NO336166B1 - Anordning for lukning av en åpning, særlig en kum - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for lukning av en åpning, særlig en kum, av typen som omfatter

- en ramme,

- et lokk som er svingbart i forhold til rammen om en første horisontal akse ved hjelp av i det minste et første hengsel, mellom en åpen stilling og en lukket stilling, idet hengselet

omfatter en del på lokket og en del på rammen, i samvirke,

- en sperreanordning som har en sperrestilling der lokket er i en første stilling i forhold til rammen og holdes i en åpen sperrestilling, og en frigjort stilling der lokket er i en andre stilling i forhold til rammen som muliggjør svingning av lokket om den første aksen.

Oppfinnelsen angår særlig kumlokkanordninger av støpejern.

Det er kjent kumlokk der lokket kan sperres mot rammen i åpen stilling. Et slikt kumlokk er beskrevet i EP-B-0 391 825.

Dette kumlokket omfatter en ramme og et lokk. Lokket er svingbart på rammen mellom en lukket stilling og en åpen stilling ved hjelp av et hengsel.

Lokket kan sperres i en åpen stilling ved vertikal forskyvning nedover i forhold til rammen. I denne stillingen, på nivå med hvert hengsel, ligger to plane sperreflater som generelt er vertikale på lokket og på rammen mot hverandre og hindrer utilsiktet lukning av lokket.

For å frigjøre lokket før dette på nytt lukker rammen kan lokket heves inntil de to sperreflatene er ute av kontakt med hverandre. Forutsatt at lokket er massivt kreves en stor kraft for heving.

GB 1544365 A beskriver en veggkonstruksjon med to dørblad som kan svinge om vertikale akser mellom dørblad og vegg slik at dørbladene svinger mot hverandre ved lukking og fra hverandre ved åpning. Det er anordnet videre en nedre bom med en støttelist over døråpningens bredde som samvirker med andre deler av døren slik at de nedre delene av dørbladene enkelt og automatisk blir tvunget inn i en tettende posisjon mot støttelisten.

EP 0681066 A beskriver et kumlokk som er hengslet til en ramme som ligger i en veibane, og består av minst to haker på undersiden av dekselet, hvorav den ene har et fremspring, og en vertikal tunge som er festet til rammen. Tungen er satt inn mellom de to hakene og holdes på plass ved hjelp av en løsbar hengseltapp, mens rammen har et hakk i den for å motta fremspringet når dekslet løftes, og holder dekselet i åpen stilling.

Foreliggende oppfinnelse har til formål å unngå denne ulempen, og å komme frem til en anordning der lokket kan sperres i åpen stilling, mens det kreves en forholdsvis liten hevekraft for å frigjøre lokket før dette svinges i retning for lukning.

For dette formål angår oppfinnelsen en anordning av den angitte typen, og som kjenne-tegnes ved at det første hengselet er innrettet til å muliggjøre en svingning av lokket som er i anlegg mot rammen om en andre akse som forløper hovedsakelig vinkelrett på den første aksen og horisontalt i montert stilling av anordningen, og at lokket er innrettet til å bringes fra denne første stillingen i forhold til rammen mot den andre stillingen i forhold til rammen og vice versa ved en svingning av lokket om den andre aksen.

I henhold til utførelsesformer omfatter oppfinnelsen ett eller flere av de følgende kjennetegn: - lokket svinges på rammen ved hjelp av et andre hengsel som omfatter en del på lokket og en del på rammen, og sperreanordningen er dannet av dette andre hengselet som er innrettet til å sperre og å frigjøre lokket i den åpne stillingen ved en forskyvning av delen på lokket i forhold til delen på rammen langs en retning hovedsakelig radialt på den første aksen; - anordningen definerer et tyngdepunktplan som inneholder tyngdepunktet til lokket, ragende vinkelrett på den første aksen og som krysser den første aksen i et referansepunkt, idet dette referansepunktet og den andre aksen bestemmer en første avstand, og lokket har et endepunkt som definerer en maksimal hevarm i forhold til den andre aksen, målt langs den første aksen, og en andre avstand, målt langs den første aksen mellom dette endepunktet og den andre aksen, som er større enn den første avstanden; - den andre avstanden er mer enn tre ganger den første avstanden; - den første avstanden er mindre enn en tredje avstand mellom det andre hengselet og den andre aksen; - referansepunktet og det andre hengselet befinner seg på den samme siden av den første aksen i forhold til den andre aksen; - det andre hengselet er innrettet til å sperres ved en forskyvning av delen på lokket hovedsakelig vertikalt nedover i montert tilstand av anordningen; - delene på rammen er dannet av utsparinger som er åpne oppover i montert tilstand av anordningen, og delene på lokket er dannet av tapper som er forbundet med lokket; - utsparingen i det andre hengselet har større dybde enn dybden til utsparingen i det første hengselet, målt vertikalt i forhold til den første aksen; - utsparingen i det første hengselet omfatter en nedre vegg mot hvilken del på lokket av det første hengselet har anlegg, og utsparingen i det andre hengselet omfatter en

åpning og en sperreflate innrettet til å samvirke med tappen i det andre hengselet, når

det andre hengselet er i en sperrestilling;

- lokket har generelt sirkulær form; - lokket har generelt trekantet form, og det første hengselet og sperreanordningen er anordnet på samme siden av trekanten; - trekanten er en rettvinklet trekant, og den nevnte siden av trekanten er en side ved den rette vinkelen i trekanten, og sperreanordningen befinner seg nærmere den andre

siden av den rette vinkelen enn det første hengselet;

- lokket er en skive; og

- den åpne sperrestillingen og den lukkede stillingen danner en innbyrdes vinkel på hovedsakelig 90°.

Oppfinnelsen vil fremgå klarere av den følgende beskrivelsen, som utelukkende gjelder eksempler, med henvisning til de vedføyde tegninger: - Figur 1 er en sideprojeksjon av et kumlokk i henhold til oppfinnelsen, idet lokket er i åpen stilling og i frigjort tilstand.

- Figur 2 er analog med figur 1, men lokket er i åpen sperrestilling.

- Figur 3A og 3B er planprojeksjoner som viser utsparingene i hengslene i lokket i henhold til oppfinnelsen, idet lokket ikke er vist.

- Figur 4 er et snitt etter linjen IV-iV i figur 3B, idet lokket er i lukket stilling.

- Figur 5 er et snitt etter linjen V-V i figur 3B, idet lokket er i maksimalt åpen stilling.

- Figur 6 er et snitt etter linjen VI-VI i figur 3B, idet lokket er i åpen stilling og i sperret tilstand.

- Figur 7 er et snitt etter linjen VII-VII i figur 3A.

- Figur 8 viser skjematisk en andre utførelsesform av et kumlokk i henhold til oppfinnelsen.

Figur 1 viser en kumlokkanordning i henhold til oppfinnelsen, angitt med henvisningstallet 2.

Denne kumlokkanordningen 2 omfatter en ramme 4 og et skiveformet lokk 6, fremstilt av støpejern. Lokket 6 er svingbart i forhold til rammen 4 om en generelt horisontal første akse X-X.

Rammen 4 omfatter en basisdel 8 som avgrenser en sirkulær åpning 10 (figur 4-6). I montert tilstand av kumlokkanordningen 2 befinner denne åpningen 10 seg i forlengelsen av en sjakt (ikke vist) eller en brønn med generelt vertikal akse.

Basisdelen 8 omfatter på innsiden av åpningen 10 et rundtgående, innvendig fremspring 12, på hvilken er anbrakt en elastomerisk pakning (ikke vist). Dette fremspringet 12 danner anleggsflate for lokket når dette er i lukket stilling.

Lokket 6 har generelt form som en sirkulær skive med en diameter som omtrent tilsvarer diameteren til åpningen 10. Lokket har et tyngdepunkt G (se figur 1 og 2), en vekt P og en dimensjon E målt i retning langs aksen X-X og som her tilsvarer diameteren til lokket.

Kumlokkanordningen 2 omfatter dessuten et første og et andre hengsel 14, 16 som forbinder lokket med rammen og muliggjør svingning av lokket 6 i forhold til rammen 4 om aksen X-X. Lokket 6 kan således beveges mellom en maksimalt åpen stilling, der lokket er svinget omtrent 110° i forhold til horisontalretningen (figur 5) ved å holdes i stabilt anlegg, og en lukket stilling der lokket generelt er horisontalt (figur 4), via en åpen stilling der lokket generelt er vertikalt (figur 6).

Hvert av hengslene 16, 14 omfatter en lokkdel 18, 20 festet til lokket 6 og en rammedel 22, 24 festet til rammen 4.

Det andre hengselet 16 danner en sperreanordning for lokket 6 i dets åpne sperrestilling. Dette hengselet 16 har en frigjøringsstilling (figur 1) der lokket kan beveges fra åpen sperrestilling til lukket stilling, og en sperrestilling (figur 2 og 6) der lokket 6 holdes i åpen sperrestilling og ikke kan svinge om aksen X-X.

Det første hengselet 14 er uten midler for å sperre lokket 6 i åpen stilling, og er innrettet til å muliggjøre svingning av lokket 6 om en andre akse Y-Y, når lokket 6 er i den åpne sperrestillingen. Den andre aksen Y-Y forløper hovedsakelig horisontalt i montert tilstand av kumlokkanordningen 2, vinkelrett på aksen X-X, og forløper på tvers av det andre hengselet 14. Denne svingning av lokket 6 om aksen Y-Y bringer det andre hengselet 16 fra sperrestillingen til frigjøringsstillingen og vice versa.

Kumlokkanordningen 2 avgrenser når lokket 6 er i åpen sperrestilling, sammen med det andre hengselet 16 i sperrestillingen, et tyngdepunktplan P-P som omfatter tyngdepunktet G og som forløper vinkelrett på aksen X-X. Dette planet P-P krysser aksen X-X i et referansepunkt L. Avstanden mellom dette referansepunktet L og den andre aksen Y-Y er betegnet d^. Denne avstanden dj er målt i retning langs aksen X-X. Avstanden dj er større enn 0 og utgjør fortrinnsvis mellom 0,1 og 0,5 ganger dimensjonen E. Referansepunktet L befinner seg på samme siden av aksen X-X som hengselet 16 i forhold til den andre aksen Y-Y.

Dessuten definerer kumlokket en andre avstand ck som er avstanden mellom aksen Y-Y og et endepunkt H på lokket 6. Endepunktet H er dannet av den enden av lokket som danner en maksimal hevarm i forhold til aksen Y-Y, målt langs aksen X-X. Fortrinnsvis er avstanden c^mer enn tre ganger avstanden d,.

Følgelig, når lokket 6 befinner seg nær punktet H for å kunne svinge om aksen Y-Y, i den hensikt å bringe hengselet 16 fra sperrestillingen til frigjøringsstillingen, trengs en hevekraft F som er mindre enn vekten P av lokket, i forholdet d1/d3 (figur 1).

I dette tilfellet er hver av lokkdelene 18, 20 dannet av en tapp 26, 28, mens hver av rammedelene 22, 24 er dannet av en utsparing 30, 32 for anbringelse av den tilhørende tappen.

Hver av utsparingene 30, 32 er dannet av en utvidelse som er åpen oppover (figur 3A og 3B).

Som det fremgår av figur 3B har utsparingen 30 i det andre hengselet 16 generelt form som en L, sett ovenfra. Et første parti 34 av utsparingen 30 som munner ut i åpningen 10 og danner en første gren av L'en har mindre dybde enn resten av utsparingen 30. Et andre midtre parti 36 av utsparingen 30 omfatter et hull som går gjennom tykkelsen av rammen. Et tredje parti 38 av utsparingen som danner den andre grenen av L'en er inndelt i to områder 40, 42.

Det første området 40 forløper til siden for det første partiet 34. Det omfatter (figur 4-6) en bunnprofil 44 som en del av en sylinder med sirkeltverrsnitt, idet aksen faller sammen med aksen X-X. Denne profilen 44 danner en hengselflate som utgjør et anlegg for tappen 26. En første arm 46 danner en øvre kant i dette området 40 og ligger delvis over bunnprofilen 44.

Det andre området 42 befinner seg mellom det første området 40 og det første partiet 34 i utsparingen. Dette området 42 omfatter en gjennomgående åpning 48 for å motta tappen 26 når hengselet 16 er i sperrestillingen (figur 6). Utsparingen 30 danner, i overgangen mellom de to områder 40, 42, en plan sperreflate 50 som forløper vertikalt.

En andre arm 52 som danner den øvre kanten til dette andre området 42 befinner seg ved siden av den første armen 46 og er utformet med en sperreflate 53 som er rettet mot denne armen 46.

Utsparingen 32 i det første hengselet 14 er hovedsakelig symmetrisk til utsparingen 30 i det andre hengselet 16 i forhold til planet P-P (se figur 3A), slik at det tredje partiet 38 i den andre utsparingen 32 forløper langs aksen X-X på motsatt side av den første utsparingen 30.

Elementene i denne utsparingen 32 som tilsvarer elementene i utsparingen 30 har de samme henvisningstall. Som forskjell omfatter det tredje partiet 38 i denne utsparingen 32 en bunnvegg 54 som befinner seg i det andre området 42 og som forløper fra det første området 40 til det første partiet 34 i utsparingen 32. Denne bunnveggen 54 henger hovedsakelig tangentialt sammen med flaten i hengselet som danner en anleggsflate dannet av bunnprofilen 44, slik at utsparingen 32 er uten åpning 48 og således sperreflate 50.

Følgelig oppviser utsparingen 30 i det andre hengselet 16 en større dybde enn dybden til utsparingen 32 i det første hengselet 14, målt vertikalt i forhold til aksen X-X i montert tilstand.

Tappen 26 i det andre hengselet 16 er festet til lokket 6 via et overgangsparti 60 som rager ut fra kanten av lokket 6 og som er festet til dette. Tappen 26 rager vinkelrett på overgangspanget 60, hovedsakelig i planet til lokket 6.

Overgangspartiet 60 omfatter en anleggsflate 61 som forløper i omtrent 45° i forhold til tappen 26. I åpen tilstand av lokket 6 og når det andre hengselet 16 er i sperrestillingen ligger anleggsflaten 61 mot en øvre kant i utsparingen 30 (se figur 2). Avstanden mellom anleggspunktet for anleggsflaten 61 i utsparingen 30 og aksen Y-Y, målt langs aksen X-X, er angitt som d?. Avstanden dj er mindre enn avstandenCJ3.

Overgangspartiet 60 omfatter dessuten en sperreflate 53A som forløper parallelt med hovedplanet til lokket 6. Sperreflaten 53A er innrettet til å samvirke med armen 52 langs flaten 53 når lokket 6 er i åpen sperrestilling. Overgangspartiet 60 omfatter dessuten en åpning 69 for passasje av armen 52 langs aksen til tappene 26 for å muliggjøre svingning av lokket i retning for lukning.

Åpningen 69 er dannet i sperreflaten 53A.

Tappen 26 har hovedsakelig sylindrisk form. Den oppviser en hengselflate 62 som er komplementær med hengselflaten i utsparingen 44 og som er rettet mot en motsatt side av lokket 6. Tappen 26 oppviser dessuten en plan sperreflate 64 som henger sammen med hengselflaten 62 og som forløper parallelt med hovedplanet til lokket. Denne sperreflaten 64 er beregnet til å komme i kontakt med den plane sperreflaten 50 i utsparingen 30 når lokket 6 er i åpen sperrestilling.

Tappen 28 i det første hengselet 14 er festet til lokket 6 via et overgangsparti 66 og er symmetrisk til tappen 26 i det andre hengselet 16 i forhold til planet P-P. Det skal på-pekes at generatrisene til hengselflatene på tappene 26, 28 er identiske.

Kumlokkanordningen 2 i henhold til oppfinnelsen virker på følgende måte.

Først er lokket 6 i sin horisontale lukkede stilling på rammen (figur 4).

For å åpne kummen 2 svinges lokket 6 oppover. I et første trinn svinges det om aksen X-X ved samvirke mellom hengselflatene til hvert av de to hengslene 14, 16. Tappene 28, 26 befinner seg således hovedsakelig i de første områder 40 i utsparingene. Når lokket 6 er i sin åpne sperrestilling, dvs. svinget 90° i forhold til den lukkede stillingen, fortsetter svingningen fra denne stillingen til den maksimalt åpne stillingen (figur 5). Overgangspartiene 60, 66 ligger således mot de øvre kanter av utsparingene 30, 32, og tappene 26 og 28 føres mot de andre områder 42 i utsparingene 30, 32. Når tappen 26 i det andre hengselet 16 befinner seg over åpningen 48, svinges lokket 6 om aksen Y-Y ved å danne anlegg mot bunnveggen 54 med tappen 28, og tappen 26 føres delvis inn i åpningen 48 inntil den kommer til anlegg mot rammeflaten som befinner seg ved siden av sperreflaten 50, og overgangspartiet 60 føres mot armen 46 (figur 5). For å sperre lokket svinges dette tilbake til den åpne sperrestillingen, og tappen 26 føres fullstendig inn i åpningen 48. Det andre hengselet 16 er derved i sin sperrestilling.

I denne stillingen ligger sperreflatene 50, 64 og 53, 53A mot hverandre (figur 6) og hindrer utilsiktet lukning av lokket 6. Kumlokkanordningen 2 befinner seg således i den tilstanden som er vist i figur 2.

Når lokket 6 på nytt skal lukkes er det tilstrekkelig å gripe dette og svinge det oppover om aksen Y-Y for å føre tappen 26 ut av åpningen 48 og således bringe det andre hengselet 16 til frigjort stilling (figur 1). Forutsatt at lokket 6 under denne svingningen om aksen Y-Y danner anlegg med tappen 28 mot bunnveggen 54 i det første hengselet 14, er svingekraften som trengs for å frigjøre tappen 26 fra åpningen 48 mindre enn vekten P av lokket.

Anordningen for sperring av lokket i den åpne stillingen kan være dannet av andre midler. Den kan f.eks. omfatte et fremspring anordnet på lokket og som kan føres inn i et tilsvarende hulrom dannet i rammen, ved svingning av lokket når dette er i den åpne sperrestillingen.

Figur 8 viser en andre utførelse av kumlokkanordningen i henhold til oppfinnelsen. Bare forskjellene fra kumlokkanordningen beskrevet ovenfor skal beskrives, idet analoge elementer har de samme henvisningstall.

Lokket 6 har generelt en form som en rettvinklet trekant, slik at tyngdepunktet G ikke befinner seg i samme avstand fra de to hengsler 14, 16 som er anordnet på endene av en side i den rette vinkelen i trekanten. Fortrinnsvis befinner det første hengselet 14, som definerer svingeaksen Y-Y, seg i avstand fra et hjørne av trekanten. Følgelig kan lokket enkelt gripes i et fritt hjørne 70 av trekanten som befinner seg i avstanden g^ fra det første hengselet 14, og svinges om aksen Y-Y slik at det andre hengselet 16 bringes til sperrestillingen. Svingningen av lokket 6 krever således en liten svingekraft.

Dessuten, på grunn av geometrien til lokket, vil det faktum at hevekraften ikke utøves i tyngdepunktet her være uten innvirkning på frigjøringen, forutsatt at bare ett av hengslene benyttes for sperringen.

Generelt, i det tilfellet at trekanten ikke er en likesidet trekant, er det første hengselet 14 anordnet nær et hjørne der vinkelen er mindre enn vinkelen i hjørnet som er tilknyttet sperreanordningen 16.

Som en variant kan lokket omfatte et enkelt overgangsparti utstyrt med to utragende tapper, én på hver side av overgangspartiet, og en av disse tapper sperres i åpen sperrestilling på hver side av dette.

Oppfinnelsen angår kumlokkanordninger for veier eller fortau, f.eks. av støpejern, og anordninger for lukning av vannavløp, slik som rister, og anordninger for lukning av tekniske rom for inspeksjon av et undergrunns kabelnett, slik som luker.

Claims (15)

1. Anordning for lukning av en åpning, særlig en kumlokkanordning, av typen som omfatter -en ramme (4), -et lokk (6) som er svingbart i forhold til rammen (4) om en første horisontal akse (X-X) ved hjelp av i det minste et første hengsel (14), mellom en åpen stilling og en lukket stilling, idet hengselet (14) omfatter en del (20) på lokket og en samvirkende del (24) på rammen, -en sperreanordning (16) som har en sperrestilling der lokket (6) er i en første stilling i forhold til rammen og holdes i en åpen sperrestilling, og en frigjort tilstand der lokket (6) er i en andre stilling i forhold til rammen som muliggjør svingning av lokket om den første aksen (X-X),karakterisert vedat det første hengselet (14) er innrettet til å muliggjøre en svingning av lokket (6) som er i anlegg mot rammen (4) om en andre akse (Y-Y) som forløper hovedsakelig vinkelrett på den første aksen (X-X) og horisontalt i montert stilling av anordningen, og at lokket (6) er innrettet til å bringes fra denne første stillingen i forhold til rammen mot den andre stillingen i forhold til rammen og vice versa ved en svingning av lokket (6) om den andre aksen (Y-Y).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert vedat lokket (6) er svingbart på rammen (4) ved hjelp av et andre hengsel (16) som omfatter en del (18) på lokket og en del (22) på rammen, og sperreanordningen er dannet av dette andre hengselet (16) som er innrettet til å sperre og å frigjøre lokket (6) i den åpne stillingen ved en forskyvning av delen (18) på lokket i forhold til delen (22) på rammen langs en retning hovedsakelig radialt på den første aksen (X-X).

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert vedat anordningen (2) definerer et tyngdepunktplan (P-P) som inneholder tyngdepunktet (G) til lokket (6), ragende vinkelrett på den første aksen (X-X) og som krysser den første aksen i et referansepunkt (L), idet dette referansepunktet og den andre aksen (Y-Y) bestemmer en første avstand (di), og lokket (6) har et endepunkt (H) som definerer en maksimal hevarm i forhold til den andre aksen (Y-Y), målt langs den første aksen (X-X), og en andre avstand (dg), målt langs den første aksen (X-X) mellom dette endepunktet (H) og den andre aksen (Y-Y), som er større enn den første avstanden (<d>j).

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert vedat den andre avstanden er mer enn tre ganger den første avstanden (di).

5. Anordning som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert vedat den første avstanden (di) er mindre enn en tredje avstand (d^) mellom det andre hengselet (16) og den andre aksen (Y-Y).

6. Anordning som angitt i et av kravene 3-5, karakterisert vedat referansepunktet (j_) og det andre hengselet (16) befinner seg på den samme siden av den første aksen (X-X) i forhold til den andre aksen (Y-Y).

7. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 2-6, karakterisert vedat det andre hengselet (16) er innrettet til å sperres ved en forskyvning av delen (18) på lokket hovedsakelig vertikalt nedover i montert tilstand av anordningen (2).

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert vedat delene (22, 24) på rammen er dannet av utsparinger (30, 32) som er åpne oppover i montert tilstand av anordningen, og delene (18, 20) på lokket er dannet av tapper (26, 28) som er forbundet med lokket.

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert vedat utsparingen (30) i det andre hengselet (16) har større dybde enn dybden til utsparingen (32) i det første hengselet (14), målt vertikalt i forhold til den første aksen (14).

10. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert vedat utsparingen (32) i det første hengselet (14) omfatter en nedre vegg (54) mot hvilken delen (20) på lokket av det første hengselet (14) har anlegg, og utsparingen (30) i det andre hengselet (16) omfatter en åpning (48) og en sperreflate (50) innrettet til å samvirke med tappen (26) i det andre hengselet (16), når det andre hengselet er i sin sperrestilling.

11. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1-10, karakterisert vedat lokket (6) har generelt sirkulær form.

12. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1-10, karakterisert vedat lokket (6) har generelt trekantet form, og det første hengselet (14) og sperreanordningen (16) er anordnet på samme siden i trekanten.

13. Anordning som angitt i krav 12, karakterisert vedat trekanten er en rettvinklet trekant, og den nevnte siden i trekanten er en side ved den rette vinkelen i trekanten, og sperreanordningen (16) befinner seg nærmere den andre siden av den rette vinkelen enn det første hengselet (14).

14. Anordning som angitt i hvilket som helst av de foregående kravene,karakterisert vedat lokket (6) er en skive.

15. Anordning som angitt i hvilket som helst av de foregående kravene,karakterisert vedat den åpne sperrestillingen og den lukkede stillingen danner en innbyrdes vinkel på hovedsakelig 90°.