media.Utenpå disse lag 82 kan det være anordnet et sammenholdingselement eller en hylse 81.

Filter/dråpeformingsenheten filtrerer ut faste partikler

og lignende fra fluidet som strømmer gjennom dette, men fører spesielt til at oljen vokser sammen til dråper med betydelig størrelse og kommer frem på utsiden av det omsluttende hylse-element 81 og beveger seg oppad i huset 78 mot toppen av dette.Vannet vil på den annen side ha en tendens til å strømme nedad

(som antydet med pilen 83) mot den nedre del av huset 78, hvor det strømmer ut gjennom vannoverføringsledningen 40.

Den på fig. 1 angitte ledning 32 som danner oljeutløps-ledning er på fig. 2 vist oppstikkende i den øvre del av huset 78, slik at dens åpne ende ligger i det område hvor oljen oppsamles i huset 78.

Da mesteparten av oljen adskilles fra vannet i enheten

30, er det tilrådelig å anvende en bryter 90 som påvirkes av en flottør 92 og som styrer solenoidventilen 36, slik at oljen vil trekkes ut etterhvert som den oppsamles og at oljeavtrekks-ledningen avstenges når oljemengden kommer til en forutbestemt minimal mengde.Bryteren 90 er innkoblet i en styringskrets via en kabel 91 som stikker ut av toppen av filterdråpeformingsenheten 30.

I enhetene 42 og 48 skjer oljeoppsamlingen betydelig saktere, og ventilene 45 og 50 kan derfor håndteres manuelt i samsvar med det oljenivå som kan sees i nivåglasset 94. Et lignende nivåglass er montert på enheten 30, selv om olje-avtrekkingen i denne er automatisk.

Fig. 3 viser detektorene 70 og 72. Hver detektor omfatter en bryter 96, 98 og hver bryter styres av flottører 100 resp. 102.Bryteren 96 er lukket inntil væskeskilleflaten faller til et forutbestemt punkt, mens derimot bryteren 98 lukker når væskeskilleflaten stiger til et forutbestemt nivå.

Flottørene 100 og 102 har spesifikk vekt som for olje

med maksimal apesifikk vekt på 0,9 og de vil derfor flyte på

vann men vil synke i olje med en spesifikk vekt på 0,9 eller mindre. Prisnsippet vil muliggjøre at flottørene vil flyte i

skilleflaten ved olje-vann-nivået og sikre at systemet pumper ut vann men ikke olje som vil bli tilbake i oljesumpen for videre behandling.

Kablene 71 og 7 3 som fører fra bryterne 96 og 98 er via koblingsboksen 74 koblet til kontrollboksen 66 ved hjelp av en kabel 75.

Fig. 4 er et skjematisk riss av kontrollboksen 66 som viser de forskjellige signallamper og brytere på denne bg viser også indikatorinstrumentet som styres av avfølingshodet 57. Et viserinstrument som generelt er antydet med henvisningstallet 106 er også montert i kontrollboksen og gir en kontinuerlig angivelse av uklarheten i det utløpende vann når systemet er i drift.

De forskjellige brytere og signallamper som fremgår av ffig. 4 vil bli beskrevet i forbindelse med beskrivelsen av kontrollkretsen på fig. 5.

På fig. 5 angir Li og L2 den elektriske hovedtilførsels-kabel. Ledningen LI er koblet til den ene side i en hoved-bryter 108 med "AV", "manuell" og "automatisk" stilling og med øvre kontakter 108a og nedre kontakter 108b. Ledningen Li er også via en lavnivådetektorbryter 96 koblet til spolen i et rele CRl hvis andre side er koblet til ledningen L2. En energisering av CRl vil slutte kontakten CRla mellom kontakten 108b og en trykkbryter 110. En energisering av CRl vil også slutte kontakten CRlc i serie med kontaktenCR2b og spolen i releet CR2 og vil bryte kontakten CRlb i serie med lampen 113 for"tom tank", som blir påslått når bunnvann blir pumpet ut.

Ledningen Li er også via en normalt åpen kontakt Mia koblet til motorstarteren 112 for pumpen 16 og via en normalt åpen kontaktMlb til ledningen L2.

Ledningen LI er via en høynivåbryter 98 og en normalt sluttet kontakt CR2c koblet til den ene side av relespolen CR2 hvis andre side er koblet til ledningen L2. En signallampe 114 for "full tank" er koblet, mellom ledningen L2 og bryteren 98, og den lyser når bryteren 98 s-luttes.

Ved energisering av spolen i releet CR2 sluttes kontakten CR2a mellom de øvre kontakter 108a i bryteren 108 og en leder

116 og samtidig sluttes den før nevnte kontakt CR2b og brytes den før nevnte kontakt CR2c.

Lederen 116 er koblet til en kontakt 118a i en over-trykksbryter 118, der kontakten 118a er koblet til den ene side på en signallampe 122 hvis andre side er koblet til ledningen L2.

Lederen 116 er også koblet til en normalt åpen kontakt 118b i bryteren 118, der kontakten 118b er koblet til en side i en relespole Ml hvis andre side er koblet til ledningen L2.Releet Ml styrer kontaktene Mia ogMlb som er i serie med pumpemotorstarteren 112 og en ytterligere kontaktMlc.

Den før nevnte trykkbryter 110 er med den ene side koblet til lederen 116 og er koblet i parallell med den normalt åpne kontakt Mlc i releet Ml.

Enda en trykkbryter 120 er med den ene side koblet til lederen 116 og dens andre side er koblet til den side av kontakten CRla som er motsatt av koblingspunktet for bryteren 110.

Når bryteren 108 innstilles på "automatisk" sluttes høynivåbryteren 98 og vil energisere CR2 som vil slutte og energisere releet Ml som igjen vil slutte kontaktene Mia og Mlb, slik at pumpemotorstarteren 112 energiseres. på dette tidspunkt er kontakten CRla sluttet og kontaktenMlc i relfejat Ml vil opprette en holdekrets for releet Ml som vil være inntil lavnivåbryteren 96 åpnes, slik at releetCRl avenergiseres og dets kontakt CRla åpnes. Ved energisering av releet CRl vil dets kontakt CRlc åpnes og bevirke en energisering av releet CR2.

Når "automatisk" er på vil derfor motoren for pumpen 16 starte og stoppe automatisk, idet den styres av motorstarteren 112. Hvis trykket i systemet stiger over en bestemt grense, påvirkes bryteren 118, releet Ml avenergiseres og lampen 122 tennes. Lampen 111 i parallell med relejet Ml tennes når dette energiseres.

På forfilteret 30 åpnes ventilen 3\éT\ når oljen i forfilteret er oppsamlet i en forutbestemt mengde og ventilen 36 lukkes når oljen er trukket ut. Solenoidventilen 36 er koblet i serie med en kontakt CR5a i releet CR5 og styres av det flottør-kontrollerte bryterorgan 90 for forfilteret 30, idet kontakten CR5b sørger for holdekretsen for releet CR5.

For å kunne regulere systemet ved hjelp av uklarhetsav-følerhodet 57 er ledningen Li via en "AV-PÅ-"bryter 130 koblet til en kontaktklemmeblokk 132 og til den ene side på en normalt sluttet kontakt CR3c i et rele CR3. Når derfor bryteren 130 sluttes vil releet CR3 energiseres og vil åpne dets kontakter

CR3a~pg CR3c og slutte dets kontakter CR3b og CR3d.

Kontakten CR3b kobler viserinstrumentet 106 til kontakt-klemmeblokken 132 for å motta signaler fra en forsterker 133,

slik at uklarheten registreres når bryteren 130 er sluttet og uklarheten ligger innenfor tillatelige grenser.

Hvis uklarheten blir større enn den tillatte grense, avenergiseres releetCR3 og kontaktene CR3a og CR3c sluttes,

mens kontakten CR3b åpnes. Når kontakten CR3b åpnes vil registreringen i registrerings- eller viser-instrumentet stoppe. Samtidig som releet CR3 avenergiseres blir også solenoidventilen 60 bli avenergisert, hvorved ventilen lukker og avbryter lensingen av bunnfluidet fra fartøyet. Det behandlede bunnvann vil i stedet passere tilbake til bunnvannstanken via ventilen 62.

Kontakten CR3a vil også sluttes og en signallampe 140

vil begynne å blinke ved hjelp av en blinkbryter 135. Kontakten CR3c vil videre slutte og energisere hornet 128 via den normalt sluttede kontakt CR4b i releet CR4.

Fløytingen i hornet 128 kan stoppes ved nedtrykking av trykkbryteren 134, slik at spolen i releetCR4 energiseres. Kontakten CR4a vil opprette en holdekrets for releet når dette

er energisert og kontakten CR4b vil åpnes, slik at fløytingen i hornet 128 stoppes. Når det igjen er opprettet stabile drifts-forhold vil releet CR3 på nytt bli energisert og kontakten CR3b som derved sluttes, vil koble registreringsinstrumentet 106 til forsterkeren 133, mens kretsen til hornet 128.via kontakten

CR3c brytes. Lampen 140 vil også slukkes ved at kontakten CR3a åpnes når releet CR3 blir energisert på nytt.

Systemet ifølge foreliggende oppfinnelse er relativt enkelt å vedlikeholde i drift. Et slikt vedlikehold omfatter utskifting av elementer eller rensing av filtere/dråpeformings-elementer, f.eks. ved tilbakespyling med spulevann, eller rensingen kan bestå i spuling oppstrøms fra pumpen 16. Alle vedlikeholds-funksjoner kan utføres via de foran beskrevne ventiler.

Systemet som normalt funksjonerer automatisk, vil starte opp når bunnfluidet når et bestemt øvre nivå og vil stoppe når fluidet faller til et bestemt nedre nivå. En kontinuerlig registrering av uklarheten utføres for det vann som lenses ut,

og systemet resirkulerer automatisk fluidet når uklarheten blir større enn en tillatelig maksimalverdi.

Manuell operasjon av pumpen 16 kan fås ved å benytte trykkbryteren 120.Bryteren 108 innstilles.i manuell stilling slik at kontaktene 108b sluttes,Bryteren 120 innstilles da slik at releet Ml energiseres, hvorved kontaktene Mia- ogMlb i dette sluttes og motorstarteren 112 for pumpen 16 energiseres.Bryteren 120 anvendes for eksempel ved utpumping av bunnvann ved utspulingsoperasjoner. Det er sørget for enda en bryter 110 for kontroll av motorstarteren 112, men denne er igjen styrt av kontaktene CRia i releet CRl.

Fig. 6, 7 og 8 viser fleksibiliteten i det moduloppbygde system ifølge foreliggende oppfinnelse. på fig. 6 er både pumpen 16 og filter- og dråpeformings-enhetene montert på det nedre dekk. På fig. 7 er pumpen 16 montert på det nedre dekk, mens dråpeformingsenhetene og uklarhetsavfølerhodet 57 er montert på et annet dekk.

På fig. 8 er pumpen og filter-dråpeformings-enhetene montert på- det nedre dekk, mens uklarhetsavfølerhodet og kontrollboksen er montert i et kontrollrom. Det er lett å se at det kan utføres mange forskjellige fysiske arrangementer av komponentene ifølge foreliggende oppfinnelse uten at det på noren måte får innvirkning på systemets drift.

Det foran beskrevne system for behandling av bunnvann er

kompakt og vil ikke hindre mannskapets bevegelser ombord i skipet.

En installasjon av denne type vil holde bunnvannet rent på skipet ved at det renses i en mengde av omtrent 38 liter pr. minutt. Frå det utstrømmende fluidum fra systemet som lenses utenbords er det fjernet omtrent 98% faste materialpartikler over 0,5 mikron og oljeinnholdet er redusert til omtrent 2 eller 3 deler pr. million når det innstrømmende fluidum har omtrent

1000 deler pr. million av olje og brennstoff som benyttes ombord i skip og har en viskositet fra omtrent 3 til 3000 SUS. Systemets driftstemperatur er av størrelsesordenen mellom -1 og +65°C

Det kan foretas modifikasjoner av oppfinnelsen innenfor rammen av de vedføyde patentkrav.

Claims (11)

1. System for behandling av bunn- eller baliast-væske ombord på et fartøy for å separere olje fra vannet, karakterisert ved at systemet i kombinasjon omfatter en filter/dråpeformingsenhet med væsketilførselsorganer, olje-avtrekkingsorganer og vannavtrekkingsorganer, der filter/dråpe-formingsenheten er i stand til å adskille eller separere og filtrere den gjennomstrømmende olje/vann-blanding, en pumpe som er tilkoblet for tilførsel av den væske som skal behandles til tilførselsorganene, der vannavtrekksorganene omfatter avfølings-organer som er i stand til å utvikle et signal som er avhengig av oljeinnholdet i vannet og at det til avfølingsorganene er koblet styreorganer som i avhengighet av det påvirkende signal avbryter strømmen av vannet gjennom vannavtrekksorganene når oljen i dette vann har nådd en forutbestemt maksimalverdi.

2.. System ifølge krav 1, karakterisert ved at styreorganene omfatter en avstengningsventil i vannlenseledningen nedstrøms for avfølings-organene og at en avlastningsventil er innkoblet i rørledeningen mellom avfølingsorganene og avstengningsventilen, idet av-lastningsventilen er innkoblet for å returnere vannet til bunn-tanken.

3. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter organer som påvirkes fra avfølingsorganene for å opprettholde en kontinuerlig registrering av kvaliteten av vannet som blir lenset fra fartøyet.

4. System ifølge krav 1, karakterisert ved at tilter/dråpeformingsenheten omfatter en husanordning, at filterelementorganer som er lukket i den ene ende er fmontert i nevnte husanordning, at innsiden av filterelementorganene kommuniserer med fluidumtilførselsorganene, at vannavtrekksorganene er koblet til det nedre parti på husanordningen og står i forbindelse med rommet på utsiden av filterelementorganene og at oljeavtrekksorganene som er koblet til det øvre parti av husanordningen og står i forbindelse med rommet på utsiden av filterelementorganene.

5. System ifølge krav 4, karakterisert ved at husanordningen omfatter en rekke hus, at filterelementorganene omfatter et\fiilter/dråpeformingselement i hvert hus, at til-førsels- og avtrekksorganene omfatter et fluiduminnløp, et fluidumutløp rog et oljeutløp for hvert hus, at-pumpen er koblet til fluiduminnløpet på det første hus og vannavløpet er koblet til fluidumutløpet i det siste av de nevnte hus, at fluiduminnløpet på hvert av de følgende hus etter det første er koblet til fluidum-innløpet på det foranliggende hus, slik at vannet i fluidet som behandles, strømmer i serie gjennom filter/dråpeformingselementene og at hvert oljeutløp er koblet til en oljeledning, slik at oljen uttrekkes fra hvert enkelt av husene.

6. System ifølge krav 1, karakterisert ved at sugesiden på pumpen er koblet til en tank, at nivådetektorer i tanken avføler et lavnivå og høynivå i denne og at et styresystem som er koblet til og under kontroll av detektorene i drift vil energisere pumpen når høynivået avføles og vil avenergisere pumpen når et lavnivå avføles.

7. System ifølge krav 6, karakterisert ved at det omfatter organer for å energisere pumpen uavhengig av nevnte nivådetektorer.

8. System ifølge krav 6, karakterisert ved at det omfatter en registreringsinnretning som registrerer kvaliteten på vannet som strømmer gjennom avfølingsorganene i nevnte lenserørledning og at registreringsinnretningen bare registrerer når pumpen lenser vann overbord.

9. System ifølge krav 4, karakterisert ved at det mellom oljeutløpet fra hvert av husene er anordnet et ventil-organ, at en bryter styrer ventilorganet som er anordnet i olje-utløpet fra minst et av husene og at en flottør i det nevnte første hus avføler oljemengden som er oppsamlet i den øvre ende på dette og styrer den nevnte bryter.

10. Fremgangsmåte for behandling av bunn- eller ballast-væske ombord på et fartøy for klaring av vanninnholdet i væsken i en slik grad at det kan lenses overbord fra fartøyet, karakterisert ved at bunn- eller ballast-væsken føres gjennom en rekke filter/dråpeformingselemeter som er koblet i serie, at oljen i fluidet bringes til å vokse sammen til dråper med betydelig størrelse på utløpssiden fra hvert filter/dråpeformings- t. element, at oljen uttrekkes fra utløpssiden av hvert filter/ dråpeformingselement, at uklarheten i vannet som strømmer ut fra det siste filter/dråpeformingselement måles kontinuerlig og at strømmen av vann som lenses overbord fra fartøyet avbrytes når den målte uklarhet overstiger en forutbestemt verd!.

11. Fremgangsmåte for behandling av bunn- eller ballast-væske ombord på et fartøy for klaring av vanninnholdet i væsken i en slik grad at det kan lenses overbord fra fartøyet, karakterisert ved at bunnvæsken føres radialt ut gjennom en rekke av uavhengig av hverandre anordnede og innkapslede filter- og dråpeformings-elementer som er koblet i serie, at oljen som vokser sammen til dråper i hvert element tillates å stige i de respektive hus, mens resten av fluidet som behandles strømmer nedad i disse hus, at olje uttrekkes fra den øvre del av hvert hus, mens det fullt ut behandlede vann trekkes ut fra den nedre del av det siste hus, at uklarheten i det uttrukne, behandlede vann måles kontinuerlig og at strømmen av vann som lenses overbord avbrytes når den målte uklarhet overstiger et forutbestemt maksimum.