NO344203B1 - Roterende rørkopling for undervannsoperasjon og system utrustet med denne for generering av energi fra vannkraft - Google Patents

Description

OPPFINNELSENS OMRÅDE

Oppfinnelsen vedrører en roterende rørkopling for undervannsoperasjon, særlig for anvendelse i et anlegg for generering av energi fra vannkraft, med to rotasjonssymmetriske forbindelseselementer, som er konsentriske til hverandre og kan roteres mot hverandre rundt fellesaksen, som videre omfatter en ringspalte anordnet mellom de to forbindelseselementene samt minst en rekke av valseemner som ruller langs en løpebane på hver av de første og andre forbindelseselementene, hvor det for tetning av ringspalten er tilveiebrakt en tetningsanordning med minst en tetningsring, som er festet på det første forbindelseselementet og har en periferisk tetningsleppe, som løper langs en anløpsflate.

BAKGRUNN

Mer enn halvparten av jordas overflate er dekket av vann. På og under vannet ligger derfor fortsatt mange uutnyttede ressurser, enten disse er mineralressurser, vannkraft eller transportveier. Ved benyttelsen av disse ressursene er high-tech uunnværlig, det være seg i form av oljerigger, tidevannskraftverk, fartøyer, osv. Hvis denne energiutvekslingen finner sted med vannet, f.eks. drevet av fartøyer eller som drevet i tidevannskraftverk, krever dette vanligvis en relativbevegelse mellom forskjellige maskin- eller anleggsdeler, som befinner seg i vannet, f.eks. propeller eller impeller til fartøyer, repeller til tidevannskraftverk, osv. Dermed oppstår alltid problemet med å forsegle deler som beveger seg mot hverandre.

Hvis en tetning på nesten hundre prosent ønskes oppnådd, så er dette oftest bare mulig med høye trykkrefter. Dette vil igjen føre til en høy friksjon og dermed til en høy slitasje, hvorved serviceintervaller og spesielt også driftstiden, forkortes.

Ofte påvirkes dermed også anløpsflatene til tetningene, slik at servicearbeidet ikke er begrenset til utskiftningen av en tetning, men krever også utskiftningen av hele anleggsdelen.

Fra ulempene med den kjente teknikk som er beskrevet, resulterer problemet som initierer den foreliggende oppfinnelsen i utviklingen av en generisk type av roterende rørkopling for undervannsoperasjon hvor servicearbeidet er så lavt som mulig.

Nærmeste kjente teknikker er følgende:

EP1223359 / US 4798481 / US 2009324153 / DE 4142313 / WO 2009049755 / JP 2008032148.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Løsningen på dette problemet oppnås ved en generisk type av roterende rørkopling med to rotasjonssymmetriske, konsentrisk med hensyn til forbindelseselementene og kan roteres i forhold til hverandre og md en ringspalte anordnet mellom de to forbindelseselementene samt minst en rekke av valseemner som ruller langs en løpebane på hver av de første og andre forbindelseselementene, hvor det for tetning av ringspalten er tilveiebrakt en tetningsanordning med minst en tetningsring, som er festet på det første forbindelseselementet og har en periferisk tetningsleppe, som løper langs en anløpsflate, som er kjennetegnet ved at det andre forbindelseselementet er inndelt i minst en løpebanering med minst en løpebane og i en anløpsring med en anløpsflate for minst en tetningsring, hvorved anløpsringen er løsbart forbundet med minst en løpebanering.

Ved dette tiltaket begrenses servicearbeidet ved en lukket anløpsflate ved utskiftning av den aktuelle anløpsringen, mens den tilstøtende løpebaneringen kan forbli på plass. Siden anløpsringen ikke oppfyller noen bærende funksjon, kan den ved en demontering av hele den roterende rørkoplingen sees bort fra, når det under utskiftningen av tetningen ellers hindrer vanninntrengning, f.eks. hvorved anleggsdelen som er båret av den roterende forbindelsen heves opp fra vannet til servicearbeidet, f.eks. inne i en tørrdokk.

Oppfinnelsen er videre kjennetegnet ved et anlegg for å generere energi fra vannkraft, omfattende minst en roterende rørkopling for undervannsoperasjon med to rotasjonssymmetriske, konsentrisk med hensyn til forbindelseselementene og kan roteres i forhold til hverandre og med en ringspalte anordnet mellom de to forbindelseselementene samt minst en rekke av valseemner som ruller langs en løpebane på hver av de første og andre forbindelseselementene, hvor det for tetning av ringspalten er tilveiebrakt en tetningsanordning med minst en tetningsring, som er festet på det første forbindelseselementet og har en periferisk tetningsleppe, som løper langs en anløpsflate, som er kjennetegnet ved at det andre forbindelseselementet er inndelt i minst en løpebanering med minst en løpebane og i en anløpsring med en anløpsflate for minst en tetningsring, hvorved anløpsringen er løsbart forbundet med minst en løpebanering.

Det har vist seg at oppfinnelsen fordelaktig kan anvendes særlig i vannkraftverk, som har repeller drevet av vann, som f.eks. tidevannskraftverk. På den annen side kan oppfinnelsen naturligvis også anvendes i forbindelse med propeller som drives av fartøyer, også innenfor rammen av impellere, dvs. et ring- eller rørformet hus som omslutter propellene. Dette gjelder i utgangspunktet alle typer av fartøydriftsog/eller -styreanlegg, f.eks. også baug- eller akter-tverrpropeller eller øvrige fartøyjetdrifter.

Det har vist seg å være gunstig at anløpsringen består av et materiale med det samme standardpotensialet eller redokspotensialet E° som løpebaneringen, særlig av samme materiale som sistnevnte. Dette sikrer at det ikke er noen kontaktkorrosjon når de forskjellige ringene berøres. Dette er av særlig stor betydning nettopp på grunn av det store nærværet av fuktighet.

Av andre tekniske forhold kan det være fordelaktig å produsere anløpsringer og løpebaneringer av forskjellige materialer, for dermed respektivt å dekke disse minst delvis. I dette tilfellet er redokspotensialene E° generelt forskjellige. Slike utførelsesformer kan bl.a. være nyttige når tetningsegenskaper er tilstrekkelige til å motvirke dannelsen av lokale elementer under påvirkning av fuktighet.

Videre gjelder det for oppfinnelsen at anløpsringen består av et annet materiale, f.eks. et edlere materiale enn løpebaneringen, eller av et annet ikke-rustende materiale. Dette omfatter spesielt rustfrie eller ikke-rustende, spesielt korrosjonsog/eller syrefaste, ståltyper. For eksempel oppnår stål med en vektprosent på minst 10,5 vekt% eller bedre 12 vekt%, ikke-rustende egenskaper, spesielt når kromandelen er løst i austenittisk eller ferrittisk blandingskrystall. Ved denne høye kromandelen dannes det spontant på overflaten av anløpsringen et beskyttende og tett passiveringslag av kromoksid, hvorved den ytterligere oksidasjonen forhindres. Hvis dette oksidlaget blir skadet, kommer blankt metall i kontakt med atmosfæren, og det dannes automatisk igjen et nytt passiveringslag, dvs. laget er selvreparerende. Andre legeringsbestanddeler - f.eks. nikkel, molybden, mangan og/eller niob kan ytterligere øke korrosjonsfastheten. For noen metaller er imidlertid den spontane passiveringen mindre markert, og i disse tilfeller skal passiveringslaget aktivt fremstilles ved en definert fremgangsmåte. Dette omfatter for eksempel eloksering av aluminium. Imidlertid har rustfritt stål også en høy mekanisk stabilitet og er derfor ofte foretrukket for anløpsringen. På grunn av begrenset tverrsnitt er eventuelle materialrelaterte kostnader forsvarlig.

Nettopp anløpsringen skal være edlere enn løpebaneringen eller skal minst ha rustfrie egenskaper, siden den første med eventuelt inntreffende fuktighet først kommer i kontakt og er således mer utsatt for korrosjon av vann ved den romlige nærheten. Videre bør tetningsringen være så kjemisk stabil som mulig for å sikre en lang levetid på tetningen.

Fortrinnsvis har anløpsringen et overflateområde som ligger flatt på løpebaneringen, særlig en plan endeside. Ved denne kontakten er et planparallelt anlegg sikret, noe som er fordelaktig med tanke på mulige ubalanser og vibrasjoner som derved utløses.

Et sammenlignbart formål er tilveiebrakt ved et periferisk sentreringsanslag på anløpsringen eller løpebaneringen, som kommer i inngrep med en dertil tverrsnittlig komplementær, periferisk fordypning av den respektive andre ringen. Således sikres i tillegg til den planparallelle posisjonen også samtidig en konsentrisk relativorientering.

Anløpsringen kan være flenset på en løpebanering, særlig ved hjelp av flere festeskruer. Ved denne festeteknikken sikres en spesiell intens forbindelse mellom begge ringene.

For festing igjennom av festeskruer så disponerer anløpsringen over flere boringer som er kransformet fordelt over sine omkretser i sine anløpsflater på løpebaneringen, som forløper vinkelrett på anløpsflaten, som spesielt er anordnet parallelt på rotasjonsaksen samt fortrinnsvis er fordelt ekvidistant over omkretsen; fortrinnsvis dreier det seg her om gjennomgående boringer.

Med disse gjennomgående boringer av anløpsringen korresponderer dermed fluktende boringer i den anliggende flaten av løpebaneringen; fortrinnsvis dreier dette seg her om flere blindhullboringer som er kransformet fordelt over ringomkretsen, med innvendige gjenger for innskruing av festeskruene.

På den annen side kan i spesielle tilfeller plasseringen av gjennomgående boringer og blindhullboringer med innvendige gjenger akkurat være byttet ut, eller at det bare finnes gjennomgående boringer, slik at til festing anvendes skruer på den ene siden og muttere på den andre siden.

Videre skal det mellom anløpsringen og minst en løpebanering være tilveiebrakt en eller flere tetninger, særlig tetningsringer. Dette påhviler formålet med å forhindre infiltreringen av vann langs berøringsspalten mellom anløpsring og løpebanering. En slik ring kan f.eks. innsettes i en notformet fordypning av en ring, særlig i området av den aktuelle anleggsflaten, men hvor noten fortrinnsvis har et mindre tverrsnitt enn tetningsringen som tas opp der, slik at den (førstnevnte) er tvunget til å deformeres ved sammenskruing av begge ringene. Fra det resulterende presstrykket skjer den egentlige tetningseffekten. Denne tetningen er ikke utsatt for slitasje, idet de aktuelle ringene ikke beveger seg mot hverandre.

For å hindre infiltrering av vann kan det tilveiebringes at minst en tetningsring minst omslutter minst en festeboring. På denne måte kan alle festeboringene tettes individuelt, idet det for hver festeboring er tilveiebrakt en tilnærmet konsentrisk tetning for det. På den annen side er det også mulig å tette alle festeboringene med to store tetningsringer, som løper parallelt med ringomkretsen, og nemlig enhver slik tetningsring på hver side av kransen av festeboringer, altså en gang radielt innenfor denne kransen og en gang radielt utenfor samme.

Sammenbindende plane endeflater på anløps- og løpebaneringen tillater plassering av disse ringer etter hverandre i aksial retning. Derved skal anløpsringen være anordnet på yttersiden av opplagringen vendt mot vannet, mens løpebaneringen derimot er anordnet på innersiden av opplagringen vendt mot vannet, slik at tetningen i området av anløpsringen beskytter de tilbakeliggende valseemnene og løpebanene mot fuktighet.

Spesielt for et radiallager eller for et kombinert radial- og aksiallager, skal det første forbindelseselementet i alt vesentlig dekke anløpsringen og minst en løpebanering av det andre forbindelseselementet i aksial retning. I den radielle mellomliggende spalten er både valseemnene og tetningene plassert.

Fordelaktig er anløpsflaten anordnet på et krummet, konkavt eller konvekst, særlig sylindersideformet, overflateområde av anløpsringen. Dette tilsvarer den vanlige spalteutformingen av et radiallager eller et kombinert radial- og aksiallager.

Det har vist seg at det første forbindelseselementet omslutter anløpsringen og minst en løpebanering på utsiden. Derved får anløpsflaten en sylinderformet, konveks utforming. Som det videre forklares nedenfor, er det konstruktivt enklere å fremstille høye trykkrefter av en tetning i forhold til en konveks anløpsflate enn i forhold til en konkav anløpsflate.

Anløpsflaten av anløpsringen skal være herdet, fortrinnsvis overflateherdet. Dette tiltaket tillater realisering av høye trykkrefter, uten at levetiden til anløpsflaten lider under det.

Det er innenfor rammen av oppfinnelsen at minst en tetningsring er opptatt i en utsparing av det første forbindelseselementet. I en slik utsparing gjennomgår en tetningsring en optimal føring, f.eks. ved anlegg mot eller endog pressing mot utsparingens innerflater.

Videre gjelder det for oppfinnelsen at minst en tetningsring i aksial retning er klemt fast ved en klemring i utsparingen av det første forbindelseselementet i aksial retning. Dermed er det mulig å sette en tetning helt fast; den er på to langsgående sidekanter av utsparingen omgitt av det første forbindelseselementet, ligger med sin tredje langsgående kant mot anløpsflaten som er tilveiebrakt for dette, og er omsluttet på den gjenværende, fjerde langsgående kanten av klemringen ifølge oppfinnelsen.

Ifølge oppfinnelsen skrues fortrinnsvis klemringen på en endeside av det første forbindelseselement fast, særlig på endesiden av det første forbindelseselementet som har utsparingen. Med flere slike skrueforbindelser, som fortrinnsvis over ringomkretsen er ekvidistant fordelt, kan høye trykkrefter genereres, slik at de innenforliggende tetningsringene er ubevegelig festet og ikke roterer med anløpsringen, men løper langs hver til tross for de høye trykkreftene som er der.

For å muliggjøre en slik sammenskruing skal klemringen dekke utsparingen av det første forbindelseselementet i radiell retning; i dekningsområdet kan så sammenskruingene være anordnet.

Fortrinnsvis kan tverrsnittet av en tetningsring være definert totalt av tilnærmet en firkant, særlig tilnærmet et rektangel eller endog et kvadrat. Dette gjør det mulig å tilveiebringe en rettvinklet utsparing i det første forbindelseselementet samt en sylinderformet anløpsflate på anløpsringen og en plan klemring.

Særlig skal tverrsnittet ha minst en tetningsring men med to sider, som er forbundet med hverandre på en ende direkte eller via et steg. Dette skyldes det faktum at en tetningsring kommer i kontakt med to forbindelseselementer; og for dette tjener enhver side av det oppfinneriske tverrsnittet, og den tverrsnittede rillen i området derimellom øker elastisiteten mellom begge kontaktområdene av tetningsringen, og begunstiger dermed utligningen av små radielle relativbevegelser mellom begge forbindelseselementene.

Videre gjelder det for oppfinnelsen at en første tverrsnittside har minst en tetningsring av en tilnærmet rektangulær utforming og tjener til dens forankring på det første forbindelseselementet, spesielt i dens utsparing. Begge tilnærmede parallelle endesidene som ligger mot hverandre, av denne baksideliggende tverrsnittsiden som ligger vendt bort fra anløpsringen, fortrinnsvis radielt på utsiden, kan av en endeside av utsparingen på den ene side og av den oppfinneriske klemringen på den annen side, altså omtrent i aksial retning, oppta klemkrefter og tillater dermed en høy friksjon.

Den andre tverrsnittsiden av minst en tetningsring skal på sin side vendt bort fra den første tverrsnittsiden ha en tetningsleppe, fortrinnsvis på eller i nærheten av dens frie ende. Denne tverrsnittsiden vendt mot anløpsringen fremstiller den rotasjonsbevegelige kontakten til anløpsringen, og disponerer for dette formålet over en tetningsleppe med et konisk tverrsnitt; dette tverrsnittsområdet har som følge av sin kontinuerlige tverrsnittskoning en lettere formbarhet og kan derfor spesielt på grunn av høye trykkrefter optimalt og derved tett tilpasses den aktuelle anløpsflaten, mens friksjonen samtidig som følge av det koniske kontaktområdet er redusert så mye som mulig.

I området mellom begge tverrsnittsidene er det mulig å anordne en periferisk bardun, som omslutter baksiden av tverrsnittsiden som har tetningsleppen og som presser denne tetningsleppen fast mot anløpsflaten av anløpsringen. Med en slik bardun kan tetningsleppens trykkrefter økes betydelig radielt innover mot anløpsflaten.

Ved at minst en tetningsring er anordnet slik, at slissen eller rillen mellom begge tverrsnittsidene er åpen mot yttersiden eller mot vannet, kan vanntrykket innenfor rillen mellom begge tverrsnittsidene benyttes til dette, for å trykke denne ytterligere fra hverandre. Dermed økes automatisk tetningseffekten med økende vanntrykk, ved at en slik tetning selv kan anvendes selv på dypere vann. En slik anordning skal fremfor alt velges for et ytterst tetningselement vendt direkte mot vannet, samt eventuelt for flere enn to tetningsringer også for en andre eller endog tredje tetningsring, her talt fra utsiden.

På den andre siden kan i liknende form en innerst tetningsring monteres nøyaktig motsatt, dvs. på en slik måte at slissen eller rillen mellom begge tverrsnittsidene til valseemnene eller løpebanene er åpen. Forutsatt at et smøremiddel der settes under trykk, kan dette trykket over den aktuelle rillen trykke begge tverrsnittsidene fra hverandre og dermed ytterligere øke tetningseffekten, slik at smøremidlet ikke kan strømme ut.

Ifølge oppfinnelsen kan flere tetningsringer tilveiebringes, hvorved to tilstøtende tetningsringer gjennom hver av en fortrinnsvis ringformet, særlig skiveformet avstandselement, er atskilt fra hverandre. Disse avstandselementene kan fordele presstrykket av en klemring jevnt over hele omkretsen og derved optimalisere posisjonen til de enkelte tetningsringene samt deres tetningseffekt.

Forutsatt at et slikt, fortrinnsvis ring- og/eller skiveformet avstandselement består av et stivt materiale, fortrinnsvis av metall, keramikk eller plast, kan det på best mulig måte oppfylle denne oppgaven, for å fordele klemkreftene jevnt innenfor den aktuelle flaten.

Et slikt avstandselement kan minst ha en kanal som løper i omtrent radiell retning, eller minst en gjennomgående boring som løper omtrent radielt. Gjennom en slik boring skaffes det en tilgang til et kammer mellom to tetningsringer, og om nødvendig kan dermed med minst mulig anstrengelse et smøremiddel presses inn i det aktuelle kammeret.

Tilførselen av smøremiddel tjener videre til en ytterligere utvikling av oppfinnelsen, hvor et avstandselement på minst et krummet omkretsområde har en periferisk not, fortrinnsvis på sin omkrets vendt mot det første forbindelseselementet. Over denne periferiske noten kan et tilført smøremiddel tilføres ved hjelp av trykk på pålitelig måte til en eller flere radielle kanaler.

På samme måte er det slik at for smøringsformål så skal det første forbindelseselementet ha minst en smøremiddelboring, særlig på høyde med et eller flere avstandselementer som hver har en smøremiddelboring. Over denne (disse) smøremiddelboringen(e) nådde smøremidlet deretter i området av radialkanalene og derfra gjennom det aktuelle avstandselementet direkte til i et kammer mellom to tetningsringer.

For en oppfinnerisk tetning viser generelt fett som smøremiddel seg å være bedre egnet enn smøreolje siden smørefett grunnet sin tykkere konsistens ikke kan blandes med vann.

Selv om - særlig for radiallagre - det også kan tenkes utførelsesformer med bare en enkel rekke av valseemner, særlig kuler, foretrekkes generelt utførelsesformene med flere rekker av valseemner, fordi lastekapasiteten derved økes, slik at - spesielt for store lagre med en diameter på 1 meter eller mer - kan større og fremfor alt også tyngre anleggsdeler stabiliseres.

Det samme formålet gjelder for oppfinnelsen ved at minst en rekke av rulleformede, tønneformede, kjegleformede eller nåleformede valseemner er tilveiebrakt. På grunn av sitt linjeheftende berøringsområde med de aktuelle løpebanene har slike valseemner generelt mer bærekapasitet enn kuleformede valseemner som hver har nesten punktformede berøringsområder med de aktuelle løpebanene.

En utførelsesform har vist seg å ha spesiell stor bæreevne, hvor minst et forbindelseselement er utformet som såkalt nesering med et anslag vendt mot ringspalten, til hvilken en eller flere løpebaner er anordnet for valseemner som ruller langs den (dem). En slik nesering tilbyr med sin over- og underside muligheten for begge aksiale belastningsretningene - trekk og trykk - respektivt å anordne en aksial rekke av valseemner med rulle-, tønne-, kjegle- eller nåleformede valseemner, slik at det er mulig å oppnå en maksimal, aksial kraftoverføring i begge kraftretninger.

Til slutt er det ifølge læren ifølge oppfinnelsen slik at forbindelseselementet motliggende neseringen er inndelt i minst to løpebaneringer som sammen griper rundt det periferiske anslaget av neseringen. Denne inndelingen tillater sammensettingen med neseringen, som dets periferiske anslag skal gripe rundt. Siden det andre forbindelseselementet allerede er inndelt i løpebanering og anløpsring, er det tilrådelig å utstyre den lokale løpebaneringen med et periferisk anslag og å danne som nesering og å inndele det første forbindelseselementet for å muliggjøre en sammensetting med neseringen. Fortrinnsvis er begge løpebaneringene som er føyd til hverandre, skrudd sammen med hverandre, særlig ved hjelp av skruer som sammen griper parallelle festeboringer til rotasjonsaksen. Dette dermed inndelte første forbindelseselementet kan være forseglet i området av støtfugen mellom begge dens løpebaneringer, slik at også i området av denne støtfugen kan ikke vann sive gjennom. Denne tetningen kan sammenlignbart være dannet som tetningen mellom løpebaneringen og anløpsringen av det andre forbindelseselementet, nemlig ved hjelp av tetningsringene som omgir festeboringene.

KORTFATTET BESKRIVELSE AV FIGURENE

Ytterligere trekk, detaljer, fordeler og effekter basert på oppfinnelsen fremgår av den følgende beskrivelsen av en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen samt ved hjelp av tegningen. I tegningen viser:

Fig. 1 et tidevannskraftverk i perspektiv; samt

Fig. 2 et tverrsnitt gjennom ringene av et rullelager for dreibevegelige deler av tidevannskraftverket i fig. 1, spesielt for lagrene for innstilling av innstillingsvinkelen til repellerbladene.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Fig. 1 viser for eksempel at anvendelsestilfelle for en oppfinnerisk roterende rørkopling 1 for undervannsoperasjon, nemlig et tidevannskraftverk 2.

Det står i et kystnært område av et åpent farvann med tidevann, for eksempel en sjø 3 eller et hav. Fra den lokale havbunnen 4 stiger et tårn 5 opp, som med sin spiss 6 rager opp fra sjøen 3 og der danner et anleggssted for forsynings- og/eller servicefartøyer. Via en kabel, som ikke er vist, som ligger på havbunnen 4, tilføres den produserte strømmen til et spenningsnett på land.

Langs tårnet 5 er det innstilt en ring- eller hylseformet bæreanordning 6 i vertikal retning, og det fra posisjonen under vann vist i fig. 1 til en posisjon, som ikke er vist, ovenfor vannspeilet 7.

Fra denne bæreanordningen 6 forgrener to tilnærmet horisontale skråstøtter 8 som ligger tilnærmelsesvis diametralt fra hverandre, som for redusering av strømningsmotstanden kan ha et langsgående tverrsnitt som er lik en vinge. På dens frie ender bærer begge disse skråstøttene 8 hver sin gondol 9, hvoretter i hvert tilfelle er anordnet minst en repeller 10 av langstrakt, tilnærmet sigarformet, utforming.

Hver repeller 10 har et nav 11 som danner den fremre, dreiebevegelige delen av den aktuelle gondolen 9. Fra dette navet strekker det seg flere, i det illustrerte tilfelle to repellervinger 12 som ligger diametralt mot hverandre, tilnærmet radielt utover til rotasjonsaksen av navet 11. Siden disse repellervingene 12 er innstilt på skrå til den aktuelle strømningsretningen, drives de gjennom kraften av det tilstrømmende vannet og forårsaker en rotasjon rundt navets rotasjonsakse.

Derved må innstillingsvinkelen av repellervingen 12 forandres avhengig av hastigheten på det tilstrømmende vannet for å holde rotasjonshastigheten til repelleren 10 i et forutbestemt område. Dessuten er vingene 12 forbundet ved hjelp av en roterende rørkopling 1 til navet 11. Denne roterende rørkoplingen 1 beskjeftiger seg ikke bare med å muliggjøre en forandring av innstillingsvinkelen, men den må også overføre vanntrykkraften og dreiemomentet som forårsakes av strømningen på navet 11; til slutt må de også sørge for at i området til den roterende rørkoplingen 1 ikke kan trenge vann inn i navet 11 eller gondolen 9.

For å oppfylle disse kravene anvendes den roterende rørkoplingen 1 som vist i fig.

2.

Man ser der en ringformet anordning, hvor det imidlertid av plasshensyn bare er vist et avdelt snitt på tvers av ringen, mens rotasjonsaksen og det diametralt motliggende ringområdet ligger til høyre, bredt på den andre siden av bladkanten.

Det kan sees et første ringformet forbindelseselement 13 og et likeledes ringformet andre forbindelseselement 14. Begge ligger omtrent på samme høyde, radialt mot hverandre, hvorved i dette tilfellet befinner det andre forbindelseselementet 14 seg radielt innenfor det første forbindelseselementet 13. Mellom begge forbindelseselementene 13, 14 er det en periferisk spalte 15, som strekker seg fra begge de nedre endesidene 16, 17 av begge forbindelseselementene 13, 14 til mellom begge deres øvre endesider 18, 19.

I øvre område av den roterende rørkoplingen 1 illustrert i fig. 2, som er vendt mot innerrommet av navet 11, altså nær endesidene 18, 19, befinner den egentlige opplagringen 20 seg, mens i nedre område, som er vendt mot ytterrommet eller sjøvannet 3, altså nær endesidene 16, 17, er en tetning 21 tilveiebrakt.

Denne tetningen 21 omfatter et antall n av tetningsringer 22, som i den illustrerte utførelsesformen er tre, dvs. n = 3. Disse tetningsringene 22 er i aksial retning, dvs. i retning av rotasjonsaksen til den roterende rørkoplingen 1, anordnet etter hverandre.

Disse tetningsringene 22 har fortrinnsvis omtrent samme tverrsnitt eller tverrsnitt som er speilsymmetrisk med hverandre, som fortrinnsvis hver tilnærmet kan omskrives gjennom et kvadrat.

Hver av dem disponerer over minst en periferisk tetningsleppe 23, som fortrinnsvis er vendt mot rotasjonsaksen tiltenkt til høyre i fig. 2 utenfor tegningsbladet, som altså er rettet radielt innover, samt over et område 24 motliggende denne tetningsleppen 23, som tjener til dens fastgjøring og fortrinnsvis er vendt fra rotasjonsaksen, som altså danner den radielle ytterliggende omkretsen 25 av en tetningsring 22 og tjener til dens fastsettelse til et forbindelseselement, ved den foreliggende utførelsesformen på det radielt ytterliggende forbindelseselementet 13.

For å oppnå akkurat denne fastsettelsen har dette forbindelseselementet 13 i området ved overgangen fra dens endeside 16 som vender mot ytterrommet eller havet 3 til spalten 15 av en utsparing 26. Denne utsparingen 26 har en rektangulær, fortrinnsvis avlang, utforming. I det illustrerte eksempel er dens utstrekning a parallell med rotasjonsaksen til den roterende rørkoplingen 1 omtrent tre ganger så lang eller fortrinnsvis mer enn tre ganger så lang som den radielle utstrekningen r vinkelrett på rotasjonsaksen til den roterende rørkoplingen. Generelt gjelder:

a ≥ n<*>r,

hvor n er antallet av tetningsringene 22 som skal innlegges i utsparingen 26.

En klemring 27 tjener til aksial fastklemming av tetningsringer 22 innenfor utsparingen 26. Denne klemringen 27 dekker endesiden av utsparingen 26 i området av den dertil tilgrensende endesiden 16 av det aktuelle forbindelseselementet 13 samt en dertil tilstøtende del 28 av endesiden 16 og er der ved hjelp av flere kransformede, fordelte, anordnede, parallelle skrueforbindelser 29 festet til rotasjonsaksen av den roterende rørkoplingen 1. Den likeledes kretsringformede delen 28 av endesiden 16 som er dekket av den kretsringformede klemringen 27, er lett forsenket mot det øvrige området. I denne forsenkningen kan klemringen 27 sentreres nøyaktig, slik at en avbalansering ikke er nødvendig. Siden tetningsringene 22 er elastiske, kan skrueforbindelsene 29 trekkes så langt ut til at klemringen 27 er i flukt og friksjonsmessig ligger an mot den forsenkede delen 28 av endesiden 16. I et slikt tilfelle er tetningsringene 22 lite elastisk komprimert og dermed festet friksjonsmessig og mot forbindelseselementet 13 på en ikke-roterende måte.

Tetningsleppene 23 av tetningsringene 22 løper mot en felles anløpsflate 30 av det respektive andre forbindelseselementet, her det radielle, indre forbindelseselementet 14. Denne anløpsflaten 30 er fortrinnsvis herdet, slik at slitasjen er minimalisert. Dermed oppstår på grunn av høye kontakttrykk av tetningsleppene 23 en avslitning som er ikke-neglisjerende.

For å unngå å måtte skifte ut hele den roterende rørkoplingen 1 når det foreligger en beskadiget anløpsflate 30, er forbindelseselementet 14 inndelt i to ringer, og det langs en flate gjennomtrengt omtrent loddrett på rotasjonsaksen til den roterende rørkoplingen 1, særlig plan 31. Inndelingsplanet 31 befinner seg omtrent på høyde med den indre, radielle begrensningsflaten 32 av utsparingen 26.

Fra begge delringene bærer den i fig. 2 nedre, krummede overflaten 2 som vender mot dens spalte 15, den egentlige anløpsflaten 30 for tetningsleppene 23 av tetningsringene 22. Den er derfor i det følgende betegnet som anløpsring 33.

Den andre ringen av forbindelseselementet 14 befinner seg på høyde med opplagringen 20, og bærer en eller - som for den illustrerte utførelsesformen - flere løpebaner 34, 35, 36 for derpå langsrullende valseemner 37, 38, 39 og betegnes derfor i det følgende som løpebanering 40.

Anløpsring 33 og løpebanering 40 ligger flatt mot hverandre langs inndelingsplanet 31. For lett å kunne sentrere begge ringene 33, 40 mot hverandre, er på en av begge - her på anløpsringen 33 - tilveiebrakt en periferisk anslagsliknende forhøyning 41, som virker sammen med en pendant i form av en tverrsnittlig tilnærmet lik periferisk eller renneliknende fordypning 42 på den respektive andre ringen - her på løpebaneringen 40 - ved at den der griper inn i og derved sørger for en konsentrisk orientering av begge ringene 33, 40.

Forbindelsen mellom de to ringene 33, 40 av det aktuelle forbindelseselementet 14 skjer ved hjelp av skruer, som hver griper gjennom to tilnærmet parallelle boringer 43, 44 i begge ringer 33, 40 som er i flukt med hverandre til rotasjonsaksen av den roterende rørkoplingen 1. Fortrinnsvis er derved en boring 43 dannet i anløpsringen 33 som gjennomgående boring, mens en dermed fluktende boring 44 i løpebaneringen 40 fortrinnsvis er dannet som blindhull utstyrt med innvendige gjenger. Eventuelt kunne dette naturligvis også være nøyaktig omvendt. Hvis den frie endesiden 17 av den aktuelle ringen 33, 40 gjennomtrengt av gjennomgående boringer 43 samtidig tjener som koplingsflate til kopling av en anleggs- eller maskindel eller et fundament eller liknende, kan boringene 43, 44 samtidig også tjene til forbindelse av det aktuelle forbindelseselementet 14 med den aktuelle anleggs- eller maskindelen eller fundamentet.

Dermed kan ikke fuktighet inntrenge langs inndelingsplanet 31 i den roterende rørkoplingen 1 eller i tidevannskraftverket 2, og boringene 43, 44 gjennomgående hvert inndelingsplan 31 er forseglet. For dette formål tjener tetningsringer 45, som forløper mellom begge endeflatene som sammenfaller langs inndelingsplanet 31, og fortrinnsvis er innsatt i enhver respektiv notformet fordypning 46 i en av disse endeflatene. Fortrinnsvis er hvert par av boringer 43, 44 som er i flukt med hverandre, omgitt av en slik ringformet tetning 45. Isteden for dette ville det også være mulig å anvende bare to tetningsringer, som løper langs en krets som innskriver den aktuelle kransen av boringer på den ene siden samt på en krets som innskriver den aktuelle kransen av boringer på den andre siden.

Anordningen ifølge fig. 2 er med hensikt gjort slik at anløpsringen 33 befinner seg radielt innenfor tetningsringene 22, og som videre har følgende ytterligere fordeler:

Som vist i fig. 2 kan det sees at tetningsringene 22 hver har et tilnærmet U-formet eller V-formet tverrsnitt, med to sider 24, 47, som er forbundet med hverandre langs et steg 48, mens sidene 24, 47 i tverrsnittsområdet utenfor steget 48 er atskilt fra hverandre ved en slisse 49. I tverrsnitt har denne slissen en lengderetning som forløper parallelt med rotasjonsaksen til den roterende rørkoplingen 1.

Mens siden 24 som vender bort fra anløpsflaten 30 tjener som fastsettelsen av den aktuelle tetningsringen 22 i utsparingen 26 av det ytre forbindelseselementet 13, bærer den andre siden på sin ytterside vendt mot anløpsflaten 30 den egentlige tetningsleppen 23, som befinner seg tilnærmet på den halve høyden av den aktuelle tetningsringen 22. Tetningsleppen 23 kan også være dannet som tetningsflate, som med anløpsflaten 30 istedenfor et linjeheftende berøringsområde danner et tilnærmet flateheftende berøringsområde.

På innerflaten 50 vendt mot slissen 49 av siden 47 som har tetningsleppen 23, er det tilveiebrakt en tilnærmet rilleformet, periferisk fordypning for opptak av en periferisk bardun 51. Når denne er spent, blir derved siden 47 som har tetningsleppen 23 av tetningsringen 22 trukket radielt innover i retning av anløpsflaten 30. Dermed er det mulig å generere svært høye presstrykk mellom tetningsleppe 23 eller tetningsflate på den ene siden og anløpsflate 30 på den andre siden.

Som det videre kan sees ut av tegningen ligger den enkelte tetningsringen 22 ikke direkte mot hverandre eller på klemringen 27, men derimellom befinner det seg enda en avstandsring 52. Siden tetningsringene 22 selv er dannet tilstrekkelig elastiske, kan avstandsringene 52 bestå av et hardere eller uelastisk materiale, for eksempel av metall, keramikk eller plast. Siden disse avstandsringene 52 samt også tetningsringene 22 er fastsatt på ikke-roterende måte på forbindelseselementet 13 som har utsparingen 26, sentreres de fortrinnsvis også på hver av dem. For dette formålet tilsvarer ytterdiameteren så nøyaktig som mulig innerdiameteren av utsparingen 26, mens dens innerdiameter fortrinnsvis er litt større enn ytterdiameteren av anløpsflaten 30, slik at det ikke genereres noe friksjon mellom disse.

Avstandsringene 52 har et rektangulært tverrsnitt med liggende lengdeakse og har også en tilnærmet skiveformet geometri. Derfor og på grunn av deres høyere fasthet er de i stand til å fordele presstrykkene mellom tilstøtende tetningsringer 22 over den aktuelle bæringsflaten tilnærmet jevnt. Ved at de ytterligere øker avstanden mellom de enkelte tetningsringene 22, skaffer de i området av anløpsflaten 30 respektivt kammere 53 mellom tetningsleppene 23 eller -områdene av tilstøtende tetningsringer 22, som fortrinnsvis fylles med smøremiddel, for å oppbygge et mottrykk til det omgivende vanntrykket og derved ytterligere redusere risikoen for inntrengning av vann. Som smøremiddel anbefales smørefett fordi smørefett i utgangspunktet på grunn av sin andre konsistens prinsipielt ikke kan blandes med vann; riktignok ville smøreolje være mulig å bruke.

For å kunne sørge for at hvert kammer 53 er atskilt med smøremiddel, har hver avstandsring 52 minst en tilnærmet radiell-forløpende smørekanal 54. På ytteromkretsen av avstandsringen 52 munner alle smørekanalene 54 i en periferisk kanal 55. Denne befinner seg tilnærmet på høyde med minst hver smørekanal 56 i forbindelseselementet 13 som har utsparingen 26 og strekker seg fra den krummede innersiden av akkurat denne utsparingen 26 radialt inntil sideflaten 50 motliggende det aktuelle forbindelseselementet 13. I område av de derværende munningene er i hvert tilfelle tilveiebrakt en forbindelse 58 anordnet for en smørenippel eller lignende.

En slik ytterligere smørekanal 59 fører direkte til spalten 15. Mellom området av spalten 15, som dermed er forsynt med smøremiddel, og tetningen 21, kan minst en ytterligere, indre tetning 60 befinne seg.

Fra denne (disse) tetningen(e) 21, 60 beskyttet mot fuktighet befinner den egentlige opplagringen 20 seg i øvre område av den roterende rørkoplingen 1. Denne er i det foreliggende eksempel dannet som tre-rekket rullelager med rulleformede valseemner 37, 38, 39.

Deres løpebaner 34, 35, 36 av løpebaneringen 40 befinner alle sammen seg på et anslag 61 som springer frem i retning av spalten 15 av samme, som skjønt sitt rektangulære tverrsnitt av fagfolk vanligvis betegnes som nese og har derfor for den sådan utformede løpebaneringen 40 også innført kallenavnet neseringen. På overog undersiden av anslaget 61 dannes respektivt en løpebane 34, 35, hvor den tredje løpebanen 36 befinner seg på ytteromkretsen av anslaget 61.

Siden anslaget 61 av løpebaneringen 40 går inn i spalten 15, må det motliggende - her det ytre - forbindelseselementet 13 tilsvarende vike tilbake, for å gi plass til anslaget 61 og valseemner 37, 38, 39. Siden anslaget 61 i den ferdige tilstanden av det aktuelle forbindelseselementet 13 omsluttes av begge aksialretninger - altså ovenfra og nedenfra - er det for å lette sammensettingen nødvendig at forbindelseselementet 13 som omslutter anslaget 61 langs en av rotasjonsaksene av den roterende rørkoplingen 1 er inndelt i tilnærmet loddrett gjennomtrengte flater eller plan 62.

For denne utførelsesformen er også forbindelseselementet 13, som har utsparingen 26, inndelt i to ringer. Mens i dette tilfellet hver av begge disse ringene minst har en løpebane 63, 64, 65, skal begge disse i det følgende betegnes som øvre løpebanering 66 og som nedre løpebanering 67.

Begge disse løpebaneringene 66, 67 ligger flatt mot hverandre langs inndelingsplanet 62. For enkelt å kunne sentrere begge ringene 66, 67 mot hverandre, er på en av dem - her på den nedre løpebaneringen 67 - tilveiebrakt en periferisk anslagsliknende forhøyning 68. Denne danner sammen med endeflaten av den nedre løpebaneringen 67, som er vendt mot inndelingsplanet 62, en renne, som virker sammen med en periferisk kant på den respektive andre ringen - her på den øvre løpebaneringen 66 - hvori de opptas og derved sørger for en konsentrisk orientering av begge ringene 66, 67.

Forbindelsen av begge ringene 66, 67 av det aktuelle forbindelseselementet 13 skjer ved hjelp av skruer, som hver griper gjennom to tilnærmede parallelle boringer 69, 70 i begge ringene 66, 67, som er i flukt med hverandre, til rotasjonsaksen av den roterende rørkoplingen 1. Fortrinnsvis er disse boringene 69, 70 dannet som gjennomgående boringer, men likevel kan boringene 69, 70 være dannet i en løpebanering 66, 67 også som blindhull utstyrt med innvendige gjenger. Fortrinnsvis tjener skruene som går gjennom boringene 66, 67 samtidig også til å forbinde det aktuelle forbindelseselementet 13 med den aktuelle anleggs- eller maskindelen eller fundamentet.

Dermed kan ikke fuktighet inntrenge langs inndelingsplanet 62 i den roterende rørkoplingen 1 eller i tidevannskraftverket 2, og hver av boringene 69, 70 som gjennomtrenger hvert inndelingsplan 62 er forseglet. For dette formål tjener tetningsringer 71, som mellom begge disse forløper langs endeflatene som sammenfaller med inndelingsplanet 62, og fortrinnsvis er innlagt i enhver notformet fordypning 72 i en av disse endeflater. Fortrinnsvis er hvert par av boringer 66, 67 som er flukt med hverandre, omgitt av en slik tetningsring 71. Istedenfor dette ville det riktignok også være mulig å anvende bare to tetningsringer, som på en krets som er innskrevet den aktuelle kransen av boringer 69, 70 på den ene siden, samt på en krets som er omskrevet av den aktuelle kransen av boringer på den andre siden.

Også munningene av boringene 69 i den øvre løpebaneringen 66 er omgitt av ringformede, forløpende, notformede fordypninger 73, hvori tetningsringer kan innlegges. For liknende formål kan festeboringene 43 i forbindelsesflaten 17 av det andre forbindelseselementet 14 være omgitt av ringformede, forløpende, notformede fordypninger 74, hvori tetningsringer kan innlegges.

For tetning mot innerrommet av navet 11 tjener til slutt en ytterligere tetning 75 i munningsområdet av spalten 15 på den andre siden av lagringsområdet 20.

Liste over henvisningstall

1 Roterende rørkopling 26 Utsparing 2 Tidevannskraft 27 Klemring

3 Hav 28 Del

4 Havbunn 29 Skrueforbindelse 5 Tårn 30 Anløpsflate 6 Bæreanordning 31 Inndelingsplan 7 Vannspeil 32 Begrensningsflate 8 Horisontal skråstøtte 33 Anløpsring 9 Gondol 34 Løpebane 10 Repeller 35 Løpebane 11 Nav 36 Løpebane 12 Vinge 37 Valseemne 13 Forbindelseselement 38 Valseemne 14 Forbindelseselement 39 Valseemne 15 Spalte 40 Løpebanering 16 Endeside 41 Forhøyning 17 Endeside 42 Fordypning 18 Endeside 43 Boring

19 Endeside 44 Boring

20 Opplagring 45 Tetningsring 21 Tetning 46 Fordypning 22 Tetningsring 47 Side

23 Tetningsleppe 48 Steg

24 Område 49 Slisse

25 Omkrets 50 Innerflate 51 Bardun

52 Avstandsring 53 Kammer

54 Smørekanal 55 Kanal

56 Smørekanal 57 Sideflate

58 Forbindelse 59 Smørekanal 60 Tetning

61 Anslag

62 Inndelingsplan 63 Løpebane 64 Løpebane 65 Løpebane 66 Løpebanering 67 Løpebanering 68 Anslag

69 Boring

70 Boring

71 Tetningsring 72 Fordypning 73 Fordypning 74 Fordypning 75 Tetning

Claims (15)

Patentkrav

1. Roterende rørkopling (1) for undervannsoperasjon, som har et første ringformet forbindelseselement (13) og et andre, på samme måte ringformet forbindelseselement (14) som er konsentrisk plassert i forhold til den første forbindelseselement (13) og dreibart i forhold til samme, som har et ringformede spalten (15) plassert mellom de to forbindelseselementene (13, 14), med minst en rad av valseemner (37, 38, 39) som ruller langs en løpebane (34, 35, 36; 63, 64, 65) hver på det første forbindelseselementet og på det andre forbindelseselement (13, 14), mens for tetting av den ringformede spalten (15), en tetning (21) er tilført, som har minst en tetningsring (22) som er festet til første forbindelseselement (13) på den roterende rørkoplingen (1) og som har en tetningsleppe (23) i omkrets eller tetningsflate som går langs en anløpsflate (30),

karakterisert ved

at det andre forbindelseselementet (14) til den roterende rørkoplingen (1) er delt langs et inndelingsplan (31), inn i en løpebanering (40) som har minst en løpebane (34, 35, 36), en anløpsring (33) som har en anløpsflate (30) for minst en tetningsring (22), hvor

a) anløpsringen (33) er avtakbart flensmontert til løpebaneringen (40), og b) løpebaneringen (40) til det andre forbindelseselementet (14) til den roterende rørkoplingen (1) er utformet som en nesering med et anslag (61) som vender mot den ringformede spalten (15), og som den eller flere løpebaner (34, 35, 36) for de rullende valseelementene (37, 38, 39) som ruller langs samme bane.

2. Et system (2) for å generere energi fra vannkraft, omfattende minst en roterende rørkopling (1) for undervannsoperasjon, ifølge krav 1.

3. Roterende rørkopling ifølge krav 1 eller system ifølge krav 2, karakterisert ved at anløpsringen (33) er laget av et materiale som har det samme standardpotensial eller redokspotensial E<O>som løpebaneringen (40), spesielt laget av samme materiale som sistnevnte, eller at anløpsringen (33) er laget av et materiale som har et annet standardpotensial eller redokspotensial E<O>enn løpebaneringen (40), for eksempel laget av et edlere materiale enn løpebaneringen (40), eller er laget av et materiale som ikke er ruster eller som dannes et spontant passiveringslag, da spesielt syrefast stål.

4. Roterende rørkopling eller system ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at anløpsringen (33) har flere ringformede gjennomgående boringer (43) fordelt over omkretsen for å innsetting av festeskruer, og/eller at løpebaneringen (40) har flere ringformede hull, spesielt blindboringer (44) med en interne gjenger over sin omkrets for innvendig innsetting eller skruing av festeskruer.

5. Roterende rørkopling eller system ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at en eller flere tetninger (spesielt tetning (45)) er tilveiebrakt mellom anløpsringen (33) og løpebaneringen (40), hvor fortrinnsvis minst en tetningsring (45) omslutter minst en boring (43, 44).

6. Roterende rørkopling eller system ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at anløpsflaten (30) av anløpsringen (33) er herdet, fortrinnsvis overflateherdet og/eller er plassert på en konkav eller konvekst buet, spesielt et sylinderskjellformet overflateområde av anløpsringen (33).

7. Roterende rørkopling eller system ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at anløpsringen (33) og løpebaneringen (40) er plassert i rekke i aksial retning.

8. Roterende rørkopling eller system ifølge et av de foregående kravene, karakterisert ved at det første forbindelseselementet (13) i det vesentlige dekker og/eller eksternt omslutter anløpsringen (33) og løpebaneringen (40) i aksial retning.

9. Roterende rørkopling eller system ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den minst ene tetningsringen (22) er plassert i en utsparing (26) i det første forbindelseselementet (13), og klemmes fortrinnsvis deri i aksial retning med en klemring (27), når klemringen (27) er fortrinnsvis skrudd ned på en endeside (16) av det første forbindelseselement (13), fortrinnsvis på endesiden (16) av det første forbindelseselementet (13) som har utsparing (26) og hvor klemringen (27) som opsjon dekker utsparing (26) i det første forbindelseselementet (13) i radiell retning.

10. Roterende rørkopling eller system ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at tverrsnittet av den minst ene tetningsringen (22) har to sider (24, 47), som i den ene enden er forbundet til hverandre, direkte eller via et steg (48), mens den minst ene tetningsring (22) fortrinnsvis velges på en slik måte at slisse (49) eller innrykket mellom de to sidene (24, 47) er åpen mot en ytre side for å beskytte mot sjøen (3).

11. Roterende rørkopling eller system ifølge krav 10, karakterisert ved at første side (24) av den minst ene tetningsring (22) har en tilnærmet rektangulær form og brukes til forankring til det første forbindelseselement (13) deri spesielt i utsparingen (26), og/eller andre side (47) av den minst ene tetningsring (22) har en tetningsleppe (23) eller tetningsflate på siden vendt bort fra den første side (24), fortrinnsvis ved siden eller nær den frie enden av den andre siden hvor det er en bardun (51) som omslutter baksiden av siden (47) som har tetningsleppen (23) eller tetnings overflaten og trykker tetningsleppen (23) eller tetningsflaten tett mot anløpsflate (30) av anløpsringen (33) som er som opsjon plassert i slissen (49) mellom de to sidene (24, 47).

12. Roterende rørkopling eller system ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at flere tetningsringer (22) er tilveiebrakt hvor to tilstøtende tetningsringer (22) er hver adskilt fra hverandre med en fortrinnsvis ringformet spesielt et skiveformet avstandsring (52), hvor ettersom avstandsring (52) fortrinnsvis er laget av et stivt materiale, fortrinnsvis metall, keramisk, eller plast.

13. Roterende rørkopling eller system ifølge krav 12, karakterisert ved at avstandsring (52) har minst en smørekanal (54) for eksempel minst et radielt borehull som strekker seg omtrentlig i radiell retning, hvor avstandsring (52) har som opsjon en omkretskanal spesielt omkretsliggende spor vendt mot det første forbindelseselementet (13).

14. Roterende rørkopling eller system ifølge et av kravene 12 eller 13, karakterisert ved at det første forbindelseselementet (13) har en smørekanal (54) på hvert nivå med ett eller flere av avstandsring (52).

15. Roterende rørkopling eller system ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at forbindelseselementet (13) som ligger motsatt av løpebaneringen (40) er delt inn i minst to løpebaneringer (66, 67), med denne sammen omslutter anslaget (61) av løpebaneringen (40).