NO340359B1 - Korrosjonsbestandig, austenittisk stållegering - Google Patents

Korrosjonsbestandig, austenittisk stållegering Download PDF

Info

Publication number
NO340359B1
NO340359B1 NO20045271A NO20045271A NO340359B1 NO 340359 B1 NO340359 B1 NO 340359B1 NO 20045271 A NO20045271 A NO 20045271A NO 20045271 A NO20045271 A NO 20045271A NO 340359 B1 NO340359 B1 NO 340359B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
weight
steel alloy
alloy according
temperature
less
Prior art date
Application number
NO20045271A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20045271L (no
Inventor
Herbert Aigner
Gabriele Saller
Josef Bernauer
Raimund Huber
Original Assignee
Boehler Edelstahl
Schoeller Bleckmann Oilfield Tech Gmbh & Co Kg
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Boehler Edelstahl, Schoeller Bleckmann Oilfield Tech Gmbh & Co Kg filed Critical Boehler Edelstahl
Publication of NO20045271L publication Critical patent/NO20045271L/no
Publication of NO340359B1 publication Critical patent/NO340359B1/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22CALLOYS
    • C22C38/00Ferrous alloys, e.g. steel alloys
    • C22C38/18Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium
    • C22C38/40Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with nickel
    • C22C38/58Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with nickel with more than 1.5% by weight of manganese
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C21METALLURGY OF IRON
    • C21DMODIFYING THE PHYSICAL STRUCTURE OF FERROUS METALS; GENERAL DEVICES FOR HEAT TREATMENT OF FERROUS OR NON-FERROUS METALS OR ALLOYS; MAKING METAL MALLEABLE, e.g. BY DECARBURISATION OR TEMPERING
    • C21D8/00Modifying the physical properties by deformation combined with, or followed by, heat treatment
    • C21D8/06Modifying the physical properties by deformation combined with, or followed by, heat treatment during manufacturing of rods or wires
    • C21D8/065Modifying the physical properties by deformation combined with, or followed by, heat treatment during manufacturing of rods or wires of ferrous alloys
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C21METALLURGY OF IRON
    • C21DMODIFYING THE PHYSICAL STRUCTURE OF FERROUS METALS; GENERAL DEVICES FOR HEAT TREATMENT OF FERROUS OR NON-FERROUS METALS OR ALLOYS; MAKING METAL MALLEABLE, e.g. BY DECARBURISATION OR TEMPERING
    • C21D8/00Modifying the physical properties by deformation combined with, or followed by, heat treatment
    • C21D8/06Modifying the physical properties by deformation combined with, or followed by, heat treatment during manufacturing of rods or wires
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22CALLOYS
    • C22C38/00Ferrous alloys, e.g. steel alloys
    • C22C38/001Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing N
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22CALLOYS
    • C22C38/00Ferrous alloys, e.g. steel alloys
    • C22C38/02Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing silicon
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22CALLOYS
    • C22C38/00Ferrous alloys, e.g. steel alloys
    • C22C38/18Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium
    • C22C38/22Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with molybdenum or tungsten
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22CALLOYS
    • C22C38/00Ferrous alloys, e.g. steel alloys
    • C22C38/18Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium
    • C22C38/38Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with more than 1.5% by weight of manganese
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22CALLOYS
    • C22C38/00Ferrous alloys, e.g. steel alloys
    • C22C38/18Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium
    • C22C38/40Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with nickel
    • C22C38/42Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with nickel with copper
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22CALLOYS
    • C22C38/00Ferrous alloys, e.g. steel alloys
    • C22C38/18Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium
    • C22C38/40Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with nickel
    • C22C38/44Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with nickel with molybdenum or tungsten
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22CALLOYS
    • C22C38/00Ferrous alloys, e.g. steel alloys
    • C22C38/18Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium
    • C22C38/40Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with nickel
    • C22C38/46Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with nickel with vanadium
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22CALLOYS
    • C22C38/00Ferrous alloys, e.g. steel alloys
    • C22C38/18Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium
    • C22C38/40Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with nickel
    • C22C38/52Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with nickel with cobalt
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22CALLOYS
    • C22C38/00Ferrous alloys, e.g. steel alloys
    • C22C38/18Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium
    • C22C38/40Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with nickel
    • C22C38/54Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with nickel with boron
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C21METALLURGY OF IRON
    • C21DMODIFYING THE PHYSICAL STRUCTURE OF FERROUS METALS; GENERAL DEVICES FOR HEAT TREATMENT OF FERROUS OR NON-FERROUS METALS OR ALLOYS; MAKING METAL MALLEABLE, e.g. BY DECARBURISATION OR TEMPERING
    • C21D2261/00Machining or cutting being involved
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C21METALLURGY OF IRON
    • C21DMODIFYING THE PHYSICAL STRUCTURE OF FERROUS METALS; GENERAL DEVICES FOR HEAT TREATMENT OF FERROUS OR NON-FERROUS METALS OR ALLOYS; MAKING METAL MALLEABLE, e.g. BY DECARBURISATION OR TEMPERING
    • C21D6/00Heat treatment of ferrous alloys
    • C21D6/002Heat treatment of ferrous alloys containing Cr
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C21METALLURGY OF IRON
    • C21DMODIFYING THE PHYSICAL STRUCTURE OF FERROUS METALS; GENERAL DEVICES FOR HEAT TREATMENT OF FERROUS OR NON-FERROUS METALS OR ALLOYS; MAKING METAL MALLEABLE, e.g. BY DECARBURISATION OR TEMPERING
    • C21D6/00Heat treatment of ferrous alloys
    • C21D6/005Heat treatment of ferrous alloys containing Mn
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C21METALLURGY OF IRON
    • C21DMODIFYING THE PHYSICAL STRUCTURE OF FERROUS METALS; GENERAL DEVICES FOR HEAT TREATMENT OF FERROUS OR NON-FERROUS METALS OR ALLOYS; MAKING METAL MALLEABLE, e.g. BY DECARBURISATION OR TEMPERING
    • C21D7/00Modifying the physical properties of iron or steel by deformation

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Mechanical Engineering (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • Metallurgy (AREA)
  • Crystallography & Structural Chemistry (AREA)
  • Thermal Sciences (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Manufacturing & Machinery (AREA)
  • Heat Treatment Of Steel (AREA)
  • Preventing Corrosion Or Incrustation Of Metals (AREA)
  • Earth Drilling (AREA)

Description

Oppfinnelsen vedrører en austenittisk, i det vesentlige ferrittfri stållegering.
Videre omfatter oppfinnelsen anvendelsen av en austenittisk, i det vesentlige ferrittfri stållegering.
Endelig vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av austenittisk, i det vesentlige ferrittfrie komponenter, spesielt borestenger til oljefeltteknikk.
Ved innføring av bor, eksempelvis en borefeltteknikk er det nødvendig å bestemme forløpet av borehullet mest mulig eksakt. Dette foregår vanligvis gjennom bestemmelse av posisjonen til borehodet ved hjelp av magnetfeltsonder ved hvilke det magnetiske feltet til jorden benyttes til målingen. Deler av boreutstyret, spesielt borestangen er derfor utført av ikke-magnetiske legeringer. I denne sammenheng kreves det i dag i det minste for de deler som befinner seg i umiddelbar nærhet av magnetfeltsonder til borestrenger en relativt magnetisk permeabilitet ur på mindre enn 1,01.
Austenittiske legeringer kan utformes i det vesentlige ferrittfrie, hvilket vil si med en relativt magnetisk permeabilitet ur på mindre enn 1,01. Således kan austenittiske legeringer oppfylle de foregående krav og derfor grunnleggende anvendes til borestrengkomponenter.
For å være egnet for anvendelse i form av borestrengkomponenter spesielt til dyphullsboringer er det videre nødvendig at et valgt austenittisk materiale har minste verdien av de mekaniske egenskapene spesielt 0,2 %-tøyningsgrense og trekkfasthet og klarer de ved boredrift opptredende dynamisk vekslende belastninger, altså ytterligere en høy utmatningsfasthet. Ellers kan eksempelvis borestenger av tilsvarende legeringer ikke eller kun i en kort anvendelsestid motstå de ved bruken opptredende høye trekk- og trykkbelastninger så vel som torsjonsbelastninger, følgen er uønsket hurtig hhv. for tidlig materialsvikt.
Austenittiske materialer til borestrengkomponenter blir som regel høyt legert med nitrogen for å oppnå høye verdier for den naturlige flytegrensen og trekkfastheten til komponentene som borestangen. Et krav som det må tas hensyn til er dog en porefrihet i det anvendte materialet som kan påvirkes gjennom legeringssammensetning og fremstillingsfremgangsmåte.
Med hensyn til dette er selvregulerende ("selbstredend" legeringer økonomisk fordelaktig, disse fører ved størkning under atmosfærisk trykk til porefritt halvfabrikata. I praksis er slike austenittiske legeringer imidlertid på grunn av det høye nitrogeninnholdet sjeldne, og det er generelt nødvendig med størkning under økt trykk for å oppnå en porefrihet. Smelting og størkning under nitrogentrykk kan også være nødvendig for å oppnå tilstrekkelig nitrogen i det størknede materialet, når det ellers er gitt en utilstrekkelig nitrogenoppløselighet.
Til slutt bør austenittiske legeringer som er tiltenkt brukt som komponenter til borestrenger ha en bra bestandighet mot forskjellige typer av korrosjon. Spesielt er en høy motstand mot groptæringskorrosjon og spenningssprekkorrosjon spesielt i klorholdige medier ønsket.
Ifølge den kjente teknikk kjennes austenittiske legeringer som respektivt oppfyller noen av disse kravene, nemlig langt på vei ferrittfrie, bra mekaniske egenskaper, porefrihet og høy korrosjonsbestandighet.
Fra DE 39 40 438 Cl kjennes gjenstander av et varmt- og kaldtformet og etterfølgende ved temperaturer over 300°C lagret austenittisk materiale med (i vektprosent) maks 0,12 % karbon, 0,20 % til 1,00 % silisium, 17,5 % til 20,0 % mangan, maksimalt 0,05 % fosfor, maksimalt 0,015 % svovel, 17,0 % til 20,0 % krom, maksimalt 5 % molybden, maksimalt 3,0 % nikkel, 0,5 % til 1,2 % nitrogen. Disse gjenstander utviser imidlertid som det bemerkes av en av de samme oppfinnerne i DE 196 07 828 Al, beskjeden utmattelsesfasthet på i beste fall 375 MPa, som i aggressive omgivelser, for eksempel saltoppløsninger ligger tydelig enda lavere.
En annen austenittisk legering er kjent fra den allerede ovenfor nevnte DE 196 07 828 Al. Ifølge denne publikasjon foreslås gjenstander til offshoreindustrien som består av en austenittisk legering med (i vektprosent) 0,1 % karbon, 8 % til 15 % mangan, 13 % til 18 % krom, 2,5 % til 6 % molybden, 0 % til 5 % nikkel og 0,55 % til 1,1 % nitrogen. Denne type gjenstander skal ha høye mekaniske egenskaper og en høyere utmatningsfasthet enn gjenstandene ifølge DE 39 40 438 Cl. Av ulempe er dog en til legeringssammensetningen tilbakeførbar lav nitrogenoppløselighet, hvorfor den må smeltes og størknes under trykk eller det må anvendes enda mer krevende pulvermetallurgiske fremstillingsfremgangsmåter.
JP H0762432 A beskriver ikke-magnetisk stål med høyt Mn-innhold med austenittisk struktur der sammensetningen består av, på vektbasis, 0,03 til 0,4% C, 10-30% Mn, og ytterligere inneholdende B-24% Cr, 0,02 til 10% Ni, 0,05 -0,45% N og 0,1-6% Mo. Etter at 0,2% maksimalbelastningen er justert til >588N/ mm , og strekkfastheten justert til 882-1569N/mm2 gjennom kaldbearbeidning formes stålet til ringkjeden mens samtidig ståltemperaturen holdes i temperaturområdet 200-950 °C. Denne sammensetningen tillater bruk av stål i lang tid, selv når stålet er plassert i miljø der korrosjonsbestandighet eller varmeresistens er påkrevet.
En ved smelting under atmosfærisk trykk til gjenstander med liten magnetisk permeabilitet og bra mekaniske egenskaper førende austenittisk legering er beskrevet i AT 407 882 B. En slik legering utviser spesielt en høy 0,2 % tøyningsgrense, høy trekkfasthet og en høy utmatningsfasthet. Legeringer ifølge AT 407 882 B blir formålstjenelig formet varmt og utsettes for en andre formgivning ved temperaturer på 350°C til ca. 600°C. Legeringene er egnet for fremstilling av borestenger, som innenfor rammene av anvendelse ved boring innen oljefeltsteknikk også tar hensyn til høye krav med hensyn til statisk belastbarhet over lengre anvendelsestid på tilfredsstillende måte.
Likevel, ble det fastslått, at det kan komme til materialsvikt fordi borestrengkomponenter som borestenger ved en anvendelse ved siden av høye mekaniske belastninger også utsettes for høyt korrosive medier ved forhøyet temperatur. Som følge derav kan det komme til spenningssprekkorrosjon. Da borestenger og andre deler til boreanordninger også under stillstandstider står i kontakt med korrosive medier, kan groptæringskorrosjon også bidra avgjørende til materialsvikt. Begge korrosjonstyper bevirker i praksis en avkortning av den maksimale teoretiske brukstiden hhv. anvendelsestiden av borestenger, slik den kan forventes på grunn av de mekaniske egenskapene hhv. kjennetegn.
Ifølge den anførte kjente teknikk viser det seg at med austenittiske legeringer med høyt nitrogeninnhold, som kan smeltes under atmosfærisk trykk til i det minste i stor utstrekning porefrie blokker, ikke tilfredsstillende oppfyller kravene med hensyn til bra mekaniske egenskaper og samtidig høy bestandighet mot korrosjon ved trekk- og trykkbelastning så vel som også mot groptæringskorrosjon.
Her kommer oppfinneren inn og stiller seg oppgaven å angi en austenittisk stållegering, som kan smeltes ved atmosfæretrykk og som kan forarbeides til porefri halvfabrikata og som ved gode egenskaper spesielt ved høy 0,2 % tøyningsgrense utviser høy trekkfasthet og høy utmatningsfasthet, samtidig med en høy bestandighet så vel mot spenningssprekkorrosjon så vel som mot groptæringskorrosjon.
Et ytterligere mål for oppfinnelsen er det å angi anvendelser på en austenittisk i det vesentlige ferritt legering.
Den nevnte oppgaven løses med en stållegering ifølge krav 1. Fordelaktige videreut-viklinger av en stållegering ifølge oppfinnelsen er gjenstand for kravene 2 til 21.
De med oppfinnelsen oppnådde fordelene skal spesielt ses i at det tilveiebringes en austenittisk, i det vesentlige ferrittfri stållegering som har bra mekaniske egenskaper, spesielt høye verdier for 0,2 % tøyningsgrense og trekkfasthet og som samtidig har en høy bestandighet mot spenningssprekkorrosjon og også mot groperingskorrosjon.
På grunn av en synergistisk avstemming av legeringssammensetningen gis en høy nitrogenoppløselighet. På fordelaktig måte kan det således fremstilles en i det minste i stor grad porefri blokk av en legering ifølge oppfinnelsen ved smelting og størkning under atmosfærisk trykk. Etter en varm formgivning av et godt stykke i et eller flere trinn, en valgfri deretter følgende oppløsningsglødning av halvfabrikata og en deretter følgende ytterligere formgivning ved en temperatur under dekrystallisasjons-temperaturen, fortrinnsvis under 600°C spesielt i området fra 300°C til 550°C foreligger et material sammensatt ifølge oppfinnelsen som er i det vesentlige fri for nitrogenholdige og/eller karbidholdige utskillelser. Dette bevirker en høy utmatningsfasthet til dette mens det totale nitrogen foreligger i oppløsning og eksempelvis karbid som virker som mikrokerv er sterkt redusert. Tilsvarende utviser en gjenstand av en legering ifølge oppfinnelsen ved romtemperatur en utmatningsfasthet på mer enn 400 MPa ved 10 lastveksler.
På den annen side bevirker en frihet for nitrogenholdige og/eller karbidholdige utskillelser generelt en høy korrosjonsbestandighet til stålet, mens spesielt krom og molybden ikke bindes som karbider hhv. nitrider og derfor i full grad kan utøve deres passiverende virkning med hensyn til korrosjonsbestandighet. Således kan deler av stållegeringen ifølge oppfinnelsen ved bedre mekaniske egenskaper overgå bestandigheten mot spenningssprekkorrosjon og groptæringskorrosjon i forhold til den til høylegerte Cr-Ni-Mo-austenitter.
I det følgende er virkningen av de respektive elementene enkeltvis og sammen med de resterende legeringsbetanddelene beskrevet nærmere.
Karbon (C) kan i en stållegering ifølge oppfinnelsen være tilstede i et innhold på opptil 0,15 vekt-%. Karbon er en austenittdanner og har en gunstig virkning med hensyn til høye mekaniske egenskaper. Med hensyn til en unngåelse av karbidutskillelser, spesielt ved større dimensjoner foretrekkes det å innstille karboninnholdet til 0,01 vekt-% til 0,06 vekt-%.
Silisium (Si) er tiltenkt i et innhold opptil 0,75 vekt-% og tjener i hovedsak en
deoksidasjon av stålet. Høyere innhold enn 0,75 vekt-% har med hensyn til en dannelse av intermetalliske faser vist seg å være en ulempe. Silisium er derutover en ferrittdanner og også derfor bør silisiuminnholdet være begrenset til maksimalt 0,75 vekt-%. Gunstig og derfor foretrukket er et silisiuminnhold på 0,15 vekt-% til 0,30 vekt-%, fordi i dette innholdsområdet gis en tilstrekkelig deoksiderende virkning ved lite bidrag av silisium til ferrittdannelse.
Mangan (Mn) er tiltenkt i et innhold på mer enn 19,0 vekt-% opptil 30,0 vekt-%. Dette element bidrar vesentlig til en høy nitrogenoppløselighet. Porefritt materiale av en stållegering ifølge oppfinnelsen er derfor også fremstillbar ved størkning under atmosfæretrykk. Med hensyn til en nitrogenoppløselighet til en legering i smelteflytende tilstand så vel som under og etter størkningen er det foretrukket å anvende et manganinnhold på mer enn 20 vekt-%. Mangan stabiliserer derutover austenittgitteret mot dannelse av omdannelsesmartensitt, spesielt ved høye deformasjonsgrader. Med hensyn til en foretrukket bra korrosjonsbestandighet er en øvre grense for manganinnholdet på 25,5 vekt-% gitt.
Krom (Cr) har vist seg nødvendig i et innhold på 17,0 vekt-% eller mer for en høy korrosjonsbestandighet. Videre muliggjør krom en tillegering av store nitrogenmengder. Høyere innhold enn 24,0 vekt-% kan virke ufordelaktig på en magnetisk permeabilitet, fordi krom hører med til de ferrittstabiliserende elementene. Spesielt fordelaktig er et krominnhold på 19,0 vekt-% til 23,5 %, fortrinnsvis 20,0 % til 23,0 %. Ved dette innhold utviser en felles betraktning av tendens til dannelse av kromholdige utskillelser og bestandighet mot groptærings- og spenningssprekkorrosjon en optimum.
Molybden (Mo) er et element som i en stållegering ifølge oppfinnelsen i det vesentlige bidrar til korrosjonsbestandighet generelt og spesielt til groperingskorrosjons- bestandighet, hvor virkningen av molybden i et innholdsområde på mer enn 1,90 vekt-% forsterkes gjennom nærvær av nikkel. Et optimalt og derfor foretrukket område for molybden innholdet med hensyn til korrosjonsbestandighet er gitt ved en nedre grense på 2,05 vekt-%, et spesielt foretrukket område er fastlagt gjennom en nedre grense på 2,5 vekt-%. Da molybden for det første er dyrt grunnstoff og for det andre ved større innhold øker tendens til dannelse av en intermetallisk fase, er et molybdeninnhold begrenset til 5,5 vekt-%, i foretrukne varianter av oppfinnelsen til 5,0 vekt-%, helt spesielt til 4,5 vekt-%.
Wolfram (W) kan være tilstede i konsentrasjoner på opptil 2,0 vekt-% og bidrar til en økning av korrosjonsbestandigheten. Når en i det vesentlige utskillingsfri legering kreves, er det formålstjenelig å holde et wolframinnhold mellom 0,05 vekt-% og 0,2 vekt-%. For å holde intermetalliske hhv. nitrogenholdige og/eller karbidutskillelser av wolfram hhv. wolfram og molybden nede, er det gunstig at et summert innhold X (i vekt-%) av disse elementer, beregnet ifølge X = (% molybden) + 0,5*(% wolfram) er større enn 2 og mindre enn 5,5. ;Nikkel (Ni) bidrar slik det ble funnet i et innholdsområde på mer enn 2,50 vekt-% til 15,0 vekt-% og sammen med de øvrige legeringselementene aktivt og positivt til korrosjonsbestandigheten. Spesielt, og dette er fra en fagpersons synsvinkel fullstendig overraskende, er ved tilstedeværelse av mer enn 2,50 vekt-% nikkel gis en høy spenningssprekkorrosjonsbestandighet. Imot deden anførte mening i gjeldende lære- og fagbøker, at med økende nikkelinnhold minskes spenningssprekkorrosjons-bestandigheten til kromholdig austenitt i klorholdige medier drastisk og antar ved ca. 20 vekt-% et minimum (se for eksempel: A.J. Sedriks, Corrosion of Stainless Steels, 2<nd>Edition, John Wiley & Sons Inc., 1996, side 276), kan det med en stållegering ifølge oppfinnelsen også ved nikkelhold på mer enn 2,50 vekt-% til 15,0 vekt-% i klorholdige medier oppnås en høy spenningssprekkorrosjonsbestandighet. ;En sikret vitenskapelig forklaring for denne effekt foreligger enda ikke. Det antas følgende: For en dannelse av transkrystallinsk spenningssprekkorrosjon gjennom glideprosesser er en planar dislokasjonsanordning nødvendig, hvilken begunstiges av en lav stabelfeilenergi. I en legering ifølge oppfinnelsen øker nikkelstabelfeilenergien. Dette fører ved mer enn 2,50 vekt-% nikkel til høye stabelfeilenergier og til dislokasjonsnøster hvorved en tendens til spenningssprekkorrosjon forminskes. Spesielt foretrukket er i denne sammenheng nikkelinnhold på minst 2,65 vekt-%, fortrinnsvis minst 3,6 vekt-%, spesielt 3,8 vekt-% til 9,8 vekt-% nikkel. ;Cobolt (Co) kan være tiltenkt i innhold opptil 5,0 vekt-% til substitusjon av nikkel. Det er dog foretrukket allerede på grunn av de høye kostnadene til dette stoffet å holde et koboltinnhold på under 0,2 vekt-%. ;Nikkel yter som anført et stort bidrag til korrosjonsbestandighet og er en sterk austenittdanner. Derimot yter molybden godt nok også et vesentlig bidrag til korrosjonsbestandighet men er en ferrittdanner. Derfor er det gunstig når nikkelinnholdet er lik eller større enn molybdeninnholdet. Spesielt fordelaktig er det i denne sammenheng når nikkelinnholdet utgjør mer enn 1,3-ganger, fortrinnsvis mer enn 1,5-ganger molybdeninnholdet. ;Nitrogen (N) er nødvendig i et innhold på minst 0,60 vekt-% til 1,05 vekt-% for å sikre en høy fasthet. Ytterligere bidrar nitrogen til korrosjonsbestandighet og er en sterk austenittdanner, derfor er et høyere innhold enn 0,60 vekt-% gunstig. På den andre siden øker tendens til dannelsen av nitrogenholdige utskillelser, eksempelvis &2N ved økende nitrogeninnhold. En fordelaktig variant av oppfinnelsen er derfor begrenset til et nitrogeninnhold på 0,95 vekt-%, fortrinnsvis 0,90 vekt-%. ;Det har vist seg fordelaktig når forholdet av vektandelen av nitrogen til karbon er større enn 15, for da er en dannelse av rene karbidholdige utskillelser som virker ytterst ufordelaktig på korrosjonsbestandighet til materialet, i det minste i høy grad utelukket. ;Bor (B) er tiltenkt i et innhold på opptil 0,005 vekt-% og fremmer spesielt i området fra 0,0005 vekt-% til 0,004 vekt-% en varmeformbarhet av materialet sammensatt ifølge oppfinnelsen. ;Kobber (Cu) kan tolereres i en stållegering ifølge oppfinnelsen i et innhold på mindre enn 0,5 vekt-%. I innholdet på 0,04 vekt-% til 0,35 vekt-% viser kobber seg absolutt fordelaktig ved spesielle anvendelsesformål av borestenger, eksempelvis når borestenger ved boring kommer i kontakt med medier som svovelhydrogenforbindelser, spesielt H2S. Innhold høyere enn 0,5 vekt-% fremmer en utskillelsesdannelse og har vist seg som en ulempe for korrosjonsbestandighet. ;Aluminium (Al) bidrar ved siden av silisium til en deoksidasjon av stålet, er dog en sterkere nitriddanner, hvorfor dette element vektmessig innskrenkes til mindre enn 0,05 vekt-%. ;Svovel (S) er tiltenkt i et innhold på opptil 0,30 vekt-%. Høyere innhold enn 0,1 vekt-% virker meget gunstig på en forarbeidning av en stållegering ifølge oppfinnelsen, mens en sponfjernende bearbeidning lettes. Men når oppmerksomheten er rettet mot høyt mulig korrosjonsbestandighet, er et svovelinnhold begrenset til 0,015 vekt-%. ;I en stållegering ifølge oppfinnelsen er innholdet av fosfor (P) mindre enn 0,035 vekt-%. Fortrinnsvis er fosforinnholdet begrenset til maksimalt 0,02 vekt-%. ;Vanadium (V), niob (Nb), titan (Ti) virker kornforfinende i stål og kan være tilstede med dette formål enkeltvis eller i valgfri kombinasjon, hvor en summert konsentrasjon av tilstedeværende elementer maksimalt utgjør 0,85 vekt-%. Med hensyn til en kornforfinende virkning og en unngåelse av grove utskillelser av disse sterke karbiddannere, er det fordelaktig når en summert konsentrasjon av de tilstedeværende elementene utgjør mer enn 0,08 vekt-% og mindre enn 0,45 vekt-%. ;I en stållegering ifølge oppfinnelsen bidrar elementene wolfram, molybden, mangan, krom, vanadium, niob og titan positivt til oppløseligheten av nitrogen. ;Det er spesielt gunstig når halvfabrikata av en legering ifølge oppfinnelsen formes varmt ved en temperatur på mer enn 750°C, valgfritt oppløsningsglødes eller bråkjøles og etterfølgende formes ved en temperatur under rekrystallisasjonstemperaturen, fortrinnsvis under 600°C, spesielt i temperaturområdet fra 300°C til 500°C. I denne tilstanden til materialet foreligger en struktur fri for nitrogenholdige og/eller karbidholdige utskillelser. Ved anvendelse av de nevnte fremgangsmåtetrinn kan det oppnås en homogen, fin austenittisk struktur uten deformasjonsmartensitt. På denne måte behandlet materialet utviser ved romtemperatur en utmatningsfasthet på mer enn 400 MPa ved IO<7>lastveksler. ;Det ytterligere mål for oppfinnelsen, å angi anvendelser for austenittisk, i det vesentlige ferrittfri legering, oppnås gjennom anvendelse av en stållegering ifølge oppfinnelsen som material til komponenter til oljefeltsteknikk. Spesielt som fordelaktig viste det seg å være når komponentene er en borestrengdel. ;Et ytterligere mål for oppfinnelsen blir også oppnådd gjennom anvendelse av en legering ifølge oppfinnelsen til trekk- og trykkbelastede byggedeler som kommer i kontakt med korrosive medier, spesielt en korrosiv væske som saltholdig vann. ;Fordelen ved anvendelsene ifølge oppfinnelsen skal spesielt ses i at anvendelsen av den nevnte legeringen forsinker korrosjonskjemisk nedslitning og komponentene hhv. byggedelene har en økt brukstid. ;Innenfor rammene av en videre forarbeidning av stangformet materiale av en legering ifølge oppfinnelsen til borestenger gjennom dreiing og skrelling, har det overraskende vist seg at en nedslitning av dreie- hhv. skrelleverktøyet sammenlignet med materialer ifølge kjent teknikk er betydelig forminsket. ;Ifølge dette aspektet fremkommer et fremgangsmåtemål for oppfinnelsen, å angi en fremgangsmåte for fremstilling av austenittiske, i det vesentlige ferrittfrie komponenter til oljefeltsteknikk, med hvilken det kostnadsgunstig kan fremstilles spesielt borestenger med høy korrosjonsbestandighet og lav verktøy slitasje. ;Fremgangsmåtemålet til oppfinnelsen oppnås gjennom en fremgangsmåte for fremstilling av austenittisk, i det vesentlige ferrittfrie komponenter, spesielt borestenger til oljefeltsteknikk, hvor det først fremstilles et støpestykke innholdende (i vekt-%) opptil 0,15 % karbon ;opptil 0,75 % silisium ;mer enn 19,0 % til 30,0 % mangan ;mer enn 17,0 % til 24,0 % krom ;mer enn 1,90 % til 5,5 % molybden ;opptil 2,0 % wolfram ;2,5% til 15,0% nikkel ;opptil 5,0 % kobolt ;0,60 % til 1,05 % nitrogen ;opptil 0,005 % bor ;opptil 0,30 % svovel ;mindre enn 0,5 % kobber ;mindre enn 0,05 % aluminium ;mindre enn 0,035 % fosfor, ;og valgfritt ett eller flere av elementene valgt blant gruppen bestående av vanadium, niob og titan, hvor den summerte konsentrasjonen av de valgte elementene maksimalt ;utgjør 0,85 vekt-%, resten jern og fremstillingsbetingede forurensninger, hvoretter støpestykket formes i flere varmformgivningsdeltrinn til et halvfabrikata ved en temperatur på mer ennn 750°C, hvor det valgfritt foregår en homogenisering av halvfabrikata ved en temperatur på mer enn 1150°C før det første deltrinn eller mellom deltrinnene, hvoretter etter det siste varme formgivningsdeltrinn og en valgfri deretter gjennomført oppløsningsglødning av halvfabrikata ved en temperatur på mer enn 900°C utsettes halvfabrikata for en forsterket avkjøling og formes i et ytterligere formgivningstrinn ved en temperatur under rekrystallisasjonstemperaturen, spesielt under 600°C, hvoretter en komponent utferdiges av halvfabrikatet gjennom sponskj ærende bearbeidning. ;De med en slik fremgangsmåte oppnådde fordelene skal spesielt ses i at komponenten til oljefeltteknikk som for formålet har tilstrekkelige mekaniske egenskaper har forbedret korrosjonsbestandighet kan fremstilles med opptil 12% minsket verktøyslitasje. En homogenisering kan herved foretas før et første varmt formgivningstrinn så vel som også etter et første varmt formgivningstrinn, dog før et andre varmformgivningstrinn. ;Høyere temperaturer letter en formgivning i formgivningstrinnet etter en forsterket avkjøling og er derfor gunstig når denne foretas ved en temperatur til halvfabrikatet på over 350°C. ;Når komponenten som skal fremstilles er en borestang, er halvfabrikatet formålstjenelig en stang som i andre formgivningstrinn er deformert med en deformasjonsgrad på 10% til 20%. Denne type deformasjonsgrader frembringer en tilstrekkelig fasthet for anvendelsesformål og tillater en dreie- hhv. skrellebearbeidning med minsket verktøyslitasje. ;Med hensyn til kvaliteten av fremstilte komponenter har det vist seg fordelaktig når en blokk fremstilles ved hjelp av elektroslakk-omsmeltningsfremgangsmåte. ;En hurtig og kostnadseffektiv fremstilling av komponenter blir mulig når den sponskj ærende bearbeidningen omfatter en dreining og/eller skrelling. ;I det følgende er oppfinnelsen ytterligere forklart ved hjelp av eksempler. ;Gjennom smeltning under atmosfæretrykk blir det fremstilt blokker hvis kjemiske sammensetning tilsvarer legeringene 1 til 5 så vel som 7 i tabell 1. Et støpestykke av legering 6 i tabell 1 ble omsmeltet under nitrogenatmosfære ved 16 bars trykk og tilført nitrogen. De porefrie blokkene ble etterfølgende homogenisert ved 1200°C og deformert varmt ved 910°C med en deformeringsgrad på 75% [deformeringsgrad = ;((utgangstverrsnitt - sluttverrsnitt) / utgangstverrsnitt)<*>100]. Deretter fulgte en oppløsningsglødebehandling mellom 1000°C og 1100°C. Etterfølgende ble de til halvfabrikata formede blokkene bråkjølt med vann til omgivelsestemperatur og til slutt underkastet et andre formgivningstrinn ved en temperatur på 380°C til 420°C, hvor deformasjonsgraden var 13% til 17%. De således fremstilte gjenstandene ble undersøkt hhv. videreforarbeidet til borestenger.
Legeringene A, B, C, D og E, hvis sammensetninger også fremgår av tabell 1 forestiller produkter som er tilgjengelig på markedet.
Gjenstander av disse legeringer blir også undersøkt hhv. bearbeidet for sammenligningsformål.
De i tabell 1 anførte legeringene ble undersøkt med hensyn til
groptæringskorrosjonsbestandighet og spenningsspekkorrosjon. Bestemmelsen av groptæringskorrosjonsbestandigheten foregikk gjennom måling av gropkorrosjonspotensialet i forhold til en standard hydrogenelektrode ifølge ASTM G 61. Spenningssprekkorrosjonen (SCC) ble bestemt gjennom måling av verdien av SCC-grensespenningen ifølge ATSM G 36. Verdien for SCC-grensespenningen står for den ytre påførte maksimale prøvespenningen som en prøveprobe motstår i mer enn 720 timer i en ved 155°C kokende 45% MgC^-oppløsning.
Undersøkelser av gjenstander av legeringene anført i tabell 1 viser ved høye mekaniske egenskaper en overlegen korrosjonsbestandighet til materialene ifølge oppfinnelsen. Spesielt i sammenligning med de fra kjent teknikk kjente Cr-Mn-austenitter (legering A, B, og C) viser det seg ifølge tabell 2 og tabell 3, at legeringer ifølge oppfinnelsen ved bra mekaniske egenskaper er betydelig mer korrosjonsbestandig. Her viser det seg en økt bestandighet av legeringer ifølge oppfinnelsen både mot groptæringskorrosjon så vel som mot spenningssprekkorrosjon.
Et gropkorrosjonspotensiale Epithhv. en SCC-grensespenning kan enda nå verdier
tilsvarende de til høylegerte Cr-Ni-Mo-stål og nikkelbasislegeringer, hvor tabellene 4 og 5 samtidig viser bedre fasthetsegenskaper. Spesielt fordelaktig, med hensyn til en SCC-grensespenning, er det når det summerte innhold av molybden og nikkel utgjør 4,7 vekt-% eller mer, spesielt mer enn 6 vekt-%.
Ytterligere prøver viste at gjenstandene av legeringene 1 til 6 ifølge oppfinnelsen viste en relativt magnetisk permeabilitet på ur < 1,005 og ved romtemperatur en utmatningsfasthet på minst 400 MPa ved IO7 lastveksler.
Ved en sponskj ærende bearbeidning av stangformet materiale av legering C så vel som materialet av legering 3 og 4 innenfor rammen av borestenger kunne vendeskjæreplatene ved bearbeidning av legeringene 3 og 4 anvendes 12% lengre enn ved bearbeidning av stenger av legering C. Således kan borestenger som har høye mekaniske egenskaper og en forbedret korrosjonsbestandighet frembringes med mindre verktøyslitasje.
Gjennom kombinasjonen av høy fasthet og god seighet og bedre korrosjonsbestandighet egner en legering ifølge oppfinnelsen optimalt også som materialet til fastgjørings- eller forbindelseselementer, som skruer, spiker, bolter eller lignende komponenter når disse utsettes for høye mekaniske belastninger så vel som aggressive omgivelsesbetingelser. Et ytterligere anvendelsesområde ved hvilket legeringene ifølge oppfinnelsen med fordel kan anvendes ligger i området korrosjons- og slitasjebelastede deler som prellplater eller deler som utsettes for høye belastningshastigheter. I dette anvendelsesområdet kan komponenter av legeringen ifølge oppfinnelsen på grunn av deres egenskapskombinasjon oppnå minsket materialslitasje og dermed en maksimal levetid.

Claims (29)

1. Austenittisk, i det vesentlige ferrittfri stållegering innholdende (i vekt-%) opptil 0,15 % karbon opptil 0,75 % silisium mer enn 19,0 % til 30,0 % mangan mer enn 17,0 % til 24,0 % krom mer enn 1,90 % til 5,5 % molybden opptil 2,0 % wolfram
2,5% til 15,0% nikkel opptil 5,0 % kobolt
0,60 % til 1,05 % nitrogen opptil 0,005 % bor opptil 0,30 % svovel mindre enn 0,5 % kobber mindre enn omtrent 0,05 % aluminium mindre enn 0,035 % fosfor, og valgfritt ett eller flere elementer valgt blant gruppen bestående av vanadium, niob og titan, hvor den summerte konsentrasjonen av de valgte elementene maksimalt utgjør 0,85 vekt-%, resten jern og fremstillingsbetingede forurensninger.
2. Stållegering ifølge krav 1,karakterisert vedat den inneholder (i vekt-%) minst 2,65 %, fortrinnsvis minst 3,6%, minst 3,8 til 9,8% nikkel.
3. Stållegering ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat den inneholder (i vekt-%) mindre enn 0,2 % kobolt.
4. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 3,karakterisertv e d at den inneholder (i vekt-%) 2,05 % til 5,0 %, fortrinnsvis 2,5 % til 4,5 % molbyden.
5. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 4,karakterisertv e d at den inneholder (i vekt-%) mer enn 20,0 % til 25,5 % mangan.
6. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 5,karakterisertved at den inneholder (i vekt-%) 19,0% til 23,5%, fortrinnsvis 20,0% til 23,0% krom.
7. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 6,karakterisertved at den inneholder (i vekt-%) 0,15% til 0,30% silisium.
8. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 7,karakterisertv e d at den inneholder (i vekt-%) 0,01 % til 0,06 % karbon.
9. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 8,karakterisertv e d at den inneholder (i vekt-%) opptil 0,95 %, fortrinnsvis opptil 0,90 % nitrogen.
10. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 9,karakterisertv e d at forholdet av vektandeler av nitrogen til karbon er større enn 15.
11. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 9,karakterisertved at den inneholder (i vekt-%) 0,04% til 0,35% kobber.
12. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 11,karakterisertved at den inneholder (i vekt-%) 0,0005 % til 0,004 % bor.
13. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 12,karakterisertv e d at det forbehold at nikkelinnholdet er lik eller større enn molbydeninnholdet.
14. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 13,karakterisertv e d at nikkelinnholdet er mer enn 1,3-ganger, fortrinnsvis mer enn 1,5-ganger molybdeninnholdet.
15. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 14,karakterisertv e d at den inneholder minst to elementer valgt blant gruppen bestående av vanadium, niob, titan, hvor vektandelen av disse elementer summert utgjør mer enn 0,08 vekt-% og mindre enn 0,45 vekt-%.
16. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 15,karakterisertved at den inneholder, i vekt-%, maksimalt 0,015 vekt-% svovel.
17. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 16,karakterisertv e d at den inneholder, i vekt-%, maksimalt 0,02 vekt-% fosfor.
18. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 17,karakterisertv e d at den inneholder molybden og wolfram, hvor det summerte innholdet X (i vekt-%), beregnet ifølge X = (% molybden) + 0,5 *(% wolfram) er større enn 2 og mindre enn 5,5.
19. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 18,karakterisertved en utmattelsesfasthet ved romtemperatur på større enn 400 MPa ved IO7 lastveksler.
20. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 19,karakterisertv e d at den foreligger i det vesentlige fri for nitrogenholdige og/eller karbid utskillelser.
21. Stållegering ifølge et av kravene 1 til 20,karakterisertv e d at den er varmformgivet ved en temperatur på mer enn 750°C, deretter valgfritt oppløsningsglødet og etterfølgende formet ved en temperatur under rekrystallisasjonstemperaturen, fortrinnsvis under 600°C, spesielt i temperaturområdet fra 300°C til 550°C.
22. Anvendelse av en stållegering ifølge et av kravene 1 til 21 som et materiale til komponenter til oljefeltsteknikk.
23. Anvendelse av en stållegering ifølge krav 22, hvor komponentene er en borestrengdel.
24. Anvendelse av en stållegering ifølge et av kravene 1 til 21 til trekk- og trykkbelastede byggedeler som kommer i kontakt med korrosive medier, spesielt en korrosiv væske som saltholdig vann.
25. Fremgangsmåte for fremstilling av austenittisk, idet vesentlige ferrittfrie komponenter, spesielt borestenger til oljefeltsteknikk,karakterisertv e d at det først fremstilles et støpestykke innholdende, i vekt-%, opptil 0,15 % karbon opptil 0,75 % silisium mer enn 19,0 % til 30,0 % mangan mer enn 17,0 % til 24,0 % krom mer enn 1,90 % til 5,5 % molybden opptil 2,0 % wolfram
2,5% til 15,0% nikkel opptil 5,0 % kobolt
0,60 % til 1,05 % nitrogen opptil 0,005 % bor opptil 0,30 % svovel mindre enn 0,5 % kobber mindre enn 0,05 % aluminium mindre enn 0,035 % fosfor, og valgfritt ett eller flere elementer valgt blant gruppen bestående av vanadium, niob og titan, hvor den summerte konsentrasjonen av de valgte elementene maksimalt utgjør 0,85 vekt-%, resten jern og fremstillingsbetingede forurensninger, hvoretter støpestykket dannes ved en temperatur på mer ennn 750°C til et halvfabrikata i to eller flere varmforgivningsdeltrinn, hvor halvfabrikatet valgfritt homogeniseres ved en temperatur på mer enn 1150°C før det første deltrinn eller mellom deltrinnene, hvoretter etter det siste varmformgivningsdeltrinn og en deretter gjennomført valgfri oppløsningsglødning av halvfabrikatet ved en temperatur på mer enn 900°C, utsettes halvfabrikatet for en forsterket avkjøling og formes i et ytterligere formgivningstrinn ved en temperatur under rekrystallisasjonstemperaturen, spesielt under 600°C, hvoretter en komponent utferdiges av halvfabrikatet gjennom sponskj ærende bearbeidning.
26. Fremgangsmåte ifølge krav 25,karakterisert vedat formgivningstrinnet etter en forsterket avkjøling gjennomføres ved en temperatur til halvfabrikatet på over 350°C.
27. Fremgangsmåte ifølge krav 25 eller 26,karakterisertv e d at halvfabrikatet er en stang og at denne formes i det andre formgivningstrinnet med en deformasjonsgrad på 10% til 20%.
28. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 25 til 27,karakterisertv e d at det frembrakte støpestykket smeltes om ved hjelp av elektroslakk-omsmeltnings-fremgangsmåten.
29. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 25 til 28,karakterisertved at den sponskj ærende bearbeidningen omfatter dreining og/eller skrelling.
NO20045271A 2003-12-03 2004-12-01 Korrosjonsbestandig, austenittisk stållegering NO340359B1 (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
AT0193803A AT412727B (de) 2003-12-03 2003-12-03 Korrosionsbeständige, austenitische stahllegierung

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20045271L NO20045271L (no) 2005-06-06
NO340359B1 true NO340359B1 (no) 2017-04-10

Family

ID=33315002

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20045271A NO340359B1 (no) 2003-12-03 2004-12-01 Korrosjonsbestandig, austenittisk stållegering

Country Status (7)

Country Link
US (3) US7708841B2 (no)
EP (1) EP1538232B1 (no)
AT (2) AT412727B (no)
CA (1) CA2488965C (no)
DE (1) DE502004002524D1 (no)
ES (1) ES2280936T3 (no)
NO (1) NO340359B1 (no)

Families Citing this family (33)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US20040221929A1 (en) 2003-05-09 2004-11-11 Hebda John J. Processing of titanium-aluminum-vanadium alloys and products made thereby
AT412727B (de) * 2003-12-03 2005-06-27 Boehler Edelstahl Korrosionsbeständige, austenitische stahllegierung
US7837812B2 (en) 2004-05-21 2010-11-23 Ati Properties, Inc. Metastable beta-titanium alloys and methods of processing the same by direct aging
US10316616B2 (en) 2004-05-28 2019-06-11 Schlumberger Technology Corporation Dissolvable bridge plug
US8770261B2 (en) 2006-02-09 2014-07-08 Schlumberger Technology Corporation Methods of manufacturing degradable alloys and products made from degradable alloys
ATE477349T1 (de) * 2006-06-23 2010-08-15 Jorgensen Forge Corp Austenitischer paramagnetischer korrosionsfreier stahl
US7658883B2 (en) * 2006-12-18 2010-02-09 Schlumberger Technology Corporation Interstitially strengthened high carbon and high nitrogen austenitic alloys, oilfield apparatus comprising same, and methods of making and using same
US8535606B2 (en) * 2008-07-11 2013-09-17 Baker Hughes Incorporated Pitting corrosion resistant non-magnetic stainless steel
JP5526809B2 (ja) 2009-04-27 2014-06-18 大同特殊鋼株式会社 高耐食・高強度・非磁性ステンレス鋼並びに高耐食・高強度・非磁性ステンレス鋼製品及びその製造方法
US10053758B2 (en) 2010-01-22 2018-08-21 Ati Properties Llc Production of high strength titanium
US9255316B2 (en) 2010-07-19 2016-02-09 Ati Properties, Inc. Processing of α+β titanium alloys
US8613818B2 (en) 2010-09-15 2013-12-24 Ati Properties, Inc. Processing routes for titanium and titanium alloys
US9206497B2 (en) 2010-09-15 2015-12-08 Ati Properties, Inc. Methods for processing titanium alloys
US10513755B2 (en) 2010-09-23 2019-12-24 Ati Properties Llc High strength alpha/beta titanium alloy fasteners and fastener stock
US8652400B2 (en) 2011-06-01 2014-02-18 Ati Properties, Inc. Thermo-mechanical processing of nickel-base alloys
US9347121B2 (en) 2011-12-20 2016-05-24 Ati Properties, Inc. High strength, corrosion resistant austenitic alloys
US9869003B2 (en) 2013-02-26 2018-01-16 Ati Properties Llc Methods for processing alloys
DE102013003516A1 (de) * 2013-03-04 2014-09-04 Outokumpu Nirosta Gmbh Verfahren zur Herstellung eines ultrahochfesten Werkstoffs mit hoher Dehnung
US9192981B2 (en) 2013-03-11 2015-11-24 Ati Properties, Inc. Thermomechanical processing of high strength non-magnetic corrosion resistant material
US9777361B2 (en) 2013-03-15 2017-10-03 Ati Properties Llc Thermomechanical processing of alpha-beta titanium alloys
US11111552B2 (en) 2013-11-12 2021-09-07 Ati Properties Llc Methods for processing metal alloys
US10094003B2 (en) 2015-01-12 2018-10-09 Ati Properties Llc Titanium alloy
US10502252B2 (en) 2015-11-23 2019-12-10 Ati Properties Llc Processing of alpha-beta titanium alloys
BR102016001063B1 (pt) 2016-01-18 2021-06-08 Amsted Maxion Fundição E Equipamentos Ferroviários S/A liga de aço para componentes ferroviários, e processo de obtenção de uma liga de aço para componentes ferroviários
GB2546808B (en) * 2016-02-01 2018-09-12 Rolls Royce Plc Low cobalt hard facing alloy
GB2546809B (en) * 2016-02-01 2018-05-09 Rolls Royce Plc Low cobalt hard facing alloy
BR112021001434A2 (pt) * 2018-08-03 2021-04-27 Jfe Steel Corporation aço com alto teor de manganês e método de produção do mesmo
CA3176344A1 (en) * 2018-10-10 2020-04-10 Repeat Precision, Llc Setting tools and assemblies for setting a downhole isolation device such as a frac plug
DE102018133251A1 (de) 2018-12-20 2020-06-25 Schoeller-Bleckmann Oilfield Technology Gmbh Bohrstrangkomponente mit hoher Korrosionsbeständigkeit und Verfahren zu ihrer Herstellung
CN112251686B (zh) * 2020-09-29 2022-03-18 中国科学院金属研究所 一种超高强度纳米晶4Cr5MoWSi模具钢及其制备方法
US20240183014A1 (en) 2022-12-03 2024-06-06 Arthur Craig Reardon High Speed Steel Composition
CN116377317B (zh) * 2022-12-26 2025-04-08 优钢新材料科技(湖南)有限公司 一种铸态奥氏体高锰耐磨钢及其制品的制备方法和应用
US12344918B2 (en) 2023-07-12 2025-07-01 Ati Properties Llc Titanium alloys

Citations (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
FR2493344A1 (no) * 1980-11-05 1982-05-07 Gen Electric
EP0432434A1 (de) * 1989-12-07 1991-06-19 Vereinigte Schmiedewerke Gmbh Verfahren zur Herstellung von Verbindungselementen aus einem vollaustenitischen Cr-Mn-Stahl.
JPH0762432A (ja) * 1993-08-27 1995-03-07 Kobe Steel Ltd 耐腐食摩耗性および耐熱摩耗性に優れた高強度非磁性リングチェーンの製造方法
AT407882B (de) * 1999-07-15 2001-07-25 Schoeller Bleckmann Oilfield T Verfahren zur herstellung eines paramagnetischen, korrosionsbeständigen werkstoffes u.dgl. werkstoffe mit hoher dehngrenze, festigkeit und zähigkeit

Family Cites Families (19)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB432434A (en) 1934-01-26 1935-07-26 British Thomson Houston Co Ltd Improvements in and relating to electric discharge devices
US3820980A (en) * 1972-05-08 1974-06-28 Allegheny Ludlum Ind Inc Austenitic stainless steel
US3936297A (en) * 1972-05-08 1976-02-03 Allegheny Ludlum Industries, Inc. Method of producing austenitic stainless steel
US3880654A (en) * 1973-11-28 1975-04-29 Allegheny Ludlum Ind Inc Corrosion resistant austenitic steel
US3847599A (en) * 1973-10-04 1974-11-12 Allegheny Ludlum Ind Inc Corrosion resistant austenitic steel
US3938990A (en) * 1973-11-28 1976-02-17 Allegheny Ludlum Industries, Inc. Method of making corrosion resistant austenitic steel
US4217136A (en) * 1974-05-01 1980-08-12 Allegheny Ludlum Steel Corporation Corrosion resistant austenitic stainless steel
WO1980001233A1 (fr) 1978-12-22 1980-06-26 Gygli Technik Ag Col pour vetement
CA1205659A (en) * 1981-03-20 1986-06-10 Masao Yamamoto Corrosion-resistant non-magnetic steel and retaining ring for a generator made of it
DE8132785U1 (de) 1981-11-10 1982-04-15 Vorwerk & Co Interholding Gmbh, 5600 Wuppertal Handgriff fuer den fuehrungsstiel eines handstaubsaugers
JPS59205451A (ja) * 1983-05-09 1984-11-21 Nippon Yakin Kogyo Co Ltd 高強度非磁性鋼の製造方法
AT381658B (de) * 1985-06-25 1986-11-10 Ver Edelstahlwerke Ag Verfahren zur herstellung von amagnetischen bohrstrangteilen
JPS62109951A (ja) * 1985-11-07 1987-05-21 Sumitomo Metal Ind Ltd 非磁性ドリルカラ−用鋼
US5094812A (en) * 1990-04-12 1992-03-10 Carpenter Technology Corporation Austenitic, non-magnetic, stainless steel alloy
JPH06116683A (ja) * 1992-10-01 1994-04-26 Kobe Steel Ltd 被削性および耐食性に優れた高Mn非磁性鋼
DE19607828C2 (de) * 1995-04-15 2003-06-18 Vsg En Und Schmiedetechnik Gmb Verfahren zum Herstellen eines austenitischen Cv-Mn-Stahls
DE19758613C2 (de) * 1997-04-22 2000-12-07 Krupp Vdm Gmbh Hochfeste und korrosionsbeständige Eisen-Mangan-Chrom-Legierung
AT412727B (de) 2003-12-03 2005-06-27 Boehler Edelstahl Korrosionsbeständige, austenitische stahllegierung
ATE477349T1 (de) 2006-06-23 2010-08-15 Jorgensen Forge Corp Austenitischer paramagnetischer korrosionsfreier stahl

Patent Citations (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
FR2493344A1 (no) * 1980-11-05 1982-05-07 Gen Electric
EP0432434A1 (de) * 1989-12-07 1991-06-19 Vereinigte Schmiedewerke Gmbh Verfahren zur Herstellung von Verbindungselementen aus einem vollaustenitischen Cr-Mn-Stahl.
JPH0762432A (ja) * 1993-08-27 1995-03-07 Kobe Steel Ltd 耐腐食摩耗性および耐熱摩耗性に優れた高強度非磁性リングチェーンの製造方法
AT407882B (de) * 1999-07-15 2001-07-25 Schoeller Bleckmann Oilfield T Verfahren zur herstellung eines paramagnetischen, korrosionsbeständigen werkstoffes u.dgl. werkstoffe mit hoher dehngrenze, festigkeit und zähigkeit

Also Published As

Publication number Publication date
CA2488965A1 (en) 2005-06-03
US20050145308A1 (en) 2005-07-07
US7708841B2 (en) 2010-05-04
CA2488965C (en) 2013-04-09
ATE350505T1 (de) 2007-01-15
NO20045271L (no) 2005-06-06
AT412727B (de) 2005-06-27
ATA19382003A (de) 2004-11-15
EP1538232B1 (de) 2007-01-03
ES2280936T3 (es) 2007-09-16
US20110253262A1 (en) 2011-10-20
EP1538232A1 (de) 2005-06-08
US8454765B2 (en) 2013-06-04
US7947136B2 (en) 2011-05-24
DE502004002524D1 (de) 2007-02-15
US20100170596A1 (en) 2010-07-08

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO340359B1 (no) Korrosjonsbestandig, austenittisk stållegering
JP2500162B2 (ja) 耐食性に優れた高強度二相ステンレス鋼
CA2733649C (en) High-strength stainless steel pipe excellent in sulfide stress cracking resistance and high-temperature carbonic-acid gas corrosion resistance
JP4915202B2 (ja) 高窒素オーステナイト系ステンレス鋼
RU72697U1 (ru) Пруток из нержавеющей высокопрочной стали
KR20050044557A (ko) 슈퍼 오스테나이트계 스테인레스강
KR100389788B1 (ko) 고강도의 노치 전성 석출 경화 스테인레스강 합금
CA2929734A1 (en) Ni-cr alloy material and seamless oil country tubular goods using the same
CN115667570B (zh) 高断裂韧性、高强度、沉淀硬化型不锈钢
NO337124B1 (no) Dupleks rustfritt stål
US6743305B2 (en) High-strength high-toughness precipitation-hardened steel
EP1571231A1 (en) Martensitic Stainless Steel
KR20170113698A (ko) 듀플렉스 페라이트-오스테나이트계 스테인리스 강
EP1602740A1 (en) Martensitic stainless steel
JP2015062910A (ja) オーステナイト系ステンレス鋼溶接材料
KR101350725B1 (ko) 오일 패치 설비용 고강도 부식 저항성 합금
EP2503015A1 (en) Stainless steel for molds having a lower delta-ferrite content
JP5035831B2 (ja) 高窒素オーステナイト系ステンレス鋼
AU758316B2 (en) High Cr steel pipe for line pipe
JP4502131B2 (ja) 熱間加工性に優れた二相ステンレス鋼
JPH08134593A (ja) 耐海水腐食性と耐硫化水素腐食性に優れた高強度オーステナイト合金
US11486015B2 (en) Method for producing a steel material, and steel material
EP2947171A1 (en) Austenitic stainless steel alloy
EP4144871A1 (en) Austenitic heat-resistant steel
EA042373B1 (ru) Супераустенитный материал