NO337622B1 - 3-cyano-kinolinderivater med antiproliferativ aktivitet - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører kinolinavledede makrocykler som har blitt funnet å in-neha antiproliferativ aktivitet, slik som anticanceraktivitet og er følgelig nyttige i fremgangsmåter for behandling av det menneskelige eller animalske legeme, f.eks.

i fremstillingen av medikamenter for anvendelse i hyperproliferative lidelser slik som aterosklerose, restenose og cancer. Oppfinnelsen vedrører også fremgangsmåter for fremstillingen av kinolinderivatene, farmasøytiske sammensetninger inneholdende dem og deres anvendelse i fremstillingen av medikamenter for anvendelse i frembringelsen av antiproliferativ effekt.

Spesielt ble forbindelser av den foreliggende oppfinnelse funnet å hemme tyrosinkinase-enzymer, også kalt tyrosinkinaser. Tyrosinkinaser er en klasse enzymer, som katalyserer overføringen av det terminale fosfat i adenosintrifosfat til den feno-liske hydroksylgruppe i et tyrosinresidu til stede i målproteinet. Det er kjent at flere onkogener, involvert i transformasjonen av en celle til en malign tumorcelle, ko-der tyrosinkinase-enzymer inklusive visse vekstfaktorreseptorer slik som EGF, FGF, IGF-1R, IR, PDGF og VEGF. Denne familie av reseptor-tyrosinkinaser og spesielt EGF-familien av reseptor-tyrosinkinaser, heretter også referert til som EGFR-reseptor eller EGF-type reseptor-tyrosinkinaser, er ofte til stede i vanlige humane cancere slik som brystcancer, ikke-småcellede lungecancere inklusive adenokarsi-nomer og skvamøs cellecancer i lungen, blærecancer, øsofageal cancer, gastro-intestinal cancer slik som kolon-, rektal- eller magecancer, cancer i prostata, levkemi og ovarial, bronkial eller pankreatisk cancer, som er eksempler på celleproliferasjonsrelaterte lidelser.

Følgelig har det blitt anerkjent at den selektive hemming av tyrosinkinaser vil være av verdi i behandlingen av celleproliferasjonsrelaterte lidelser. Støtte for dette syn gis ved utviklingen av Herceptin® (Trastuzumab) og Gleevec™ (imatinib-mesylat) de første eksempler på målbaserte cancerlegemidler. Herceptin<®>(Trastuzumab) er rettet mot Her2/neu, en reseptor-tyrosinkinase funnet å være forsterket opptil 100 ganger i ca 30 % av pasientene med invasiv brystcancer. I kliniske forsøk viste Herceptin<®>(Trastuzumab) seg å ha antitumoraktivitet mot brystcancer (gjennomgang av L.K. Shawer et al, "Smart Drugs: Tyrosine kinase inhibitors in cancer the-rapy", 2002, Cancer Cell Vol.l, 117), og ga følgelig bevis for terapiprinsippet rettet mot reseptor-tyrosinkinaser. Det andre eksempel, Gleevec™ (imatinibmesylat), er rettet mot abelson-tyrosinkinasen (BcR-Abl), en konstitutiv aktiv cytoplasmisk tyrosinkinase til stede i praktisk talt alle pasienter med kronisk myeloisk levkemi (CML) og 15 % til 30 % av voksne pasienter med akutt lymfoblastisk levkemi. I kliniske forsøk viste Gleevec™ (imatinib-mesylat) en imponerende virkning med minimale bivirkninger som førte til en godkjennelse innen 3 måneder etter innlevering.

Gjennomgangshastigheten til dette middel gjennom kliniske forsøk og regulatorisk gjennomgåelse har blitt et casestudie i rask legemiddelutvikling (Drucker B.J. & Lydon N., "Lessons learned from the development of an Abl tyrosine kinase inhibi-tor for chronic myelogenous leukaemia.", 2000, J.CIin.Invest. 105, 3).

Ytterligere støtte gis ved demonstrasjonen at EGF-reseptor-tyrosinkinaseinhibitorer, spesielt reduserer veksten i atymisk nakenmus av transplanterte karsinomer slik som humant brystkarsinom eller humant skvamøst cellekarsinom (gjennomgang av T.R. Burke Jr., Drugs of the Future, 1992, 17, 119). Som en konsekvens har det blitt betydelig interesse i utviklingen av legemidler for å behandle forskjellige cancere som bruker EGFR-reseptoren som mål. For eksempel undergår flere antistof-fer som binder til det ekstracellulære domene i EGFR kliniske forsøk, inklusive Erbi-tux™ (også kalt C225, Cetuximab), som ble utviklet av Imclone Systems og er i fase III kliniske forsøk for behandlingen av flere cancere. Dessuten er flere lovende oralt aktive legemidler som er potente og relativt spesifikke inhibitorer av EGFR-tyrosinkinasen nå langt fremskredet i kliniske forsøk. AstraZeneca-forbindelsen ZD1839, som nå kalles IRESSA<®>og godkjent for behandlingen av langt fremskre-den ikke-småcellet lungecancer, og OSI/Genentech/Roche-forbindelsen OSI-774, som nå kalles Tarceva™ (erlotinib), har vist tydelig effekt mot flere cancere i humane kliniske forsøk (Morin M.J., "From oncogene to drug: development of small molecule tyrosine kinase inhibitors as anti-tumour and anti-angiogenic agents, 2000, Oncogene 19, 6574).

I tillegg til det ovenenvte har EGF-reseptor-tyrosinkinaser blitt vist å være implisert i ikke-maligne proliferative lidelser slik som psoriasis (elder et al., Science, 1989, 243; 811). Det er derfor forventet at inhibitorer av EGF-type reseptor-tyrosinkinaser vil være nyttige i behandlingen av ikke-maligne sykdommer med usedvan-lig stor cellulær proliferasjon slik som psoriasis, benign prostatisk hypertrofi, aterosklerose og restenose.

Det er beskrevet i US patenter US 6 288 082 og US 6 002 008, i de internasjonale patentsøknader WO 98/43960 og WO 00/018761 og i J. Med. Chem, 2000, 43(17), 3244 at visse 4-anilino-3-cyanokinoliner kan være nyttige som inhibitorer av tyrosinkinase og spesielt av EGF-typen reseptor-tyrosinkinaser. Uventet ble det funnet at 3-cyanokinolinderivater med den foreliggende formel (I) som er forskjellige i struktur viser seg å ha tyrosinkinasehemmende aktivitet.

Det er følgelig et mål for den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe ytterligere tyrosinkinaseinhibitorer nyttige i fremstillingen av medikamenter i behandlingen av celleproliferasjonsrelaterte lidelser.

Denne oppfinnelse vedrører forbindelser med formel (I)

/V-oksidformene, de farmasøytisk akseptable addisjonssalter og de stereokjemisk isomere former derav, hvori

Z representerer O, NH eller S;

Y representerer -C3.9alkyl eller -C3.9alkenyl;

X<1>representerer en direktebinding, O, -CO eller -CO-NH-Ci_2alkyl;

X<2>representerer en direktebinding eller -NH-C^alkyl;

R<1>representerer hydrogen, cyano, halo eller hydroksy;

R<2>representerer hydrogen, cyano, halo eller hydroksy;

R3 representerer hydrogen, hydroksy, halo, cyano, -Ci_4alkoksy, -Ci_4alkyl,

-C2-6alkenyl eller -C2_6alkynyl.

De farmasøytisk akseptable addisjonssalter som nevnt over er ment å omfatte de terapeutisk aktive ikke-toksiske syreaddisjonssaltformer som forbindelsene med formel (I) er i stand til å danne. De sistnevnte kan beleilig oppnås ved å behandle baseformen med slik passende syre. Passende syrer omfatter, f.eks., uorganiske syrer slik som hydrohalosyrer, f.eks. saltsyre eller hydrobromsyre; svovelsyre; sal-petersyre; fosforsyre og lignende syrer; eller organiske syrer slik som, f.eks., ed-diksyre, propansyre, hydroksyeddiksyre, melkesyre, pyrodruesyre, oksalsyre, malonsyre, ravsyre (dvs. butandisyre), maleinsyre, fumarsyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre, cyklamsyre, salisylsyre, p-aminosalisylsyre, pamoinsyre og lignende syrer.

De farmasøytisk akseptable addisjonssalter som nevnt over er ment å omfatte de terapeutisk aktive ikke-toksiske baseaddisjonssaltformer som forbindelsene med formel (I) er i stand til å danne. Eksempler på slike baseaddisjonssaltformer er, f.eks., natrium, kalium, kalsiumsaltene, og også saltene med farmasøytisk akseptable aminer slik som, f.eks., ammoniakk, alkylaminer, benzatin, /V-metyl-D-glukamin, hydrabamin, aminosyrer, f.eks. arginin, lysin.

Omvendt kan saltformene omdannes ved behandling med en passende base eller syre til den frie syre- eller baseform.

Begrepet addisjonssalt som anvendt heri over omfatter også solvatene som forbindelsene med formel (I) samt saltene derav, er i stand til å danne. Slike solvater er f.eks. hydrater, alkoholater og lignende.

Begrepet stereokjemisk isomere former som anvendt i det foregående definerer de mulige forskjellige isomere samt konformasjonelle former som forbindelsene med formel (I) kan ha. Med mindre annet er nevnt eller indikert, betegner den kjemiske angivelse av forbindelser blandingen av alle mulige stereokjemiske og konformasjonelle isomere former, nevnte blandinger inneholdende alle diastereomerer, enantiomerer og/eller konformerer med den grunnleggende molekylstruktur. Alle stereokjemisk isomere former av forbindelsene med formel (I) både i ren form eller i tilsetning med hverandre er ment å være omfattete innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse.

Noen av forbindelsene med formel (I) kan også eksistere i sine tautomere former. Slike former selv om de ikke er eksplisitt indikert i formelen over er ment å være inkludert innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse.

/V-oksidformene av forbindelsene med formel (I) er ment å omfatte de forbindelser med formel (I) hvori ett eller flere nitrogenatomer er oksidert til det såkalte N-oksid.

En foretrukket gruppe forbindelser består av de forbindelser med formel (I) hvori én eller flere av de følgende begrensninger gjelder: Z representerer NH;

Y representerer -C3.9alkyl;

X<1>representerer O;

X<2>representerer -NH-Ci_2alkyl;

R<1>representerer hydrogen;

R<2>representerer halogen;

R3 representerer -Ci_4alkoksy.

En ytterligere begrensning hvor

Z representerer NH;

Y representerer -C3.9alkyl eller -C3.9alkenyl;

X<1>representerer O eller -CO;

X<2>representerer en direktebinding eller -NH-C^alkyl;

R<1>representerer hydrogen, cyano, halo eller hydroksy, fortrinnsvis halo;

R<2>representerer hydrogen, cyano, halo eller hydroksy;

R3 representerer hydrogen, hydroksy eller -Ci_4alkoksy.

En annen gruppe forbindelser består av de forbindelser med formel (I) hvori én eller flere av de følgende begrensninger gjelder: Z representerer NH;

Y representerer -C3.9alkyl eller -C3.9alkenyl;

X<1>representerer en direktebinding eller -0-;

X<2>representerer -NH-Ci_2alkyl;

R<1>representerer hydrogen eller halo;

R<2>representerer hydrogen, cyano eller halo;

R3 representerer hydrogen eller hydroksy.

For forbindelsen med formel (I) gjelder det at R<1->substituenten er ved stilling 4', R<2->substituenten er ved stilling 5' og R<3->substituenten ved stilling 7 i strukturen.

Man ønsker å bruke forbindelsen som en medisin. Videre i dokumentet beskrives fremstillingen av et medikament til behandling av celleproliferative lidelser slik som aterosklerose, restenose og cancer.

Til denne farmasøytiske sammensetningen trengs en farmasøytisk akseptabel bærer og, som aktiv ingrediens, en effektiv kinasehemmende mengde av en forbindelse som angitt over.

Fremstilling

Forbindelsene av denne oppfinnelse kan fremstilles ved enhver av flere standard synteseprosesser vanligvis anvendt av fagmannen i organisk kjemi og beskrevet f.eks. i de følgende referanser; "Heterocyclic Compounds" - Vol.24 (del 4) s. 261-304 Fused pyrimidines, Wiley - Interscience; Chem. Pharm. Bull., Vol 41(2) 362-368 (1993); J.Chem.Soc, Perkin Trans. 1, 2001, 130-137.

Yi og Y2representerer Ci.5alkyl eller CO-Ci.5alkyl

X3og X4representerer eventuelt beskyttede funksjonelle grupper, slik som for eksempel et primært, sekundert eller tertiært amin, hydroksy eller halo (Cl, Br eller I), som ved reaksjon frembringer sammen med Y].- henholdsvis Y2-substituenter til hvilke de er bundet, det divalente Y-radikal som definert for formel (I).

Som ytterligere eksemplifisert i den eksperimentelle del av beskrivelsen, ble forbindelsene med formel (I) hvori X<1>representerer -O- generelt fremstilt startende fra 6-acetoksy-4-klor-3-cyanokinoliner med formel (II), som kan fremstilles fra den kjente 5-acetoksy-4-alkoksy-2-nitrobenzosyre (skjema 2).

Kobling av dette kinolin med formel (II) med passende substituerte aniliner (III), som i sin tur kan fremstilles i henhold til reaksjonsskjema 3-7, gir intermediat-forbindelsene (IV).

Avbeskyttelse av intermediatene med formel (IV) som beskrevet i Prvtective Groups in Organic Synthesis av T. W. Greene og P. G. M. Wuts, 3. utgave, 1998 etterfulgt av ringlukking under Mitsunobu-betingelser gir målforbindelsene (I) (skjema 1).

V = beskyttelsesgruppe slik som f.eks. metyl karbonyl, t-butyl-, metyl-, benzyl- eller trialkylsilylgrupper

R<18>representerer -C^ alkyl, C^alkoksy, C2_6alkenyl, C2_6alkynyl.

6-acetoksy-4-klor-3-cyano-kinolinet (II) kan fremstilles i henhold til skjema 2. I dette synteseskjema kan 2-amino-benzoesterderivatet (VII) fremstilles ved forestering av 5-acetoksy-4-metoksy-2-nitrobenzosyren (V), f.eks. med dimetylsvovelsyre i nærvær av en base, f.eks. kaliumkarbonat og deretter reduksjon av nitrogruppen f.eks. med jern/eddiksyre.

Deretter omdannes den således oppnådde forbindelse (VII) til kinolinringen med formel (IX) i henhold til en metode beskrevet, f.eks. med 1,1-dimetoksytrimetylamin (DMFDMA) i dimetylformamid (DMF), etterfulgt av en elek-trofil substitusjonsreaksjon for å introdusere 3-cyano-substituenten.

Deretter kloreres det således oppnådde 3-cyano-kinolinderivat ved virkning av et kloreringsmiddel f.eks. SOCI2i DMF for å gi kinolinderivatet med formel (II).

R<18>representerer -Ci_4alkyl, Ci_4alkoksy, C2.6alkenyl, C2.6alkynyl.

For de forbindelser hvor X<2>representerer NH-C^alkyl-, fremstilles de passende substituerte aniliner med formel (III<b>) generelt fra de kommersielt tilgjengelige 2-nitro-benzaldehyder (XIII) og de aminsubstituerte alkoholer (XIV) ved reduktiv aminering under standardbetingelser, f.eks. ved å anvende NaBH4og titan(iv)iso-propoksid som reduksjonsmidler i etanol som løsningsmiddel, som gir i et første trinn nitro-benzylaminene med formel (XV).

Deretter beskyttes den primære frie alkohol ved å anvende kjente prosedyrer i faget, f.eks., ved å anvende en foresteringsreaksjon med eddikanhydrid i nærvær av pyridin.

Det således oppnådde intermediat med formel (XVI) reduseres deretter i henhold til standardbetingelser, f.eks., ved å anvende jern/eddiksyre for å gi de substituerte aniliner med formel (III<b>) (skjema 4).

V representerer en beskyttelsesgruppe slik som f.eks. metyl karbonyl.

For de forbindelser hvor X<2>representerer en direktebinding fremstilles de passende substituerte aniliner med formel (III<e>) generelt i henhold til reaksjonsskjema 7.

I et første trinn alkeneres de kjente 2-nitro-benzaldehyder (XIII) til intermediatene med formel (XXV) under kjente betingelser i faget, f.eks., ved å anvende Wittig-reaksjonen med det passende fosfoniumsalt med formel (XXIV).

Etter forestering av den frie karboksylsyre under standardbetingelser f.eks., ved å anvende etanol under sure betingelser, reduseres intermediatet med formel (XXVI) for å gi de ønskede substituerte aniliner med formel (III<e>).

Hvor nødvendig eller ønsket, kan ethvert eller flere av de følgende ytterligere trinn i enhver rekkefølge utføres: (i) fjerning av enhver gjenværende beskyttelsesgruppe(r); (ii) omdannelse av en forbindelse med formel (I) eller en beskyttet form derav til en ytterligere forbindelse med formel (I) eller en beskyttet form derav; (iii) omdannelse av en forbindelse med formel (I) eller en beskyttet form derav til et /V-oksid, et salt, et kvaternært amin eller et solvat av en forbindelse med formel (I) eller en beskyttet form derav; (iv) omdannelse av et /V-oksid, et salt, et kvaternært amin eller et solvat av en forbindelse med formel (I) eller en beskyttet form derav til en forbindelse med formel (I) eller en beskyttet form derav; (v) omdannelse av et /V-oksid, et salt, et kvaternært amin eller et solvat av en forbindelse med formel (I) eller en beskyttet form derav til et annet /V-oksid, et farmasøytisk akseptabelt addisjonssalt et kvaternært amin eller et solvat av en forbindelse med formel (I) eller en beskyttet form derav; (vi) hvor forbindelsen med formel (I) oppnås som en blanding av (R)- og (S)-enantiomerer oppløsning av blandingen for å oppnå de ønskede enantiomer.

Forbindelser med formel (I), /V-oksider, addisjonssalter, kvaternære aminer og stereokjemisk isomere former derav kan omdannes til ytterligere forbindelser i henhold til oppfinnelsen ved å anvende prosedyrer kjent i faget.

Det vil bli verdsatt av fagmannen at i fremgangsmåtene beskrevet over kan de funksjonelle grupper av intermediatforbindelser trenge å bli blokkert av beskyttelsesgrupper.

Funksjonelle grupper, som det er ønskelig å beskytte, inkluderer hydroksy, amino og karboksylsyre. Passende beskyttelsesgrupper for hydroksy inkluderer trialkylsilylgrupper (f.eks. tert-butyldimetylsilyl, tert-butyldifenylsilyl eller trimetylsilyl), benzyl og tetrahydropyranyl. Passende beskyttelsesgrupper for amino inkluderer tert-butvloksvkarbonvl eller benzyloksykarbonyl. Passende beskyttelsesgrupper for karboksylsyre inkluderer C(i_6)alkyl eller benzylestere.

Beskyttelsen og avbeskyttelsen av funksjonelle grupper kan skje før eller etter et reaksjonstrinn.

I tillegg kan N-atomene i forbindelser med formel (I) metyleres ved kjente metoder i faget ved å anvende CH3-I i et passende løsningsmiddel slik som, f.eks. 2-propanon, tetrahydrofuran eller dimetylformamid.

Forbindelsene med formel (I) kan også omdannes til hverandre ved å følge kjente prosedyrer i faget for funksjonell gruppetransformasjon hvorav noen eksempler er nevnt heretter.

Forbindelsene med formel (I) kan også omdannes til de tilsvarende /V-oksidformer ved å følge kjente prosedyrer i faget for å omdanne et trivalent nitrogen til dets /V-oksidform. Nevnte /V-oksidasjonsreaksjon kan generelt utføres ved å reagere utgangsmaterialet med formel (I) med 3-fenyl-2-(fenylsulfonyl)oksaziridin eller med et passende organisk eller uorganisk peroksid. Passende uorganiske peroksider omfatter, f.eks., hydrogenperoksid, alkalimetall- eller jordalkalimetallperoksi-der, f.eks. natriumperoksid, kaliumperoksid; passende organiske peroksider kan omfatte peroksysyrer slik som, f.eks., benzen ka rboperoksosyre eller halosubstituert benzen ka rboperoksosyre, f.eks. 3-klorbenzenkarboperoksosyre, peroksoalkansyrer, f.eks. peroksoeddiksyre, alkylhydroperoksider, f.eks. t-butyl hydroperoksid. Passende løsningsmidler er, f.eks., vann, lavere alkanoler, f.eks. etanol og lignende, hydrokarboner, f.eks. toluen, ketoner, f.eks. 2-butanon, halogenerte hydrokarboner, f.eks. diklormetan, og blandinger av slike løsningsmidler.

Rene stereokjemisk isomere former av forbindelsene med formel (I) kan oppnås ved anvendelsen av kjente prosedyrer i faget. Diastereomerer kan separeres ved fysiske metoder slik som selektiv krystallisasjon og kromatografiske teknikker, f.eks. motstrømsfordeling, væskekromatografi og lignende.

Noen av forbindelsene med formel (I) og noen av intermediatene i den foreliggende oppfinnelse kan inneholde et asymmetrisk karbonatom. Rene stereokjemisk isomere former av forbindelsene og intermediatene kan oppnås ved anvendelse av kjente prosedyrer i faget. For eksempel kan diastereoisomerer separeres ved fysiske metoder slik som selektiv krystallisasjon eller kromatografiske teknikker, f.eks. mot-strømsfordeling, væskekromatografi og lignende metoder. Enantiomerer kan oppnås fra racemiske blandinger ved først å omdanne de racemiske blandinger med passende oppløsningsmidler slik som, for eksempel, kirale syrer, til blandinger av diastereomere salter eller forbindelser; og deretter fysisk separere blandingene av diastereomere salter eller forbindelser ved, f.eks., selektiv krystallisasjon eller kromatografiske teknikker, f.eks. væskekromatografi og lignende metoder; og til sist omdannelse av de separerte diastereomere salter eller forbindelser til de tilsvarende enantiomerer. Rene stereokjemisk isomere former kan også oppnås fra de rene stereokjemisk isomere former av de passende intermediater og utgangsmaterialer, forutsatt at de mellomliggende reaksjoner skjer stereospesifikt.

En alternativ måte for å separere de enantiomere former av forbindelsene med formel (I) og intermediater involverer væskekromatografi, spesielt væskekromatografi ved å anvende en kiral stasjonær fase.

Noen av intermediatene og utgangsmaterialene som anvendt i reaksjonsprosedyre-ne nevnt over er kjente forbindelser og kan være kommersielt tilgjengelige eller kan fremstilles i henhold til kjente prosedyrer i faget. Imidlertid tilveiebringer, i syntesen av makrocykliske kinaseinhibitorer, slik som f.eks. forbindelsene med formel (I), den foreliggende oppfinnelse ytterligere;

a) intermediatene med formel (III)

de farmasøytisk akseptable addisjonssalter og de stereokjemisk isomere former

derav, hvori

Y representerer -C3.9alkyl-, -C2-9alkeny;

X<2>representerer en direktebinding, -NH-Ci_2alkyl;

R<1>representerer hydrogen, halogen, hydroksy, cyano;

R<2>representerer hydrogen, halogen, hydroksy, cyano;

Spesielt intermediatene med formel (III) hvori én eller flere av de følgende begrensninger gjelder;

Y representerer -C3.9alkyl-, -C2.9alkeny;

X<2>representerer en direktebinding, -NH-C^alkyl;

R<1>representerer hydrogen, halogen, hydroksy, cyano;

R<2>representerer hydrogen, halogen, hydroksy, cyano;

b) intermediatene med formel (XXX)

de farmasøytisk akseptable addisjonssalter og de stereokjemisk isomere former

derav, hvori

Yi og Y2hver uavhengig representerer Ci_5alkyl, CO-Ci_5alkyl eller CO-CH2R<15->NH-; X<1>representerer en direktebinding, O, CO, -CO- -NH-Ci.2alkyl;

X<2>representerer en direktebinding, -NH-Ci_2alkyl;

R<1>representerer hydrogen, halogen, hydroksy, cyano;

R<2>representerer hydrogen, halogen, hydroksy, cyano;

Spesielt de intermediater med formel (XXX) hvori én eller flere av de følgende begrensninger gjelder;

X<1>representerer -0-;

X<2>representerer en direktebinding, -NH-Ci_2alkyl;

R<1>representerer hydrogen, halogen, hydroksy, cyano;

R<2>representerer hydrogen, halogen, hydroksy, cyano;

Det er også en gjenstand av den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe anvendelsen av et intermediat med formel (III) eller (XXX) i syntesen av en forbindelse med formel (I).

Forbindelsene av den foreliggende oppfinnelse er nyttige fordi de innehar farmakologiske egenskaper. De kan derfor anvendes som medisiner.

Som beskrevet i den eksperimentelle del heretter, har den veksthemmende effekt og antitumoraktiviteten til de foreliggende forbindelser blitt demonstrert in vitra, i enzymatiske assayer på reseptor-tyrosinkinasen EGFR. I et alternativt assay ble den veksthemmende effekt av forbindelsene testet på den ovariale karsinomcellelinje SKOV3 ved å anvende kjente cytotoksiske assayer i faget slik som LIVE/DEAD (Molecular Probes) eller MTT.

Følgelig tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse forbindelsene med formel (I) og deres farmasøytisk akseptable /V-oksider, addisjonssalter, kvaternære aminer og stereokjemisk isomere former for anvendelse i terapi, mer spesielt i behandlingen eller forebyggingen av celleproliferasjonsmedierte sykdommer. Forbindelsene med formel (I) og deres farmasøytisk akseptable /V-oksider, addisjonssalter, kvaternære aminer og de stereokjemisk isomere former kan heretter refereres til som forbindelser i henhold til oppfinnelsen.

Lidelser for hvilke forbindelsene i henhold til oppfinnelsen er spesielt nyttige er aterosklerose, restenose, cancer og diabetiske komplikasjoner f.eks. retinopati.

I betraktning av anvendbarheten til forbindelsene i henhold til oppfinnelsen tilveie-bringes det en fremgangsmåte for behandlingen av et dyr, f.eks., et pattedyr inklusive mennesker, som lider av en celleproliferative lidelse slik som aterosklerose, restenose og cancer, hvilken omfatter å administrere en effektiv mengde av en forbindelse i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Nevnte fremgangsmåte omfatter den systemiske eller topiske administrasjon av en effektiv mengde av en forbindelse i henhold til oppfinnelsen, til dyr, inklusive mennesker.

På grunn av deres høye selektivitetsgrad som EGFR-inhibitorer, er forbindelsene med formel (I) som definert over, også nyttige for å merke eller identifisere kinase-domenet innenfor reseptor-tyrosinkinasereseptorene. Til dette formål kan forbindelsene av den foreliggende oppfinnelse merkes, spesielt ved å erstatte, delvis eller fullstendig, ett eller flere atomer i molekylet med deres radioaktive isotoper. Eksempler på interessante merkede forbindelser er de forbindelser som har minst ett halo som er en radioaktiv isotope av jod, brom eller fluor; eller de forbindelser som har minst ett<H>c-atom eller tritiumatom.

Én spesiell gruppe består av de forbindelser med formel (I) hvori R<1>er et radioaktivt halogenatom. I prinsippet er enhver forbindelse med formel (I) inneholdende et halogenatom tilbøyelig for radiomerking ved erstatning av halogenatomet med en passende isotope. Passende halogenradioisotoper for dette formål er radioaktive jodider, f.eks.122I,123I,125I,<131>I; radioaktive bromider, f.eks.<75>Br,<76>Br,<77>Br og<82>Br, og radioaktive fluorider, f.eks.<18>F. Introduksjonen av et radioaktivt halogenatom kan utføres ved en passende utbyttings reaksjon eller ved å anvende enhver av prosedyrene som beskrevet heri over for å fremstille halogenderivater med formel (I).

En annen interessant form for radiomerking er ved å substituere et karbonatom med et<11>C-atom eller substitusjonen av et hydrogenatom med et tritiumatom.

Således kan de radiomerkede forbindelser med formel (I) anvendes i en fremgangsmåte for å spesielt merke reseptorseter i biologisk materiale. Fremgangsmå-ten omfatter trinnene (a) å radiomerke en forbindelse med formel (I), (b) å administrere denne radiomerkede forbindelse til biologisk materiale og deretter (c) de-tektere emisjonene fra den radiomerkede forbindelse.

Begrepet biologisk materiale er ment å omfatte hver type materiale som har en biologisk opprinnelse. Mer spesielt refererer dette begrepet til vevsprøver, plasma eller kroppsvæsker, men også til dyr, spesielt varmblodige dyr, eller deler av dyr slik som organer.

Når anvendt i in vivo assayer, administreres de radiomerkede forbindelser i en passende sammensetning til et dyr og lokaliseringen av de radiomerkede forbindelser detekteres ved å anvende avbildingsteknikker, slik som, f.eks., enfotontomografi (SPECT) eller positronemisjonstomografi (PET) og lignende. På denne måte kan fordelingen av de spesielle reseptorseter gjennom hele kroppen detekteres og organer inneholdende reseptorsetene kan visualiseres ved avbildingsteknikkene nevnt over. Denne fremgangsmåte for avbilding av et organ ved å administrere en radiomerket forbindelse med formel (I) og deteksjon av emisjonene fra den radioaktive forbindelse utgjør også en del av den foreliggende oppfinnelse.

I enda et ytterligere aspekt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse anvendelsen av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen i fremstillingen av et medikament for behandling av enhver av de ovennevnte celleproliferative lidelser eller indikasjoner.

Mengden av en forbindelse i henhold til den foreliggende oppfinnelse, også referert til her som den aktive ingrediens, som er nødvendig for å oppnå en terapeutisk effekt vil selvfølgelig variere med den spesielle forbindelse, administrasjonsruten, mottakerens alder og tilstand og den spesielle lidelse eller sykdom som behandles. En passende daglig dose ville være fra 0,01 mg/kg til 300 mg/kg kroppsvekt, spesielt fra 10 mg/kg til 100 mg/kg kroppsvekt. En fremgangsmåte for behandling kan også inkludere å administrere den aktive ingrediens i et regime på mellom ett og fire inntak per dag.

Selv om det er mulig for den aktive ingrediens å bli administrert alene, er det foretrukket å presentere den som en farmasøytisk sammensetning. Følgelig tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse videre en farmasøytisk sammensetning omfattende en forbindelse i henhold til den foreliggende oppfinnelse, sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortrynningsmiddel. Bæreren eller fortynnings-midlet må være "akseptabelt" i betydningen av å være kompatibelt med de andre ingredienser i sammensetningen og ikke skadelig for mottakerne derav.

De farmasøytiske sammensetninger av denne oppfinnelse kan fremstilles ved alle metoder velkjente i farmasifaget, f.eks., ved å anvende metoder slik som de beskrevet i Gennaro et al. Remington's Pharmaceutical Sciences (18. utg., Mack Pub-lishing Company, 1990, se spesielt Part 8: Pharmaceutical preparations and their Manufacture). En terapeutisk effektiv mengde av den spesielle forbindelse, i baseform eller addisjonssaltform, som den aktive ingrediens kombineres i tett tilsetning med en farmasøytisk akseptabel bærer, hvilken kan ha en vid variasjon av former avhengig av preparatformen ønsket for administrasjon. Disse farmasøytiske sammensetninger er ønskelig i enhetsdoseringsform passende, fortrinnsvis, for systemisk administrasjon slik som oral, perkutan eller parenteral administrasjon; eller topisk administrasjon slik som via inhalasjon, en nesespray, øyedråper eller via en krem, gel, sjampo eller lignende. For eksempel kan, i fremstilling av sammensetningene i oral doseringsform, ethvert av de vanlige farmasøytiske medier anvendes, slik som, f.eks., vann, glykoler, oljer, alkoholer og lignende i tilfelle av orale flyten-de preparater slik som suspensjoner, siruper, eliksirer og løsninger: eller faste bærere slik som stivelser, sukkere, kaolin, smøremidler, bindemidler, desintegrerende midler og lignende i tilfellet av pulvere, piller, kapsler og tabletter. På grunn av deres letthet i administrasjon, representerer tabletter og kapsler den mest fordelaktige orale doseringsenhetsform, i hvilket tilfelle faste farmasøytiske bærere åpenbart anvendes. For parenterale sammensetninger vil bæreren vanligvis omfatte sterilt vann, i det minste for en stor del, selv om andre ingredienser, f.eks., for å hjelpe på løselighet, kan inkluderes. Injiserbare løsninger, f.eks., kan fremstilles hvor bæreren omfatter salineløsning, glukoseløsning eller en blanding av saline- og glukose-løsning. Injiserbare suspensjoner kan også fremstilles i hvilket tilfelle passende fly-tende bærere, suspensjonsmidler og lignende kan anvendes. I sammensetningene passende for perkutan administrasjon omfatter bæreren eventuelt et penetrasjon-søkende middel og/eller et passende fuktbart middel, eventuelt kombinert med passende additiver av enhver natur i mindre proporsjoner, hvilke additiver ikke forår-saker noen signifikant skadelige effekter på huden. Nevnte additiver kan lette ad-ministrasjonen til huden og/eller kan være nyttig for å fremstille de ønskede sam mensetninger. Disse sammensetninger kan administreres på forskjellige måter, f.eks., som et transdermalt plaster, som en "spot-on" eller som en salve.

Det er spesielt fordelaktige å formulere de ovennevnte farmasøytiske sammensetninger i doseringsenhetsform for å lette administrasjon og uniformitet av dosering. Doseringsenhetsform som anvendt i beskrivelsen og kravene heri refererer til fysisk diskrete enheter passende som enhetsdoseringer, hver enhet inneholdende en for-utbestemt kvantitet av aktiv ingrediens beregnet for å frembringe den ønskede te-rapeutiske effekt i assosiasjon med den nødvendige farmasøytiske bærer. Eksempler på slike doseringsenhetsformer er tabletter (inklusive skårne eller belagte tabletter), kapsler, piller, pulverpakker, kjeks, injiserbare løsninger eller suspensjoner, teskjefuller, spiseskjefuller og lignende, og segregerte multipler derav.

Eksperimentell del

Heretter er begrepet "ADDP" definert som l,l'-(azodikarbonyl)bis-piperidin, "BuLi" er definert som butyllitium, "DCM" er definert som diklormetan, "DIPE" er definert som diisopropyleter, "DMF" er definert som /V,/V-dimetylformamid, "MeOH" er definert som metanol, "THF" er definert som tetrahydrofuran, "iPrOH" er definert som 2-propanol, "t-BuOH" er definert som 2-metyl-2-butanol, "AcOEt" er definert som etylacetat, "TFA" er definert som trifluoreddiksyre, "DIPEA" er definert som diiso-propyletylamin, "HBTU" er definert som l-[bis(dimetylamino)metylen]-, heksafluor-fosfat(l-), lW-benzotriazolium, 3-oksid, "(n-Bu)4NI" er definert som tetrabutylam-moniumjodid, "NMP" er definert som l-metyl-2-pyrrolidinon og "Et3N" er definert som /V,/V-dietyletanamin.

Eksempel 01 - Generell beskrivelse for syntesen av forbindelser med formel 12

Som anvendt i skjema 9 i det foregående; representerer R<1>og R2 hver uavhengig hydrogen eller Ci_4alkyl eller R<1>og R2 tatt sammen danner en heterocykel valgt fra pyrrolidinyl, imidazolinyl, piperidinyl, morfolinyl, pyrazolidinyl eller piperazinyl; n representerer 0, 1, 2 eller 3.

Reduktiv aminering.

Til en løsning av 1 (1 ekv.) og 2 (1 ekv.) i 1,2-dikloretan (3 ml/mmol) tilsettes MgS04(1,5 ekv.) og blandingen omrøres ved romtemperatur i 90 minutter. Til den resulterende blanding tilsettes NaBH(OAc)3(1,1 ekv.) i tre porsjoner (én por-sjon per time), og den resulterende blanding omrøres i ytterligere 2 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen helles i en mettet løsning av Na2C03og ekstraheres med diklormetan (3x). De kombinerte organiske sjikt vaskes med saltløs-ning, tørkes over MgS04, filtreres og konsentreres. Råproduktet renses ved flashkromatografi (Si02, AcOEt/heksaner blanding) for å gi ren 3.

Reduksjon av nitrogruppen.

Til en løsning av 3 (1 ekv.) i metanol (5ml/mmol) tilsettes Pt/C (10 % vekt/vekt) og den resulterende blanding plasseres under H2-atmosfære (ballong) og omrøres ved romtemperatur natten over (14 timer). Blandingen filtreres gjennom en kort pute av celite og konsentreres til tørrhet. I visse tilfeller er rensing gjennom flashkromatografi nødvendig for å gi rene aniliner av type 4.

Nukleofil erstatning.

Til en omrørt suspensjon av klorcyanokinolin 5 (1,05 ekv) i iPrOH eller t-BuOH (11 ml/mmol) tilsettes 4 (1 ekv.). Blandingen tillates å reagere under reflukstemperatur under N2i 6-8 timer. Reaksjonsblandingen inndampes til tørrhet og det resulterende residu renses ved flashkromatografi (Si02, AcOEt/heksaner blanding) for å gi ren 6.

Deacetylering.

Forbindelse 6 løses i MeOH/NH37 N (8 ml/mmol). Til denne løsning tilsettes iPrOH (2 ml/mmol) og reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur i 30-120 minutter (TLC-overvåkning). Blandingen konsentreres til tørrhet og det resulterende produkt anvendes i det neste trinn uten ytterligere rensing.

Alkyleringsreaksjon.

Til en omrørt løsning av 7 i DMF (5 ml/mmol) tilsettes Cs2C03(3 ekv.) etterfulgt av alkyleringsreagenset (2,5 ekv.). Reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur natten over. Når nødvendig tilsettes ytterligere 3 ekv. Cs2C03og 2,5 ekv. av alkyleringsreagenset og reaksjonsblandingen omrøres ytterligere ved romtemperatur inntil total fullførelse av reaksjonen (TLC-overvåkning). Reaksjonsblandingen fordeles mellom saltløsning og AcOEt, og sjiktene separeres. Det organiske sjikt tørkes over MgS04, filtreres og inndampes. Residuet renses ved flashkromatografi (AcOEt/n-heksaner) for å gi ren 9.

Spalting av Boc- gruppen.

Til en avkjølt (0 °C) løsning av 9 i CH2CI2(3ml/mmol) tilsettes TFA (2 ml/mmol) dråpevis. Den resulterende blanding varmes til romtemperatur og omrø-res i 1-2 timer. En mettet løsning av NaHC03settes til reaksjonsblandingen inntil basisk pH oppnås. Blandingen ekstraheres med CH2CI2(2x). De kombinerte organiske sjikt tørkes over MgS04, filtreres og konsentreres til tørrhet. Det resulterende frie amin oppnås med tilstrekkelig renhet til å bli anvendt i det neste trinn uten ytterligere rensing.

Forsåpning av es tergnippen.

Til en løsning av 10 i MeOH/H20 (10:1) tilsettes LiOH-H20 (5 ekv.) og reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur opptil 2 timer. Løsningsmidlet inndampes under vakuum og residuet løses i DMF og filtreres gjennom en sintret glasstrakt. DMFen fjernes og produktet anvendes som sådan i den følgende reaksjon.

Cykliseringsreaksjon.

En løsning av 11 (0,25 mmol, 1 ekv.) og DIPEA (6 ekv) i DMF (10 ml) tilsettes dråpevis til en løsning av HBTU (3 ekv) i DMF (100 ml/mmol av 11). Den resulterende blanding omrøres ved romtemperatur i 1 time. Løsningsmidlet inndampes og produktet renses ved omvendt fase HPLC.

Ved synteseprosedyrene over oppnås de følgende forbindelser: 7-klor-8-fluor-21-metoksy-13-okso-10,ll,12,13,14,15,16,17-oktahydro-5W-l,19-(etandiyliden)pyrido[4,3-/>][6,l,10,13]benzoksatriazacykloheksadekin-4-karbonitril

(forbindelse 1.1)

20-klor-19-fluor-23-metoksy-12-okso-9,10,11,12,12a, 13,14,15,17,22-decahyd ro-8W-4,6-(etandiyliden)pyrido[4,3-/j]pyrrolo[2,l-/] [6,1,10,13] benzoksatriazacyklo-heksadekin-l-karbonitril (forbindelse 1.2)

7-klor-8-fluor-21-metoksy-ll-metyl-13-okso-10,ll, 12,13,14,15,16,17-oktahydro-5W-l,19-(etandiyliden)pyrido[4,3-/>] [6,1,10,13] benzoksatriazacykloheksadekin-4-karbonitril (forbindelse 1.3)

17-klor-16-fluor-20-metoksy-13-metyl-ll-okso-8,9,10,ll,12,13,14,19-oktahydro-4,6-(etandiyliden)pyrido[4,3-/j] [6,1,9,12]benzoksatriazacyklopentadekin-l-karbonitril (forbindelse 1.4)

7-klor-8-fluor-12-isobutyl-21-metoksy-13-okso-10,11,12,13,14,15,16,17-oktahydro-5W-l,19-(etandiyliden)pyrido[4,3-/j][6,l,10,13]benzoksatriazacykloheksadekin-4-karbonitril (forbindelse 1.5)

Eksempel 02 - Generell beskrivelse for syntesen av forbindelser med formel 13

Som anvendt i skjema 10 i det foregående; representerer X halo, spesielt klor, fluor eller brom; n representerer 0, 1, 2 eller 3; m representerer 0, 1, 2 eller 3.

Amiddannelse.

Til en omrørt løsning av 1 (1 ekv.) i CH2CI2(5 ml/mmol) tilsettes diisopro-pylkarbodiimid (1,05 ekv.). Reaksjonsblandingen omrøres i 30 minutter ved romtemperatur, deretter tilsettes aminet 2 (1,05 ekv.) og omrøring fortsetter i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen fordeles deretter mellom 1 N sitronsyre og CH2CI2. Sjiktene separeres og det organiske sjikt tørkes over MgS04, filtreres og inndampes for å gi 3 med tilstrekkelig renhet til å bli anvendt i det neste trinn.

Reduksjon av nitrogruppen.

Til en løsning av 3 (1 ekv.) i MeOH (5 ml/mmol) tilsettes Pt/C (10 % vekt/vekt) og den resulterende blanding plasseres under H2-atmosfære (ballong) og omrøres ved romtemperatur natten over (14 timer). Blandingen filtreres gjennom en kort pute av celite og konsentreres til tørrhet. I visse tilfeller er rensing gjennom flashkromatografi nødvendig for å gi rene aniliner av type 4.

Nukleofil erstatning.

Til en omrørt suspensjon av klorcyanokinolin 5 (1,05 ekv.) i iPrOH (11 ml/mmol) tilsettes 4 (1 ekv.) og noen få dråper kons. HCI. Blandingen tillates å reagere under reflukstemperatur under N2i 6-8 timer. Reaksjonsblandingen inndampes til tørrhet og det resulterende residu renses ved flashkromatografi (Si02, AcOEt/heksaner blanding) for å gi ren 6.

Spalting av Boc- gruppen.

Til en avkjølt (0 °C) løsning av 6 i CH2CI2(3 ml/mmol) tilsettes TFA (2 ml/mmol) dråpevis. Den resulterende blanding tillates å varme til romtemperatur og omrøres i 1-2 timer. En mettet løsning av NaHC03settes til reaksjonsblandingen inntil basisk pH oppnås. Blandingen ekstraheres med CH2CI2(2x). De kombinerte organiske sjikt tørkes over MgS04, filtreres og konsentreres til tørrhet. Det resulterende frie amin oppnås med tilstrekkelig renhet til å bli anvendt i det neste trinn uten ytterligere rensing.

Sulfonylehngsreaksjon.

Til en avkjølt (0 °C) løsning av 7 (1 ekv.) i CH2CI2(2 ml/mmol) tilsettes Et3N (1,5 ekv.) og DMAP (10 % mol). En løsning av ortho-nitrobenzosulfonylklorid (1,1 ekv.) i CH2CI2(1 ml/mmol av 7) tilsettes dråpevis. Reaksjonsblandingen omrøres ved 0 °C og tillates å varme til romtemperatur natten over. 1 N HCI tilsettes inntil sur pH oppnås, og sjiktene separeres. Det organiske sjikt tørkes over MgS04, fil treres og inndampes. Det resulterende residu renses ved flashkromatografi (AcOEt/heksaner) for å gi ren 9.

Deacetylering.

Forbindelse 9 løses i MeOH/NH37 N (8 ml/mmol). Til denne løsning tilsettes iPrOH (2 ml/mmol) og reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur i 30-120 minutter (TLC-overvåkning). Blandingen konsentreres til tørrhet og det resulterende produkt anvendes i det neste trinn uten ytterligere rensing.

Alkyleringsreaksjon.

Til en omrørt løsning av 10 i DMF (5 ml/mmol) tilsettes Cs2C03(3 ekv.) etterfulgt av alkyleringsreagenset (2,5 ekv.). Reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur natten over. Hvis nødvendig, tilsettes ytterligere 3 ekv. Cs2C03og 2,5 ekv. av alkyleringsreagenset og reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur inntil total fullførelse av reaksjonen (TLC-overvåkning). Reaksjonsblandingen fordeles mellom saltløsning og AcOEt, og sjiktene separeres. Det organiske sjikt tørkes over MgS04, filtreres og inndampes. Residuet renses ved flashkromatografi (AcOEt/n-heksaner) for å gi ren 11.

Cykliseringsreaksjon.

En løsning av 11 (1 ekv.) i MeCN (60 ml/mmol) tilsettes dråpevis ved romtemperatur over en blanding av Cs2C03(5 ekv.) og (n-Bu)4NI (2 ekv.) i MeCN (30

ml/mmol). Reaksjonsblandingen omrøres ved 65 °C natten over. Ved fullførelse av reaksjonen (LC-overvåkning), tilsettes H20. Det resulterende presipitat samles ved filtrering og vaskes med H20. Produktet tørkes under vakuum ved 65 °C. Det faste materiale kokes i iPrOH. Det faste materiale filtreres og tørkes.

Desulfonyleirngsreaksjon.

En blanding av 12 (1 ekv.), tiofenol (1,2 ekv) og Cs2C03(3 ekv.) i DMF (45 ml/mmol 12) omrøres ved romtemperatur i 2 timer. Reaksjonsblandingen stanses med is-H20 og ekstraheres med CH^I^MeOH (90:10). Det separerte organiske sjikt tørkes over MgS04, filtreres og inndampes. Produktet renses ved omvendt fase HPLC.

Ved synteseprosedyrene over oppnås de følgende forbindelser: 7-brom-23-metoksy-12-okso-10,ll,12,13,14,15,16,17,18,19-dekahydro-5A<y->l,21-(etandiyliden)pyrido[4,3-/>][6,l,10,13]benzoksatriazacyklooktadekin-4-karbonitril

(forbindelse 1.6)

7-klor-23-metoksy-ll-okso-10,ll,12,13,14,15,16,17,18,19-dekahydro-5A<y->l,21-(etandiyliden)pyrido[4,3-/>][6,l,10,14]benzoksatriazacyklooktadekin-4-karbonitril

(forbindelse 2.1)

7-klor-24-metoksy-12-okso-5,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20-dodekahydro-l,22-(etandiyliden)pyrido[4,3-/j] [6,1,10,14] benzoksatriazacyklononadekin-4-karbonitril (forbindelse 2.2)

7-klor-23-metoksy-12-okso-10,ll,12,13,14,15,16,17,18,19-dekahydro-5A<y->l,21-(etandiyliden)pyrido[4,3-/>][6,l,10,13]benzoksatriazacyklooktadekin-4-karbonitril

(forbindelse 2.4)

Eksempel 03 - Generell beskrivelse for syntesen av forbindelser med formel 8

22-metoksy-14-okso-ll, 12,13,14,15,16,17,18-oktahydro-5W-l,20-(etandiyliden)-pyrido[3,4-m] [1,10,6,15] benzodioksadiazacykloheptadekin-4-karbonitril (forbindelse 2.3)

Nukleofil erstatning

Til en omrørt suspensjon av klorcyanokinolin 2 (1,05 ekv.) i iPrOH (11 ml/mmol) tilsettes 1 (1 ekv.) etterfulgt av Et3N (1 ekv). Blandingen varmes til re-fluks under N2-atmosfære i 6 timer. Reaksjonsblandingen inndampes til tørrhet og det resulterende residu renses ved flashkromatografi (Si02, AcOEt/heksaner blanding) for å gi ren 3.

Deacetylering.

Forbindelse 3 løses i MeOH/NH37 N (8 ml/mmol). Til denne løsning tilsettes iPrOH (2 ml/mmol) og reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur i 30-120 minutter (TLC-overvåkning). Blandingen konsentreres til tørrhet og det resulterende produkt anvendes i det neste trinn uten ytterligere rensing.

Alkyleringsreaksjon.

Til en omrørt løsning av 4 i DMF (5 ml/mmol) tilsettes Cs2C03(3 ekv.) etterfulgt av alkyleringsreagenset (2,5 ekv.). Reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur natten over. Reaksjonsblandingen fordeles mellom saltløsning og AcOEt, og sjiktene separeres. Det organiske sjikt tørkes over MgS04, filtreres og inndampes. Residuet renses ved flashkromatografi (AcOEt/n-heksaner) for å gi ren 5.

Spalting av Boc- gruppen.

Til en avkjølt (0 °C) løsning av 5 i CH2CI2(3ml/mmol) tilsettes TFA (2 ml/mmol) dråpevis. Den resulterende blanding tillates å varme til romtemperatur og omrøres i 1-2 timer. En mettet løsning av NaHC03tilsettes til reaksjonsblandingen inntil basisk pH oppnås. Blandingen ekstraheres med CH2CI2(2x). De kombinerte organiske sjikt tørkes over MgS04, filtreres og konsentreres til tørrhet. Det resulterende frie amin oppnås med tilstrekkelig renhet til å bli anvendt i det neste trinn uten ytterligere rensing.

Forsåpning av estergruppen.

Til en løsning av 6 i MeOH/H20 (10:1) tilsettes LiOH-H20 (5 ekv) og reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur opptil 2 timer. Løsningsmidlet inndampes under vakuum og residuet løses i DMF og filtreres gjennom en sintret glasstrakt. DMF fjernes og produktet anvendes som sådan i den følgende reaksjon.

Cykliseringsreaksjon.

En løsning av 7 (0,25 mmol, 1 ekv.) og DIPEA (6 ekv) i DMF (10 ml) tilsettes dråpevis til en løsning av HBTU (3 ekv.) i DMF (100 ml/mmol av 7). Den resulterende blanding omrøres ved romtemperatur i 1 time. Løsningsmidlet inndampes og produktet renses ved omvendt fase HPLC.

Eksempel 04 - Generell beskrivelse for syntesen av forbindelser med formel 6

17-klor-16-fluor-20-metoksy-8,9,10,11,12,13,14,19-oktahydro-4,6-(etandiyliden)-pyrido[4,3-/>][6,l,12]benzoksadiazacyklopentadekin-l-karbonitril (forbindelse 2,5)

Nukleofil erstatning.

Til en omrørt løsning av klorcyanokinolin 2 (1,05 ekv.) i t-BuOH/DMF 12:1 (11 ml/mmol) tilsettes 1. Blandingen varmes til 80 °C under N2i 6 timer. Reaksjonsblandingen inndampes til tørrhet og det resulterende residu omrøres i MeCN i 1 time. Et fast presipitat samles ved filtrering, vaskes med MeCN og tørkes for å gi ren 3 i 63 % utbytte.

Kloreringsreaksjon.

Metylsulfonylklorid (9,4 ml) tilsettes til en løsning av 3 (12,50 mmol) i 50 ml NMP ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen omrøres deretter ved 90 °C i 1 time. Reaksjonsblandingen helles deretter i 300 ml H20, det vandige sjikt ekstraheres med AcOEt (3x100 ml). De kombinerte organiske sjikt vaskes med H20 (2x100 ml), og til sist tørkes det organiske sjikt, filtreres og konsentreres under redusert trykk. Det resulterende residu renses ved kolonnekromatografi som gir ren 4 i 90 % utbytte.

Cykliseringsreaksjon.

Forbindelse 4 (5,0 mmol) og K2C03(5 ekv) omrøres i 83 ml DMA/H20 (1:1) ved 150 °C i en forvarmet forseglet reaktor i 30 minutter. Reaksjonsblandingen konsentreres under redusert trykk og residuet renses ved omvendt fase HPLC for å gi 5.

Fjerning av CBz- gruppen.

Til en løsning av 5 (1 ekv) i MeOH (5 ml/mmol) tilsettes Pt/C (10 % vekt/vekt) og den resulterende blanding plasseres under H2-atmosfære (ballong) og omrøres ved romtemperatur natten over (14 timer). Blandingen filtreres gjennom en kort pute av celite og konsentreres til tørrhet. Residuet renses ved omvendt fase HPLC for å gi ren 6.

Eksempel 05 - Generell beskrivelse for syntesen av forbindelser med formel 10

7-klor-8-fluor-21-metoksy-ll-metyl-10,ll,12,13,14,15,16,17-oktahydro-5W-l,19-(etandiyliden)pyrido[4,3-Z>] [6,1,13] benzoksadiazacykloheksadekin-4-karbonitril

(forbindelse 2.6)

Reduktiv aminering.

Til en løsning av 1 (1 ekv.) og 2 (1 ekv.) i 1,2-dikloretan (3 ml/mmol) tilsettes MgS04(1,5 ekv.) og blandingen omrøres ved romtemperatur i 90 minutter. Til den resulterende blanding tilsettes NaBH(OAc)3(1,1 ekv.) i tre porsjoner (én por-sjon per time), og den resulterende blanding omrøres i ytterligere 2 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen helles i en mettet løsning av Na2C03og ekstrahert med CH2CI2(3x). De kombinerte organiske sjikt vaskes med saltløsning, tør-kes over MgS04, filtreres og konsentreres. Råproduktet renses ved flashkromatografi (Si02, AcOEt/heksaner blanding) for å gi ren 3.

Reduksjon av nitrogruppen.

5 ekv. av en 0,5 M løsning av NH4CI i H20 settes til en 0,1 M løsning av nitroderivatet 3 (1 ekv.) i toluen ved romtemperatur. Jernpulver (5 ekv.) tilsettes under kraftig omrøring. Reaksjonsblandingen omrøres ved reflukstemperatur i 1 time og avkjøles deretter til romtemperatur, filtreres gjennom en celite-pute og det organiske sjikt separeres, tørkes over MgS04og inndampes under redusert trykk. Anilinet 4 oppnås kvantitativt og er rent nok til å bli anvendt i det neste trinn uten ytterligere rensing.

Nukleofil erstatning.

Til en omrørt suspensjon av klorcyanokinolin 5 (1,05 ekv.) i iPrOH (11

ml/mmol) tilsettes 4 (1 ekv.). Blandingen tillates å reagere under reflukstemperatur under N2i 6-8 timer. Reaksjonsblandingen inndampes til tørrhet og det resulterende residu renses ved flashkromatografi (Si02, AcOEt/heksaner blanding) for å gi ren 6.

Deacetylering.

Forbindelse 6 løses i MeOH/NH37 N (8 ml/mmol). Til denne løsning tilsettes iPrOH (2 ml/mmol) og reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur i 30-120 minutter (TLC-overvåkning). Blandingen konsentreres til tørrhet og det resulterende produkt anvendes i det neste trinn uten ytterligere rensing.

Alkyleringsreaksjon

Til en omrørt løsning av 7 i DMF (5 ml/mmol) tilsettes Cs2C03(3 ekv.) etterfulgt av alkyleringsreagenset (2,5 ekv.). Reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur natten over.

Rinlukkingsmetatese.

Til en løsning av 8 (1 ekv.) i vannfri CH2CI2(100 ml/mmol) tilsettes Grubbs's katalysator andre generasjon (20 % mol). Den resulterende blanding reflukseres med omrøring under N2-atmosfære i 4 timer. Etter denne tid tilsettes ytterligere katalysator (20 % mol,) og blandingen omrøres i ytterligere 2 timer, ved hvilken tid reaksjonen i hovedsak er fullstendig. Løsningsmidlet fjernes under re dusert trykk og det resulterende råmateriale renses ved flashkromatografi (AcOEt/heksaner) for å gi rent produkt 9.

Hydrogenering av dobbeltbindingen.

Til en løsning av 9 (1 ekv.) i MeOH (5 ml/mmol) tilsettes Pt/C (10 % vekt/vekt) og den resulterende blanding plasseres under H2-atmosfære (ballong) og omrøres ved romtemperatur natten over (14 timer). Blandingen filtreres gjennom en kort pute av celite og konsentreres til tørrhet. Residuet renses ved omvendt fase HPLC for å gi ren 10.

A. Fremstilling av intermediatene

Eksempel Al

a) Fremstilling av 1-pentanol, 5-[[(4-brom-2-nitrofenyl)metyl]amino]- (intermediat 1)

En løsning av 4-brom-2-nitro-benzaldehyd, (0,013 mol), 5-amino-l-pentanol

(0,013 mol) og titan, tetrakis (2-propanolat) (0,014 mol) i etanol (15 ml) ble om-rørt ved romtemperatur i 1 time, deretter ble reaksjonsblandingen varmet til 50 °C og omrørt i 30 min. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og natriumhydroborat (0,013 mol) ble tilsatt porsjonsvis. Reaksjonsblandingen ble omrørt natten over og deretter helt ut i isvann (50 ml). Den resulterende blanding ble omrørt i 20 min.,

det dannede presipitat ble filtrert fra (ga filtrat (I)), vasket med vann og omrørt i DCM (for å løse produktet og for å fjerne det fra Ti-saltet). Blandingen ble filtrert og deretter ble filtratet tørket (MgS04) og filtrert, til sist ble løsningsmidlet fordampet tørt. Filtrat (I) ble inndampet inntil etanol ble fjernet og det vandige konsentrat ble ekstrahert 2 ganger med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert fra og løsningsmidlet ble inndampet tørt, hvilket ga 3,8 g (93 %) av intermediat 1.

b) Fremstilling av karbaminsyre, [(4-brom-2-nitrofenyl)metyl](5-hydroksypentyl)-, 1,1-dimetyletylester (intermediat 2)

En løsning av intermediat 1 (0,0032 mol) i DCM (20 ml) ble omrørt ved romtemperatur og en løsning av dikarbonsyre, bis(l,l-dimetyletyl)ester (0,0032 mol) i DCM

(5 ml) ble tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved romtemperatur og vasket 2 ganger med vann. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert fra og løsningsmidlet ble inndampet tørt, hvilket ga intermediat 2.

c) Fremstilling av karbaminsyre, [5-(acetyloksy)pentyl][(4-brom-2-nitrofenyl)metyl]-, 1,1-dimetyletylester (intermediat 3)

En løsning av intermediat 2 (0,0032 mol) og pyridin (0,032 mol) i eddiksyreanhy-drid (15 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer, deretter ble løsningsmidlet inndampet under redusert trykk og koinndampet med toluen. Residuet ble anvendt som sådan i det neste reaksjonstrinn, hvilket ga 1,47 g (100 %) av intermediat 3.

d) Fremstilling av karbaminsyre, [5-(acetyloksy)pentyl][(2-amino-4-brom-fenyl)-metyl]-, 1,1-dimetyletylester (intermediat 4)

En blanding av intermediat 3 (0,0033 mol) i THF (50 ml) ble hydrogenert med Pt/C 5% (0,5 g) som en katalysator i nærvær av tiofenløsning (0,5 ml) Etter opptak av H2(3 ekv.) ble katalysatoren filtrert fra og filtratet ble inndampet, hvilket ga intermediat 4.

Eksempel A2

a) Fremstilling av benzosyre, 2-amino-4-metoksy-5-(fenylmetoksy)-, metyles-

ter (intermediat 5)

En blanding av 4-metoksy-2-nitro-5-(fenylmetoksy)-benzosyre, metylester, (0,166 mol) og trietylamin (0,198 mol) i THF (400 ml) ble hydrogenert med Pt/C (5 g) som en katalysator i nærvær av tiofen i DIPE (4 ml). Etter opptak av hydrogen (3 ekv) ble katalysatoren filtrert fra og filtratet ble inndampet. Residuet ble behandlet med DIPE (300 ml) og omrørt i 3 timer, deretter ble det resulterende presipitat filtrert fra og tørket i en vakuumovn, hvilket ga 45,9 g (96 %) av intermediat 5.

b) Fremstilling av 3-kinolinkarbonitril, 4-hydroksy-7-metoksy-6-(fenyl-

metoksy)- (intermediat 6)

En blanding av intermediat 5 (0,029 mol) og 1,1-dimetoksytrimetylamin (0,058 mol) i DMF (30 ml) ble omrørt og refluksert i 2,5 timer, deretter ble løsningsmidlet inndampet og koinndampet med toluen (2 x), som ga residu (I). En løsning av n-BuLi, 2,5 M i heksan (0,058 mol) i THF (40 ml) ble omrørt og avkjølt til -75 °C og acetonitril (0,058 mol) ble tilsatt dråpevis i 30 min. Etter 15 min. ble en løsning av residu (I) i THF (40 ml) tilsatt dråpevis og deretter ble reaksjonen stanset med ed-diksyre (0,058 mol) ved -75 °C, deretter ble blandingen tillatt å nå romtemperatur og ble fortynnet med vann (50 ml). Det organiske løsningsmiddel (THF) ble inn dampet og det vandige konsentrat ble fortynnet med 2-propanol (10 ml). Denne blanding ble omrørt i 1 time og deretter ble det resulterende presipitat filtrert og lufttørket, hvilket ga 4,4 g av intermediat 6. Filtratet ble inndampet og deretter ble residuet behandlet med vann og DCM/MeOH (90/10). Den resulterende blanding ble omrørt i 15 minutter og de oppnådde faste stoffer ble samlet og lufttørket, hvilket ga 1,8 g av intermediat 6. Totalt utbytte: 6,2 g (70,4 %).

c) Fremstilling av 3-kinolinkarbonitril, 4,6-dihydroksy-7-metoksy- (intermediat 7)

En blanding av intermediat 6 (0,016 mol) i trietylamin (3 ml) og THF ble hydrogenert med Pd/C (1,0 g) som en katalysator. Etter opptak av H2(1 ekv) ble katalysatoren filtrert fra og filtratet ble inndampet, hvilket ga 2,8 g av intermediat 7 (anvendt som sådan i det neste reaksjonstrinn).

d) Fremstilling av 3-kinolinkarbonitril, 6-(acetyloksy)-4-hydroksy-7-metoksy-(intermediat 8)

En blanding av intermediat 7 (0,011 mol) og pyridin (0,016 mol) i eddikanhydrid (30 ml) ble varmet i 1 time på et oljebad ved 95 °C, deretter ble reaksjonsblandingen tillatt å nå romtemperatur og ble omrørt natten over. Løsningsmidlet ble inndampet og deretter ble residuet behandlet med DIPE (30 ml) og blandingen ble omrørt i 2 timer. Det resulterende presipitat ble samlet og tørket, hvilket ga 2,58 g (90,8 %) av intermediat 8.

e) Fremstilling av 3-kinolinkarbonitril, 6-(acetyloksy)-4-klor-7-metoksy- (intermediat 9)

En blanding av intermediat 8 (0,01 mol) og DMF (3 dråper) i tionylklorid (25 ml) ble varmet i 2 timer på et oljebad ved 80 °C, deretter ble løsningsmidlet inndampet. Residuet ble behandlet med DIPE og blandingen ble omrørt i 1 time. De resulterende faste stoffer ble filtrert fra og lufttørket. Residuet (2,7 g) ble løst i DCM og vasket med NaHC03-løsning. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert fra og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 2,5 g av intermediat 9.

f) Fremstilling av karbaminsyre, [[2-[[6-(acetyloksy)-3-cyano-7-metoksy-4-kinolinyl]amino]-4-bromfenyl]metyl][5-(acetyloksy)pentyl]-, 1,1-

dimetyletylester (intermediat 10)

En blanding av intermediat 9 (0,0018 mol) og intermediat 4 (0,0018 mol) i 2-propanol (20 ml) ble varmet natten over på et oljebad ved 65 °C, deretter ble løs-ningsmidlet inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (eluent: DCM/MeOH 99,7/0,3). En fraksjon ble samlet og kolonnen ble eluert igjen med DCM/MeOH/THF (90/5/5). En annen fraksjon ble samlet og renset ytterligere ved kolonnekromatografi over silikagel (eluent: DCM/MeOH gradient). Produktfraksjonene ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,61 g (50,6 %) av intermediat 10.

g) Fremstilling av karbaminsyre, [[4-brom-2-[(3-cyano-6-hydroksy-7-metoksy-4-kinolinyl)amino]fenyl] metyl] (5-hydroksypentyl)-, 1,1-

dimetyletylester

(intermediat 11)

En omrørt løsning av intermediat 10 (0,000896 mol) i MeOH (20 ml) ble behandlet med en løsning av kaliumkarbonat (0,0018 mol) i vann (5 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur og deretter nøytralisert med ed-diksyre inntil pH: 7. Løsningsmidlet ble inndampet. Residuet ble fortynnet med DCM og vasket med vann. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert fra og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,38 g (73,1 %) av intermediat 11, smeltepunkt 114,3-136,2 °C.

B. Fremstilling av forbindelsene

Eksempel Bl

a) Fremstilling av 4,6-etandiylidenpyrido[4,3-cf][6,l,12]benzoksadiazacyklo-pentadekin-13(8W)-karboksylsyre, 17-brom-l-cyano-9,10,11,12,14,19-heksa-hydro-20-metoksy-, 1,1-dimetyletylester (forbindelse 1)

En blanding av intermediat 11 (0,000649 mol) og ADDP (0,00094 mol) i THF p.a.

(40 ml) ble behandlet i 1 time med tributylfosfin (0,00094 mol) og deretter ble eks-tra ADDP (0,00094 mol) og tributylfosfin (0,00094 mol) tilsatt. Etter 16 timer ble løsningsmidlet delvis inndampet og det resulterende konsentrat ble filtrert og filtratet inndampet. Residuet ble løst i THF p.a. (40 ml) og deretter ble ADDP (2 ekv) tilsatt, etterfulgt av tributylfosfin (2 ekv). Den resulterende blanding ble renset ved omvendt fase høyytelsesvæskekromatografi. Produktfraksjonene ble samlet og løs-ningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,0955 g (26,0 %) av forbindelse 1.

b) Fremstilling av 4,6-etandiylidenpyrido[4,3-/j][6,l,12]benzoksadiazacyklo-pentadekin-l-karbonitril, 17-brom-8,9,10,ll,12,13,14,19-oktahydro-20-metoksy-, monohydroklorid (forbindelse 2)

En løsning av forbindelse 1 (0,00012 mol) i MeOH (5 ml) ble behandlet med HCI/2-propanol (6 N) (1 ml) og reaksjonsblandingen ble omrørt over helgen. Det resulterende presipitat ble samlet og tørket i en vakuumovn, hvilket ga 0,0197 g av forbindelse 2, isolert som et monosaltsyresalt.

C. Farmakologiske eksempler

Eksempel Cl : in vitro hemming av EGFR

In wtro-hemmingen av EGFR ble vurdert ved å anvende enten Flash Plate-teknologien eller glassfiberfilter-teknologien som beskrevet av Davies, S.P. et al., Biochem J. (2000), 351; s. 95-105. Flash Plate-teknologien er generelt beskrevet av B.A. Brown et al. i High Throughput Screening (1997), s. 317-328. Redak-tører): Devlin, John P. Forlag: Dekker, New York, N. Y.

I Flash Plate EGFR kinasereaksjonsassayet inkuberes et kinasesubstrat bestående av biotinylert poly(L-glutaminsyre-L-tyrosin) (poly(GT)biotin) med det ovennevnte protein i nærvær av (<33>P)-radiomerket ATP. (<33>P)-fosforylering av substratet måles deretter som emittert lysenergi ved å anvende en streptavidinbelagt Flash Plate (PerkinElmer Life Sciences) ved å fange og kvantifisere bindingen av det biotinmer-kede og radiomerkede substrat.

Detaljert beskrivelse

EGFR-kinasereaksjonen utføres ved 30 °C i 60 minutter i en 96-brønns mikrotiter Flash Plate (PerkinElmer Life Sciences). For hver av de testede forbindelser har en

full doserespons 1,10"<6>M til 1,10"<10>M blitt utført. IRESSA<®>og Tarceva™ (erlotinib) ble anvendt som referanseforbindelser. Det 100 pl reaksjonsvolum inneholder 54,5 mM TrisHCI pH 8,0, 10 mM MgCI2, 100 uM Na3V04, 5,0 uM umerket ATP, 1 mM DTT, 0,009 % BSA, 0,8 uCi AT<33>P, 0,35 ug/brønn poly(GT)biotin og 0,5 ug EGFR-kinasedomene/brønn.

Reaksjonen stoppes ved å aspirere reaksjonsblandingen og vasking av platen 3x med 200 pl vask/stoppbuffer (PBS + 100 mM EDTA). Etter det siste vasketrinn ble 200 pl vask/stoppbuffer tilsatt til hver brønn og mengden av fosforylert (<33>P)-Poly(GT)biotin bestemt ved telling (30 sek/brønn) i en mikrotiterplate scintillator.

I glassfiberfilter-teknologien inkuberes EGFR-kinasereaksjonsassay, et kinasesubstrat bestående av poly(L-glutaminsyre-L-tyrosin) (poly(GT)), med det ovennevnte protein i nærvær av (<33>P) radiomerket ATP. (<33>P) fosforylering av substratet måles deretter som radioaktivitet bundet på et glassfiberfilter.

Detaljert beskrivelse

EGFR-kinasereaksjonen utføres ved 25 °C i 10 minutter i en 96-brønns mikrotiterplate. For hver av de testede forbindelser har en full doserespons 1,10~<6>M til 1,10"<10>M blitt utført. IRESSA<®>og Tarceva™ (erlotinib) ble anvendt som referanseforbindelser. Det 25 pl reaksjonsvolum inneholder 60 mM TrisHCI pH 7,5, 3 mM MgCI2, 3 mM Mn Cl2, 3 pM Na3V04, 50 pg/ml PEG20000, 5,0 pM umerket ATP, 1 mM DTT, 0,1 pCi AT<33>P, 62,5 ng/brønn poly(GT) og 0,5 pg EGFR-kinasedomene/brønn. Reaksjonen stoppes ved å tilsette 5 pl av en 3 % fosforsyreløsning. 10 pl av reaksjonsblandingen prikkes deretter på et Filtermat A filter (Wallac) og vaskes 3 ganger i 5 min. i 75 mM fosforsyre og 1 gang i 5 min. i metanol før tørking og kvantifi-sering på Typhoon (Amersham) ved å anvende en LE phosphorage storage screen.

Eksempel C. 2: Serumutsultet proliferasjonsassay på ovariale karsinom SKOV3-celler

Den ovariale karsinomcellelinje (SKOV3) ble anvendt i et epidermalt vekstfaktor-stimulert celleproliferasjonsassay, for å vurdere den hemmende effekt av forbindelsene på EGF i hele celler.

I et første trinn ble SKOV3-cellene inkubert i 24 timer i nærvær av 10 % FCS-serum. I det andre trinn ble cellene inkubert med forbindelsene som skulle testes i en serumfri tilstand (37 °C og 5 % (vol/vol) C02) og deretter stimulert i 72 timer med EGF ved en sluttkonsentrasjon på 100 ng/ml. Effekten av forbindelsene på EGF-stimuleringen ble til sist vurdert i et standard MTT-cellelevedyktighetsassay.

Den følgende tabell gir pIC50-verdiene til forbindelsene i henhold til oppfinnelsen, oppnådd ved å anvende kinaseassayene nevnt over.

D. Sammensetninqseksempler

De følgende formuleringer eksemplifiserer typiske farmasøytiske sammensetninger passende for systemisk administrasjon til animalske og humane individer i overens-stemmelse med den foreliggende oppfinnelse.

"Aktiv ingrediens" (A.I.) som anvendt tvers igjennom disse eksempler vedrører en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt addisjonssalt derav.

Eksempel D. l : filmbelaqte tabletter

FremstjJM.ng.av tabjettkjerne

En blanding av A.I. (100 g), laktose (570 g) og stivelse (200 g) ble blandet godt og deretter fuktet med en løsning av natriumdodekylsulfat (5 g) og polyvinylpyrrolidon (10 g) i ca 200 ml vann. Den fuktige pulverblanding ble siktet, tørket og siktet igjen. Deretter ble det tilsatt mikrokrystallinsk cellulose (100 g) og hydrogenert vegetabilsk olje (15 g). Det hele ble blandet godt og sammentrykket til tabletter,

som gir 10.000 tabletter, hver omfattende 10 mg av den aktive ingrediens.

Beje<gg>.

Til en løsning av metylcellulose (10 g) i denaturert etanol (75 ml) ble det tilsatt en løs-ning av etylcellulose (5 g) i CH2CI2(150 ml). Deretter ble det tilsatt CH2CI2(75 ml) og 1,2,3-propantriol (2,5 ml). Polyetylenglykol (10 g) ble smeltet og løst i diklormetan (75 ml). Den sistnevnte løsning ble tilsatt til den tidligere og deretter ble det tilsatt magne-siumoktadekanoat (2,5 g), polyvinylpyrrolidon (5 g) og konsentrert fargesuspensjon (30 ml) og det hele ble homogenisert. Tablettkjernene ble belagt med den således oppnådde blanding i et beleggingsapparat.

Claims (8)

1. Forbindelse med formel

/V-oksidformene, de farmasøytisk akseptable addisjonssalter og de stereokjemisk isomere former derav, hvori Z representerer O, NH eller S; Y representerer -C3.9alkyl eller -C3.9alkenyl; X<1>representerer en direktebinding, O, CO eller -CO-NH-C^alkyl; X<2>representerer en direktebinding eller -NH-Ci_2alkyl; R<1>representerer hydrogen, halogen, hydroksy eller cyano; R<2>representerer hydrogen, halogen, hydroksy eller cyano; R3 representerer hydrogen, C^alkoksy, cyano, hydroksy, halogen, -C^alkyl, -C2-6alkenyl eller -C2.6alkynyl.

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvori: Z representerer NH; Y representerer -C3.9alkyl;X<1>representerer O; X<2>representerer -NH-Ci_2alkyl; R<1>representerer hydrogen; R<2>representerer halogen; R3 representerer -Ci_4alkoksy.

3. Forbindelse ifølge krav 1 hvori; Z representerer NH; Y representerer -C3.9alkyl eller -C3.9alkenyl; X<1>representerer O eller -CO; X<2>representerer en direktebinding eller -NH-Ci_2alkyl; R<1>representerer hydrogen, cyano, halo eller hydroksy, fortrinnsvis halo; R<2>representerer hydrogen, cyano, halo eller hydroksy; R3 representerer hydrogen, hydroksy eller -C^alkoksy.

4. Forbindelse ifølge krav 1 hvori; Z representerer NH; Y representerer -C3.9alkyl eller -C3.9alkenyl; X<1>representerer en direktebinding eller -0-; X<2>representerer -NH-Ci_2alkyl; R<1>representerer hydrogen eller halo; R<2>representerer hydrogen, cyano eller halo; R3 representerer hydrogen eller hydroksy.

5. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4 hvori R<1->substituenten er ved stilling 4', R<2->substituenten er ved stilling 5' og R<3->substituenten ved stilling 7 i strukturen med formel (I).

6. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5 for anvendelse som en medisin.

7. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5 for fremstillingen av et medikament til behandling av celleproliferative lidelser slik som aterosklerose, restenose og cancer.

8. Farmasøytisk sammensetning omfattende en farmasøytisk akseptabel bærer og, som aktiv ingrediens, en effektiv kinasehemmende mengde av en forbindelse som beskrevet i et hvilket som helst av kravene 1 til 5.