NO341865B1

NO341865B1 - Sammenstilling for fylling av drikkevare

Info

Publication number: NO341865B1
Application number: NO20081258A
Authority: NO
Inventors: Jan Nørager Rasmussen
Original assignee: Carlsberg Breweries As
Priority date: 2005-08-12
Filing date: 2008-03-10
Publication date: 2018-02-12
Also published as: PT2404865E; EP2404865B1; AU2006281791B2; IL189445A; JP2009504516A; CA2618011C; DK1940727T3; JP5484727B2; IL189445A0; US20100176149A1; CN104477838A; EA200800574A1; AU2006281791A1; NO20081258L; EP2404865A1; MY163766A; EA012761B1; KR20080041245A; WO2007019853A2; US20140166695A1

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en anordning for utlevering av drikke. Anordningen innbefatter et varmeoverføringssystem (3) utformet for tilveiebringelse av kjøling eller oppvarming av i det minste ett trykkammer (2). Dette trykkammeret er utformet for i bruk å kunne oppta en drikkebeholder (19). Drikkebeholderen er av et sammenfallbart materiale, og ved et utløp av drikkebeholderen er det anordnet et koblingselement (21). Trykkammeret innbefatter en vegg og et lokk (9) som danner opptaket for drikkebeholderen. Trykkammeret er videre forsynt med en trykkilde. Denne trykkilden er beregnet for tilveiebringelse av et på forhånd bestemt trykk i trykkammeret. Ved bruk av anordningen er en utleveringsledning (22) forbundet med et utløp på drikkebeholderen, og denne ledningen strekker seg fra utløpet og gjennom en åpning i trykkammerets lokk og til en utleveringskran (55). Utleveringen av drikken skjer ved at det tilveiebringes det på forhånd bestemte trykket i trykkammeret og ved at når utleveringsledningen åpnes ved utleveringskranen, vil trykket gi en trykkbelastning på drikkebeholderen, som vil begynne å falle sammen, hvorved drikken vil bli presset ut fra drikkebeholderen og inn i utleveringsledningen og ut gjennom utleveringskranen, uten at drikken per se tilføres eller har kontakt med en gass under utleveringen.

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning for utlevering av drikke.

Kullsyreholdige drikker i større volum, så som fatøl, blir vanligvis levert til forbruksstedet i metallfat som typisk inneholder et større volum på eksempelvis 25 liter. Slike fat er beregnet for dyre og kompliserte utleveringsanordninger som innbefatter fagølkjølere, karbondioksidpatroner, etc., for kjøling og utlevering av drikken fra beholderen. Slike fat og tappeanordninger er velkjente.

Metallfatene er tunge og derfor også vanskelige å håndtere, og de medfører store transportkostnader. Videre har metallfat store fremstillingskostnader, og de må sendes tilbake for refylling etter en fullstendig eller delvis tømming.

Et fat brukes flere ganger før det kastes. Fat vil derfor tilveiebringe lange avstander i løpet av levetiden, og jo tyngre de er, desto høyere vil transportkostnadene være. I tillegg er forbruket av fatøl meget følsomt med hensyn til sesongmessige variasjoner. Særlig om sommeren vil forbruket være høyt mens det i mer kjølige perioder vil være lavt. For å kunne tilfredsstille behovet, må derfor et større antall fat være i sirkulasjon, hvilket medfører lagring av mange tomme fat i perioder hvor forbruket er lavt.

Nok en ulempe i forbindelse med de kjente fatølanordningene er at mange deler, som har kontakt med drikken, benyttes om igjen og derfor krever stadig rengjøring, for på den måten å holde delene hygienisk rene og hindre bakterievekst.

Rengjøringen er tidkrevende og det vil kunne være vanskelig å gjennomføre en tilstrekkelig grundig rengjøring av samtlige deler. Dersom delene som har kontakt med drikken, ikke rengjøres på en grundig måte, vil dette kunne påvirke drikkens kvalitet.

For å overvinne noen av disse ulempene, har det vært benyttet drikkebeholdere for utleveringsanordninger, fremstilt i lettere og mer fleksible materialer. Plastposer som tømmes ved at man mekanisk, pneumatisk eller hydraulisk presser innholdet ut, har vært testet, men de er for skjøre for de fleste praktiske formål.

Utlevering fra sammenfoldbare drikkeflasker av plastmateriale, eksempelvis PET, er også kjent. Slike flasker tømmes ved at flaskeveggen trykkes sammen under utøvelse av mekanisk, pneumatisk eller hydraulisk trykk, hvorved innholdet klemmes ut. Slike drikkeflasker inneholder bare små volum, så som noen få liter, og kan derfor ikke direkte sammenlignes med metallfat, som inneholder et vesentlig større volum. Sammenfoldbare flasker har imidlertid flere fordeler sammenlignet med metallfat.

Plastmaterialer kan males opp, og det resulterende granulatet kan brukes for fremstilling av nye plastmaterialer. Granulatet krever liten plass, og derved elimineres behovet for større lagerplass. Fordi flaskene er lette, er de også lette å håndtere og de er forbundet med lavere transportkostnader. Plastflasker kan gjøres gjennomsiktige, slik at det muliggjøres en visuell inspeksjon av innholdet, eller de kan være farget med en ønsket farge. I tom tilstand vil flasken være sammenpresset og vil derfor oppta liten plass under transporten for resyklering.

En utleveringsanordning med en kollapserbar drikkeflaske, er eksempelvis kjent fra EP-A1-1 003 686. Denne anordningen utgjør en integrert utleveringsinnretning med et hus med et lokk, tetningsmidler, en trykkilde, en kjøleinnretning og en utleveringskran.

En utleveringssammenstilling ifølge den innledende delen av krav 1 og 7 er kjent fra US-A-5 251 787.

Utleveringsinnretningen har en komplisert utforming og den innbefatter et større antall deler. Disse delene er i seg selv kompliserte og kostbare detaljer. Det foreligger således et behov for en anordning for utlevering av drikke, hvilken anordning har en enkel utforming og oppbygging og muliggjør bruk av drikkebeholdere som selv om de er relativt tunge, allikevel lett kan håndteres av en bruker.

Markedet for drikker av gourmettypen, så som spesielle typer ale, pilsner og sterkøl, øker stadig, og behovet for slike produkter i form av fatøl øker derfor også. Dette skyldes delvis det faktum at ideelle forhold for slike egenskaper så som trykk, temperatur og skumming, lettere oppnås i et fatsystem enn i et system hvor drikker serveres fra flasker eller bokser. For å kunne oppnå en optimal smak, aroma og tekstur av eksempelvis et øl, vil det ofte være nødvendig å servere ølet fra et fatsystem. Da både antallet av gourmet-drikkeprodukter og kundeetterspørselen etter slike produkter øker, er det for etablissementer så som restauranter, barer og puber, blitt viktig å kunne tilby et større antall ulike drikker som har den riktige kvaliteten. Det blir derfor stadig mer vanlig at barer og puber tilbyr et større antall fatdrikker med ulike kvaliteter, for på den måten å kunne tilfredsstille kundenes krav.

Det foreligger således et behov for å kunne tilby profesjonelle utøvere og også private et stort utvalg av kvalitetsdrikker. Det foreligger et behov for tilveiebringelse av disse kvalitetsdrikkene i en form som fremhever det beste i drikken og på den måten sikrer en høy kundetilfredsstillelse. Videre foreligger det et konstant behov for redusering av kostnadene for slike kvalitetsprodukter, så vel som et behov for økende brukervennlighet for systemer for utlevering av kvalitetsrikker.

En ulempe ved tidligere kjente innretninger for utlevering av drikker, er at de ofte må monteres av profesjonelt personale for på den måten å kunne levere en kvalitetsdrikk til kunden. En drikk blir ofte utlevert eller tappet under påvirkning av flere ytre parametere, så som trykk, gasser, temperatur, etc., som det vil kunne være umulig for brukeren av innretningene å håndtere, og dersom en innretning skulle være montert på gal måte, så vil den utleverte drikken ikke være av den beregnede kvaliteten.

Det er derfor en hensikt med foreliggende oppfinnelse å råde bot på de foran nevnte ulemper som hefter ved de kjente metoder. Mer særskilt er det en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe en fleksibel anordning for utlevering av en drikke, hvilken anordning gjør det mulig på en enkel og billig måte å kunne levere kvalitetsdrikker til en kunde.

Sammendrag av oppfinnelsen

De foran nevnte hensikter, sammen med flere andre hensikter, fordeler og trekk, som vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse, oppnås med en løsning ifølge oppfinnelsen i form av en anordning for utlevering av en drikke ifølge krav 1 eller 7.

På denne måten oppnås at drikken i drikkebeholderen kan tappes uten at drikken per se tilføres eller får kontakt med en gass under tappingen eller utleveringen, slik at smaken, teksturen og følelsen til drikken etter utleveringen vil være som beregnet av drikkens fremstiller. Man oppnår også at anordningen vil være i balanse, dvs. at ytre parametere, som vil kunne påvirke drikken, i hovedsaken vil være eliminert eller brakt til et ubetydelig nivå. Videre oppnår man at anordningen har en enkel og fleksibel oppbygging og at den også er lett i bruk samtidig som den bryter med den tenkingen som hersker på dette forretningsområdet, ikke bare hva angår utformingen av anordningene, designen og logistikken i forbindelse med drikkebeholderne, men også hva angår vedlikehold og service for anordningene.

I tillegg har en internasjonalt anerkjent og vanlig brukt smakstest av en drikk som utlevert fra en anordning ifølge oppfinnelsen vist at drikken oppviser betydelig bedret smakskvalitet når man sammenligner med drikker fra tidligere kjente utleveringsanordninger (evaluering og bedømmelse av smakene ved hjelp av et ekspertpanel). Forskjellen er meget merkbar når åpnede beholdere, eksempelvis ølfat, har vært anordnet i anordningene over lengre tid, så som 3-4 uker. Dette betyr at den drikken som leveres til kunden i hovedsaken vil ha en bedret kvalitet sammenlignet med drikker fra kjente anordninger. Videre oppnås det en betydelig forlengelse av hylletiden for en åpnet drikkebeholder i en anordning. Selv om brukerne eventuelt vil kunne ha en relativt lav omsetning av en drikk, så vil en bruk av anordninger av den type som beskrives her kunne være mulig uten at man må kaste halvfulle fat, nettopp som følge av den meget begrensede hyllelevetiden som er kjent fra de kjente systemer (typisk ca. 1 uke).

I tillegg er varmeoverføringssystemet et kjølesystem, hvilket kjølesystem kan innbefatte en kjøleenhet så som en refrigerator.

Videre kan det være anordnet ventileringsmidler for ventilering av luften i kjøleenheten.

Trykkammeret kan være anordnet som en kjøleenhet, hvilket er hensiktsmessig når trykkammeret er utformet for opptak av små drikkebeholdere, eksempelvis i forbindelse med utleveringsinnretninger beregnet for privat bruk.

Ifølge oppfinnelsen kan kjølingen av kjøleenheten gjennomføres ved hjelp av væskekjølesystemer, gasskjølesystemer, peltierkjølesystemer, eller lignende.

Hensiktsmessig kan det ifølge oppfinnelsen anordnes en temperatursensor i forbindelse med kjøleenheten, for måling av temperaturen i kjøleenheten. Videre kan det være anordnet en styreenhet for styring av kjøleenhetens kjøling, slik at det kan bibeholdes en på forhånd bestemt temperatur i kjøleenheten og derved i innholdet i drikkebeholderen.

For minimering av kostnadene i forbindelse med fremstillingen av anordningen, kan kjøleenheten i hovedsaken være utformet som en enhetlig del ved hjelp av sprøytestøping eller utstansing. Kjøleenheten kan være av formbare materialer, så som plast, eller av metall.

Fordelaktig kan kjøleenheten være utformet for å kunne oppta én eller flere drikkebeholdere for forkjøling. Kjøleenheten kan innbefatte en dør for avstenging mot omgivelsene.

For minimering av kostnadene i forbindelse med fremstillingen av anordningen, så vel som for tilveiebringelse av et homogent trykkammer, kan veggen i trykkammeret i hovedsaken være utformet som en del ved hjelp av sprøytestøping eller utstansing. Veggen i trykkammeret er av formbare materialer, så som plast, eller av metall.

Ifølge oppfinnelsen kan lokket stenge trykkammeret. Fordelaktig kan lokket være løsgjørbart eller svingbart tilknyttet trykkammeret. I tillegg kan åpningen i lokket være anordnet i hovedsaken sentralt i lokket.

Lokket kan lukkes relativt kammeret ved hjelp av lukkemidler, eksempelvis gjenger, en bajonettlås eller en skruelenkelås.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan trykkammeret være anordnet svingbart, for derved å lette adgangen til trykkammeret. For å muliggjøre dette kan det være anordnet svingemidler ved toppen av trykkammeret, ved bunnen av trykkammeret eller midt på trykkammeret.

I en foretrukket utførelsesform kan svingemidlene være anordnet ved toppen av trykkammeret på en slik måte at dreiesenteret for trykkammeret vil befinne seg ved toppen av kjøleenheten, slik at når trykkammeret svinges, vil trykkammeret ende opp i en høy posisjon som muliggjør en ergonomisk arbeidsstilling for brukeren.

Dreiesenteret for trykkammeret kan være anordnet ved kjøleenhetens bakside, hvilket vil gi ekstra plass eller rom i kjøleenheten foran trykkammeret.

Fordelaktig kan trykkammeret ha en første vertikal posisjon, i hvilken det befinner seg i en bruksposisjon, og en andre horisontal posisjon, i hvilken det befinner seg i en innføring/uttaksposisjon. Denne andre horisontale posisjonen til trykkammeret kan hensiktsmessig være ved toppen av kjøleenheten, hvorved det oppnås ergonomiske arbeidsstillinger for brukeren, som nevnt foran.

Trykkammeret kan også innbefatte holdemidler for fiksering av trykkammeret i en første posisjon og i en andre posisjon, slik at derved brukeren vil være sikret under håndteringen av drikkebeholderne.

Fordelaktig kan trykkammeret innbefatte midler som muliggjør en svinging av trykkammeret mellom to posisjoner på en slik måte at svingebevegelsen og hastigheten kan dempes.

I en annen utførelse av oppfinnelsen kan trykkammeret være anordnet glidbart i en vertikal og/eller horisontal retning, slik at derved adgangen til trykkammeret lettes.

På toppen av trykkammeret, ved bunnen av trykkammeret eller midt på trykkammeret kan det være anordnet glidemidler, alt avhengig av den valgte utførelsen av trykkammeret.

Ifølge oppfinnelsen kan drikkebeholderen være i hovedsaken fullstendig falt sammen etter bruk og den sammenfalte beholderen vil da være ubrukbar på nytt som beholder. Drikkebeholderen kan være av plast, særlig en polymer, så som PEN eller PET eller blandet PET. Fordelaktig kan drikkebeholderen være en flerlagsutførelse med en oksygensperre for beskyttelse av innholdet i beholderen. Drikkebeholderen kan også være farget for derved å tilveiebringe en lyssperre.

Ifølge oppfinnelsen kan drikkebeholderen være anordnet inne i en emballeringsboks, eksempelvis av papp, før beholderen legges inn i trykkammeret. Derved oppnås at emballeringsboksen vil avstøtte drikkebeholderen og at emballeringsboksens flater kan brukes for visning av merke eller type drikk.

Emballeringsboksen kan ha en bunndel, utformet for bæring av drikkebeholderen, og en toppdel, utformet til å kunne fjernes fra bunndelen. Dette er hensiktsmessig i slike tilfeller hvor tunge drikkebeholdere skal håndteres, drikkebeholdere som vil kunne være tunge å løfte opp fra boksen.

Toppdelen kan fjernes før drikkebeholderen og bunndelen plasseres i kjøleenheten for forkjøling, hvilket muliggjør en bedre kjøling fordi innpakningen vil kunne ha en isolerende virkning på drikkebeholderen og derved på innholdet i denne.

Fordelaktig kan koblingselementet være anordnet for anlegg med lokket til trykkammeret, slik at det kan oppnås en tetning mellom lokket og drikkebeholderen. For å muliggjøre lettere håndtering av drikkebeholderen under fyllingen av drikke, kan koblingselementet innbefatte en membran for forsegling av drikkebeholderens utløp.

Eventuelt kan en andre membran være anordnet som en del av koblingselementet. En slik andre membran kan gi ekstra avtetting av drikkebeholderen og kan være fordelaktig når drikkebeholderen inkorporeres i eksisterende drikkeutleveringssystemer.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen kan koblingselementet innbefatte et stikkelement, utformet for gjennomstikking av membranen når det inne i trykkammeret tilveiebringes et på forhånd bestemt trykk. I forbindelse med stikkelementet kan det være anordnet en innløpsende av utleveringsledningen.

Utleveringsledningens innløpsende kan være skråkappet, slik at derved den skrå enden av utleveringsledningen vil være egnet til å gjennomtrenge membranen når det inne i trykkammeret er oppnådd et på forhånd bestemt trykk.

Fordelaktig kan det ved innsiden av lokket og koblingselementet være anordnet et tetningselement som kommer til virkning under bruk. Tetningselementet kan være en ring med en hoveddel, en leppe og et antall fremspring som er anordnet rundt hoveddelen i innbyrdes avstander, på den motsatte siden av leppen.

I en utførelse ifølge oppfinnelsen kan en ventil være anordnet ved utleveringsledningens utløpsende.

Ventilen kan være utbyttbar. Videre kan den utbyttbare tappeventilen være anordnet ved en nedstrømsende av utleveringsledningen og være anordnet i forbindelse med samvirkemidler, hvilke samvirkemidler er utformet for å tilveiebringe utlevering av en spesiell type drikk, for derved å oppnå en drikkspesifikk utlevering.

I en annen foretrukket utførelsesform er samvirkemidlene en integrert del av den utbyttbare ventilen. Med uttrykket ”samvirkemidlene er en integrert del av den utbyttbare ventilen”, skal det her menes at samvirkemidlet er utformet som en del av ventilen og ikke kan skilles fra denne. Samvirkemidlet som en integrert del av ventilen kan lett fremstilles, leveres og fjernes sammen med ventilen.

Hensiktsmessig kan det være anordnet et tårn i forbindelse med kjøleenheten.

Utleveringskranen kan være anordnet i dette tårnet.

Fordelaktig kan tårnet ha en yttervegg som begrenser en første kanal mellom en første ende og en andre ende av tårnet, idet minst to kanaler er anordnet i denne nevnte første kanalen: en andre kanal for opptak av en utleveringsledning, og en tredje kanal som har fluidforbindelse med den nevnte andre kanalen ved tårnets andre ende. Den første kanalen kan innbefatte isoleringsmateriale, så som en gass, et skum, eller et varmereflekterende materiale, for isolering av enten den andre kanalen, den tredje kanalen eller begge. I tillegg kan den andre kanalen og den tredje kanalen strekke seg i en avstand fra tårnets første ende og til kjøleenheten, idet kanalene er isolert i denne strekningen. Dessuten kan kjølesystemet innbefatte midler for kjøling av utleveringsledningen, eksempelvis ved hjelp av gass- eller væskekjøling.

Videre kan utleveringsledningen innbefatte minst to avsnitt: et første avsnitt med en lengde L1og et innvendig tverrsnittsareal A1, og et andre avsnitt nedstrøms for det første avsnittet, hvilket andre avsnitt har en lengde L2og et innvendig tverrsnittareal A2. A1er mindre enn A2, slik at det derved kan oppnås et trykkfall i den drikken som går gjennom utleveringsledningen.

I en særlig foretrukket utførelse av utleveringsledningen kan denne fordelaktig være av et polymert materiale og tilveiebringes ved hjelp av kaldvalsing.

Utleveringsledningen kan eksempelvis oppnås ved kaldvalsing av et polymert rør. Kaldvalsingen brukes vanligvis for deformering av metaller, og dens anvendelse på polymere materialer vil gi både overraskende og gunstige virkninger. Ved å styre materialets deformasjonsrate, eksempelvis deformeringen av et polymert rør, kan det oppnås bestemte egenskaper for utleveringsledningen. Eksempelvis kan den ferdige utleveringsledningen være i hovedsaken fri for indre spenninger, hvilket betyr at det polymere materialet i utleveringsledningen vil være i hovedsaken fritt for indre spenninger og således anses å være mer varig og fleksibelt. Dette er en meget overraskende og uventet fordel som oppnås når det benyttes en kaldvalsing. Materialets økede styrke og fleksibilitet er særlig relevant for en utleveringsledning som ofte må rulles sammen, manipuleres og tilpasses ulike anordninger. Det trykket som utøves på det polymere materialet under kaldvalsingen, kan variere i samsvar med de ønskede sluttegenskapene i utleveringsledningen. Eksempelvis kan det trykket som brukes ligge i området fra ca. 100 til ca. 300 GPa. I en spesifikk utførelse kan deformeringstrykket være ca. 200 GPa. Den type polymert materiale som brukes i en utleveringsledning som fremstilles med kaldvalsing, vil kunne variere, men særlig foretrukne materialer er i det minste delvis krystallinske polymerer, eksempelvis PE eller PET. Særlige fordeler som oppnås ved fremstilling av utleveringsledningen av et polymert materiale, innbefatter øket fleksibilitet sammenlignet med eksempelvis metall, lettere og billigere produksjon så vel som mer hensiktsmessig, miljøgunstig og billig bruk av utleveringsledningen som en engangsdel.

Oppfinnelsen er ny og inventiv idet man med den har tilveiebrakt en drikkebeholder av et sammenfallbart materiale, med en halsdel med et utløp, og med et koblingselement anordnet ved drikkebeholderens halsdel, hvilket koblingselement innbefatter midler for mottak av en innløpsende av en utleveringsledning.

Fordelaktig kan drikkebeholderen tilknyttes lokket til et trykkammer ved hjelp av koblingselementet, hvorved det oppnås en avtetting mellom lokket og drikkebeholderen.

Kort beskrivelse av tegningene

Oppfinnelsen og dens mange fordeler vil nå bli beskrevet mer detaljert nedenfor, under henvisning til den skjematiske tegning, som for å belyse oppfinnelsen viser noen ikke-begrensende utførelsesformer. På tegningen viser

Fig. 1 et frontriss av en utførelse av en anordning for utlevering av drikke ifølge oppfinnelsen,

Fig. 2 viser i et sideriss nok en utførelse av en anordning for utlevering av drikke ifølge oppfinnelsen,

Fig. 3 viser anordningen i fig. 2 i et sideriss hvor toppdelen er svingt ut,

Fig. 4 viser det indre av anordningen i fig. 1, i et snitt og sett ovenfra,

Fig. 5 viser samme snitt som i fig. 4 og med nok en drikkebeholder plassert i anordningen,

Fig. 6 viser et snitt gjennom et trykkammer i anordningen i fig. 1, i en

bruksposisjon,

Fig. 7 viser et snitt gjennom et trykkammer i anordningen i fig. 1, i en lastposisjon,

Fig. 8 viser i et sideriss en første utførelse av en drikkebeholder,

Fig. 9 viser i et sideriss en andre utførelse av en drikkebeholder,

Fig. 10 viser i et delsnitt et koblingselement med en oppviklet utleveringsledning,

Fig. 11 viser i et delsnitt et koblingselement med en oppviklet utleveringsledning,

Fig. 12 viser i et detaljsnitt innløpsenden av utleveringsledningen plassert i koblingselementet, og et stikkelement,

Fig. 13 viser i et forstørret utsnitt, se sirklene i fig. 11, plasseringen av en tetningsinnretning mellom drikkebeholderen og koblingselementet,

Fig. 14 er et perspektivriss som viser koblingselementets toppside,

Fig. 15 er et perspektivriss som viser koblingselementets bunnside,

Fig. 16 er et sideriss av koblingselementet,

Fig. 17 er et toppriss av koblingselementet,

Fig. 18 er et bunnriss av koblingselementet,

Fig. 19 viser et første snitt gjennom koblingselementet,

Fig. 20 viser et andre snitt gjennom koblingselementet,

Fig. 21 viser et forstørret utsnitt av en del av koblingselementet,

Fig. 22 viser et forstørret utsnitt av det innsirklede området i fig. 20,

Fig. 23 er et sideriss av en armatur, beregnet for tilknytting av utleveringsledningen til en ventil eller et koblingselement,

Fig. 24 er et snitt gjennom armaturen i fig. 23,

Fig. 25 viser en ventil ved enden av en utleveringsledning,

Fig. 26 viser et snitt gjennom ventilen i fig. 25,

Fig. 27 viser et tetningselement i et toppriss,

Fig. 28 viser et snitt gjennom tetningselementet i fig. 27,

Fig. 29 viser et tårn med en utleveringskran og en kranaktuator,

Fig. 30 viser et snitt gjennom tårnet i fig. 29,

Fig. 31-39 er en sekvens av figurer som viser trinn i forbindelse med klargjøring av en utførelse av anordningen ifølge oppfinnelsen,

Fig. 40-43 er en sekvens av figurer som viser trinn i forbindelse med klargjøring av en fylt drikkebeholder for forkjøling i kjøleenheten,

Fig. 44 viser et stativ for plassering av flere trykkamre,

Fig. 45-48 viser utførelser av enheter innbefattende et antall trykkamre,

Fig. 49 viser et snitt gjennom en del av en bestemt utførelse av et koblingselement, og

Fig. 50 viser et snitt gjennom en utførelse av en utleveringsventil hvor samvirkemidlet utgjør en integrert del.

Samtlige tegningsfigurer er skjematiske og ikke nødvendigvis i riktig målestokk. De bare viser de deler som anses å være nødvendige for forklaring av oppfinnelsen. Andre deler er utelatt eller bare antydet.

Beskrivelse av foretrukne utførelsesformer

I fig. 1 er en utførelse av anordningen 1 ifølge oppfinnelsen vist skjematisk i et frontriss. I denne utførelsesformen har anordningen 1 et varmeoverføringssystem (ikke vist). Det ligger innenfor den inventive rammen at varmeoverøringssystemet er utformet for kjøling av i det minste et trykkammer 2 i anordningen 1.

Trykkammeret 2 er utformet til under bruk å kunne oppta en drikkebeholder (ikke vist), slik at varmeoverføringssystemer kan kjøle den drikk som befinner seg i drikkebeholderen.

Drikken kan være øl, softdrikker, vin, te, kaffe eller lignende. Anordningen er således utformet for å kunne tilveiebringe en riktig kjøling for den spesielle drikken, slik at drikken når den serveres vil ha den riktige temperaturen for forbrukeren.

Anordningen 1 i fig. 1 innbefatter videre en kjøleenhet 3 i form av en refrigerator eller et kjøleskap, hvor trykkammeret 2 er anordnet. Kjøleenheten 3 innbefatter, som en refrigerator, kjøleelementer så vel som ventileringsmidler for sirkulering av den avkjølte luften inne i kjøleenheten 3. Disse elementene er anordnet skjult bak ventileringsgitrene 4 som er vist på venstre side av anordningen 1. I det øvre høyre hjørnet av kjølekammeret 3 er det vist en skjerm 5, utformet for å indikere temperaturen i kjøleenheten og dermed den temperatur som drikken skal serveres med. Dersom drikkebeholderen når den plasseres i trykkammeret har en betydelig høyere temperatur enn den ønskede serverings- eller utleveringstemperaturen, så må det nødvendigvis gå en viss tid før den riktige temperaturen for drikken er oppnådd.

For minimering av denne tiden, kan det i forbindelse med kjøleenheten være anordnet en såkalt turbokjøling. En temperatursensor (ikke vist) er anordnet i forbindelse med kjøleenheten for måling av temperaturene der. Dersom temperatursensoren måler en temperatur som ligger over en på forhånd bestemt maksimumstemperatur, så vil en styreenhet (ikke vist) initiere den såkalte turbokjølingen, slik at derved temperaturen i kjøleenheten 3 raskt vil kunne bringes til den for den bestemte drikken på forhånd bestemte temperatur.

Den på forhånd bestemte temperaturen for en bestemt drikk kan innstilles i forbindelse med skjermen 5.

For å minimere denne ulempen er kjøleenheten 3 utformet for opptak av nok en drikkebeholder. Denne kan være forkjølt til den på forhånd bestemte temperaturen, hvilket skjer under tømmingen av den drikkebeholderen som er anordnet i trykkammeret 2. Dette vil bli nærmere beskrevet nedenfor i forbindelse med fig. 4 og 5. Det kan imidlertid oppstå en temperaturøking når den nye ”varme” drikkebeholderen plasseres i kjøleenheten 3 for forkjøling, og i et slikt tilfelle vil temperatursensoren registrere en slik temperaturstigning og starte turbokjølingen. Under prøver med anordningen, med plassering av en ny ”varm” drikkebeholder i kjøleenheten 3 for forkjøling, har man med bruk av turbokjølesystemet bare observert en stigning på ca. 0,5-1,0<o>C i drikkebeholderen i trykkammeret.

Turbokjølingen kan også startes etter en innsetting/uttak av drikkebeholderne i trykkammeret, idet brukeren vil ha adgang til det indre av kjøleenheten gjennom en åpning, som vanligvis lukkes med en dør 6. Dette kan unngås ved å anordne et skille i åpningen i form av en luftgardin.

I denne utførelsen har kjølesystemet luft- og ventileringsmidler, men det ligger innenfor den inventive rammen at kjølingen også kan gjennomføres ved hjelp av væskekjølesystemer, gasskjølesystemer, peltierkjølesystemer og lignende, noe en fagperson vil vite.

Kjøleenheten 3 kan i hovedsaken være utformet som én enhetlig del ved hjelp av sprøytestøping eller stansing. Fordelaktig utføres kjøleenheten 3 av et formbart materiale, så som plast, eller av metall.

På toppen av kjøleenheten 3 er det vist et tårn 7. Dette tårnet vil bli nærmere forklart nedenfor i forbindelse med fig. 29-30. Tårnet 7 er i denne utførelsen av anordningen 1 plassert direkte på toppen av kjøleenheten, dvs. at det utgjør en integrert del av anordningen. I denne utførelsen kan anordningen 1 eksempelvis være en selvstendig enhet. De ytre flatene til kjøleenheten 3 kan være utformet for plassering av dekorasjoner, merkinger eller reklame for den drikken som utleveres. Kjøleenheten 3 kan ha hjul (ikke vist) for å muliggjøre en transport av anordningen 1. Innenfor den inventive rammen kan tårnet 7 også være atskilt fra kjøleenheten, men fremdeles være forbundet med kjølekammeret. Anordningen 1 ifølge oppfinnelsen kan på enkel måte inkorporeres i det eksisterende interiøret i et etablissement som serverer drikker, så som restauranter, kafeer, barer, puber og liknende. Det skyldes det faktum at kjøleenheten 3 er meget kompakt og liten, slik at den lett kan plasseres under en bar eller en disk, nær andre, uten at det er nødvendig med større ombygninger eller endringer av innretninger i interiøret. Det vil si at etablissementets miljø vil forbli intakt. I én utførelse av anordningen 1, anordnet for opptak av en 20 liter drikkebeholder i et trykkammer, så vel som en ekstra drikkebeholder for forkjøling, vil bredden være 0,5 m, høyden være 0,8 m og dybden være 0,6 m, hvilket er meget overraskende for en fagperson. Tårnet kan også eventuelt plasseres på bardisken eller disken og behøver ikke nødvendigvis hvile på anordningen 1.

Videre kan flere anordninger 1 anordnes i forbindelse med hverandre, slik at det derved muliggjøres utlevering av flere ulike drikker. Anordningene 1 kan virke som individuelle anordninger, dvs. at hver av dem har et kjølesystem, et trykkammer, en trykkilde, eller de kan virke som en enhet, idet de eksempelvis deler det samme kjølesystemet og den samme trykkilden. Innenfor den inventive rammen kan kjøleenheten være større enn nevnt, slik at derved mer enn ett trykkammer vil være anordnet i kjøleenheten, med bruk av én og samme trykkilde. Derved oppnås at ulike drikker kan utleveres fra samme anordning på samme tid. Spesielle utførelser av en enhet som innbefatter et antall trykkamre 2, er vist i fig. 45-48. Disse enhetene vil bli nærmere beskrevet i forbindelse med disse figurene.

Dersom anordningen for utlevering av drikke ifølge oppfinnelsen brukes i et etablissement med et stort forbruk av drikke, og det derved foreligger et behov for forkjøling av drikkebeholderne, så kan trykkammeret 2 utelates fra en kjøleenhet 3, slik at da denne kjøleenheten 3 kan brukes for forkjøling av to drikkebeholdere.

Trykkammeret 2 har en vegg 8 og et lokk 9 som bestemmer opptaket av drikkebeholderen (ikke vist).

Trykkammeret 2 har videre en trykkilde (ikke vist), hvilken trykkilde er utformet for tilveiebringelse av et på forhånd bestemt trykk i trykkammeret 2. Videre kan det være anordnet en trykkstyreenhet i forbindelse med trykkilden og trykkammeret 2.

Lokket 9 er i denne utførelsen løsgjørbart fra trykkammeret 2, men i andre utførelser kan det være svingbart forbundet med trykkammeret. Lokket 9 kan låses til kammeret ved hjelp av lukkemidler, eksempelvis i form av gjenger, en bajonettlås eller en skruelenkelås eller lignende. Videre har lokket 9 en åpning (ikke vist), fordelaktig i hovedsaken plassert sentralt i lokket 9.

Anordningen innbefatter videre midler 12 for innretting av lokkets 9 åpning med en åpning 12 i en utleveringsledningskanal 13, slik at derved åpningen av lokket 9 kan brukes som et føringselement for utleveringsledningen (ikke vist). Lokket 9 og åpningen til utleveringsledningskanalen 13 kan innbefatte forbindelsesmidler, hvilke forbindelsesmidler er innbyrdes komplementære og utformet for tilknytting av lokket til åpningen i utleveringsledningskanalen 13. Fordelaktig er forbindelsesmidlene anordnet for koaksial innretting av åpningen i lokket 9 i forhold til åpningen i utleveringsledningskanalen 13. Fordelene med en slik utførelse vil bli forklart nærmere nedenfor i forbindelse med fig. 31-39.

Trykkammeret 2 er i fig. 1 vist i en bruksstilling, som i denne utførelsen betyr en vertikal orientering av trykkammeret 2. Lokket 9 er plassert i trykkammerets 2 bunn og innbefatter et håndtak 10. Dette håndtaket 10 letter en håndtering av trykkammeret 2. En sekvens av trinn, som kan gjennomføres for erstatning av en drikkebeholder i trykkammeret, vil bli forklart i forbindelse med fig. 31-39.

Innenfor den inventive rammen vil trykkammeret 2 også kunne være tilgjengelig fra toppen. I et slikt tilfelle er lokket 9 plassert på toppen av trykkammeret. Da blir drikkebeholderen ført inn i trykkammeret med dettes åpning rettet opp.

Fordelaktig er veggen i trykkammeret i hovedsaken utformet som én del, fremstilt med sprøytestøping eller stansing. Veggen i trykkammeret kan være av formbare materialer, så som plast, eller av metall.

Trykkammeret 2 er i denne utførelsen anordnet svingbart, for derved å lette adgangen til trykkammeret. For å muliggjøre en dreiebevegelse av trykkammeret 2 er det ved toppen av trykkammeret 2 anordnet svingemidler 11. Svingebevegelsen av trykkammeret vil bli forklart nærmere nedenfor i forbindelse med fig. 6 og 7. Innenfor den inventive rammen vil svingemidlene også kunne være anordnet sentralt relativt trykkammeret eller ved dets bunn.

Ved å anordne svingemidlene 11 ved toppen av trykkammeret 2 oppnås at rotasjonssenteret til trykkammeret vil ligge ved toppen av kjøleenheten 3. Når rotasjonssenteret til trykkammeret 2 samtidig er anordnet bak i forhold til kjøleenheten 3, oppnås det ekstra rom i kjøleenheten 3 når trykkammeret 2 er i sin bruksposisjon. Dette rommet kan brukes for plassering av nok en drikkebeholder for prekjøling, som vist i fig. 5. Nok en fordel er at når trykkammeret 2 svinges til en horisontal innførings-/utføringsposisjon vil det være plassert øverst i kjøleenheten 3, hvilket letter en plassering eller et uttak av drikkebeholderne og gir en mer ergonomisk arbeidsstilling for brukeren av anordningen 1. Dette er særlig hensiktsmessig ved en håndtering av de fylte og tunge drikkebeholderne.

Ifølge en annen utførelse (ikke vist) av anordningen 1, kan trykkammeret være anordnet glidbart i en vertikal og/eller en horisontal retning. Glidemidler kan være anordnet ved toppen av trykkammeret, ved bunnen av trykkammeret eller sentralt i forhold til dette. Det ligger også innenfor den inventive rammen at istedenfor å bruke et lokk for trykkammeret for å få adgang til trykkammerets indre, kan hele veggen til trykkammeret løftes av som et deksel og derved gi adgang.

Nedenfor skal ulike (ikke vist) eksempler for hvordan man kan få adgang til trykkammeret, bli beskrevet.

I ett eksempel (ikke vist) kan trykkammeret være anordnet svingbart ved bunnen av trykkammeret. Når en ny drikkebeholder skal føres inn i trykkammeret blir trykkammeret først vippet slik at toppen av trykkammeret vil befinne seg utenfor kjøleenheten. I et slikt eksempel kan trykkammeret bæres av en struktur eller jigg for derved å få kontroll og bæring av trykkammeret under denne vippingen. Etter at toppen av trykkammeret er plassert utenfor kjøleenheten, blir trykkammerets deksel løftet, plassert på gulvet og en tom drikkebeholder tas ut fra trykkammeret. Deretter blir en ny og fordelaktig forkjølt drikkebeholder ført inn i trykkammeret, hvoretter dekselet igjen settes på plass. Trykkammeret blir så vippet tilbake på plass.

I et andre eksempel (ikke vist) er trykkammeret anordnet på en sleide plassert ved bunnen av trykkammeret, slik det er nevnt foran. I forbindelse med sleiden, som er utformet for bevegelse inn og ut av kjøleenheten i en i hovedsaken horisontal retning, er det anordnet et vertikalt føringssystem. Fordelaktig er dette føringssystemet bevegbart sammen med sleiden. Når en ny drikkebeholder skal føres inn i trykkammeret, trekkes trykkammeret ut fra kjøleenheten på sleiden.

Dekselet til trykkammeret løftes opp under utnyttelse av føringssystemet. Når dekselet er fjernet en på forhånd bestemt avstand, dvs. en avstand som er stor nok til at en ny drikkebeholder kan plasseres mellom det løftede dekselet og bunnen av trykkammeret, kan den tomme drikkebeholderen tas ut og en ny og fylt drikkebeholder, fordelaktig forkjølt, settes inn i bunnen av trykkammeret. Dekselet beveges på plass og deretter blir sleiden med det på nytt fylte trykkammeret beveget tilbake og inn i kjøleenheten. Det skal nevnes at føringssystemet også kan innbefatte en horisontal føring som er anordnet i en avstand over sleiden og hvor dekselet kan plasseres og trekkes vekk fra føringssystemet, for derved å tilveiebringe mer plass for brukeren under en uttaking/innføring av drikkebeholderne.

I et tredje eksempel (ikke vist) er trykkammeret plassert på en sleide ved bunnen. I dette eksemplet er to bunner av trykkammeret anordnet ved siden av hverandre, med en vertikal stang anordnet mellom dem. Videre er dekselet til trykkammeret forbundet med stangen ved hjelp av en bærer, som er utformet til å kunne gli opp og ned langs stangen. Når en ny drikkebeholder skal føres inn i trykkammeret, trekkes trykkammeret ut fra kjøleenheten på sleiden. Dekselet til trykkammeret løftes opp via stangen, til en på forhånd bestemt avstand som muliggjør uttak av den tomme drikkebeholderen. En på forhånd kjølt drikkebeholder plasseres ved den hosliggende bunnen. Dekselet svinges så rundt stangen til den prekjølte drikkebeholderen og blir deretter senket ned over denne. En ny drikkebeholder, som skal prekjøles, blir så ført inn og plassert på den tomme bunnen. Avslutningsvis blir sleiden skjøvet tilbake inn i kjøleenheten.

I fig. 2 viser en annen utførelse av en anordning 1’ ifølge oppfinnelsen, i et sideriss. Denne utførelsen er en anordning for bruk i hjemmene, dvs. privat, og trykkammeret (ikke vist) kan oppta en drikkebeholder som inneholder ca. 5 liter. Anordningen 1’ er her vist i en bruksposisjon, klar for tapping av drikken i et glass. Som følge av den kompakte utførelsen av denne anordningen 1’, er trykkammeret også utformet som kjøleenhet. Kjølingen av trykkammeret i denne utførelsen skjer ved hjelp av et peltier-kjølesystem, men det kan også tenkes bruk av andre kjølingstyper. For utlevering av drikken er det anordnet en kranaktuator 15 i forbindelse med utløpsenden 16 til utleveringsledningen (ikke vist). Anordningen 1’ har en toppdel 17 og en bunndel 18.

Fig. 3 viser anordningen 1’ i fig. 2 i en innsettingsstilling. I denne posisjonen er den øvre delen 17 svingt vekk fra bunndelen 18. Når toppdelen 17 svingebeveges slik blir trykkilden (ikke vist) løskoblet fra trykkammeret, som befinner seg i toppdelen 17. Deretter vil det være mulig å åpne trykkammeret og ta ut en tom drikkebeholder og sette inn en ny fylt drikkebeholder. Denne anordningen 1 er ikke beregnet for opptak av en ekstra drikkebeholder for prekjøling, men den benyttede drikkebeholderen for denne anordningen 1’ er så liten at den lett kan settes inn i eksisterende kjøleskap av den type som finnes i et vanlig hjem.

Deretter lukkes trykkammeret og toppdelen 17 svinges tilbake for sammenkobling med bunndelen 18. Trykkilden vil så begynne å øke trykket i trykkammeret, for på den måten å muliggjøre en utlevering eller tapping.

Fig. 4 viser et snitt gjennom anordningen 1 i fig.1, hvilket snitt er lagt slik at man ser ovenfra og inn i anordningen. I fig. 1 ser man at trykkammeret 2 er plassert bak i kjøleenheten 3. Trykkammeret 2 er i denne utførelsen rundt og beregnet for opptak av en rund drikkebeholder 19. Innenfor den inventive rammen kan trykkammeret ha andre geometriske former, men dog fordelaktig en form tilpasset drikkebeholderens tverrsnittsform.

Bak trykkammeret 2 er det vist bæremidler for bæring av trykkammeret. Dette vil bli forklart nærmere i forbindelse med fig. 6 og 7. Som følge av at trykkammeret 2 er anordnet bak i kjøleenheten 3, foreligger det plass for en ekstra drikkebeholder foran trykkammeret 2, slik det er vist i fig. 5.

I fig. 5 er det vist en ekstra drikkebeholder 19’ som er plassert i en emballeringsboks 20. Denne emballeringsboksen 20 kan eksempelvis være av papp. I en foretrukket utførelse kan emballeringsboksen ha en bunndel, utformet for bæring av drikkebeholderen, og en toppdel, utformet til å kunne fjernes fra bunndelen. Toppdelen kan fjernes før drikkebeholderen og bunndelen settes inn i kjøleenheten for forkjøling, slik at man derved unngår at emballeringsboksen eventuelt virker som en isolering for drikkebeholderen. På denne måten kan forkjølingstiden for drikkebeholderen reduseres betydelig. Emballeringsboksen 20 vil bli beskrevet nærmere nedenfor i forbindelse med fig. 40-43.

I fig. 6 er trykkammeret 2 vist i et snitt og viser en drikkebeholder 19 som er plassert i trykkammeret 2. Drikkebeholderen 19 er plassert opp-ned og trykkammeret er i sin vertikale posisjon, klart for bruk. Drikkebeholderen 19 innbefatter et forbindelses- eller koblingselement 21 som er anordnet ved drikkebeholderens 19 utløp. Dette koblingselementet 21 er utformet for anlegg mot trykkammerets 2 lokk 9 (ved bruk av anordningen) og for innretting av lokkets 9 åpning 22 i forhold til innløpsenden til utleveringsledningen (ikke vist), og tjener også til å koble utleveringsledningens innløpsende til drikkebeholderens 19 utløp. Koblingselementet 21 vil bli forklart nærmere i forbindelse med fig. 10-22.

På utsiden av trykkammeret 2 i kjøleenheten (ikke vist) er det anordnet bæremidler 23 for bæring og fiksering av trykkammeret 2 i kjøleenheten. Disse bæremidlene 23 kan være tilknyttet kjøleenhetens bakvegg ved bæreelementets 23 ender 24 og 25. Bæremidlet 23 er i denne utførelsen vist som en fagverksstruktur, men man kan naturligvis her også benytte andre utforminger og konstruksjoner.

Bæremidlene 23 kan være anordnet på hver side av trykkammeret 2 og er fordelaktig ved toppen forbundet med svingemidlet 11. Ved den nedre enden av bæremidlet 23 er det tilknyttet midlet 26, som muliggjør en svingebevegelse av trykkammeret 2 mellom to posisjoner. Midlet 26 er i denne utførelsen gassylindre, som i den ene enden er forbundet med bæremidlet 23 og i den andre enden er forbundet med trykkammeret. Dette midlet 26 muliggjør en håndtering av trykkammeret for brukeren når trykkammeret skal beveges mellom den første posisjonen, dvs. bruksposisjonen, og den andre posisjonen,

uttakings-/innføringsposisjonen. Gassylindrene 26 er utformet for demping av svingehastigheten, som uten midlet 26 ville kunne være for stor som følge av at trykkammeret 2 har sitt rotasjonssenter ved enden og at trykkammeret 2 med fylt drikkebeholder vil ha en betydelig treghetsmasse, som vil overføres til en høy rotasjonshastighet dersom brukeren eller midlet 26 ikke kan dempe trykkammeret. Midlene 26 kan også være fjærmidler eller hydrauliske sylindre.

Fig. 7 viser trykkammeret 2 i den andre uttakings-/innsettingsposisjonen, dvs. en horisontal posisjon for trykkammeret 2. I denne posisjonen er gassylinderen 26 vist utkjørt. Trykkammeret 2 kan også innbefatte holdemidler (ikke vist) for fiksering av trykkammeret 2 i den første og andre posisjonen. Når trykkammeret 2 befinner seg i den andre posisjonen, er det anordnet trykkavlastningsmidler (ikke vist) for avlastning av trykket fra trykkammeret 2 for på den måten å muliggjøre at man på en sikker måte kan fjerne lokket 9 fra trykkammeret 2.

Fig. 8 er en 5 liters drikkebeholder 19 ifølge oppfinnelsen. Ved drikkebeholderens 19 utløpsende er det anordnet et koblingselement 21. Denne 5 liters drikkebeholder 19 kan brukes i anordningen 1’ i fig. 2 og 3.

Drikkebeholderen 19 er fordelaktig fremstilt av plast, særlig en polymer, så som PEN eller PET, fordelaktig blandet PET. Drikkebeholderen 19 kan derved utformes som en tynnvegget og selvbærende struktur som egner seg for kollapsering eller sammenfalling når et ytre trykk tilveiebringes i trykkammeret. Drikkebeholderen 19 kan fremstilles som en flerlagskonstruksjon, med en oksygensperre for beskyttelse av drikkeinnholdet i drikkebeholderen. Videre kan drikkebeholderen 19 være farget for derved å tilveiebringe en lyssperre, dersom drikkens kvalitet er følsom overfor lys. En slik lyssperre kan være plassert i oksygensperren. Andre egnede behandlinger er belegglegging av drikkebeholderen 19, eksempelvis en plasmabelegging av den indre flaten og/eller en epoksybelegging av den ytre flaten.

Drikkebeholderen 19 innbefatter fordelaktig fem deler. En første del 27 er den krummede bunnen i drikkebeholderen 19. Videre finnes det en krummet andre del 28, en tredje sentral del 29, som fordelaktig ikke er krummet, en krum fjerde skulderdel 30 og en femte halsdel 31 hvor utløpsåpningen befinner seg.

Fig. 9 viser en annen drikkebeholder 19, som er vist i en mindre målestokk enn den som er benyttet i fig. 8. Denne drikkebeholderen 19 kan ta 20 liter og kan brukes i anordningen 1 i fig. 1. Forskjellen mellom drikkebeholderen i fig. 8 og den i fig. 9 er at den tredje, sentrale delen 29 er større eller lengre i beholderen i fig.9, hvorved beholderens større volum oppnås. For øvrig er fordelaktig de andre delene identiske, slik at på den måten samtlige elementer som brukes i forbindelse med drikkebeholderne så vel som anordningen vil være standardisert, hvilket letter fremstillingen og håndteringen av elementene i anordningen. Nok en fordel er at 5 liters beholderen kan brukes i anordningen 1 i fig. 1 når f.eks. en drikkefabrikant skal introdusere en ny drikk og forbrukeren først vil smake på den nye drikken før en større ordre plasseres hos fremstilleren.

Drikkebeholderne 19 kan transporteres hver for seg til fyllingsstedet. Vanligvis blir slike drikkebeholdere 19 ikke blåst opp til full størrelse før umiddelbart fyllingen med drikken. På produksjonsstedet blir drikkebeholderne 19 blåst opp til full størrelsen. Beholderen 19 har en bunndel, en sentral del med en i hovedsaken sylindrisk vegg, en skulderdel og en halsdel som danner et innløp og utløp. Etter blåsingen av drikkebeholderen 19 til ønsket form, blir beholderen 19 fylt med den ønskede drikken og lukket ved at koblingselementet 21 presses over halsen.

Koblingselementet 21 virker således som et lukke.

Fordelaktig er forbindelsen mellom koblingselementet 21 og drikkebeholderen 19 slik at så snart koblingselementet 21 er festet til drikkebeholderen 19, kan den ikke fjernes uten å skade drikkebeholderen 19 og/eller koblingselementet 21. På den måten får man en sikret beholderenhet som inneholder en drikk klar for tapping på forbruksstedet. En slik ikke-løsbar forbindelse kan oppnås på mange måter.

Fordelaktig oppnås forbindelsen ved at koblingselementet 21 presspasses over drikkebeholderens 19 hals. Halsen og koblingselementet 21 har samvirkende låsemidler, eksempelvis i form av pigger/spisser og utsparinger/kraver, slik det er indikert i fig. 11 og 13, eller man kan benytte andre egnede sneppmekanismer. Alternativt kan koblingselementet 21 limes eller sveises til beholderhalsen, eller koblingselementet 21 kan skrus på beholderhalsen, forutsatt at gjengene er utstyrt med midler som hindrer en løsgjøring av koblingselementet 21.

Et antall ulike faktorer og forhold, fra fyllingen av drikkebeholderne og til tappingen av drikken, vil kunne ha betydelige roller i forbindelse med smaken av den utleverte eller tappede drikken. Ser man eksempelvis på øl, så kan fyllingen spille en rolle med hensyn til smaken av den tappede drikken. Fordelaktig blir fatene levert til fyllestedet i form av preformer av et polymert materiale, slik det er beskrevet foran. Disse preformene omformes til ferdige fat ved at de ekspanderes ved hjelp av trykkluft på fyllestedet. Fatene er av engangstypen, hvilket betyr at de bare brukes én gang og således ikke renses og brukes om igjen slik tilfellet er for de vanlige ølfatene. Ikke bar er fatene således nye (dvs. de har ikke vært brukt tidligere) når de fylles, men de bringes også til sin endelige form på fyllingsstedet og under de samme meget hygieniske og kontrollerte forhold som gjelder for selve fyllingen. Dette bidrar til å hindre kontaminering av fatene og av drikken, og bidrar således til å øke ølkvaliteten. Fatene blir vanligvis fylt ved hjelp av et fyllerør som føres inn i fatet gjennom åpningen i toppen av fatet. drikken blir så fylt inn i fatet i fra bunnen, med gradvis forskyvning av luften i fatet ettersom fyllingen skrider frem. Fatet kan også spyles med CO2før fyllingen. Når fatet er fylt blir koblingselementet plassert over fatåpningen, hvorved fatet forsegles. På dette tidspunktet vil det være så godt som ingen luft inne i fatet. Dette er en fordel, fordi overskytende luft inne i fatet vil kunne bidra til en ødeleggelse av smaken og andre egenskaper som drikken måtte ha. Ved å bruke en anordning som komprimerer den fleksible, polymere drikkebeholderen under tømmingen, oppnås at ingen luft utenfra vil gå inn i beholderen etter at den er åpnet, hvilket ytterligere vil bidra til å hindre en ødeleggelse av drikken som følge av luftpåvirkning. Videre vil materialet i fatet kunne ha en meget betydelig rolle med hensyn til en bevaring av drikkens egenskaper. Det materialet som benyttes for fatet kan ha en innflytelse på drikken, eksempelvis ved at det hindrer eller tillater en diffusjon av gass gjennom fatet, med tilhørende påvirkning av nivået av ulike gasser inne i drikken, så som oksygen, karbondioksid og nitrogen. Diffusjon eller manglende diffusjon av slike gasser fra eller til ølet vil kunne påvirke hyllelevetiden til fatet, i så vel åpnet som ikke-åpnet tilstand. Andre egenskaper, så som smak, aroma og skumdannelse, vil også kunne påvirkes. Det vil videre kunne være gunstig for drikkens egenskaper at det benyttes engangsledninger for utlevering og engangsventiler. Ved å bruke engangsdeler minimeres faren for kontaminering av drikken som følge av dårlig rensede deler. Det vil ofte være både tidkrevende og vanskelig å rengjøre drikkeutleveringsutstyr, herunder utleveringsledninger og ventiler, på en skikkelig måte.

Engangsutleveringsledninger og -ventiler representerer således en stor hjelp for brukeren av anordningen og sikrer også at kundene ikke får drikker fra dårlig vedlikeholdt utstyr, og heller ikke får tilsvarende drikker med dårlig kvalitet.

I fig. 10 er koblingselementet 21 vist i snitt og forbundet med halsdelen 31 til drikkebeholderen. I denne utførelsen er det vist hvordan utleveringsledningen 22 er viklet opp og plassert inne i koblingselementet 21. En utleveringsventil 23 er anordnet i forbindelse med utleveringsledningen 32. Over bunnen av koblingselementet 21 er det anordnet et deksel 34 som beskytter utleveringsledningen under transport. Fig. 12 er et forstørret utsnitt av koblingselementet 21 i fig. 10 og viser at utleveringsledningens 32 innløpsende 35 er anordnet i koblingselementet 21 ved stikkelementet 36. Dette stikkelementet 36 er utformet for gjennomstikking av en membran 37 for tilveiebringelse av en fluidforbindelse mellom utløpet fra drikkebeholderen og innløpet 35 til utleveringsledningen 32. Rundt utleveringsledningens 32 innløpsende 35 er det anordnet en adapterdel 46, hvilken adapterdel er utformet for innpassing i et tilsvarende opptaksmiddel 47 i koblingselementet 21, hvorved utleveringslinjen 32 tilknyttes koblingselementet. Fordelaktig skjer forbindelsen ved hjelp av en presspasning. Mottaksmidlet 47 og stikkelementet 36 er anordnet på en fleksibel krave 48.

Fig. 11 viser også et snitt gjennom koblingselementet 21. Det innsirklede området 38 er vist i større målestokk i fig. 13 og viser mer detaljert forbindelsen mellom drikkebeholderens hals og koblingselementet. Mellom drikkebeholderen og koblingselementet er det anordnet en pakningsring 39. Denne pakningsringen 39 hindrer lekkasje av drikke ved normal bruk, og virker også som avtetning ved en eventuell innbyrdes forskyvning mellom drikkebeholderen og koblingselementet.

Fig. 14 viser et perspektivriss av koblingselementet 21, sett ovenfra.

Koblingselementet 21 innbefatter et hus 41, en gjennomstikkbar lukking, dvs. en membran (ikke vist) for avtetting av drikkebeholderen, låsemidler 40 (se eksempelvis fig. 13) for ikke-løsbar og hermetisk forbindelse av koblingselementet 21 med drikkebeholderens halsdel, tetningsmidler (ikke vist, men vist i fig. 13) for hermetisk tetting mellom drikkebeholderen og koblingselementet 21, samt et hult stikkelement 36 beregnet for gjennomstikking av det gjennomstikkbare lukket.

I tillegg kan det være anordnet en andre membran som en del av koblingselementet 21. Denne membranen kan være av et polymert materiale, så som PET, og kan være en integrert del av koblingselementet 21. Denne andre membranen kan fordelaktig være anordnet på utsiden av den første membranen, sett fra innsiden av drikkebeholderen, og vil således kunne være den første membranen som stikkelementet gjennomtrenger. Stikkelementet kan eventuelt være spesielt utformet for samvirke med en slik andre membran. Eksempelvis kan stikkelementet være av metall for derved å sikre at det oppnås en skikkelig gjennomtrenging eller gjennomstikking av membranene. Fig. 49 viser et snitt gjennom en del av et koblingselement 21. I fig. 49 er den delen av stikkelementet som vender mot membranen og drikkebeholderen, vist som en flat del. Dette vil kunne være en fordelaktig form for en stikkinnretning som er fremstilt av metall.

Videre er det anordnet ribber 42 rundt en omkretsvegg 43. Denne veggen 43 er utformet for bæring av låsemidlene 40 og for anlegg mot utsiden av drikkebeholderens hals når beholderen forbindes med koblingselementet 21.

Ribbene 42 vil avstøtte veggen 43 og derved drikkebeholderens hals og på den måten sikre at det foreligger et stivt samvirke mellom koblingselementet 21 og drikkebeholderens hals. Det skal nevnes at når koblingselementet 21 er montert på drikkebeholderen, så kan koblingselementet 21 brukes som et håndtak, hvilket vil kunne lette håndteringen av den sylindriske drikkebeholderen. Det er derfor av stor betydning at samvirket mellom drikkebeholderen og koblingselementet er så stivt som mulig. Ribbene 42 kan videre strekke seg opp til mot drikkebeholderens skulder, for bærende anlegg mot denne.

I fig. 15 er koblingselementet 51 vist i et perspektivriss sett nedenfra. Huset 41 danner et ringformet rom hvor utleveringsledningen kan lagres i en oppviklet tilstand, slik det er vist i fig.10 og 11. Nær koblingselementets 21 senter er det anordnet en ringvegg 45 for beskyttelse av forbindelsen mellom utleveringsledningen og koblingselementet 21. Veggen 45 vil også beskytte kraven 48.

Fig. 16-18 viser koblingselementet 21 i henholdsvis et sideriss, et toppriss og et bunnriss.

Fig. 19-20 viser ulike snitt gjennom koblingselementet 21. Fig. 21 viser et detaljert område av kraven 48 og veggen 45 i fig. 19. Det innsirklede området 49 i fig. 20 er vist i større målestokk i fig. 22 og viser mer detaljert mottaksmidlet 47, stikkelementet 36 som er beregnet for gjennomstikking av membranen 37, og den fleksible kraven 48.

Fordelaktig har det hule stikkelementet 36 et middel for anlegg mot lokket, mens lokket har et korresponderende anleggsmiddel. Dette muliggjør at stikkelementet 36 kan brukes for åpning av drikkebeholderen ved at det forseglede utløpet automatisk gjennomstikkes når drikkebeholderen presses ned mot trykkammerets lokk, idet anlegget mot lokket vil medføre at stikkelementet 36 beveger seg i forhold til koblingselementet 21. Derved unngås behovet for manuell håndtering av åpningen av drikkebeholderen før den plasseres i anordningen 1, 1’.

Gjennomtrengningselementet 36 i den viste utførelsen er utført som en integrert del av koblingselementet 21. Gjennomtrengningselementet 36 er som beskrevet foran forsynt med kraven 48. Kraven 48 kan ha én eller flere slisser (ikke vist) og er fordelaktig utført av det samme materialet som de andre delene av gjennomtrengningselementet 36. Slissene i kraven 48 gir kraven en viss fleksibilitet, og medfører at kraven 48 kan bøyes utover når gjennomtrengningselementet 36 presses mot drikkebeholderen for gjennomtrengning av membranen 37.

Delene i koblingselementet 21 er fordelaktig av et plastmateriale så som PET, PE, PBT eller PP. Dette gir lave fremstillingskostnader, og muliggjør også at delene kan males opp og resykleres for fremstilling av nye plastprodukter, eksempelvis nye koblingselementer. Pakningene kan limes til koblingselementet. Materialet i disse pakningene/membranene kan eksempelvis være et plastmateriale, et plastbelagt papir, papir, aluminiumsfolie.

Utformingen av koblingselementet 21 for samvirke med trykkammerets lokk, muliggjør at drikkebeholderen når koblingselementet er montert på drikkebeholderens hals, kan stå oppreist, med beholderens utløp vendt ned.

Koblingselementet 21 muliggjør at drikkebeholderen kan stå på lokket så vel som på en annen flate, uten fare for beskadigelse av drikkebeholderens utløp. Dette fordi koblingselementets yttervegg strekker seg ut forbi drikkebeholderens halsdel.

I tillegg muliggjør dette at den øvre enden av den i hovedsaken sylindriske og sammenfallbare drikkebeholderen, hvilken øvre ende er motsatt utløpsenden, kan tilformes på en måte som muliggjør en optimal sammenfalling.

Det i hovedsaken flate koblingselementet 21 forenkler monteringen av drikkebeholderen i trykkammeret i en betydelig grad, fordi drikkebeholderen ikke behøver å manøvreres over veggene i utleveringsanordningen, slik tilfellet er i de tidligere kjente anordninger. Utformingen muliggjør derfor en grei og enkel plassering av selv store drikkebeholdere.

I en annen, ikke vist utførelse, kan det hule gjennomtrengningselementet utelates og erstattes med en skråskåret innløpsende på utleveringsledningen.

Utleveringsledningens innløpsende kan strekke seg gjennom adapterdelen 46, slik at når utleveringsledningen er forbundet med koblingselementet 21 ved mottaksmidlet 47 vil den skrå enden strekke seg opp gjennom kraven 48, til en på forhånd bestemt avstand fra den membranen 37 som skal gjennomtrenges.

Videre kan det inne i trykkammeret være anordnet fjærmidler for å lette gjennomtrengingen av membranen.

Fig. 23 og 24 viser adapterdelen 46 i henholdsvis et sideriss og et snitt. Den ytre flaten på adapterdelen 46 har et ringformet fremspring 50, beregnet for samvirke med et korresponderende ringspor i mottaksmidlet 47, slik at det derved oppnås en låsing mellom adapterdelen og mottaksmidlet. Det skal nevnes at denne låsingen er slik at adapterdelen kan fjernes fra mottaksmidlet igjen ved hjelp av en på forhånd bestemt kraftutøvelse.

Fig. 25 og 26 viser utleveringsventilen 33 i henholdsvis et perspektivriss og et snitt. I fig. 26 er utleveringsledningens 32 utløpsende vist plassert i ventilen 33, under utnyttelse av samme forbindelsesmidler som i utleveringsledningens innløpsende, dvs. en adapterpart 46 og et korresponderende mottaksmiddel 47 i ventilen 33. Forbindelsen mellom utleveringsledningen og ventilen kan være en klikkobling, slik at det derved muliggjøres en lett bytting av ventilen. Utleveringsventilen 33 kan være en standard ledningsventil og kan være utbyttbar.

Den utbyttbare utleveringsventilen kan være anordnet ved en nedstrømsende av utleveringsledningen og kan være anordnet i forbindelse med samvirkemidler (ikke vist), hvilke samvirkemidler er utformet for å muliggjøre en utlevering av en bestemt type drikke, slik at det derved muliggjøres en spesifikk drikkeutlevering. Fig. 50 viser et snitt gjennom en utførelse av en utbyttbar utleveringsventil hvor samvirkemidlet er en integrert del. Ventilen er vist fra én ende, og samvirkemidlet kan ses inne i ventilen. I denne spesielle utførelsen er samvirkemidlet tilveiebrakt ved at det er laget åpninger i en integrert del, eksempelvis en liten plate, av ventilen. Drikke som strømmer gjennom ventilen, vil således gå gjennom disse åpningene. Ved at samvirkemidlet er utformet som en integrert del av ventilen, oppnås den fordelen at samvirkemidlet automatisk tilveiebringes og fjernes sammen med den utbyttbare ventilen. Det foreligger derfor ingen fare for at samvirkemidlet skal gå tapt eller falle løs under ventilbyttingen, og et brukt, og eventuelt kontaminert samvirkemiddel kan derfor ikke ved en feil brukes om igjen som en del av anordningen 1 når ventilen byttes. Ved å tilveiebringe den utbyttbare ventilen sammen med, eller eventuelt forbundet med, en drikkebeholder, eksempelvis et ølfat, vil man alltid få den riktige type samvirkemiddel med hensyn til drikken, hvilket gjør endringer mellom ulike drikker lett og sikker for brukeren. I tillegg vil utførelsen av samvirkemidlet som en integrert del av ventilen eliminere en separat fremstilling av samvirkemidlene, hvorved produksjonen blir både lettere og billigere.

Fig. 27 og 28 viser et pakningselement 51 i henholdsvis grunnriss og snitt, hvilket snitt er tatt etter linjen A-A i fig. 27. Pakningselementet 51 er anordnet på innsiden av lokket 9 og koblingselementet 21 når anordningen er i bruk.

Pakningselementet 51 består av en ring med en hoveddel 52, en ringleppe 53 og flere fremspring 54 som er plassert rundt på hoveddelen 53 med innbyrdes avstander og på den motsatte siden i forhold til leppen 53. Ved bruk av anordningen, når drikkebeholderen er satt inn i trykkammeret og trykkammeret er plassert i en brukerposisjon, dvs. den vertikale posisjonen, så vil drikkebeholderen, som er plassert opp-ned, begynne å bevege seg ned mot trykkammer mot trykkammerets lokk. Koblingselementet 21 vil da først få kontakt med pakningselementets 51 leppe 53, hvorved det oppnås en avtetting og trykket kan begynne å bygge seg opp. Koblingselementet 21 fortsetter sin bevegelse mot lokket og vil da skyve leppen 53 ned mot pakningselementets 21 hoveddel 52. Ettersom trykket bygger seg opp i trykkammeret vil koblingselementet bli presset mot lokket og pakningselementet 51 vil da gi skikkelig tetning mellom lokket og koblingselementet. Som følge av utformingen av pakningselementet 51 vil dette lett frigjøre seg fra koblingselementet når drikkebeholderen tas ut fra trykkammeret. I tillegg kan pakningselementet også ha andre geometriske former, eksempelvis sirkulær (eksempelvis en O-ring), kvadratisk, elliptisk eller en kombinasjon av disse formene, og det kan være av et materiale som muliggjør en avtetting, så som gummimaterialer.

Fig. 29 viser en utførelse av et tårn 7 som har en utleveringskran 55, en kranaktuator 15, en første ende 56 og en andre ende 57. Fig. 30 viser et snitt gjennom tårnet 7 i fig.29. Tårnet 7 har en første kanal 58, en andre kanal 59 og en tredje kanal 60. Veggene i kanalene 58-60 kan være av ulike materialer eller materialkombinasjoner, så som metall, plast eller gummi. Ytterveggene til den første kanalen 58 kan helt eller delvis dannes av veggene i tårnet 7, slik det er vist i fig. 30. Den andre kanalen 59 og den tredje kanalen 60 er som vist ført ut fra tårnet 7 ved dets første ende 56. Den andre og tredje kanalen 59 og 60 er anordnet inne i den første kanalen 58. De andre og tredje kanaler 59 og 60 kan enten, som vist, være anordnet ved siden av hverandre, eller de kan være anordnet på en annen måte, slik at eksempelvis den andre kanalen 59 befinner seg helt eller delvis inne i den tredje kanalen 60. Den første kanalen 58 kan innbefatte isolasjonsmateriale (ikke vist), så som en gass, et skum eller et varmereflekterende materiale, for isolering av den andre og tredje kanalen 59 og 60.

Ved å tilveiebringe et tårn 7 med en yttervegg 61 som begrenser en indre første kanal 58 mellom tårnets 7 første og andre ende 56, 57, hvor minst to kanaler 59, 60 er anordnet i den første kanalen 58, vil den andre kanalen 59 være anordnet for opptak av den ikke viste utleveringsledningen, mens den tredje kanalen vil ha fluidforbindelse med den andre kanalen 59 ved tårnets 7 andre ende, hvorved det oppnås en effektiv kjøling av utleveringsledningen i tårnet.

Den andre kanalen og den tredje kanalen kan strekke seg ut en strekning fra tårnets 7 første ende mot kjøleenheten, og kanalene kan være isolert langs denne strekningen. Dette vil kunne bedre kjølingen og minimere energitap, særlig i systemer hvor det brukes lange utleveringsledninger.

Kjølesystemet kan innbefatte midler for kjøling av utleveringsledningen, eksempelvis ved hjelp av gass-, væskekjøling, og kan innbefatte ventileringsmidler, så som en mekanisk ventilator, for ventilering av kjøleluft gjennom i det minste den andre kanalen. Slike ventileringsmidler muliggjør enkel og grei luftsirkulering. Fordelaktig kan kjøleluft ventileres gjennom den andre kanalen i en retning motsatt en strømningsretning for drikken i utleveringsledningen. Slik motstrøm av kjøleluft vil gi en meget effektiv kjøling og sikre at den enden av utleveringsledningen som befinner seg nær kranaktuatoren vil være godt avkjølt, slik at derved drikken i utleveringsledningen holdes avkjølt.

I en annen, ikke vist utførelse kan den tredje kanalen utelates og den andre kanalen kan være anordnet for varmeledende kjøling av utleveringsledningen. Den andre kanalen kan innbefatte et gitter eller nett av tråd av et varmeledende materiale. Et slikt gitter/nett representerer en enkel og effektiv måte å tilveiebringe varmeledende kjøling på.

Nå skal den figursekvensen som viser klargjøringen av en utførelsesform av anordningen 1 ifølge oppfinnelsen for utlevering av drikke, beskrives nærmere. Fig. 31-37 viser de sekvenstrinn som gjennomføres for å ta ut en brukt og sammenfalt drikkebeholder fra anordningen 1. Fig. 38 og 39 viser innsetting og montering av en ny drikkebeholder i anordningen 1.

Fig. 31 viser et trinn hvor kjøleenheten 3 er åpen og hvor emballeringsboksen 20 med en på forhånd kjølt drikkebeholder 19 er fjernet, slik at man får tilgang til trykkammeret 2. Fig. 31 viser trinn b, hvor trykkammeret 2 bringes fra en vertikal bruksposisjon og til en horisontal innføringsposisjon, idet man tar tak i lokkets håndtak 10 og trekker dette utover og oppover, hvorved sylinderen dreier seg langsomt, slik det er forklart foran i forbindelse med fig. 6 og 7.

Fig. 32 viser en trykkmåler 62 som viser trykket i trykkammeret 2. Fig. 32 viser også at trykket kan avlastes ved hjelp av en trykkventil 63 i trykkammerets 2 lokk 9. Trykksystemet styres automatisk, men av sikkerhetsgrunner og overvåkingsgrunner er systemet forsynt med en trykkmåler 62 som vist i fig.32, hvilken trykkmåler viser trykket i trykkammeret 2. Foreligger det fremdeles et trykk i trykkammeret 2, så kan det gjennomføres en manuell trykkavlastning ved at man åpner sikkerhetsventilen 63, slik det er vist i fig. 32.

Fig. 33 viser trykkammerets 2 lokk 9 og viser hvordan det kan utøves et lett trykk på lokket 9 for derved å frigjøre koblingselementet på drikkebeholderen (ikke vist) inne i trykkammeret 2 fra lokket 9. Man ser også at trykkammeret 2 er plassert i den øvre delen av kjøleenheten 3, slik at det derved oppnås ergonomiske arbeidsforhold for brukeren.

Fig. 34 viser trykkammerets 2 lokk 9 og viser frigjøring og fjerning av lokket 9 fra trykkammeret 2. I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen blir lokket 9 dreiet mot urviseren 360<o>, slik det er vist i fig. 34.

Fig. 35 viser kjøleenheten 3, trykkammeret 2 med en brukt og sammenfalt drikkebeholder 64 inne i trykkammeret, utleveringsledningskanalen 13, lokket 9 og en utleveringsledning 32. Lokket 9 er løsnet fra trykkammeret 2 og føres langs utleveringsledningen 32 til åpningen 12 i utleveringsledningskanalen 13, idet åpningen (ikke vist) i lokket 9 innrettes i forhold til åpningen 12 i utleveringsledningskanalen 13. Et lett trykk på lokket 9 vil aktivere en sneppforbindelse mellom lokket 9 og utleveringsledningskanalen 13.

Fig. 36 viser en del av tårnet 7, hvilket tårn er vist i fig. 1, 29 og 30, med en utleveringskran 55, en kranaktuator 15 og en utleveringsledning 32, idet utleveringsledningen 32 blir løskoblet fra utleveringskranen 55 i tårnet 7.

I fig. 37, trinn a, er det vist hvordan utleveringsledningen 32 trekkes fra utleveringsledningskanalen ved at den på en varsom måte trekkes ut gjennom åpningen i lokket 9. Fig. 37, trinn b, viser hvordan den brukte og sammenfalte drikkebeholderen 64 på enkel måte kan tas ut fra trykkammeret 2. I fig. 37 kan man se at drikkebeholderen 34 er i hovedsaken fullstendig falt sammen etter bruk. Den sammenfalte beholderen 64 kan derfor ikke brukes om igjen og den kan kastes.

Fig. 38 viser i trinn a hvordan en drikkebeholder 19, fortrinnsvis den forkjølte i fig.

31, tas ut fra emballeringsboksen 20. Drikkebeholderen 19 blir så ført inn i trykkammeret 2, slik det er vist i fig. 38, trinn b. I fig. 38, trinn c, føres utleveringsledningen 32 gjennom lokket 9 og videre gjennom utleveringsledningskanalen. Utleveringsledningen 32 går fra utleveringskranen 55 og låses i en utleveringsposisjon som vist i fig. 38, trinn d.

Som i fig. 35 føres lokket 9 fra innretningen med enden 12 av utleveringsledningskanalen 13 og langs utleveringsledningen 32 til trykkammeret 2, hvorved trykkammeret 2 lukkes.

Fig. 39, trinn a, viser låsingen av lokket 9 til trykkammeret 2, hvilket skjer ved at lokket 9 dreies 360<o>med urviseren. En skikkelig låsing av lokket 9 bekreftes som vist i fig. 39, trinn b. Trykkammeret 2 blir så brakt til en bruksstilling, slik det er vist i fig. 39, trinn c. For å hindre fastklemming eller sammentrykking blir utleveringsledningen 32 festet, fordelaktig til forbindelsesmidlet 12 i utleveringsledningskanalen, slik det er vist i fig.39, trinn d.

I fig. 40 er det vist en emballeringsboks 20. Emballeringsboksen 20 kan eksempelvis være av papp og utformet for opptak av den fylte drikkebeholderen under transport og lagring. På toppen av emballeringsboksen 20 er det anordnet håndtak 70 for lett håndtering av boksen. I den nedre delen av boksen er det anordnet midler 71 som tjener til å kunne skille den øvre delen fra bunndelen. I fig.

41 er vist hvordan brukeren skiller delene ved å trekke en rivetråd som strekker seg rundt omkretsen av boksen. Andre skillemidler kan naturligvis brukes, eksempelvis perforeringer, for å lette delingen.

I fig. 42 blir toppdelen 72 løftet opp og fjernet fra drikkebeholderen 19. Den nedre delen 73 er beregnet for bæring av drikkebeholderen 19, slik at derved drikkebeholderen kan plasseres i en oppreist posisjon uten fare for at den vipper eller tipper over. Bunndelen 73 er utformet for grep rundt drikkebeholderen, sik at bunndelen 73 ikke utilsiktet faller av når drikkebeholderen beveges etter at toppdelen er fjernet.

Når toppdelen 72 er fjernet, kan drikkebeholderen 19 med bunndelen 73 plasseres i kjøleenheten 3 for forkjøling, slik det er vist i fig. 43. Håndteringen av drikkebeholderen 19 kan skje ved at man bruker koblingselementet 21 som et håndtak. Ved å fjerne den øvre delen av emballeringsboksen unngår man at toppdelen virker som en isolering for drikkebeholderen. På den måten kan forkjølingstiden for drikkebeholderen reduseres betydelig. Etter at den nye drikkebeholderen 19 er plassert i kjøleenheten 3 for forkjøling, blir døren lukket og anordningen er nå klar for bruk.

Fig. 45-48 viser ulike antall trykkamre 2 som er anordnet i én og samme enhet. Trykkamrene 2 har lokk 9 og kan fordelaktig være anordnet i et stativ, eksempelvis som vist i fig.44, eller det kan benyttes andre bæremidler. Utleveringsledninger 32 som er forbundet med drikkebeholderne i trykkamrene, kan føres, eventuelt som en ledningsbunt, eksempelvis gjennom én eller flere utleveringsledningskanaler eller føringsrør, og til et antall utleveringskraner. Alternativt kan trykkamrene 2 være forberedt for samvirke med eksisterende drikkutleveringssystemer. Eksempelvis kan det være anordnet adaptermidler i forbindelse med trykkamrenes 2 lokk, for derved å kunne forbinde disse med et eksisterende system av ledninger. Slike adaptermidler kan ha en hvilken som helst form og være av et materiale som nødvendig for tilknytning av trykkammeret, og derved drikkebeholderen, med utleveringsledningen. På denne måten kan flere utleveringskraner tilføres et antall ulike drikker fra én og samme sentrale enhet med trykkammeret 2. Denne enheten med trykkamrene 2 kan fordelaktig ha en felles kjøleenhet 3, eksempelvis ved at trykkamrene er anordnet inne i en stor kjøleenhet 3 eller på et annet tilstrekkelig kjølig sted, eksempelvis i en kjeller eller et større kjølerom. Videre kan en enhet som innbefatter flere trykkamre 2, også ha en felles trykkilde.

I en alternativ utførelse (ikke vist) er utleveringsledningen 32 atskilt fra systemet og har således to frie ender. Dette muliggjør et fritt valg med hensyn til hvordan utleveringsledningen 32 skal forbindes med utleveringskranen 55 og drikkebeholderen 19 og føres gjennom lokket 9 og kanalen 13. Eksempelvis vil utleveringsledningen 32 kunne føres fra utleveringskranen 55, gjennom utleveringsledningskanalen 13, gjennom åpningen i lokket 9 og til den drikkebeholderen 19 som er plassert i trykkammeret 2.

I en utførelse ifølge oppfinnelsen kan et antall drikkebeholdere være anordnet i samme trykkammer. derved oppnår man at drikkebeholderne kan bruke den samme trykkilden og det samme trykket for pressing av drikkene ut fra drikkebeholderne. Hver drikkebeholder kan være forbundet med en utleveringsledning, som går til utleveringskranen, slik det er beskrevet foran. I denne utførelsen går utleveringsledningene fra drikkebeholderne gjennom lokket og til utleveringskranen/kranene. Oppfinnelsen innbefatter en utførelse hvor utleveringsledningene kan åpnes separat eller hvor de er forbundet med samme utleveringskran og derved åpnes samtidig. I sistnevnte tilfelle vil det være mulig å kunne utlevere to separate drikker i ett og samme glass, slik at man altså får en blandet drikk.

Selv om fremgangsmåtene og anordningen så vel som tegningen viser en ventil 33 forbundet med utløpsenden av utleveringsledningen 32, og at ventilen 33 bringes på plass ved hjelp av utleveringsledningen 32, ligger det innenfor den inventive rammen at ventilen 33 kan være en separat ventil som ikke byttes samtidig med utleveringsledningen 32. Utløpsenden til utleveringsledningen 32 og ventilen 33 kan således ha komplementære forbindelsesmidler, som muliggjør enkel atskillelse, slik det er vist i fig.26.

Videre kan utløpsenden til utleveringsledningen 32 (så vel som innløpsenden dersom den ikke er montert på drikkebeholderen) innbefatte en hette, en kapsel eller et deksel (ikke vist) som lett kan fjernes etter føringen gjennom anordningen 1, 1’ og like før utleveringsledningen monteres sammen med ventilen 33 henholdsvis drikkebeholderen 19. Derved oppnår man at det indre av utleveringsledningen 32 holdes rent og således fri for kontaminering av den delen som får kontakt med drikken.

Ventilen 33 (dersom den er plassert på utleveringsledningen 33 før føringen gjennom anordningen 1, 1’) kan også inneholde en slik hette, et deksel eller lignende av samme grunner som nevnt foran.

Videre kan (ikke vist) utleveringsledningen 32 innbefatte minst to avsnitt: et første avsnitt som har en lengde L1og et innvendig tverrsnittsareal A1, og et andre avsnitt nedstrøms for det første avsnitt og med en lengde L2og et innvendig tverrsnittsareal A2, idet A1er mindre enn A2. Som følge av det mindre innvendige tverrsnittsarealet A1vil trykket i drikken reduseres når den går gjennom det første avsnittet. Det andre avsnittet med det større tverrsnittsarealet A2, kan sikre at drikken vil ha de strømningsmessige og skumdannende egenskaper som gjør at drikken egner seg for utlevering eller tapping. Slike egnede strømnings- og skumdannelsesegenskaper vil kunne være avhengig av den type drikk som utleveres, og kan også påvirkes av andre deler av en anordning for utlevering av drikke. Denne utførelsen av utføringsledningen er særlig hensiktsmessig i forbindelse med anordningen 1’ som er vist i fig. 2.

Ved å anvende og bruke de foran beskrevne anordninger 1, 1’ for utlevering av drikke oppnås:

- at drikken i drikkebeholderen kan utleveres uten at drikken per se tilføres med eller er i kontakt med en gass under utleveringen, slik at derved smaken, teksturen og følelsen til drikken etter utleveringen vil være slik den er beregnet fra drikkens fremstiller,

- at anordningen vil være i balanse, dvs. at ytre parametere som vil kunne påvirke drikken, i hovedsaken elimineres eller bringes til et uvesentlig nivå,

- at anordningen er enkel og fleksibel i oppbygning og at den er lett å bruke, samtidig som den bryter med de vanlige oppfatninger innenfor dette området, ikke bare hva angår oppbyggingen av anordningene, deres utforming, men også med hensyn til logistikken i forbindelse med drikkebeholderne så vel som vedlikehold og service av anordningene,

- at drikkebeholderne ikke kan brukes om igjen, slik at de derfor ikke må transporteres tilbake til drikkefremstilleren for rengjøring og ny fylling, hvilket betyr en stor fordel der hvor drikkeforbruket er lavt og hvor avstanden til nevnte fremstiller er stor,

- at fremstillingen av anordningene er lett og billig, og

- at innføring og uttak av drikkebeholderne i/fra trykkammeret lettes, slik at det oppnås ergonomiske arbeidsstillinger for brukeren.

Selv om oppfinnelsen foran er beskrevet i forbindelse med foretrukne utførelsesformer, så vil fagpersoner forstå at det kan tenkes flere modifikasjoner uten at man derved går utenfor den inventive ramme som bestemt av patentkravene.