NO340532B1 - Paneltransportenhet - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en transportenhet omfattende et antall plater stablet i to eller flere stabler, understøttet av en eller flere lastbærere og omsluttet av en felles film.

Generelt, når det transporteres store mengder materialer, er materialene pakket på for eksempel paller for å lette håndtering av materialene. Anbringelsen på paller gjør det mulig å løfte og bevege materialene med for eksempel palleløftende innretninger eller gaffeltrucker. Paller i forskjellige størrelser, typisk fremstilt av tremateriale eller plastmateriale, er kjent og anvendt innenfor et stort område av virksomheter. Pallene er ofte tunge og må generelt lagres av mottakeren inntil de kan oppsamles av leverandøren og transporteres tilbake til produsenten. Dette involverer en viss mengde bevegelse av pallene på mottakerens eiendom og krever videre ekstra lagringsrom for de tomme pallene. I situasjoner hvor materialer skal anvendes på steder med begrenset adkomst, for eksempel inne i bygninger eller på tak, er det essensielt å ha så lite emballlasjemateriale for hånden som mulig. De tomme pallene er derfor et enda større problem på slike steder.

Et forslag for å løse dette problem er kjent fra DE 4218354, hvor de vanlige paller er erstattet med en ytterligere type av lastbærer som gjør det mulig å løfte materialene opp over grunnen på en lignende måte som paller og muliggjør således håndtering ved for eksempel palleløfteinnretninger eller gaffeltrucker. Lastbærerne er generelt festet til materialet ved omslåing med film. Disse lastbærere er typisk mindre og lettere å håndtere enn paller. Det er klart at antallet av lastbærere som trenges avhenger av formen, størrelsen og emballeringen av det materiale som skal transporteres. Når en enkelt stabel av plater transporteres, anvendes generelt to lastbærere, typisk dannet som plater som strekker seg under stabelen over hele dybden av denne.

Når flere stabler av plater transporteres i en enhet, oppstår problemer når det anvendes separate lastbærere i stedet for paller. Det er vanskelig å oppnå en tilfredsstillende understøttelse og stabilisering av stablene som understøttes av lastbærerne, og det er en fare for at utilstrekkelig stabiliserte stabler velter og setter brukeren i fare og bevirker problemer.

Spesielt oppstår et problem når mottakeren av stablene må være i stand til å bevege separate stabler uavhengig. Dette er meget ofte nødvendig på for eksempel byggeplasser hvor en begrenset mengde fra en enhet skal anvendes på ett sted. I dette tilfelle kan hver stabel transporteres og lagres på en stabil måte, dvs. for eksempel uten fare for at den velter.

Et forslag på å løse et av disse problemer, kjent fra WO 03/ 000567, medfører anbringelse av alle stablene på toppen av et mellomliggende lag og deretter anbringelse av lastbærerne under dette mellomliggende lag. På denne måte oppnås en god stabilitet under transport, men i retur må både lastbærere og det ekstra mellomliggende lag da bortskaffes. Disse innretninger representerer bare akkurat så mye ekstra materiale som en ordinær palle. Videre er det meget vanskelig eller umulig å løfte og transportere bare en av stablene separat, noe som ofte er nødvendig, som angitt ovenfor. Sagt på en enkel måte, er det ikke mulig å innsette en palleløfteinnretning eller gaffelen av en gaffeltruck mellom den store platen og en av stablene, etter som stablene er plassert direkte på toppen av platen.

Et ytterligere forsøk på å løse de ovennevnte problemer er kjent fra EP 0946394 og omfatter bruken av tre lastbærere for to stabler av plater. En av lastbærerne er anbrakt under delingen mellom de to stabler og parallelt med denne, mens de andre to er anbrakt nærmere kanten, hver under en stabel og parallelt med de sentrale stabler. Stablene og lastbærerne er omsluttet i en felles film. Denne løsning er imidlertid meget sensitiv til at den sentrale lastbærer forskyves. En slik forskyvning kan gjøre stablene ustabile og føre til at de velter. På denne måte fører disse enheter til høye krav på presisjon i produksjonen av enheten, noe som gjør den mer vanskelig og dyrere. Separasjon og separat bevegelse av de to stabler fører videre til ytterligere problemer, etter som bare lastbæreren nærmest kanten følger hver stabel etter separasjonen. Stabelen er ikke stabil når den bare hviler på den lastbærer som er anbrakt nærmest kanten og vil velte så snart den settes ned. Det er klart at dette både er farlig og ikke særlig praktisk. Det er mulig å understøtte hver stabel manuelt etter separasjon og bevegelse, men dette krever nærvær av lastbærere som kan anvendes andre steder og er tidkrevende. Andre eksempler av transportenheter er beskrevet i DE2145681 og DE391831.

Som angitt, løser ingen av de kjente metoder problemene med håndtering eller bevegelse av materialer på en sikker og effektiv måte.

Generelt er mottakere av materialer emballert på paller eller andre lastbærere for eksempel store lagringsanlegg eller byggeplasser. Begge er arbeidssteder hvor arbeid må utføres med høy hastighet og hvor det allerede er store farer involvert i operasjon av maskiner og håndtering av materialer. Som et resultat er det nødvendig at håndteringen av materialer foregår så effektivt og med så liten fare som mulig. Det er klart at vanskelige prosedyrer tar tid og gjør således arbeidet dyrere. Usikret håndtering og bevegelse av materialer tilføyer en ytterligere fare til de allerede farlige arbeidssteder.

Som det fremgår av det foregående, foreligger et behov for å tilveiebringe en ny måte å transportere materialer på og som løser de ovennevnte problemer.

Videre foreligger også et behov for å tilveiebringe en transportenhet som etterlater så lite emballasjemateriale som mulig på mottakerens eiendom, men som samtidig er stabil og sikker å anvende.

Det foreligger også et behov for å tilveiebringe en transportenhet som gjør det enkelt og sikkert å håndtere og bevege en enkelt stabel fra en transportenhet med et flertall stabler.

Det foreligger videre et behov for å tilveiebringe en transportenhet som er enkel og hurtig å produsere.

Formålet for den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en transportenhet som oppfyller disse behov og effektivt løser de ovennevnte problemer.

De nye og karakteriserende trekk ved oppfinnelsen er at hver av to eller flere stabler understøttes separat av nevnte en eller flere lastbærere og at filmen er en rørformet strekkfilm med radielle elastiske egenskaper som muliggjør en strekking av strekkfilmen omtrent 5-100% i den radielle retning og aksielle ikke-elastiske egenskaper, lokalisert horisontalt omkring stablene og nevnte en eller flere lastbærere for å holde disse sammen og sikre stabilitet av transportenheten under håndtering og transport.

Separat understøttet skal i denne forbindelse bety at hver lastbærer er plassert bare under en stabel og er således ikke i kontakt med noe rom mellom stablene.

Ved å anbringe den rørformede strekkfilm horisontalt omkring stablene og nevnte en eller flere lastbærere, forbedres stabiliteten av transportenheten markert og antallet av lastbærere minimeres herved. Videre holdes stablene og lastbærerne sammen ved det trykk som strekkfilmen frembringer. Dette trykk forbedrer friksjonen både mellom selve stablene og mellom stablene og lastbærerne. Gjensidig forskyvning av stablene og lastbærerne i relasjon til stablene blir herved effektivt hindret. Dette betyr at færre lastbærere kan anvendes etter som stablene, på grunn av friksjonen, holder hverandre på plass. Både forbedret stabilitet og muligheten for å anvende færre lastbærere uten et behov for ytterligere stabilisering av transportenheten oppnås således. Horisontalt skal i denne forbindelse oppfattes som hovedsakelig parallelt med øvre og/eller nedre overflater av stablene.

Foretrukket kan den rørformede strekkfilm være fremstilt av polyetylen, spesielt lavdensitet polyetylen, med en radiell retning og en aksiell retning og med elastiske egenskaper i den radielle retning og ikke-elastiske egenskaper i den aksielle retning. Den aksielle retning skal i denne forbindelse angi den retning som er parallell med den sentralakse som strekker seg gjennom hullet i den rørformede strekkfilm og ut gjennom begge ender. Den radielle retning skal angi retningen perpendikulært til denne sentralakse.

Foretrukket har den rørformede strekkfilm en tykkelse på omtrent 30-200 um, mer foretrukket omtrent 50-150 um og mest foretrukket omtrent 80-130 um.

Den rørformede strekkfilm kan foretrukket være strukket omtrent 5-100% i den radielle retning, mer foretrukket omtrent 10-70% og mest foretrukket omtrent 15-50%.

Disse egenskaper av den rørformede strekkfilm gjør det mulig å velge en strekkfilm med en mindre omkrets enn omkretsen av stablene og den eller de assosierte lastbærere. Strekkfilmen strekkes radielt slik at stablene og den eller de nevnte lastbærere kan beveges horisontalt inne i den strukne film, og strekkfilmen vil deretter bli anbrakt tett omkring stablene og nevnte en eller flere lastbærere i den ferdig fremstilte transportenhet.

Foretrukket kan platene være basert på et materiale egnet for isolasjonsformål, som for eksempel glassvatt eller mineralull. Disse materialer er spesielt egnet for innlemmelse i transportenheten ifølge den foreliggende oppfinnelse, etter som friksjonen mellom isolasjonsplater som holdes sammen er meget høy. Denne friksjon bidrar til stabiliteten av transportenheten.

Videre kan platene fremstilles på basis av andre materialer egnet for emballering i en transportenhet av den foreliggende type, for eksempel trevirke, plastmateriale, fibermateriale eller gummi. Disse materialer er alle egnet for transport i stabler ved bruk av den foreliggende oppfinnelse.

Foretrukket kan nevnte en eller flere lastbærere være fremstilt av det samme materiale som platene. Dette er fordelaktig, etter som det vil være mulig å anvende lastbærerne med den prosess hvori de transporterte plater anvendes. Lastbærerne er herved ikke lenger sett på som emballasjemateriale og skal derfor ikke bortskaffes på den vanlige måte. Mengden av avfall som er ufordelaktig og brysom for mottakeren av platene er således minimert.

Videre kan nevnte en eller flere lastbærere være fremstilt av et hvilket som helst fast materiale egnet for understøttelse og transport, for eksempel trevirke, metall, fibermateriale, etc. Fast materiale betyr i denne forbindelse at materialet ikke vesentlig flyter når det settes under belastning med en last. Det essensielle spørsmål er at lastbærerne ikke skal sammentrykkes under belastningen, og valget av materiale for lastbærerne bør derfor være tilpasset til vekten av stablene.

Nevnte en eller flere lastbærere kan være tildannet som blokker, terninger, sylindere eller ha andre geometriske former.

Foretrukket kan nevnte en eller flere lastbærere ha en vidde, dybde og høyde som

hovedsakelig tilsvarer fraksjonene av de romlige dimensjoner av platene på en slik måte at et multiplum av lastbærere tilsvarer en eller flere plater. Dette er fordelaktig etter som lastbærerne således kan håndteres lett i arbeidsprosessene som anvendes for håndtering av platene.

Foretrukket kan hver stabel ha et vertikalt tyngdekraftplan med hver lastbærer lokalisert generelt på en vertikal linje i relasjon til det vertikale tyngdekraftplan av stabelen. En slik lokalisering av en lastbærer i relasjon til en stabel kan gjøre håndtering og bevegelse av en separat stabel enkel og sikker, etter som stabelen kan hvile på lastbæreren uten en fare for å velte.

Det vertikale tyngdekraftplan av en stabel er i denne forbindelse forutsatt å bety det vertikale plan som går gjennom tyngdekraftsenteret av stabelen og som er perpendikulær til endene av stabelen så vel som øvre og nedre overflater og som er parallell med sidene av stabelen.

Foretrukket kan en forutbestemt avstand mellom et flertall lastbærere være 500 mm eller mer. En slik avstand sikrer at løftearmer fra f. eks. en gaffeltruck eller en palleløfteinnretning av vanlig størrelse kan gå inn mellom lastbærerne og derved være i stand til å løfte transportenheten. Ved tilpasning til andre løftemetoder og formål kan lastbærerne være lokalisert med en hvilken som helst annen fordelaktig avstand derimellom og som samtidig sikrer stabiliteten av de transporterte stabler og transportenheten som et hele.

Foretrukket kan antallet lastbærere i en gitt transportenhet være lik eller større enn antallet stabler i en gitt transportenhet. Å holde antallet lastbærere så lavt som mulig sikrer at mengden av emballasjemateriale holdes lavt selv med transportenheter med flere stabler. En transportenhet er i det tilfelle hvor lastbærerne er produsert av et annet materiale enn platene - med alle andre forhold like - fordelaktig i relasjon til en transportenhet omfattende et stort antall lastbærere, etter som den første enhet etterlater mindre emballasjemateriale i form av lastbærere etter bruk.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares i detalj med henvisning til spesielle foretrukne utførelsesformer og de vedføyde tegninger, hvori:

Fig. 1 er et frontriss av en lasttransportenhet med to stabler og to lastbærere, og

Fig. 2 er et bunnriss av to lasttransportenheter med to stabler og fire lastbærere.

Begge figurer er skjematiske og ikke i riktig målestokk og viser bare deler som er nødvendig for å belyse oppfinnelsen, mens andre deler er utelatt eller bare antydet. Identiske henvisningstall anvendes i alle figurer for identiske eller ekvivalente deler.

I perspektivrisset i Fig. 1 vises en transportenhet 1 ifølge oppfinnelsen omfattende plater 2, to stabler 3, lastbærere 4 og en strekkfilm 5 lokalisert horisontalt omkring stablene og lastbærerne.

Platene 2 som skal danne del av transportenheten 1 ifølge oppfinnelsen kan være fremstilt av f. eks. trevirke, plastmateriale, metall, glass, stein, fibermateriale, gummi eller en kombinasjon derav. Foretrukket kan platene 2 ifølge oppfinnelsen være fremstilt av et materiale som kan anvendes for isolasjonsformål, som for eksempel glassvatt eller mineralull.

Selv om transportenheten 1 i Fig. 1 er vist med to stabler 3 av plater 2, er det ifølge oppfinnelsen mulig å anvende et hvilket som helst annet antall stabler 3, for eksempel tre, fire eller flere.

Videre er oppfinnelsen ikke begrenset til anvendelsen av to lastbærere 4, men omfatter også bruken av tre, fire eller flere lastbærere. Foretrukket kan antallet lastbærere 4 være likt eller større enn antallet av stabler 3. Et forholdsvis lavt antall av lastbærere 4 sammenlignet med antallet av stabler 3 vil - med alle ting ellers like - gi en lettere arbeidsrutine under produksjon av transportenhetene og vil samtidig føre til mindre emballasjemateriale i form av lastbærere 4.

Nevnte en eller flere lastbærere 4 ifølge oppfinnelsen kan være fremstilt av et fast materiale egnet for understøttelse og lasttransport, f. eks. trevirke, metall, fibermateriale, etc. Foretrukket kan nevnte en eller flere lastbærere 4 være fremstilt av det samme materiale som platene 2 i transportenheten 1. Dette er fordelaktig etter som brukeren av platene 2 vil således typisk være i stand til å bruke nevnte en eller flere lastbærere 4 i den samme arbeidsprosess og vil derved unngå å måtte bortskaffe dem på en annen måte. Dette er spesielt fordelaktig i tilfeller hvor transport av materialer til og fra stedet er vanskelig eller involverer store utgifter, for eksempel på tak eller inne i bygninger.

Strekkfilmen 5 er i Fig. 1 plassert horisontalt omkring stablene 3 og lastbærerne 4 og kan ifølge oppfinnelsen være fremstilt av polyetylen, spesielt lavdensitet polyetylen, med en aksiell retning og en radiell retning og med elastiske egenskaper i den radielle retning og ikke-elastiske egenskaper i den aksielle retning.

I en foretrukket utførelsesform har strekkfilmen en tykkelse på omtrent 80-130 um, men det er innenfor rammen for den foreliggende oppfinnelse å anvende en strekkfilm med andre tykkelser, f. eks. 30-200 um eller omtrent 50-150 um. I en utførelsesform av oppfinnelsen kan strekkfilmen 5 være strukket omtrent 15-50% i den radielle retning, men det er innenfor oppfinnelsens ramme å anvende en strekkfilm 5 med andre radielle elastiske egenskaper, f. eks. en mulig strekking i den radielle retning på omtrent 5-100% eller omtrent 10-70%.

Selv om, i foretrukne utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse, en strekkfilm 5 anvendes som er ikke-elastisk i den aksielle retning, kan det vurderes om en strekkfilm 5 med visse elastiske egenskaper i den aksielle retning ville være fordelaktig i andre utførelsesformer.

Generelt foregår fremstillingen av transportenheten 1 på en slik måte at platene 2 først stables i en eller flere stabler 3. Deretter blir en eller flere lastbærere 4 generelt anbrakt på toppen av stabelen 3. Deretter blir stablene 3 med nevnte en eller flere lastbærere 4, generelt ved hjelp av en transportør, transportert til en enhet som holder en rørformet strekkfilm 5 radielt utvidet. Generelt er strekkfilmen 5 åpen ved en ende, men kan være åpen ved begge ender. Stablene 3 med lastbærerne 4 beveges inne i den rørformede strekkfilm 5 som herved separeres fra den enhet som inneholdt den tidligere og blir derved plassert tett omkring stablene 3 og nevnte en eller flere lastbærere 4. Strekkfilmen 5 vil etter frigivelse fra den enhet som inneholder den trekke seg sterkt radielt sammen og derved utøve en kraft på stablene 3 og nevnte en eller flere lastbærere 4. Denne kraft holder stablene 3 og nevnte en eller flere lastbærere 4 sammen og øker friksjonen derimellom. Samtidig sikrer de aksielle ikke-elastiske egenskaper av strekkfilmen 5 at stablene 3 holdes tett sammen og friksjonen mellom stablene 3 gjør transportenheten 1 stabil. Til slutt lukkes den rørformede strekkfilm 5, generelt ved sveising, transportenheten 1 snus slik at lastbærerne 4 vender ned og er deretter klar for samling eller bevegelse.

Overraskende kan transportenheten 1 med to stabler 3 av plater 2 transporteres separat på en stabil måte ved hjelp av bare en lastbærer 4 anbrakt under hver stabel 3, uten behov for en stabiliserende forbindelse mellom de to stabler 3, f. eks. i form av en gjennomgående plate, en felles lastbærer under rommet, etc. Dette har hittil vært en ikke tenkbar løsning, etter som den generelt anvendte minimumsavstand mellom lastbærerne 4 på 500 mm kombinert med vidden av platene 3 ville bringe stablene 3 til å dreie mot senteret og derved gjøre enheten ustabil. For første gang er det med bruken av en transportenhet 1 ifølge den foreliggende oppfinnelse mulig å oppnå den ovennevnte stabilisering, blant andre ting som skyldes den uforutsette og overraskende stabiliserende effekt av den rørformede strekkfilm 5.

Fig. 2 er en bunnriss av en transportenhet 1 ifølge oppfinnelsen omfattende plater 2, to stabler 3, fire lastbærere 4 og en strekkfilm 5.

Lastbærerne 4 er i Fig. 2 vist som rektangulære, sett fra undersiden, men ifølge oppfinnelsen kan lastbærerne 4 være formet som blokker, terninger, sylindere eller ha andre geometriske former.

Foretrukket har lastbærerne 4 en vidde, dybde og høyde som hovedsakelig tilsvarer fraksjonene av de romlige dimensjoner av platene 2. Generelt betyr dette at et visst integrert antall av lastbærere 4 har samme eksterne dimensjoner som en eller flere av platene 2. For eksempel kan det være fire lastbærere 4 under to stabler 3 av plater 2, hvor hver lastbærer er omtrent Vi av størrelsen av platen 2. De fire lastbærere 4 kan således sammen oppta det samme rom som en hel plate 2 og kan derved lett være en del av håndteringen på eiendommen til angjeldende bruker. Dimensjonene av lastbærerne 4 er imidlertid ikke begrenset til de nevnte eksempler i den ovenfor beskrevne foretrukne utførelsesform.

Lastbærere 4 med en vidde, dybde og høyde som hovedsakelig tilsvarer fraksjoner av de romlige dimensjoner av platene er spesielt fordelaktige hvis lastbærerne 4 samtidig er fremstilt av det samme materiale som platene 2. Generelt kan lastbærerne 4 anvendes direkte i den gitte arbeidsprosessen.

Lastbærerne 4 er i Fig. 2 vist som lokalisert med en viss avstand derimellom. Avstanden mellom lastbærerne 4 er definert som lengden av rommet mellom lastbærerne 4 målt langs kanten av den eller de nedre plater 2. Dette er den relevante avstand, etter som det er her for eksempel at løftearmene av en palleløftende innretning eller gaffelen på en gaffeltruck kan gå inn under transportenheten 1. Med forskjellige måter på å bevege eller løfte transportenheten 1, kan avstanden mellom lastbærerne være større eller mindre. Foretrukket kan lastbærerne 4 ha en forutbestemt avstand derimellom på 500 mm eller mer. 500 mm er den vanlige minimumsvidde av løftearmene på en palleløfteinnretning eller en gaffeltruck og er derfor en spesielt fordelaktig avstand mellom lastbærerne 4 hvis transportenheten 1 skal håndteres med en palleløfteinnretning eller en gaffeltruck.

Det er videre fra utførelsesformen vist i Fig. 2 at transportenheten 1 på en fordelaktig måte kan håndteres med en palleløfteinnretning eller en gaffeltruck fra alle sider, etter som de fire lastbærerne 4 alle er lokalisert med disse avstander derimellom. Videre tilveiebringer dette den fordel at hvis den rørformede strekkfilm 5 gjennomskjæres ved gapet mellom de to stabler 3, kan de to stabler 3 transporteres separat og anvendes på forskjellige steder.

Foretrukket kan lastbærerne 4 være lokalisert hovedsakelig i en vertikal akse i relasjon til det vertikale senter av tyngdekraftplanet for i det minste en stabel 3. En slik lokalitet forbedrer stabiliteten av hver stabel 3 og gjør således denne stabel 3 stabil etter en mulig separasjon fra transportenheten 1. Det er således mulig å bevege hver stabel 3 fra en transportenhet 1 uten fare for at stablene 3 velter og setter personer i nærheten i fare.

Selv om oppfinnelsen i det foregående er beskrevet i forbindelse med foretrukne utførelsesformer av denne, er det for den fagkyndige klart at flere modifikasjoner og forbedringer er mulig uten å gå utenfor rammen for oppfinnelsen som denne er definert i de etterfølgende patentkrav.

I den foreliggende beskrivelses kontekst menes med plate et hvilket som helst volum av hovedsakelig parallellepiped form hvis vidde er større enn dens tykkelse med en faktor på minst 2 eller 5 eller endog 10.

En plate ifølge oppfinnelsen kan bestå av en enkelt enhet, typisk en isolerende plate av konvensjonelle dimensjoner, eller av et sett av elementære enheter som individuelt kan ha forskjellige former og være knyttet sammen til å danne en modulær struktur av den hovedsakelig parallellepipede form beskrevet i det foregående. Slike elementære enheter er for eksempel ruller av isolasjonsmateriale knyttet sammen i form av moduler ifølge emballeringsprosessen beskrevet i EP-patent 0 220 980 Bl.

Claims (12)

1. Transportenhet (1) omfattende et antall plater (2) stablet i to eller flere stabler (3), understøttet av en eller flere lastbærere (4) og omsluttet av en felles film (5),karakterisert vedat hver av nevnte to eller flere stabler (3) er separat understøttet av nevnte en eller flere lastbærere (4), og at filmen er en rørformet strekkfilm (5) med radielle elastiske egenskaper, som muliggjør en strekking av strekkfilmen omtrent 5-100% i den radielle retning, og aksielle ikke-elastiske egenskaper, lokalisert horisontalt omkring stablene (3) og nevnte en eller flere lastbærere (4) for å holde disse sammen og sikre stabilitet av transportenheten (1) under håndtering og transport.

2. Transportenhet (1) ifølge krav 1,karakterisertv e d at den rørformede strekkfilm (5) har en radiell retning og en aksiell retning, er fremstilt av polyetylen, spesielt av lavdensitet polyetylen, og har elastiske egenskaper i den radielle retning og ikke-elastiske egenskaper i den aksielle retning.

3. Transportenhet (1) ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at den rørformede strekkfilm (5) har elastiske egenskaper i den aksielle retning som muliggjør en strekking av strekkfilmen omtrent 15-50% i den radielle retning.

4. Transportenhet (1) ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat platene (2) er fremstilt av et materiale egnet for isolasjon, som for eksempel glassvatt eller mineralull.

5. Transportenhet (1) ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat platene (2) er fremstilt av et materiale egnet for emballering i en transportenhet av den foreliggende type, f. eks. trevirke, plastmateriale, fibermateriale eller gummi.

6. Transportenhet (1) ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat nevnte en eller flere lastbærere (4) er fremstilt av det samme materiale som platene (2).

7. Transportenhet (1) ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat nevnte en eller flere lastbærere (4) er fremstilt av et fast materiale egnet for understøttelse og transport, f. eks. trevirke, metall, fibermateriale, etc.

8. Transportenhet (1) ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat nevnte en eller flere lastbærere (4) er formet som blokker, terninger, sylindere eller har andre geometriske former.

9. Transportenhet (1) ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat platene (2) har romlige dimensjoner og at nevnte en eller flere lastbærere (4) har en vidde, en dybde og en høyde og at vidden, dybden så vel som høyden hovedsakelig tilsvarer fraksjoner av de romlige dimensjoner av platene (2).

10. Transportenhet (1) ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat hver stabel (3) har et vertikalt senter av tyngdekraftplan og at hver av nevnte lastbærere (4) er lokalisert hovedsakelig i en vertikal linje med det vertikale senter av tyngdekraftplan i stabelen (3).

11. Transportenhet (1) ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den omfatter et flertall lastbærere (4) lokalisert med en forutbestemt avstand derimellom og at denne forutbestemte avstand er 500 mm eller mer.

12. Transportenhet (1) ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat transportenheten (1) omfatter et antall stabler (3) og et antall lastbærere (4) og at antallet av lastbærere (4) er lik eller større enn antallet av stabler (3).