NO335733B1 - En enkel inhalator - Google Patents

Abstract

En tørrpulverinhalator for lunge- eller nesebruk omfatter minst et inhalatorlegeme (100) og en innsats (110) med et eller to rom (121), idet hvert inneholder en dose av et legemiddel. Rommet (121) har hull (123) for å slippe inn luft og hull ((120) for å avlevere pulver og som i bruk står i forbindelse med en inhalasjonskanal (102) i inhalatorlegemet (100). For å forhindre pulveret fra lekkasje gjennom romhullene før bruk, er luftinnslippingshullene (123) med redusert dimensjon, noe som derved blokkerer eller forhindrer pulverutgang under tyngdekraften. Når innsatsen (110) er satt inn innenfor inhalatorlegemet (100), er alle dens hull (120, 123) blokkert. Ved gliding av innsatsen (110) i forhold til legemet (100) inntil inhalasjonsposisjonen er nådd, kommer hullene (120, 123) til fluidforbindelse med hverandre og med inhalasjons-kanalen (103), noe som derved tillater at en strømning av luft dispergerer og medriver dosen gjennom munnstykket (103). Fem utførelser av oppfinnelsen er avdekket.

Description

Den foreliggende oppfinnelsen omtaler en lunge- eller neseinhalator med enkel konstruksjon og betjening.

Inhalatorer brukt for avleveringen av farmasøytiske sammensetninger er kjent i utstrakt omfang for å bli utbredt etter utviklingen av inhalatoren med doseringsventil og trykkmålt dose av Charles Thiel i 1956, og innføringen av adskillige tørrpulver-inhalatorer, noe som begynte på 1960-tallet og fortsetter til denne dag.

Disse inhalatorene er blitt brukt først og fremst ved behandlingen av sykdommer, så som astma og kronisk obstruktiv lungesykdom, men nylige applikasjoner er blitt utviklet for å avlevere legemidler systematisk via lungen eller nesen.

Letingen etter å kombinere virkningsfullhet, lettvinthet ved bruk, bekvemlighet og liten størrelse har dominert disse bestrebelsene. Tidligere innretninger tar i bruk kapsler (GB 1.182.779, spinnhalator; GB 2 064 336, rotahalator; og US 4.889.114, inhalator), men kapsler krever fingerferdighet ved håndtering, noe som er et spørsmål om bryderi, og øker kostnaden. Mange foreslår likeså en mekanisme for skjæring eller gjennomhulling eller åpning, noe som i de fleste tilfeller nødvendiggjør bruken av metallnåler eller - blader (PT 101.450 FlowCaps), enda en annen kilde til kostnad. Måter for unngåelse av kapselhåndtering kan finnes i US 5.595.175 og US 5.651.359, men måten med hvilken dette er blitt oppnådd, har bibrakt mer mekanisk kompleksitet og derfor større kostnad.

Annen kjent teknikk vises i US 5301666 A, WO 99/36116 A og EP 1504781 A.

I situasjoner der et smittsomt middel skal behandles eller simpelthen er tilstede i munnen eller luftveiene, finnes det et behov for å eliminere muligheten for inhalatorforurensning og i dette henseendet er det svært fordelaktig å ha en tilstrekkelig økonomisk innretning, slik at den kan brukes én gang og avhendes. Inhalatorer for å behandle virussykdommer, så som influensa, effektivt er faktisk kjente (GB 2 178 965, skivehalator), men det kreves at inhalatoren skal gjenfylles og gjenbrukes over hele lengden av behandlingen på fem dager, for gjentatt å bli forurenset med viruset. Enn videre er den store majoriteten av influensapasienter inhalatornaive, noe som krever at innretningen er ekstremt enkel og intuitiv i bruk.

Følgelig er betydelig oppmerksomhet blitt gitt avhendbare innretninger og svært økonomiske utforminger har vist seg i litteraturen. En tilbakevendende utfordring for oppfinnere har vært behovet for å skille ut pulverdosen for derved å forhindre den fra å søles ut før bruk. I en utforming er ikke mindre enn seks patenter (US 5.533.505, 5.660.169, 5.918.594, 6.102.035, 6.105.574 og 6.286.507) blitt bevilget forden samme innretningen, for å omtale forskjellige mekanismer med hvilke pulverdosen kunne pakkes inne i innretningen. Dette er ikke vanskelig i seg selv, men en kilde til kostnad og industriell eller betjeningsmessig kompleksitet, alt faktorer som skal unngås.

US 7.032.593 omtaler en enkel innretning som inneholder en dose med pulver, som er beskyttet mot lekkasje ved hjelp av tjor- eller filmstrimmel, som er fjernet umiddelbart før bruk; men i denne og i andre utførelser i dette patentet synes ikke det svært fine og fritt strømmende pulveret å hindres fra strømming ut gjennom ventilasjonshullene i innretningen umiddelbart før inhalering.

Enn videre har avhendbare innretninger ofte sviktet i å ta hensyn til inhalatorens mest viktige funksjon som er å løse opp klumper av legemiddelpartikler og tilsetninger ned til deres opprinnelige, inhalerbare størrelse på mindre enn 5 um. En av de enkleste utformingene av alle bruker et enkelt sugerør (US 5.797.392, direkthalator), men faktumet at dispersjonen og medrivingen av dosen skjer samtidig i en svært kort tidsperiode - en fraksjon av et sekund - kan redusere effektiviteten til innretningen og resultere i at en mindre dose avleveres i lungen. Andre svært enkle innretninger uten åpenbare pulverdispergerende innslag innbefatter US 5.042.472, 5.239.991 og 6.098.619. En mindre effektivitet kan diktere behovet for å øke legemiddeldosen for å oppnå den ønskede terapeutiske virkningen. I tillegg innebærer hurtig avlevering at hele dosen avleveres brått, og dette kan forårsake virkningen med "pulvermunn". Ingen av disse egenskapene er ønskelige.

Selv om astmainhalatorer var typisk utformet for å inneholde et stort antall av fortilmålte eller innretningstilmålte doser av kraftige legemidler, var de i stor grad uegnede for avleveringen av store doser. Fortilmålte innretninger er likeså å foretrekke, ettersom innretningsavleverte doser har vært tilbøyelige til variabilitet i dosetilmåling. Innretninger som bruker en skål som en tilmålingsinnretning innbefattet i en glidende mekanisme, er kjente (US 4.524.769, turbuhalator; US 5.575.280, klikkhalator; US 5.829.434, vrihalator; US 6.332.461, easyhalator), men de er uegnede for tilmåling av store doser, og deres funksjon er å måle og transportere en dose fra et bulkpulver-reservoir til munnstykkekanalen.

Det finnes derfor et behov for en inhalator som er forfylt med enhetsdoser av pulver, for pasientbekvemlighet; avhendbare, for årsaker med sikkerhet og hygiene; enkle, for økonomiske årsaker og lettvinthet ved bruk; og med en stor virkningsfullhet med hensyn til dispergering og medriving, for terapeutisk gevinst.

Den foreliggende oppfinnelsen er rettet mot en tørrpulverinhalator som forsøker å kombinere alle disse egenskapene og fordelene.

Tørrpulverinhalatoren i henhold til den foreliggende oppfinnelsen er ment for lunge-eller neseavlevering og innbefatter et inhalatorlegeme satt sammen av et munnstykke eller et nesestykke og en åpning i legemet. Inhalatoren har et legemefrontinnløp som tillater fluidforbindelse mellom munnstykket og åpningen i legemet og innbefatter likeså en pulverinnsats montert i åpningen av inhalatorlegemet. Pulverinnsatsen har minst et pulverrom og den er utformet for å bevege seg inne i åpningen, idet inhalatorlegemet fortrinnsvis har en innretning for å holde innsatsen på plass i åpningen og en innretning for å begrense omfanget av bevegelse innsatsen kan bevege seg inne i åpningen. Hvert pulverrom har et romfrontinnløp og innsatsen kan bevege seg inne i åpningen fra en første posisjon i hvilken romfrontinnløpet er forskjøvet fra munnstykkepassasjen, til en andre posisjon i hvilken romfrontinnløpet er innrettet med den. I den første posisjonen er det ingen fluidforbindelse og pulveret inne i et innsatsrom er isolert fra munnstykket og kan ikke flyte ut. I den andre posisjonen er innsatsen blitt beveget til et punkt der et romfrontutløp er innrettet med munnstykket, noe som derved definerer et dispersjonskammer fra hvilket innholdet i pulverkammeret kan avleveres til munnstykket. Denne konstruksjonen resulterer i betydelig økonomiske innsparinger, ettersom det ikke finnes noe behov for å benytte lagerkamre som er adskilt fra dispersjonskamre. Kombinasjonen av to komponenter som tilformer et dispersjonskammer, er et oppfinnerisk innslag i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Unngåelse av lagring av pulver i ett kammer og dets dispersjon i et annet, har andre tekniske fordeler, nemlig at tap ved overføring av pulveret fra ett kammer til et annet likeså er unngått, og at overflatearealet der pulver kunne klebe seg og svikte korrekt å dispergeres og medrives, er redusert. En annen fordel er at brukeren ikke må håndtere enhetsdoser.

(I den etterfølgende omtalen henviser "proksimal" til punkter på inhalatoren som er nærmere munnen eller nesen, og "distal" til punkter som er fjernere; og henvisninger til "munnstykke" innbefatter "nesestykke").

For at et pulverrom skal bli et dispersjonsrom, må luft slippes inn i det. I inhalatoren i henhold til den foreliggende oppfinnelsen innbefatter inhalatorlegemet videre et legemebakinnløp som strekker seg fra inhalatorlegemet til legemeåpningen, og hvert pulverrom innbefatter et rombakinnløp. Enn videre er det tildannet et inhalatorlegeme med et legemefrontinnløp som er lokalisert på inhalatorlegemet ved den distale enden av munnstykkekanalen, og med legemesideinnløp som slipper luft direkte fra atmosfæren inn i munnstykkekanalen og supplerer mengden av luft som krysser pulverrommet. Legemesideinnløpene bør ønskelig gå inn i munnstykkekanalen så nær som mulig til legemefrontinnløpet for derved å frembringe turbulens på dens overflate og unngå hvilken som helst uønsket pulversammenklumping.

Når et pulverrom er i den andre posisjonen, slik som omtalt over, er luft i stand til å bevege seg gjennom legemebakinnløpet, inn i rombakinnløpet, gjennom rommet, ut av det gjennom romfrontinnløpet, forbi legemefrontinnløpet, inn i munnstykkekanalen og til slutt ut av inhalatoren. Når denne strømmen er opprettet som et resultat av suging på munnstykket, og en dose av et farmasøytisk pulver er rommet innenfor rommet, vil strømmen av luft foranledige turbulens som fører til en oppbryting av pulverklumper og til en dispersjon av partiklene, for medriving og endelig avlevering på det tiltenkte stedet, i lunge eller i nesehulrommet avhengig av anvendelsen.

Denne inhalatoren bruker ikke tradisjonelle farmasøytiske kapsler, så som gelatin- eller cellulose/HPMC-kapsler, snarere er pulverdosene rommet innenfor rom som er utformet lignende en kapsel. Selv om andre utforminger er mulig, gjør de avrundede ytterkantene av en kapsel og dens sylindriske, konstante snitt denne utformingen svært egnet for å minimere pulvertilbakeholdelse under og etter inhalering. Faktisk ville hvilken som helst utforming med et fravær av skarpe vinkler, så som sfærisk, oval, stumpkonisk, bikonisk og lignende, være like fordelaktig.

Pulverrommene av hvilke det kan finnes kun ett eller mangfoldige avhenger av anvendelsen, men av hvilke det er fortrinnsvis ett eller to er bygget, utformet, boret eller støpt inne i en innsats. Således inneholder en eneste komponent som kan tilvirkes i et eneste trinn, dersom ved injiseringsstøping, pulverrommet eller -rommene. Uansett antallet av pulverrom skal det forstås at de alltid er isolert fra hverandre, og at det ikke finnes noen forbindelse mellom dem. En slik innsats som inneholder to pulverrom, er et ytterligere oppfinnerisk innslag i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Inhalatorlegemet og pulverinnsatsen kan utføres av hvilket som helst egnet materiale for farmasøytisk bruk, men plast skal foretrekkes, og materialet benyttet for innsatsen bør fordelaktig være gjennomsiktig.

Uansett det valgte materialet bør både inhalatorlegemet og pulverinnsatsen være foren-lige med pulveret tiltenkt skal rommes og avleveres for derved å minimere nedbryting av pulveret ved kjemisk reaksjon og for å redusere pulvertilbakeholdelse under lagring og avlevering. I denne anledning er adskillige plaster blitt testet, nemlig polypropylen, nylon, gjennomsiktig nylon, amorf nylon, acetyl (POMP): ultraform N2320, polyester (PET), K-harpiks, polyetylen (LDPE): riblene MV 10, acetal og andre. Resultater viser at plastkvaliteten må justeres omhyggelig for det brukte pulveret og intet materiale kan identifiseres som å være universalt hensiktsmessig. Enn videre har disse materialene varierende grader av gjennomsiktighet, og noen ganger må det gjøres en avveining mellom gjennomsiktighet og pulveradhesjonsminimering.

Pulverinnsatsen har innløp for å tillate at luft beveger seg inn i et pulverrom, dispergerer pulveret, medriver det inn i munnstykket og ut inn i pasientens munn. Imidlertid trenger rombakinnløpet lokalisert på den distale luftinnslippingstiden av et pulverrom å være svært lite, slik at umiddelbart etter fylling med pulver og før innsatsenheten er satt inn i inhalatorlegemet, strømmer pulveret ikke ut av rombakinnløpet under tyngdekraften. Det foretrekkes å gjøre disse bakinnløpene som en smal sliss, én per pulverrom, selv om den samme funksjonen kunne oppnås med flere svært små runde hull med en diameter på 1 mm eller mindre. Imidlertid er en sliss enklere å tilvirke ved injiseringsstøping, og det foretrekkes at hver slissbredde er 1 mm eller mindre, likeledes er det påvist at denne dimensjonen kan blokkere eller hovedsakelig hindre strømningen av pulver ut av rommet.

Enten ved hjelp av en sliss eller et lite hull som en utforming for rombakinnløpet for å slippe luft inn i pulverrommet, er det påvist at skråning av veggene i slissen eller hullet i retning av rommet ytterligere fremmer blokkeringen av pulveret. En slik skråning frembringer et traktmellomrom direkte over rombakinnløpet og det er påvist at den beste koniske vinkelen for å blokkere pulveret er inkludert mellom 179° og friksjonsvinkelen til pulveret opptatt i pulverrommet og fortrinnsvis mellom 120% og friksjonsvinkelen til pulveret. Denne trakten sperrer pulverstrømning under tyngdekraft ved å fremme brodannelsen av partikler over trakten og det er et ytterligere oppfinnerisk innslag i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

Omvendt behøver romfrontinnløpet plassert ved den proksimale enden av pulverrommet å være tilstrekkelig bredt for å tillate vanlig fylling og fylling med stor hastighet av pulveret. Vanligvis vil dette romfrontinnløpet ha den samme diameteren som selve pulverrommet. Dette innebærer at under fylling er pulverinnsatsen ønskelig holdt i den samme orienteringen, idet rombakinnløpene peker ned mot bakken og romfrontinn-løpene peker opp.

Umiddelbart etter fylling av minst et pulverrom med en enhetsdose av pulver, ønskelig i et fabrikkautomatisert miljø, må pulverinnsatsen settes inn i inhalatorlegemet som fortrinnsvis er slik bygget at romfront- og -bakinnløpet er i berøring med en sammenheng-ende, glatt overflate på inhalatorlegemet og berøringen er i tett toleransepasning med frontveggen og bakveggen i inhalatorlegemet, der berøringen finner sted. I lagringsposisjonen når pulverrommet er forskjøvet fra legemefront- og -bakinnløpet, luftinn-løpene og fra munnstykkekanalen, er pulverenhetsdosen effektivt forseglet inne i dens rom, ettersom innsatsen er holdt mellom frontveggen og bakveggen av inhalatorlegemet. Denne tette berøringen med veggene i inhalatorlegemet forhindrer pulveret fra lekkasje under lagring, og dette er et ytterligere oppfinnerisk innslag i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Ved dette punktet er inhalatoren klar for pakking, ønskelig i en folie eller en aluminiumpose, eller en pose eller en innpakning av hvilket som helst annet egnet materiale og under lave eller likevektsfuktforhold.

En annen måte for å sikre at pulveret ikke lekker ut av pulverrommene under lagring eller håndtering er å konstruere pulverinnsatsen med utstikkende sirkulære kanter rundt pulverromfrontinnløpene. I denne konstruksjonen vil den tette berøringen være mellom den sirkulære kanten av pulverrommene og inhalatorlegemet. Dette er å foretrekke, ettersom berøringsoverflaten vil minimeres, og således kan toleransen for pasning mellom innsatsen og inhalatorlegemet endog være tettere enn i den tidligere konstruksjonen, men uten å forårsake et slikt nivå at friksjon som ville kreve urimelig kraft for å skyve pulverinnsatsen inn i posisjon for inhalering.

Enn videre kan pulverinnsatsen konstrueres av et mykere materiale, mer sammentrykk-bart enn det til inhalatorlegemet, slik at den sirkulære kanten av pulverrommene når den kommer til berøring med det hardere materialet i inhalatorlegemet, vil utsettes for en sammentrykningskraft på grunn av den tette pasningen og svakt endre utforming for å bli bredere etter hvert som de trekkes sammen, noe som således gir et større berørings-overflateareal og bedre beskyttelse mot pulverlekkasje.

Til slutt kan pulverlekkasje ytterligere sikres ved blokkering av pulverinnsatsen inne i inhalatorlegemet, slik at selv om inhalatoren er utsatt for en sterk vibrasjon under transport, vil intet pulver mistes. Dette kan oppnås på flere måter: enten krympeomvik-ling av innpakningsposen rundt inhalatoren, eller innsetting av inhalatoren i et stivt innpakningsskall, eller ved hjelp av en adhesiv tap rundt inhalatorlegemet og pulverinnsatsen, eller ved hjelp av et låseinnslag støpt inn i inhalatorlegemet og/eller pulverinnsatsen. Metodene med pose eller adhesiv tap har økt gevinsten ved å være tuklesikre systemer som er nyttige i avhendbare inhalatorer for engangs bruk, så som den foreliggende.

I tillegg til å forhindre pulveret fra lekkasje under tyngdekraft spiller innløpene på pulverrommet likeledes de på inhalatorlegemet en viktig rolle i funksjonen til denne inhalatoren, ettersom deres diameter og overflatearealer og deres posisjon bestemmer den aerodynamiske profilen til anordningen og dette avgjør i sin tur komforten med hvilken brukeren inhalerer og virkningsfullheten til anordningen.

I tilfellet av den foreliggende oppfinnelse er kilden til kraft for pulverdispersjon og -medriving pasientens innåndingstrømning, og denne er brukt så effektivt som mulig av inhalatoren. Slike innretninger kjent som passive inhalatorer trenger ikke motorer eller andre kompliserte mekaniske innslag for å virke, men er på den annen side tilbøyelige til å være avhengige av luftinnstrømningsraten: desto høyere strømning, desto bedre dispersjon og medrivning og desto større lungedose. Dette er uønsket, ettersom den samme pasienten som inhalerer ved forskjellige strømningsrater, vil få variable doser. Utviklingen av en inhalator som når tett ved dens maksimale virkningsfullhet ved en forholdsvis liten strømningsrate, har følgelig vært et hovedmål innen inhalerings-teknologien.

Når et pulverrom er i fluidforbindelse med forskjellige inhalatorinnløp, dvs. når det er i inhaleringsposisjonen, er luft og pulver i stand til å blande seg og strømme ut av inhalatoren. Funksjonen til legemesideinnløpet eller -innløpene er svært viktige her, for supplering av den lille mengden av hvilken som helst luft er i stand til å gjennomtrenge pulverrommet gjennom de smale slissene eller smale hullene i rombakinnløpet. Disse legemesideinnløpene besørger at inhaleringen er komfortabel og pulver/luftforholdet er ønskelig magert på pulver og rikt på luft, noe som således maksimerer medrivingskapa-siteten til luften.

Med tildannelsen av legemesideinnløpet kan brukeren komfortabelt utvikle et trykkfall på 4 kPa, noe som erkjennes innen farmakopeen som et egnet trykkfall fra et bruker-synspunkt, ettersom det er halvdelen av det maksimale trykkfallet som de interkostale musklene og mellomgulvet kan utvikle. I tilfellet av nesen er trykkfallet som kan utvik-les mindre (fordi motstanden mot passasjen av luft i nesehulrommet er større), og i dette tilfellet trenger man kun å endre diameteren og antallet av legemesideinnløp for å regulere det ideelle trykkfallet for en neseavlevering.

Dersom brukeren kan påføre et betydelig sug i munnstykket, er det nå viktig å unngå en pulverutgang som er for hurtig. Dette er funksjonen av konfigurasjonen til rombak- og

-frontinnløpet, særlig i måten deres dimensjoner kan varieres for å regulere strømningen av luft som går inn og forlater inhalatoren. 1 tillegg til å unngå lekkasjen av pulver under tyngdekraft begrenser således slissene eller hullene i rombakinnløpet innslippingen av luft. Ved eksperimentering mellom forskjellige slisslengder eller antallet av små hull, er det mulig å avstemme inhalatoren for å avlevere en dose med pulver i den ønskede tidslengden, forutsatt en konstant strømningsrate. Varigheten kan således varieres mellom omtrent 200 millisekunder til adskillige sekunder. Det foretrekkes imidlertid å regulere lengden av slissene eller antallet av hull for å gi brukeren en pulveravleveringstid som er lenger enn 0,5 sekund og fortrinnsvis inntil 2 sekunder ved en strømningsrate på 35 L/min"<1>, slik at det er et overskudd av luft for å transportere pulveret, redusere følelsen med "pulvermunn" og forbedre lungeavsetning. Ved den angitte strømningsraten vil avleveringsvarigheten på 2 sekunder resultere i en inhaleringsmengde på 1,2 liter luft. Ettersom en person som inhalerer gjennom en inhalator, bruker omtrent 2 liter luft for en fullstendig inhalering (den kan være mer), innebærer dette at det fortsatt finnes omtrent 0,8 liter luft for å drive pulverdosen dypt inn i lungen. For neseanvendelser er det ønskelig å ha en kortere avleveringsvarighet.

Størrelsen og konfigurasjonen til legemefrontinnløpet har likeså en regulerende virkning på luftstrømning. I deres fravær ville pulveravlevering ut av romfrontinnløpet som er svært bredt, være langt for hurtig og resultere i en muligens utilstrekkelig dispersjon. Således virker legemefrontinnløpet som ytterligere barriere mot banen for pulveret og er derfor fordelaktig tildannet, ettersom den modererer avleveringen og gir en endelig hindring til partiklene, noe som bistår ved deres dispersjon. Denne barrieren er fortrinnsvis tildannet i formen av adskillige små perforeringer rett ved inngangen til munnstykkekanalen, selv om andre utforminger likeledes kan brukes. Pulverlagrings-kammeret er nå fullstendig omformet til et dispersjonskammer inne i det samme rommet og som nå vender mot den perforerte barrieren i frontlegemeinnløpet.

Til tross for foretrukne konstruksjonen av flere perforerte hull kan industrielle betraktninger bestemme støpingen av en eller to langsgående slisser i legemefront-innløpene på inhalatoren i stedet, men med et overflateareal identisk eller lignende til det for de mangfoldige perforeringene.

Kombinasjonen av en begrenset strømning med luft ved luftinnslippingstiden av rommet og begrensningene ved dets utgang bevirket av inhalatorlegemeinnløpet, forårsaker at inhaleringsstrømningen er mer langvarig og i en avgivelse ønsket mer gradvis, noe som reduserer virkningen med "pulvermunn" og forbedrer lungeavsetning. Denne kombinasjonen av små hull i dispersjonskammeret og et ytterligere innløp nedstrøms for dispersjonskammeret er blitt omtalt i PT 101.450 og er innlemmet her med henvisning.

Med denne aerodynamiske profilen er rommet et effektivt dispersjonskammer. Partikler kan bli ytterligere dispergert ned munnstykkeinhaleringskanalen, men den svært turbulente og gradvise dispersjonen av pulveret er faktisk observerbar inne i rommet, når det er tilvirket av et gjennomsiktig materiale. Et lagringskammer som blir et dispersjonskammer, idet dispersjonskammeret er avgrenset av elementer plassert på forskjellige mekaniske komponenter som er kombinert ved tidspunktet for inhalering, er et ytterligere oppfinnerisk innslag i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Hullene som slipper luft inn i inhalatorlegemet fra atmosfæren, så som legemebakinn-løpet og legemesideinnløpet, bør fortrinnsvis beskyttes mot utilsiktet blokkering, noe som lettvint kunne skje dersom tildekket av pasientens finger. Det foretrekkes å konstruere disse hullene med en innretning for å forhindre slik blokkering. Omkretsen av hullene kan ha for eksempel krenelleringer, slik at selv om tildekket av en finger, vil luft være i stand til å strømme gjennom spaltene. Andre konstruksjoner er mulige, så som innslag i inhalatorkomponentene, noe som resulterer i luftspalter som er smalere enn en finger, men lenger enn et fingeravtrykk, slik at blokkering av luft er umulig. Innretninger for å forhindre blokkering av innslippingen av luft til inhalatorlegemet er et oppfinnerisk innslag i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

Når pasienten ønsker å bruke inhalatoren i henhold til den foreliggende oppfinnelsen, fjerner vedkommende den fra dens pakning. Beholderen er nå i dens lagringsposisjon. Pasienten beveger nå beholderen til den første inhalatorposisjonen, og ved dette punktet har rommet dets bakinnløp innrettet med legemebakinnløpet, dvs. at pulveret atter kunne lekke under tyngdekraften. Slissene eller de små hullene har således en ytterligere funksjon, ettersom de forhindrer pulveret fra lekkasje under tyngdekraft, noe som ville være åpenbart vanskelig. Pasienten inhalerer den første dosen i samsvar med instruksjonene for bruk. Dersom det finnes et andre rom, beveger pasienten det til inhalasjonsposisjonen og inhalerer en andre gang, for å gjenta manøveren så ofte det er rom.

Inhalatoren i henhold til det foreliggende tilfellet kan ha adskillige utførelser, og disse som nå er omtalt, utgjør alle oppfinneriske innslag i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

I en første utførelse er pulverinnsatsen en skål som er satt inn sideveis i inhalatorlegemet og er skjøvet på tvers, slik at et pulverrom blir innrettet med munnstykkekanalen og inhalering kan finne sted (skål-modellen). Dersom pulverinnsatsen innbefatter et andre pulverrom, fortsetter pasienten å bevege innsatsen fremover i den samme retningen inntil det andre rommet likeså er innrettet for at inhalering skal finne sted. Retningen for bevegelsen til innsatsen kan være vinkelrett med den langsgående aksen til inhalatorlegemet og til munnstykkekanalen, men den kunne være ved en annen vinkel avvikende fra en rett vinkel, forutsatt at den langsgående aksen til pulverrommet i bevegelse er hovedsakelig parallell med den til munnstykkekanalen.

I en annen utførelse som er en variasjon av den første, er pulverinnsatsen satt sammen av ikke én, men to separate skåler, idet hver skål inneholder et pulverrom (den delte skål-modellen). En innsats kan her skyves fra én side mot den sentrale inhalasjonsposisjonen, der den kan inhaleres, og deretter kan den andre innsatsen skyves fra den andre siden i en motsatt retning, for å fortrenge den første innsatsen som nå er tom, for å oppta den sentrale inhalasjonsposisjonen og inhaleres i sin tur.

En tredje utførelse av den foreliggende oppfinnelse (skyttel-modellen) kombinerer fordelene med skål- og den delte skål-modellen, for å anvende en eneste innsats som beveger seg i to retninger. Pulverinnsatsen som inneholder minst ett pulverrom, har her den samme skålutformingen, men i stedet for bevegelse i en eneste retning, er den beveget i en første retning mot den sentrale inhalasjonsposisjonen, der det første pulverrommet kan inhaleres, og deretter i den motsatte retningen, slik at det andre pulverrommet i sin tur kan inhaleres.

I en fjerde utførelse av den foreliggende oppfinnelsen er pulverinnsatsen en sylinder som omfatter minst et pulverrom, idet det ene eller hvert rom er parallelle med sylinderen (og med hverandre dersom mangfoldige rom er tilstede) og i dette tilfellet er et pulverrom brakt til innrettelse med munnstykkekanalen ved rotering av sylinderen (sylinder-modellen). Her er planet for rotasjon av pulverinnsatsen hovedsakelig vinkelrett med den langsgående aksen til inhalatorlegemet og munnstykkekanalen.

I en femte utførelse av den foreliggende oppfinnelse er pulverinnsatsen en skive som omfatter ett, to eller flere pulverrom som radialt strekker seg fra midten av skiven, og i dette tilfellet er et pulverrom brakt til innrettelse med munnstykkekanalen ved dreiing av den skiveutformede pulverinnsatsen (skive-modellen). I dette tilfellet er planet for rotasjon av pulverinnsatsen hovedsakelig parallell med den langsgående aksen til inhalatorlegemet og munnstykkekanalen.

I alle utførelsene er i den innledende lagringsposisjonen pulverenhetsdosen rommet i hvert av rommet eller rommene, og i denne posisjonen er pulveret forseglet ved berøring med inhalatorlegemene. Når en innsats er beveget og et pulverrom er i inhalasjonsposisjonen, er alle innløp i henhold til de adskillige utførelsene i fluidforbindelse og suget påført mot munnstykket forårsaker at pulveret blir gjort svevende og for å bli medrevet inn i munnen eller nesen. I tilfellet av en neseanvendelse vil inhalasjonskanalen ideelt omfatte en avgrening og to sylindriske ender utformet for å passe til neseborene, noe som således tillater at dosen inhaleres samtidig med begge nesebor.

I skål-modellen kan pasienten fordelaktig informeres at pulverinnsatsen er blitt kjørt frem til inhalasjonsposisjonen ved tildannelse av en mekanisk sperrehake, en klikkelyd eller lignende. I modellene med skyttel, med skål, sylinder og skive er det intet behov for en mekanisk sperrehake, ettersom innretningene lettvint kan bygges med et mekanisk innslag på inhalatorlegemet eller i innsatsen og som sperrer glidingen eller rotasjonen av innsatsen ved nøyaktige punkter, der inhalering vil finne sted, slik at brukeren kun må bevege innsatsen til et punkt, der den kommer til en hard stopper. Dette er et ytterligere oppfinnerisk innslag i henhold til den foreliggende oppfinnelse og er av stor viktighet, spesielt ved tegn som tyder på at pasienter ikke er fortrolige med inhalering og trenger å være vellykket i deres akkurat første forsøk på å bruke inhalatoren.

Modellene med skål, skyttel, sylinder og skive krever minst to rom, mens den delte skål-modellen forutsetter minst tre rom. Inhalatorer som bruker kun to rom der et fabrikktilmålt dosepulver er inkludert og holdt på plass uten lekkasje ved disponeringen av de to rommene, som kan veksles ved tidspunktet for inhalering for å tillate fluidforbindelse og inhalering skal finne sted, samtidig som fortsatt uønsket pulverlekkasje forhindres, er et ytterligere oppfinnerisk innslag i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Alle fem utførelser er lettvinte å bruke, ettersom en eneste bevegelse av en pulverinnsats er tilstrekkelig for å føre et pulverrom i innrettelse med munnstykkekanalen, og dette er en viktig fordel for inhalatorene i henhold til denne oppfinnelsen. Oppnåelse av betjening med en eneste bevegelse av inhalatordeler når den består av minst to rom, er et oppfinnerisk innslag i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Alle disse fem utførelsene omfatter de oppfinneriske innslagene angitt i detalj for den foreliggende oppfinnelse, og personen med erfaring innen området vil være i stand til å anvende de samme angivelsene for andre inhalatorer, således begrenser disse redegjørelsene på ingen måte oppfinnelsen til de omtalte utførelsene.

For at oppfinnelsen skal forstås godt, vil det nå omtales noen utførelser av denne gitt som eksempel, idet henvisning gis til de vedføyde tegningene, i hvilke: Fig. 1 og 2 er langsgående snitt av en første utførelse i henhold til oppfinnelsen i formen av en skål-modelle; Fig. 3 er et perspektivriss av en pulverinnsats, slik som brukt i skål-modellen; Fig. 4 og 5 er henholdsvis front- og bakhøyderiss av en pulverinnsats, slik som brukt i skål-modellen; Fig. 6, 7 og 8 er planriss av skål-modellen i drift; Fig. 9, 10 og 11 er snittriss i perspektiv av den delte skål-modellen i drift; Fig. 12 et langsgående snitt av en tredje utførelse i henhold til oppfinnelsen i formen av en skyttel-modell; Fig. 13 er et tverrgående snitt av skyttel-modellen; Fig. 14 og 15 er henholdsvis front- og bakhøyderiss av skyttel-modellen; Fig. 16,17 og 18 er planriss av skyttel-modellen i drift; Fig. 19 og 20 er perspektivriss av henholdsvis et inhalatorlegeme og en pulverinnsats i samsvar med en ytterligere utførelse kjent som en sylinder-modell; Fig. 21 er et langsgående snitt av enda en ytterligere utførelse i henhold til oppfinnelsen betegnet som en skive-modell; Fig. 22 er et perspektivriss av et inhalatorlegeme og av en pulverinnsats til skive-modellen;

Fig. 23 er et langsgående snitt av en detalj til et pulverrom.

Med henvisning til tegningene sekvensvis nummerert etter ordet "fig." angir like henvisningstall like deler, og hver av de fem utførelsene er identifisert med serier av tall der tallet av hundrede er tallet til utførelsen (lxx til 5xx), og det ekvivalente innslaget i hver av utførelsene har det samme tallet xx.

Det er vist på fig. 1 en første utførelse av oppfinnelsen, heretter betegnet som skål-modellen, og som omfatter et inhalatorlegeme 100 som har en åpning 102, et munnstykke 103, luftinnløp 105; 106 i inhalatorlegemet, en frontvegg 108 og en bakvegg 109.

Ettersom alle de andre illustrerte utførelsene er på mange måter lignende i konstruksjon og drift med den første utførelsen, er for tydelighets skyld ikke alle innslag gjentatt på tegningene, og eksperten vil ikke ha noen vanskelighet med bestemmelse der de er nødvendige.

Slik som vist på fig. 1, har inhalatorlegemet 100 en skinne 104 som fører og holder på plass en pulverinnsats 110, vist i større detalj på fig. 3, på måten vist på fig. 2. Slik som kan ses av fig. 2 og 3, har pulverinnsatsen 110 en skinneføring 124 tilformet på dens bakre overflate og som er med komplementær størrelse og utforming til skinnen 104, idet grenseflaten mellom skinnen og føringen begrenser innsatsen mot en tverrgående glidebevegelse over legemeåpningen 102.

Slik som vist på fig. 3, innbefatter pulverinnsatsen 110 brukt i en skål-modell to identiske pulverrom 121. Rommene 121 er vist kun delvis fylt med pulver 122, men de kan fylles til fullstendig kapasitet om påkrevd, avhengig av egenskapene til pulveret. Pulvere med dårlige strømningsegenskaper vil kreve fri plass inne i rommet 121 for å bli fullstendig gjort svevende, mens frittflytende pulvere derimot er mer permeable for luft og vil bli medrevet og strømme ut av rommet, selv når det er fullt. Hvert rom 121 er utstyrt ved dets frontytterflate med et romfrontinnløp 120, gjennom hvilket pulveret vil strømme når et sug er påført mot munnstykket 103 med rommet 121 innrettet med legemefrontinnløpet 105. For å muliggjøre at luft går inn i rommet 121 for derved å frembringe en gjennomstrømning når dette suget er påført, innbefatter hvert rom 121 likeså et rombakinnløp 123 i bakytterflaten av innsatsen 110 og som må innrettes med legemebakinnløpet 106 for fluidforbindelse skal opprettes. Mer luft er supplert til inhalasjonsstrømningen gjennom legemesideinnløp 130 og 131, som strekker seg fra inhalatorlegemet 100 til munnstykkekanalen 103, umiddelbart over legemefrontinnløpet 105.

Fig. 4 og 5 viser høyderiss av pulverinnsatsen 110. Fronthøyderisset på fig. 4 (fra snitt AA på fig. 3) viser et frontinnløp 120 til et rom og som vil føye sammen en frontvegg 108 og en ytterflate av legemefrontinnløpet 105 i inhalasjonsposisjonen. Bakhøyderisset på fig. 5 (fra snitt BB på fig. 3) viser et bakinnløp 123 til et rom, og som vil føye seg sammen med bakveggen 109, av hvilke hvert slipper inn luft i det tilknyttede rommet 121, slik at luften kan passere gjennom pulveret opptatt i dette, idet hvert rombakinnløp 123 er utformet som en svært smal sliss for å forhindre pulver fra lekkasje under pulver- fylling. Skinneføringen 124 er typisk for pulverinnsatsen 110 brukt i en skål-modell og er fraværende i pulverrommet for utførelsene med en modell som har skyttel eller delt

skål omtalt senere, der veggene i pulverinnsatsen 110 kan være glatte. En sperrehake er tildannet på én av veggene i pulverinnsatsen 110 og på det tilstøtende området av én av veggene i åpningen 102 (heller ikke vist) i skål-modellen for å gi et hørbart eller følbart tegn til brukeren av inhalatoren ved de nøyaktige posisjonene for inhalering. Enn videre kan modellene med skyttel, delt skål, sylinder og skive utstyres med en innretning for å forhindre brukeren fra å komme for langt fra inhalasjonsposisjonen.

Fig. 23 er et detaljert snittriss av en pulverinnsats 110 som kan brukes i skål-modellen, men likeledes i alle andre utførelser. Veggene i rombakinnløpet 123 er parallelle først, men begynner deretter å skråne ut for å tilforme en trakt 150, av hvilken hensikten er å fremme brodannelsen til pulveret 122 over trakten 150, eller for å tillate at pulveret 122 går inn i trakten og for å tette den igjen. I begge tilfeller er hensikten å forhindre eventuell lekkasje av pulver ut av rombakinnløpet 123.

Dernest med henvisning til fig. 6, 7 og 8 vises det skål-modellen i tre forskjellige diskonfigurasjoner. På fig. 6 er pulverinnsatsen 110 i dens lagringsposisjon med romfrontinnløpet 120 til hvert pulverrom 121 forskjøvet fra legemefrontinnløpet 105 og fra munnstykket 103 og avstengt av de glatte veggene 108 og 109 i inhalatorlegemet 100, slik at pulveret 122 er blokkert innenfor rommet 121. På fig. 7 er pulverinnsatsen 110 blitt ført fremover fra lagringsposisjonen vist på fig. 6 til en første bruksposisjon i hvilken et av pulverrommene 121 er innrettet med munnstykket 103, for å opprette fluidforbindelse mellom legemebakinnløpet 106 og rommet 121, noe som muliggjør at inhalering av pulveret opptatt dette finner sted.

Fortsatt fremføring av innsatsen 110 fra den første bruksposisjonen vist på fig. 7 bringer innsatsen på en andre bruksposisjon i hvilken det andre pulverrommet 121 er ført til innrettelse med munnstykket 103 for derved å muliggjøre at inhalering av pulveret opptatt i dette finner sted.

Dernest med henvisning til fig. 9,10 og 11 viser disse et perspektiv av et langsgående snitt i inhalatorlegemet ved betjening i samsvar med en andre utførelse av oppfinnelsen heretter betegnet som en delt skål-modell. Slik som med den første utførelsen, har den delte skål-modellen et inhalatorlegeme 200, et munnstykke 203 som strekker seg til et legemefrontinnløp 205, og som er i forbindelse med legemesideinnløp 230 og 231. For formål med tydelighet er legemesideinnløpene blitt trukket lenger fra legemefrontinn-løpet 205 enn er ønskelig. Et baklegemeinnløp 206 er atter tildannet ved bunnen av inhalatorlegemet 200 innrettet med den langsgående aksen for munnstykket 203 og legemefrontinnløpet 205.

Den delte skål-modellen har forskjellig fra de andre utførelsene to pulverinnsat er 210a, 210b, som er separat tilformet fra hverandre, idet hvert innbefatter bare et eneste rom.

Fig. 9 viser den delte skål-modellen i dens lagringsposisjon i hvilken begge innsatser er forskjøvet fra legemefrontinnløpet 205 i munnstykket - idet rommene 221a, 221b i hver innsats 210a, 210b er i inngrep med de glatte veggene i inhalatorlegemet 200, slik at pulveret er forseglet inne i rommene 221a, 221b. Fra lagringsposisjonen på fig. 9 er en første inhaleringskonfigurasjon oppnådd ved fremføring av en av pulverinnsatsene 210b inn i inhalatorlegemet 200, slik som vist på fig. 10, for derved å føre rommet 221b til innrettelse med munnstykket 203, noe som derved muliggjør at inhalering finner sted. En andre inhaleringskonfigurasjon er deretter oppnådd ved fremføring av den andre pulverinnsatsen 210a inn i inhalatorlegemet 200 i den motsatte retningen for å skyve den nå tomme pulverinnsatsen 210b bort fra inhalasjonsposisjonen og i sin tur bringe det fortsatt pulverfylte rommet 221a i den andre innsatsen i sin tur i innrettelse med munnstykket 203. Inhalering av pulveret i den andre innsatsen kan deretter finne sted.

Dernest med henvisning til fig. 12 er det vist et langsgående snitt i inhalatorlegemet i samsvar med en tredje utførelse av den foreliggende oppfinnelsen, heretter betegnet som skyttel-modellen. Slik som med de tidligere utførelsene, har skyttel-modellen et inhalatorlegeme 300, et munnstykke 303 som strekker seg til et legemefrontinnløp 305, legemesideinnløp 330, 331, en frontvegg 308 og en bakvegg 309. Et legemebakinnløp 306 er atter tildannet ved bunnen av inhalatorlegemet 300, innrettet med den langsgående aksen til munnstykket 303.

Fig. 13 er et tverrgående snitt i modellen med skyttel (eller delt skål) og som viser mer lydelig åpningen 302 som er utformet for å holde en pulverinnsats. Fig. 14 er et fronthøyderiss av inhalatorlegemet 300 (200) brukt i en modell med skyttel (eller delt skål) og som viser et munnstykke 303 og innenfor det et riss av legemefrontinnløpet 305 som slipper inn luft og pulver til munnstykket 303. Fig. 15 er et bakhøyderiss av inhalatorlegemet 300 (200) brukt i de samme modellene og som her viser et eneste legemebakinnløp 306 for å slippe inn luft til et pulverrom. Slik som kan ses av disse rissene, innbefatter skyttel-modellene ikke en skinne på legemet eller en skinneføring på innsatsen til forskjell fra den første utførelsen.

Fig. 16,17 og 18 viser disposisjonene til skyttel-modellen. På fig. 16 er pulverinnsatsen 310 i dens lagringsposisjon med pulverrommene 321 forskjøvet fra munnstykket 303 og fra legemebakinnløpet 306, idet innløpene til rommet 321 i stedet er avtettet gjennom inngrep med den glatte front- og bakveggen 308 og 309, slik at pulveret 322 er blokkert innenfor rommet 321. På fig. 17 er pulverinnsatsen 310 blitt ført fremover til en første inhaleringsposisjon i hvilken pulverrommet 321 er innrettet med legemebakinnløpet 306 og med munnstykket 303, for derved å muliggjøre at inhalering av pulveret 322 fra det første rommet finner sted. På fig. 18 er pulverinnsatsen 310 blitt ført fremover i den motsatte retningen for å bevege innsatsen tilbake til dens lagringsposisjon og fortsettelse, slik at det andre rommet 321 er innrettet med munnstykket 303, noe som muliggjør at inhalering fra det andre rommet finner sted. Til forskjell fra skål-modellen må i dette tilfellet brukeren av skyttel-modellen ikke treffe noen spesielle tiltak ved stopping av et pulverrom 321 i en nøyaktig inhalasjonsposisjon og trenger kun å skyve pulverinnsatsen 310 så langt som den vil komme for å oppnå korrekt innrettelse.

En fjerde utførelse er vist i fig. 19 og 20. Fig. 19 er et perspektivriss av et rotasjons-aktivert inhalatorlegeme som virker i sammenheng med en sylinderpulverinnsats 410 som senere vil betegnes som sylindermodellen. Forskjellen i forhold til de tidligere utførelsene er at pulverinnsatsen 410 er forsynt med en åpning 441 ved hjelp av hvilken den er akseltappmontert på en inhalatorlegemeaksel 440 som strekker seg vinkelrett med den langsgående aksen til munnstykket for derved å muliggjøre at innsatsen 410 roterer i forhold til inhalatorlegemet 400 for å føre pulverrommene 420 til inhalasjons-innrettelse med munnstykket 403. Spindelen 440 er hul og er utstyrt med et innløp (ikke vist), slik at som i alle andre modeller kan luft strømme gjennom hvert pulverrom 421 og inn i munnstykket 403. Passasjen av luft gjennom inhalatoren er opprettet på hovedsakelig den samme måten som modellene med skål, skyttel eller delt skål for å innrette romfrontinnløpet 420 med munnstykkekanalen 403 for derved å muliggjøre en luftstrømningsbane gjennom hvert rom 421, og brukeren vender pulverinnsatsen 410 først til én side så langt den vil komme for å føre et av rommene til innrettelse med munnstykket 403 og inhalere, og deretter gjenta handlingen i den motsatte retningen for å inhalere pulveret fra det andre rommet.

Fig. 21 viser et langsgående snitt i et inhalatorlegeme 500 satt sammen med en innsats 510 i samsvar med en femte utførelse av oppfinnelsen, heretter betegnet som skive-modellen, og fig. 22 viser et tilsvarende perspektivriss. Her er pulverinnsatsen 510 tilformet som en skive, idet inhalatorlegemeåpningen er en komplementær utforming for å oppta innsatsen 510, og idet pulverrommene 521 er posisjonert ved en 90° vinkel i forhold til hverandre. Pulverinnsatsen 510 er videre utstyrt med et fingergrep 542 som brukeren beveger fra side til side for å føre hvert pulverrom 521 i innrettelse med innløpet 505 og munnstykket 503.

Betjeningen av modellene med sylinder og skive er analog med den til de andre modellene, idet brukeren roterer pulverinnsatsen 410; 510 i én retning og deretter den andre for å bringe hvert pulverrom 410; 510 i innrettelse med munnstykket 403; 503. Ved lagring er pulverrommet 421; 521 forhindret fra utslipp med en tett berøring med den glatte front- og bakveggen av hvilke bakveggen 409 kan ses på fig. 19 og frontveggen 509 på fig. 22.

Fig. 23 viser en detalj av et pulverrom 121 som kan inkluderes i innsatsen 110 til alle utførelsene omtalt over. Rombakinnløpet 123 inntar utformingen av en trakt 150 som vil bidra til å fremme brodannelsen av pulveret 122 og redusere sannsynligheten for lekkasje under fylling.

En inhalatorutførelse i henhold til den foreliggende oppfinnelsen er testet for å bestemme dens aerodynamiske profil likeledes dens egenskaper med hensyn til pulverdoseavlevering sammenlignet med en annen markedsført tørrpulverinhalator, FlowCaps® (Hovione SA, Lisboa, Portugal).

Prosedyren for å måle trykkfallet over inhalatoren ved en gitt luftstrømning er omtalt i European Pharmacopoeia. En skyttel-modellprototype var brukt i denne testen og trykkfallet over innretningen ble påvist identisk med den til FlowCaps, 4,0 kPa, når en strømning på 35 L/min<-1>var påført.

En eksperimentell anti-virussammensetning var deretter formulert for å bestemme dispersjons- og medføringsvirkningsfullheten til begge innretninger. Den aktive ingrediensen var tidligere mikronisert ved hjelp av en tradisjonell strålekvern og partikkelstørrelser var oppnådd der mer enn 50% av partiklene hadde en diameter mindre enn 5 um, slik som målt med laserdiffraksjon (Målvern, UK). Det aktive legemidlet var formulert i ladninger på 1,5 og 7,5 mg av legemiddel per 25 mg av legemiddelpulverblanding, der forskjellen var utført med tilsetning av laktose. To kvaliteter av laktose var brukt, DMW SV003 ("grov" laktose) og Pharmatose 450M ("fin" laktose), begge fra DMV (Holland). I stedet for laktose kunne andre valg ha vært glukose, sakkarose, maltose, mannitol, sorbitol, xylitol eller dekstran, individuelt eller i kombinasjon, noe som er kjent å være fordelaktig i pulverinhalasjonsformuleringer.

Etter blanding av blandekomponentene for å frembringe en anvist blanding og bestemmelse av ladningshomogeniteten, var det formulerte pulveret fylt i cellulose-kapsler, størrelse 4 (Shionogi, Japan) for bruk med FlowCaps, og i pulverrom for bruk med skyttel-prototypen. Inhalatorene var deretter testet ved en strømningsrate på 35

L/min"<1>på en Andersen kaskadeimpaktor (Graseby Andersen, Smyrna, GA), aktivert to ganger for å tillate at en mengde på 2 x 2 liter av luft passerer gjennom innretningen, og massen av aktivt legemiddel avsatt ved hvert trinn i kaskadeimpaktoren ble kvantifisert ved bruk av høytrykks væskekromatografi. Fra disse dataene ble den utsendte dosen og finpartikkeldosen beregnet, der den utsendte dosen var summen av alle legemiddel-masser samlet opp fra hvert av impaktortrinnene, innbefattende induktorinnsnevringen, og finpartikkeldosen var massen av legemiddel samlet opp under avskjæringspunktet på 5 um. Forholdet mellom finpartikkeldosen og den utsendte dosen er finpartikkelfrak-sjonen og er et mål for inhalatoreffektivitet. Desto større finpartikkeldose, desto større er lungedosen forventet å være. Resultatene er oppsummert i den etterfølgende tabellen:

Dataene angir at begge inhalatorer har en sammenlignbar ytelse uttrykt i finpartikkeldose som samsvarer godt med partikkelstørrelsen til det mikroniserte aktive legemidlet og demonstrerer at inhalatorene i henhold til den foreliggende oppfinnelsen er egnet for avleveringen av store doser med farmasøytiske aktive ingredienser for-tilmålt direkte i inhalatoren uten en primær beholder, så som en kapsel eller en blære. Dette resulterer i en inhalator som er mer økonmisk og enklere å bruke uten å gi avkall på yttelse.

Personen med erfaring innen området vil erkjenne i denne ytelsen en evne i henhold til den foreliggende inhalator for å avlevere andre typer av legemidler, nemlig beta2-agonister, anti-kolinerger, kortikosterioder, smertestillende midler, antibiotika, vaksine, proteiner, peptider og insulin samt andre legemidler avgivbare ved inhalering.

Claims (15)

1. Tørrpulverinhalator egnet for lunge- eller neseavlevering, omfattende: (a) et inhalatorlegeme (100; 300; 400; 500) som har et munnstykke (103; 303; 403;

503), en åpning (102; 302; 402; 502) i legemet og et legemefrontinnløp (105; 305; 405;

505) som strekker seg fra munnstykket til åpningen i legemet for tildannelse av en fluidforbindelse mellom disse; og (b) en innsats (110; 310; 410; 510) bevegelig montert i åpningen i legemet og som har minst et pulverrom (121; 321; 421; 521) tilformet i denne og som innbefatter et rom-frontinnløp (120; 420; 520), idet innsatsen er bevegelig i forhold til inhalatorlegemet mellom minst en første posisjon i hvilken romfrontinnløpet (120; 420; 520) i det minst ene pulverrommet (121;

321; 421; 521) er forskjøvet fra legemefrontinnløpet (105; 305; 405; 505) for derved å isolere innholdet i pulverrommet fra munnstykket (103; 303; 403; 503), og en andre posisjon i hvilken romfrontinnløpet (120; 420; 520) i det minst ene pulverrommet (121;

321; 421; 521) er innrettet med legemefrontinnløpet (105; 305; 405; 505), idet hvert av inhalatorlegemet (100; 300; 400; 500) og innsatsen (110; 310; 410; 510) er en enhetlig konstruksjon, slik at inhalatoren er tilformet av kun to separate deler som er bevegelige i forhold til hverandre, og idet innsatsen (110; 310; 410; 510) er i en tett toleransepasning ved åpningen i legemet (100; 300; 400; 500), slik at i den første innbyrdes posisjonen til innsatsen (110; 310;

410; 510), er frontinnløpet (120; 420; 520) tett med legemet (100; 300; 400; 500) for derved å forhindre at innholdet unnslipper fra dette,karakterisert vedat inhalatorlegemet (100; 300; 400; 500) videre innbefatter et legemebakinnløp (106; 306;

406) som strekker seg gjennom dette til åpningen i inhalatorlegemet, og det ene eller hvert pulverrom (121; 321; 421; 521) innbefatter et rombakinnløp (123), at i den første posisjonen til innsatsen (110; 310; 410; 510) i forhold til legemet (100; 300; 400; 500) er rombakinnløpet (123) lukket av legemet (100; 300; 400; 500) for derved i bruk å forhindre innholdet i rommet (121; 321; 421; 521) fra å unnslippe dette, og i den andre posisjonen av innsatsen (110; 310; 410; 510) med hensyn til legemet (100; 300; 400;

500) er rombakinnløpet (123) innrettet med legemebakinnløpet (106; 306; 406; 506) for derved å frembringe en luftstrømningsbane gjennom rommet (121; 321; 421; 521) til munnstykket (103; 303; 403; 503), slik at rommet (121; 321; 421; 521) tilformer et dispersjonskammer for avlevering av innholdet i rommet til munnstykket (103; 303;

403; 503).

2. Tørrpulveirnhalator ifølge krav 1,karakterisert vedfaktumet at rombakinnløpet (123) i det ene eller hvert pulverrom er dimensjonert for derved hovedsakelig å forhindre pulveret fra passering gjennom dette ut av rommet (121; 321; 421; 521) under tyngdekraft i løpet av fylling, og rombakinnløpet har minst en dimensjon som er 1 mm eller mindre.

3. Tørrpulveirnhalator ifølge krav 2,karakterisert vedfaktumet at det ene eller hvert rombakinnløp (123) som fortrinnsvis inntar formen av en sliss, tilformer en trakt (150) som skråner utover mot rommet.

4. Tørrpulveirnhalator ifølge krav 3,karakterisert vedfaktumet at skråningsvinkelen til trakten (150) er i området mellom 179° og friksjonsvinkelen til det brukte farmasøytiske pulveret og fortrinnsvis mellom 120% og friksjonsvinkelen.

5. Tørrpulveirnhalator ifølge hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedfaktumet at inhalatorlegemet (100; 300; 400;

500) videre innbefatter en innretning for å forhindre obstruksjon av passasjen for luft gjennom rombakinnløp (123) og legemesideinnløp (130; 330; 430; 530) av brukeren.

6. Tørrpulveirnhalator ifølge hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedfaktumet at den ene eller hver innsats (110;

310; 410; 510) er en tett toleransepasning i åpningen i legemet (102; 302; 402; 502), slik at når rom- og -bakinnløpet (120; 420; 520) i det minst ene pulverrommet (121;

321; 421; 521) er forskjøvet fra legemefront- og -bakinnløpet (105; 305; 405; 505), danner inhalatorlegemet (100; 300; 400; 500) hovedsakelig tettende inngrep med front-(120; 320; 420; 520) og bakrominnløpene (123) for derved å forhindre pulverlekkasje fra rommet.

7. Tørrpulveirnhalator ifølge hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedfaktumet at et legemefrontinnløp (105; 305;

405; 505) er tildannet ved en distal ende av munnstykket (103; 303; 403; 503) (eller et nesestykke), idet legemefrontinnløpet i kombinasjon med et pulverkammer (121; 321;

421; 521) avgrenser et pulverdispersjonsområde og reduserer strømningen av luft som forlater pulverrommet og går inn i munnstykket.

8. Tørrpulveirnhalator ifølge hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedfaktumet at åpningen i inhalatorlegemet (102;

302) strekker seg på tvers av inhalatorlegemet (100; 300) og innsatsen (110; 310) er glidbart bevegelig langs åpningen (102; 302) på tvers av inhalatorlegemet (100; 300), idet den langsgående aksen til det ene eller hvert rom (121; 321) er orientert parallell med den langsgående aksen til munnstykket (103; 303).

9. Tørrpulveirnhalator ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 7,karakterisert vedfaktumet at innsatsen (410; 510) er roterbar koblbar i åpningen (402; 502).

10. Tørrpulveirnhalator ifølge krav 9,karakterisert vedfaktumet at innsatsen (410) er sylindrisk utformet og roterer i åpningen (402) om en akse (440) parallell med den langsgående aksen til munnstykkepassasjen (403).

11. Tørrpulveirnhalator ifølge krav 9,karakterisert vedfaktumet at innsatsen (510) er skiveutformet og roterer i åpningen (502) om en akse (540) hovedsakelig vinkelrett med den langsgående aksen til munnstykkepassasjen

(503).

12. Tørrpulveirnhalator ifølge hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedfaktumet at i bruk er innsatsen (110; 310; 410;

510) beveget fremover for å bringe et romfrontinnløp (120; 420; 520) til innrettelse med legemefrontinnløpet (105; 305; 405; 505) med en eneste bevegelse av innsatsen.

13. Tørrpulverinhalator ifølge hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedfaktumet at innsatsen (110; 310; 410; 510) innbefatter minst to pulverrom (121; 321; 421; 521) som er isolert fra hverandre.

14. Tørrpulverinhalator ifølge krav 13,karakterisert vedfaktumet at inhalatoren videre innbefatter en blokkeringsinnretning betjenbar for å forhindre bevegelse av innsatsen (310; 410; 510) i en første retning utenfor det nøyaktige punktet der det første romfrontinnløpet (420; 520) er i innrettelse med legemefrontinnløpet (305; 405; 505), og lignende blokkering betjenbar for å forhindre bevegelse av innsatsen i en retning motsatt den første retningen utenfor det nøyaktige punktet der det andre romfrontinnløpet (420; 520) er i innrettelse med legemefront-innløpet.

15. Tørrpulverinhalator ifølge hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedfaktumet at inhalatoren innbefatter bare en eneste (110; 310; 410; 510), idet hvert av inhalatorlegemene (100; 300; 400; 500) og innsatsen er tilformet som en enhetligdel, slik at inhalatoren er satt sammen av bare to deler.