NO336959B1 - Kanalkvalitetsmålinger for nedlinjeressurstildeling. - Google Patents

Abstract

Brukerutstyr (UE) og fremgangsmåte hvor en måleinnretning konfigurert for å ta et flertall av målinger basert på en nedlinjekvalitet, og hvor hver av flertallet målinger er tatt på en respektiv nedlinjeressurs av et flertall av nedlinjeressurser, og en kanalkvalitetsbestemmelsesinnretning konfigurert for å utlede en første kanalkvalitetsindikasjon som indikerer en kanalkvalitet til flertallet av nedlinjeressurser, og utlede et flertall av forskjellsindikasjoner hvor hver forskjellsindikasjon er mellom den første kanalkvalitetsindikasjonen og en kanalkvalitetsindikasjon for en av flertallet nedlinjeressurser, samt en sender konfigurert til å sende minst en rapport som innbefatter den første kanalkvalitetsindikasjonen og flertallet av forskjellsindikasjoner.

Description

Kanalkvalitetsmålinger for nedlinjeressurstildeling.

Foreliggende oppfinnelse er i området for trådløse digitale kommunikasjonssystemer og, mer spesielt til kommunikasjonsstasjoner som anvender kodedelt multippel aksess (CDMA) teknologier som bruker måleteknikker for effektivt å bestemme nedlinjeressursallokering.

I moderne trådløse kommunikasjonssystemer, etter hvert som kommunikasjonstrafikken har skiftet primært fra stemmetrafikk til en standig økende andel av datatrafikk, slik som for internettapplikasjoner, har kapasitetskravene for slike systemer økt. Dermed er angivelse av teknikker for å maksimalisere kapasiteten til nedlinjesendinger (DL) høyt ønsket.

Utbredelsestapet mellom en sender og en mottager er ikke fast eller konstant. I tillegg til avhengighet av utbredelsestapet på grunn av avstand, skyldes dette variasjoner på grunn av hindringer i kommunikasjonsveien mellom sender og mottager (eller multiple veier) eller likeledes på grunn av interaksjon mellom veiene. Disse variasjonene blir referert til som fading. I tillegg vil fadingen variere med tiden.

I noen kommunikasjonssystemer er det vanlig å sende på hvert tidsøyeblikk til en bestemt bruker eller flere brukere blant mange brukere, som har gleden av de beste senderbetingelsene på dette tidspunktet. Med disse systemer er det nødvendig å definere en kanalkvalitet som kan bli estimert for hver bruker fra tidspunkt til tidspunkt med den hensikt å kunne sende til hver bruker på det mest passende øyeblikket. Selv om valg av det mest passende øyeblikket sett fra et fadingsynspunkt ikke er påbudt, bør øyeblikkelige kommunikasjonsveitap være en av faktorene som blir betraktet i valget.

Et mål på kanalkvalitet er øyeblikkelige kommunikasjonsveitap. Kanalkvaliteten forbedres dersom det øyeblikkelige kommunikasjonsveitapet blir redusert, og kanalkvaliteten er best når det øyeblikkelige kommunikasjonsveitapet er minst.

Et annet mål på kanalkvalitet er interferensen sett fra brukeren, siden høyere interferens generelt krever høyere sendingseffekt. Siden sendingseffekten er begrenset resulterer den i reduksjon av systemkapasiteten. Kanalkvaliteten (CQ) kan derfor bli definert som forholdet mellom mottatt effekt i forhold til et fast nivå på en basestasjonssending til den mottatte interferens. Dette forholdet er inverst proporsjonalt med den påkrevde sendingseffekten til basestasjonen for brukerdata. Maksimali sering av dette forholdstallet, ved kontinuerlig å velge brukere hvis CQ er høyest, (og derfor har minste kommunikasjonsveitap og/eller interferensen er lavest), på ethvert tidsøyeblikk, tenderer til å øke systemkapasiteten sett som en helhet over tid.

Det bestemte signalet som blir målt for å bestemme kommunikasjonsveitapet og å beregne forholdet er ikke kritisk. For eksempel kan signalet være ethvert pilotsignal, beacon eller selv databærende signaler som blir sendt med en konstant eller kjent effekt. I noen systemer er mottakseffekten benevnt som mottatt signalkodeeffekt (RSCP) og den mottatte interferenseffekten er benevnt som interferenssignalkodeeffekt (ISCP). For eksempel er det slik at det i den universelle mobile telekommunikasjonssystem (UMTS) frekvensdelte dupleks (FDD) standard at den felles pilotkanalen (CPiCH) blir målt, og CQ er definert som CPiCHRSCPÆSCP. I UMTS tidsdelt dupleks (TDD) standard blir beaconkanalen (PCCPCH) målt og CQ blir definert som PCCPCH RSCP/ISCP. Siden kanalbetingelsene forandrer seg hurtig, er det foretrukket å bruke korte tidstildelinger, (dvs. et lite tidsvindu), for hver sending. Måleinformasj onen brukt for tildeling må også derfor være tidsriktig.

I noen kommunikasjonssystemer er det vanlig å separere sendinger til brukere ved tid, eller å separere en type av brukervalgte sendinger i tid fra andre typer av sendinger, slik som normale stemmetjenester og datatjenester. Slik tidsseparasjon kan bli oppnådd på forskjellige måter. For eksempel kan en gjentagende ramme bli delt i et mangfold av tidsvinduer. Hvert tidsvindu kan hver bli tildelt til en flere brukere på et tidspunkt. I tillegg kan flere tidsvinduer, tilstøtende eller ikke tilstøtende, bli tildelt til en eller flere brukere. Dersom en samling av et eller flere tidsvinduer blir tildelt sammen, kan de bli referert til som en underkanal.

I en tidsseparert sending er det sannsynlig at interferensen i alle tidsvinduene eller underkanal ene ikke er lik. Rapporteringen av en enkel verdi for alle tidsvinduer vil derfor ofte resultere i en ikke-optimal tildeling og informasjonen i noen av tidsvinduene kan gå tapt. Det er derfor ønskelig å rapportere individuelle målinger for hvert tidsvindu.

Nærmeste kjent teknikk WO 0062465 viser en fremgangsmåte og system for matching og balansering av bit-raten til transportkanalene til bit-raten til en fysisk kanal.

Foreliggende oppfinnelse gir passende tidsriktig måling av CQ og for signaleringen av informasjonen til basestasjonen. Foreliggende oppfinnelse gir flere utførelser for å måle signalet og CQ pr. tidsvindu, eller underkanal, fra UE til basestasjonen. Målinger kan bli utført med en høy rate fra alle relevante tidsvinduer eller underkanal er, eller kan bli gjort med en lavere rate ved selektivt å redusere raten med hvilket slike målinger blir utført.

Brukerutstyr (UE) , nettverksnode og fremgangsmåte i henhold til gjeldende oppfinnelse er definert i henholdsvis de tilhørende uavhengige kravene 1, 8 og 11. Ytterligere fordelaktige utførelser er definert i de avhengige kravene.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelsen vil være åpenbar ved betraktning av den foreliggende detaljerte beskrivelsen og figurene hvor:

Figur 1 er et forenklet blokkdiagram av UMTS arkitekturen.

Figur 2 er et forenklet blokkdiagram av illustrasjonen av en UE og en basestasjon som implementerer kanalkvalitetsmålinger for nedlinjeressurstildeling i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Figur 3 er et flytdiagram av en foretrukket fremgangsmåte for å utføre kanalkvalitetsmålinger i UE for nedlinjeressurstildeling i henhold til den foreliggende oppfinnelsen og ved å rapportere disse målingene til basestasjonen.

Foreliggende foretrukne utførelser blir beskrevet nedenfor med referanse til tegningsfigurene hvor like tall representerer like elementer gjennom alle tegningene.

Med referanse til figur 1, inkluderer UMTS nettverksarkitekturen et kjernenettverk (CN), et UMTS jordbasert radioaksessnettverk (UTRAN), og et brukerutstyr (UE). De to generelle grensesnittene er lu grensesnitt, mellom UTRAN og kjernenettverket, så vel som radiogrensesnittet Uu mellom UTRAN og UE. UTRAN består av flere radionettverksundersystemer (RNS) som kan bli koblet sammen med en lur mellomkobling. Denne mellomkoblingen tillater kjernenettverket å produsere uavhengig mellom forskjellige RNS'er. Derfor vil radioaksessteknologjspesifikke funksjoner kunne bli holdt på utsiden av kjernenettverket. RNS er videre delt i radionettverkskontrolleren (RNC) og flere basestasjoner (node Bs). Node Bs er koblet til RNC via et Iub grensesnitt. En node B kan tjene en eller flere multiple celler, og typisk tjene et mangfold av UE'er. UTRAN støtter både FDD modus og TDD modus på radiogrensesnittet. For begge modus vil den samme nettverksarkitekturen og de samme protokoller bli brukt.

Med referanse til blokkdiagrammet i figur 2 er et foretrukket kommunikasjonssystem 10 for å utføre prosessen med å finne CQ målinger for nedlinjeressurstildeling i henhold til prinsippene i den foreliggende oppfinnelsen vist. Kommunikasjonssystemet 10 innbefatter en UE 12 og en basestasjon/node B 30, (heretter referert til som basestasjon 30) som er koblet sammen med et trådløst radiogrensesnitt 14.

UE 12 inkluderer en antenne 16, en isolator eller bryter 18, et tilpasset filter 20, en referansekanalkodegenerator 21, en effektmåleinnretning 22, en

tidsvinduinterferensmåleinnretning 24, en CQ sender 26 og en CQ bestemmelsesinnretning 28. Antennen 16 er koblet gjennom isolatoren/bryteren 18 til det tilpassende filteret 20, som mottar nedlinjesignalet og gir en utgang til effektmåleinnretningen 22. Referansekanalkodegeneratoren 21 genererer en referansekanalkode, som blir påtrykket det tilpassede filteret 20. Effektmåleinnretningen 22 analyserer utgangen av det tilpassede filteret 20 for å bestemme effektnivået i nedlinjesignalet og sender ut dette effektnivået til CQ bestemmelsesinnretningen 28.

Utgangen fra isolatoren/bryteren 18 blir videre koblet til tidsvinduinterferensmåleinnretningen 24 som måler nedlinjekanalen og gir en utgang til en andre inngang av CQ bestemmelsesinnretningen 28. CQ bestemmelsesinnretningen 28 analyserer effektnivåutgangen fra effektmåleinnretningen 22 og interferensnivået fra tidsvinduinterferensmål einnretningen 24 og gir et CQ mål til senderen 26. Senderen 26 er koblet til antennen 16 gjennom isolatoren/bryteren 18 for trådløs RF sending til basestasjonen 30 gjennom det trådlåse radiogrensesnittet 14.

Basestasjonen 30 innbefatter en referansekanalsender 36, en isolator eller bryter 34, en antenne 32, en CQ mottager 38 og en CQ lagringsinnretning 40. Antennen 32 mottar den trådløse RF sendingen fra UE, som inkluderer CQ målingen gjennom det trådløse radiogrensesnittet 14, og koblet via isolatoren/bryteren 34 til det mottatte signalet til kanalkvali-tetsmottageren 38. Den mottatte CQ målingen blir så lagret i CQ lagringsinnretningen 40. Ref eransekanal senderen 36 gir et referansesignal, som blir sendt i nedlinjen til UE 12 gjennom isolatoren/bryteren 34 over antennen 32. Referansenedlinj esi gnålet fra senderen 36 blir utnyttet av UE 12 for å skape nedlinje CQ målingen.

Det bør legges merke til at den foregående foretrukne fremgangsmåten 50 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen vist i figur 3 kan bli utført i kommunikasjonssystemet annet enn typen vist i figur 1 og 2 og den foreliggende oppfinnelsen er ikke ment å være begrenset. Med referanse til figur 3 kan fremgangsmåten 50 bli implementert i et digitalt kommunikasjonssystem 10 som forklart med referanse til figurene 1 og 2, som innbefatter en UE 12 som er i kommunikasjon med en basestasjon 30.

Et fast kvalitetsestimat pr. tidsvindu eller underkanal er en foretrukket teknikk for CQ målinger anvendt i henhold til den foreliggende oppfinnelsen for å gi den beste ytelsen for nedlinjetildelingen (DL) siden basestasjonen 30 vil ha all informasjon som er nødvendig for å velge modulasjonen og kodingen, å velge den beste brukeren eller brukerne for å allokere dem til de beste tidsvinduene eller underkanalene. Selv om den foreliggende oppfinnelsen er an-vendbar for både UMTS frekvensdelt dupleks (FDD) og tidsdelt dupleks (TDD) standarder, vil bare et eksempel bli forklart her. I FDD standarden for eksempel kan den felles pilotkanalen (CPICH) bli målt og delt med en pr. tidsvindu eller underkanalinterferenssignalkodeeffekt (ISCP) måling, som blir utført i alle relevante tidsvinduer. I TDD standarden kan det være den felles fysiske pilotkanalen (PCCPCH) som blir målt.

Basestasjonen 30 sender en fastnivåsending (trinn 52) slik som et pilotbeacon eller databærende signal, over PCCPCH, som heretter blir referert til som referansekanalen. Det bør være forstått at referansekanalen kan være en hvilken som helst type av fastnivå (eller kjent) base-stasjonsending, enten den er en kontrollkanal eller ikke eller datakanal. Det er bare nødven-dig at referansekanaleffekten er kjent av UE 12 på tidspunktet for målingen. UE 12 måler mottatt signalkodeeffekt (RSCP) (trinn 54). UE 12 måler så ISCP (trinn 56). RSCP og/eller ISCP kan bli målt kontinuerlig (dvs. for hver ramme og tidsvindu), eller på en lavere fre-kvensbasis som diskutert nedenfor.

Det er et antall av forskjellig alternativer som kan bli implementer for trinnene 56 og 54. I et første alternativ måler UE 12 ISCP/RSCP i spesifikt identifiserte tidsvinduer og i en spesifikt identifisert rekkefølge. I et andre alternativ måler UE 12 ISCP og/eller RSCP i alle tidsvinduene på en forhåndsbestemt rekkefølge eller en tilfeldig rekkefølge. I et tredje alternativ måler UE 12 ISCP og/eller RSCP i en tilfeldig rekkefølge. I et tredje alternativ måler UE 12 ISCP og/eller RSCP i et tilfeldig identifisert antall av tidsvinduer i en tilfeldig rekkefølge. I et fjerde alternativ roterer UE 12 målingen i tidsvinduene. For eksempel, blir ISCP og/eller RSCP i tidsvinduene 1-4 i den første rammen målt, så tidsvinduene 5-8 i den etterfølgende rammen og tidsvinduene 9-12 i den etterfølgende rammen etc. Ved å ha denne innbygde fleksibilitet, kan fremgangsmåten 50 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen bli tilpasset til bestemte behov med hensyn til systemoperasjon og den spesifikke applikasjon.

Som diskutert ovenfor er det ikke nødvendig å ha både kommunikasjonsveitap og interferens målt ved å bruke den samme tidsinnstillingsplan med den samme raten. Dermed kan ISCP bli målt mye sjeldnere enn RSCP. For eksempel kan ISCP bli målt i henhold til det fjerde alternativet i tabell 1 og RSCP kan bli målt i henhold til det andre alternativet i tabell 1.

Tabell i oppsummerer forskjellige utførelser for UE målingen. Imidlertid bør det legges merke til at enhver kombinasjon av forhåndsbestemte eller dynamiske valg av tidsvinduer og/eller tidsvindurekkefølge kan bli brukt uten å avvike fra ånden og rekkevidden av den foreliggende oppfinnelsen.

Med referanse til figur 3, uansett om tidsvinduene eller tidsvindurekkefølgen som blir valgt og målt, vil UE 12 i trinn 58 bestemme nedlinje CQ fra målingen som er gjort og rapportere nedlinje CQ til basestasjonen 30. CQ som er målt kan innbefatte å sende ISCP (fra trinn 56) og RSCP (fra trinn 54) individuelt, å sende ISCP/RSCP forholdet beregnet av UE 12, eller kan innbefatte en av mange andre alternativer som vil bli forklart i videre detalj heretter.

Nedlinje CQ måling rapport og generert og sendt i UE 12 i trinn 58 blir mottatt av basestasjonen 30 i trinn 60, og blir analysert i trinn 62 for å bestemme aktiviteten som er nødvendig for etterfølgende sendinger til UE 12, ved å ta hensyn til nedlinje CQ målingene.

Måten som UE 12 samler målingene og sender måledataene er typisk en avveining mellom mengden av data som er gitt, og overheaden som er nødvendig for å sende måledataene til-bake til basestasjonen 30. For eksempel vil måling og sending av alle data for både ISCP og RSCP for hvert valgte tidsvindu gi mest informasjon. Imidlertid er ulempen den store mengden med data som er påkrevd å bli sendt og overheaden som er påkrevd for å sende den.

Målet med den foreliggende oppfinnelsen er å returnere tidskorrekt og nøyaktig CQ innforma-sjon og å bestemme korrekt modulasjon og koding for bruk for nedlinjekanaler. Slik sett er det mange forskjellige alternativer som UE 12 kan bruke for å måle og sende denne innforma-sjonen til basestasjonen 30. Tabell 2 viser forskjellige alternativer for å sende RSCP og ISCP til basestasjonen 30.

De ni alternativene er generelt i rekkefølge fra å kreve flest antall av biter til å kreve det minste antallet av biter for å sende nedlinje CQ informasjonen fra UE 12 til basestasjonen 30. Det bør være forestått at denne listen ikke er uttømmende og den foreliggende oppfinnelsen bør ikke være begrenset til de spesifikt nummererte alternativene vist i tabell 1.

I alternativ 1 sender UE 12 RSCP og ISCP for hvert tidsvindu til basestasjonen 30.

I alternativ 2 sender UE 12 RSCP en gang pr. ramme og sender ISCP for hvert spesifiserte tidsvindu til basestasjonen 30.

I alternativ 3 sender UE 12 et RSCP/ISCP forhold for hvert spesifiserte tidsvindu til basestasjonen 30.

I alternativ 4 koder og sender UE 12 RSCP/ISCP forholdet for hvert spesifiserte tidsvindu til basestasjonen 30. Kodingen av forholdet reduserer antallet av biter påkrevd for å sende informasjonen.

I alternativ 5 sender UE 12 antallet av myke symbolfeil, detektert av UE 12, til basestasjonen 30. Myke symbolfeil er vel kjent for en fagmann som en indikasjon på nedlinje CQ.

I alternativ 6 velger UE 12 de tilgjengelige modulasjonskodesett (MCS) fra RSCP og ISCP målingene, og sender dette valget til basestasjonen som basestasjonen 30 bruker for sendinger.

Det er typisk et forhåndsbestemt antall av MCS'er tilgjengelige for en UE, for eksempel åtte (8) like sett. Med en gang UE utfører RSCP og ISCP målingene, beregner den hvilke MSCer som vil understøtte den nåværende CQ.

I alternativ 7 kombinerer UE 12 kodingen av CQ informasjonen for alle tidsvinduer. Separat koding av felles og forskjellig kvalitet fra alle tidsvinduer eller underkanal er resulterer i en besparing av sendte biter.

I alternativ 8 måler UE 12 og sender gjennomsnittet av CQ'ene for alle tidsvinduene, som blir kodet ved å bruke et stort antall av biter, og så sende forskjellen for hvert gjenværende tidsvindu i forhold til gjennomsnittsverdien ved å bruke kodede verdier som har et mindre antall av biter. Som et eksempel kan fire (4) eller fem (5) biter bli brukt til å identifisere gjennomsnittsverdien av tidsvinduene, mens forskjellen for hvert tidsvindu eller underkanal i forhold til gjennomsnittsverdien krever bare en (1) eller to (2) biter.

I alternativ 9 vil et av tidsvinduene eller underkanalene bli tildelt som et referansepunkt. CQ måling for dette tidsvinduet blir sendt, og så for de gjenværende tidsvinduene blir det bare nødvendig å sende ulik informasjon som referert til referansepunktet. På en måte tilsvarende til alternativ 8, kan referansetidsvinduet være fire (4) eller fem (5) biter og forskjellen mellom referansen for de gjenværende tidsvinduene kan være en (1) eller to (2) biter.

For å redusere effektkravene så vel som kompleksiteten i implementeringen som er nødvendig for måling og prosessering, er det ønskelig å minimalisere antallet målinger og mengden av prosessering. For systemer hvor UE 12 må utføre målinger på alle tidspunkter for ventende informasjonsforespørsler fra basestasjonen 30, kan dette påføre en tung målebyrde på UE 12 dersom antallet av tidsvinduer eller underkanal er er stort. I situasjoner hvor interferensen ikke forandrer seg med samme rate som fadingen gjør, kan tidsvindumålinger bli rotert på en slik måte at nylige interferensmålinger er tilgjengelige for noen tidsvinduer, mens eldre informasjon blir brukt for andre tidsvinduer.

Ved å redusere antallet av tidsvinduer som blir målt, kan kompleksiteten bli vesentlig redusert. Store antall av tidsvinduer som blir målt resulterer i hyppige målingsrapporter og høy kompleksitet. En mindre antall av tidsvindumålinger resulterer i lavere kompleksitet, men mindre hyppige målingsrapporter, som leder til noe degradering i ytelse. Et kompromiss kan være å tilpasse i henhold til behovene og/eller preferansene til den bestemte applikasjonen.

Selv om oppfinnelsen har blitt beskrevet delvis ved å gjøre detaljert referanse til den foretrukne utførelsen, vil slike detaljer være ment å være instruktive heller enn restriktive. Det vil være forstått av en fagmann at mange variasjoner kan bli gjort i strukturen og måten å operere på uten å avvike fra ånden og rekkevidden av oppfinnelsen som lagt frem i denne teksten og omfanget av oppfinnelsen er videre definert av de tilhørende krav.

Claims (15)

1. Brukerutstyr, UE,karakterisert vedå innbefatte: en måleinnretning konfigurert for å ta et flertall av målinger basert på en nedlinjekvalitet, hvor hver av flertallet målinger er tatt på en respektiv nedlinjeressurs av et flertall av nedlinjeressurser; en kanalkvalitetsbestemmelsesinnretning konfigurert for å: utlede en første kanalkvalitetsindikasjon som indikerer en kanalkvalitet til flertallet av nedlinjeressurser; og utlede et flertall av forskjellsindikasjoner hvor hver forskjellsindikasjon er mellom den første kanalkvalitetsindikasjonen og en kanalkvalitetsindikasjon for én av flertallet nedlinjeressurser; og en sender konfigurert til å sende minst én rapport som innbefatter den første kanalkvalitetsindikasjonen og flertallet av forskjellsindikasjoner.

2. UE i henhold til krav 1,karakterisert vedå ytterligere innbefatte: en mottager konfigurert til å motta minst én etterfølgende nedlinjesending assosiert med minst ett modulasjons- og kodesett som respons på den sendte første kanalkvalitetsindikasjonen og flertallet av forskjellsindikasjoner.

3. UE i henhold til krav 1,karakterisert vedat hver av flertallet av målinger er utledet i det minste fra en mottatt effekt for et referansesignal.

4. UE i henhold til krav 1,karakterisert vedat et antall bits brukt for hvert av flertallet av forskjellsindikasjoner er mindre enn et antall bits brukt for den første kanalkvalitetsindikasjonen i den minst ene rapporten.

5. UE i henhold til krav 4,karakterisert vedat antallet bits for hvert av flertallet av forskjellsindikasjoner er to, og antallet bits for den første kanalkvalitetsindikasjonen er fire i den minst ene rapporten.

6. UE i henhold til krav 3,karakterisert vedat mål einnretningen er konfigurert for å ta flertallet av målinger forutsatt at referansesignalet ble sendt ved et kjent effektnivå.

7. UE i henhold til krav 1,karakterisert vedat hvert av flertallet av forskjellsindikasjoner og den første kanalkvalitetsindikasjonen blir brukt for å indikere til en basestasjon et modulasjons- og kodesett som vil kunne støttes dersom det ble brukt for sending på en nedlinkskanal.

8. Nettverksnodekarakterisert vedå innbefatte: kretssystem konfigurert til å: sende en nedlinjesending; motta minst én rapport innbefattende en første kanalkvalitetsindikasjon og et flertall av forskjellsindikasjoner fra et brukerutstyr, UE, som respons på nedlinjesendingen, hvor den første kanalkvalitetsindikasjonen indikerer en kanalkvalitet korresponderende til et flertall av nedlinjeressurser og hvert av flertallet med forskjellsindikasjoner indikerer en forskjell mellom den første kanalkvalitetsindikasjonen og en kanalkvalitetsindikasjon for hvert av et flertall av målinger, hvor hver av flertallet av målinger er tatt på en respektiv nedlinjeressurs til flertallet av nedlinjeressurser; og sende minst én etterfølgende sending som har en formattering utledet i det minste fra den første kanalkvalitetsindikasjonen og hver av flertallet av forskjellsindikasjoner.

9. Nettverksnode i henhold til krav 8,karakterisert vedat et antall bits brukt for hvert av flertallet av forskjellsindikasjoner er mindre enn et antall bits brukt for den første kanalkvalitetsindikasjonen i den minst ene rapporten.

10. Nettverksnode i henhold til krav 9,karakterisert vedat antallet bits for hvert av flertallet av forskjellsindikasjoner er to, og antallet bits for den første kanalkvalitetsindikasjonen er fire i den minst ene rapporten.

11. Fremgangsmåtekarakterisert vedfremgangsmåten innbefatter å: ta et flertall av målinger basert på nedlinjekvalitet med et brukerutstyr (UE), hvor hver av flertallet av målinger tas på en respektiv nedlinjeressurs til et flertall av nedlinjeressurser; utlede en første kanalkvalitetsindikasjon med UEen hvor den første kanalkvalitetsindikasjonen indikerer en kanalkvalitet til flertallet av nedlinjeressurser; utlede et flertall av forskjellsindikasjoner, hvor hver av forskjellsindikasjonene er mellom den første kanalkvalitetsindikasjonen og en kanalkvalitetsindikasjon for en av flertallet av nedlinjeressurser; og sende minst én rapport som innbefatter den første kanalkvalitetsindikasjonen og flertallet av forskjellsindikasjoner med UEen.

12. Fremgangsmåte i henhold til krav 11,karakterisert vedat fremgangsmåten ytterligere innbefatter å : motta minst én etterfølgende nedlinjesending assosiert med minst ett modulasjons- og kodesett som respons på den sendte første kanalkvalitetsindikasjonen og flertallet av forskj ellsindikasj oner.

13. Fremgangsmåte i henhold til krav 11,karakterisert vedat hvert av flertallet av målinger er utledet i det minste fra en mottatt effekt for et referansesignal.

14. Fremgangsmåte i henhold til krav 11,karakterisert vedat et antall bits brukt for hvert av flertallet av forskjellsindikasjoner er mindre enn et antall bits brukt for den første kanalkvalitetsindikasjonen i den minst ene rapporten.

15. Fremgangsmåte i henhold til krav 14,karakterisert vedat antallet bits for hvert av flertallet av forskjellsindikasjoner er to, og antallet bits for den første kanalkvalitetsindikasjonen er fire i den minst ene rapporten.