NO340906B1

NO340906B1 - Sammensetning og fremgangsmåte for antimikrobiell effekt i vannsystemer

Info

Publication number: NO340906B1
Application number: NO20083142A
Authority: NO
Inventors: Laura E Rice; Andrew J Cooper; Robert L Wetegrove; Michael V Enzien
Original assignee: Nalco Co
Priority date: 2006-01-27
Filing date: 2008-07-16
Publication date: 2017-07-10
Also published as: JP5339921B2; US20100119620A1; TWI391095B; RU2434813C2; MY143655A; AU2007210150A1; BRPI0706966A8; CA2640452C; KR20080091314A; JP2009524673A; WO2007089539A2; AR059228A1; AU2007210150B2; EP1976802A2; RU2008130962A; ZA200806768B; TW200906308A; CN101309868B; CN101309868A; CA2640452A1

Description

SAMMENSETNING OG FREMGANGSMÅTE FOR ANTIMIKROBIELL EFFEKT I VANNSYSTEMER.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en sammensetning for antimikrobiell effekt i et vannsystem samt en fremgangsmåte for stabilisering av klor for bruk som et vannbehandlingsbiocid i et prosessystem.

Oksidanter, så som natrium hypokloritt, blir rutinemessig brukt for å kontrollere mikrobiell vekst i papirfremstillingssystemer. Papirmasse, som er en masse av våt cellulose og andre materialer, gir en rik mulighet for vekst av bakterier, sopp og andre mikrober, slik at det er ønskelig å tilsette et fritt klorgenererende biocid til det behandlede systemet.

Selv om oksidanter så som klor kan gi en fullgod mikrobiell kontroll, har de en negativ effekt på optiske lysnere, fargestoffer og lignende, som kan være tilsatt til massen. Også klor som blir frigjort i massen kan forårsake korrosjon av nærliggende metallkomponenter til behandlingsmaskineriet. Der negative effektene av klor kan reduseres ved bruk av halogen stabilisatorer. Selv om Sweeny US patent nr. 5.565.109 beskriver en rekke organiske halogenstabilisatorer, har effektiviteten til prosessen vært urimelig lav og utbyttet av stabiliserte klorforbindelser har vært urimelig lavt.

US-A-61436205 og WO-A-97/34827 beskriver begge fremgangsmåter for fremstilling av stabiliserte vandige alkali eller alkaliske jordmetall hypobromitt løsninger som innbefatter trinnene med å (a) blande en vandig løsning av alkali eller alkaliske jordmetall hypokloritt med fra ca. 5 til ca. 70 prosent tilgjengelig halogen som klor med en vannløselig bromidionkilde, (b) la bromidionkilden og hypokloritten reagere og danne en 0,5 til 70 masse-% vandig løsning av ustabilisert alkali eller alkaliske jordmetall hypobromitt og (c) tilsette den ustabiliserte løsningen til en vandig løsning av et alkalimetall sulfamat for å danne et molforhold av alkalimetall sulfamat til alkali eller alkaliske jordmetall hypobromitt på fra 0,5 til 7.

US-A-6669904 beskriver fremstillingen av stabiliserte bromløsninger ved å blande en brom kilde så som hydrobromsyre eller et alkali eller alkaliske jordmetall bromid, f.eks. natrium, kalium eller lithiumbromid og en stabilisator, typisk en nitrogenholdig stabilisator så som thio(urea), sulfamsyre eller dens salter eller etanolamin, for å danne en blanding, og deretter tilsette et oksidasjonsmiddel til blandingen. Passende oksidasjonsmidler kan være valgt f.eks. fra klorgass, hypoklorsyre eller hypoklorittsalter.

EP-A-1550369 vedrører en sammensetning for å forhindre slimdannelse, hvilken innbefatter et klorbasert oksidasjonsmiddel, en sulfamsyrekomponent og en av en anionisk polymer eller fosfonsyreforbindelse. Det er også beskrevet en prosess for å forhindre dannelse av slim som innbefatter tilsetting av blandingen til et vannsystem. Typiske vannsystemer kan innbefatte kjølevannsystemer, varmelagrings vannsystemet, vannsystemer i produksjonsprosesser for papir og masse, vannsystemer for oppsamling av støv og vannsystemer for væskeutskillere.

US-A-2003/0228373 er rettet mot en blanding for inhibering av mikrobiell vekst, som innbefatter et annet biocid enn et triamin i kombinasjon med et triamin. Biocidet kan være et oksiderende biocid, et ikke-oksiderende biocid, eller en kombinasjon derav og blandingen er effektiv til å forhindre vekst av forskjellige mikroorganismer i vandige løsninger, så som industrielt vann.

US-A-2003/029812 beskriver en fremgangsmåte for å kontrollere veksten av mikroorganismer i vandige systemer, så som de som finnes i vannbehandling eller papirfremstillingsanlegg. Fremgangsmåten innbefatter tilsetning av et fritt-halogen-genererende biocid, en halogenstabilisator og en kvartær ammoniumforbindelse, biocidalt amin eller salt derav, eller blanding derav, til den vandige løsningen.

Ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en forbedring med hensyn til urea og derivater derav, som en stabilisator for en fri halogenkilde så som natrium eller kalsium hypokloritt. Det har blitt funnet at ved en pH større enn 10, blir reaksjonsutbyttet vesentlig forbedret, for å gi stabilisert halogen (spesielt klor) i et behandlet system. På grunn av den stabiliserende virkningen som urea utøver på et fritt klorgenererende biocid middel så som natrium hypokloritt, er det funnet at det kan oppnås en forbedret mikrobiell kontroll, samtidig som de uønskede virkningen av klor på andre additiver til den våte enden av papirprosessen eller massen, så som fargestoffer og optiske lysningsmidler, kan minimaliseres eller elimineres. Det må også tilsettes mindre klorgenererende middel, på grunn av dets stabiliserte form og en påfølgende mer gradvis frigjøring av klor, hvilket gir en større mikrobiell effekt for forbedret reduksjon av mikroorganismer så som planktoniske eller stilkløse bakterier. Også den korrosive effekten på metalldelene i behandlingsapparatene blir redusert ved stabiliseringen tilveiebragt for fritt klorgenererende materialer i henhold til foreliggende oppfinnelse.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en sammensetning for antimikrobiell effekt for industrielle vannsystemer så som masse og papirprosessering. Sammensetningen innbefatter: 1 til 100 ppm av et fritt klor-genererende biocid innbefattende en klorkilde; 0,2 til 60 ppm urea og 1 til 100 ppm av et alkali. Typisk innbefatter alkaliet natrium eller kalium hydroksid. Ureaet er fortrinnsvis fast eller flytende.

Urea har generelt formelen CH4N2O.

Molforholdet av klor til urea er fortrinnsvis fra 2:1 til 1:2 basert på tilstedeværende CI2. Fortrinnsvis er det tilstede en likemolar mengde klor (beregnet som CI2) og urea i sammensetningen.

Det fritt-klor genererende biocidet er fortrinnsvis fra gruppen bestående av kalsium hypokloritt, natrium hypokloritt, diklor isocyanurat, triklor isocyanurat, diklor hydantoin og CI2.

Urea kan være i enhver kommersielt tilgjengelig konsentrasjon eller form. Alkaliet som brukes er typisk natrium hydroksid av kostnadshensyn koblet med effektivitet.

Videre i henhold til foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte for stabilisering av klor for bruk som et vannbehandlingsbiocid i

et prosessystem. Fremgangsmåten innbefatter følgende trinn:

tilsette, under blanding, en løsning eller dispersjon i vann inneholdende 1 til 100 ppm av en fritt-klor kilde til et punkt i en strøm i prosessvannsystemet;

tilsette, under blanding, en løsning eller dispersjon i vann inneholdende 0,2 til 60 ppm urea til et punkt i strømmen i prosessvannsystemet; og

tilsette, under blanding, en løsning eller dispersjon i vann inneholdende 1 til 100 ppm av et alkali til et punkt i en strøm i prosessvannsystemet for å forårsake blanding av alkaliet med klorkilden og ureaet.

Fritt klor-kilden blir derved stabilisert, men på en måte hvor klor blir frigjort på en kontrollert måte, for å oppnå fordelene beskrevet over, så som: behovet for mindre fritt klor-kilde, bedre funksjon til additiver til papirprosessen så som optiske hvitnere og fargestoffer, mindre effekt av gassfasekorrosjon på metall komponenter i prosesslinjen og så videre.

Klorkilden, urea og alkaliet kan alle være tilsatt til punkter i strømmen til papirprosessystemet som er de samme eller med avstand, men typisk nær hverandre, eller alle forblandet. Om ønskelig kan klorkilde og alkaliet være blandet på forhånd og tilsatt til strømmen i papirprosessystemet sammen, og urea kan tilsettes separat til strømmen i papirprosessystemet, enten ved samme sted eller et nærliggende sted.

Alternativt kan klorkilde, urea og alkaliet alle tilsettes separat til strømmen i papirbehandlingssystemet, typisk ved samme eller nært tilliggende punkter i strømmen.

Andre alternativer som også kan brukes innbefatter tilsetning av klorkilden som en løsning og urea og alkali som en annen løsning.

Et annet alternativ er å tilsette et par løsninger; en innbefattende klorkilden pluss noe alkali; og den andre løsningen innbefatter urea og resten av alkaliet.

Klorkilden, urea og alkaliet kan blandes før tilsetning i behandlingssystemet. Det resulterende stabiliserte produktet kan lagres i en betydelig tidsperiode og deretter tilsettes behandlingssystemet etter ønske.

Klorkilden kan passende innbefatte en vandig løsning av 12,5 masse-% natrium hypokloritt, pluss 2 masse-% natrium hydroksid som blir blandet med 30 masse-% urealøsning.

Urea kan innbefatte en vandig urealøsning i en konsentrasjon som ligger innenfor ca. 20 % av løselighetsgrensen for urea i løsningen, ved temperaturen ved hvilken løsningen blir brukt.

Klorkilden og ureaet som brukes er typisk tilstede i et molforhold på 2:1 - 1:2, hvor klor er beregnet som CI2, og typisk er de to bestanddelene tilstede i i det vesentligste like molforhold.

Klorkilden er fortrinnsvis valgt fra gruppen bestående av kalsium hypokloritt, natrium hypokloritt, diklor isocyanurat, triklor isocyanurat, diklor hydantoin og CI2.

Alkaliet innbefatter fortrinnsvis natrium hydroksid eller kalium hydroksid.

Prosessystemet er fortrinnsvis et papirprosessystem.

Klorkilden blir fortrinnsvis tilsatte strømmen i papirprosessystemet intermittent og ureaet eller derivatet derav og alkaliet blir tilsatt til prosesstrømmen intermittent. Alternativt blir klorkilden tilsatt strømmen i papirprosessystemet kontinuerlig, mens ureaet eller derivatet derav og alkalihydroksidet blir tilsatt kontinuerlig. Som et ytterligere alternativ blir klorkilden tilsatt strømmen i papirprosessystemet kontinuerlig mens ureaet og alkaliet blir tilsatt intermittent.

Som nevnt over, kan denne blandingen av komponentene tilsettes til behandlingssystemet og blandes i dette, for å gi en betydelig antibakteriell effekt, med redusert eller eliminert nedbrytning av additivene som beskrevet

over, og andre fordeler.

De følgende eksempler er kun gitt som illustrasjoner og er ikke ment å definere oppfinnelsen som er beskrevet i de medfølgende krav.

EKSEMPEL 1

Vi blander 5,0 ml NaOCI (3 % som CI2i vann) med 5,0 ml av en vandig

løsning av urea og natrium hydroksid (0,5 M urea i 5 % NaOH). Dette ga et 1:1 molforhold mellom klor og urea som vist i tabell 1. For erholde et 2:1 molforhold mellom klor og urea, blandet vi 5,0 ml NaOCI (3 % som CI2i vann) med 5,0 ml av en vandig løsning av urea og natrium hydroksid (0,25 M urea i 5 % NaOH). Halogenrester ble målt ved bruk av DPD reagens og ble registrert 3 minutter etter blanding med reagenset. Resultatene er angitt i tabell 1.

I nærværet av urea, reduserer sidereaksjoner "totalt halogen", men utbyttet stiger med stigende pH. Aktive klorureaer er også mer effektive antimikrobielle midler, og halogen blir stabilisert for lengre antimikrobiell aktivitet i nærvær av høy organiskforurensning, som ved papirprosessering. Dette forbedrer utbyttet av totalt halogen (fritt og kombinert) og fritt halogen.

Eksempel 1 viser fordelene med alkalitilsetning på

stabiliseringsreaksjonen mellom klor og urea, hvor utbyttet er mengden av totalt halogen i forhold til en NaOCI kontroll. På grunn av det høyere utbyttet, er det nødvendig med mindre halogen for å oppnå den ønskede antimikrobielle

effekten under disse forsøksbetingelsene. Ytterligere eksempler vil vise at fordelene ved å bruke mindre halogen resulterer i lavere kostnader, mindre angrep på fargestoffer, og lavere korrosjon på prosessutstyret. Fordelene med økt utbytte og forbedret antimikrobiell aktivitet er vist i eksempel 2.

EKSEMPEL 2.

Tilsetning av natrium hydroksid for å øke pH til en stabiliseringsløsning mellom klor og urea ble funnet å øke den antimikrobielle aktiviteten til den resulterende løsningen dramatisk. To forskjellige halogenløsninger ble fremstilt. Vi blandet 5,0 ml NaOCI ((3 % som CI2i vann) med 5,0 ml av en vandig løsning av urea (0,25M). Dette ga et 2:1 molforhold mellom klor og urea ved pH 5,6 som vist i tabell 2. Deretter blandet vi 5,0 ml (3 % som CI2i vann) med 5,0 ml av en vandig løsning av urea og natrium hydroksid (0,25 M urea i 5 % NaOH). Dette ga et 2:1 molforhold mellom klor og urea ved pH 3 som vist i tabell 2. Papirprosessvann ble oppsamlet fra en fabrikk i Midtvesten USA som produserte belagte gratisaviskvaliteter (freesheet grades) (pH 5,9). Halogenløsninger ble tilsatt papirprosessvannet ved tilførte doser på 2,5 ppm totalt klor. Bakteriekonsentrasjonene i prosessvannprøvene ble bestemt etter 0,5, 4 og 24 timer for å bestemme effektiviteten til hver halogenløsning mot bakterier som er tilstede i prosessvannprøvene. Resultatene er angitt i tabell 2.

Tilsetningen av natrium hydroksid for å øke pH ved blanding av NaOCI med urea forbedret utbyttet i vesentlig grad (målt ved den totale klorkonsentrasjonen til den resulterende løsningen) ved stabilisering av kloret. Dette økte utbyttet ved høy pH betyr at mindre halogenløsning var nødvendig for tilføre 2,5 ppm totalt klor til papirprosessvannet, sammenlignet med mer nødvendig CI2i løsningen uten tilsatt alkali, siden kloret blir stabilisert ved høyere pH. For eksempel var det nødvendig med 431 ppm av klorløsningen ved lav pH for å tilføre en dose på 2,5 ppm klor, mens kun 245 ppm av klorløsningen ved høyere pH var nødvendig for en tilført dose på 2,5 ppm klor (tabell 2).

I tillegg til å ha et høyere totalt klor, var løsningen inneholdende NaOCI og urea ved høyere pH mer effektiv til å drepe bakterier sammenlignet med NaOCI og urea løsningen ved lavere pH. Ved firetimers tidspunktet i denne studien, var reduksjonen av bakteriekonsentrasjonen ved samme tilført klor dosering mer enn 10 000 ganger større ved bruk av høy pH NaOCI og urea løsning sammenlignet med løsningen med lav pH. Ved 24 timers tidspunktet i denne studien var reduksjonen av bakteriekonsentrasjonene ved samme tilføre klordose mer enn 1000 ganger større ved bruk av NaOCI og urealøsningen ved høy pH sammenlignet med løsningen med lav pH.

Den oppviste kombinasjonen av høyere reaksjonsutbytte og sterkt forbedret antimikrobiell effektivitet gjør tilsetningen av en alkalikilde så som natrium hydroksid til urea og NaOCI reaksjonen en sterkt ønsket forbedring ved klorstabiliseringsprosessen.

EKSEMPEL 3

Tilsetningen av urea til natrium hypokloritt forbedrer overraskende kontrollen av trådaktige bakterier, som er kjent å bidra til problematiske avleiringer i papirmaskiner. Det ble evaluert to biocidløsninger og innbefattet NaOCI og NaOCI blandet med urea i et 1:1 molforhold. Den ustabiliserte NaOCI løsningen var 3 % som CI2i vann. For å fremstille den stabiliserte klorløsningen blandet vi 5.0 ml NaOCI (3 % som CI2i vann) med 5,0 ml av en vandig løsning av urea og natrium hydroksid (0,5 M urea i 5 % NaOH). Dette ga et 1:1 molforhold mellom klor og urea som vist i tabell 3. I tilfellet med stabilisert klor ble NaOCI og urea blandet før tilsetning med bufret vann (pH 7,2) inokulert med tilnærmet 1x10^ bakteriefi lam enter/m I av det trådaktige forsøksisolatet. Det trådaktige forsøksisolatet som ble brukt ved denne evalueringen av Sphaerotilus natans (ATCC 1529). Midlere biocidkonsentrasjon ble identifisert som forsøksklorkonsentrasjon i ppm av totalt klor (CI2) nødvendig for å drepe 100 % av det trådaktige forsøksisolatet. Resultatene er angitt i tabell 3.

Urea forbedret den bakteriecidale aktiviteten til NaOCI mot trådformede bakterier i betydelig grad. I nærværet av urea med passende kontakttid, resulterte 1 ppm halogen i kontroll av trådformede bakterier sammenlignbar med 5 ppm halogen når NaOCI ble brukt alene.

EKSEMPEL 4

Dette eksempelet viser at den antibakterielle effektiviteten til NaOCI ble forbedret ved blanding med urea før tilsetningen til prøven av papirprosessvann. Den ustabiliserte blekeløsningen var 3 % som CI2i vann. For å fremstille den stabiliserte klorløsningen blandet vi 5,0 ml NaOCI (3 % som CI2i vann) med 5,0 ml av en vandig løsning av urea og natrium hydroksid (0,5 M urea i 5 % NaOH). Dette ga et 1:1 molforhold mellom klor og urea som vist i tabell 3. Deretter blandet vi 5,0 ml NaOCI (3 %som CI2i vann) med 5,0 ml av en vandig løsning urea og natrium hydroksid (0,25 M urea i 5 % NaOH). Dette ga et 2:1 molforhold mellom klor og urea.

Papirprosessvann ble innsamlet fra en fabrikk i det nordøstre USA som produserte belagt slipmasse trykke og skrivekvaliteter (pH 7.9). Prøvene ble dosert med halogen og ble platet etter en og fire timer. Etter firetimers prøvetakingen ble prosessvannet utfordret med 1 volum-% ubehandlet prosessvann og prøvene ble igjen platet etter 24 timer. Resultatene er angitt i tabell 4.

Urea ved 1:1 molforhold med NaOCI forbedret i dette forsøket, den bakteriecidale effekten til NaOCI i betydelig grad mot bakterier som er naturlige i prosessvannprøven selv i denne masseprøven med høyere klorkrav. Blanding av NaOCI og urea ved 1:1 molforhold forbedret likevektstilstanden til den antimikrobielle effektiviteten etter utfordring med ubehandlet prosessvann sammenlignet med NaOCI alene og NaOCI blandet med urea ved et 2:1 molforhold.

EKSEMPEL 5

Ved effektive antimikrobielle konsentrasjoner, forbedret urea kompatibiliteten til NaOCI med optiske lysningsmidler, sammenlignet med NaOCI alene. Vi blandet 8,4 ml NaOCI (6,3 % som CI2i vann) med 1,5 ml av en vandig løsning av urea og natrium hydroksid (2,5 M urea i 20 % NaOH). Dette ga et 2:1 molforhold mellom klor og urea som vist i tabell 5. Når vi blandet 7,3 ml NaOCI (6,3 % som CI2i vann) med 2,7 ml av en vandig løsning av urea og natrium hydroksid (2,5 M urea i 20 % NaOH). Dette ga et 1:1 molforhold mellom klor og urea som vist i tabell 5.

Absorbansen (350 nm) av Leucophor AP ved 50 ppm ble målt i bufret vann med og uten eksponering til halogen etter 60 minutter. Resultatene er vist i tabell 5.

Forbedret kompatibilitet med optiske lysningsmidler er meget fordelaktig siden det tillater høyere CI2dose konsentrasjoner, om nødvendig, for forbedret kontroll av mikroorganismer, samtidig som de naturlige påvirkningen på andre ytelsesadditiver reduseres. Blanding av NaOCI og urea ved et molforhold på 1;1 forbedret i vesentlig grad kompatibiliteten til det resulterende stabiliserte kloret i forhold til blanding ved 2:1 molforhold.

EKSEMPEL 6

Ved effektive antimikrobielle konsentrasjoner, reduserte NaOCI blandet med klor ved forhøyet pH dampfase korrosjon av karbonstål sammenlignet med NaOCI alene. Den ustabiliserte blekeløsningen av 3 % som CI2i vann. For å fremstille den stabiliserte klorløsningen blandet vi 5,0 ml NaOCI (3 % som CI2i vann) med 5,0 ml av en vandig løsning av urea og natrium hydroksid (0,5 M urea i 5 % NaOH). Dette ga et 1:1 molforhold mellom klor og urea som vist i tabell 6. Deretter blandet vi 5,0 ml NaOCI (3 % som CI2i vann) med 5,0 ml av en vandig løsning av urea og natrium hydroksid (0,25 M urea i 5 % NaOH) dette ga et 2:1 molforhold mellom klor og urea. Resultatene er angitt i tabell 6.

Reduserte korrosjonshastigheter er også meget fordelaktig. Dette kan muliggjøre bruk av høyere CI2dose konsentrasjoner, om nødvendig, for å forbedre kontrollen med mikroorganismer, samtidig som korrosjonen av metallkomponenter i eller nær behandlingssystemet reduseres. Blanding av NaOCI med urea i et molforhold på 1:1 reduserte dampfase korrosjonshastigheten i betydelig grad til den resulterende halogenløsningen sammenlignet med blanding ved et 2:1 molforhold. Dette beskytter ytterligere utstyret som brukes.

Claims

1. Sammensetning for antimikrobiell effekt i et vannsystem, hvilken sammensetning innbefatter:

1 til 100 ppm av et fritt klor-genererende biocid innbefattende en klorkilde;

0,2 til 60 ppm urea; og

1 til 100 ppm av et alkali.

2. Sammensetning i henhold til krav 1, karakterisert vedat alkaliet innbefatter natrium eller kalium hydroksid.

3. Sammensetning i henhold til krav 1, karakterisert vedat ureaet kan være fast eller flytende.

4. Sammensetning i henhold til krav 1, karakterisert vedat molforholdet av klor til urea er fra 2:1 til 1:2 basert på tilstedeværende Ctø.

5. Sammensetning i henhold til krav 1, karakterisert vedat en likemolar mengde klor (beregnet som CI2) og urea er tilstede i sammensetningen.

6. Sammensetning i henhold til krav 1, karakterisert vedat det fritt klor-genererende biocidet er valgt fra gruppen bestående av kalsium hypokloritt, natrium hypokloritt, diklor isocyanurat, triklor isocyanurat, diklor hydantoin, og CI2.

7. Fremgangsmåte for stabilisering av klor for bruk som et vannbehandlingsbiocid i et prosessystem, innbefattende følgende trinn: tilsette, under blanding, en løsning eller dispersjon i vann inneholdende 1 til 100 ppm av en fritt klor-kilde til et punkt i en strøm i prosessystem et; tilsette, under blanding, en løsning eller dispersjon i vann inneholdende 0,2 til 60 ppm urea til et punkt i strømmen i prosessystem et, og tilsette, under blanding, en løsning eller dispersjon i vann inneholdende 1 til 100 ppm av et alkali til et punkt i strømmen i prosessystem et for å forårsake blanding av alkaliet med klorkilden og ureaet.

8. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert vedat klorkilden, ureaet og alkaliet alle blir tilsatt til punkter i strømmen i prosessystem et som er det samme eller ligger nær hverandre.

9. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert vedat klorkilden og alkaliet blir forblandet og blir tilsatt strømmen i prosessystemet sammen, og ureaet blir tilsatt separat til strømmen i prosessystemet.

10. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert vedat klorkilden, ureaet og alkaliet alle blir tilsatt separat til strømmen i prosessystemet.

11. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert vedat klorkilden innbefatter en vandig løsning av 12,5 masse-% natrium hypokloritt pluss 2 masse-% natrium hydroksid og blir blandet med 30 masse-% urealøsning.

12. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert vedat ureaet innbefatter en vandig urealøsning, i en konsentrasjon innen ca. 20 % av løselighetsgrensen for urea i løsningen ved den temperatur ved hvilken løsningen blir brukt.

13. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert vedat klorkilden og ureaet som brukes er tilstede i et molforhold på 2:1 til 1:2, hvor kloret er beregnet som CI2.

14. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert vedat klorkilden er tilstede i en konsentrasjon tilstrekkelig til å tilveiebringe en lik molar mengde klor, uttrykt som CI2, som tilstedeværende urea.

15. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert vedat klorkilden er valgt fra gruppen bestående av: kalsium hypokloritt, natrium hypokloritt, diklor isocyanurat, triklor isocyanurat, diklor hydantoin; og CI2.

16. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert vedat alkaliet innbefatter natrium hydroksid eller kalium hydroksid.

17. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert vedat prosessystemet er et papirprosessystem.

18. Fremgangsmåte i henhold til krav 17, karakterisert vedat klorkilden blir tilsatt til strømmen i papirprosessystemet intermittent og ureaet eller derivatet derav og alkaliet blir tilsatt til prosesstrømmen intermittent.

19. Fremgangsmåte i henhold til krav 17, karakterisert vedat fritt klor-kilden blir tilsatt til strømmen i papirprosessystemet kontinuerlig, mens ureaet eller derivatet derav og alkalihydroksidet blir tilsatt kontinuerlig.

20. Fremgangsmåte i henhold til krav 17, karakterisert vedat fritt klor-kilden blir tilsatt til strømmen i papirprosessystemet kontinuerlig og ureaet og alkaliet blir tilsatt intermittent.