NO346530B1 - Anvendelser av pegylert interleukin-10 (PEG-IL-10) for å forebygge metastaser av kreft eller tumor i lungene. - Google Patents

Anvendelser av pegylert interleukin-10 (PEG-IL-10) for å forebygge metastaser av kreft eller tumor i lungene. Download PDF

Info

Publication number
NO346530B1
NO346530B1 NO20091661A NO20091661A NO346530B1 NO 346530 B1 NO346530 B1 NO 346530B1 NO 20091661 A NO20091661 A NO 20091661A NO 20091661 A NO20091661 A NO 20091661A NO 346530 B1 NO346530 B1 NO 346530B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
peg
tumor
cancer
cell
mil
Prior art date
Application number
NO20091661A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20091661L (no
Inventor
Martin Oft
Catherine Sheppard
John Mumm
Lingling Wu
Original Assignee
Merck Sharp & Dohme
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Merck Sharp & Dohme filed Critical Merck Sharp & Dohme
Publication of NO20091661L publication Critical patent/NO20091661L/no
Publication of NO346530B1 publication Critical patent/NO346530B1/no

Links

Classifications

    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K47/00—Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient
    • A61K47/50—Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates
    • A61K47/51—Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates the non-active ingredient being a modifying agent
    • A61K47/56—Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates the non-active ingredient being a modifying agent the modifying agent being an organic macromolecular compound, e.g. an oligomeric, polymeric or dendrimeric molecule
    • A61K47/59—Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates the non-active ingredient being a modifying agent the modifying agent being an organic macromolecular compound, e.g. an oligomeric, polymeric or dendrimeric molecule obtained otherwise than by reactions only involving carbon-to-carbon unsaturated bonds, e.g. polyureas or polyurethanes
    • A61K47/60—Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates the non-active ingredient being a modifying agent the modifying agent being an organic macromolecular compound, e.g. an oligomeric, polymeric or dendrimeric molecule obtained otherwise than by reactions only involving carbon-to-carbon unsaturated bonds, e.g. polyureas or polyurethanes the organic macromolecular compound being a polyoxyalkylene oligomer, polymer or dendrimer, e.g. PEG, PPG, PEO or polyglycerol
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00—Medicinal preparations containing peptides
    • A61K38/16—Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • A61K38/17—Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • A61K38/19—Cytokines; Lymphokines; Interferons
    • A61K38/20—Interleukins [IL]
    • A61K38/2066—IL-10
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00—Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/395—Antibodies; Immunoglobulins; Immune serum, e.g. antilymphocytic serum
    • A61K39/39533—Antibodies; Immunoglobulins; Immune serum, e.g. antilymphocytic serum against materials from animals
    • A61K39/39558—Antibodies; Immunoglobulins; Immune serum, e.g. antilymphocytic serum against materials from animals against tumor tissues, cells, antigens
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K45/00—Medicinal preparations containing active ingredients not provided for in groups A61K31/00 - A61K41/00
    • A61K45/06—Mixtures of active ingredients without chemical characterisation, e.g. antiphlogistics and cardiaca
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K47/00—Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient
    • A61K47/50—Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P1/00—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system
    • A61P1/18—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system for pancreatic disorders, e.g. pancreatic enzymes
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P11/00—Drugs for disorders of the respiratory system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P13/00—Drugs for disorders of the urinary system
    • A61P13/12—Drugs for disorders of the urinary system of the kidneys
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P15/00—Drugs for genital or sexual disorders; Contraceptives
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00—Antineoplastic agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00—Antineoplastic agents
    • A61P35/02—Antineoplastic agents specific for leukemia
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00—Antineoplastic agents
    • A61P35/04—Antineoplastic agents specific for metastasis
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P43/00—Drugs for specific purposes, not provided for in groups A61P1/00-A61P41/00
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K16/00—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/28—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants
    • C07K16/30—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants from tumour cells
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K16/00—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/28—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants
    • C07K16/30—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants from tumour cells
    • C07K16/3015—Breast
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K16/00—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/28—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants
    • C07K16/30—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants from tumour cells
    • C07K16/3023—Lung
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K16/00—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/28—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants
    • C07K16/30—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants from tumour cells
    • C07K16/3046—Stomach, Intestines
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K16/00—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/28—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants
    • C07K16/30—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants from tumour cells
    • C07K16/3069—Reproductive system, e.g. ovaria, uterus, testes, prostate
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K2317/00—Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/70—Immunoglobulins specific features characterized by effect upon binding to a cell or to an antigen
    • C07K2317/76—Antagonist effect on antigen, e.g. neutralization or inhibition of binding

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Gastroenterology & Hepatology (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Oncology (AREA)
  • Reproductive Health (AREA)
  • Mycology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Gynecology & Obstetrics (AREA)
  • Pregnancy & Childbirth (AREA)
  • Pulmonology (AREA)
  • Endocrinology (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Medicinal Preparation (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)

Description

Oppfinnelsens område
Foreliggende oppfinnelse gjelder anvendelser av pegylert interleukin-10 (PEG-IL-10) for å forebygge metastaser av kreft eller tumor i lungene.
Oppfinnelsens bakgrunn
Kreftformer og tumorer kan kontrolleres eller fjernes av immunsystemet. Immunsystemet omfatter flere typer av lymfoide og myeloide celler, f.eks. monocytter, makrofager, dendrittceller (DC), eosinofile celler, T-celler, B-celler og nøytrofile celler. Disse lymfoide og myeloide cellene danner utskilte signalproteiner som betegnes cytokiner. Cytokinene omfatter blant annet interleukin-10 (IL-10) , interferon-gamma (IFNy), IL-12 og IL-23. Immunresponsen omfatter betennelse, dvs. akkumulering av immunceller systemisk eller i en gitt del av kroppen. Som respons på et infeksiøst middel eller en fremmed forbindelse utskiller immuncellene cytokiner, som i sin tur modulerer proliferas jonen, utviklingen, differensieringen eller migrasjonen av immuncellene. En overdreven immunrespons kan føre til patologiske konsekvenser, f.eks. autoimmune forstyrrelser, mens en svekket immunrespons kan føre til kreft. Immunsystemets antitumorrespons omfatter medfødt immunitet, f.eks. formidlet av makrofager, NK-celler og nøytrofile celler, og adaptiv immunitet, f.eks. formidlet av antigenpresenterende celler (APC) , T-celler og B-celler (se f.eks. Abbas, et al. (red.) (2000) Cellular and Molecular Immunology, W.B. Saunders Co., Philadelphia, PA; Oppenheim og Feldmann (red.) (2001) Cytokine Reference, Academic Press, San Diego, CA; von Andrian og Mackay (2000) New Engl. J. Med. 343:1020-1034; Davidson og Diamond (2001) New Engl. J. Med. 345:340-350).
Fremgangsmåter for modulering av immunresponsen er blitt anvendt ved behandling av kreft, f.eks. melanom. Disse fremgangsmåtene omfatter behandling med enten cytokiner, f.eks. IL-2, IL-10, IL-12, tumornekrosefaktor-alfa (TNFalfa), IFNy, granulocytt-makrofagkolonistimulerende faktor (GM-CSF) og transformerende vekstfaktor (TGF) , eller med cytokinantagonister (f.eks. antistoffer). Interleukin-10 ble først karakterisert som en cytokinsynteseinhiberende faktor (CSIF, se f.eks.
Florentino et al. (1989), J. Exp. Med. 170:2081-2095). IL-10 er et pleiotropt cytokin som dannes av T-celler, B-celler og monocytter og som kan fungere både som et immunsupprimerende og immunstimulerende middel (se f.eks. Groux et al. (1998), J. Immunol. 160:3188-3193 og Hagenbaugh et al. (1997), J. Exp. Med. 185:2101-2110) .
Dyremodeller tyder på at IL-10 kan indusere NK-celleaktivering og fremme ødeleggelsen av målceller på en doseavhengig måte (se f.eks. Zheng et al. (1996) J. Exp. Med.
184:579-584; Kundu et al. (1996) J. Natl. Cancer Inst. 88:536-541) . Videre undersøkelser viser at nærvær av IL-10 i tumorens mikromiljø korrelerer med bedre pasientoverlevelse (se f.eks. Lu et al. (2004) J. Clin. Oncol. 22:4575-4583).
Uheldigvis er halveringstiden i serum for IL-10 relativt kort, dvs. 2-6 timer (se f.eks. Smith et al. (1996) Cellular Immunol. 173:207-214). Foreliggende oppfinnelse retter seg mot dette problem ved å tilveiebringe fremgangsmåter for anvendelse av en modifisert form av IL-10, f.eks. et pegylert IL-10, for behandling av kreft. I tillegg til en lengre halveringstid i serum viste den pegylerte form av IL-10 på overraskende måte forhøyet tumordrepende aktivitet, f.eks. via forhøyet rekruttering av CD8+-T-celler til tumorsetet, sammenlignet med ikkepegylert IL-10.
Dokumentene WO9519780A1, W09703690A1 og WO0226265A2 beskriver anvendelser av pegylert IL-10 (PEG-IL-10) til behandling av kreftsykdommer og fremstilling av pegylert IL-10.
Oppsummering av oppfinnelsen
Foreliggende oppfinnelse bygger på den oppdagelse at pegylert IL-10 er en forbedret modulator av tumorvekst.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer pegylert interleukin-10 (PEG-IL-10) til anvendelse for å forebygge metastaser av kreft eller tumor i lungene slik det er definert i patentkravene, , omfattende å sette tumoren i forbindelse med en effektiv mengde av et pegylert interleukin-10 (PEG-IL-10) . PEG-IL-10 kan være mono-PEG-IL-10 . Det angjeldende PEG-IL-10 kan omfatte en SC-PEG-12K-linker . I en alternativ utførelse kan det angjeldende PEG-IL-10 omfatte en metoksy-PEG-aldehyd (PALD-PEG) -linker. PALD-PEG-linkeren kan omfatte et PEG-molekyl med en molekylvekt utvalgt fra gruppen som består av 5 KDa, 12 KDa eller 20 KDa. Ifølge beskrivelsen inhiberer det angjeldende PEG-IL-10 veksten av tumoren eller kreftformen, eller PEG-IL-10 reduserer størrelsen av tumoren eller kreftformen. Det angjeldende PEG-IL-10 gir forhøyet infiltrasjon av CD8+-T-celler i tumoren sammenlignet med ikke-pegylert IL-10. I en annen utførelse gir PEG-IL-10 forhøyet ekspresjon av minst ett inflammatorisk cytokin som kan utvelges fra gruppen som består av IFNy, IL-4, IL-6, IL-10 og RANK-ligand (RANK-L). I visse utførelser tilføres PEG-IL-10 sammen med minst ett kjemoterapeutisk middel. Det kjemoterapeutiske middel kan være minst ett av de kjemoterapeutiske midlene i tabell 16. Tumoren eller kreftformen er utvalgt fra gruppen som består av: colonkreft, ovariekreft, brystkreft, melanom, lungekreft, glioblastom og leukemi.
Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen
Som anvendt heri, innbefattet de vedlagte krav, omfatter entallsformene av ord som "en", "et", "den" eller "det" de tilsvarende flertallsformer med mindre sammenhengen klart tilsier noe annet.
I. Definisjoner
"Aktivering", "stimulering" og "behandling" anvendt på celler eller reseptorer, kan ha samme betydning, f.eks. aktivering, stimulering eller behandling av en celle eller reseptor med en ligand, med mindre annet tilsies av sammenhengen eller spesifikt uttrykkes. "Ligand" kan være naturlige og syntetiske ligander, f.eks. cytokiner, cytokinvarianter, cytokinanaloger, cytokinmuteiner og bindende preparater avledet fra antistoffer. "Ligand" kan være små molekyler, f.eks. peptidetterlignende cytokinforbindelser og peptidetterlignende antistof forbindelser . "Aktivering" kan vise til celleaktivering regulert av interne mekanismer, så vel som av ytre faktorer eller miljøfaktorer. "Responsen" til f.eks. en celle, et vev, et organ eller en organisme kan være en endring av den biokjemiske eller fysiologiske atferd, f.eks. konsentrasjon, tetthet, adhesjon eller migrasjon i en biologisk avdeling, genekspresjonsaktivitet eller differensieringstilstand hvor endringen korrelerer med aktivering, stimulering eller behandling, eller med interne mekanismer, f.eks. genetisk programmering.
"Aktiviteten" av et molekyl kan beskrive eller vise til bindingen av molekylet til en ligand eller til en reseptor, til katalytisk aktivitet, til evnen til å stimulere genekspresjon eller cellesignalisering, celledifferensiering eller cellemodning, til antigenaktivitet, eller til modulering av andre molekylers aktiviteter. "Aktiviteten" av et molekyl kan også vise til aktivitet når det gjelder modulering eller opprettholdelse av celle-celleinteraksjoner, f.eks. adhesjon, eller aktivitet når det gjelder bevaring av en celles struktur, f.eks. cellemembraner eller cytoskjelett. "Aktivitet" kan også bety spesifikk aktivitet, f.eks. [katalytisk aktivitet]/[mg protein], eller [immunologisk aktivitet]/[mg protein], eller konsentrasjonen i en biologisk avdeling. "Proliferativ aktivitet" kan være en aktivitet som fremmer, som er nødvendig for eller som spesifikt er forbundet med f.eks. normal celledeling, så vel som med kreft, tumorer, dysplasi, celletransformasjon, metastase og angiogenese.
"Tilførsel" og "behandling" anvendt på et dyr, et menneske, et forsøksindivid, en celle, et vev, et organ eller en biologisk væske, viser til kontakt mellom et eksogent farmasøytisk, terapeutisk eller diagnostisk middel, en eksogen farmasøytisk, terapeutisk eller diagnostisk forbindelse eller et eksogent farmasøytisk, terapeutisk eller diagnostisk preparat og dyret, mennesket, individet, cellen, vevet, organet eller den biologiske væsken. "Tilførsel" og "behandling" kan f.eks. vise til terapeutiske fremgangsmåter, placebo-fremgangsmåter, farmakokinetiske fremgangsmåter, diagnostiske fremgangsmåter, forskningsmessige fremgangsmåter og eksperimentelle fremgangsmåter. "Behandling av en celle" kan være kontakt mellom et reagens og cellen, så vel som kontakt mellom et reagens og en væske, dersom væsken er i kontakt med cellen.
"Tilførsel" og "behandling" betyr også in vitro- og ex vivobehandling, f. eks. av en celle, med et reagens, et diagnostisk preparat, et bindende preparat eller en annen celle. "Behandling" slik det anvendes om et menneske, et veterinærmedisinsk individ eller et forsøksindivid, viser til terapeutisk behandling og profylaktiske eller forebyggende tiltak, til forskning og diagnostiske anvendelser. "Behandling" anvendt på et menneske, et veterinærmedisinsk individ eller et forskningsindivid eller på en celle, et vev eller et organ, kan være kontakt mellom PEG-IL-10 og et menneske eller dyr, en celle, et vev, en fysiologisk avdeling eller en fysiologisk væske. "Behandling av en celle" kan også være situasjoner i hvilke PEG-IL-10 kommer i kontakt med IL-10-reseptoren (heterodimer av IL-10R1 og IL-10R2), f.eks. i væskefase eller kolloidal fase, så vel som situasjoner i hvilke en IL-10-agonist eller -antagonist kommer i kontakt med en væske, f.eks. hvor væsken er i kontakt med en celle eller reseptor, men hvor det ikke er blitt vist at agonisten eller antagonisten kommer i kontakt med cellen eller reseptoren.
"Kakeksi" er et avmagringssyndrom som omfatter tap av muskel (muskelsvinn) og fett og som skyldes en metabolsk forstyrrelse. Kakeksi opptrer i forskjellige kreftformer
( "kreftkakeksi"), kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), avansert organsvikt og AIDS. Kreftkakeksi særpreges ved f.eks. markant vekttap, anoreksi, asteni og anemi. Anoreksi er en forstyrrelse som skyldes manglende motivasjon til å spise, f.eks. mataversjon (se f.eks. MacDonald et al. (2003) J. Am. Coll. Surg. 197:143-161; Rubin (2003) Proc. Natl. Acad. Sci. USA 100:5384-5389; Tisdale (2002) Nature Reviews Cancer 2:862-871; Argiles et al. (2003) Drug Discovery Today 8:838-844;
Lelli et al. (2003) J. Chemother. 15:220-225; Argiles et al. (2003) Curr. Opin. Clin. Nutr. Metab. Care 6:401-406).
"Konservativt modifiserte varianter av PEG-IL-10" gjelder både aminosyresekvenser og nukleinsyresekvenser . Når det gjelder spesielle nukleinsyresekvenser, viser konservativt modifiserte varianter til nukleinsyrer som koder for identiske eller i det vesentlige identiske aminosyresekvenser eller, dersom nukleinsyren ikke koder for en aminosyresekvens , til i det vesentlige identiske nukleinsyresekvenser . Grunnet den genetiske kodes degenererthet , kan et stort antall funksjonelt identiske nukleinsyrer kode for et gitt protein.
Når det gjelder aminosyresekvenser, vil fagpersonen innse at en enkelt substitusjon i en nukleinsyre, et peptid, et polypeptid eller en proteinsekvens som erstatter en aminosyre eller en liten prosentandel av aminosyrene i den kodede sekvens med en konservert aminosyre, er en "konservativt modifisert variant". Tabeller over konservative substitus joner påviser aminosyrer som funksjonelt ligner hverandre, som velkjent innen faget. Et eksempel på en konservativ substitusjon er utbytting av en aminosyre i én av følgende grupper med en annen aminosyre fra samme gruppe (US patentskrift nr. 5 767 063 tildelt Lee et al., Kyte og Doolittle (1982), J. Mol. Biol. 157: 105-132): (1) Hydrofobe: norleucin, Ile, Val, Leu, Phe, Cys og Met;
(2) Nøytrale hydrofile: Cys, Ser, Thr;
(3) Sure: Asp, Glu;
(4) Basiske: Asn, Gin, His, Lys, Arg;
(5) Aminosyrerester som påvirker kjedeorienteringen : Gly, Pro; (6) Aromatiske: Trp, Tyr, Phe;
(7) Små aminosyrer: Gly, Ala, Ser.
"Effektiv mengde" kan være en mengde som er tilstrekkelig til å lindre eller forebygge et symptom eller tegn på den medisinske tilstand. En effektiv mengde betyr også en mengde som er tilstrekkelig til å tillate eller fremme diagnose. En effektiv mengde for en gitt pasient eller et veterinærmedisinsk individ kan variere avhengig av faktorer som tilstanden som skal behandles, pasientens generelle helsetilstand, fremgangsmåten når det gjelder tilførselsvei og tilført dose, og omfanget av bivirkninger (se f.eks. US patentskrift nr.
5 888 530, tildelt Netti et al.). En effektiv mengde kan være den maksimale dose eller det maksimale doseringsskjerna som gjør at man unngår signifikante bivirkninger eller toksiske virkninger. Virkningen vil føre til en forbedring av et diagnostisk mål eller en diagnostisk parameter med minst 5%, minst 10%, minst 20%, minst 30%, minst 40%, minst 50%, minst 60%, minst 70%, minst 80% eller minst 90%, hvor 100% er definert som den diagnostiske parameter som fremvises av et normalt individ (se f.eks. Maynard et al. (1996) A Handbook of SOPs for Good Clinical Practice, Interpharm Press, Boca Raton, FL; Dent (2001) Good Laboratory and Good Clinical Practice, Urch Publ., London, UK). En effektiv mengde av PEG-IL-10 vil være en mengde som er tilstrekkelig til å redusere et tumorvolum, inhibere tumorvekst, forhindre metastase eller gi forhøyet CD8+-T-celleinfiltrasjon i tumorsetet.
"Eksogen" viser til forbindelser som er fremstilt utenfor en organisme, celle eller menneskekropp, avhengig av sammenhengen. "Endogen" viser til forbindelser som er dannet i en celle, organisme eller menneskekropp, avhengig av sammenhengen.
"Immuntilstand" eller "immunforstyrrelse" kan f.eks. være en patologisk inflammasjon, en inflammasjonsforstyrrelse eller en autoimmun forstyrrelse eller sykdom. "Immuntilstand" viser også til infeksjoner, vedvarende infeksjoner og proliferative tilstander, f.eks. kreft, tumorer og angiogenese, innbefattet infeksjoner, tumorer og kreft som motstår fjerning via immunsystemet. "Krefttilstand" omfatter f.eks. kreft, kreftceller, tumorer, angiogenese og prekankrøse tilstander som dysplasi.
"Inhibitorer" og "antagonister" eller "aktivatorer" og "agonister" viser til inhiberende, hhv. aktiverende molekyler, f.eks. for aktivering av f.eks. en ligand, en reseptor, en kofaktor, et gen, en celle, et vev eller et organ. En modulator av f.eks. et gen, en reseptor, en ligand eller en celle, er et molekyl som endrer en aktivitet forbundet med genet, reseptoren, liganden eller cellen, hvor aktiviteten kan være aktivert, inhibert eller endret i sine regulerende egenskaper.
Modulatoren kan virke alene eller anvende en kofaktor, f.eks. et protein, et metallion eller et lite molekyl. Inhibitorer er forbindelser som reduserer, blokkerer, forhindrer, forsinker aktivering, inaktiverer, desensitiviserer eller nedregulerer f.eks. et gen, et protein, en ligand, en reseptor eller en celle. Aktivatorer er forbindelser som forhøyer, aktiverer, fremmer, fremmer aktivering av, sensitiviserer eller oppregulerer f.eks. et gen, et protein, en ligand, en reseptor eller en celle. En inhibitor kan også defineres som et preparat som reduserer, blokkerer eller inaktiverer en konstitutiv aktivitet. En "agonist" er en forbindelse som interagerer med et mål og fører til eller fremmer en økt aktivering av målet. En "antagonist" er en forbindelse som motvirker virkningen av en agonist. En antagonist forhindrer, reduserer, inhiberer eller nøytraliserer aktiviteten av en agonist. En antagonist kan også forhindre, inhibere eller redusere et måls konstitutive aktivitet, f.eks. en målreseptor, selv dersom ingen agonist er identifisert .
For å undersøke graden av inhibering behandles f.eks. prøver eller analyseprøver som omfatter et gitt protein eller gen eller en gitt celle eller organisme, med en mulig aktivator eller inhibitor og sammenlignes med kontrollprøver uten inhibitoren. Kontrollprøver, dvs. prøver som ikke behandles med antagonist, tilskrives en relativ aktivitetsverdi på 100%.
Inhibering er oppnådd dersom aktivitetsverdien relativt til kontrollen er 90% eller lavere, typisk 85% eller lavere, mer typisk 80% eller lavere, mer typisk 75% eller lavere, generelt 70% eller lavere, mer generelt 65% eller lavere, mest generelt 60% eller lavere, typisk 55% eller lavere, vanligvis 50% eller lavere, mer vanlig 45% eller lavere, mest vanlig 40% eller lavere, 35% eller lavere, 30% eller lavere, 25% eller lavere, eller lavere enn 25%. Aktivering er oppnådd dersom aktivitetsverdien relativt til kontrollen er tilnærmet 110%, generelt minst 120%, mer generelt minst 140%, mer generelt minst 160%, ofte minst 180%, oftere minst to ganger, oftest minst 2,5 ganger, vanligvis minst 5 ganger, mer vanlig minst 10 ganger, minst 20 ganger, minst 40 ganger, eller mer enn 40 ganger høyere.
Sluttpunktet når det gjelder aktivering eller inhibering kan måles som følger. Aktivering, inhibering og respons på behandling, f. eks. for en celle, en fysiologisk væske, et vev, et organ, et dyr eller et menneske, kan måles ut fra et sluttpunkt . Sluttpunktet kan omfatte en på forhånd bestemt mengde eller prosentandel av f.eks. et tegn på betennelse, onkogenisitet eller celledegranulering eller -sekresjon, f.eks. frigjøring av et cytokin, toksisk oksygen eller en protease.
Sluttpunktet kan f.eks. omfatte en på forhånd bestemt mengde av ionefluks eller ionetransport , cellemigrasjon, celleadhes jon, celleproliferas jon, potensial for metastase, celledif ferensiering og endring av fenotype, f.eks. endring i ekspresjonen av et gen forbundet med betennelse, apoptose, transformasjon, cellesyklus eller metastase (se f.eks. Knight (2000) Ann. Clin. Lab. Sci. 30:145-158; Hood og Cheresh (2002) Nature Rev. Cancer 2:91-100; Timme et al. (2003) Curr. Drug Targets 4:251-261;
Robbins og Itzkowitz (2002) Med. Clin. North Am. 86:1467-1495; Grady og Markowitz (2002) Annu. Rev. Genomics Hum. Genet.
3:101-128; Bauer et al. (2001) Glia 36:235-243; Stanimirovic og Satoh (2000) Brain Pathol. 10:113-126).
Et sluttpunkt når det gjelder inhibering, er generelt 75% av kontrollen eller lavere, 50% av kontrollen eller lavere, 25% av kontrollen eller lavere, eller 10% av kontrollen eller lavere. Generelt er et sluttpunkt når det gjelder aktivering, minst 150% av kontrollen, minst to ganger kontrollen, minst fire ganger kontrollen, eller minst 10 ganger kontrollen.
Et preparat som er "merket", kan påvises, enten direkte eller indirekte, ved spektroskopiske, fotokjemiske, biokjemiske, immunkjemiske, isotopbaserte eller kjemiske fremgangsmåter. Anvendbare merkingsgrupper omfatter f.eks. <32>P, <33>P, <35>S, <14>C, <3>H, <125>I, stabile isotoper, fluorescerende fargestoffer, elektrontette reagenser, substrater, epitopmerkelapper eller enzymer, f.eks. anvendt i enzymkoblede immunanalyser, eller fluoretter (se f.eks. Rozinov og Nolan (1998) Chem. Biol.
5:713-728) .
"Ligand" viser f.eks. til et lite molekyl, et peptid, et polypeptid og et membranassosiert eller membranbundet molekyl eller et kompleks av dette som kan virke som en agonist eller antagonist for en reseptor. "Ligand" kan også være et middel som ikke er en agonist eller antagonist, men som kan bindes til reseptoren uten i signifikant grad å påvirke reseptorens biologiske egenskaper, f.eks. når det gjelder signalisering eller adhesjon. Videre omfatter "ligand" en membranbundet ligand som er blitt endret, f.eks. ved kjemiske eller rekombinante fremgangsmåter, til en løselig versjon av den membranbundne ligand. Dersom en ligand er membranbundet til en første celle, foreligger vanligvis reseptoren på en andre celle. Den andre cellen kan ha samme identitet som den første cellen eller en annen identitet. En ligand eller resepter kan være fullt ut intracellulær, dvs. at den kan foreligge i cytosol, cellekjernen eller en annen intracellulær avdeling. Liganden eller reseptoren kan endre sin plassering, f.eks. fra en intracellulær avdeling til den ytre siden av plasmamembranen. Komplekset mellom en ligand og en reseptor betegnes et "ligand-reseptorkompleks". Dersom en ligand og en reseptor deltar i en signalvei, foreligger liganden i en oppstrøms posisjon og reseptoren i en nedstrøms posisjon i signalveien.
"Små molekyler" er beskrevet for behandling av fysiologiske tilstander og forstyrrelser forbundet med tumorer og kreftformer. "Lite molekyl" er definert som et molekyl med en molekylvekt som er lavere enn 10 kD, typisk lavere enn 2 kD eller lavere enn 1 kD. Små molekyler omfatter, men er ikke begrenset til, uorganiske molekyler, organiske molekyler, organiske molekyler som omfatter en uorganisk bestanddel, molekyler som omfatter et radioaktivt atom, syntetiske molekyler, peptidetterlignende molekyler og antistoffetterlignende molekyler. Som et terapeutisk middel kan et lite molekyl være mer permeabelt for celler, mindre utsatt for degradering og mindre i stand til å utløse en immunrespons enn store molekyler. Små molekyler, f.eks. peptidetterlignende varianter av antistoffer og cytokiner, så vel som lavmolekylære toksiner, er beskrevet (se f.eks. Casset et al. (2003) Biochem. Biophys. Res. Commun. 307:198-205; Muyldermans (2001) J. Biotechnol. 74:277-302; Li (2000) Nat. Biotechnol. 18:1251-1256; Apostolopoulos et al. (2002) Curr. Med. Chem. 9:411-420; Monfardini et al. (2002) Curr. Pharm. Des. 8:2185-2199; Domingues et al.
(1999) Nat. Struct. Biol. 6:652-656; Sato og Sone (2003) Biochem. J. 371:603-608; US patentskrift nr. 6326 482, tildelt Stewart et al.).
Et "kjemoterapeutisk middel" er en kjemisk forbindelse som er anvendbar ved behandling av kreft. Eksempler på kjemoterapeutiske midler omfatter alkylerende midler som tiotepa og syklofosfamid ("CYTOXAN"); alkylsulfonater som busulfan, improsulfan og piposulfan; aziridiner som benzodopa, carboquon, meturedopa og uredopa; etyleniminer og metylamelaminer, innbefattet altretamin, trietylenmelamin, trietylenfosforamid, trietylentiofosforamid og trimetylolomelamin, nitrogenmustarder som klorambucil, klornafazin, klorfosfamid, østramustin, ifosfamid, mekloretamin, mekloretaminoksid-hydroklorid, melfalan, novembicin, fenesterin, prednimustin, trofosfamid og uracilmustard; nitrosureaer som carmustin, klorzotocin, fotemustin, lomustin, nimustin og ranimustin; antibiotika som aclacinomysiner, actinomycin, authramycin, azaserin, bleomyciner, cactinomycin, calicheamicin, carabicin, carminomycin, carzinofilin, kromomyciner, dactinomycin, daunorubicin, detorubicin, 6-diazo-5-okso-L-norleucin, doxorubicin, epirubicin, esorubicin, idarubicin, marcellomycin, mitomyciner, mycofenolsyre, nogalamycin, olivomyciner, peplomycin, potfiromycin, puromycin, quelamycin, rodorubicin, streptonigrin, streptozocin, tubercidin, ubenimex, zinostatin og zorubicin; antimetabolitter som methotrexat og 5-fluoruracil (5-FU); folsyreanaloger som denopterin, methotrexat, pteropterin og trimetrexat; purinanaloger som fludarabin, 6-merkaptopurin, tiamiprin og tioguanin; pyrimidinanaloger som ancitabin, azacitidin, 6-azauridin, carmofur, cytarabin, dideoksyuridin, doxifluridin, enocitabin, floxuridin og 5-FU; androgens som calusteron, dromostanolonpropionat, epitiostanol, mepitiostan og testolakton; antiadrenerge midler som aminoglutetimid, mitotan og trilostan; folsyretilførende midler, f.eks. frolinsyre; aceglaton; aldofosfamidglykosid; aminolevulinsyre; amsacrin; bestrabucil; bisantren; edatraxat; defofamin; demecolcin; diaziquon; elfornitin; elliptiniumacetat; etoglucid; galliumnitrat; hydroksyurea; lentinan; lonidamin; mitoguazon; mitoxantron; mopidamol; nitracrin; pentostatin; fenamet; pirarubicin; podofyllinsyre; 2-etylhydrazid; procarbazin; "PSK"; razoxan; sizofiran; spirogermanium; tenuazonsyre; triaziquon; 2,2',2 "-triklortrietylamin; uretan; vindesin; dacarbazin; mannomustin; mitobronitol; mitolaktol; pipobroman; gacytosin; arabinosid ("Ara-C"); syklofosfamid; tiotepa; taxoider, f.eks. paclitaxel ("TAXOL" Bristol-Myers Squibb Oncology, Princeton, N.J.) og doxetaxel ("Taxotere", Rhone-Poulenc Rorer, Antony, Frankrike); klorambucil; gemcitabin; 6-tioguanin; merkaptopurin; methotrexat; platinaanaloger som cisplatin og carboplatin; vinblastin; platina; etoposid (VP-16) ; ifosfamid; mitomycin C; mitoxantron; vincristin; vinorelbin; navelbin; novantron; teniposid; daunomycin; aminopterin; xeloda; ibandronat; CPTll; topoisomeraseinhibitor RFS 2000; difluormetylornitin (DMFO); retinsyre; esperamiciner; capecitabin og farmasøytisk akseptable salter, syrer eller derivater av alle de ovenfor nevnte. Også omfattet av denne definisjonen er antihormonelle midler som bidrar til å regulere eller inhibere virkningen av hormoner på tumorer, f.eks. antiøstrogener, innbefattet f.eks. tamoxifen, raloxifen, aromataseinhiberende 4 (5)-imidazoler, 4-hydroksytamoxifen, trioxifen, keoxifen, LY117018, onapriston og toremifen (Fareston); og antiandrogene midler som flutamid, nilutamid, bicalutamid, leuprolid og goserelin; og farmasøytisk akseptable salter, syrer eller derivater av alle de ovenfor nevnte .
"Spesifikk" eller "selektiv" binding angir ved henvisning til et ligand/reseptorpar, et antistoff/antigenpar eller et annet bindende par, en bindingsreaks jon som viser nærvær av proteinet i en heterogen populasjon av proteiner og andre biologiske forbindelser. Under angitte betingelser bindes således en angitt ligand til en gitt reseptor og bindes ikke i signifikant mengde til andre proteiner som foreligger i prøven. Antistoffet eller det bindende preparat avledet fra et antistoffs antigenbindende sete ifølge fremgangsmåten beskrevet heri, bindes til sitt antigen eller en variant eller et mutein derav, med en affinitet som er minst to ganger høyere, minst 10 ganger høyere, minst 20 ganger høyere eller minst 100 ganger høyere enn affiniteten til hvilket som helst annet antistoff eller bindende preparat avledet derav. Antistoffet vil ha en affinitet som er høyere enn tilnærmet 10<9 >l/mol, bestemt ved f.eks. Scatchard-analyse (Munsen et al. (1980) Analyt. Biochem.
107:220-239) .
"Interleukin-10" eller "IL-10" er som begrepene anvendes heri, både konjugert til en polyetylenglykol og i ikke-konjugert form, et protein som omfatter to subenheter som er ikkekovalent sammenbundet for dannelse av en homodimer. Som anvendt heri, kan med mindre annet er angitt, "interleukin-10" og "IL10" vise til IL-10 fra menneske eller mus (Genbank aksesjonsbetegnelse NP_000563 og M37897 eller US patentskrift nr.
6 217 857) som også betegnes "hIL-10", hhv. "mIL-10".
"Pegylert IL-10" eller "PEG-IL-10" er et IL-10-molekyl med ett eller flere polyetylenglykolmolekyler kovalent koblet til én eller flere enn én aminosyrerest i IL-10-proteinet via en linker slik at tilkoblingen er stabil. Begrepene "monopegylert IL-10" og "mono-PEG-IL-10" betyr at ett polyetylenglykolmolekyl er kovalent bundet til en enkelt aminosyrerest i én subenhet i IL-10-dimeren via en linker. PEG-gruppens gjennomsnittlige molekylvekt kan være mellom tilnærmet 5 000 og tilnærmet 50 000 dalton. Fremgangsmåten eller setet for PEG-tilkobling til IL-10 er ikke avgjørende, men pegyleringen vil ikke endre eller bare i minimal grad endre det biologisk aktive molekyls aktivitet. Forlengelsen av halveringstiden kan være større enn en eventuell reduksjon av den biologiske aktivitet. For PEG-IL-10 måles biologisk aktivitet typisk ved å anslå nivået av inflammatoriske cytokiner (f.eks. TNFa, IFNy) i serum fra individer som er blitt behandlet med et bakterielt antigen (lipopolysakkarid, LPS) og behandlet med PEG-IL-10, som beskrevet i US patentskrift nr. 7 052 686.
Som anvendt heri, betyr "halveringstid i serum", forkortet "ti/2", halveringstiden for fjerning, dvs. den tid det tar før konsentrasjonen i serum av et middel har nådd halvparten av den innledende eller maksimale verdi. Begrepet "forlenget halveringstid i serum" anvendt heri ved henvisning til et syntetisk middel, betyr at det syntetiske middel fjernes ved lavere lavere hastighet enn enten det ikke-syntetiske, endogene middel eller den rekombinant fremstilte versjon derav.
II. Generelt.
Foreliggende beskrivelse beskriver fremgangsmåter for behandling av proliferative forstyrrelser, f.eks. kreft, tumorer, osv., med et pegylert-IL-10 . IL-10 induserer cytotoksisk aktivitet av CD8-T-celler og antistoffproduks jon fra B-celler og undertrykker makrofag aktivitet og tumorfremmende betennelse (se Chen og Zlotnik (1991) J. Immunol. 147:528-534; Groux et al. (1999) J. Immunol. 162:1723-1729 og Bergman et al.
(1996) J. Immunol. 157:231-238). Reguleringen av CD8-cellene er doseavhengig, hvori høyere doser induserer kraftigere cytotoksiske responser, imidlertid er anvendbarheten av rekombinant hIL-10 begrenset av den korte halveringstiden . PEG-IL-10 viser den uventede evne at infiltrasjonen av CD8+-T-celler i en tumor forhøyes, så vel som en økning av ekspresjonen av inflammatoriske cytokiner som spiller en rolle i tumorimmunitet . Behandling med PEG-IL-10 vil følgelig tilveiebringe en signifikant forbedring av tumorbehandlingen .
III. Polyetylenglykol ("PEG")
Polyetylenglykol ("PEG") er en kjemisk forbindelse som er blitt anvendt for fremstilling av terapeutiske proteinprodukter. Verbet "pegylere" betyr å tilkoble minst ett PEG-molekyl til et annet molekyl, f.eks. et terapeutisk protein. For eksempel er Adagen, en pegylert utforming av adenosindeaminase, godkjent for behandling av alvorlig kombinert immunsviktsykdom; pegylert superoksid-dismutase har gjennomgått kliniske undersøkelser for behandling av hodeskade; pegylert alfa-interferon er blitt analysert i fase I kliniske utprøvinger for behandling av hepatitt, mens pegylert glukocerebrosidase og pegylert hemoglobin rapporteres å ha gjennomgått preklinisk utprøving. Tilkoblingen av polyetylenglykol er blitt vist å beskytte mot proteolyse (se f.eks. Sada et al., (1991) J. Fermentation Bioengineering 71:137-139).
I sin vanligste form er PEG en lineær eller forgrenet polyeter som har hydroksylgrupper i endene og den generelle struktur :
HO- (CH2CH2O)n-CH2CH2-OH
For kobling av PEG til et molekyl (polypeptid, polysakkarider, polynukleotider eller små organiske molekyler) er det nødvendig å aktivere PEG ved å fremstille et PEG-derivat med en funksjonell gruppe i én ende eller begge ender. Den vanligste reaksjonsvei for PEG-konjugering til proteiner har vært å aktivere PEG med funksjonelle grupper som er egnet for reaksjon med aminogruppen i lysin og N-terminale aminogrupper Nærmere bestemt er de vanligste reaktive gruppene som inngår i kobling av PEG til polypeptider, alfa-aminogruppen eller epsilon-aminogruppen i lysin.
Reaksjonen mellom en pegyleringslinker og et protein fører til tilkobling av PEG-gruppen, hovedsakelig i følgende seter: alfa-aminogruppen i proteinets N-ende, epsilon-aminogruppen i sidekjeden til lysinrester og imidazolgruppen i sidekjeden til histidinrester . Da de fleste rekombinante proteiner har en enkelt alfa-aminogruppe og et antall epsilonaminogrupper og imidazolgrupper, kan det dannes en rekke posisjonsisomerer, avhengig av linkerkjemien .
To hyppig anvendte, førstegenerasjons aktiverte monometoksy-PEG (mPEG) var succinimidylkarbonat-PEG (SC-PEG, se f.eks. Zalipsky et al. (1992) Biotechnol. Appl. Biochem 15:100-114; og Miron og Wilcheck (1993) Bioconjug. Chem. 4:568-569) og benzotriazolkarbonat-PEG (BTC-PEG, se f.eks. Dolence et al., US patentskrift nr. 5 650 234), som fortrinnsvis reagerer med lysinrester og danner en karbonatbinding, men som også vises å reagere med histidin- og tyrosinrester. Koblingen til histidinrester i IFNa er blitt vist å være en hydrolytisk ustabil imidazolkarbamatbinding (se f.eks. Lee og McNemar, US patentskrift nr. 5 985 263).
Annen generasjons PEGyleringsteknologi har blitt utformet for å unngå disse ustabile bindingene, så vel som den manglende selektivitet i reaktiviteten overfor forskjellige aminosyrerester. Anvendelsen av en PEG-aldehydlinker gir styring til et enkelt sete i et polypeptids N-ende ved reduktiv aminering. IL-10 kan pegyleres ved anvendelse av forskjellige linkertyper og pH for erholdelse av forskjellige former av et pegylert molekyl (se f.eks. US patentskrifter nr. 5 252 714, 5 643 575,
5 919 455, 5 932 462, 5 985 263 og 7 052 686).
IV. Biologisk aktivitet av PEG-IL-10
Humant IL-10 induserer en hurtig utvikling av nøytraliserende antistoffer ved tilførsel til immunkompetente mus. For å unngå denne typen av nøytralisering ble PEG-hIL-10 tilført subkutant til mus som manglet B-celler, dvs. mus som ikke kan utløse en antistoffrespons . Veletablerte syngeniske tumorer i disse immunsviktmusene hadde enten en signifikant forsinket vekst eller ble fullstendig avvist ved hjelp av PEG-hIL-10. Begrensningen eller inhiberingen av tumorveksten var avhengig av både CD4- og CD8-T-celler. Etter fjerning av CD8-cellene ble den inhiberende virkning av PEG-hIL-10 fullstendig fjernet. PEG-hIL-10 induserer følgelig CD8-medierte, cytotoksiske responser .
Videre analyse av tumorvev viste at PEG-IL-10 ga en forhøyet infiltrasjon av CD8+-T-celler i tumoren i et nivå som var høyere enn for ikke-pegylert IL-10. Nivået av ekspresjon av inflammatorisk cytokin fra de infiltrerende CD8-cellene var også høyere med PEG-IL-10-behandling sammenlignet med behandling med ikke-pegylert IL-10. Behandling av tumorpasienter med PEG-IL-10 bør indusere en signifikant antitumorrespons og gi en signifikant terapeutisk nytteverdi.
Et IL-10-protein beskrevet heri, inneholder en aminosyresekvens som har en observert homologi på minst 75%, minst 85%, eller minst 90% eller mer, f.eks. minst 95%, med en sekvens fra et modent IL-10-protein, dvs. et protein uten ledersekvenser . Se f.eks. US patentskrift nr. 6217 857.
Aminosyresekvenshomologi eller sekvensidentitet bestemmes ved å optimalisere sammenstillingen av aminosyrerestene og om nødvendig innføre gap etter behov. Homologe aminosyresekvenser er typisk ment å omfatte naturlig allelisk og polymorf variasjon og variasjon mellom artene i den angjeldende sekvens. Typisk vil homologe proteiner eller peptider ha fra 25-100% homologi (dersom gap kan innføres) til 50-100% homologi (dersom konservative substitusjoner medregnes) med aminosyresekvensen til IL-10-polypeptidet . Se Needleham et al., J. Mol. Biol.
48:443-453 (1970); Sankoff et al. i Time Warps, String Edits, og Macromolecules : The Theory and Practice of Seguence Comparison, 1983, Addison-Wesley, Reading, Mass.; og programvarepakker fra IntelliGenetics , Mountain View, Calif., og University of Wisconsin Genetics Computer Group, Madison, Wis.
IL-10-gruppen i PEG-IL-10-konjugatene kan være glykosylert eller modifisert med ikke-glykosylerte muteiner eller andre analoger, innbefattet BCRFl (Epstein Barr-virus viralt IL-10) -proteinet. Modifikasjoner i sekvenser som koder for IL-10, kan innføres ved anvendelse av en rekke forskjellige teknikker, f.eks. seterettet mutagenese [Gillman et al., Gene 8:81-97 (1979); Roberts et al., Nature 328:731-734 (1987)] og kan evalueres ved en rutinemessig analyse i en egnet analyse av IL-10-aktivitet . Modifiserte IL-10-proteiner, dvs. varianter, kan skille seg fra den naturlig forekommende sekvens på primærstrukturnivå . Slike modifikasjoner kan innføres ved aminosyreinsersjoner, -substitusj oner, -delesjoner og -fusjoner. IL-10-varianter kan fremstilles med forskjellige formål, innbefattet en forlengelse av halveringstiden i serum, en reduksjon av immunresponsen mot IL-10, forenklet rensing eller fremstilling, redusert omdanning av IL-10 til de monomere subenhetene, forbedret terapeutisk virkning og en reduksjon av omfang og forekomst av bivirkninger under terapeutisk anvendelse.
Aminosyresekvensvariantene er vanligvis på forhånd bestemte varianter som ikke forefinnes i naturen, selv om andre kan være posttranslas jonelle varianter, f.eks. glykosylerte varianter. Hvilken som helst variant av IL-10 kan anvendes i henhold til den foreliggende oppfinnelse så lenge som den har bevart et egnet IL-10-aktivitetsnivå . I forbindelse med tumorer vil en egnet IL-10-aktivitet f. eks. være infiltrering av CD8+-T-celler i tumorseter, ekspresjon av inflammatoriske cytokiner som IFNy, IL-4, IL-6, IL-10 og RANK-L fra disse infiltrerende cellene og forhøyet nivå av TNFa eller IFNy i biologiske prøver.
IL-10 som anvendes i den foreliggende oppfinnelse, kan være avledet fra et pattedyr, f.eks. et menneske eller en mus. Humant IL-10 (hIL-10) foretrekkes for behandling av mennesker med behov for IL-10-behandling. IL-10 beskrevet herikan være et rekombinant IL-10. Fremgangsmåter som beskriver fremstillingen av humant IL-10 og muse-IL-10, kan finnes i US patentskrift nr.
5 231 012. Videre omfattes naturlig forekommende eller konservativt substituerte varianter av humant IL-10 og muse-IL-10. I en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse kan IL-10 være av viralt opphav. Kloning og ekspresjon av et viralt IL-10 fra Epstein Barr-virus (BCRFl-proteinet ) beskrives i Moore et al., Science 248:1230 (1990).
IL-10 kan erholdes på en rekke forskjellige måter ved anvendelse av standardteknikker som er kjent innen faget, f.eks. isoleres og renses fra dyrkningsmedium fra aktiverte celler som kan utskille proteinet (f.eks. T-celler), syntetiseres kjemisk eller syntetiseres ved rekombinante teknikker (se f.eks. Merrifield, Science 233:341-47 (1986); Atherton et al., Solid Phase Peptide Synthesis, A Practical Approach, 1989, I.R.L. Press, Oxford; US patentskrift nr. 5 231 012 som beskriver fremgangsmåter for fremstilling av proteiner med IL-10-aktivitet , innbefattet rekombinante teknikker og andre synteseteknikker) . IL-10-proteinet kan være frembragt fra nukleinsyrer som koder for IL-10-polypeptidet ved anvendelse av rekombinante teknikker. Rekombinant, humant IL-10 er også kommersielt tilgjengelig, f.eks. fra Pepro Tech, Inc., Rocky Hill, N.J.
PEG-IL-10 kan fremstilles ved anvendelse av teknikker som er velkjente innen faget. Polyetylenglykol (PEG) kan syntetiseres som beskrevet i f.eks. Lundblad, R.L. et al. (1988) Chemical Reagents for Protein Modification CRC Press, Inc., bind 1, s. 105-125. PEG kan konjugeres til IL-10 ved anvendelse av en linker som beskrevet ovenfor. I visse utførelser er PEG-IL-10 som anvendes i oppfinnelsen, et mono-PEG-IL-10 i hvilket fra 1 til 9 PEG-molekyler er kovalent tilkoblet via en linker til alfa-aminogruppen i aminosyreresten i N-enden av én subenhet i IL-10-dimeren .
IV. Terapeutiske preparater, fremgangsmåter
PEG-IL-10 kan utformes til et farmasøytisk preparat som omfatter en terapeutisk effektiv mengde av IL-10 og et farmasøytisk bærestoff. En "terapeutisk effektiv mengde" er en mengde som er tilstrekkelig til å gi det ønskede terapeutiske resultat. En slik mengde har fortrinnsvis minimale negative bivirkninger . Mengden av PEG-IL-10 som tilføres ved behandling av en tilstand som kan behandles med IL-10, bygger på IL-10-aktiviteten av det konjugerte protein, noe som kan bestemmes ved IL-10-aktivitetsanalyser som er kjent innen faget. Den terapeutisk effektive mengden for en gitt pasient med behov for slik behandling kan fastsettes ved å ta i betraktning forskjellige faktorer, f.eks. tilstanden som skal behandles, pasientens generelle helsetilstand, tilførselsf remgangsmåten, og/eller omfanget av bivirkninger. I forbindelse med tumorer vil en egnet IL-10-aktivitet f.eks. være infiltrering av CD8-T-celler i tumorseter, ekspresjon av inflammatoriske cytokiner som IFNy, IL-4, IL-6, IL-10 og RANK-L fra disse infiltrerende cellene og et forhøyet nivå av TNFa eller IFNy i biologiske prøver.
Den terapeutisk effektive mengden av pegylert IL-10 kan variere fra tilnærmet 0,01 til tilnærmet 100 pg protein pr. kg kroppsvekt pr. dag. Mengden av pegylert IL-10kan variere fra tilnærmet 0,1 til 20 pg protein pr. kg kroppsvekt pr. dag, fra tilnærmet 0,5 til 10 pg protein pr. kg kroppsvekt pr. dag, eller fra tilnærmet 1 til 4 pg protein pr. kg kroppsvekt pr. dag. Tilførselsskjemaer med mindre hyppig tilførsel kan benyttes ved anvendelse av PEG-IL-10 ifølge oppfinnelsen da denne konjugerte formen har lengre virketid enn IL-10. Det pegylerte IL-10 er utformet i renset tilstand og er i det vesentlige fritt for aggregater og andre proteiner. PEG-IL-10 kan tilføres ved kontinuerlig infusjon slik at en mengde i området fra tilnærmet 50 til 800 pg protein tilføres pr. dag (dvs. fra tilnærmet 1 til 16 pg protein pr. kg kroppsvekt pr. dag av PEG-IL-10). Mengden som tilføres daglig, kan varieres basert på måling av bivirkninger og telling av blodceller.
For fremstilling av farmasøytiske preparater som inneholder mono-PEG-IL-10, blandes en terapeutisk effektiv mengde av PEG-IL-10 med et farmasøytisk akseptabelt bærestoff eller en farmasøytisk akseptabel eksipiens. Bærestoffet eller eksipiensen kan være inert. Et farmasøytisk bærestoff kan være hvilken som helst kompatibel, ikke-toksisk forbindelse som er egnet for tilførsel av IL-10-preparatene til en pasient.
Eksempler på egnede bærestoffer omfatter normalt saltvann, Ringers løsning, dekstroseløsning og Hanks løsning. Ikkevandige bærestoffer, f.eks. ikke-flyktige oljer og etyloleat, kan også anvendes. Et bærestoff kan være 5% dekstrose/saltvann. Bærestoffer kan inneholde mindre mengder av tilsetningsstoffer, f.eks. forbindelser som gir forbedret isotonisitet og kjemisk stabilitet, f.eks. buffere og konserveringsmidler, se f.eks. Remington's Pharmaceutical Sciences og U.S. Pharmacopeia:
National Formulary, Mack Publishing Company, Easton, PA (1984).
Utforminger av terapeutiske og diagnostiske midler kan fremstilles ved sammenblanding med fysiologisk akseptable bærestoffer, eksipienser eller stabilisatorer i form av f.eks. frysetørkede pulvere, grøter, vandige løsninger eller suspensjoner (se f.eks. Hardman, et al. (2001) Goodman and Gilman's The Pharmacological Basis of Therapeutics, McGraw-Hill, New York, NY; Gennaro (2000) Remington: The Science and Practice of Pharmacy, Lippincott, Williams og Wilkins, New York, NY; Avis, et al. (red.) (1993) Pharmaceutical Dosage Forms: Parenteral Medications , Marcel Dekker, NY; Lieberman, et al . (red.) (1990) Pharmaceutical Dosage Forms: Tablets, Marcel Dekker, NY; Lieberman, et al. (red.) (1990) Pharmaceutical Dosage Forms: Disperse Systems, Marcel Dekker, NY; Weiner og Kotkoskie (2000) Excipient Toxicity and Safety, Marcel Dekker, Inc., New York, NY).
Preparater beskrevet heri kan tilføres oralt eller injiseres i kroppen. Utforminger for oral anvendelse kan også omfatte forbindelser som ytterligere beskytter IL-10 mot proteaser i mage-tarmkanalen . Injeksjoner er vanligvis intramuskulære, subkutane, intradermale eller intravenøse. Alternativt kan intraartikulær injeksjon eller tilførsel via andre veier anvendes under egnede omstendigheter.
Ved parenteral tilførsel kan pegylert IL-10 formuleres til en injiserbar enhetsdoseform (løsning, suspensjon, emulsjon) i assosiasjon med et farmasøytisk bærestoff. Se f.eks. Avis et al., red., Pharmaceutical Dosage Forms:
Parenteral Medications, Dekker, N.Y. (1993); Lieberman et al., red., Pharmaceutical Dosage Forms: Tablets, Dekker, N.Y.
(1990); og Lieberman et al., red., Pharmaceutical Dosage Forms: Disperse Systems, Dekker, N.Y. (1990). Alternativt kan preparater beskrevet heri innføres i pasientens kropp ved hjelp av et implanterbart eller injiserbart medikamenttilførselssystem, se f.eks. Urquhart et al., Ann. Rev. Pharmacol. Toxicol. 24:199-236, (1984); Lewis, red., Controlled Release of Pesticides and Pharmaceuticals Plenum Press, New York (1981) og US patentskrifter nr. 3,773,919 og 3,270,960. Pegylert IL-10 kan tilføres i vandige bærestoffer som vann, saltvann eller bufrede bærestoffer med eller uten forskjellige tilsetningsmidler og/eller fortynningsmidler.
En effektiv mengde for en gitt pasient kan variere avhengig av faktorer slik som tilstanden som skal behandles, pasientens generelle helsetilstand, fremgangsmåten når det gjelder tilførselsvei og tilført dose og omfanget av bivirkninger (se f.eks. Maynard et al. (1996) A Handbook of SOPs for Good Clinical Practice, Interpharm Press, Boca Raton, FL; Dent (2001) Good Laboratory and Good Clinical Practice, Urch Publ., London, UK).
Typiske veterinærmedisinske individer, forsøksindivider eller forskningsindivider omfatter aper, hunder, katter, rotter, mus, kaniner, marsvin, hester og mennesker.
Fastsettelsen av en egnet dose utføres av klinikeren, f.eks. ved anvendelse av parametrer eller faktorer som vites eller innen faget mistenkes for å påvirke behandlingen eller som er blitt foreslått å påvirke behandlingen. Generelt begynner doseringen med en mengde som er noe lavere enn den optimale dose, og dosen økes gradvis etter dette inntil den ønskede eller optimale virkning oppnås relativt til eventuelle negative bivirkninger. Viktige diagnostiske mål omfatter diagnose av symptomer på f.eks. betennelsen eller nivået av dannede inflammatoriske cytokiner. Et biologisk middel som kan anvendes, vil være avledet fra den samme art som dyret som skal behandles, slik at den humorale respons på reagenset minimaliseres. Fremgangsmåter for tilførsel eller behandling sammen med et annet terapeutisk middel, f.eks. et cytokin, et steroid, et kjemoterapeutisk middel, et antibiotikum eller strålebehandling, er velkjent innen faget (se f.eks. Hardman et al. (red.) (2001) Goodman and Gilman's The Pharmacological Basis of Therapeutics, 10. utg., McGraw-Hill, New York, NY; Poole og Peterson (red.) (2001) Pharmacotherapeutics for Advanced Practice: A Practical Approach, Lippincott, Williams & Wilkins, Phila., PA; Chabner og Longo (red.) (2001) Cancer Chemotherapy and Biotherapy, Lippincott, Williams & Wilkins, Phila., PA). En effektiv mengde av et terapeutisk middel vil redusere symptomene, f.eks. tumorstørrelsen eller inhibering av tumorvekst, typisk med minst 10%, vanligvis med minst 20%, fortrinnsvis med minst 30%, mer foretrukket med minst 40% og mest foretrukket med minst 50%.
VI. Anvendelser
Også beskrevet heri er PEG-IL-10for anvendelse ved behandling av en proliferativ tilstand eller forstyrrelse, f.eks. kreft i uterus, cervix, bryst, prostata, testikler, penis, mage-tarmkanalen, f.eks. spiserøret, munnsvelget, magen, tynntarmen eller tykktarmen, colon eller rektum, nyre, nyrecelle, urinblære, ben, benmarg, hud, hode eller hals, hud, lever, galleblære, hjerte, lunge, bukspyttkjertel, spyttkjertel, binyrekjertel, skjoldbruskkjertel, hjerne, f.eks. gliomer, ganglier, sentralnervesystem (CNS) , det perifere nervesystem (PNS) og immunsystemet, f.eks. milt eller brissel. Det beskrives også PEG-IL-10 for anvendelse ved behandling av f.eks. immunogene tumorer, ikke-immunogene tumorer, hvilende tumorer, virusinduserte kreftformer, f.eks. epitelcellekreft , endotelcellekreft , plateepitelkarsinomer, papillomavirus, adenokarsinomer, lymfomer, karsinomer, melanomer, leukemier, myelomer, sarkomer, teratokarsinomer, kjemisk induserte kreftformer, metastase og angiogenese. Det beskrives også å redusere toleransen til en tumorcelle eller et kreftcelleantigen, f.eks. ved å modulere aktiviteten til en regulerende T-celle (Treg) eller en CD8-T-celle (se f.eks.
Ramirez-Montagut , et al. (2003) Oncogene 22:3180-3187; Sawaya, et al. (2003) New Engl. J. Med. 349:1501-1509; Farrar, et al. (1999) J. Immunol. 162:2842-2849; Le, et al. (2001) J. Immunol.
167:6765-6772; Cannistra og Niloff (1996) New Engl. J. Med. 334:1030-1038; Osborne (1998) New Engl. J. Med. 339:1609-1618; Lynch og Chapelle (2003) New Engl. J. Med. 348:919-932;
Enzinger og Mayer (2003) New Engl. J. Med. 349:2241-2252;
Forastiere, et al. (2001) New Engl. J. Med. 345:1890-1900;
Izbicki, et al. (1997) New Engl. J. Med. 337:1188-1194;
Holland, et al. (red.) (1996) Cancer Medicine Encyclopedia of Cancer, 4. utg., Academic Press, San Diego, CA).
Det beskrives også PEG-IL-10 for anvendelse ved behandling av en proliferativ tilstand, kreft, en tumor eller en prekankrøs tilstand, f.eks. en dysplasi, med PEG-IL-10 og minst ett annet terapeutisk eller diagnostisk middel. Det andre terapeutiske middel kan f.eks. være et cytokin eller en cytokinantagonist , f.eks. IL-12, interferon-alfa, antiepidermal vekstfaktorreseptor, doxorubicin, epirubicin, et antifolat, f.eks. methotrexat eller fluoruracil, irinotecan, syklofosfamid, strålebehandling, hormon- eller antihormonbehandling, f.eks. androgen, østrogen, antiøestrogen, flutamid eller dietylstilbestrol, kirurgisk behandling, tamoxifen, ifosfamid, mitolaktol, et alkylerende middel, f.eks. melfalan eller cisplatin, etoposid, vinorelbin, vinblastin, vindesin, et glukokortikoid, en histaminreseptorantagonist , en angiogeneseinhibitor, stråling, et strålesensitiviserende middel, antrasyklin, vincaaalkaloid, taxan, f.eks. paclitaxel og docetaxel, en cellesyklusinhibitor, f.eks. en syklinavhengig kinaseinhibitor, et monoklonalt antistoff mot et annet tumorantigen, et kompleks mellom et monoklonalt antistoff og et toksin, en T-celleadjuvans, et benmargstransplantat eller antigenpresenterende celler, f.eks. dendrittcellebehandling . Vaksiner kan tilveiebringes, f.eks. som løselig protein eller som en nukleinsyre som koder for proteinet (se f.eks. Le, et al., supra; Greco og Zellefsky (red.) (2000) Radiotherapy of Prostate Cancer, Harwood Academic, Amsterdam; Shapiro og Recht (2001) New Engl. J. Med. 344:1997-2008; Hortobagyi (1998) New Engl. J. Med. 339:974-984; Catalona (1994) New Engl. J. Med. 331:996-1004; Naylor og Hadden (2003) Int. Immunopharmacol. 3:1205-1215; The Int. Adjuvant Lung Cancer Trial Collaborative Group (2004) New Engl. J. Med. 350:351-360; Slamon, et al.
(2001) New Engl. J. Med. 344:783-792; Kudelka, et al. (1998) New Engl. J. Med. 338:991-992; van Netten, et al. (1996) New Engl. J. Med. 334:920-921).
Det beskrives også PEG-IL-10 for anvendelse ved behandling av ekstramedullær hematopoiese (EMH) forbundet med kreft. EMH er beskrevet (se f.eks. Rao, et al. (2003) Leuk. Lymphoma 44:715-718; Lane, et al. (2002) J. Cutan. Pathol.
29:608-612) .
Eksempler
1. Generelle fremgangsmåter.
Standardf remgangsmåter innen molekylærbiologi er beskrevet (Maniatis, et al. (1982) Molecular Cloning, A Laboratory Manual, Cold Spring Harbor Laboratory Press, Cold Spring Harbor, NY; Sambrook og Russell (2001) Molecular Cloning, 3. utg. , Cold Spring Harbor Laboratory Press, Cold Spring Harbor, NY; Wu (1993) Recombinant DNA, bind 217, Academic Press, San Diego, CA). Standardfremgangsmåter forekommer også i Ausubel, et al. (2001) Current Protocols in Molecular Biology, bind 1-4, John Wiley and Sons, Inc. New York, NY, som beskriver kloning i bakterieceller og DNA-mutagenese (bind 1), kloning i pattedyrceller og gjær (bind 2), glykokonjugater og proteinekspresjon (bind 3) og bioinformatikk (bind 4).
Fremgangsmåter for proteinrensing, innbefattet immunutfelling, kromatografi, elektroforese, sentrifugering og krystallisering, er beskrevet (Coligan, et al. (2000) Current Protocols in Protein Science, bind 1, John Wiley and Sons, Inc., New York). Kjemisk analyse, kjemisk modifisering, posttranslas jonell modifisering, fremstilling av fusjonsproteiner og glykosylering av proteiner er beskrevet (se f.eks. Coligan, et al. (2000) Current Protocols in Protein Science, bind 2, John Wiley and Sons, Inc., New York; Ausubel, et al. (2001) Current Protocols in Molecular Biology, bind 3, John Wiley and Sons, Inc., NY, NY, s. 16.0.5-16.22.17; Sigma-Aldrich, Co. (2001) Products for Life Science Research, St. Louis, MO; s. 45-89; Amersham Pharmacia Biotech (2001) BioDirectory, Piscataway, N.J., s. 384-391). Fremstilling, rensing og fragmentering av polyklonale og monoklonale antistoffer er beskrevet (Coligan, et al. (2001) Current Protocols in Immunology, bind 1, John Wiley and Sons, Inc., New York;
Harlow og Lane (1999) Using Antibodies, Cold Spring Harbor Laboratory Press, Cold Spring Harbor, NY; Harlow og Lane, supra). Standardteknikker for karakterisering av ligand/reseptorinteraks joner er tilgjengelige (se f.eks. Coligan, et al. (2001) Current Protocols in Immunology, bind 4, John Wiley, Inc., New York). Fremgangsmåter for fremstilling av PEG-IL-10 beskrives f.eks. i US patentskrift nr. 7 052 686.
Fremgangsmåter for væskestrømscytometri, innbefattet fluorescensaktivert cellesortering (FACS), er tilgjengelige (se f.eks. Owens, et al. (1994) Flow Cytometry Principles for Clinical Laboratory Practice, John Wiley and Sons, Hoboken, NJ; Givan (2001) Flow Cytometry, 2. utg.; Wiley-Liss, Hoboken, NJ; Shapiro (2003) Practical Flow Cytometry, John Wiley and Sons, Hoboken, NJ) . Fluorescerende reagenser som er egnet for modifisering av nukleinsyrer, innbefattet nukleinsyreprimere og -prober, polypeptider og antistoffer for anvendelse som f.eks. diagnostiske reagenser, er tilgjengelige (Molecular Probes (2003) Catalogue, Molecular Probes, Inc., Eugene, OR; Sigma-Aldrich (2003) Catalogue, St. Louis, MO).
Standardf remgangsmåter for histologisk analyse av immunsystemet er beskrevet (se f.eks. Muller-Harmelink (red.) (1986) Human Thymus: Histopathology and Pathology, Springer Verlag, New York, NY; Hiatt, et al. (2000) Color Atlas of Histology, Lippincott, Williams og Wilkins, Phila, PA; Louis, et al.
(2002) Basic Histology: Text and Atlas, McGraw-Hill, New York, NY) .
Fremgangsmåter for behandling og diagnose av kreft er beskrevet (se f.eks. Alison (red.) (2001) The Cancer Handbook, Grove's Dictionaries, Inc., St. Louis, MO; Oldham (red.) (1998) Principles of Cancer Biotherapy, 3. utg., Kluwer Academic Publ ., Hingham, MA; Thompson, et al. (red.) (2001) Textbook of Melanoma, Martin Dunitz, Ltd., London, UK; Devita, et al.
(red.) (2001) Cancer: Principles and Practice of Oncology, 6. utg., Lippincott, Phila, PA; Holland, et al. (red.) (2000) Holland-Frei Cancer Medicine, BC Decker, Phila., PA; Garrett og Sell (red.) (1995) Cellular Cancer Markers, Humana Press, Totowa, NJ; MacKie (1996) Skin Cancer, 2. utg., Mosby, St.
Louis; Moertel (1994) New Engl. J. Med. 330:1136-1142; Engleman (2003) Semin. Oncol. 30 (3 Suppl. 8):23—29; Mohr, et al. (2003) Onkologie 26:227-233).
Programvarepakker og databaser for identifisering av f.eks. antigene fragmenter, ledersekvenser, proteinfolding, funksjonelle domener, glykosyleringsseter og sekvenssammenstillinger er tilgjengelige (se f.eks. GenBank, "Vector NTI" Suite (Informax, Inc, Bethesda, MD); GCG Wisconsin Package (Accelrys, Inc., San Diego, CA); "DeCyfer" (TimeLogic Corp., Crystal Bay, Nevada); Menne, et al. (2000) Bioinformatics 16: 741-742; Menne, et al. (2000) Bioinformatics Applications Note 16:741-742; Wren, et al. (2002) Comput. Methods Programs Biomed. 68:177-181; von Heijne (1983) Eur. J. Biochem. 133:17-21; von Heijne (1986) Nucleic Acids Res. 14:4683-4690).
II. Pegylert IL-10
IL-10 ble dialysert mot 10 mM natriumfosfat, pH 7,0, 100 mM NaCl. Det dialyserte IL-10 ble fortynnet 3,2 ganger til en konsentrasjon på 4 mg/ml ved anvendelse av dialysebufferen . Før tilsetning av linkeren, SC-PEG-12K (Delmar Scientific Laboratories, Maywood, IL), ble 1 volum 100 mM natriumtetraborat, pH 9,1, tilsatt til 9 volumer fortynnet IL-10 slik at pH i IL-10-løsningen ble hevet til 8,6. SC-PEG-12K-linkeren ble løst i dialysebufferen, og et egnet volum av linkerløsningen (1,8 til 3,6 mol linker pr. mol IL-10) ble tilsatt til den fortynnede IL-10-løsning for å starte pegyleringsreaks jonen . Reaksjonen ble utført ved 5 °C for å kontrollere reaksjonshastigheten. Reaks jonsblandingen ble forsiktig omrørt under pegyleringsreaks jonen . Etter at utbyttet av mono-PEG-IL-10 bestemt ved størrelseseksklus jons-HPLC (SE-HPLC) var nær 40%, ble reaksjonen stanset ved tilsetning av 1 M glysinløsning til en sluttkonsentras jon på 30 mM. Reaksjonsblandingens pH ble langsomt justert til 7,0 ved anvendelse av en HCl-løsning, og reaks jonsblandingen ble filtrert gjennom et 0,2 pm filter og lagret ved -80 °C.
Alternativt fremstilles mono-PEG-IL-10 ved anvendelse av metoksy-PEG-aldehyd (PALD-PEG) som linker (Inhale Therapeutic Systems Inc., Huntsville, Alabama) . PALD-PEG kan ha en molekylvekt på 5 KDa, 12 KDa eller 20 KDa. IL-10 dialyseres og fortynnes som beskrevet ovenfor, bortsett fra at reaksjonsbufferens pH er mellom 6,3 og 7,5. Aktivert PALD-PEG-linker tilsettes til reaksjonsbuf feren i et molart forhold på 1:1. Vandig cyanoborhydrid tilsettes til reaksjonsblandingen til en sluttkonsentras jon på 0,5 til 0,75 mM. Reaksjonen utføres ved romtemperatur (18-25 °C) i 15-20 timer under forsiktig omrøring. Reaksjonen ble stanset med 1 M glysin. Utbyttet analyseres ved SE-HPLC. Mono-PEG-IL-10 skilles fra ikke-reagert IL-10, PEG-linker og di-PEG-IL-10 ved gelfiltreringskromatografi og karakteriseres ved rp-HPLC og bioanalyse (f.eks. stimulering av IL-10-responderende celler eller cellelinjer) .
III. Tumormodeller
Syngeniske musetumorceller ble injisert subkutant eller intradermalt i en mengde på 10% 10<5 >eller 10<6 >celler pr. tumorinokulering. En Ep2-brystkarsinommodell, CT26-colonkarsinommodell, PDV6-plateepitelkarsinommodell i hud og 4Tl-brystkarsinommodell ble anvendt (se f.eks. Langowski et al. (2006) Nature 442:461-465). Immunkompetente Balb/C-mus eller B-cellemanglende Balb/C-mus ble anvendt. PEG-mIL-10 ble tilført til de immunkompetente musene mens behandling med PEG-hIL-10 ble anvendt i de B-cellemanglende musene. Tumorene fikk nå en størrelse på 100-250 mm<3 >før behandlingen ble påbegynt. IL-10, PEG-mIL-10, PEG-hIL-10 eller bufferkontroll ble tilført subkutant i et sete fjernt fra tumorimplantatet . Tumorveksten ble typisk målt to ganger i uken ved anvendelse av elektronisk skyve lær.
IV. Tumoranalyse
Tumorvev og lymfeorganer ble høstet ved forskjellige sluttpunkter for måling av mRNA-ekspresjonen for en rekke betennelsesmarkører og for utførelse av immunhistokjemisk analyse av flere inflammatoriske cellemarkører . Vevene ble hurtig nedfrosset i flytende nitrogen og lagret ved -80 °C. Den primære tumorvekst ble typisk målt to ganger i uken ved anvendelse av elektronisk skyvelær. Tumorvolumet ble beregnet ved anvendelse av formelen (bredde<2 >x lengde/2) hvor lengde er den lengste dimensjon. Tumorene fikk nå en størrelse på 90-250 mm<3 >før behandlingen ble påbegynt.
V. Tilførsel av IL-10 og/eller PEG-IL-10
mIL-10 eller PEG-mIL-10 ble tilført til de immunkompetente musene, mens PEG-hIL-10-behandling ble anvendt i de B-cellemanglende musene. mIL-10, PEG-mIL-10, PEG-hIL-10 eller bærestof fkontroll ble tilført subkutant i et sete fjernt fra tumorimplantatet . PEG-mIL-10 som ble anvendt i disse undersøkelsene, var fremstilt med SC-PEG-12K-linkeren. Den biologiske aktivitet av mIL-10 og PEG-mIL-10 ble analysert ved benyttelse av en proliferasjonsbioanalyse over kort tid som benyttet MC/9, en musemastcellelinje, som uttrykker endogene mIL-10-reseptorer (Rl og R2). MC/9-cellene proliferer som respons på samtidig stimulering med mIL-4 og mIL-10 (MC/9-cellene prolifererer ikke med bare mIL-4 eller mIL-10). Proliferasjonen ble målt på kolorimetrisk måte ved anvendelse av Alamar Blue, et vekstindikerende fargestoff som bygger på påvisning av metabolsk aktivitet. Den metabolske aktivitet av rekombinant eller pegylert mIL-1, ble anslått ut fra EC50-verdien, eller den konsentrasjon av protein som gir halvparten av den maksimale stimulering, observert i en dose-responskurve (tabell 1).
Tabell 1: MC/9-proliferasjonsbioanalyse for måling av bioaktiviteten til mIL-10- og PEG-mIL-10-reagensene som anvendes i disse undersøkelsene.
Basert på MC/9-bioanalysen, er den spesifikke aktivitet av det pegylerte mIL-10 som anvendes i eksperimentene, tilnærmet 7 ganger lavere enn aktiviteten av det anvendte mIL-10 (tabell 1).
PEG-mIL-10 ble tilført annenhver dag til mus som bar Ep2-brysttumorer . Behandlingen var effektiv for reduksjon av tumorstørrelsen og induksjon av tumoravvisning.
Tabell 2: PEG-mIL-10 reduserer tumorstørrelsen (mm<3>) i en Ep2-brystkreftmodell i Balb/C-mus
Behandling med PEG-mIL-10 var også effektivt for reduksjon av tumorstørrelsen i de syngeniske tumormodellene PDV6, CT-26 og 4T1 i immunkompetente mus (se tabellene 3, 4 og 5).
Tabell 3: Undersøkelse 04-M52 338: PEG-mIL-10 med begynnelse på dag 36 etter implanteringen reduserer PDV6-tumorstørrelsen (mm<3>) i C57B/6-mus
Tabell 4: PEG-mIL-10 med begynnelse på dag 7 etter implanteringen reduserer tumorstørrelsen av CT26-tumorer (mm<3>) i BALB/cmus sammenlignet med bærestoffkontroll
Tabell 5: IL-10 og PEG-mIL-10 reduserer tumorstørrelsen (mm<3>) av 4Tl-brystkarsinom
Tabell 6: Undersøkelse 05-M52-496. 2 ukers behandling med mlL-10 og mPEG-IL-10 med begynnelse 19 dager etter implanteringen reduserer tumorstørrelsen (mm<3>) av 4Tl-brystkarsinom
VI. Dosetitreringsundersøkelser
I dosetitreringen ble blod oppsamlet fra representative mus i hver gruppe ved tapping fra halevenen på tidspunkter som tilsvarte den forventede topp eller bunn i dosenivåer. Det høstede serum ble analysert for konsentrasjon av mIL-10 ved anvendelse av Meso Scale Discovery-plattformen som bygger på en multimatriseteknologi, en kombinasjon av elektrokjemiluminescenspåvirkning og mønsterholdige matriser. En tohalet, uparet students t-test ble anvendt for å sammenligne det gjennomsnittlige tumorvolum i mIL-10 eller PEG-mIL-10-behandlede mus gruppert ut fra mIL-10-konsentrasjonen i serum med det gjennomsnittlige tumorvolum i den tilsvarende bærestoffkontrollgruppe. En Welchs korreksjon ble anvendt dersom to grupper hadde ulik varians (p<0,05 fra F-test).
Dosetitrering av PEG-mIL-10 og mIL-10 i 4Tl-brystkarsinombærende mus viser at kontrollen av primærtumor og lungemetastase kan dosetitreres med både mIL-10 og PEG-mIL-10. For alle gitte doser er PEG-mIL-10 mer effektiv enn mIL-10 (tabell 7). Behandling to ganger daglig ble innledet på dag 17 etter implanteringen hvor det gjennomsnittlige tumorvolum var 84-90 mm<3>. Behandlingsgruppene besto av 14 mus pr. gruppe, mens kontrollgruppene hadde 8 mus i hver gruppe. Tris-buffer og Hepes-buffer var kontrollen for mIL-10, hhv. PEG-mIL-10.
Tabell 7: Undersøkelse 06-M175-1103. mIL-10 og PEG-mIL-10 reduserer den primære tumorstørrelse (mm<3>) av 4Tl-brystkarsinom i BALB/c-mus på en doseavhengig måte
Dosetitrering av PEG-mIL-10 og mIL-10 i PDV6 og mIL-10 i PDV6-plateepitelkarsinombærende mus viser at kontrollen av primærtumoren kan dosetitreres med både mIL-10 og PEG-mIL-10, selv om PEG-mIL-10 i alle doser er mer effektiv enn mIL-10 (tabell 8). Behandling med den høyeste dose av PEG-mIL-10 førte til nesten 100% tumorregresjon og påfølgende resistens overfor ny injeksjon av tumorceller (tabell 9). Behandling to ganger daglig ble påbegynt på dag 23 etter implanteringen da det gjennomsnittlige tumorvolum var 107-109 mm<3 >og fortsatte inntil dag 55 for alle mIL-10-behandlede grupper og gruppen behandlet med 0,01 mg/kg PEG-mIL-10. Behandlingen med 0,1 mg/kg PEG-mIL-10 ble stanset på dag 48 hvor 100% tumorregresjon ble observert mens de gjenværende gruppene ble behandlet frem til dag 51. Behandlingsgruppene besto av 10 mus pr. gruppe mens hver bærestoffkontrollgruppe inneholdt 6 mus. Tris-buffer og Hepesbuffer var bærestoffkontroll for mIL-10, hhv. PEG-mIL-10.
Reimplantering ble utført 85 dager etter den primære implantering og 4 uker etter siste behandling med PEG-mIL-10. Det var 10 mus pr. gruppe.
Tabell 8: Undersøkelse 06-M52-1106. mIL-10 og PEG-mIL-10 reduserer tumorstørrelsen (mm<3>) av PDV6-plateepitelkarsinom i C57Bl6/J-mus på en doseavhengig måte.
Tabell 9: Undersøkelse 06-M52-1106. C57Bl/6J-mus som hadde fjernet PDV6-plateepitelkarsinomtumorer etter 3 ukers behandling med PEG-mIL-10, er resistente overfor reimplantering i fravær av ytterligere behandling.
VII. Lungemetastaseundersøkelser
Lungemetastaser i 4Tl-brystkarsinommodellen ble enten kvantifisert makroskopisk etter reseksjon av lungen (tabell 10) eller ved å telle metastatiske kolonier i lungen etter dyrking (tabell 11) som beskrevet i Current Protocols in Immunology (seksjon 20.2.4) John Wiley and Sons, Inc., New York, Harlow og Lane (1999) . Kort beskrevet ble lunger høstet fra en 4T1-tumorbærende mus oppkuttet og behandlet med en blanding av kollagenase og elastase fulgt av dyrking i en grensefortynningsanalyse i medium inneholdende 6-tioguanin. Bare 4Tl-cellene er 6-tioguaninresistente, og de kan kvantifiseres ved å telle antall kolonier etter 10-14 dagers dyrkning. Behandling to ganger daglig ble innledet på dag 17 etter implanteringen, hvor det gjennomsnittlige tumorvolum var 84-90 mm<3>. Tris-buffer og Hepes-buffer var kontroll for mIL-10, hhv. PEG-mIL-10. Lungemetastaser målt som antall metastatiske kolonier dyrket pr. lunge .
Tabell 10: Undersøkelse 05-M52-496. 2 ukers behandling med mlL-10 og PEG-mIL-10 med begynnelse 19 dager etter implanteringen reduserer metastase av 4Tl-brystkarsinom (målt som antall lungemetastaser pr. mus)
Tabell 11: Undersøkelse 06-M175-1103. mIL-10 og PEG-mIL-10 reduserer lungemetastaser av 4Tl-brystkarsinom i BALB/c-mus på en doseavhengig måte.
Tilførsel av PEG-mIL-10 eller IL-10 til 4Tl-brystkarsinombærende mus reduserer metastasefrekvensen og gir forhøyet infiltrasjon av CD8-T-celler og ekspresjon av immunstimulerende cytokiner, målt ved kvantitativ RT-PCR (tabell 12 og 13). Antall infiltrerende CD8+T-celler ble tellet fra representative snitt fra flere tumorer som var immunhistokjemisk farget for CD8-overflatemarkøren og bekreftet ved farging med anti-CD3- og anti-TCRαβ-antistoff.
Tabell 12: IL-10 og PEG-mIL-10 induserer infiltrasjon av CD8+-T-celler i 4Tl-karsinom
PEG-mIL-10 er mer effektivt enn IL-10 for induksjon av inflammatoriske cytokiner. Total-RNA fra homogeniserte tumorprøver ble ekstrahert og reverstranskribert som beskrevet tidligere (se f.eks. Homey et al. (2000) J. Immunol. 164:3465-3470). Komplementært DNA ble kvantitativt analysert for ekspresjon av cytokiner ved den fluorogene 5'-nuklease-PCR-analysen (se f.eks. Holland et al. (1991) Proc. Natl. Acad. Sci. 88:7276-7280). Spesifikke PCR-produkter ble målt kontinuerlig ved hjelp av et ABI-PRISM 7700 Sequence Detection System (Applied Biosystems) over 40 sykluser. Verdiene ble normalisert relativt til ubikvitin. Log-transformerte verdier ble analysert ved Kruskal-Wallis statistisk analyse (medianfremgangsmåten). Ekspresjonsnivået (log-transformert) tilsvarer mengden
inflammatorisk cytokin uttrykt i tumorprøven slik at jo høyere ekspresjonsnivå (log-transformert), jo høyere mengde inflammatorisk cytokin uttrykt i tumorprøven.
Tabell 13: Tilført PEG-mIL-10 induserer et vedvarende nivå av inflammatoriske cytokiner i 4Tl-karsinom 24 timer etter tilførsel av dosen
V. Fjerning av immunceller
CD4+- og CD8+-T-celler ble fjernet ved antistoffmediert fjerning. 250 μg av CD4- eller CD8-spesifikt antistoff ble injisert ukentlig for dette formål. Cellefjerningen ble bekreftet ved anvendelse av FACS- og IHC-analyse.
Fjerning av CD4+-T-celler i B-cellemanglende BALB/c-mus (C.129-Igh-6<tmlcgn>) med CD4-antistoffer inhiberer virkningen av PEG-hIL-10 på tumorer (tabell 14).
Tabell 14: PEG-hIL-10-behandling med begynnelse 8 dager etter tumorimplanteringen reduserer ikke tumorstørrelsen (mm<3>) av CT-26-colonkarsinom etter CD4-cellefjerning i B-cellemanglende BALB/c-mus (C.129 -Igh-6<lmlCgn>).
Fjerning av CD8-T-celler inhiberer fullstendig virkningen av PEG-mIL-10 på syngenisk tumor (tabell 15).
Tabell 15: PEG-hIL-10-behandling med begynnelse 8 dager etter tumorimplanteringen reduserer ikke tumorstørrelsen (mm<3>) av CT-26-colonkarsinom etter fjerning av CD8-celler i B-cellemanglende BALB/c-mus
VI. Kombinasjonsbehandling
PEG-IL-10 tilføres i kombinasjon med kjente kjemoterapeutiske midler. Det kjemoterapeutiske middel kan tilføres før, samtidig med eller etter tilførselen av PEG-IL-10. Eksempler på kjemoterapeutiske midler og doseringsområder gis i tabell 16.
Tabell 16: Doseringsområder for kjemoterapeutiske midler
Tilførsel sammen med PEG-IL-10 kan tillate anvendelse av lavere og mindre toksiske doser av de kjemoterapeutiske midlene slik at kjente bivirkninger unngås.

Claims (10)

Patentkrav
1. Pegylert interleukin-10 (PEG-IL-10) til anvendelse for å forebygge metastaser av kreft eller tumor i lungene.
2. Anvendelse av pegylert interleukin 10 (PEG_IL-10) for fremstilling av et medikament for å forebygge metastaser av kreft eller tumor i lungene.
3. Pegylert interleukin-10 til anvendelse ifølge krav 1 eller anvendelse ifølge krav 2, der kreften eller tumoren er brystkreft .
4. Pegylert interleukin-10 til anvendelse ifølge krav 1 eller anvendelse ifølge krav 2, der PEG-IL-10 omfatter en metoksy-PEG-aldehyd (PALD-PEG) -linker.
5. Pegylert interleukin-10 til anvendelse ifølge krav 1, 3 eller 4 eller anvendelse ifølge krav 2 -4, der PEG-IL-10 gir forhøyet infiltrasjon av CD8+-T-celler i tumoren sammenlignet med ikke-pegylert IL-10.
6. Pegylert interleukin-10 til anvendelse ifølge krav 1, og 3 - 5 eller anvendelse ifølge et hvilket som helst av kravene 2 - 5, der PEG-IL-10 forhøyer ekspresjonen av minst ett
inflammatorisk cytokin.
7. Pegylert interleukin-10 til anvendelse ifølge krav 6 eller anvendelse ifølge krav 6, der
det inflammatoriske cytokin er utvalgt fra gruppen som består av IFNy, IL-4, IL-6, IL-10 og RANK-ligand (RANK-L).
8. Pegylert interleukin-10 til anvendelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 og 3-7 eller anvendelse ifølge et hvilket som helst av kravene 2- 7, der PEG-IL-10 tilføres sammen med minst ett kjemoterapeutisk middel.
9. Pegylert interleukin-10 til anvendelse ifølge krav 8 eller anvendelse ifølge krav 8, der det kjemoterapeutiske middel er utvalgt fra gruppen bestående av Temozolomid i et doseområde fra 5mg - 250mg, Gemcitabin i et doseområde fra 200mg - lg, Doxorubicin i et doseområde fra lmg/m2 - 50mg/m2 og Interferon-alfa i et doseområde fra 1 g/kg - 300 g/kg
10. Pegylert interleukin-10 til anvendelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 og 3-9 eller anvendelse ifølge et hvilket som helst av kravene 2- 9, der PEG-IL-10 er humant PEG-IL-10 (PEG-hIL-10 ).
NO20091661A 2006-09-28 2007-09-27 Anvendelser av pegylert interleukin-10 (PEG-IL-10) for å forebygge metastaser av kreft eller tumor i lungene. NO346530B1 (no)

Applications Claiming Priority (3)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US84832606P 2006-09-28 2006-09-28
US91560307P 2007-05-02 2007-05-02
PCT/US2007/020871 WO2008054585A2 (en) 2006-09-28 2007-09-27 Use of pegylated il-10 to treat cancer

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20091661L NO20091661L (no) 2009-06-02
NO346530B1 true NO346530B1 (no) 2022-09-26

Family

ID=39304838

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20091661A NO346530B1 (no) 2006-09-28 2007-09-27 Anvendelser av pegylert interleukin-10 (PEG-IL-10) for å forebygge metastaser av kreft eller tumor i lungene.

Country Status (13)

Country Link
US (6) US20080081031A1 (no)
EP (3) EP2066336B1 (no)
JP (5) JP5105554B2 (no)
CN (1) CN101631560B (no)
AU (1) AU2007314501B2 (no)
BR (1) BRPI0719446A2 (no)
CA (1) CA2664304C (no)
ES (1) ES2606034T3 (no)
HK (2) HK1201182A1 (no)
MX (1) MX2009003362A (no)
NO (1) NO346530B1 (no)
NZ (1) NZ597098A (no)
WO (1) WO2008054585A2 (no)

Families Citing this family (33)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
EP2295450B1 (en) 2000-09-29 2015-01-28 Merck Sharp & Dohme Corp. Pegylated interleukin-10
NZ597098A (en) * 2006-09-28 2013-05-31 Merck Sharp & Dohme Use of pegylated il-10 to treat cancer
PT2379115T (pt) * 2008-12-17 2018-01-03 Merck Sharp & Dohme Produção de mono- e di-peg-il-10; e utilizações
JP2013523726A (ja) 2010-04-01 2013-06-17 オンコレナ エービー 腎細胞癌の改良された治療
TW201311255A (zh) * 2011-04-27 2013-03-16 Univ Northshore Healthsystem 組成物和方法
US20150038678A1 (en) * 2012-02-29 2015-02-05 Ambrx, Inc. Interleukin-10 Polypeptide Conjugates and Their Uses
WO2014172392A1 (en) * 2013-04-18 2014-10-23 Armo Biosciences, Inc. Methods of using interleukin-10 for treating diseases and disorders
ES2688206T3 (es) * 2013-06-17 2018-10-31 Armo Biosciences, Inc. Procedimiento de evaluación de la identidad y la estabilidad de proteínas
US10010588B2 (en) 2013-08-30 2018-07-03 Armo Biosciences, Inc. Methods of using pegylated interleukin-10 for treating hyperlipidemia
RU2016122957A (ru) * 2013-11-11 2017-12-19 Армо Байосайенсиз, Инк. Способы применения интерлейкина-10 для лечения заболеваний и расстройств
WO2015108785A1 (en) * 2014-01-15 2015-07-23 Armo Biosciences, Inc. Methods of using interleukin-10 for treating diseases and disorders
EP2896400A1 (en) * 2014-01-17 2015-07-22 Université Catholique De Louvain Method for increasing the bioavailability of inhaled compounds
US10293043B2 (en) 2014-06-02 2019-05-21 Armo Biosciences, Inc. Methods of lowering serum cholesterol
US10350270B2 (en) 2014-10-14 2019-07-16 Armo Biosciences, Inc. Interleukin-15 compositions and uses thereof
CA2963995A1 (en) * 2014-10-22 2016-04-28 Armo Biosciences, Inc. Methods of using interleukin-10 for treating diseases and disorders
US9808011B2 (en) 2014-12-15 2017-11-07 Biovectra Inc. Pentacyclic triterpene compounds and uses thereof
WO2016126615A1 (en) 2015-02-03 2016-08-11 Armo Biosciences, Inc. Methods of using interleukin-10 for treating diseases and disorders
CN107847583A (zh) 2015-05-28 2018-03-27 阿尔莫生物科技股份有限公司 用于治疗癌症的聚乙二醇化白细胞介素‑10
CN108025040A (zh) * 2015-08-25 2018-05-11 阿尔莫生物科技股份有限公司 使用白介素-10治疗疾病和病症的方法
WO2017120081A1 (en) * 2016-01-05 2017-07-13 Armo Biosciences, Inc. Methods of using interleukin-10 for treating diseases and disorders
JP7082051B2 (ja) 2016-01-11 2022-06-07 アルモ・バイオサイエンシーズ・インコーポレイテッド 抗原特異的ｃｄ８＋ｔ細胞の産生におけるインターロイキン－１０及びその使用方法
WO2017160599A1 (en) 2016-03-14 2017-09-21 The United States Of America, As Represented By The Secretary, Department Of Health And Human Services Use of cd300b antagonists to treat sepsis and septic shock
CA3023487A1 (en) 2016-05-10 2017-11-16 National University Corporation Tokyo Medical And Dental University Expression inhibitor of inflammation promoting factor, screening method for active ingredient thereof, expression cassette useful for said method, diagnostic agent and diagnosis method
EP4252629A3 (en) 2016-12-07 2023-12-27 Biora Therapeutics, Inc. Gastrointestinal tract detection methods, devices and systems
US11596670B2 (en) 2017-03-30 2023-03-07 Biora Therapeutics, Inc. Treatment of a disease of the gastrointestinal tract with IL-10 or an IL-10 agonist
US20200353050A1 (en) 2017-11-10 2020-11-12 Armo Biosciences, Inc. Compositions and methods of use of interleukin-10 in combination with immune check-point pathway inhibitors
US20210347842A1 (en) * 2018-06-19 2021-11-11 Eli Lilly And Company Compositions and methods of use of il-10 agents in conjunction with chimeric antigen receptor cell therapy
KR20210095165A (ko) 2018-11-19 2021-07-30 프로제너티, 인크. 바이오의약품으로 질환을 치료하기 위한 방법 및 디바이스
US11084857B2 (en) 2018-12-05 2021-08-10 University Of Pittsburgh-Of The Commonwealth System Of Higher Education Nsp-interleukin-10 proteins and uses thereof
BR102019007044A2 (pt) 2019-04-05 2021-12-28 Universidade Federal de Uberlândia Peptídeos sintéticos com afinidade ao receptor de interleucina-10, composição farmacêutica e uso dos mesmos como imunomuduladores no tratamento de doenças autoimunes, inflamatórias ou alérgicas
CN115666704A (zh) 2019-12-13 2023-01-31 比奥拉治疗股份有限公司 用于将治疗剂递送至胃肠道的可摄取装置
JP2024504923A (ja) 2021-01-11 2024-02-02 シンセカイン インコーポレイテッド 受容体ペア形成に関する組成物および方法
US20240190934A1 (en) * 2022-11-28 2024-06-13 Elixiron Immunotherapeutics (hong Kong) Limited Engineered interleukin-10 and fusion proteins thereof

Citations (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
WO1995019780A1 (en) * 1994-01-20 1995-07-27 Schering Corporation Use of il-10 to stimulate peripheral blood mononuclear cell cytolytic activity
WO1997003690A1 (en) * 1995-07-14 1997-02-06 Schering Corporation Treatment of acute leukemia with interleukin-10
WO2002026265A2 (en) * 2000-09-29 2002-04-04 Schering Corporation Pegylated interleukin-10

Family Cites Families (67)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3270960A (en) 1964-09-11 1966-09-06 Sperry Rand Corp Fluid sensor
US3773919A (en) 1969-10-23 1973-11-20 Du Pont Polylactide-drug mixtures
US5714585A (en) 1987-10-26 1998-02-03 Sterling Winthrop, Inc. Antibodies that are immunoreactive with interleukin-7
US4965195A (en) 1987-10-26 1990-10-23 Immunex Corp. Interleukin-7
US5032396A (en) 1989-02-17 1991-07-16 Immunex Corporation IL-7 to stimulate platelet production
US5231012A (en) 1989-06-28 1993-07-27 Schering Corporation Nucleic acids encoding cytokine synthesis inhibitory factor (interleukin-10)
US6217857B1 (en) 1989-06-28 2001-04-17 Schering Corporation Cytokine synthesis inhibitory factor (IL-10) and pharmaceutical compositions thereof
US5229115A (en) 1990-07-26 1993-07-20 Immunex Corporation Adoptive immunotherapy with interleukin-7
US5252714A (en) 1990-11-28 1993-10-12 The University Of Alabama In Huntsville Preparation and use of polyethylene glycol propionaldehyde
DE69203443T2 (de) 1991-01-16 1995-12-07 Schering Corp Verwendung von interleukin-10 in der adoptive immunotherapie von krebs.
JP3260368B2 (ja) * 1991-01-16 2002-02-25 シェリング・コーポレーション インターロイキン−１０による腫瘍性疾患の処置
US5783415A (en) 1991-03-29 1998-07-21 Genentech, Inc. Method of producing an IL-8 receptor polypeptide
US5624823A (en) * 1991-11-22 1997-04-29 The General Hospital Corporation DNA encoding procine interleukin-10
DK0671933T3 (da) * 1992-08-20 1998-09-23 Schering Corp Hidtil ukendte anvendelser af IL-10
US5552303A (en) 1993-03-08 1996-09-03 Immunex Corporation DNA encoding epithelium-derived T-cell factor
WO1994022473A1 (en) 1993-04-01 1994-10-13 University Of Washington Use of interleukin 7 to improve vaccine potency
US5665345A (en) * 1993-05-24 1997-09-09 The United States Of America As Represented By The Department Of Health And Human Services Methods of inhibiting viral replication using IL-10
CZ23396A3 (en) 1993-07-26 1996-05-15 Schering Corp Antagonists and agonists of human interleukin-10
US5643575A (en) 1993-10-27 1997-07-01 Enzon, Inc. Non-antigenic branched polymer conjugates
US5919455A (en) 1993-10-27 1999-07-06 Enzon, Inc. Non-antigenic branched polymer conjugates
US5696234A (en) 1994-08-01 1997-12-09 Schering Corporation Muteins of mammalian cytokine interleukin-13
US5650234A (en) 1994-09-09 1997-07-22 Surface Engineering Technologies, Division Of Innerdyne, Inc. Electrophilic polyethylene oxides for the modification of polysaccharides, polypeptides (proteins) and surfaces
US5824784A (en) * 1994-10-12 1998-10-20 Amgen Inc. N-terminally chemically modified protein compositions and methods
US6410008B1 (en) * 1994-12-12 2002-06-25 Beth Israel Hospital Association Chimeric IL-10 proteins and uses thereof
US5932462A (en) 1995-01-10 1999-08-03 Shearwater Polymers, Inc. Multiarmed, monofunctional, polymer for coupling to molecules and surfaces
US5866134A (en) * 1995-03-24 1999-02-02 Schering Corporation Method for enhancing the antibody response to specific antigens with Interleukin-10
NZ312532A (en) * 1995-07-14 2000-06-23 Schering Corp Treatment of acute leukemia with interleukin-10
AU6501296A (en) 1995-07-21 1997-02-18 General Hospital Corporation, The Method and apparatus of enhancing the delivery of a pharmaceutical formulation
GB2304047A (en) * 1995-08-09 1997-03-12 Univ Manchester Pharmaceutical compositions containing cytokines
US5759859A (en) 1996-07-15 1998-06-02 United States Of America As Represented By The Secretary Of The Army Sensor and method for detecting trace underground energetic materials
US5989867A (en) * 1996-09-23 1999-11-23 Knappe; Andrea DNA encoding IL-10-like homologue; related reagents
US6660258B1 (en) * 1997-05-09 2003-12-09 Pharma Pacific Pty Ltd Oromucosal cytokine compositions and uses thereof
US5985263A (en) 1997-12-19 1999-11-16 Enzon, Inc. Substantially pure histidine-linked protein polymer conjugates
CA2316834C (en) 1998-01-07 2006-01-03 Shearwater Polymers, Inc. Degradable heterobifunctional poly(ethylene glycol) acrylates and gels and conjugates derived therefrom
US6326482B1 (en) 1999-04-23 2001-12-04 Genentech, Inc. SH2 domain-containing peptides
WO2001005821A2 (en) * 1999-07-16 2001-01-25 Maria Teresa Bejarano Viral il-10 for the inhibition of angiogenesis, tumorigenesis and metastasis
US6989377B2 (en) * 1999-12-21 2006-01-24 Wisconsin Alumni Research Foundation Treating vitamin D responsive diseases
US20030186386A1 (en) * 2000-02-11 2003-10-02 Hansen Christian Karsten Interleukin 10
CN1981868A (zh) * 2000-03-31 2007-06-20 拜奥根Idec公司 抗细胞因子抗体或拮抗剂与抗－cd20在b细胞淋巴瘤治疗中的联合应用
US6838452B2 (en) 2000-11-24 2005-01-04 Vascular Biogenics Ltd. Methods employing and compositions containing defined oxidized phospholipids for prevention and treatment of atherosclerosis
AU2002307497A1 (en) 2001-04-23 2002-11-05 The Regents Of The University Of California Methods of using interleukin-7 to modulate physiological processes in mammalian pulmonary fibroblasts
GB0212648D0 (en) * 2002-05-31 2002-07-10 Immunoclin Lab Ltd Treatment with cytokines
EP1391513A1 (en) 2002-08-08 2004-02-25 Cytheris IL-7 drug substance, IL-7 comprising composition, preparation and uses thereof
WO2004022593A2 (en) 2002-09-09 2004-03-18 Nautilus Biotech Rational evolution of cytokines for higher stability, the cytokines and encoding nucleic acid molecules
WO2004044006A1 (en) 2002-11-14 2004-05-27 Maxygen, Inc. Conjugates of interleukin-10 and polymers
US20060127357A1 (en) * 2002-11-29 2006-06-15 Roncarolo Maria G Rapamycin and il-10 for the treatment of immune diseases
JP2006519170A (ja) * 2002-12-26 2006-08-24 マウンテン ビュー ファーマシューティカルズ，インコーポレイテッド サイトカイン、ケモカイン、増殖因子、ポリペプチドホルモン、およびレセプター結合活性が保存されたそのアンタゴニストのポリマー結合体
ATE459647T1 (de) 2003-04-15 2010-03-15 Glaxosmithkline Llc Humane il-18 substitutionsmutanten und deren konjugate
US7261882B2 (en) * 2003-06-23 2007-08-28 Reagents Of The University Of Colorado Methods for treating neuropathic pain by administering IL-10 polypeptides
JPWO2005033307A1 (ja) 2003-09-30 2006-12-14 技術研究組合 生物分子工学研究所 新規のリフォールディング方法およびその方法によって得られたタンパク質
DE602004013372T2 (de) 2003-12-30 2009-07-02 Merck Patent Gmbh Il-7-fusionsproteine mit antikörperportionen, deren herstellung und deren verwendung
MXPA06009794A (es) * 2004-02-27 2007-03-15 Antisense Pharma Gmbh Composicion farmaceutica.
US20060046961A1 (en) * 2004-09-02 2006-03-02 Mckay William F Controlled and directed local delivery of anti-inflammatory compositions
KR20070085886A (ko) 2004-12-09 2007-08-27 메르크 파텐트 게엠베하 감소된 면역원성의 ｉｌ-7 변이체
WO2006094530A1 (en) 2005-03-11 2006-09-14 Siegfried Ltd. Di-polymer protein conjugates and processes for their preparation
EP1901769A2 (en) * 2005-05-02 2008-03-26 Avigen, Inc. Use of cytokine-derived peptides in treatment of pain and neurodegenerative disease
DE602006011311D1 (de) * 2005-05-31 2010-02-04 Univ Colorado Il-10 mutante
EP1746161A1 (en) 2005-07-20 2007-01-24 Cytheris Glycosylated IL-7, preparation and uses
US7939056B2 (en) * 2005-11-14 2011-05-10 The Brigham And Women's Hospital, Inc. Interleukin-10 compositions for the treatment of adenocarcinomas
NZ597098A (en) * 2006-09-28 2013-05-31 Merck Sharp & Dohme Use of pegylated il-10 to treat cancer
EP2078201A2 (en) * 2006-10-05 2009-07-15 Agency for Science, Technology and Research Dengue diagnosis and treatment
EP2094289B1 (en) * 2006-12-04 2013-03-13 Promedior, Inc. Combination of sap and enalapril for use in the treatment of fibrotic or fibroproliferative disorders
EP2959917A3 (en) * 2007-10-19 2016-02-24 The Regents of The University of California Compositions and methods for ameliorating cns inflammation, psychosis, delirium, ptsd or ptss
AU2011268310A1 (en) 2010-06-16 2013-01-10 Abbvie Inc. Comparison of protein samples
US8759617B2 (en) 2010-09-21 2014-06-24 National Institute Of Agrobiological Sciences Method for extraction and purification of recombinant proteins from transgenic plants
EP2537933A1 (en) 2011-06-24 2012-12-26 Institut National de la Santé et de la Recherche Médicale (INSERM) An IL-15 and IL-15Ralpha sushi domain based immunocytokines
IL254389B2 (en) 2015-03-11 2023-03-01 Nektar Therapeutics Polymer conjugates and the il–7 group

Patent Citations (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
WO1995019780A1 (en) * 1994-01-20 1995-07-27 Schering Corporation Use of il-10 to stimulate peripheral blood mononuclear cell cytolytic activity
WO1997003690A1 (en) * 1995-07-14 1997-02-06 Schering Corporation Treatment of acute leukemia with interleukin-10
WO2002026265A2 (en) * 2000-09-29 2002-04-04 Schering Corporation Pegylated interleukin-10

Also Published As

Publication number Publication date
JP5666523B2 (ja) 2015-02-12
AU2007314501A1 (en) 2008-05-08
AU2007314501B2 (en) 2013-05-23
JP2012211206A (ja) 2012-11-01
US20150079031A1 (en) 2015-03-19
US20080081031A1 (en) 2008-04-03
EP2821078A1 (en) 2015-01-07
US9833514B2 (en) 2017-12-05
JP2015044881A (ja) 2015-03-12
US20160367689A1 (en) 2016-12-22
JP5105554B2 (ja) 2012-12-26
CA2664304A1 (en) 2008-05-08
JP2010504977A (ja) 2010-02-18
MX2009003362A (es) 2009-06-08
CA2664304C (en) 2017-08-22
HK1201182A1 (en) 2015-08-28
EP2066336A2 (en) 2009-06-10
JP2019043958A (ja) 2019-03-22
US8865652B2 (en) 2014-10-21
EP2821078B1 (en) 2016-09-21
US20110091419A1 (en) 2011-04-21
EP2468293A1 (en) 2012-06-27
JP6718494B2 (ja) 2020-07-08
EP2468293B1 (en) 2014-10-22
US9364517B2 (en) 2016-06-14
JP6169066B2 (ja) 2017-07-26
WO2008054585A3 (en) 2008-06-26
WO2008054585A9 (en) 2008-08-07
ES2606034T3 (es) 2017-03-17
US20180085467A1 (en) 2018-03-29
NZ597098A (en) 2013-05-31
US20090214471A1 (en) 2009-08-27
JP2017171685A (ja) 2017-09-28
HK1127553A1 (en) 2009-10-02
CN101631560B (zh) 2013-12-25
NO20091661L (no) 2009-06-02
CN101631560A (zh) 2010-01-20
WO2008054585A2 (en) 2008-05-08
EP2066336B1 (en) 2012-09-19
US10568968B2 (en) 2020-02-25
BRPI0719446A2 (pt) 2013-12-10
JP6440776B2 (ja) 2018-12-19

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US10568968B2 (en) Methods for treatment of cancer with therapeutic combinations comprising PEG-IL-10
US10639353B2 (en) Mono- and di-PEG IL-10 production; and uses
AU2013205045B2 (en) Mono- and di-peg IL-10 production; and uses

Legal Events

Date Code Title Description
CHAD Change of the owner's name or address (par. 44 patent law, par. patentforskriften)

Owner name: MERCK SHARP AND DOHME CORP, US

Free format text: NEW ADDRESS: 126 EAST LINCOLN AVENUE, US-NJ07065 RAHWAY

CREP Change of representative

Representative=s name: ZACCO NORWAY AS, POSTBOKS 2003 VIKA, 0125 OSLO