NO744356L - - Google Patents

Description

Aktivatorer for uorganiake perforbindelser.

Hydrogenperoksyd og andre uorganiske perforbindelser, spesielt perborater og perkarbonater er kjent som virksomt stoff i mange oksydasjons- og blekemidler eller vandige blekemiddeloppløs-

ninger som anvendes for de forskjelligste formål, fremfor alt til bleking, eventuelt til samtidig vasking av tekstiler; I de vandige bleke- og vaskemiddeloppløsninger blir det aktive oksygen av disse uorganiske perforbindelser riktignok først fullt virksomme i tempera-turområdet fra ea. 80 til 100°C. Anvendelsen av uorganiske perforbindelser i bleke- eller vaskebadet forblir derfor begrenset til temperaturufølsomme tekstiler eller må ved bleking eller vasking av temperaturfølsomme syntetiske fibermaterialer taes på kjøpet at det i bleke- resp. vaskemidlene tilstedeværende aktivoksygen forblir for

en stor del ubenyttet i luten.

I litteraturen foreslås allerede å øke-virkningen av et vaske- eller blekemiddel med en aktiv oksygenavgivende forbindelse allerede ved lavere temperaturer på under ca. 70°C ved tilsetning av bestemte organiske forbindelser, såkalte aktivatorer. gom slike aktivatorer for uorganiske perforbindelser er det allerede foreslått nitrogenholdige forbindelser som minst har to til nitrogen bundne acylgrupper (tyske patenter 1.291.317, 1.162.967, DAS 1.695.219

og hollandsk almen tilgjengelig søknad 6.504.4l6). Som slike organiske aktivatorer nevnes eksempelvis diacetyl-p-toluidin, tetraacetyl-etylendiamin, tetraacetylglykoluril og diacetylurinstoff. Disse kjente produkter oppfyller imidlertid ikke alle de i praksis stillede

krav for aktivatorer for .uorganiske perforbindelser. For den praktiske anvendelse av slike aktivatorer er det ved siden av den aktiverende virkning på perforbindelsen spesielt også av stor betydning lagringsstabiliteten av slike uorganiske perforbindelser og aktiva-torholdige bleke- og vaskemiddelblandinger også under ugunstige betingelser, som eksempelvis i subtropisk klima. Således kreves eksempelvis for handelsvanlige vaskemidler for å sikre virkningen for tidsrommet fra produksjon til forbruk en lagringsstabilitet på ca. \ år. Dette for den praktiske anvendelse vesentlige krav oppfyller imidlertid kjente aktivatorer vanligvis ikke eller ikke i tilstrekkelig grad.

Det er nå funnet at man spesielt fordelaktig kan anvende N.,N'-acylerte oksamidler som aktivatorer for uorganiske perforbindelser.

Oppfinnelsens gjenstand er faste, vanligvis pulverformede til kornformede uorganiske perforbindelsesholdige oksydasjons-, bleke- og vaskemidler som erkarakterisert vedet innhold av acylerte oksamider med den generelle formel I

1

hvori restene R-^og R2betyr acylréster med hver gang 2 til 9 karbonatomer som aktivatorer for de uorganiske perforbindelser. Derved kan de i ett molekyl inneholdte acylréster være like eller forskjellige. Slike acylréster er eksempelvis: Acetyl-, propionyl-, butyryl-, kloracetyl-, benzoyl- eller toluylresten. Eventuelt kan disse acylréster også være substituert, eksempelvis nitrogrupper eller halogen.

Fortrinnsvis kommer det som aktivatorer i betraktning slike forbindelser med formel I som som acylréster inneholder- acetyl-, propionyl- eller bubyrylrester, spesielt acetylrester. Fortrinnsvis anvendes likeartede acylerte oksamider. Fremstilling av forbindelsen med formel I kan foregå etter i og for seg kjente fremgangsmåter, idet.man eksempelvis omsetter, amider med formel R^CONH^ med oksalyl-klorid eller-idet man eksempelvis omsetter oksamid med syrer med den generelle formel R^COOH spesielt imidlertid med et funksjonelt deri-vat herav, som eksempelvis syreanhydrid eller et syrehalogenid. Hen-siktsmessig arbeides i nærvær av en katalysator, som eksempelvis alkaliacetat, Lewis-syrer eller sterke uorganiske syrer, slik de også er angitt i litteraturen (sammenlign eksempelvis Houben Weyl, Methoden der organischen Chemie XI/2 (1958), side 3§/33).

De i følge oppfinnelsen som aktivatorer for uorganiske perforbindelser anvendte acylerte -oksamider utmerker seg ved en meget god aktiverende virkning. De med de acylerte oksamider som

i aktivatorer fremstilte oksydasjons-, bleke- og vaskemidler har dessuten en overraskende god overlegen lagrings stabilitet. Disse oksydasjons-, bleke- og vaskemidler har således også ved lengre lagringstid et bare lite tap av. aktivoksygen, likeledes bare litt endret oksygenaktivering, de utskiller seg herved fordelaktig fra de med de kjente aktivatorer fremstilte oksydasjons-, bleke- og vaskemidler.

Således faller eksempelvis lysgjøringen, som oppnås

med en 18 vekt^-ig natriumperborat og 10 vekt^-ig diacetyloksamid-holdig vaskemiddel (forøvrig vanlig sammensetning) på en bomulls-vevnad med tetilsmusning, etter en 4 ukers vedvarende lagring av vaskemidlet bare ubetydelig, ca. 3% lavere enn ved anvendelse av et nytilberedt vaskemiddel av samme sammensetning. Derimot er det ved 4 uker vedvarende lagring bevirkede fall av lysgjøringen ved et vaskemiddel som inneholder 10 vekt% tetraacetylglykoluril istedenfor diacetyloksamid.med forøvrig samme sammensetning ca. 15% tydelig høyere.

Ved dimensjonering av'de mengder -av aktiveringsmiddel ifølge oppfinnelsen som skal settes til oksydasjons-, bleke- og vaskemidlene kan det vanligvis gåes ut fra at hver i aktiveringsmidlet med formel I tilstedeværende acylgruppe. formår å aktivere et aktivoksygenatom av den anvendte uorganiske perforbindelse. \ For en fullstendig aktivering av det anvendte aktivoksygen av de uorganiske perforbindelser er det derfor teoretisk å anvende aktiveringsmidlet og den uorganiske perforbindelse i ekvivalente mengder. I praksis er imidlertid ofte allerede en vesentlig mindre mengde av aktiveringsmiddel tilstrekkelig. På den annen side er det uten videre mulig

å anvende aktiveringsmidlet også i et forholdsvis storte overskudd

i forhold til den uorganiske perforbindelse. Vanligvis gåes det ut fra at den., anvendte mengde aktiveringsmiddel tilsvarer et forhold på ca. 0,5 til 8, fortrinnsvis 1 til 4, acylréster pr. aktivoksygenatom av uorganisk perforbindelse. I praksis utgjør det anvendte vektforhold mellom aktiveringsmidlet og uorganisk perforbindelse for det meste ca. 1 : 1 til 1:2.

En spesiell fordel ved anvendelse■av dksydasjons-, bleke- og vaskemidler som inneholder aktiveringsmidler ifølge oppfinnelsen i uorganiske perforbindelser er at allerede ved lave temperaturer fra f.eks. 20°C, spesielt ved temperaturer fra 30 til 60°C inntrer en aktivering av perforbindelsene og en aksellerering av oksydasjons- og blekeprosessen. Denne aksellerering av oksydasjons- og blekeprosessen kan -også iakttas ved høyere temperaturer inntil 75°C og selv inntil 95°C. Denne aktivering og aksellerering av oksydasjons- og blekeprosessen muliggjør ved liktblivende virkning å nedsette behandlingstemperaturen eller resp. og å forkorte innvirk-ningsvarigheten.

De i praksis ved det eventuelle oksydasjons- resp. blekeproblem anvendbare betingelser,' som temperatur og varighet av.behandlingen, konsentrasjonen av uorganisk perforbindelse og aktiveringsmiddel samt behandlingsbadets pH-verdi retter seg fremfor alt etter substratet som skal oksyderes eller blekes, eller etter det ved blekeprosessen tilstedeværende følgematerial. Konsentrasjonen av de uorganiske perforbindelser.i de for det meste vandige oksydasjons-, bleke^- og vaskebad er fremfor alt avhengig av den tilstrebede oksydasjons- resp. blekeeffekt. Vanligvis innstilles perforbindelsenes konsentrasjon således at badene omtrent inneholder 10 til 500, fortrinnsvis 50 til 300 mg aktiv oksygen pr. liter. Oksydasjons- og blekebadenes pH-verdi kan variere innen et vidt område fra ca. pH' 7 til pH 12.

Kombinasjonen av uorganiske perforbindelser og aktiveringsmidler ifølge oppfinnelsen kan anvendes for de forskjelligste anvendelsesformål som oksydasjons- og blekemidler, hvor det også tidligere ble anvendt peroksidoforbindelser, spesielt hydrogenperok-

syd eller perborater, perfosfater, persilikater, persulfater og alkaliperoksyd. I betraktning kommer eksempelvis blekning av voks,

fett, olje og hydrokarboner, oksydasjon og passivisering av lett-metalloverflater, desinfeksjon og sterilisering, bleking av dyrisk hud, feller og hår samt menneskehår og fremfor alt bleking og den blekende vasking av fibre av naturlig eller syntetisk opprinnelse og herav fremstilte tekstiler.

Aktivatorene ifølge oppfinnelsen finner sammen med uorganiske perforbindelser fortrinnsvis anvendelse i bleke- og vaskemidler for tekstiler. Som tekstiler kommer det herved ved siden av de vanligvis ved høyere temperaturer fra ca. 70 til 100°C vaskede eller blekede varer av bomull eller lin, fremfor alt også

i betraktning slike som består av syntetiske fibre, som eksempelvis polyamid-, polyester- eller polyakrylnitrilfibre eller inneholder disse og som vanligvis vaskes eller blekes ved lavere temperaturer inntil ca'. 70°C, fortrinnsvis ved 30 til 60°C. Som slike tekstiler som skal behandles ved lavere temperaturer er det også å anse "be-handlingslette" appreterte varer av cellulosefibre eller av syn-tesefiber-cellulosefiberblandinger. En spesiell fordel ved de ifølge oppfinnelsen anvendbare aktivatorer for uorganiske perforbindelser er-at også ved blekning eller vaskning av disse tekstiler som skal behandles ved lavere temperaturer oppnås allerede ved disse lavere temperaturer en tilstrekkelig aktivering av perforbindelsene og en god blekeeffekt.

For anvendelse i bleke- og vaskemidlet for tekstiler sammen med aktivatorer ifølge oppfinnelsen kommer det fremfor alt i betraktning de.i .vandig oppløsning nøytralt til alkalisk reagerende uorganiske perforbindelser, spesielt perborater.. Av de forskjellige perborater har natriumperborat spesielt stor betydning. Det kan imidlertid også finne anvendelse andre peroksidohydrater av natrium-orto-, -pyro- eller polyfosfater samt peroksidohydratene av alkalikarbonater.

Aktivatoren ifølge oppfinnelsen kan som pulver eller granulater lett blandes med de øvrige bestanddeler av oksydasjons-, bleke-, vaske- eller vaskehjelpemidlene. Fremstilles som vanlig et vaskemiddelpulver som ennu ikke innehoclder perforbindelser, eksempelvis ved forstøvningstørkning, så sammenblander man dette pulver der-etter med den uorganiske perforbindelse og aktiveringsmidlet, idet pulveret ved tilsetning av aktiveringsmidlet fortrinnsvis skal ha en

temperatur på mindre enn 30°C".

Aktivatorene ifølge oppfinnelsen som skal innarbeides

i oksydasjons-, bleke- og vaskemidlene har en tilstrekkelig stabilitet, således at det vanligvis ikke er nødvendig med en' omhylling for stabilitetsforbedring. Det er imidlertid prinsippi^lt mulig å foreta en slik omhylling også ved de ifølge oppfinnelsen anvendte aktivatorer. Som egnede omhyllingsstoffer som er oppløselige eller i det minste svellbare i vaske- eller blekevæsker, kommer det eksempelvis i betraktning vannoppløselige polyglykoletere, polyvinyl-alkohol, karboksymetylcellulose, metyl-, etyl- eller oksetylcellulose eller også stearinsyre.

De under anvendelse av aktivatorene ifølge oppfinnelsen og av uorganiske perforbindelser fremstilte oksydasjons-, bleke-, vaske-'og vaskehjelpemidler kan forøvrig ha de for disse midler

vanlige sammensetninger. Derved kan blandingen av aktivator og uorganisk perforbindelse utgjøre ca. 10 til 100% av den samlede sammensetning. Ved tekstilvaskemidler utgjør mengden av blandingen av uorganiske perforbindelser og aktivatorer vanligvis ca. 10 til 50 vekt%. De øvrige komponenter av.slike vaskemidler er fremfor alt tensider med en mengde på ca. 5.til 40, fortrinnsvis 10 til 30 vekt% bærestoffer, såkalte buildere, med en mengde fra ca. 10 til 80, fortrinnsvis 30 til 75 vekt%. og øvrige vaskemiddelbestanddeler og hjelpestoffer som eksempelvis smussbærere, farvestoffer, parfyme og vann med en mengde på tilsammen ca. 0 til 15, fortrinnsvis 1 til

10 vekt% .

Til disse øvrige vaskemiddelbestanddeler og hjelpestoffer hører også optiske lysgjøringsmidler. Som slike kommer det f.eks. i betraktning derivater av bis-(tri-azinylamino)-stilben-disulfonsyre, fortrinnsvis av primære og/eller sekundære aminer (DAS 1.100.5 83). Videre kommer det i betraktning: Behzoksazoler, som 1,2-bis-(benzoksazolyl-2')-etylen og 2,5~bis-(benzoksazolyl-2')-tiofen (DAS 1.203.223), pyrazoliner, som 1-(4-sulfonamid-fenyl)-3-(4-klorfenyl)-A 2-pyrazolin (DAS I.O8O.963). Videre kommer det som vaskemiddel-lysgjørere i betraktning de fra DOS 2.105.305 kjente forbindelser, spesielt slike som tilsvarer den generelle formel II:

I formel II betyr P og Q hydrogen- eller halogenatomer, lavere alkyl- eller fenylgrupper eller sammen en påkondensert benzen-12 3 kjerne eller en alkylengruppe, S , S og S betyr hydrogen- eller halogenatomer, lavere alkyl- eller fenylgrupper, eventuelt funksjonelt modifiserte karboksy- eller sulfogrupper, acyl-, acylamino-, sulfon-, lavere alkoksy-, dialkylamino- eller trialkylammoniumgrupper, 1 2 ■ V .

idet de for P, Q, S , S og nevnte grupper kan være substituert med ikke kromofore rester. Spesielt foretrukket er forbindelser med formel II, hvori to av restene S 1 , S 2 og 'S~^ * > betyr hydrogenatomer og den tredje betyr en elektronetiltrekkende rest som står i orto-eller fortrinnsvis parastilling eller styrylgruppen. Som elektrone--tiltrekkende rest kommer det herved fremfor alt i betraktning fenyl-eller en eventuelt funksjonelt modifisert karboksygruppe, spesielt en cyangruppe'eller en lavmolekylær karboalkoksygruppe.

Ved de i rense- og vaskemidler inneholdte tensider kan dreie seg om enhetlige produkter eller også'om blandinger på basis av anionaktive eller ikke-ioniske forbindelser. Således kan tensidene eksempelvis fullstendig eller med en mengde på ca. 10 til 50% bestå av såper som kan avlede seg fra naturlige eller syntetiske fettsyrer. Tensidene kan videre helt eller til en mengde fra ca. 30 til 70% bestå av overflateaktive forbindelser av sulfat- eller sulfonattypen. Til disse produkter hører eksempelvis alkylarylsulfonater av alifatiske sulfonater som eksempelvis alkansulfonater, alkensulfonater, oksy-alkansulfonater og.oksyalkensulfonater, videre fettalkoholsulfater, fettsyrealkylolamider og sulfateringsprodukter av oksalkylerte alkylfenoler, " fettsyreamider eller fettsyrealkylolamider med et innhold fra ca. 1 til 20 etoksy- og/eller propoksyrester i molekylet samt sulfaterte monoglycerider.. De for anvendelse i vaskemidler egnede anioneaktive tensider er eksempelvis utførlig omtalt i "Surface Active Agents- and Detergents" og Schwartz, Perry and Berch, volum II (1958), side 25 til 97 og i "Tenside, Textilhilfs-■ mittel, Waschrohstoffe" av K. Lindner, bind 1 (1964), sidene 555 - 557 og 565 - 567■

Ved tensidene av disse vaskemidler kan det dreie seg videre om fullstendig eller til en mengde fra ca. 5.-til 50 vekt% av ikke.ionogene vaskeråstoffer. Ved disse produkter bevirkes vann-oppløseligheten av den hydrofobe molekyldel, som vanligvis inneholder ca. 8 til 25 karbonatomer, i enkleste tilfellet ved-nærvær av poly-eterkjeder. Slike ikke-ionogene vaskeråstoffer omtales eksempelvis i "Surface Active Agents and Detergents", volum II, (1958), sidene

120 til 143, og i "Tenside, Textilhilfsmittel Waschrohstoffe" av K. Lindner, bind 1 (1964), side 557 - 558 og side 567,

Ved siden av de ikke-ionogene og anioniske vaskeråstoffer kan tensidmengden av vaskemidlet dessuten inneholde mindre mengder av hver gang inntil.8 vekt% av skumstabilisatorer eller skuminhibi-torer (sammenlign f.eks. "Surface Active Agents and Detergents",, volum II (1958),, side 315 - 317).'

De syntetiske anioniske eller ikke-ionogene tensiders skumevne lar seg videre nedsette ved tilsetning av såper. Ved visse kombinasjoner av syntetiske anioniske tensider, ikke-ionogene tensider og såper nedsettes skummeevnen sterkt. Videre utmerker

■ blant annet tilleiringsforbindelsene av propylenoksyd til overflateaktive polyetylenglykoletere seg ved en liten skummeevne.

En ytterligere vesentlig komponent av vaskemidlet er de såkalte bærestoffer. Av disse skal minst en del, ca. 0,4 til 8 ganger, referert til det samlede vaskeaktive stoff, ha en alkalisk reaksjon. Ved. disse' bærestoffer kan det dreie seg om forøvrig svakt sure, nøytrale eller alkalisk reagt rende uorganiske eller organiske salter, spesielt slike med kompleksdannende egenskaper. Brukbare bærestoffer er eksempelvis alkalikarbonater eller -silikater, mono-, di- eller trialkaliortofosfater, di- eller tetraalkalipyrofosfater, samt de som kompleksdannere- kjente metafos fat er. Som bærestoffer er det videre anvendbare de vannoppløselige salter av høyeremolekylære polykarboksylsyrer. Som slike kommer det fremfor alt i betraktning polymerisater av maléinsyre, itakonsyre, mesakonsyre, fumarsyre, akonitsyre og metylenmalonsyre. Det er også egnet blandingspolymeri-sater av disse syrer med hverandre- eller med andre polymeriserbare stoffer som etylen, propylen, akrylsyre, krotonsyre, vinylacetat, akrylamid og styren. Som kompleksdanneride bærestoffer egner det seg fremfor alt i alkalisk reagerende polyfosfatér spesielt tripolyfos-fat. Til de organiske kompleksdannere som kommer i betraktning som bærestoffer hører eksempelvis nitrilotrieddiksyre, etylendiamin-

tetraeddiksyre og lignende forbindelser. Egnede uorganiske og organiske bærestoffer omtales eksempelvis i "Surface Active Agents and Detergents", volum II (1958), sidene 289 til 315.

Blandingene av uorganiske perforbindelser og aktivatorer ifølge oppfinnelsen kan eventuelt videre tilsettes produkter som virker stabiliserende på perforbindelsene, som er kjent under be-grepet stabilisatorer for perforbindelser. Ved disse stabilisatorer kan det dreie, seg om vannuoppløselige eller vannoppløselige produkter; de kan settes til perforbindelsene inntil ca. 10%, referert til perforbindelsenes vekt.

Som vannuoppløselige stabilisatorer for perforbindelser er det fremfor alt kjent jordalkalisilikater, spesielt magnesiumsilikat. Det dreier seg herved om produkter slik de oppstår ved blanding av vandige alkalisilikatoppløsninger med kalsiumsalter som

utfellinger. Andre vannuoppløselige stabilisatorer for perforbindelser er f.eks. vannholdige tinnoksyder.

Som vannoppløselige stabilisatorer, som kan anvendes helt eller delvis istedenfor de vannuoppløselige stabilisatorer kommer det fremfor alt i betraktnin;g organiske kompleksdannere.

Det vandige bad av- oksydasjons-, bleke- og vaskemidlene kan alt etter anvendelsesformål og -anvendélsesbetingelser innstilles, på en ønsket pH-verdi i det svakt sure, nøytrale eller alkaliske området. Denne pH-verdi-innstilling kan foregå ved tilsetning av tilsvarende uorganiske eller organiske syrer, pufferstoffer eller baser. Ved vaskemiddelbad vil pH-verdien vanligvis ligge i området

fra ca. 7 til 12, hvis det ligger til grunn en 1%-ig oppløsning av vaskemidlet.

Med unntak av remisjonsverdiene for vurdering av hvit-hetsgraden betyr i de følgende eksempler prosentangivelser vekt%. Eksempel 1.

a) Ved forstøvn.ingstørkning av vaskemiddel- og bærestoff-komponenter og etterfølgende tilblanding av natriumperborat som

blekemiddel og diacetyloksamid som aktivatorer ble det fremstillet et grovvaskemiddel som har følgende sammensetning:

12,0% natriumdodecylbenzensulfonat,

4,0% natriumsalt a<y>en talgfettsyre,

3,0% tilleiringsprodukt av 10 mol AeO til 1 mol talg-fettsyreetanolamid,

38,0% natriumtrip^olyfosfat,

1,0% natriumetylendiamintetraacetat,

1,5% karboksymetylcellulose (med en viskositet av den

5%-ige oppløsning ved 20°C på 1500 cP),

0,2%' optisk lysgjører,

5,0% natriummetasilikat,

3,0% magnesiumsilikat,

4,3% ri at r i ums ul f at,

18,0% natriumperborat,

10,0% diacetyloksamid.

På samme måte som omtalt under punkt a) ble det fremstillet grovvaskemidler av ellers lik sammensetning, som imidlertid istedenfor diacetyloksamid b) ikke inneholder aktivator (mengden av diacetyloksamid ble erstattet med samme mengde natriumsulfat),

c) inneholder 10% diacetylurinstoff,

d) inneholder di-n-butyryl-oksamid resp.

e) inneholder di-n-propionyl-oksamid.

Bomullsprøvelapper med te- og kakaotilsmussinger ble

vasket med disse vaskemidler ifølge a), b), c), d) og e) ved en vaskemiddelkonsentrasjon på 5 g/liter og et badforhold på 1 : 40 i

vann av 15° tysk hårdhet 30 minutter, hver gang ved 40°C og 60°C. Vaskeprosessen ble gjennomført i Launderometer fra Firma Atlas Electric Devices & Co. (sammenlign ASTM Bulletinnr. 140, 1946).

De ved vaskeforsøkene oppnådde lysgjøringer ble bestemt ved hvithetsgradmålinger med et remisjonsfotometer (Elrepho fra Firma Carl Zeiss) (sammenlign Dr. Kurt Lindner "Tenside, Textilhilfsmittel, Waschrohstoffe", bind II, 1964, side 1843 og 1844).

Resultatet av disse undersøkelser er oppstillet i følgende tabell.

Undersøkelsesresultatene viser den utmerkede, overlegne lysgjøring av prøvelappene vasket med vaskemiddelformuleringene a), d) og e) med et innhold av aktivatoren ifølge oppfinnelsen.

Vaskemiddelformuleringene a), d) og e) utmerker seg videre ved en

meget god lagringsstabilitet.

Eksempel 2.

Ved intens sammenblanding av komponentene ble det

fremstillet et skurepulver av følgende sammensetning:

4,0% natrium-a-olefinsulfonat med 12 til 20 karbonatomer i molekylet,

0,5% tilleiringsprodukter av 10 mol etylenoksyd til

1 mol nonylfenol,

2,0% natriumtripolyfosf at,

2,0% natriumperborat,

2,0% diacetyloksamid,

89,5% kvartsmel.

Dette.skurepulver viste sammenlignet til en tilsvarende blanding, som ikke har aktivator, imidlertid forøvrig samme sammensetning, en bedre rensevirkning. Det viser dessuten ved en fortyn-ning med vann, eksempelvis, i forhold 1 : 1 en antimikrobiell virkning overfor grampositive og gramnegative bakterier.

Claims (7)

1. Uorganiske perforbindelsesholdige oksydasjons-, bleke-og vaskemidler, karakterisert ved et innhold av acylerte oksamider med den generelle formel

hvori R^ og R~ betyr acylréster med hver 2 til 9 karbonatomer, som. aktivatorer for de uorganiske perforbindelser.

2. Oksydasjons-, bleke- og vaskemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder.-aktivatorene i en slik mengde at det foreligger ca. 0,5 til 8 acylréster pr. aktiv'oksygenatom av den uorganiske perforbindelse.

3. Oksydasjons-, bleke- og vaskemiddel ifølgev krav 1, karakterisert ved at aktivatorene og de uorganiske perforbindelser foreligger i et vekt forhold fra ca. 1 : 1 til 1:2.

4. Oksydasjons-, bleke- og vaskemiddel ifølge krav 1 til . 3, karakterisert ved at de som aktivatorer■inne-holder diacetyloksamid. *

5. Uorganiske perforbindelsesholdige vaskemidler ifølge krav 1 til 4, karakterisert ved at de inneholder oksamider med formel 1 og dessuten vaskemiddel-lysgjørere.

6. Fremgangsmåte til blekning av .tekstiler ved hjelp av uorganiske perforbindelser, karakterisert ved at man behandler tekstilene med et vandig bad, som inneholder uorganiske perforbindelser og acylerte oksamider med den generelle formel I ifølge krav 1.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at forbindelsen med formel I og de uorganiske perforbindelser kommer til anvendelse i et vektfo-rhold fra 1 : 1 til 1:2.